Forskningsprosjekt om Mykotoksiner i korn
|
|
- Frode Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningsprosjekt om Mykotoksiner i korn Foto: Erling Fløystad Guro Brodal Bioforsk Norkorns fagdag 29. mars 2012
2 Disposisjon Fusarium-arter, biologi/smittekilder Forekomster, betydning av vær/klima Mykotoksiner «Mykotoksinprosjektet»
3 Fusarium-sopper En gruppe åkermuggsopper som angriper korn og gras Fusarium avenaceum, Fusarium culmorum, Fusarium equiseti, Fusarium graminearum, Fusarium langsethiae, Fusarium poae, Fusarium sporotrichioides, Fusarium tricinctum, Microdochium nivale og M. majus (tidl Fusarium nivale), mfl Forårsaker flere typer symptomer og skader på ulike stadier av kornplantenes utvikling (dårlig spireevne, skrumpne korn/avlingstap, mykotoksiner)
4 Aksfusariose (Fusarium Head Blight), forårsaket av arter innen Fusarium-slekten, har blitt en av de viktigste hvetesjukdommene i verden pga soppenes evne til å utvikle mykotoksiner. I Norge, særlig problematisk i havre, men utfordringer også i bygg og hvete. Orange sporehoper på overflaten (ved kraftige angrep)
5 Biologi og smittekilder fusarioser Fusarium spp. overlever på halmrester, stubb, jord og i såkorn Spres i fuktig vær (ved regn-sprut, ev. med vind gjennom lufta) Kornplanter mest mottagelige ved plantenes blomstring Spredning av konidiesporer ved regnsprut Spredning av konidiesporer ved regnsprut Spiringsfusariose Vind-spredning av ascosporer Fotsjuke Infeksjon i risle Tegning: Hermod Karlsen, fra Brandsæter et al Overlevelse i stubb og halm
6 Gjennomsnittlig smittegrad av Fusarium/Microdochium i såkorn av bygg, havre og hvete i 10-årsperioder fra 1970 til 2010 (data fra Statens Frøkontroll, Statens landbrukstilsyn og KIMEN) Tidsperiode Gjennomsnittlig smittegrad (%) Fusarium/Microdochium Bygg Havre Hvete a 9a 6a a 5a 13b a 8a 18bc b 23b 26c Gj snitt
7 Nedbør i juli (mm) 120 Økt nedbør i juli 100 b ab a Tidsperiode Lenger vekstsesong: Vekstsesongen (basert på jord- og lufttemperatur målt ved 39 værstasjoner) begynner 3-4 uker tidligere i dag sammenlignet med for 20 år siden (Rafoss, T. 2009)
8 Klimaforhold Fuktighet/nedbør, temperatur har betydning for hvilke Fusariumarter som dominerer: I fuktige og varme strøk har F. graminearum vært den viktigste arten I kjølige strøk (Norden, Nord-Europa) har F. avenaceum, F. culmorum, F. poae, F. langsethiae and M. nivale vært mest vanlig, men i seinere år har forekomsten av F. graminearum økt i kjølige strøk
9 Hvilke Fusarium-arter produserer hvilke toksiner? (ufullstendig tabell) DON + 3AC-DON T2 + HT2 ZEA NIV FUS-C ENN MON F. avenaceum X X X F. culmorum X X X X F. equiseti X X X F. graminearum X X X X F. langsethiae X X F. poae X X X X X F. sporotrichioides X X X X F. tricinctum X X X
10 God kunnskap om Fusarium-soppenes biologi, smittekilder og spredningsmåter, og om forhold som påvirker angrep og utvikling, er en forutsetning for å kunne sette inn aktuelle mottiltak (gjøre noe med problemene der de oppstår, eller forhindre at de oppstår) Mangelfull kunnskap om effekter av toksiner, avdekke hva som forårsaker sykdom hos mennesker/dyr (ikke alltid tydelig sammenheng mellom symptomer i dyrebesetninger og toksininnhold i fôret)
11 Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed modelling, reductive approaches and risk assessment with regards to the whole food chain Main goal: Reduce the risk of mycotoxin contamination in Norwegian food and feed, and evaluate health risks posed by mixed exposure scenarios in humans and animals Hovedmål: Redusert risiko for mykotoksiner i norsk mat og fôr og evaluering av potensiell helserisiko av mykotoksiner hos mennesker og dyr
