Les mer på: -plantevern. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Transkript

1 Les mer på: -plantevern

2 Skaden ugraset kan gjøre i korn Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til etterarbeid etter tresking Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen

3 Forebyggende tiltak Tradisjonell høstpløying Bra for jordstrukturen Bra mot rotugras Økt risiko for jorderosjon/-tap Redusert jordarbeiding Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår Økt bekjempingsbehov Redusert risiko for jorderosjon/-tap Sanerende forkultur (eksempler) Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk Poteter lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk

4 Tiltak i vekstperioden: mekaniske Harving Ut av bruk etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler Ny interesse for harving i økologisk landbruk Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 bladstadiet Alltid noe skade på kornplantene men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet Bør være pent vær både før og under harvingen Jorda bør være tørr i overflaten Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang

5 Tiltak i vekstperioden: kjemiske 40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde ny teknologi er under utvikling Valg av middel avhengig av Korn i reinbestand eller gjenlegg Ugrasfloraen Selve sprøytingen Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet Mot evt. rotugras med store rosetter på minimumsstadiet for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter Evt. mot kveke i moden bygg Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn

6 VIPS VIPS = Varsling innen planteskadegjørere Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren Tar hensyn til kostnader ved sprøyting

7 Vanlige ugrasarter i korn (eksempler) Frøugras Balderbrå Då-arter Floghavre Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Vassarve Vindeslirekne Åkersvineblom Rotugras Kveke Åkerdylle Åkertistel

8 Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil frø pr. plante, men gjennomsnittlig Spirer best oppå jorda maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

9 Floghavre (Avena fatua) Sommerettårig (grasfamilien) Ca. 50 frø pr. stengel Kan spire fra 25 cm jorddyp Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år Alvorlig ugras i korndyrking Egen floghavrelov med strenge regler bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

10 Floghavre Ny type floghavre er spredd med raigrasfrø

11 Floghavre Bekjemping: Håndluking 2 3 ganger etter aksskyting (Kan bli svært arbeidskrevende) Dyrke høstkorn (Floghavren spirer om høsten og fryser i hjel, noen få kan spire om våren) Gjenlegg til eng Sprøyting: - Puma Extra ( ml/dekar) i bygg eller hvete. Kan blandes med Express. - Axial (70-90 ml/dekar) i bygg eller hvete. - Agil eller Focus Ultra i oljevekster

12 Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil frø pr. plante men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

13 Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier ofte på pakket og oksygenfattig jord

14 Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

15

16

17 Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

18 Kvekebekjempelse Høstharving og god pløying reduserer kvekemengden God åker som skygger godt hindrer oppformering Før såing: 300 Roundup Eco, Glyfonova ml Roundup Flex Kveka må ha minst 3 blad! I moden byggåker: 300 ml Roundup eller lignende 5 dager etter gulmodning (ca. 30 % vann) 7 dagers behandlingsfrist - Ikke til såkorn! I stubbåker: ml Roundup Eco, Glyfonova ml Roundup Flex Kveka minst 3 blad Fordel å fjerne halmen Best effekt ved tidlig tresking og gode vokseforhold i september

19 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter mest i de øvre 10 cm av jorda Ca frø pr. korg, ca pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

20 Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter mest i de øvre cm av jorda Var før fenoksysyre-tiden det verste åkerugraset men har fått sin renesanse i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 3 m dypt Ca frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 10 blad

21 Bekjempelse av rotugras i korn: Jordarbeiding: God pløying reduserer faren for oppformering av rotugras Sprøyting mot åkertistel, åkerdylle og hestehov: 200 ml MCPA eller ml Ariane S eller Express + Mekoprop (Granstar Power) når ugraset har store bladrosetter. Flekksprøyting er ofte aktuelt ml Roundup om høsten

22 Del 2 Soppsjukdommer i korn

23 Byggbrunflekk Regnværsopp Smitter via frø og planterester Beising (Panoctine plus og Fungazil A) Vekstskifte Sprøyting

24 Regnværsopp Frøsmitte har liten betydning Smitte fra planterester Spres med regnsprut Mottiltak: vekstskifte sortsvalg? soppsprøyting Grå øyeflekk

25 Soppbekjempelse i bygg 4 felt 2011 Middel Dose Avling Ubehandlet Acanto prima Acanto prima Acanto prima Acanto prima + Proline Stereo + Proline

26 Soppbekjempelse i bygg Kværner 9 felt 2010 Avling Avling Strålengde cm Behandling Hl-vekt Kg /daa Kg /daa Ubehandlet Moddus * , Acanto prima , Stereo , Mod. + Aca , Cerone * +4 57, Acanto seint , Comet , Proline 40 ml , Pro. + Cerone , *stråforkortingsmiddel

27 Strategi for soppsprøyting Behandling og antall behandlinger bestemmes av smittepress: Tradisjonell jordarbeiding\redusert jordarbeiding Forgrøde Sortsresistens Nedbør og værforhold Frodighet / Avlingspotensiale Utførte planteverntiltak Friske korn spesielt viktig til såkorn!

