Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal"

Transkript

1 91 Plantevernvarsel på gårdsnivå rapport fra en pilotstudie for potet og korn i Solør-Odal Trond Rafoss, Ragnhild Nærstad, Ingerd Skow Hofgaard, Halvard Hole, Oleif Elen & Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Ås Innledning Norge er et av de første land i Europa med en operativ tjeneste for varsling av plantesjukdommer og skadedyr. For varslingen av tørråte i potet ble det feiret 50 års jubileum i I begynnelsen ble varsler formidlet som en del av værmeldingen fra NRK og Meteorologisk institutt. Senere utviklet Statens Plantevern telefontjenesten Televis for distribusjon av varsler ved oppringing fra brukerne, samt et PC-program for varsling av sjukdommer og skadedyr i korn. Etter at internett for alvor gjorde sitt inntog som informasjonskanal rundt årtusenskiftet, utviklet Planteforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer internettjenesten VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere, www. vips-landbruk.no) og samtidig også SMS-abonnement for varsling til mobiltelefon. Nå er det Bioforsk Plantehelse og Norsk Landbruksrådgiving som i fellesskap har ansvaret for VIPS, som omfatter mange planteskadegjørere i viktige jord- og hagebruksvekster. For dagens varslingstjenester gjenstår det fortsatt noen viktige utfordringer for at brukerne skal kunne få fullt utbytte av tjenestene. Faglig sett er hovedutfordringene todelt. Den ene delen dreier seg om varslenes biologiske grunnlag, det vil si modellenes evne til å beskrive utviklingen hos skadegjørerne og deres evne til å forutsi fare for angrep. Den andre delen handler om lokal relevans, det vil si hvor godt varslene treffer i en praktisk dyrkingssammenheng for et gitt lokalt dyrkingssted. Fra dyrkerens ståsted kan disse utfordringene betraktes som incentiver, eller mangel på slike, til å ta i bruk varslingstjenestene. Den faglige hensikten med varslingen er at den skal bidra til redusert og riktig bruk av plantevernmidler. Med riktig bruk av plantevernmidler blir effekten av midlene best mulig og resulterer i større avlinger med bedre kvalitet, samtidig som miljøbelastningen og kostnadene knyttet til plantevernmiddelbruk blir minst mulig. Ved bruk av plantevernmidler er det også viktig å ta hensyn til både forbruker og miljø. Når det gjelder disse hensynene finnes det i dag ingen incentiver for dyrkeren til å ta i bruk varslingstjenestene utover mulighetene for reduserte utgifter til plantevernmidler. På begynnelsen av 1990-tallet etablerte Statens plantevern et eget nettverk av automatiske landbruksmeteorologiske målestasjoner lokalisert til de viktigste jordbruksområdene, siden disse var dårlig dekket av det offisielle værstasjonsnettet drevet av Meteorologisk institutt. Ved opprettelsen av Planteforsk i 1995 ble det landbruksmeteorologiske målestasjonsnettet videre utvidet gjennom sammenslåingen av Statens plantevern med Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL), som hadde hver sine landbruksmeteorologiske målestasjoner. Etter etableringen av det landbruksmeteorologiske målestasjonsnettet, har varslingstjenesten tatt utgangspunkt i målingene gjort på og av disse stasjonene. Måledata brukes som inngangsdata til modellbaserte varselberegninger, etter hvert også med et tillegg av modellfremskrivinger basert på værvarsel levert av Meteorologisk institutt. For det biologiske grunnlaget pågår det stadig forskning for å forbedre modellene for de fleste skadeorganismene. Når det gjelder den lokale relevansen, har de siste årenes utvidelser av målestasjonsnettet kommet i stand ved at Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) i Bioforsk har overtatt målestasjoner etablert i ulike enkeltprosjekter og etter lokale initiativ som har skaffet til veie finansiering på egenhånd. LMT har overtatt driftskostnadene for disse utvidelsene innenfor eksisterende budsjettrammer gjennom effektivisering av driften. Med de 80 målestasjonene som nå opereres i regi av Bioforsk er det vanskelig å få aksept for å utvide tjenesten på grunn av de høye kostnadene knyttet til drift av målestasjoner. For å få til en videre forbedring av den lokale relevansen til varslingstjenestene har LMT derfor vurdert andre tilnærminger, henholdsvis fjernmåling av værforhold