12 Prosjektform: KMB prosjekt (helkjedeprosjekt) Deltakere: Bioforsk i samarbeid med 11 aktører i kornbransjen UMB-IPM i samarbeid med Graminor NVH/VI/UMB-IKBM i samarbeid med Animalia Finansiering: FFL/JA -16,36 mill NOK (hvorav 10,634 mill fra FFL og 5,726 mill fra JA) Næringa 2,64 mill NOK Interne midler NVH/VI/UMB 0,8 mill NOK Totalt 19,8 mill NOK Prosjekteier: Bioforsk Plantehelse Prosjektleder: Guro Brodal Foto: Erling Fløystad Foto: Jafar Razzaghian
13 KMB-project: Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed Modeling, reductive approaches and risk assessment with regards to the whole food chain ( ) Consortium steering committee Chair: Arne Hermansen (Bioforsk Plantehelse) Project stucture Øystein Johnsen (UMB), Olav Reksen (NVH), Hans Stokke, (Felleskjøpet Agri), Hans Jakob Lund (StrandUnikorn), Kjetil Aandstad (Flisa Kornsilo og Mølle), Idun Christie (Graminor), Ola Nafstad (Animalia) The project group consisting of the Project manager and WP managers will meet regularly/when needed. In addition there will be meetings 1-2 times per year with all scientists working in the project. In addition there will be a reference group with all the financial contributors (the consortium) and representatives from the Norwegian Agricultural Extension Service that meet once a year for discussions with the project group. International partners will be invited to some of the meetings Project accountant Grete Saltom Rikheim WP A Fus management Bioforsk Plantehelse, Bioforsk Øst Ingerd S. Hofgaard, Oleif Elen, Hugh Riley, Till Seehusen Norsk landbruksrådgiving Solør- Odal: Otto Sveen Norsk landbruksrådgiving SørØst: Per-Ove Lindemark WP 0 Management Project manager Guro Brodal WP B resistance UMB-IPM Åsmund Bjørnstad, Helge Skinnes, Selamawit Gobena WP C toxicity NVH Steven Verhaegen, Erik Ropstad Doreen N Dossi m fl UMB-IKBM: Morten Sørlie VI : Silvio Uhlig, Gunnar Eriksen QUB: Lisa Connolly ++ The consortium: Bioforsk UMB NVH Graminor Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland og Agder StrandUnikorn Norgesfôr Fiskå Mølle Norgesmøllene Bayer Crop Science Animalia Braskereidfoss Kornsilo Flisa Mølle og Kornsilo Norkorn Lantmännen Cerealia
14 Three work-packages: Work Package A (Bioforsk): Improved management of Fusarium spp. in Norwegian oats and spring wheat through the development of prediction models and guidelines for good agricultural practice Work Package B (UMB-IPM) Develop improved methods and germplasm for breeding resistant cultivars Work Package C (NVH/VI/UMB-IKBM) Assess health risks following exposure to complex mixtures of mycotoxins using animal and human in vitro models
15 Delmål arbeidspakke A: Optimalisering av dyrkingsmetoder og videreutvikling av varsling/prognose-tjenester for å redusere risikoen for mykotoksiner i norsk havre og hvete 1 Komme frem til jordarbeidingsstrategier som ivaretar nødvendige miljøhensyn med redusert risiko for mykotoksiner 2 Identifisere stedegne forhold som kan forklare den regionale/lokale variasjonen i mykotoksin-innhold 3 Videreutvikle prognose/varslingstjeneste for mykotoksin-risiko i havre og vårhvete, inkludert å peke ut risikoområder/partier Arbeidspakka gjennomføres av Bioforsk Plantehelse (Ingerd Skow Hofgaard, Jafar Razzaghian, Oleif Elen, Guro Brodal) og Bioforsk Øst (Hugh Riley, Till Seehusen), i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (Solør-Odal, Sør-Øst) og forskere i USA (Ruth Dill-Macky, Univerisity of Minnesota) og England (Simon Edwards, Harper Adams University College)
16 WP A: Improved management of Fusarium spp. Optimal jordarbeiding for å redusere smitterisikoen fra planterester, dvs hva betyr mengde planterester for angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner? WP A: Improved management of Fusarium spp. Foto: Till Seehusen
17 dyp harving grunn harving pløying Foto: Till Seehusen WP A: Improved management of Fusarium spp.