28 Soppbehandling i bygg Høyt smittepress /svake sorter: høyest nettoutbytte ved to behandlinger Z 31 + Z 55 ev. kombinere med Moddus/Trimaxx Lavt smittepress / sterke sorter: høyest nettoutbytte ved en behandling Eks. en behandling ved Z37-55 Noen ganger ingen behandling! Termus/ Marigold tørre forhold

29 Zadoks / BBCH skala Frøbladstadiet Busking Strekning Skyting Blomstring

30 Soppbekjempelse i bygg 1 behandling: Bumper 20 ml + Proline 40 ml el. Delaro 60 ml el. Elatus Era 2 behandlinger: Z 31 Delaro 50 ml eller Bumper 20 ml + Proline 40 ml Z 55 Proline ml el. X Pro 50 ml

31 Soppbekjempelse i bygg

32 Soppbekjempelse i vårhvete Hveteaksprikk Hvetebladprikk Gulrust (i Bjarne og Zebra) Mjøldogg? Fusarium

33 Vårhvetesorter VIPS 2017 middel 5 felt Østlandet Bjarne Zebra Krabat Mirakel Rabagast Caress Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb.

34 Soppbehandling i vårhvete og høsthvete Høyt smittepress, sorter med dårlig resistens, spesielt mot gulrust høyest nettoutbytte ved to behandlinger Lavt smittepress, god resistens: høyest nettoutbytte ved en behandling Tørkeår: Soppsprøyting sløyfes

35 Soppbekjempelse i hvete

36 Hveteaksprikk

37 Hvetebrunflekk (DTR) - Hvetebladprikk

38 Mjøldogg i hvete

39

40 Soppbehandling i vårhvete og høsthvete Høyt smittepress, sorter med dårlig resistens, spesielt mot gulrust høyest nettoutbytte ved to behandlinger Lavt smittepress, god resistens: høyest nettoutbytte ved en behandling Tørkeår: Soppsprøyting sløyfes

41 Soppbekjempelse i hvete 2 behandlinger (gulrust? Mjøldogg?): Z 31 Comet Pro + Proline ml el. Delaro 50 ml Og Z 55 Proline ml el. X Pro 50 ml 1 behandling: Bumper 25 ml + Proline 50 ml Eller: X Pro 80 ml Delaro 50 ml + Proline

42 Strobiluriner Comet, Amistar m.fl. - mistet sin effekt i hvete Proline - har meget god virkning Protiokonazol Xpro Nytt middel i fjorår -resistensbryter Proline + bixafen Soppmidler i hvete Elatus Era Nytt middel i år Proline + solatenol Resistensforebygging - svært viktig!

43 Soppbekjempelse i hvete

44 Soppsprøyting i HAVRE? Vanligvis ikke! Aktuelt ved mye nedbør i juni og juli mot fusarium Såkorndyrking Mathavrekontrakt

45 Soppsprøyting 4 lag soppsprøytet med Proline Alle disse 4 oppnådde matkvalitet ingen av de andre laga oppnådde matkvalitet. Soppsprøyting DON Ingen 2542 Proline 1200

46 Spoppsprøyting i havre

47 Resistensforebygging Forebygge soppsmitte Vekstskifte Jordarbeiding Bedre sorter Svært uheldig situasjon dersom soppene utvikler resistens for Protiokonazol Bedre plantevern Riktig sprøyting: blandinger, variere

48 Utviklingen av soppsjukdommer Soppsjukdom Værforhold Temperatur o C Inkubasjonstid, dager Mjøldogg Tørt vær med vind, nattedogg (3 25) Bygg brunflekk Nedbør og/eller høy luftfuktighet Grå øyeflekk Nedbør (10 24) 10 Sept. nodorum Hveteaksprikk Sept. tritici Hvetebladprikk Regn el. doggvåte planter Regn 20-30

49 Avstandskrav til vann Avdriftsreduserende tiltak Bumper Elatus Era Delaro Plus Pack 30 m 20 m 10 m Lavdriftdyser reduserer faren for soppmidler på avveie

50 Del 3 Skadedyr i korn Tekst: Heidi Heggen

51 Korncystenematode (Heterodera spp.) Biologi Lever i røttene Eggene utgjør smitten i jorda Cystene inneholder egg I Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene Næring fra syncytium i røttene Hunner svulmer opp og befruktes

52 Korncystenematode (Heterodera spp.) Skade Frisk II Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig ph.) Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og angrepet forekomsten av naturlige fiender.

53 Korncystenematode (Heterodera spp.) III Bekjempelse Vekstskifte (uten gress og korn) Resistente sorter (må kjenne art og patotype) Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag) Skadeterskel Hvete og havre: 1 egg/ gram jord Bygg: 3 egg/ gram jord

54 Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) Skade II Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner Planter i god vekst tåler angrepet best Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)

55 Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I Biologi Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter) Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras Bladlusa flyr tilbake til hegg i august-september Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg

56 Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II Skade Veksthemming Seige, sammenrullede og visne blader Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel: 5 bladlus per strå på buskingsstadiet 10 bladlus per strå ved skyting 15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting % strå med bladlus 65 % 90 % 95 %

57 Kornbladlus (Sitobion avenae) I Biologi Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben Eggene klekker om våren Blir tallrike utover i juli Holder seg vesentlig i aksene

58 Kornbladlus (Sitobion avenae) Skade II Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel (bladlus på flaggblad og i akset): 3 bladlus per strå ved skyting 10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring 15 bladlus per strå på melkestadiet % strå med bladlus 60 % 90 % 95 %