2 92 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) og beregningsorienterte metoder. En slik metode er interpolasjon, det vil si beregning av værforholdene for et sted basert på målinger fra de nærmeste målestasjonene. En annen metode er å bruke værprognoser for de nærmeste timene som om det skulle være måledata. Når det gjelder fjernmåling av værforhold, gjøres det målinger av nedbør med et relativt nyetablert nettverk av radarer i Norge og Norden. Denne artikkelen presenterer noen foreløpige resultater fra bruk av de to sistnevnte metodene for å øke varslenes lokale relevans der disse har vært brukt til å varsle angrep av tørråte i potet og fusariumsopp i korn for 35 gårdsbruk i Solør-Odal. Tanken som ligger til grunn for den såkalte gårdsvarslingen er at verdien eller påliteligheten av et gårdsvarsel sammenlignet med et varsel fra nærmeste målestasjon, vil øke med avstanden fra gården til målestasjonen. Det vil si at de lokale grunnlaget fremskaffet med fjernmåling og beregning av værforholdene, veier opp for unøyaktigheter i denne metoden, når avstanden til nærmeste målestasjon blir tilstrekkelig lang. Materiale og metoder Som nevnt innledningsvis kan den lokale relevansen av varsel først og fremst økes ved å gjøre endringer i informasjonen om været som går inn i beregningene av varslingsmodellene. Ved å benytte værdata og værprognoser for det enkelte gårdsbruk, i stedet for målinger fra værstasjonene, kan det også forventes et større lokalt engasjement og eierskapsfølelse til varslene som beregnes. Alternative måter å utvikle et værinformasjonsgrunnlag for det enkelte gårdsbruk er listet opp nedenfor: 1. Etablere automatiske målestasjoner på hvert enkelt gårdsbruk 2. Interpolere værforholdene på gårdsbruket basert på måledata fra de nærmeste omkringliggende målestasjoner 3. Fjernmåling et nettverk av værradarer som fjernmåler nedbør er etablert av Meteorologisk institutt og dekker nå det meste av landet 4. Lagre værvarsel fra Meteorologisk institutt for de nærmeste timene frem i tid og bruke disse beregnede data som erstatning for måledata Av de ovenstående alternativene vil det første alternativet sannsynligvis være den beste løsningen for å fremskaffe lokal værinformasjon. Problemet er imidlertid at det blir for kostbart. Kostnadene ved alternativ 1 er allerede nevnt innledningsvis som en av årsakene til at det er tatt initiativ til å vurdere andre tilnærminger for å øke lokal relevans. Vi går derfor ikke nærmere inn på dette alternativet i denne omgang. Alternativ 2 er undersøkt, og det foregår interpolasjon av nedbør og lufttemperatur rutinemessig på døgnbasis for hele landet med en romlig oppløsning på 1x1 km ( En videreutvikling av interpolasjonstilnærmingen til å operere på timebasis som er tidsoppløsningen som brukes for målingene som leveres fra målestasjonene, vil kreve både forskning, utvikling og etablering av et kraftig beregningsmiljø. Det er nettopp dette som skiller alternativ 2 fra de to siste alternativene, hvor de to sistnevnte allerede er operative og finansiert av andre aktører. Fjernmåling av nedbør foregår i Norge med en tidsmessig oppløsning på 15 minutter og en romlig oppløsning på 1-2 km. Værvarslingsmodellene til Meteorologisk institutt benytter i dag 1 times tidsmessig oppløsning og 4x4 km romlig oppløsning (for byer og flyplasser 1x1 km oppløsning). Værvarslingen kjører i store beregningsmiljø for tungregning ved NTNU i Trondheim for å realisere et værvarsel som går 60 timer frem og oppdatere dette 4 ganger i døgnet. Resultater fra dette får Bioforsk levert til varslingen innen planteskadegjørere (VIPS) som en del av Bioforsks samarbeidsavtale med Meteorologisk institutt. Til forskjell fra tekstvarslene som folk flest vanligvis stifter bekjentskap med, mottar Bioforsk værvarslene som såkalte numeriske værvarsel som bare består av tallverdier. Hittil har Bioforsk mottatt disse leveransene bare for lokasjonene hvor Bioforsk har målestasjoner, der værprognosene skjøtes på måledataseriene, for å kunne fremskrive varslene fremover i tid. Forut for den utprøvingen som rapporteres i denne artikkelen har det foregått undersøkelser av disse informasjonskildene for å vurdere om de kunne brukes til å utvikle et nytt værinformasjonsgrunnlag for vekstsesongen for det enkelte gårdsbruk. Resultatene fra disse undersøkelsene var så lovende at det i 2010 ble satt i gang en begrenset utprøving for 35 gårdsbruk i Solør-Odal. Undersøkelsen av lagrede værprognoser beregnet for og sammenlignet med måledata fra uavhengige målestasjonspunkter viser at prognoseverdiene for nedbør treffer dårligst, sammenlignet med prognoser for temperatur, vind, luftfuktighet og innstråling. Radarmålingene av nedbør tjener således

3 93 som en viktig styrking av denne svakheten i den prognosebaserte tilnærmingen. Solør-Odal ble identifisert som det mest interessante området for et slikt pilotprosjekt. Regionen utgjør et viktig område for dyrking av korn og potet, og plantevernproblemstillingene i disse kulturene egnet seg til utprøving av en første fase av en gårdsvarsling. Solør-Odal Landbruksrådgiving bistod med å velge ut et antall gårdsbruk for varsling i korn og potet rettet Figur 1. Registrering av gårdsbruk. Nøyaktig innplassering av gårdsbruket gjøres med å velge knappen Plasser gårdsbruk og deretter klikke i kartvinduet på riktig geografisk posisjon. Brukeren kan velge om kartvinduet skal ha topografisk kart eller flybilde som bakgrunnskart.

4 94 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Resultater og diskusjon Når det gjelder resultatene fra pilotprosjektet på gårdsvarsling 2010 så er disse ikke ferdig analysert enda. Varslene beregnet i gårdsvarslingen er lagret og vil bli sammenlignet med varslene produsert for de nærmeste målestasjonene Roverud og Åsnes. Figur 2. Kart over lokaliseringen til gårdsbrukene som er med i pilotprosjektet. mot det enkelte bruk. Utvelgelsen ble også gjort med tanke på å få en viss avstand mellom gårdsbrukene i forhold til den romlige oppløsningen i værvarslingsmodellen og i radarmålingene. Modulen for registrering av gårder i varslingssystemet VIPS ble utvidet med en kartmodul for å kunne plassere de utvalgte gårdene nøyaktig på kart (figur 1). Denne modulen ble også utviklet til å hente ut og lagre de geografiske koordinatene til gården i det bakenforliggende systemet. De geografiske posisjonene ble videre benyttet til å bestemme høyde over havet ved bruk av en terrengmodell med 25x25 meter oppløsning. De geografiske koordinatene ble sammen med disse høydedataene sendt til Meteorologisk institutt som satte opp produksjon av numeriske værvarsel og akkumulerte timeverdier for radarmålinger av nedbør for hvert av de utvalgte gårdsbrukene (figur 2). Ut fra figur 3 kan det imidlertid leses at der i det minste finnes variasjon i tørråtevarslene, for eksempel for den 11. august. I den samme figuren kan man imidlertid få en mistanke om at det bare er radarmålingene av nedbør som er utslagsgivende siden figur 3 viser samme typen varsel for alle gårdene den 13. og 14. august siden varselet for dagens dato og fremover er kun basert på prognosedata. Dersom vi går en dag frem og ser på varselet beregnet for den 14. august (figur 4), viser det seg at varselet for den 15. august, som også bare er basert på prognosedata, viser store variasjoner i tørråtevarsel. En inspeksjon av måledata fra de to værstasjonene i området for disse dagene, tyder også på en værtype med lokal nedbør. Dette tilsier variasjon i varsler over korte avstander i denne perioden, noe som bekrefter varslingsmetodens lokale relevans. Dersom varslene hadde vært de samme, både for målestasjonene Roverud og Åsnes og for alle gårdsbrukene som ligger spredt i området mellom disse to målestasjonene hadde det tydet på at det var lite å hente i de tilnærmingene til gårdsvarsling som er prøvd ut i pilotprosjektet. Når resultatet ble det motsatte, slik det går frem av figur 3 og 4, så tyder dette i det minste på at denne tilnærmingen bør undersøkes nærmere. I tillegg til varslingen av tørråte i potet, ble det satt opp gårdsvarsling av angrep fra fusariumsopp på havre og en funksjon for beregning av innhold av deoxynivalenol (DON) i havre ved høsting (figur 5). For disse tjenestene er varslingsmodellene laget slik at beregningene kjøres direkte av brukeren, i motsetning til tørråtevarselet som forhåndsberegnes hver morgen. Resultatene fra gårdsvarslingen for fusariumsopp på havre er heller ikke ferdige.

5 95 Figur 3. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS den 13. august 2010 som viser fare for angrep av potettørråte i Solør-Odal.

6 96 Rafoss, T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Figur 4. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS den 14. august 2010 som viser fare for angrep av potettørråte i Solør-Odal.

7 97 Figur 5. Skjermdump fra gårdsvarsel i VIPS for beregning av deoxynivalenol (DON) i havre. Videre arbeid En eventuell videreføring av gårdsvarslingen er avhengig av utfallet av den endelige evalueringen av erfaringene fra prøvesesongen 2010 og selvsagt mulighetene for å få finansiert en videre utvikling av tjenesten. Resultatene fra beregningsmodulen for DON i havre skal kontrolleres mot analysert innhold av DON fra disse gårdsbrukene. Takk til Meteorologisk institutt v/morten Salomonsen for tilrettelegging av aggregerte timeverdier for nedbør fra radar og v/harald Skoglund for tilrettelegging av værprognoser. Solør Odal Landbruksrådgiving v/ Kari Jakobsen og Otto Sveen takkes for bistand med utvelgelse av gårdsbrukene som inngikk i prosjektet. Arbeidet som er beskrevet i denne artikkelen er finansiert over Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ).

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Varslingstjenester og værdata i landbruket. Berit Nordskog NIBIO

Varslingstjenester og værdata i landbruket. Berit Nordskog NIBIO Varslingstjenester og værdata i landbruket Berit Nordskog NIBIO Oslo Geofysikeres Forening, 7. februar 2017 Varslingstjenester og værdata i landbruket Landbruksmeteorologisk Tjeneste LMT lmt.nibio.no Varsling

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Typer dataverktøy Nettbaserte verktøy der både bonde og rådgiver har tilgang

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013 Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting

Detaljer

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for: Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Været i vekstsesongen 2016

Været i vekstsesongen 2016 VOL. 2 NR. 32 OKTOBER 216 Foto: Erling Fløistad Været i vekstsesongen 216 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde)

Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde) Utstyr - Nedbørmålere Vektmåler Vippepluviometer Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde) Målenøyaktighet (intensitet) Anbefalt målefrekvens

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Bedre bruk av kvantitative værvarsler

Bedre bruk av kvantitative værvarsler Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av

Detaljer

Årsmøte for Solør-Odal Landbruksrådgiving

Årsmøte for Solør-Odal Landbruksrådgiving Årsmelding for Solør-Odal Landbruksrådgiving 2015 Årsmøte for Solør-Odal Landbruksrådgiving ble holdt på Bøndernes Hus, Brandval den 19. mars 2015. Følgende saker ble behandlet: Årsmelding og regnskap

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Effekt av fungicidbehandling (Proline) på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete. Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO

Effekt av fungicidbehandling (Proline) på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete. Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO Effekt av fungicidbehandling () på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO Fusarium spp. i korn Hofgaard mfl., Korn 2016 26.02.2016 2 Foto: Jafar Razzaghian % of samples

Detaljer

Ny GPS-funksjon gjør ferdsel i utmark tryggere

Ny GPS-funksjon gjør ferdsel i utmark tryggere NSG - Norsk Sau og Geit Ny GPS-funksjon gjør ferdsel i utmark tryggere Forfatter Arne Flatebø, NSG Sammendrag SRadioen (Sikringsradioen) er landbrukets eget samband og er i flere områder direkte tilknyttet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt

Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt Innhold 1. Nærnabometoden 2. Nærnaboprogrammer 3. Bruk av nærnabo i Canada 4. Statens vegvesens satsing

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima 335 Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima Guro Brodal, Oleif Elen / guro.brodal@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdager Ve-Te-Øs 15.10.2014 Jon.Arne.Trollvik@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Metodikk Kostnader Status Pilotprosjekt Eksempler

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Metodevalg kompleks forurensningssituasjon. Dag Tønnesen

Metodevalg kompleks forurensningssituasjon. Dag Tønnesen Metodevalg kompleks forurensningssituasjon Dag Tønnesen Ikke så mye å velge mellom For å kunne si hvor mye av konsentrasjoner i luft på ETT sted som kommer fra hvilke utslippskilder? Måling med analyse

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kurs i forsøksarbeid 18 september 2012 - Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kvalitetstandarder ved gjennomføring av (felt)forsøk GLP: Good laboratory practice

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Kom forberedt til tirsdag. INF1000 Tips til obligatorisk oppgave 4. Noen generelle tips. Oblig4: Komme igang

Kom forberedt til tirsdag. INF1000 Tips til obligatorisk oppgave 4. Noen generelle tips. Oblig4: Komme igang Kom forberedt til tirsdag INF1000 Tips til obligatorisk oppgave 4 Kikk på prøveeksamen fra 2004 http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1000/h 07/undervisningsmateriale/proveeksamen-H2004.pdf Tittel:

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM PRODUKTOVERSIKT Produkt EOS Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Energioppfølgingssystem - Inneholder alle grunnleggende data om bygg, som m 2, pris på energikildene,

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantevernutfordringer i et endret klima Ellen Merethe Magnus, Bioforsk 1 Etablering av fremmede arter Nye vekster Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare

Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare Regional snøskredvarsling Gir oversikt over generell skredfare i et område varierende topografi,

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer