SAKSNR: 14/20":J.\ - MOTTATI DATO: D TIDL.REF.: DATO: Vår ref LffiJ

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Fylkesmannen i Hordaland Kaigt BERGEN GRØNN ETAT Neumanns gate l Postooks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks gronn.etat@bergen.kommune.no w"1w ber2en kommune no/organisasjonsenhet 1 gronn FYLKESMANNEN I HORDALAND SAKSNR: 14/20":J.\ - ISBH;N'IA. ARKIVNR: l\ U.OFF. MOTTATI DATO: TA D TIDL.REF.: ' 0 2 SEPT 2014 DATO: SIGN.: Deres ref. 2014/2071 Deres brev av: Vår ref LffiJ Emnekode Dato ESARK august 2014 Søknad om ny etterdriftstillatelse for Rådal avfallsdeponi Ol "' " Grønn etat viser til møte avholdt 12. mars i år, samt brev fra Fylkesmannen datert 2. mai 2014, vedrørende behov for revidert tillatelse for etterdriften ved Rådal avfallsdeponi. Grønn etat vil med dette søke om revidert etterdriftstillatelse for Rådal avfallsdeponi. Gjeldende etterdriftstillatelse I gjeldende etterdriftstillatelse datert , er det krav om etterdrift (oppsamling av deponigass og sigevann) i 30 år etter at deponiet ble avsluttet, det vil si frem til I en ny tillatelse må det vurderes hvorvidt dette er tilstrekkelig. Tillatelsen fra 1996 setter også krav om at det skal utarbeides plan for rensing av sigevannet innen L Grønn etat er ikke kjent med hvorvidt rensing av sigevannet har vært vurdert før Grønn etat overtok etterdriften av kommunens deponier i Videre sier tillatelsen at oppsamlingssystem for gass skal etableres på alle fyllingsområder der det er teknisk mulig, og at plan for oppsamling og utnyttelse av gass fra alle fyllingene skal sendes Fylkesmannen innen Grønn etat er ikke kjent med i hvilken grad gassoppsamling ved flere av deponiområdene er blitt vurdert. Dagens situasjon - utslipp fra deponiet Deponiet har utslipp av deponigass og sigevann. Inntil overvanns- og avløpssystemet på deponiområdet er utbedret, er det per i dag også noe utslipp via overvannsutløpet i Mjelkevika på grunn av påslipp av sigevann og forurenset overvann (fra industriområdet) til overvannsledningene. Det er ikke kjent at det forekommer spredning av forurensning fra deponiet via grunnvann eller gjennom toppdekke. Sigevann fra deponiet samles opp og føres via renseanlegget på Flesland og ut i Raunefjorden. I 2016 planlegger VA-etaten å oppgradere renseanlegget til sekundærrensing, noe som innebærer at en mindre andel av miljøgiftene i sigevannet slippes ut i Raunefjorden, men i stedet samles opp i slammet. Den årlige sigevannsproduksjonen ved deponiet antas å være ca m 3. I tillegg går en ukjent mengde i overløp. Det er trolig også noe utlekking fra selve deponiet, fordi pumpesumpen tilknyttet pumpestasjonen på Pålamyra ikke er tett. Det er etablert oppsamlingssystem for deponigass på i underkant av 2/3 av deponiområdet. Den oppsamlede deponigassen ledes hovedsakelig til fakkel og brennes. Det har de siste årene

2 kun vært prøvedrift på gassmotoren som er tilknyttet anlegget, slik at deponigassen kun sporadisk er blitt brukt til strømproduksjon. Der det ikke finnes oppsamlingssystem, oksideres gassen gjennom toppdekket. Det antas at det er lite utslipp av metangass fra deponiet og at deponiets toppdekke fungerer forholdsvis godt som oksidasjonslag. Vi presiserer at antagelsene er basert på fravær av lukt og vegetasjonsskade. Det er ikke foretatt mer detaljerte undersøkelser av eventuell utlekking av deponigass gjennom toppdekket. Klimagevinsten ved oppsamling av deponigass anses derfor å være betydelig større når deponigassen kan nyttes til energiproduksjon. Planlagte tiltak Del I av arbeidet med å oppgradere overvannssystemet skal ferdigstilles sommeren Del Il vil trolig ferdigstilles i løpet av 2016, og forurensning fra deponiets overvannssystem vil da være sanert. Del Il innebærer også en oppgradering av Pålamyra pumpestasjon. Ny pumpesump og overløpsregistrering skal etableres, slik at utslipp av sigevann gjennom overløp kontrolleres og utlekking fra deponiet vil minimeres. Grønn etat søker om utslipp av sigevann og omdannet deponigass fra Rådalen avfallsdeponi, og vil justere etterdriften slik at eventuelle skjerpede krav til rensing av sigevann og utnyttelse av gass kan håndteres. Vedlagt dette brevet er underlagsinformasjon som ble etterspurt av Fylkesmannen i et brev datert 2. mai 2014, samt årsrapport for Rådalen deponi Med hilsen GRØNN ETAT Tom J. Sandahl- leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Side 2 av 2

3 1 Underlagsinf ormasjon til Bergen kommunes søknad om revidering av etterdriftstillatelse for Rådal nedlagte kommunale avfallsdeponi

4 Innhold Bakgrunn... 3 Informasjon om deponiansvarlig""""""""""""""."""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 4 Beskrivelse av deponiområdene".""""""""""".""".""."""""""""""""""""""""""""""""""""""" 6 Grunneiere... 6 Deponigass Gasspotensial Oppgraderingsbehov Utbedring av overvannsystemet i Rådal en Miljømål for Pålamyrsbekken Toppdekke og helning på deponiet...""""""""".""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 18 Tidsperspektiv for etterdrift ved deponiet"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""". 20 Annen forurensning på overvannsystemet Risikovurdering Referanser Vedlegg""".. """"""... """"""""... "... """""""""... """""""""""... " 31 Vedlegg 1: Risikovurdering og områdeklassifisering av Rådalen deponigassanlegg """" """"". 31 I Vedlegg 2: Fremdriftsplan for V AO-anlegg del!..""""".""""""""""""" """""""" """"""" "" 31 0 Vedlegg 3: Helningskart Rådalen - oversiktskart""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 31 Vedlegg 4: Helningskart Rådalen -jordbruksområder.."""""""""""""""""""""""""""""""" 31 Vedlegg 5: Muligheter for bedre kontroll og utnyttelse av deponigass. Forhold og muligheter ved deponiet i Rådal en. ". """ """""" """"""" "." """"" "" """"""""""" """" """""."."" """""" """ 31 Vedlegg 6: Oversiktskart V AO-anlegg Rådalen med nye traseer for overvann"""""""""""""" 31 2

5 Bakgrunn Bergen kommune ved Gronn etat er eier og ansvarlig for etterdriften ved det ned lagte avfallsdeponiet i Rådalen. Den gjeldende tillatelsen for etterdriften ved deponiet, er fra I 996. Fylkesmannen i Hordaland har i mote datert 12. mars 2014 varslet at etterdriftstillatelsen skal revideres. Dette dokumentet inneholder informasjon som etterspurt i brev fra Fylkesmannen datert 2. mai "' 3

