Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal"

Transkript

1 91 Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal Trond Rafoss, Ragnhild Nærstad, Ingerd Skow Hofgaard, Halvard Hole, Oleif Elen & Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Ås Innledning Norge er et av de første land i Europa med en operativ tjeneste for varsling av plantesjukdommer og skadedyr. For varslingen av tørråte i potet ble det feiret 50 års jubileum i I begynnelsen ble varsler formidlet som en del av værmeldingen fra NRK og Meteorologisk institutt. Senere utviklet Statens Plantevern telefontjenesten Televis for distribusjon av varsler ved oppringing fra brukerne, samt et PC-program for varsling av sjukdommer og skadedyr i korn. Etter at internett for alvor gjorde sitt inntog som informasjonskanal rundt årtusenskiftet, utviklet Planteforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer internettjenesten VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere, www. vips-landbruk.no) og samtidig også SMS-abonnement for varsling til mobiltelefon. Nå er det Bioforsk Plantehelse og Norsk Landbruksrådgiving som i fellesskap har ansvaret for VIPS, som omfatter mange planteskadegjørere i viktige jord- og hagebruksvekster. For dagens varslingstjenester gjenstår det fortsatt noen viktige utfordringer for at brukerne skal kunne få fullt utbytte av tjenestene. Faglig sett er hovedutfordringene todelt. Den ene delen dreier seg om varslenes biologiske grunnlag, det vil si modellenes evne til å beskrive utviklingen hos skadegjørerne og deres evne til å forutsi fare for angrep. Den andre delen handler om lokal relevans, det vil si hvor godt varslene treffer i en praktisk dyrkingssammenheng for et gitt lokalt dyrkingssted. Fra dyrkerens ståsted kan disse utfordringene betraktes som incentiver, eller mangel på slike, til å ta i bruk varslingstjenestene. Den faglige hensikten med varslingen er at den skal bidra til redusert og riktig bruk av plantevernmidler. Med riktig bruk av plantevernmidler blir effekten av midlene best mulig og resulterer i større avlinger med bedre kvalitet, samtidig som miljøbelastningen og kostnadene knyttet til plantevernmiddelbruk blir minst mulig. Ved bruk av plantevernmidler er det også viktig å ta hensyn til både forbruker og miljø. Når det gjelder disse hensynene finnes det i dag ingen incentiver for dyrkeren til å ta i bruk varslingstjenestene utover mulighetene for reduserte utgifter til plantevernmidler. På begynnelsen av 1990-tallet etablerte Statens plantevern et eget nettverk av automatiske landbruksmeteorologiske målestasjoner lokalisert til de viktigste jordbruksområdene, siden disse var dårlig dekket av det offisielle værstasjonsnettet drevet av Meteorologisk institutt. Ved opprettelsen av Planteforsk i 1995 ble det landbruksmeteorologiske målestasjonsnettet videre utvidet gjennom sammenslåingen av Statens plantevern med Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL), som hadde hver sine landbruksmeteorologiske målestasjoner. Etter etableringen av det landbruksmeteorologiske målestasjonsnettet, har varslingstjenesten tatt utgangspunkt i målingene gjort på og av disse stasjonene. Måledata brukes som inngangsdata til modellbaserte varselberegninger, etter hvert også med et tillegg av modellfremskrivinger basert på værvarsel levert av Meteorologisk institutt. For det biologiske grunnlaget pågår det stadig forskning for å forbedre modellene for de fleste skadeorganismene. Når det gjelder den lokale relevansen, har de siste årenes utvidelser av målestasjonsnettet kommet i stand ved at Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) i Bioforsk har overtatt målestasjoner etablert i ulike enkeltprosjekter og etter lokale initiativ som har skaffet til veie finansiering på egenhånd. LMT har overtatt driftskostnadene for disse utvidelsene innenfor eksisterende budsjettrammer gjennom effektivisering av driften. Med de 80 målestasjonene som nå opereres i regi av Bioforsk er det vanskelig å få aksept for å utvide tjenesten på grunn av de høye kostnadene knyttet til drift av målestasjoner. For å få til en videre forbedring av den lokale relevansen til varslingstjenestene har LMT derfor vurdert andre tilnærminger, henholdsvis fjernmåling av værforhold

2 92 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) og beregningsorienterte metoder. En slik metode er interpolasjon, det vil si beregning av værforholdene for et sted basert på målinger fra de nærmeste målestasjonene. En annen metode er å bruke værprognoser for de nærmeste timene som om det skulle være måledata. Når det gjelder fjernmåling av værforhold, gjøres det målinger av nedbør med et relativt nyetablert nettverk av radarer i Norge og Norden. Denne artikkelen presenterer noen foreløpige resultater fra bruk av de to sistnevnte metodene for å øke varslenes lokale relevans der disse har vært brukt til å varsle angrep av tørråte i potet og fusariumsopp i korn for 35 gårdsbruk i Solør-Odal. Tanken som ligger til grunn for den såkalte gårdsvarslingen er at verdien eller påliteligheten av et gårdsvarsel sammenlignet med et varsel fra nærmeste målestasjon, vil øke med avstanden fra gården til målestasjonen. Det vil si at de lokale grunnlaget fremskaffet med fjernmåling og beregning av værforholdene, veier opp for unøyaktigheter i denne metoden, når avstanden til nærmeste målestasjon blir tilstrekkelig lang. Materiale og metoder Som nevnt innledningsvis kan den lokale relevansen av varsel først og fremst økes ved å gjøre endringer i informasjonen om været som går inn i beregningene av varslingsmodellene. Ved å benytte værdata og værprognoser for det enkelte gårdsbruk, i stedet for målinger fra værstasjonene, kan det også forventes et større lokalt engasjement og eierskapsfølelse til varslene som beregnes. Alternative måter å utvikle et værinformasjonsgrunnlag for det enkelte gårdsbruk er listet opp nedenfor: 1. Etablere automatiske målestasjoner på hvert enkelt gårdsbruk 2. Interpolere værforholdene på gårdsbruket basert på måledata fra de nærmeste omkringliggende målestasjoner 3. Fjernmåling et nettverk av værradarer som fjernmåler nedbør er etablert av Meteorologisk institutt og dekker nå det meste av landet 4. Lagre værvarsel fra Meteorologisk institutt for de nærmeste timene frem i tid og bruke disse beregnede data som erstatning for måledata Av de ovenstående alternativene vil det første alternativet sannsynligvis være den beste løsningen for å fremskaffe lokal værinformasjon. Problemet er imidlertid at det blir for kostbart. Kostnadene ved alternativ 1 er allerede nevnt innledningsvis som en av årsakene til at det er tatt initiativ til å vurdere andre tilnærminger for å øke lokal relevans. Vi går derfor ikke nærmere inn på dette alternativet i denne omgang. Alternativ 2 er undersøkt, og det foregår interpolasjon av nedbør og lufttemperatur rutinemessig på døgnbasis for hele landet med en romlig oppløsning på 1x1 km (http://senorge.no). En videreutvikling av interpolasjonstilnærmingen til å operere på timebasis som er tidsoppløsningen som brukes for målingene som leveres fra målestasjonene, vil kreve både forskning, utvikling og etablering av et kraftig beregningsmiljø. Det er nettopp dette som skiller alternativ 2 fra de to siste alternativene, hvor de to sistnevnte allerede er operative og finansiert av andre aktører. Fjernmåling av nedbør foregår i Norge med en tidsmessig oppløsning på 15 minutter og en romlig oppløsning på 1-2 km. Værvarslingsmodellene til Meteorologisk institutt benytter i dag 1 times tidsmessig oppløsning og 4x4 km romlig oppløsning (for byer og flyplasser 1x1 km oppløsning). Værvarslingen kjører i store beregningsmiljø for tungregning ved NTNU i Trondheim for å realisere et værvarsel som går 60 timer frem og oppdatere dette 4 ganger i døgnet. Resultater fra dette får Bioforsk levert til varslingen innen planteskadegjørere (VIPS) som en del av Bioforsks samarbeidsavtale med Meteorologisk institutt. Til forskjell fra tekstvarslene som folk flest vanligvis stifter bekjentskap med, mottar Bioforsk værvarslene som såkalte numeriske værvarsel som bare består av tallverdier. Hittil har Bioforsk mottatt disse leveransene bare for lokasjonene hvor Bioforsk har målestasjoner, der værprognosene skjøtes på måledataseriene, for å kunne fremskrive varslene fremover i tid. Forut for den utprøvingen som rapporteres i denne artikkelen har det foregått undersøkelser av disse informasjonskildene for å vurdere om de kunne brukes til å utvikle et nytt værinformasjonsgrunnlag for vekstsesongen for det enkelte gårdsbruk. Resultatene fra disse undersøkelsene var så lovende at det i 2010 ble satt i gang en begrenset utprøving for 35 gårdsbruk i Solør-Odal. Undersøkelsen av lagrede værprognoser beregnet for og sammenlignet med måledata fra uavhengige målestasjonspunkter viser at prognoseverdiene for nedbør treffer dårligst, sammenlignet med prognoser for temperatur, vind, luftfuktighet og innstråling. Radarmålingene av nedbør tjener således

3 93 som en viktig styrking av denne svakheten i den prognosebaserte tilnærmingen. Solør-Odal ble identifisert som det mest interessante området for et slikt pilotprosjekt. Regionen utgjør et viktig område for dyrking av korn og potet, og plantevernproblemstillingene i disse kulturene egnet seg til utprøving av en første fase av en gårdsvarsling. Solør-Odal Landbruksrådgiving bistod med å velge ut et antall gårdsbruk for varsling i korn og potet rettet Figur 1. Registrering av gårdsbruk. Nøyaktig innplassering av gårdsbruket gjøres med å velge knappen Plasser gårdsbruk og deretter klikke i kartvinduet på riktig geografisk posisjon. Brukeren kan velge om kartvinduet skal ha topografisk kart eller flybilde som bakgrunnskart.

4 94 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Resultater og diskusjon Når det gjelder resultatene fra pilotprosjektet på gårdsvarsling 2010 så er disse ikke ferdig analysert enda. Varslene beregnet i gårdsvarslingen er lagret og vil bli sammenlignet med varslene produsert for de nærmeste målestasjonene Roverud og Åsnes. Figur 2. Kart over lokaliseringen til gårdsbrukene som er med i pilotprosjektet. mot det enkelte bruk. Utvelgelsen ble også gjort med tanke på å få en viss avstand mellom gårdsbrukene i forhold til den romlige oppløsningen i værvarslingsmodellen og i radarmålingene. Modulen for registrering av gårder i varslingssystemet VIPS ble utvidet med en kartmodul for å kunne plassere de utvalgte gårdene nøyaktig på kart (figur 1). Denne modulen ble også utviklet til å hente ut og lagre de geografiske koordinatene til gården i det bakenforliggende systemet. De geografiske posisjonene ble videre benyttet til å bestemme høyde over havet ved bruk av en terrengmodell med 25x25 meter oppløsning. De geografiske koordinatene ble sammen med disse høydedataene sendt til Meteorologisk institutt som satte opp produksjon av numeriske værvarsel og akkumulerte timeverdier for radarmålinger av nedbør for hvert av de utvalgte gårdsbrukene (figur 2). Ut fra figur 3 kan det imidlertid leses at der i det minste finnes variasjon i tørråtevarslene, for eksempel for den 11. august. I den samme figuren kan man imidlertid få en mistanke om at det bare er radarmålingene av nedbør som er utslagsgivende siden figur 3 viser samme typen varsel for alle gårdene den 13. og 14. august siden varselet for dagens dato og fremover er kun basert på prognosedata. Dersom vi går en dag frem og ser på varselet beregnet for den 14. august (figur 4), viser det seg at varselet for den 15. august, som også bare er basert på prognosedata, viser store variasjoner i tørråtevarsel. En inspeksjon av måledata fra de to værstasjonene i området for disse dagene, tyder også på en værtype med lokal nedbør. Dette tilsier variasjon i varsler over korte avstander i denne perioden, noe som bekrefter varslingsmetodens lokale relevans. Dersom varslene hadde vært de samme, både for målestasjonene Roverud og Åsnes og for alle gårdsbrukene som ligger spredt i området mellom disse to målestasjonene hadde det tydet på at det var lite å hente i de tilnærmingene til gårdsvarsling som er prøvd ut i pilotprosjektet. Når resultatet ble det motsatte, slik det går frem av figur 3 og 4, så tyder dette i det minste på at denne tilnærmingen bør undersøkes nærmere. I tillegg til varslingen av tørråte i potet, ble det satt opp gårdsvarsling av angrep fra fusariumsopp på havre og en funksjon for beregning av innhold av deoxynivalenol (DON) i havre ved høsting (figur 5). For disse tjenestene er varslingsmodellene laget slik at beregningene kjøres direkte av brukeren, i motsetning til tørråtevarselet som forhåndsberegnes hver morgen. Resultatene fra gårdsvarslingen for fusariumsopp på havre er heller ikke ferdige.

5 95 Figur 3. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS den 13. august 2010 som viser fare for angrep av potettørråte i Solør-Odal.

6 96 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Figur 4. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS den 14. august 2010 som viser fare for angrep av potettørråte i Solør-Odal.

7 97 Figur 5. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS for beregning av deoxynivalenol (DON) i havre. Videre arbeid En eventuell videreføring av gårdsvarslingen er avhengig av utfallet av den endelige evalueringen av erfaringene fra prøvesesongen 2010 og selvsagt mulighetene for å få finansiert en videre utvikling av tjenesten. Resultatene fra beregningsmodulen for DON i havre skal kontrolleres mot analysert innhold av DON fra disse gårdsbrukene. Takk til Meteorologisk institutt v/morten Salomonsen for tilrettelegging av aggregerte timeverdier for nedbør fra radar og v/harald Skoglund for tilrettelegging av værprognoser. Solør Odal Landbruksrådgiving v/ Kari Jakobsen og Otto Sveen takkes for bistand med utvelgelse av gårdsbrukene som inngikk i prosjektet. Arbeidet som er beskrevet i denne artikkelen er finansiert over Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ).

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Typer dataverktøy Nettbaserte verktøy der både bonde og rådgiver har tilgang

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Været i vekstsesongen 2016

Været i vekstsesongen 2016 VOL. 2 NR. 32 OKTOBER 216 Foto: Erling Fløistad Været i vekstsesongen 216 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt

Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt Innhold 1. Nærnabometoden 2. Nærnaboprogrammer 3. Bruk av nærnabo i Canada 4. Statens vegvesens satsing

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantevernutfordringer i et endret klima Ellen Merethe Magnus, Bioforsk 1 Etablering av fremmede arter Nye vekster Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kurs i forsøksarbeid 18 september 2012 - Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kvalitetstandarder ved gjennomføring av (felt)forsøk GLP: Good laboratory practice

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1 Notat nr. 18/29 Oceanography Oslo, 3. juli 29 Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1 Lars Petter Røed og Helene B. Erlandsen 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed with

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM PRODUKTOVERSIKT Produkt EOS Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Energioppfølgingssystem - Inneholder alle grunnleggende data om bygg, som m 2, pris på energikildene,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Endringer i dyrkingsklima

Endringer i dyrkingsklima Endringer i dyrkingsklima Erfaringer hittil og hvilke effekter forventes på vekstsesong og overvintringsforhold for gras og ugras? Trond Rafoss, Mats Höglind, Kirsten Tørresen m.fl. Oversikt Endringer

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdager Ve-Te-Øs 15.10.2014 Jon.Arne.Trollvik@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Metodikk Kostnader Status Pilotprosjekt Eksempler

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Presentasjon på HUVA-dagen 2010 Terje Alsvik Walløe, statsmeteorolog i Oslo, Norge 1866 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1999/2000

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1999/2000 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Terje Hopsø feltskyting@hopso.no FELTSKYTING

Terje Hopsø feltskyting@hopso.no FELTSKYTING FELTSKYTING Lag egne knepptabeller Lag dine egne felttabeller og ha de tilgjengelige på telefonen hele tiden. Har du flere våpen eller forskjellig ammunisjon bytter du enkelt mellom tabellene. Problem,

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kart bidrar til bedre kommunikasjon Beredskap og Kartverket Samfunnet er helt avhengig av ferske og kvalitetssikrede geodata for å kunne forebygge og

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele

Detaljer

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

AOS Alarmtjeneste Alarmtjenesten er en tilleggstjeneste for AOS-systemene, og kan aktiveres og administreres via AOSportalen.

AOS Alarmtjeneste Alarmtjenesten er en tilleggstjeneste for AOS-systemene, og kan aktiveres og administreres via AOSportalen. AOS Alarmtjeneste Alarmtjenesten er en tilleggstjeneste for AOS-systemene, og kan aktiveres og administreres via AOSportalen. Om tjenesten Når du aktiverer AOS Alarm tjenesten, vil vi sette opp overvåkning

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr.

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr. B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.31 2007 www.bioforsk.no Tørråtevarsling i 50 år Leif Sundheim Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1432 Ås leif.sundheim@bioforsk.no Norge var eit av dei første land med

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

GJESTEBOKA. Versjon 2.0

GJESTEBOKA. Versjon 2.0 GJESTEBOKA Versjon 2.0 Det har vært vårt hovedmål at det skal være like enkelt som før å registrere og dele dine besøk på Gjesteboka lokasjonene med denne nye versjonen. I tillegg har vi mange nye funksjonen

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Uttalelse fra faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innledning Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 31. mai

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred: Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer