Plantevern i korn Kornskolen 6. desember Michael Aamold & Jan Stabbetorp

Transkript

1 Plantevern i korn Kornskolen 6. desember 2017 Michael Aamold & Jan Stabbetorp

2 Program kornskolen 3 Tema: Plantevern i korn : Ugras : Sjukdommer : Pause, pizza : Skadedyr, Sprøytearbeidet Integrert plantevern, plantevernjournal 2

3 Ugras Konkurrerer med kulturveksten om lys, vann og næring avlingsreduksjon Kan være problematisk ved tresking og gi mye rusk + høyere fuktighet i kornet

4 Biologiske grupper -Sommerettårig; tunbalderbrå, meldestokk, hønsegras, linbendel -Vinterettårig; gjetertaske, tunrapp, vassarve -Toårig; balderbrå -Flerårig stedbundne; høymole -Flerårig vandrende; kveke, åkertistel, åkerdylle Ofte frøugras Ofte rotugras 4

5 Sommerettårig cm høy Flere varianter- rød/rosa eller lysgrønn/hvit Finnes resistens Hønsegras (Persicaria maculosa) Foto: Åsmund Langeland

6 Sommerettårig cm høy Meldestokk (Chenopodium album) Melent belegg på bladene Foto: Åsmund Langeland

7 Sommerettårig Trådformede blader Trives på lett og sur jord Finnes resistens Linbendel (Spergula arvensis) Foto: Åsmund Langeland Foto: Åsmund Langeland

8 Sommerettårig Flere arter, bla: -Guldå: gule blomster -Kvassdå: røde/rosa/hvite blomster cm høy Dun-Kvass-Gul Då Galeopsis ssp Foto: Åsmund Langeland Foto: Åsmund Langeland

9 Vinterettårig Vassarve Stellaria media Krypende stengler som slår rot lager matter Trives på vassjuk jord Finnes resistens 9

10 Tunrapp Poa annua Vinterettårig, evt.flerårig Kjølforma blad Tettpakket jord Redusert jordarbeiding Tidlig bekjempelse Spres med frø og deling av tuer 10

11 Balderbrå (Tripleurospérmum inodórum) Toårig Spres kun ved frø Spesielt gjeldene i høsthvete cm høy Finnes resistens 11

12 Tunbalderbrå Chamomilla suaveolens Sommerettårig Ikke høyere enn 30 cm Tett jord 12

13 Kveke Elytrigia repens Flerårig vandrende, med krypende jordstengler Pløying, harving, fresing Sprøyting -> Glyfosatpreparater I moden byggåker, etter tresking eller før såing Harving: utsultingsstrategi 13

14 Kvekeharve og sprøytetidspunkt 2-3 blad 4-5 blad = harve/sprøytestadium

15 Åkerdylle Sonchus arvensis Flerårig vandrende Krypende formeringsrøtter Spre med rotbiter og frø Skjøre røtter som lett deles 15

16 Åkertistel Cirsium arvense Flerårig vandrende Krypende formeringsrøtter Dyp jordarbeiding Sprøyting/harving på rosettstadiet Lukes fra åkerkanten Harving: utsultingsstrategi 16

17 Floghavre Avena fatua - Eneste ugras med egen forskrift Sommerettårig Lange, ofte myke strå Åpen risle med slappe grener Hårete frøfeste og bukstilk Snerp på alle korn Drysser lett i moden tilstand Spres kun med frø- frøene kan hvile lenge i jorda 17

18 Luking! Bekjempelse av floghavre Fra 2-bladstadiet i kornet, til ferdig busking: ml Puma Extra Fra 2bl.st. til flaggblad ute: ml Axial Bruk sertifisert såkorn Kontroller arealet minst 2 ganger fra skyting til tresking Rengjøring av maskiner 18

19 Forebyggende tiltak mot ugras Hva vokser på jordet? Grøfting Kalking Gjødsling Jordarbeiding Valg av kulturplanter Vekstskifte Veksle mellom plantevernmidler Kontroll av åkeren i veksttida Spredningsevne for ugras 19

20 Direkte tiltak mot ugras Biologisk Termisk Mekanisk Kjemisk 20

21 Mekanisk ugrasbekjempelse Jordarbeiding Brakking Ugrasharving 21

22 Jordarbeiding For å tyne ut for eksempel kveke Pløye ned røtter Legge forholdene mest til rette for åkeren Konservering? Mekanisk brakking Høst+vår: kveke og tistel Vår: dylle Avslutt med dyp pløying Foto: Åsmund Langeland 22

23 Ugrasharving Også for konvensjonelle! Bra kombo med skorpebryting Les mer. 23

24 Se fremover! Jevn overflate! Tørre forhold Kjøre før ugraset har fått 1. varige blad Blindharving Harving når kornet har 3-4 blader ved behov 25

25 Gf

26 Quiz!!

27 Kjemisk ugrasbekjempelse Rett sprøytetid er når ugraset har 2-4 varige blad, kornet ca. 3 blad Rett middel på rett ugras, doser og blandinger; studere virkningstabellene VIPS- ugras

28 Valg av ugrasmiddel VIPS : velg «effektprofil», -> anbefaler middel og dose basert på ugressflora Se plantevernguiden.no Korsmos Ugrashage på nett Eller katalogen til forhandler av sprøytemidler

29 30

30 31

31 Dosering Lav dose Kultur som dekker godt Ugras som bekjempes lett Gode vekst- og sprøyteforhold (høy luftfukt., lite vind, temp C) Høy dose Mye ugras Stort ugras Tørkestressa planter med tykt vokslag 32

32 Vekst- og klimaforhold ved sprøyting Gode sprøyteforhold -høy luft- og jordfuktighet -lav temperatur og overskyet

33 Blanding av midler Fordeler-> kan gi bedre effekt, tilpasset behandling for din ugressflora, kan også blande soppmidler, skadedyrmidler, stråforkorter og bladgjødsel => færre kjøringer Les etiketten!! ikke alt kan blandes Blandes i vann, halvfull sprøyte La ikke tanken stå lenge før du sprøyter kan bunnfelle Økt vannmengde er anbefalt min.20 l/daa Sprede-/klebemiddel kan ofte utelates sjekk etikett

34 Resistens mot lavdosemidler Registrert i bl.a.: vassarve, balderbrå, stivdylle, då, linbendel Tiltak: veksle mellom ulike typer ugrasmidler, vekstskifte med andre kulturer med andre ugrasmidler, veksle og blande Se om du har fått ønsket effekt etter sprøyting 35

35 Ugrasmidler Lavdosemidler Express SX Harmony Plus 50 T Ally SX Ally Class CDQ SX Ratio Super SX Hussar OD Andre: - Granstar Power - Starane XL - Ariane S - Ally Class - Hussar Tandem OD - Fluroksypyr - Starane 180/Spitfire/Tomahawk - Mekoprop - Duplosan Meko/Nufarm mekoprop 36

36 For å unngå dette: 37

37 Kjemisk ugrasbekjempelse Rotugras Normalt ca 14 dager etter frøugrassprøyting Rotugraset må ha store rosetter Midler: 200 ml MCPA 250 ml Mekoprop 38

38 SJUKDOMMER

39 Sykdommer Mjøldogg alle kornarter Hveteaksprikk og Hvetebladprikk Byggbrunflekk -bygg Grå øyeflekk bygg, rug Stråknekker hvete, rug og bygg Rotdreper hvete og bygg Fusarium alle kornarter Snømugg høstkorn Gulrust mest hvete

40 Mjøldogg

41 Mjøldogg Kan angripe alle kornarter Vanligste sykdommen i korn Gjør størst skade i bygg spesielt ved tidlige angrep 6-radssortene mest utsatt Smitter ikke mellom kornartene Kan smitte fra høsthvete til vårhvete Kan kun overleve på levende planter

42 Mjøldogg Hovedsmitten kommer luftveien fra Danmark og Syd-Sverige i form av sporer, Angriper stengel, blad og agner Utvikler seg raskt når det er varmt, tørt og dogg om natta. Regnvær stopper angrepet

43 Mjøldogg tiltak Velge sorter med resistens Sprøyte med soppmiddel Talius -> bare mot mjøldogg, kan blandes med andre soppmidler Acanto Prima, Proline, Delaro

44 Hveteaksprikk (Stagnospora nodorum)

45 Hveteaksprikk Viktigste sykdommen i hvete Kan gi store avlingstap og dårlig kornkvalitet På bladene: små runde til avlange brune flekker I akset: mørke flekker på agnene Smitte kommer fra planterester og såkorn Soppen starter nederst og flytter seg oppover planten. Soppen spres ved vannsprut (nedbør) Sykdommer fører til dårlig mating og kan ødelegge matkvaliteten

46 Hvetebladprikk(Septoria tritici)

47 Hvetebladprikk Blitt en viktig sykdom i hvete Kan gi store avlingstap gir dårlig mating Ligner hveteaksprikk i symptom og smittevei Mer firkantede flekker, sorte prikker inne i flekken Soppen angriper blad og sjeldent i aks

48 Hveteaksprikk og hvetebladprikktiltak Vekstskifte Sertifisert såkorn (beising) Sortsvalg -> Lengre sorter mindre utsatt Tar ca. 14 dager fra smitte til soppen synes Ofte aktuelt å sprøyte med soppmiddel v/ skyting Varsling :

49 Byggbrunflekk Kan gi stor skade i bygg Smitter gjennom frø og planterester Soppen overlever på planterester Primærsmitte kan sees på de første bladene Sprer seg med vannsprut -> Flytter seg oppover planten til aks

50 Grå øyeflekk Vanligst på bygg, angriper også rug 6-radssortene mest utsatt Kan gi avlingstap ved store angrep Soppen overlever på planterester Smitter ved vannsprut Angriper blad lyse ovale flekker med mørk avgrensning

51 Byggbrunflekk og grå øyeflekk - tiltak Vekstskifte Grundig jordarbeiding Sortsvalg Sprøyte med soppmiddel

52 Havrebrunflekk Rødbrune flekker/striper Overvintrer på planterester og såkorn Tiltak: Sertifisert såkorn Grundig jordarbeiding Sortsvalg Sprøyte med soppmiddel Lønnsomt kun ved store angrep

53 Stråknekker Angriper rug, hvete, bygg og kveke, størst skade i høsthvete og rug Begynnende angrep kan sees som mørke flekker nederst på rothalsen, allerede på våren på høsthvete

54 Stråknekker Vekstskiftesykdom Soppen overlever på planterester Smitte spres med vannsprut, både høst og vår. Trives best i kjølig, fuktig vær Tiltak Vekstskifte med havre, erter eller oljevekster Soppbehandling ved begynnende strekning

55 Rotdreper Røttene dør og blir svarte og planten ryker lett av Vanntransporten stoppes plantene tørker ut og sees som lyse aks i åkeren

56 Rotdreper Hvete er mest utsatt, angriper også bygg, rug og kveke Størst angrep på lettere jordarter Fører til dårlig mating og skrumpne korn Avlingstap og fôrkvalitet Overlever på planterester og overfører smitte til røttene Vekstskifte er eneste tiltak, f.eks. havre, erter eller oljevekster

57 Snømugg

58 Snømugg Verter; Høstkorn, gras Angriper levende planter Sees om våren som døde planter Grå papiraktig med rosa skjær Smitte skjer på høsten Utvikler seg godt spesielt hvis det kommer snø på ufrossen mark (fuktige forhold) Langvarig snødekke

59 Snømugg tiltak Sertifisert såkorn Sprøyting før innvintring Acanto Prima Delaro

60 Gulrust Angriper i hovedsak hvete, men de andre kornartene er også mottakelige Overlever kun på levende planter Vekselvert er berberis Smitter via vind Tiltak: Sprøyte med soppmiddel Foto: Åsmund Langeland

61 Gulrust biologi Opt. temp 9-13 C, maks. temp: 23 C Utvikler seg mest i relativt kjølig og fuktig vær Angrepene stopper opp i tørre, varme perioder

62 Fusarium

63 Fusarium Verter; alle kornarter, særlig problem i havre Opptrer hele vekstsesongen Økt risiko ved regn i blomstringa Størst skade når den angriper akset Smitte kommer fra planterester Kan danne giftstoffer mykotoksiner DON, HT2, T2

64 Tiltak -fusarium Allsidig vekstskifte Unngå mye halmrester i jordoverflata ved såing pløye Unngå legde og sen innhøsting Rask nedtørking av kornet Sprøyting med Proline ved blomstring følg med på VIPS På lang sikt: Resistente sorter?

65 Vekstskifte Friskt såfrø Forebyggende tiltak mot Jordarbeiding sykdommer generelt Velge resistente eller motstandsdyktige sorter

66 Soppsprøyting Tidspunkt og omfang av soppangrep er væravhengig Følg med i åkeren for å oppdage angrep tidlig Følg med på VIPS I bygg holder det ofte med en soppsprøyting rundt skyting I hvete kan det være behov for to soppsprøytinger

67 Soppsprøyting vårhvete 60 ml Proline + 35 ml strobilurin, rundt skyting 70

68 Soppsprøyting vårhvete 75 ml Bumper + 35 ml Comet Pro 80 ml XPRO midt i blomstring 71

69 VIPS Beregning av sykdomsutvikling for bladflekksykdommer i hvete

70 Soppsprøytestrategi bygg 6-radssorter: Sprøyting gir mindre problemer med aksknekk 2-radssorter: Vurdere flere faktorer Værforhold, vekstskifte, jordarbeiding, sort Midler: Acanto Prima, 80 g/daa Proline + strobilurin, ml/daa Delaro + Proline, ml/daa Tidspunkt: Begynnende angrep eller Z39, flaggbladet framme

71 Fysiologiske flekker Kan ligne på bladflekksykdommer, næringsmangelsymptomer eller sprøyteskader Er forårsaket av stressreaksjoner i planten, f.eks: sterk sol, temperaturendringer, ozon Ofte genetisk betinget noen sorter er mer utsatt enn andre Eks. «Helium-flekk», gule spisser på Ellvis Usikkert hvor stort avlingstap det gir Foto: Åsmund Langeland Foto: Åsmund Langeland

72 SKADEDYR

73 Skadedyr Havrebladlus og Kornbladlus Kornbladbille Havrebladminèrflue Nematoder Norsk Foto: Landbruksrådgiving Åsmund Langeland Øst

74 Lus Havrebladlus Nede i bestanden Fra tidlig i juni Kornbladlus I akset Juli

75 Havrebladlus Angriper først og fremst havre Har olivengrønn farge og en rustrød flekk mellom ryggrørene Overvintrer på hegg Flyr inn i kornåkeren i begynnelsen av juni

76 Havrebladlus Sitter først nederst på strået, flytter seg oppover Suger plantesaft, kan overføre virus(dvergsjuke) Skiller ut seige ekskrementer (honningdugg)- kan bli svart av svertesopper

77 Havrebladlus Skadeterskler og tiltak Skadeterskel: Busking Over 5 bladlus pr strå (=65% av stråene med bladlus) Skyting Over 10 bladlus pr strå (=85% av stråene med bladlus) 1-2 uker etter skyting Over 15 bladlus pr strå (=95% av stråene med bladlus) Tiltak Insektmiddel

78 Kornbladlus

79 Skyting Kornbladlus Skadeterskler og tiltak Over 3 bladlus pr strå (=60% av stråene med bladlus) Avsluttet blomstring Over 10 bladlus pr strå (=90% av stråene med bladlus) Melkestadiet Over 15 bladlus pr strå (=95% av stråene med bladlus) Tiltak Insektmiddel

80 Hva er dette?

81 Marihøne Foto: Åasmund Langeland Foto: Asmund Langeland

82 Kornbladbille Angriper alle kornarter Overvintrer som voksne 5 mm lang Legger egg på bladene, klekker til larver Hovedangrep kommer vanligvis i juni/juli

83 Kornbladbille Larvene kan forveksles med snegler Både bille og larver gnager langsgående striper Larvene gjør størst skade Kan sprøyte ved angrep, når mer enn 25% av bladarealet er oppspist Sumi Alpha, Karate CS, Biscaya

84 Havrebladminerflue Størst problem i indre deler av Østlandet og Trøndelag Gjør mest skade på bygg og havre Larvene gnager ganger i bladene, Forpupper seg etter ca. 2 uker, sees som en mørk flekk inne i bladet I normale år sees angrepet på de nedre bladene Gjør størst skade ved angrep på flaggbladet

85 Havrebladminerflue- skadeterskel-tiltak Gjør størst skade i varmt og tørt vær Insektmiddel sammen med ugrassprøytingen i områder hvor den er et problem Aktuelt å sprøyte hvis det er ca 20 % minering på de nederste bladene og næringstikk på de øvre Fastac/Sumi Alpha, Karate CS, Biscaya

86 Mange forskjellige typer som går på korn Avgrensede områder med misvekst kan være tegn på nematodeangrep Kan ta jordprøve for å påvise art Tiltak: Dyrke vekst som ikke er vertsplante Nematoder Foto: Åsmund Langeland Foto: Åsmund Langeland

87 Nematoder

88

89 Korncystenematode (Heterodera spp.) I Lever i røttene Eggene utgjør smitten i jorda Cystene inneholder egg Klekker og forlater cysten går inn i røttene Suger næring fra i røttene Hunner svulmer opp og befruktes Frisk angrepet

90 Korncystenematode (Heterodera spp.) II Skade: Flekkvis kortvokste planter og fargeforandring i bladene pga. dårlig rotsystem. Kan forveksles med næringsmangel/ugunstig ph Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.

91 Korncystenematode (Heterodera spp.) III Bekjempelse Vekstskifte (uten gras og korn) Resistente sorter (må kjenne art og patotype) Skadeterskel Hvete og havre: 1 egg/ gram jord Bygg: 3 egg/ gram jord

92 Vekstregulering Stråforkorting er anbefalt i stråsvake sorter ved intensiv gjødsling Cyclocel 750 (CCC): hvete og havre 4- bladstadiet Moddus M: alle kornarter, fra 1.leddknute kjennes til flaggbladet syns Moddus Start (fra 2016) Fra busking Cerone: hvete og bygg, fra flaggblad er synlig til snerp stikker

93 Cerone CCC750 Moddus Start Moddus M

94 Intensiv eller ekstensiv dyrking? Diskuter med de som sitter ved siden av: Skal vi gjødsle sterkt og stråforkorte kornet eller skal vi gjødsle svakt og sløyfe stråkorting? Hva gir best lønnsomhet?

95 Intensiv eller ekstensiv dyrking? Sammenligner 9 kg N og 13 kg N med stråkorting: Ekstra kostnad gjødsel: 4 kg N a kr 19: 76 kr/daa Ei ekstra gjødsling: 15 kr/daa 25 ml Moddus 14 kr/daa Sprøyting: 21 kr/daa Sum ekstra kostnad: 116 kr/daa Nødvendig mer avling: ca. 45 kg hvete, 55 kg havre Hvor stor avlingsøkning kan du forvente?

96 Skal jeg sprøyte sjøl eller leie? Eie Få gjort jobben til riktig tid(?) Bedre kjent på jordene Tilpasse annen redskap Areal som sprøytes? Leiekjøring for andre? Leie Kostnad? Leiepris kr/daa Bombredde? Bedre utstyr? Autorisasjonsbevis?

97 Tenk sprøyting når du sår! Så slik at du kan følge sådraga Rette drag Anlegge sprøytespor Sparer 3 % av såkorn og gjødsel(?)

98 Eksempel: Åkersprøyte 15 m bom, 1000 l tank Pris: Avskrivningstid: 15 år Årlig sprøyting: 1500 daa Avskrivning: Renter 3 %: Kostnader åkersprøyte Garasje: Vedlikehold/testing: Årlig kostnad Pr daa: 10 kr

99 Kostnader åkersprøyte Åkersprøyte Traktor 300 kr/t Fører 250 kr/t: Kostnad i alt 10 kr/daa 7,50 kr/daa ( 40 daa/time) 6 kr/daa 23,50 kr/daa

100 INTEGRERT PLANTEVERN

101 Integrert plantevern kan sammenlignes med et puslespill Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Integrere = Å sette sammen til et hele

102 Åtte prinsipper for Integrert Plantevern 1. Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytteorganismer og godt renhold. 2. Kjenn skadegjørere og søk råd hos rådgivere 3. Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes. 4. Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive. 5. Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene mht. miljø og helse. 6. Tilpass dosen etter behovet. 7. Motvirk resistens, velg kjemiske midler med omhu. 8. Sjekk tiltakene om de har virket tilfredsstillende.

103 Fra 1. juni 2015: Ny forskrift for plantevernmidler Viktige punkter 1. Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning ( 20) (NY) 2. Integrert plantevern, IPV ( 26) (NY) 3. Plantevernjournal/sprøytejournal (SOM FØR + TILLEGGSDOKUMENTASJON FOR IPV)

104 Punkt 1: Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning ( 20) (NY) Følg alltid avstand til vann angitt på etiketten Plantevernmidler skal aldri brukes nærmere enn 3 meter fra overflatevann Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag

105 Punkt 2: Integrert plantevern, IPV ( 26) (NY) Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de 8 generelle prinsippene for integrert plantevern Det skal føres journal over hvilke vurderinger som er gjort Det er ikke krav til formen på journal Gjør det enkelt! Sørg for at dokumentasjonen viser at regelverket fra 1. juni er kjent Noe kan beskrives på «kulturnivå», annet på «skiftenivå»

106 Punkt 3: Krav til plantevernjournal på skiftenivå Hvilket skifte er blitt sprøyta Kultur (art og sort) Skadegjører Preparat Tidspunkt for behandling (dato) Dose Høstedato Nytt krav: Tilleggsdokumentasjon for IPV

107 Plantevernjournal, tilleggsdokumentasjon for IPV Hvordan gjøre dette på en enkel måte? NLR har laget en mal for å lette journalføringen Malen er under utvikling, foreløpig forslag til løsning:

108 Sprøytejournal 2015 Tilleggsdokumentasjon for IPV Jeg er kjent med og har innrettet min plantevernmiddelbruk etter de 8 prinsippene for Integrert plantevern som gjelder i ny forskrift om plantevernmidler fra 1. juni 2015 Sett kryss Kultur Problem Annet * Dat Tidsp o kt. Skifte Art og sort Preparat Dose Høsted ato Skadegjør er Vannmeng Utv.st. Tiltak de vind Nedbør sol jordf ukt luftfukt vekst siste uke Navn på utfører Behan Emballasj dl.-frist Virkning ering OBS. Dette er kun et eksempel Viser informasjon som må være med i journalen når det er benyttet yrkespreparater Viser andre opplysninger som vil være svært nyttige for egen vurdering om sprøyting har virket som tenkt

109 Skifte 1 Integrert plantevern (kryss av eller fyll inn) Pløying Såtid Gjødsling Vekstskifte Planteresistens Drenering Annet: Hensyn til vann (fyll inn) Buffersone Dysevalg Bomhøyde over kultur Begrunnelse for middelvalg (kryss av) Resistensbryter Anbefalt mot skadegjører God erfaring fra tidligere bruk Annet: Mekanisk bekjempelse Biologisk bekjemping Friskt plantemateriale Dekking med duk/nett Falsk såbed Annet: i meter bar/dråpestørrelse i cm

110 Nyttige nettsider Spør gjerne oss i landbruksrådgivninga Takk for oppmerksomheten!