Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Transkript

1 Foto: Till Seehusen Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Guro Brodal og Ingerd S Hofgaard Foto: Till Seehusen

2 Planterester som smittekilde for soppsjukdommer For å få angrep må det være Smitte tilstede Mottagelig vertplante Passende vær/dyrkingsforhold for utvikling av angrep Jordarbeidingsmetode har stor betydning for mengde planterester, og dermed smittemengde

3 Mange kornsjukdommer forårsakes av sopper som kan vokse og overføres/overleve i planterester og/eller i jord Kornart Sjukdom Sopp som forårsaker sjukdom Alle Aksfusariose Fusarium spp. Bipolaris Mjølauke Bipolaris sorokiniana Claviceps purpurea Hvete Hvetebladprikk Septoria tritici Hveteaksprikk Hvetebrunflekk Rotdreper Stråknekker Stagonospora nodorum Drechslera tritici-repentis (DTR) Gaümannomyces graminis Bygg Byggbrunflekk Drechslera teres Grå øyeflekk Spragleflekk Pseudocercosporella herpotrichoides Rhychopsorium secalis Ramularia collo-cygni Havre Havrebrunflekk Drechslera avenae

4 Pløying/nedmolding av planterester er en gammel tradisjonell metode for å sanere sjukdomssmitte Grundig jordarbeiding er et av de viktigste tiltakene i integrert bekjempelse av plantesjukdommer

5 Redusert eller ingen jordarbeiding gir: mye stubb og halm i øvre jordlag og oppå bakken lenger tid for planterester å bli brutt ned når de blir liggende oppå bakken soppene får bedre mulighet til å overleve / en lenger periode for å utvikle seg og spre smitte (mange sopper overlever kun få måneder nedgravet i jord, mot 2-3 år i uforstyrra planterester oppå bakken) tidlige angrep (så snart det er tilstrekkelig fuktighet, og temperaturen er høy nok (5-15 o C), starter soppene utvikling og spredning av sporer) jo mer infiserte planterester på bakken, jo kraftigere kan de tidlige angrepene bli

6 Når det er smitte tilstede er det været som avgjør hvor mye angrep det blir, men biologi (sprednings-/overlevelsesmåter og vertspekter) har betydning for hvor mye sjukdommer påvirkes av jordarbeiding, og i tillegg til å øke smittepresset kan mye stubb og halmrester oppå bakken medføre lavere jordtemperatur og økt jordfuktighet Påvirker innhold av og aktivitet hos mikroorganismer og samspill mellom disse (Sturz et al 1997) Sjukdommer som har vært mindre dominerende ved pløying, vil kunne blomstre opp ved redusert jordarbeiding (eks hvetebrunflekk, også kalt DTR)

7 Hvetebrunflekk (DTR) Utenlandske studier har påpekt økt infeksjonspotensiale over år med økende mengder planterester på bakken (Jalli et al 2011; Summerell og Burgess 1989) Foto: Oleif Elen

8 Byggbrunflekk Flere utenlandske studier har vist mindre angrep og seinere utvikling ved pløying, men norske forsøk (Elen, 2003) har vist at høstharving ga mindre angrep enn pløying og vårharving. Foto: Erling Fløystad

9 Grå øyeflekk Økte forekomster vanlig ved redusert jordarbeiding, særlig ved ensidig byggdyrking. Norske forsøk (Abrahamsen og Weiseth, 1999; Elen, 2003) viste tydelig sjukdomsreduksjon etter pløying. Foto: Håkon A Magnus

10 Hveteaksprikk Foto: Håkon A Magnus Tegning: Hermod Karlsen (fra Brodal et al 2009)

11 Mjølauke (Claviceps purpurea) Vertplanter Rug, bygg (hvete, grasarter) Symptomer og biologi Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider) Tiltak Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa) Dyp pløying, minimal harving Vekstskifte

12 Bipolaris Bipolaris sorokiniana Usikkert/lite data om overlevelse i planterester Foto: D. Bergersveen Foto: Håkon A Magnus

13 Behandling med soppmiddel % areal sprøytet med soppmidler (SSB): Havre <5 24 Bygg Vårhvete Høsthvete Mål om økning av norske kornavlinger vil kreve bedre sjukdomsbekjempelse, dvs vi kan forvente økt bruk av soppmidler om ikke smitte kan saneres på annen måte Havre har tidligere vanligvis ikke blitt sprøyta mot sjukdommer, men siste 4-5 år har en del havre blitt sprøyta mot Fusarium med protiokonazol

14 Glyfosat og plantesjukdommer Glyfosat kan se ut til å ha en del utilsikta effekter på næringsopptak og motstandsevne mot sjukdommer, bla ved påvirkning av mikroflora i rotsonen, f eks nevnt at glyfosat kan gi indusert Mn-mangel -> rotdreper (Johal and Huber, 2009)

15 Fusarium og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Photo: J. Razzaghian

16 Aksfusariose forårsakes av flere ulike sopparter innen Fusarium slekta (og Microdochium spp). Sjukdommen regnes som en av de viktigste kornsjukdommene i verden. Photo: J. Razzaghian Photo: J. Razzaghian

17 Identifying Fusarium spp. inoculum on straw residues: 100 % Fusarium infested oat straw residues % Fusarium infested straw residues F. avenaceum is the dominating species followed by F. graminearum Feltforsøk gjennomført av Bioforsk og NLR i perioden Photo: J. Razzaghian

18 Effekt av ulike jordarbeidingsregimer og halmbehandling på inokulum potential (IP) av Fusarium spp. IP= X Relative soil area covered with residues after sowing % Fusarium spp infested residues F. avenaceum IP Østfold 2011 BC AB ABC A DAP = deep autumn harrowing SSP = shallow spring ploughing SAH = shallow autumn harrowing SSH =shallow spring harrowing 10 stubble Redusert smittepotensial i pløyde ruter 5 0 D D D D DAP SSP SAH SSH Pløyd Harva stubble +straw Photo: J. Razzaghian

19 Fusarium langsethiae Photo: J. Razzaghian Beskrevet som en ny soppart i 2004 Produserer HT-2 og T-2 toksiner Vanlig i havre (men også i hvete og bygg) Utbredt i Europa (Norge, Finland, Sverige, Danmark, UK, Italia,..)

20 Redusert risiko for HT-2 og T-2 toksiner i havre fra pløyde ruter (sammenliknet med harva ruter) 800 Mycotoxins in grains HT2 + T2 in oat grains (µg/kg) Ploughing autumn Ploughing spring Harrowing autumn Harrowing spring PLØYD HARVA

21 Risiko for mykotoksiner ved ulik jordarbeiding, konklusjon: Pløying (sammenliknet med harving) reduserer smittepresset av Fusarium og dermed risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn -Vårpløying kan være et godt alternativ da det gir like god reduksjon i smittepress Sammenhengen mellom jordarbeidingsregime og utvikling av Fusarium og mykotoksiner er ikke alltid like tydelig: soppsmitte kan spres over store avstander (avhenger av sopparten) jordarbeiding kan påvirke bestandstettheten (sopp trives ved fuktige forhold), ugras etc

22

23 Plantesjukdommer ved ulik jordarbeiding, konklusjon: Det er rapportert fra mange land at redusert jordarbeiding har ført til økte angrep av soppsjukdommer i korn og dermed økt sprøyting med soppmidler. Det er også rapportert, bla fra relativt tørre områder, om tilfeller hvor redusert jordarbeiding ikke har gitt økte sjukdomsangrep