Sak 31/13 Lærerprofesjonens etiske plattform for lærere og ledere i barnehage og skole

Transkript

1 FYLKESSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL 04/13 Møte: fylkeskontoret Til stede på hele eller deler av møtet: Dagrun Lundsvoll, Cathrine Aasgaard Eide, Agnethe S Knudsen, Betty Anita Solli, Kirsten Tone Flom, Trond Børresen, Halvard Grini, Mona Lie Jigarp, Jeanette Martinsen, Dag Sørmo, Rune Karlsen, Christer Høyning, Tommy Andre Christensen og Wenche Halvorsen Stensrud. Dirigent: Dagrun Lundsvoll Hege Skauen deltok på sak 32/13, 33/13 og 34/13 Ved protokollen: Knut Raknerud Olsen Sakliste: Sak 25/13 Godkjenning av innkalling Sak 26/13 Godkjenning av protokoller og referater Sak 27/13 Referater Sak 28/13 Aktuelle saker Sak 29/13 Lokalt handlingsrom - for hvem? Sak 30/13 Handlingsplan ved Stortingsvalg 2013 Sak 31/13 Lærerprofesjonens etiske plattform for lærere og ledere i barnehage og skole Sak 32/13 Kursplan høsten 2013 Sak 33/13 Tempoplan høsten 2013 Sak 34/13 Budsjett 2013 Sak 35/13 Høring om forskriftsendringer - Inntak til videregående opplæring Sak 36/13 Åpen post

2 Sak 25/13 Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjent. Sak 26/13 Godkjenning av protokoller og referater a) Referat skoleringsutvalg b) Fylkesstyreprotokoll c) Referat UNG d) Referat fra AMU e) AU protokoll f) Referat internasjonalt utvalg g) AU protokoll h) Referat skoleringsutvalg Protokoller godkjent og referater tatt til etterretning. Sak 27/13 Referater a) SEK1113 Spekter på Sanner Turisthotell b) SEK5813 GNIST i Oslo c) Kontaktforum VGO + GRS i H17 i Oslo d) Samling GLØD på fylkeskontoret e) Kontaktforum FAS i H17 i Oslo f) SEK1213 Profesjonsetikk på Scandic hotell, Fornebu g) Nettverk Øst VGS på fylkeskontoret h) Oppdrag hos Utdanningsforbundet Askim på Sanner Turisthotell i) Videomøte fylkesledelsen j) SEK1413 samhandling på Q33 i Oslo k) UNIO konferansen l) Oppdrag hos Utdanningsforbundet Moss på Quality hotell i Strømstad m) AU for Utdanning i Moss n) SEK1513 internasjonalt arbeid i Oslo o) SEK2113 pensjon på Q33 hotell i Oslo p) Møte i sentralt lederråd q) Politisk frokostmøte på fylkeskontoret r) SEK1713 tariff på lærerens hus i Oslo s) Videomøte UPA Referatene a) s) tatt til orientering. Sak 28/13 Aktuelle saker a) Fylkesstyreseminar juni 2013 b) Lokal arbeidstidsavtale barnehage og skole

3 c) Orientering fra internasjonalt utvalg d) Arbeidstid i skoleverket Bruk av tidsressurspotten Svar på henvendelse fra UDFØ e) Søknad om 3-årig årsmøteperiode fra Utdanningsforbundet Rygge f) Handlingsplan UPA Saker tatt til orientering Sak 29/13 Lokalt handlingsrom - for hvem? Sentralstyret hadde i sak 213/12 Det lokale handlingsrommet en første behandling av saken med fokus på det samfunnspolitiske området og det utdanningspolitiske området. Det poengteres i saken at dette er en utviklingssak. Det er derfor viktig at Utdanningsforbundet Østfold setter saken på agendaen for å kunne spille inn underveis. Det er ikke satt noen dato for neste behandling av saken. Lokalt handlingsrom er et vidt begrep, men hva betyr det egentlig? Når vi snakker om lokalt handlingsrom er det viktig å definere på hvilket nivå vi snakker om og hvilke fot vi har. Fra saksfremlegget i sentralstyret kan en lese at det virker som det er bred politisk enighet om den desentraliseringen som har funnet sted de siste årene, og at den er motivert av ønsker om styrket lokaldemokrati og nærhet mellom de som yter og mottar velferdstjenester. KS og kommunene omfavner dette, og jobber aktivt for enda med lokaldemokrati på sine tjenester. Setter vi dette på spissen kan vi les at de ønsker totalt frihet på sine områder og tjenester. Dette står i sterk kontrast til vår egen fylkesårsmøtesak PRESS, hvor vi etterlyser sterkere nasjonal styring og retningslinjer. New Public Management, hvor mål og resultatstyring står sterkt, sammen med et fokus på kunder, brukere og mottaker, har vært sterkt gjeldende de senere år. Dette har ført til direkte konsekvenser for Utdanningsforbundets handlingsrom på de ulike nivåene. Men, tilbake til lokalt handlingsrom hvor nivåene er avgjørende. Det er allerede sagt noe om den brede politiske enigheten om desentralisering av handlingsrom. Sentralstyrets sak omtaler ikke medlemmenes handlingsrom i yrkesutførelsen, noe som kanskje er et viktig grunnlag for de trender vi ser. Jeg eksemplifiserer: Utdanningsforbundet jobber for den enkeltes medlems rett til autonomi. Læreren vet best om det daglige i klasserommet, og ønsker ikke for mye innblanding fra nivåene over. Rektorene/Styreren ønsker å ha innflytelse på hva som skjer i klasserommet og styre sin egen skole/barnehage. Den ønsker altså å begrense lærerens autonomi til en viss grad. Men ønsker ikke selv for mye innblanding fra nivået over Kommunenivå har sin agenda, og ønsker å ha klare føringer på hvordan den enkelte skole og barnehage skal drives. Dette er motivert både ut i fra økonomi og kvalitet. Men hvem definerer kvaliteten? Det er gjerne definert gjennom kommunens egen mål og resultatstyring.

4 Kommunenivå ønsker å ha fullt lokalt handlingsrom på sitt nivå, mens barnehage og skole skal ha begrenset handlingsrom for å oppfylle mål og resultatstyringen. Slik det er i dag, også omtalt i nevnte PRESS, er det store forskjeller både regionalt og lokalt mellom kommuner. Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å avgjøre hvilket tjenestetilbud som gis innbyggerne. I PRESS etterlyser vi mer nasjonal styring, og ikke minst tydeligere nasjonal styring. Hva er det som egentlig skjer i dag når nasjonale føringer og satsninger blir tolket og prioritert ute i de enkelte kommunene? Det fører til stadig flere mål å styre mot, samtidig som vår profesjon blir umyndiggjort når det lokale handlingsrommet i stor grad handler om kommunenivå. Videre kan en se at når alle nivåer ønsker handlingsrom, så kan dette føre til at intensjonene fra nasjonalt hold blir borte og blir oversatt ut i fra økonomiske rammer, og ikke nødvendigvis det reelle behovet. Punkter til debatt: Hva er lokalt handlingsrom? Hva er styring? Hvilket handlingsrom skal ligge til de ulike nivåene? Hva ønsker vi lokalt handlingsrom på? Hva finnes i dag av lokalt handlingsrom? NKVS? Handlingsrom sett opp mot ytringsfrihet og lojalitet? Hvordan påvirker private aktører handlingsrommet? Hva forutsetter lokalt handlingsrom? Hva betyr ressurser og økonomi for det lokale handlingsrommet? Når går det lokale handlingsrommet for langt? Når er det lokale handlingsrommet til hinder for kvalitet, og hvem sitt handlingsrom Debatten i fylkesstyre tas med i det videre arbeid med saken. Innspillene som kom inn tas med videre inn mot sentrale behandlinger i saken i de arenaer dette er naturlig. Saken tas opp som oppfølgingssak på fylkesstyremøte i mai Sak 30/13 Handlingsplan ved Stortingsvalg 2013 Handlingsplanen er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra fylkesstyresak 23/13. Framlagt handlingsplan godkjent. Sak 31/13 Lærerprofesjonens etiske plattform for lærere og ledere i barnehage og skole 25.oktober 2012 vedtok Sentralstyret lærerprofesjonens etiske plattform. Vi har nå et dokument som konkret uttrykker lærerprofesjonens etikk.

5 Nå er vi klare for veien videre. Akkurat hvor det bærer vet vi ikke, men med et godt uttrykk for lærerprofesjonens etikk som allerede møtes positivt av våre omgivelser ligger alt til rette for at vi i fellesskap kan gjøre plattformen til et levende verktøy i og for alle barnehager og skoler. Det ligger innbakt i yrket vårt å måtte ta stilling til små og store etiske utfordringer hver eneste dag, og vi er som profesjon forpliktet til å ta ansvaret for å gjøre dette på best mulig måte. Hvordan dette best gjøres finnes det ingen fasit på. Vi kan ikke forutse akkurat hvordan arbeidet med profesjonsetikk vil arte seg, men at vi nå har et bedre utgangspunkt for det videre arbeidet enn vi noensinne har hatt før er nokså sikkert. Veien videre er åpen, men vi går den sammen. Nå har vi fått et felles utgangspunkt i læreprofesjonens etiske plattform. Plattformen er utformet, men det er også alt. Det finnes nok aldri et dokument som fører til at målsettinger oppnås av seg selv. For å få dette til, må vi som organisasjon på alle nivåer ta ansvar for å løfte i lag. Utdanningsforbundet Østfold har derfor et ansvar for å gjøre det vi kan for at lærerprofesjonens etiske plattform skal bli det verktøyet vi ønsker at det skal være. Vi skal være en pådriver for at Lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk både på arbeidsplassene og i lærerutdanningen her i Østfold. Fylkesstyret skoleres i Lærerprofesjonens etiske plattform, og hvordan den kan bli et levende dokument på alle arbeidsplasser. Fylkesstyrerepresentantene skal ha profesjonsetikk som tema i sine hilsningstaler på lokallagenes årsmøter Lokallagsstyrene skoleres i Lærerprofesjonens etiske plattform Profesjonsetikken skal inngå i all tillitsvalgtopplæring Utdanningsforbundet Østfold samhandler med regionalt GNIST, andre lærerorganisasjoner, barnehage- og skoleeiere, Lærerutdanningen v/hiø og pedagogstudentene. Sak 32/13 Kursplan høsten 2013 Forslag til kursplan høsten 2013 legges fram i møtet Framlagt kursplan høsten 2013 vedtatt. Sak 33/13 Tempoplan høsten 2013 Forslag til tempoplan høsten 3013 legges fram i møte Framlagt tempoplan høsten 2013 vedtatt.

6 Sak 34/13 Budsjett 2013 Budsjettet er gått gjennom av AU, og legges det fram for fylkesstyret. Budsjettet legges fra i møte Budsjett for 2013 godkjent. Sak 35/13 Høring om forskriftsendringer - Inntak til videregående opplæring Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Det foreslås også et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Det tas sikte på at endringene vedtas fra og trer i kraft fra Det første inntaket som vil reguleres av bestemmelsene er inntaket til skoleåret 2014/2015. I korte trekk kan forslagene oppsummeres slik 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2/Vg3 5. Mer utfyllende regulering av inntak av voksne 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Høringen er sendt ut til alle lokallag og ATV, med svært liten respons. Fylkesstyret vedtok framlagte høringsuttalelse. Høringsuttalelsen oversendes Utdanningsforbundet sentralt. Vår høringsuttalelse: 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter. Vi støtter ønsket om å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene i forbindelse med inntak. En tydeliggjøring av hva som er et kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar er bra. Når ansvaret er knyttet til videregående opplæring, så er det fylkeskommunen ansvaret legges til. Forskriftsfesting av hvilken informasjon kommunen skal overføre til fylkeskommunene om elevene på 10. trinn i forkant av inntaket er vesentlig.

7 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere. At inntaket blir mer differensiert enn det er i dag er viktig. Hovedregelen bør være at søkerne skal konkurrere om plassene på grunnlag av sin poengsum fra grunnskolen. Imidlertid er det vesentlig at søkere som av en eller annen grunn ikke bør eller kan konkurrere på denne måten får alternativer til ordinært inntak. Det er også vårt syn at krav til kunnskap i norsk språk må skjerpes. Innføringsklasser og språkopplæring må gjøres obligatorisk for søkere som ikke behersker norsk på et funksjonelt nivå. 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever Vi støtter at forholdet mellom heltidselever og deltidselever reguleres nærmere. 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2/Vg3 Vi støtter at inntaket til Vg2 og Vg3 differensieres og at vilkårene for opprykk til neste nivå blir tydeligere. At dette gjøres ved at blant annet vilkåret for inntak til Vg2 og Vg3 endres fra fag det byggjast vidare på til at alle fagene på trinnet som avsluttes må være bestått, er bra. Vi mener også at ikke avsluttede fag må ha vurdering, dog ikke nødvendigvis bestått. Elever med «Ikke Vurdert» bør ikke tas inn på neste nivå/ trinn. Vi støtter at de som ikke oppfyller hovedregelen for opptak til Vg2/ Vg3 i noen tilfeller kan tas inn etter en individuell vurdering. Her må regelverket være mest mulig entydig. Alle endringer og tiltak som følger av slike endringer må fullfinansieres. Opptak til påbygning/ Vg3 bør baseres på følgende kriterier: Fullført og bestått Vg2. Godkjent yrkes-/fagkompetanse. Vurdering etter individuelle særskilte kriterier. 5. Mer utfyllende regulering av inntak av voksne Vi støtter en mer detaljert forskriftsfesting av inntak av voksne til videregående opplæring etter opplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Vi støtter også tydeligere regler både for voksne med rett og voksne uten rett. Som hovedregel må fullført ( 6.45) forstås som bestått. 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Forslaget om et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater ser vi som positivt.

8 Sak 36/13 Åpen post a) Lockouten i folkeskolen i Danmark Sarpsborg, Dagrun Lundsvoll /s/ leder