18 Fusarium spp. isolated from straw residues collected after sowing
19 Effekt av jordarbeiding på Fusarium-smitte i planterester av havre Over 80% av planterestene er infisert med Fusarium spp Pløying reduserer mengde planterester i overflata
20 Måling av sporespredning gjennom lufta WP A: Improved management of Fusarium spp. Foto: Till Seehusen
21 Prognosemodeller (varsling) Samler inn mest mulig datagrunnlag for Fusarium og toksinforekomster med tilhørende dyrkingsinformasjon og klimadata, som grunnlag for modeller for beregning av risiko for mykotoksiner i den enkelte åker, og som grunnlag for dyrkingsveiledning. Testversjoner av modeller som beregner risiko for DON i hvete og havre, og dermed sprøytebehov omkring blomstring, er lagt ut i VIPS ( Dyrkere har dermed et hjelpemiddel for å vurdere om det er behov for behandling, og om tidspunktet er riktig. Testversjon av modell for å beregne innhold av DON i modent korn av havre ble prøvd i VIPS i 2010 og forbedret i 2011, fortsatt behov for videreutvikling.
22
23
24 Metoder for hurtige analyser av mykotoksiner - En rekke metoder er screenet og de mest aktuelle er validert for «storskala» rutineanalyser (mykotoksinene DON og T2+HT2) - Kornbransjen har tatt i bruk hurtigtester for DON ved en del kornmottak fra 2010 (de fleste fra 2011) og fra 2011 er samtlige partier av havre analysert for DON i kornlaboratorier, som grunnlag for gradert avregning Toksin konsentrasjon? Lateral Flow/Dipstick Fast ELISA Beregning av DON-innhold før/ved levering av kornet kombinert med hurtigtesting av DON-innhold ved mottak muliggjør grovsortering av kornpartier.
25 Klimascenarier og effekt på DON i hvete Europeisk studie sett på effekter på DON og planteutvikling ved ulike klimascenarier, inkl. norske toksindata (fra Bioforsk) Noen hovedkonklusjoner: - Klimaendringer vil kunne øke DON-forekomster med en faktor på opp mot 3 - Økningen ser ut til å kunne bli større i vårhvete enn høsthvete
26 Delmål arbeidspakke B: Utvikle bedre metoder og foredlingsmateriale for å foredle resistente sorter (havre) 1 Utvikle havre med resistens mot Fusarium basert på adaptert genmateriale 2 Undersøke infeksjonsprosessen (F. graminearum) i havre i forhold til toksininnhold og spireevne ved angrep Etablere forsøksplaner for større presisjon i feltforsøk 3 Utvikle NIR/NIT-kalibrering for screening av Fusarium-infeksjon og toksininnhold i havre og hvete Arbeidspakka gjennomføres av IPM-UMB (Åsmund Bjørnstad, Helge Skinnes, Selamawit Gobena) i samarbeid med Graminor og forskere i USA (Ruth Dill-Macky, Yanhong Dong, begge Univerisity of Minnesota) og ved Nofima (Vegard Segtnan)
27 Eks på ulik resistens mot aksfusariose i hvete Mottakelig sort (Vinjett) og sort med sterk, ekte resistens (Sumai 3) fra Kina Foto: Helge Skinnes
28 Resistenskilder Tysk havre er godt tilpassa, men er kanskje for nært i slekt og dermed har de samme genene? Analyserer nordisk og tysk havre for DNA-variasjon og kjent slektskap Ei samling av nordisk havre frå 1891? Amerikanske linjer med bakgrunn i Avena sterilis? Vavilovinstituttet: Russiske kjelder til resistens mot Fusarium? Men, til nå er det ikke funnet noen gode resistenskilder i havre
29 Fusarium Head Blight (symptoms) Very unreliable in oats (Left cv. Hurdal, right Z615)
30 Delmål arbeidspakke C: Vurdere helserisiko hos mennesker og dyr ved eksponering med mykotoksiner/blandinger ved bruk av in vitro-modeller (toksisitet) 1 Metabolite screening of Norwegian Fusarium graminearum isolates (ekstrakter fra Fusarium graminearum isolert fra forskjellige muggsoppkulturer). 2 Bioassay guided fractionation and structure determination of bioactive metabolites (metodikk basert på biologisk aktivitet i cellekulturer). 3 Subfractionation and structure determination of bioactive metabolites 4 Omics Analysis 5 Mechanistic studies Arbeidspakka gjennomføres av NVH/VI/UMB-IKBM (Erik Ropstad, Steven Verhaegen, Silvio Uhlig, Gunnar Eriksen m fl) i samarbeid med UMB-IKBM, Animalia og forskere i Nord-Irland (Queens University Belfast)
31 C 1 Metabolite screening of Norwegian Fusarium graminearum isolates Bioforsk, VI + standard toxins mixtures 2 chemoraces (9 isolates) C2 - BIOASSAY BATTERY NVH H295R Hormones Extrolite broth Clean-up Extraction Solvents QUB RGAs Receptor binding The WP C Approach Bioassay-guided fractionation of Fusarium graminearum extrolite mixtures, -omics, and mechanisms reiterated testing of subfractions in bioassays NVH COMET Genotoxicity C3 Subfractionation and structure determination of bioactive metabolites VI Reiterated subfractionation Model Toxins Zearalenone (ZEN) + metabolites + conjugates Deoxynivalol (DON) T-2 HT-2 Enniatin B Fusarin C Alternariol Relevant Cell Viability Assays bioactive fractions VI Chemical characterization (Partly) QUB Mycotoxin antibodies C4 - -OMICS ANALYSIS C5 - MECHANISTIC STUDIES NVH qrt-pcr Gene Expression QUB MCF7 µarray (4th year) UMB Proteomics NVH Cellular Stress and Toxicity Integration of -omics data Better understanding of biological problems caused by mycotoxins Identification of unknown mycotoxins
32 Mean P4 conc (ng/ml) Mean Estradiol conc (pg/ml) Fusarium Extracts Affect Hormone Production To av ekstraktene påvirket både produksjonen av hormoner i cellene og funksjonen av hormonenes reseptorer Mean Progesterone concentration Mean Estradiol concentration Extract 087 increases sex hormone production Fg 087/2008 concentration Fg 087/2008 concentration Extract 067 lowers sex hormone production Ndossi et al, unpublished
33 Ved bruk av en human binyrecellelinje (H295R) ble det vist at zearalenon og dets metabolitter (alpha- og beta- zearalenol) påvirker dannelsen av proteiner i cellene som er av betydning for viktige biologiske funksjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil bidra til å øke forståelsen av hvordan muggsopptoksiner virker og til å belyse hvilke toksiner som er av størst betydning når det gjelder effekter på hormonproduserende celler.
Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard
Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerKornproduksjon i et skiftende klima
Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt
DetaljerEffekt av fungicidbehandling (Proline) på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete. Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO
Effekt av fungicidbehandling () på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO Fusarium spp. i korn Hofgaard mfl., Korn 2016 26.02.2016 2 Foto: Jafar Razzaghian % of samples
DetaljerPlantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding
Foto: Till Seehusen Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Guro Brodal og Ingerd S Hofgaard Foto: Till Seehusen Planterester som smittekilde for soppsjukdommer For å få angrep må det være
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 139 Plantevern Foto: Einar Strand 140 Brodal, G. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Smitte av fusariose på såkorn i Norge gjennom 45 år Guro Brodal 1, Håkon Tangerås
DetaljerSammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima
335 Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima Guro Brodal, Oleif Elen / guro.brodal@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete
DetaljerKMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet
Detaljer7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer
7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer Hvorvidt, og i hvilken grad, sjukdommer vil angripe planter avhenger av om smitte
DetaljerNytt prosjekt, arbeidspakke B
Nytt prosjekt, arbeidspakke B Betre metodar og avslmaterial for resistente sortar Helge Skinnes, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Åsmund Bjørnstad, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap,
DetaljerResistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale
Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale Lars Reitan Trond Buraas Stein Bergersen Jon Arne Dieseth Helge Skinnes Yalew Tarkegne Åsmund Bjørnstad Morten Lillemo 2111 2005 Resistensmekanismer
DetaljerValg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre
Lillemo, M. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 91 Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre Morten Lillemo 1, Helge Skinnes 1, Åsmund Bjørnstad 1, Trond Buraas
DetaljerTesting av resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale. Helge Skinnes, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB
Testing av resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale. Helge Skinnes, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB 2111 2005 2 Generelt om resistens mot Fusarium i korn Dersom en
DetaljerSoppsjukdommers betydning for bakekvalitet i hvete. Heidi U. Aamot m. fl. NIBIO Plantehelse, avd. Soppsjukdommer Korn 2018
Soppsjukdommers betydning for bakekvalitet i hvete Heidi U. Aamot m. fl. NIBIO Plantehelse, avd. Soppsjukdommer Korn 2018 NIBIO Prosjekt Quality Wheat WP3: Effekt av mikroorganismer på bakekvelitet Masterstudent
DetaljerModeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre
Modeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre Anne-Grete Roer Hjelkrem Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Arbeidsgruppe Ingerd S Hofgaard NIBIO
DetaljerMODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE. Anne-Grete Roer Hjelkrem Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018
MODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018 ARBEIDSGRUPPE Ingerd S Hofgaard NIBIO Guro Brodal NIBIO Heidi U Aamot NIBIO Berit Nordskog NIBIO
DetaljerÅrsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete
Årsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete Korn 2016 16.-17. feb. 2016 Shiori Koga, Nofima As shiori.koga@nofima.no Bakgrunn (Uthayakumaran et al., 1999) Korn 2016 16.-17. feb 2016 2 Bakgrunn
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerProsjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet
Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima
DetaljerEt stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)
SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert
DetaljerMasteroppgave UMB, 2013 Effekt av biologiske og kjemiske midler mot Fusarium i havre Bita Shakery. Forord
Bita Shakery Institutt for plante- og miljøvitenskap Masteroppgave 3 stp. 3 Masteroppgave UMB, 3 Effekt av biologiske og kjemiske midler mot Fusarium i havre Bita Shakery Forord Denne oppgaven er min
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerPlantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter
DetaljerKorn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern
Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerHøye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?
Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene
DetaljerSkadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer
DetaljerArena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber
Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for
DetaljerRapport overvåkingsprogram - fôr til landdyr
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 5 2014 Rapport overvåkingsprogram - fôr til landdyr Aksel Bernhoft Per-Erik Clasen Ellen Christensen Trude Vrålstad
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerMattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer. Ida Skaar, veterinærinstituttet
Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer Ida Skaar, veterinærinstituttet Innhold 1. Hvorfor skal vi bry oss om muggsopp? 2. Klimaendringer og muggsopp 3. Kompetanse på Campus
DetaljerMykotoksiner i havre og importert korn 2012
Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie
DetaljerVarslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerSpirekraft i oljevekster
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Korn 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft Metodikk for å måle spirekraft
DetaljerCURRICULUM VITAE - Ingerd Skow Hofgaard pr
PERSONALIA CURRICULUM VITAE - Ingerd Skow Hofgaard pr 15.11.2017 Ingerd Skow Hofgaard Født: 26.03.1968 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi Pb 115, NO-1431 Ås Norge UTDANNELSE 1991 Cand. mag. (B. Sc.),
DetaljerImproved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.
GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerStrategier mot sopp i korn
Strategier mot sopp i korn Planteverndagen, Blæstad 24. mai 2018 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Fjoråret legger føringer for årets sesong Generelt smittepress fra 2018 halm og såkorn Jordarbeiding
DetaljerJakten på varig sykdomsresistens i korn
Jakten på varig sykdomsresistens i korn - om å gå over bekken etter vann Morten Lillemo NMBU-FU 27.10.2016 Varig sykdomsresistens i korn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Rustsykdommer i
DetaljerProteinoppbygging og nedbryting i hvete
Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Korn 17 13.-14. feb. 17 Shiori Koga, Nofima AS (shiori.koga@nofima.no) Bakgrunn Proteininnhold 13.2 % Proteininnhold 12.9 % Sterk gluten Svak gluten (Aamodt et al.,
DetaljerRapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010
Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5
DetaljerÅrsstatistikk for 2008/2009
Årsstatistikk for 2008/2009 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet sin årsstatistikk gir en oversikt over prøveinngang og utførte analyser i sesongen - fra 1. juli til 30. juni. Vi håper statistikken er både
DetaljerSpirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Våroljevekstkonferanse Stockholm mars 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerÅrsstatistikk for 2009/2010
Årsstatistikk for 2009/2010 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet sin årsstatistikk gir en oversikt over prøveinngang og utførte analyser i sesongen - fra 1. juli til 30. juni. Vi håper statistikken er både
DetaljerIntegrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon
Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerÅrsstatistikk for 2011/2012
Årsstatistikk for 2011/2012 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet sin årsstatistikk gir en oversikt over prøveinngang og utførte analyser i sesongen - fra 1. juli til 30. juni. Vi håper statistikken er både
DetaljerÅrsstatistikk for 2012/2013
Årsstatistikk for 2012/2013 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet sin årsstatistikk gir en oversikt over prøveinngang og utførte analyser i sesongen - fra 1. juli til 30. juni. Vi håper statistikken er både
DetaljerÅrsstatistikk for 2007/2008
Årsstatistikk for 2007/2008 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet AS har utarbeidet årsstatistikken som gir en oversikt over laboratoriets prøveinngang og utførte analyser i sesongen 1. juli 2007 til 30. juni
DetaljerÅrsstatistikk for 2013/2014
Årsstatistikk for 2013/2014 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet sin årsstatistikk gir en oversikt over prøveinngang og utførte analyser i sesongen - fra 1. juli til 30. juni. Vi håper statistikken er både
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerUtarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren
KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk
DetaljerGulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand
Gulrust i hvete Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke «Korn 2017» 14. februar 2017 Foto: Einar Strand Disposisjon Vertplanter/biologi Observasjoner i Norge Sortsregistreringer, raser Avlingstap/tiltak
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerMauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike
Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider
DetaljerÅrsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS
Årsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS 2005/2006 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet AS har utarbeidet årsstatistikken som gir en oversikt over laboratoriets prøveinngang og utførte analyser i sesongen
DetaljerSpragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak
96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati
DetaljerMATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28
Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerÅrsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS
Årsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS 2004/2005 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet AS har utarbeidet årsstatistikken som gir en oversikt over laboratoriets prøveinngang og utførte analyser i sesongen
DetaljerSFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.
Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)
DetaljerÅrsstatistikk for 2006/2007
Årsstatistikk for 2006/2007 FORORD Kimen Såvarelaboratoriet AS har utarbeidet årsstatistikken som gir en oversikt over laboratoriets prøveinngang og utførte analyser i sesongen 1. juli 2006 til 30. juni
DetaljerHva begrenser kornavlingene i praksis?
Hva begrenser kornavlingene i praksis? Anne Kjersti Uhlen, NMBU Korn2018 5.februar 2018 AGROPRO- agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt der
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerPlantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk
Plantevernutfordringer i et endret klima Ellen Merethe Magnus, Bioforsk 1 Etablering av fremmede arter Nye vekster Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerForskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge
Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerPOTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte
POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerBedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerPlantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal
91 Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal Trond Rafoss, Ragnhild Nærstad, Ingerd Skow Hofgaard, Halvard Hole, Oleif Elen & Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerAGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn
AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerInnovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon
Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerBorghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
DetaljerTilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon
Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon What climate zones do we have now? What will the future bring? Models used? Variation in Norway considered? Where are we going? Klimate scenarios of Norway
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerPlanteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon
Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon På hvilke områder bør forskningsinnsatsen økes? Idun Christie Daglig leder Graminor AS Den første rapporten fra norsk foredling- 1905 Graminor, formål
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i hvete
102 Abrahamsen, U. & Elen, O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Strategier for soppbekjempelse i hvete Unni Abrahamsen 1 & Oleif Elen 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerHvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser
Detaljer