6 Informasjon om deponiansvarlig Deponiansvarlig Adresse E-post Kontaktpersoner Bergen kommune, Gro1U1 etat Postboks 7700, 520 Bergen Lise Bjomen Fritz Hafner Tom Sandahl, - Lokalitetsnavn Rådal avfallsdeponi Senterkoordinater UTM sone 32 (Euref 89) Ø-V koordinat (m): N-S koordinat (m): Grunneiendommer 9711, ( 97179, 119/202, 119/228, 119/357, 119/825) :;

7 -- <O Figur 1. Deponiområdene i Rådalen. 5

8 Beskrivelse av deponiområdene Rådal nedlagte avfallsdeponi består av 8 forskjellige deponiområder. Figur 1 viser utstrekningen av deponiområdene og andre installasjoner kn;ttet til etterdriften. Tabell 2 gir en oversikt over deponiområdene, med naw og beskrivelse. Grunneiere Bergen kommune eier ikke selv deponiarealene i Råd.alen. Størsteparten av deponiområde ligger på gnr 97 bnr 1, tilhørende Hordaland fylkeskommune ved Stend jordbruksskule. Deponiområde D (se figur 1) ligger i hovedsak på gnr 119 bnr 357, men også delvis på gnr/bnr 119/202, 119/825 og 119/228. Alle de andre deponiområdene ligger på gnr 97 bnr 1. Deponigassanlegget er lokalisert på gnr/bnr Området ned mot Mjelkevika, der overvannsledningen går, ligger på gnr 97 bnr 1 tilhorende Hordaland Fylkeskommune. Se oversikt over grunneiere i tabell 1. O> Figur 2. Eiendomsforhold ved deponi D. Resten a\: deponiområdene ligger på gnr 97 bnr 1. 6

9 Tabell I. O'\ ersikt over grunneiere. Grunneier GNR BNR Hordaland Fylkeskommune 97 1 Rolls Royce Marine AS. Festetomt. (deponigassanlegg) Fana Stein og Gjenvinning Fana Stein og Gjenvinning Fana Stein og Gjenvinning SIRAS I kommuneplanens arealdel har deponiområdene status som landbruk, idrett og avfallsdeponi, se kart figur 2. Deponiområdene A og D er regulert som henholdsvis landbmk (plan nr ) og spesialområde avfallsdepot (plan nr ). Resten av deponiområdene er uregulert (se figur 3). 7

10 "' "' [;:; "'.c -"".!l "'.8 <T co "' «> ".c 0 0 l().., "' 8 g "' 0 "' ,:_ CJI Figur 3. Kommuneplanens arealdel Deponiområdene er vist med gult omrih. Mørk oransje: avfallsdeponi, lys oransje: bebyggelse og anlegg, mørk grønn: idrettsanlegg, lys grønn: LNF-område, turkisgrønn: regulert landbruksområde. 8

11 Tabell 2 gir en oversikt over deponiområdene; driftstid, omtrentlig mengde avfall og antatt type avfall. Det finnes lite detaljert informasjon om farlig a\'fall som ble deponert i Rådalen. Den delen av området som ble utfylt i perioden , det vil si område B og til dels C, ble benyttet som en ren industrifylling. Det ble bl.a. deponert malingsavfall fra IFA og Fleischer (NGU, 1990). l deponiområde Bog C ble det også deponert busser og bilvrak. Deponi A HØIEBØ Tabell 2. Deponionnikt (fra COWI, 2009). Se figur 1 for oversikt over utstrekningen av de forskjellige deponiområdene. Kotenivå m.o.h. Omtrentlig Areal Driftstid Type avfall mengde avfall Bunn topp (daa) (m3} N æringsavfal I H usholdningsavfa Skrapjern betongelement Slam Næringsavfall Noe husholdningsavfall Bilvrak Skrapjern Spesialavfall: maling, tynnerester uttømt, skutebunnslam med oljerester. B MAGNUSSTYl<KET Næringsavfall Husholdningsavfall c Skrapjern Busser og bilvrak Næringsavfall D Husholdningsavfall? RÅ Betongelement Slam E Husholdningsavfall PÅLABØEN 36,5 Mai Slam F GARDKJELLERMYR? Husholdningsavfall Ukjent A* 36, Næringsavfall Ukjent B* 36, N æringsavfa 11 Ukjent 9

12 Deponigass Deponigass samles opp fra bronner som er lokalisert på ulike steder på deponiet. Kart som viser brønner og ledningsnett, er vist i figur l. Bronnene er koblet til tre forskjellige gassoppsamlingssatsjoner; D-stasjonen (nedgravd på deponiområde D), A-stasjonen og Pålamyra (se figur 1). En uønsket hendelse i 2012, der gassrørene til D-stasjonen ble kappet av, forte til et oksygennivå i deponigassen som ga en eksplosiv blanding. D-stasjonen er nå etablert under bakkenivå, og er en passiv stasjon der det nonnalt ikke foregår justeringer av gassbrønnene. '-- I 2011 ble det etablert en ny høytemperatur fakkel som fakler gass fra alle 3 stasjoner, når oppsamlet deponigass ikke kan ben}ttes til å drive gassmotoren som er en del av deponigassanlegget. Gassmotoren eies og driftes av Rolls-Royce Marine AS. Brønnene ligger nonnalt 4-6 meter under jordene og er bygget opp av sylindriske betongelementer med en diameter på 0,9 meter. Høyden på brønnene er maksimalt 25 meter, tilsvarende et volum på 16m3. På innsiden av disse grusfylte brønnene er det 200 mm perforerte sugeledninger som går over i tette rør i de øverste meterne. Overgangen til leveringsrørene er brønnhoder med tett lokk og en 50 mm albu som brønnhode. Fra dette brønnhodet. På toppen av hver brønn finnes et betonglokk med en 4 tommers rørstuss innstøpt. Fra denne rørstussen (med o-ringstetning) går det et 50 mm stivt PE plastrør fram til de to gassbehandlingsrommene. Plassering av gassbrønner og gassrør er vist i figur 3. Det finnes totalt 94 brønner på deponiet. Ca 40 av disse befinner seg på deponiområde B* og E, og er tilkn:_\lttet Pålamyra gassoppsamlingsstasjon. I 2006 ble gassmotoren tatt ut av drift på grunn av lav gassmengde, og i perioden ble all oppsamlet deponigass avfaklet. Etter diverse reparasjoner og overhaling ble det satt i gang prøvedrift på motoren i Det har vært mye vedlikeholdsarbeid både på gassmotoren og gassoppsamlingsanlegget generelt de seneste årene. Anlegget har derfor ikke vært i full drift og rapporteringen av total gassmengde har vært mangelfull. I 2011 ble det etablert en ny hø)1emperatur gassfakkel som erstatning de to opprinnelige gassfaklene på A-stasjonen og Pålamyra. Den nye gassfakkelen er mer stabil og har bedre forbrenning pga høyere temperatur og lengre oppholdstid i det ca. 5 m lange i brennkammeret. I 0 Plassering av deponigassbrønner er vist i kartet i figur 4. 10

13 !-- Figur 4. Plas ering av gassbrønner og gassledninger i Rådalen Gasspotensial Gasspotensial for deponiet ble estimert av COWI i 2009, se figur 5 og 6 samt tabell 4. Vanninnholdet i deponiet er høyt, og flere av gassbrønnene står i vann. Det er derfor naturlig åta utgangspunkt i det laveste anslaget for potensiell gassproduksjon (turkis linje, korr lav) i figur 5 og scenario 2 i tabell 4. Basert på driftserfaringer fra de siste årene, antar vi at kontinuerlig drift med uttak av 300 m3 gass per time er realistisk med det oppsamlingssystemet som finnes per i dag. Deponigass har et potensielt energiinnhold på 4,4 kwh/nm3 (SGC SvenskL GasLekniskt Center AB, 2007). Anleggets gasspotensial 11

14 per i dag antas derfor å være ca 1200 kwh. Det må imidlertid presiseres at kun 1/3 av dette er elektrisk energi, resten er varmeenergi som i dag ikke utnyttes. Estimert gasspotensial i tabell 3 er basert på de originale beregninger av gasspotensialet som ble gjort i Tabell 3. Oversikt over a"iallsvolum, tidsperiode teoretisk gasspotensial og den fakti:11ke gassproduksjon i de forskjellige områdene. Fra COWI, Deponerings Påbegynt Avsluttet Volum Estimert Ca. gassprod. areaj (m3) gasspotensi m 3 /h aj (m3/h) j - Område A Område B Område C Område D Område E 1987/ / Sum Tabell 4. ganproduksjon av I tonn avfall (blandet), 2 ulike potensial (nm3=normalkubikkmeter) (Nonu, 2008). Fra COWI, I 0... Ga.produksjon Scenario I Scenariol Første 10 år 5 nm..,/ tonn 3 nm '/tonn år 4 nm 3 /tonn 2.5 nm 3 /tonn år 3 nm 3 /tonn 2 nm-tonn ' år 2 nm 3 /tonn 1,5 nm 3 /tonn år I nm-/tonn ' I nm 3 / tonn Totalt prod. pr. tonn 150 nmj 100 omj 12

15 Gassproduksjon Radalen " Prod uks n 2002: 4 mill Nm3 Høyt Lav Korr-høy Korr-lav Figur 5 Beregnet gassproduksjon fra deponiet i Rådalen. Høyt: Høyt anslag over gassproduksjonen, Lui: lavt anslag over gauprodukjjonen som \'ist i tabell 4. Korr høy: Høyt anslag ''ed 50 % vannmetning, Korr lav: Lavt anslag ved 50 % \'annmetning. Fra COWI, Energi ;::; Energi høy s: : Energi lav :! Korr energi høy --Korr energi lav Figur 6. Beregnet energiproduksjon Energi høy: Hø)-1 andag over gassproduksjonen. Energi lay: La\'1 anslag over gassproduksjon som vist i tabell 4. Korr energi høy: Høyt anslag ved 50% vannmetning. Korr energi lav: La\'1 anslag ved 50% nnnmetning. 13

16 Oppgraderingsbehov Rolls-Royce Marine AS eier og opererer gassmotoren. og drifter deponigassanlegget på vegne av Grønn etat. Rolls-Royce vurderer videre drift og investeringer i anlegget i Rådalen. Deres planer vil legge foringer for hvordan Grønn etat i fremtiden skal drifte anlegget, og hvorvidt det er behov for å foreta investeringer knyttet til utnyttelse av deponigassen. Når planene fra Rolls-Royce foreligger, vil vi gjøre en egen vurdering av disse og hvilke investeringer som er aktuelle fra Bergen kommunes side. Under følger en oppsummering av nødvendige arbeider knyttet til vedlikehold ay anlegget, uavhengig av omfanget på videre drift. Gassoverføringsledning: Høst 2014/vår 2015 Overføringsledningen for gass fra Pålamyra til A-stasjonen fungerer ikke og skal skiftes ut i forbindelse med etablering av nytt anlegg for vannfors)ning, avløpshåndtering og overvannshåndtering (VAO-anlegg) i Rådalen. ' I Gassanalysatorer: September 2014 og EX-utstyr generelt: Desember 2014 Det ble oppdaget feil på gassanalysatorerene for måling av oksygen- og metaninnhold i deponigassen både ved Pålamyra og A-stasjonen vinteren Gassanalysatorene ble derfor demontert for reparasjon eller installasjon av nye. I risikovurderingen og områdeklassifiseringen som ble foretatt i 2010 (revidert 2014, se vedlegg I), er samlestasjonene for gass er klassifisert som sone 2. De eksisterende gassanalysatorene var ikke godkjent for sone 2, og skal derfor erstattes med nye EX-godkjente analysatorer. Det er behov for en generell gjelulorngang av utst)tet på stasjonen. Trolig må også andre komponenter fases ut eller skiftes på grunn av EX-krav i sone 2. Utbedring av gassbrønner: Høst 2014/vår 2015 I ble endel av brønnene i område E gravd opp og utbedret. Formålet var å utbedre tette ledninger og brønnhoder, samt sjekke vannstanden i brønnene. Det er behov for å gjøre tilsvarende vedlikeholdsarbeid på flere av brønnene som er knyttet til Pålamyra stasjon. Brønnene knyttet til A-stasjonen, i område Dog A, er dessverre ikke tilgjengelige på grunn av masselagring i forbindelse med aktivitetene som foregår på overflaten. Stend landbruksskule ønsker å forbedre overdekkingen i området høsten 2014/våren 2015, og det er ønskelig ågrave opp og vedlikeholde aktuelle brønner før arbeidet med ny overdekking settes i gang. Grønn etat vurderer å få gjennomført dette arbeidet i forbindelse med VAO-anlegget og gravearbeid knyttet til dette. Dersom det ikke blir aktuelt for Rolls-Royce å fortsette med drift av gassmotoren, vil det vare aktuelt å ta opp igjen til vurdering noen av tiltakene som ble foreslått i Klima- og energihandlingsplan for Bergen utarbeidet i Se vedlegg 5 og tabell 5 for oversikt over foreslåtte tiltak. 14

17 7-1100_ _ 1201 PQ !cClb2963e-846c-4 fdf - fd7.afef1 ba b8979 s 18 I !Jt Tiltak Besl&rtvehe og ""idler Konseblø Ansvar Tid Ubar Øfektl loslnad lost Barrierer/ 2. s-- Effekt Tonn /nyt Gjennølllførbarhet I)(/ pil <Dt-e te -= ft (Olrelct 1) ::t. eeffekt er Ill uthevet Cl. ) 'Cl "' 0 1:1 C 3.t Utbedre, oppgradere og ved behov Redusert Grønn 200 lomlll S-8 mill. G Basert en del ; Dette utvide uttaksanlegget ukontrollert Etat 9- Nm3 over 20 kr. antaqelser. " deponigassanle ut5lipp mindre 220 deponigass i år tonn/ar øg i RAdalen metanutslipp 11 tlegg i innledningsvis, gradvis er uttak t.o.m. avtagende tit 0 tonn/ ar i )111.., C-3.2 Bedre tildekking og spesialtilpasset Redusert Grønn % ekstra mill. G Basert en del 1::1 Bed'e toppdekke- ukontrollert Etat 9- reduksjon i over 20 kr antaqelser. " "' I)(/ toppdekke pl utslipp og økt 220 restutslipp 3r tonn/år deponi i metanoksidasjon 11 av innledningsvis, gradvis Q. Rldalen - mindre deponigass avtagende bl u tonn/ r i -; I)(/ metanutslipp på ca "Cl m I. Nm3 Ei 1:1 t.o.m. 2030, O'... dvs. 2,5 mill.nm3 "' = (Jo; " C 3.3 FuUtids drift av gasskjele eller mindre Mer miijøvennlig Bergen mill. G ca. 11 GWh i 2010, = Utnytælæw el-agg reg.at plassert nær varme og evt. kommun 9- GWh kan over 20 kr gradvis avtagende til 6 deponigal forbrenninqsanleqq OQ strøm til nettet e, GrØM 220 leveres år omtrent o i a RJdalen fjernvannenett Etat? 11 t.o.m s i: 1:1.- r:r ID n = 0 " Ill I "'... - ':-"

18 Utbedring av overvannsystemet i Råda.len I løpet av hosten 2014 og våren 2015 skal noen av de eksisterende overvannsledninger ved deponiet fases ut og erstattes av åpne grøfter for rent overflatevann. Deler av oppgraderingen må imidlertid avvente Statens vegvesens heving av Skeievegen i forbindelse med utfylling i Hordnesmarka, og prosjektet er derfor delt opp i to deler. Det er del l som nå skal igangsettes. Det vil være oppstart for anleggsperioden så snart bygge og dispensasjonssøknad for tiltaket er behandlet. Fremdriftsplanen under viser tiltak for å forhindre utslipp av forurenset overvann eller sigevann til Pålamyrsbekken som i dag føres i rorledning ut i Mjelkevika. Fremdriften er basert på entreprenørens fremdriftsplan (se vedlegg 2), men forskjøvet I måned for åta høyde for byggesaksbehandling. Tabell 6 fremdriftsplan for håndtering uforurenset onrvann og sige\'ano nd deponiet. Aktivitet Varighet (dager) Start Slutt Kommentar/bes kri ve I se Anleggsperiode delprosjekt I Rigging, sikre området, etablere anleggsveier m.m. VA trase 1-5, se vedlegg <Il "' i -" " Etablering av nye OV-grøfter på deponiområdet Grøftegraving, legging av rør, plastring, membran. Vi! sørge for mer effektivoppsamling av overvann, og æ dermed mindre sigevannsdannelse. Vil kobles på nye Pålamyrsbekken i delprosjekt li. Frem til det ledes ut til dypvannsutslipp. Etablering av nye CV-grøfter på deponiområdet Etablering av OV-grøft og OV- kanal, nye Pålamyrsbekken Omlegging av VA-trase 6, se vedlegg ZOlS Grøftegraving, legging av rør, plastring, membran. Vil kobles på nye Pålamyrsbekken i delprosjekt I Etablering av ny overvannskanal/åpning av Pålamyrsbekken, med utløp i Mjelkevika. Pumpestasjonen på industriområdet tas ut av sigevannsledningfra D- høst2014 høst 2014 sigevann systemet, for å unngå at sigevann herfra går i området {tillegsarbeid) overløp. Alt rent overvann kobles på nye Pålamyrsbekken. Gjennomføring delprosjekt li Tidligst Eventue It forurenset ave rvann fra Industriområde aug ledes til dypvannsutslipp i Fanafjorden. Oppgradering Pålamyra Tidligst Etablering av ny pumpesump/fordrøyningsbasseng, pumpestasjon, delprosjekt 11 aug.2015 mengdemåler, og overvåking av overløp. 16

19 Miljømålfor Pålamyrsbekken Oppgraderingen av overvannsystemet ved deponiet, innebærer at forurenset vann til Pålamyrsbekken minimeres. En må fortsatt påregne noe avrenning fra landbruket. Miljømålene under vil være oppnåelige etter at del Il av VAO-anlegget er gjennomfort, se fremdriftsplan tabell 6. )- Pålamyrsbekken skal ha god okologisk og kjemisk status i henhold til Vannforskriften. >- Pålamyrsbekken skal ikke bidra til å forringe badevannskvaliteten i Mjelkevika. De nye miljømålene for Pålam)Tsbekken må innarbeides i miljoovervåkningsprogrammet etter at tiltaket er ferdigstilt. i 2016/

20 Toppdekke og helning på deponiet Deponiområdene er i hovedsak opparbeidet som landbruksområder, med jordbruksdrenering, legging av drensrør i grusmasser, påfylling av matjord og tilsåing. Overdekningen er oppgitt å være på 2-3 meter, men mektigheten varierer noe mellom de forskjellige områdene. Det ble utarbeidet en avslutningsplan datert , men denne foreligger ikke og det er usikkert hvor detaljert type overdekking er beskrevet her. Man vet at det blant annet ble brukt både jord, stein og steinstøv og diverse byggemateriell under tildekkingen. Trolig brukte man det som fantes av tilgjengelige masser, som ble vurdert som egnet for tildekking. ' Tegntortil..mo Helning IN C#erflal.a, I " CJ 0 1.i% C=:J 1-2 % 2 - S% 5-10 % L:=J I0-20 % CJ Bygnirlg.tr --v@<j 1 m koter - \ Figur 7. Helningsgrad pi jordbruksområdene. Se vedlegg 3 og 4 for kart i full oppløsning. Det er setninger flere steder på deponiet, noe som skaper utfordringer for landbruksdriften og sigevannshåndteringen grunnet dårlig avrenning og fare for økt sigevannsdannelse. Stend VGS har planer om å utbedre flere av deponiområdene, og Grønn etat bistår med dette. For mer detaljert 18

21 informasjon om de forskjellige deponiområdene, se tabell 6. Helningsgrad er vist i figur 7 samt vedlegg 3 og 4. Tabell 7. Toppdekke, aktivitet og utbedringsbehov. Bruiert på innspill fra Stend VGS som drifter arealene. Deponi Aktivitet/arealbruk Toppdekke Utbedringsbehov A HØIEBØ B MAGNUSSTYKKET/ MAGNUSBAKKEN c STAVOLLTJØNNA D RÅ Utleid til FSG, et mindre Tette dekke, grus, areal i sør utleid til Fana masselagring Stein. Brukes til Ikke tilgjengelig mellomlagring av treflis og annet, samt masselagring. Landbruk, gressproduksjon. Grøfta og tilsådd 1. gang i Her er det i utgangspunktet godt fall på Arealutleie til 1984 {nord}, 1988 (øst) og overflata på &jenværande grasareal. lagring/industriformål 1989 (sør). {Arealet utleigd til Boasson/Norscrap West (Boasson, Norscrap West, Betongdekke under er flatare og der var det områder med våte Bybanen, Ragn-Sells) utleieareal!boasson og parti). Er nok eit arealet som vil fungere Norscrap West). greit dreneringsmessig i åra framover. Duk og grus under Men ein ser tydeleg at det er setningar på utleieareal fbybanen) arealet og at overflata derfor etterkvart vert meir ujamn. Betydelige setninger midt oppe på arealet, og problem med overflatevann som blir stående i dammer. Grøftesystemet og Landbruk, gressproduksjon særlig hovedgrøftene fungerer trolig dårlig. Også dårlig drenert i sør langs vegen til idrettshallen. Er det deponiarealet som bør prioriteres med tanke på oppfylling og etablering av ny overflate med god helling Industri, masselagring Tett dekke, grus, masselagring Ikke tilgjengelig Pålabøen: Godt fall på overflata i nord, men likevel setninger og bløte parti. Lengst sør ganske flatt med betydelige setninger. Særlig den flate delen i sør trenger oppfylling for å skape overflate med Pålamyra: Grøfta og tilsådd tilstrekke!lg fall. 1. gong i 1997,1998 og E Sagstykket: Er i åra blitt tilført nye PÅLABØEN/ Landbruk, gressproduksjon masser. Skal få en overflate med godt fall Sagstykket: Håper på SAG STYKKET og god avrenning. Flere kanalar steinsatte tilsåing høsten 2014 eller i under overflata. Får ikke lukket drenering i denne omgang, men etterdrifta må ta høyde for at dette kan bli nødvendig om noen år dersom overflateavrenninga ikke er tilstrekkelig. Steinplukking pågår sommer/høst Betydelige setninger, bløte parti på deler Landbruk, gressproduksjon av området. Planer om å fylle på Riggområde i F Grøfta og tilsådd 1. gang i jordmasser høst 2014; utbedre fall, legge anleggsperioden for GARDKJELDEMYR duk over fyllmasser, drenerende gruslag, etablering av nytt dyrkingsjord på toppen. Det te if m bruk av overvannsystem. området som ria rea l for VAO-anlegg. A" STAVOLLEN Landbruk, gressproduksjon Ganske flatt område, men med j evn overflate. Drenering fungerer greit. B* Landbruk, gressproduksjon PÅLAMYRA I utgangspunktet greit fall, men det har etter hvert blitt setninger som medfører f lere bløte partier. 19

22 Timperspektivfor etterdrift ved deponiet Deponigass- og sigevannsproduksjon må håndteres utover den antatte etterdriftstiden på 30 år, så lenge deponiet har et spredningspotensial utover forurensningsm}ndighetenes tillatelse. De sist anlagte deponiområdene i Rådalen ble avsluttet i Det antas å være et gasspotensial i fyllingen frem til (se figur 4). Dette kan håndteres gjennom energiproduksjon, og/eller avfakling og/eller oksidasjon gjennom toppdekket. Sigevannsproduksjonen i deponiet er forholdsvis høy, og det antas at oppsamling og håndtering av sigevann har minst samme tidsperspektiv som deponigass, trolig lengre. I tillegg vil det også være behov for utbedring av toppdekke som følge av setninger i avfallet. Dette for å hindre økt vanninntrenging i deponiet samt sikre god drift av landbruksarealene på deponiområdet. Annen forurensning på overvannsystemet Det er per i dag store utfordringer kn}ttet til forurensning av overvannet fra innlekking av sigevann fra deponiet og påslipp av forurenset overvann og avløpsvann fra industriområdet. Det nye overvannsystemet vil skille overvannet fra deponimassene og sigevannet, slik at overvannet vil være upåvirket av sigevann. Dersom industriområdet skal koble seg på det nye overvannsystemet, er det kun rent vann som for eksempel takvann som vil være aktuelt. Når del 1 av overvannsprosjektet er ferdigstilt i mai 2015, vil det ikke være påslipp av forurenset sigevann eller overvann på den nye delen av overvannssystemet ved deponiet. Det gamle overvannsystemet vil fortsatt være i bruk for deler av deponiet frem til del Il er ferdigstilt. Forurenset overvann fra industriområdet vil enn så lenge ledes i eksisterende ledning til dypvannsutslipp i Fanafjorden utenfor Mjelkevika. Når del to av overvannsprosjektet, med overvannskanal lang Skeievegen ferdigstilles, vil det være mulig ålede rent vann fra industriområdet inn på overvannskanalen. Forurenset overvann fra industriområdet må da håndteres på annen måte, eventuelt renses dersom det skal inn på deponiets overvannssystem. 20

23 Risikovurdering Under følger en oppdatering av miljørisikovurderingen som ble gjort i For risikovurdering av deponigassanlegget henviser vi til «Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen», revidert 2014 (vedlegg 1). Risikoen ved anlegget vurderes som liten og akseptabel. hnidlertid har områdeklassifiseringen av anlegget vist at det er behov for å oppgradere en del utst)t som per i dag ikke er av eksplosjonssikker utførelse foretok COWI en totalgjennomgang og risikovurdering av deponiet og etterdriften, basert på metoden utviklet i EU-prosjektet Sufalnet ( Figur 6 viser mulige utslipp og spredningsveier for forurensning fra et deponi. B ;;;1 0 Tegnforklaring I: deponi, 2: Grunnvannsnh å, 3: Åpent grunnvannsnivå, 4: infiltrasjon, 5: Grunnvannsstrømning 6: Tett lag, 7 : Overdekning, 8: Avsetning, 9: Spredning med grunm"ann, JO: Spredning med ove.rflatevann, 11: Bruk. av deponioverflate, 12: Bruk av nærområdet. 13: Bruk av grunnvann, 14: Bruk a\' overflatevann, 15; Deponigass. Figur 8. Deponimiljøet med illustrasjon av utslipp, transport llv forurensning og påvirkning (etter nn Vouen, 2005). Fra COWI, Systematikken for gjennomføring av en risikovurdering i henhold til SufalNets metode, er vist i figur 8. 21

24 SOURCE PATIHYA \" RECEPTOR MIGRA TIO (\(1 IMrACT 11,1 ContlM!ti. Volume, Surf.lia>. 11lldDffl.E k"." DA.TA roa.1mu.crø Ged. Hydro SunaaMfater. oond..-at.r-tabil!, Ek. U se >f lbe landfil I. U ')f gtoundwater. Use '>fsurroundljlas. U 1>fsuwa1fr, etc". SCOllNG le WDG&NG E FACTOR I - FACTOR [. FACTOR ARTIFICIAL RISK REOtOG )IEASLTRES? DO RR-factor < 1 RR-ractor = 1 IN'IRDISIClllSK SC'OU :1 D.fmdar bw ACORE M:OftlON JOllftEVDn'EK-A: AJIT'DICUtSllR41UJm a.assjcl'ltpbhllon.a A.nac&ll&. MlfASUa9 Figur 9. Flytskjema som danner grunnlaget for systematisering og evaluering av dataene (van Vossen, 2005). Etter COWI, I 2009 ble det identifisert 5 risikokomponenter; deponigass, overflatevann, grunnvann og overdekking. Risiko for utslipp, spredning og påvirkning for de forskjellige risikomomentene ble identifisert, og deretter vektet. 22

25 TabeU 8 Prinsipp for risikomatrise Risikofaktor Utslipp 'Spredning Pih1rkmng Indre Risiko- Endelig - risiko reduksjo risikofaktor,...,,..._ Q:I,,,, ti -,..._ Yl "ti "6..c: 5..c: i:: c: I;).9> :>.12.'> > :> "2 "2.><: "2.:.: 9 = = 0 c: c = a.:.: '--' = o:l,,,, cn tr. '--" 00.., '-' 00 er; c 0..::..:.;;.5,!"'- ;:;.;.: '/) r;. C2 02 C2 > Risikokomponent 1-9 L Den endelige risikoen avhenger av hvorvidt det er gjort risikoforebyggende tiltak. Risikoforebyggende tiltak vil være en faktor mellom 1 og 0, der 1 =ingen tiltak og 0 =fullgode tiltak. Risikofaktor og vektingsfaktor samt endelig risikofaktor gis tallverdier mellom 1-9, som igjen er delt opp i tre grupper; liten middels og stor (se figur 8). Grunnlaget for risikovurderingen er gitt i tekstboksene under. Innholdet i tekstboksene er hentet fra COWis rapport fra 2009, men er gjennomgått på 0}1t i 2014 og rettet der det foreligger andre opplysninger eller endrede forutsetninger. 23

26 Kilde Avfallstype: - Husholdning - Næring Mengde avfall: - 3 mill m3 Sammensetning: - Organisk materiale - Tungmetaller - Organiske miljøgifter - Næringsstoffer Spredning Hovedspredning av sigevann til renseanlegg; Flesland renseanlegg. Sekundærspredning til bekk, Fanafjorden og grunnvann. Mengde gass beregnet: 2 mill Nm3/år (fra 3 av totalt 5 deponiceller). Mengde sigevann til rensestasjon: Ca m3/år Grunn vannslekkasje: 320 m3/år Overflateavrenning (Pålamyrsbekken): Udokwnentert størrelse, antatt m3/år Resipient Renseanlegg Grunnvann Bekk Fanafjorden Bruk av deponiet Slam produsert på renseanlegget brukt som strukturmateriale i kompost etc. Spredning av sigevann til Raunefjorden via renseanlegg, i tillegg til ukjent spredning med slam. Det er ingen kjent bruk av grunnvann som kan bli påvirket. Bekk/Fanafjorden er brukt til næringsformål, jordbruk og fritid/rekreasjon (Mjelkevika). Overdekning: Oppgitt til å være 2-3 m. Overdekningen er variabel og det har skjedd mye setninger i avfallet. Påvist gasslekkasje langs kanter av deponiet. Oksidasjon: Metanoksidasjon i topplag. Bunntetting: Ikke etablert, antatt relativt tett berggrunn. Sigevann og sigevannsediment går til renseanlegg. Ikke målbare miljøgifter i slam. Bidrar til ukontrollert spredning av slam med lave konsentrasjoner i store områder. Renseanlegg: Ikke rapportert påvirkning. Fanafjord.en: Ikke rapportert påvirkning i ytre områder, men lokal påvirkning ved Mjelkevika påvist i eldre rapporter. Grunnvann: Påvist forurensning, men ingen indikasjon på sigevannspåvirkning de siste årene (fra 2008). Bekk/rørledning: Påvist forurensning. Deponi: Ikke kjent at det er problemer med gass, sigevann eller direkte kontakt med avfall. 24

27 Vurdering av utslipp fra deponiet Deponiet antas å inneholde en rekke miljøgifter. Deponiets størrelse tatt i betraktning antas dette å representere en stor mengde miljøskadelige stoffer. Gass Avfallsmassene representerer et stort gassproduksjonspotensial. Det dannes metan som er en sterk drivhusgass som det er stort fokus på å redusere. Risikofaktoren for gass er satt til 9 (høy risiko) på grunn av klimaeffekt Ved kilden er denne faktoren satt til 8 (stor betydning) fordi det er sannsynlig med utslipp. Overflatevann Utslipp til overl1atevann utgjør en viktig utslippsmekanisme fra avfall. Ved kilden er denne faktoren vektet til 9 (stor betydning) på grunn av lett oppløsning/utvasking, samt blanding av overl1atevann og sigevann. Grunnvann Lekkasje av sigevann til grunnvannet kan forekomme, men det er mer sannsynlig at det strømmer grunnvann inn i deponiet enn ut. Risikoen for at grunnvannet under/nær deponiet er forurenset, er høy og risikofaktor er satt til 9 (høy risiko). Ved kilden er denne faktoren vektet til 5 (middels betydning). Det er ikke påvist nevneverdig forurensning i grunnvannsbrønnene rundt deponiet de siste årene, og utslipp av forurenset grunnvann er delfor lite sannsynlig. Imidlertid er det noe usikkerhet kn}'ttet til dette, grunnet ta tilgjengelige grunnvannsbrønner i milj oovervåkningsprogrammet. Det er behov for å oppgradere og eventuelt erstatte grunnvannsbrønner som per i dag ikke kan brukes og dermed er tatt ut av overvåkingsprogrammet. Overdekning Det er ikke kjente analyser av avfallet. I seg selv representerer avfallet kun risiko ved direkte eksponering. Ved kilden er denne faktoren vektet til 9 (stor betydning), men dette er lite vektlagt på grunn av at området er et næringsområde og det ikke foregår aktiviteter som kommer innunder normverdiene for «mest følsom arealbruk». Overdekningen er vektet med faktor 3. Sigevann Miljøgifter blir oppløst i sigevannet inne i deponiet eller vaskes ut med partikler. Kjemiske analyser av sigevann viser at det inneholder flere stoff på A-listen (Forskrift om vannforvaltning). Dette er stoff som skal fases ut innen Ved deponiet antas sigevannet å være sterkt forurenset. Risikofaktoren er derfor satt til 9 (høy). 25

28 Vurdering av spredning Gass Beregninger av gasspotensial og registreringer av produsert gass viser samsvar. Avfallsmassene ligger i stor grad under vannspeilet og :far av denne grunn nedbi)tingstiden og produksjonshastigheten nedsatt. Det kan dannes ulike VOC-gasser i avfallet som spres med deponigass i avfallet som spres til omgivelsene. Spredning av deponigass anses å være et problem i forhold til klimagasser. Avfakling uten energiutn)'1telse gir samme risikobilde som oksidasjon gjennom topplaget. Risikofaktoren for spredning av gass er satt til 9 (høy risiko) på grunn av klimaeffekten. Ved kilden er denne faktoren vektet til 5 (middels risiko) fordi det er sannsynlig med utslipp, men ingen kjente problemer med H2S. Overflatevann Utslipp av sigevann med overflatevannet utgjør en utslippsmekanisme til Pålamyrsbekken og Fanafjorden. Det er ikke rapportert at dette har påvirket Fanafjorden i signifikant grad, jfr Byfjordsundersøkelsen Det finnes eldre rapporter som beskriver påvirkningen innenfor terskelen til Fanafjorden i Mjelkeviken. Sigevannet er forurenset, dermed vil de samme forurensningene bli spredd til PålamyTsbekken og Fanafjorden. Risikoen for spredning via overflatevann er satt til 5 (middels risiko) på grunn av fortynning og antatt beskjedne mengder. Risikoen er vektet til 7 (stor betydning) på grunn av lett eksponering for menneske og milj o. Overflatevannet nær deponiet er forurenset, risikofaktor er derfor satt til 9 (høy risiko). Vektfaktoren for forurensning av lokalt overflatevann er satt til 8 (stor betydning) fordi lokalt overflatevann kan eksponeres for menneske og miljø. Grunnvann Grunnvannet som ligger under deponiet er forurenset og kan spres til omkringliggende miljø. Det antas at det er grunnvannstrykk inn mot deponiet noen steder og utstrømming andre steder. Risikoen for spredning er satt til 3 (lav risiko) på grunn av stor grad av innadrettet grwmvannstrøm. På grunn av relativt tett fjell er vektfaktoren satt til 2 (liten betydning). Losmassenes egenskaper er lite kjent. Det antas at fjellet er tilsvarende som i fjellhallene i Stendafjellet. Overdekning Det er ikke observert flygeavfall eller eksponert avfall. Ved setninger og anleggsarbeid kan dette endre seg noe. Både risikoen og vekting av faktoren er satt lavt (2 på begge) fordi dette ikke er observert som noe problem. Sigevann Miljøgifter fraktes med sigevannet fra deponiet og pumpes til Flesland pumpestasjon. Per i dag består rensingen av grovrist og finsil. Partikkelbunden forurensning på mindre partikler vil ikke samles opp. Miljøgiftene vil derfor i stor grad bli fort til utslipp i Raunefjorden. Miljøgifter vil bli tilført slammet som produseres, og kan derfor også spres via faststoff. Risikoen av denne spredningen er satt til 9 (høy risiko) fordi det er påvist prioriterte miljøgifter (A-listen) i det som tilføres Raunefjorden. Vektingen er satt til 5 (middels betydning) på grunn av stor resipient. Renseanlegget er under oppgradering og i 2016 skal det innføres sekundærrensning, det vil si fjerning av organisk stoff fra avløpsvannet. Trolig vil dette medføre at mindre andel av miljøgiftene fra sigevannet spres i Raunefj orden. Til gjengjeld vil en storre andel miljøgifter kunne spres via faststoff. 26

29 Vurdering av påvirkning Gass Det er klart at deponiet vil slippe ut klimagasser over lang tid. Det er ikke rapportert om luktplager. På grunn av dagens tilstand med mye vann i deponiet er årlige utslipp redusert. Påvirkning av gassutslippet til nærmiljø og som klimagass er satt til 5 (middels risiko). Denne faktoren er også vektet til 5 (middels betydning). I Klima- og energihandlingsplan for Bergen, utarbeidet i 2010, ble det gjort en vurdering av opprustingsmuligheter for deponigassanlegget og potensielle deponigassutslipp (vedlegg 5). Klimaplanen inneholder også forslag til tiltak som kan fore til bedre energiutnyttelse og redusert utslipp av klimagasser ved deponiet i Rådalen. Tiltakene er ikke blitt fulgt opp konkret, men det har blitt foretatt mindre oppgraderinger og vedlikeholdstiltak ved anlegget. I tillegg har Rolls-Royce utbedret motoren og satt i gang prøvedrift ved anlegget. Overflatevann Overflatevann som spres til Fana.fjorden er så fortynnet at det er vanskelig sporbart i fjorden, og det forventes ikke lokale målbare effekter. I Byfjordsundersøkelsen 2013 har stasjonen nærmest Mjelkevika og utslippsledningen god økologisk tilstand (Kvalø et al, 2014). Lokalt vil Pålamyrsbekken og badeplassen i Mjelkevika være sårbare resipienter. Det er i en undersokelse fra 1997 påpekt at sigevannsutløpet har en lokal påvirkning (Botnen et al, 1997). Disse to resipientene vurderes å samlet sett ha en risikofaktor på 6 (middels risiko). Risikoen er vektet til 7 (stor betydning). Dette fordi det er påvist forurensning i Pålamyrsbekken, noe som vil ha en lokal påvirkning i Mjelkevika. I Fanafjorden utenfor terskelen er påvirkningen liten, noe også Byfjordsundersøkelsene indikerer. Grunnvann Risikoen er stor dersom det er brukere av vannet. Det er imidlertid ingen oversikt over grunnvannsbrønner for drikkevann i nærheten av deponiet. Grønn etat har ikke noe system som registrerer slike brønner eller varsler risikoen ved evt. nyetablering av drikkevannsbrønner i grunnvannet rundt deponiet Vannet fra drikkevannsbrønner undersøkes rutinemessig ikke for miljøgifter, men heller for bakterier og evt. tungmetaljer. Grwmvannstrømmen er ikke kartlagt, men her må en kunne anta at mengden av evt. forurenset vann er like begrenset som rundt fjelldeponiet i Stendafjellet (sanune bergart). Det er derfor sanns}nlig at små mengder forurenset grunnvann strømmer forbi Stend og i retning Fana.fjorden. Risikoen er satt til 4 (middels risiko). Når grunnvannsbrønner utbedres, vil datagrunnlaget bedres og dette risikobildet kan endres. På grwm av antatt Liten lekkasje er denne risikoen vektlagt som 3 (liten betydnina). Overdeknin& Det er flere meter medjord, stein og steinstøv og diverse byggeavfall i overdekking av avfallet. Direkte eksponering for avfallet er lite sanns}nlig. Risikoen for direkte kontakt med avfallet er satt til 2 (liten risiko). Siden det ikke er lekeplasser/barnehager eller annen svært følsom arealbruk i området, er denne risikoen vektet til 3 (liten betydning). Sigevann Sigevannet spres i Raunefjorden og via slam fra rensestasjonen. Slam kontrolleres etter Gjødselvareforskriften (som mangler konkrete krav til innhold av organiske miljøgifter) og benyttes til struktunnateriale i kompost. Sigevann og sigevannsediment spres i fjordene og muligens ukontrollert via kompost. På grunn av miljøgiftene i sigevannet er den direkte risikoen av utslippene satt til 7 (stor risiko), men på grunn av fortynningen i sigevannet er risikoen vektlagt som 4 (middels betydning). 27

30 Risikoforebyggende tiltak Gass Det er etablert oppsarnlingsanlegg for deponigass. Deponigassen går til falding eller brukes som drivstoff i gassmotoren som igjen produserer strøm. Det har vært prøvedrift på gassmotoren siden 20 I 0, og deponigassen har delvis gått til avfakling, delvis til gassmotor de siste årene. I 2014 har anlegget vært ute av drift store deler av året, på grunn av feil på gassanalysatorer. De store utfordringene kn)ottet til vedlikehold de siste årene, viser at anlegget er sårbart. Risikoen anses som større nå enn ved COWis gjennomgang i 2009, på grunn av ettervirkningene av manglende vedlikehold. Risikoreduksjon: 0,7 Overflatevann Overflatevann er i dag i liten grad avskåret fra avfallet for å hindre sigevannsdannelse. Ledningsnettet er i svært dårlig stand og påvirkning fra sigevann i «Pålamyrsbekken» er påvist. I tillegg har forurenset sigevann fra industriområdet samt sigevann fra fjelldeponiet påslipp på overvannsledninger p.g.a. feilkoblinger som skal opprettes i samarbeidsprosjektet med VA-etaten. For utslippene i Pålamyrsbekken og til Fanafjorden via dypvannsutslipp, er tiltakene ikke optimale. Risikoreduksjon: 0,8. Planlagte tiltak VAD-anlegg Rådalen del I vil medføre bedre oppsamling av overvann og denned mindre sigevannsdannelse. Rent overvann fra de sørøstlige delene av deponiet vil bli ledet ut i den nye Pålarn)Tsbekken. Overvann fra resten av deponiet samt industriområdet vil ledes ut i dypvannsutslippet til prosjektets del Il, OV-kanal langs Skeievegen, er på plass. Del li gjennomføres samtidig med Statens vegvesens planlagte heving av Skeievegen høsten 2015/vår Risikoreduksjon etter planlagte tiltak: 0,4. Grunnvann Det er ikke etablert bunn- eller sidetetting, men granittiske, syenittiske bergarter danner en god naturlig barriere med mindre fjellet ble betydelig svekket i steingruvedriften. De store mengdene med vann i deponiet viser imidlertid at det kommer et betraktelig bidrag fra utsiden av deponiet i tillegg til infiltrasjon av nedbør gjennom deponioverflaten enten fra grunnvannet og/eller fra overflatevann som føres i rør gjennom deponiet. Det må derfor kunne antas at innlekkingen er større en vanntapet gjennom deponibunnen eller - sidene, noe som indikerer en god sikring mot utlekking gjennom fjellet. Risikoreduserende tiltak er gitt verdien 1; ingen tiltak. Planlagte tiltak Utbedring og reetablering av flere grunnvannsbrønner. Medfører ikke endret verdi for risikoreduksjon. Overdekning Deponiet er overdekket slik at direkte kontakt med avfallet unngås og det synes å være grunnlag for metanoksidasjon. Det er påvist gasslekkasje og sigevannslekkasje langs Skeievegen. Eventuell påvirkning fra deponiet på gressproduksjonen er ikke undersøkt. Risikoreduksjon: 0,5. Planlagte tiltak Den planlagte hevingen av Skeievegen i forbindelse med utfylling i Hordnesskogen, vil forbedre situasjonen med utlekking av sigevann og eventuelt gass langs Skeievegen. Utfylling i Hordnesskogen vil starthøst 2015/vår Risikoreduksjon etter planlagte tiltak: 0,4 28

31 Forts. Risikoforebyegende tiltak Sigevann Sigevann blir fort til primærrensing og utslipp til stor resipient. Utslippene av miljøgifter reduseres trolig lite av dagens renseanlegg. Risikoreduksjon :0,9. Planlagte tiltak: I 2016 oppgraderes renseanlegget på Flesland. Dette,11 trolig føre til at en mindre andel av miljøgiftene i sigevannet fra Rå.dalen slippes ut i Raunefjorden. Til gjengjeld vil miljøgiftene følge slamproduksjonen, og spres på land via bioresten (etter biogassproduksjon) som brukes i gjødselproduksjon. Det foreligger lite informasjon om hvorvidt miljøgifter oppkonsentreres i slamproduksjonen og i hvilken grad miljøgiftene spres i landbruket. Risikoreduksjon etter planlagte tiltak: 0, c: ><... " ;;; -"' ;;; ::J ca ;:; c: Utslipp - 0 "Cl Spredning Påvirkning i!: i!:.!!p s 'ii "Cl 0 a:,iq.5 '1:1 ;,; c æ.!!i IJ..I æ -"' ';::; -"' v;... z :iii..>< QJ QJ.!a -"' 0:: a:: a: <lj 0 "" c: 0.5 "" 0 "" s:: > > > [ u1 ig , ' Overflatevann ,0 0,8 5,6 Medium!.:: "Unn , 114 Overdekning ,5 0, 1,8 Ute1 Sigevann ,,9 6,3 u w w li n els Stor i i 1,2, '.,9 Liten Middels Stor betydning betydning betydning i 1g.,3, ' '' I It!n i ik 1-3 r 1ium i 1 0 i iko Figur 10 Risikm urdering av Rådalen avfallsdeponi før planlagte utbedringer. 29

32 :s ::J - "' Utslipp Spredning Pi\vh1cnlng "'C 0.IQ... "'Cl 'O 0 a: til) til) c.o... " ;;;... "' :iii -t 0 c: 0 c: 0 : a: Q) a: Q) a: > > > = c ua :am: "ii ]j c Ul I a: Deponigass s 5 6,9 0,5 I IJ lft re I 5 6 I o. ' u 1n un ei n 5,6 1 ' iu r1,r 111rl1111,5 I 1,4 Uteh 11 a , 5,6 il ' i I li n I I I,, Is Liten Middels Stor betydning betydning betydning 1111:,, ',,, I L It 1n lsl l-3 11um lill " i 1 Figur 11 Rbiko, urdering al' Rådalen a\1'audeponi etter planlagte utbedringer. Det er et mål at endelig risiko for alle risikofaktorer skal være mellom 1 og 3, det vil si liten risiko. Per i dag er det kun overdekning som har en så lav risikoklasse, og det bør derfor gjøres tiltak (se figur 9). Risikoreduksjonen for deponigass er satt lavere enn i COWls opprinnelige risikovurdering fra Dette fordi en har sett hvor sårbart oppsamlingssystemet er for manglende vedlikehold og oppgraderinger. For å kunne redusere risikoen knyttet til deponigass, er det nødvendig både med tiltak som innebærer oppgradering og vedlikehold, og tiltak som innebærer energiutnyttelse av deponigassen. Tiltak knyttet til oppgradering og vedlikehold er viktig både av hensyn til miljørisiko og av hensyn til sikkerhet, og vil derfor ha høyest prioritet. Risikoreduksjon for overflatevann er også satt lavere enn i risikovurderingen fra 2009, fordi forurensningen av Pålamyrsbekken fra sigevann, overflatevann fra industriområdet og andre kilder er såpass omfattende. Med de planlagte tiltakene vil imidlertid dette bli sterkt forbedret og risikoreduksjonen er derfor vurdert å være betydelig høyere etter tiltak (se figur 10). Forurenset grunnvann kan potensielt utgjøre en betydelig risiko, og har f'att medium risikonivå. Det er ikke gjennomført tiltak for å bunntette deponiet da det ble anlagt. Det er heller ikke planlagt tiltak, utover oppgradering og reetablering av grunnvannsbrønner til bruk i miljøovervåkningsprograrnmet. Flere av disse er i dag i dårlig stand, og det viktig å utbedre grunnvannsbrønnene slik at vi kan ta et godt bilde på hvorvidt det foregår spredning av forurensning via grunnvannet. 30

33 Referanser Basic Data on Biogas Sweden. Svenskt gasteknisk center AB, SBGF SGC Gasforeningen 2007 l 0 Biogas data Sweden.pdf Kvalø, S., Haave, M., Torvanger, R., Alme, Ø. & P. Johannesen Byfjordsundersøkelsen SAM e-rapport nr Heggøy, E" Johansen, P.-0., Vassenden, G, Botnen, H. &P. Johannessen Byfjordsundersøkelsen Vestbio rapport no. 6, Fedje, E., Lorentzen, S. & 0. Soldal Bergen kommune -Totalrådgivning av etterdrift av Rådal a"fallsdeponi. COWI rapport NGU, Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Hordaland fylke. NGU rapport Klima- og energihandlingsplan for Bergen, 20 l 0. filer/bksak/onedlegg/ pdf Botnen, HB., 0. Mjaavatnen, Ø.F. Tvedten & P.J. Johannessen l997c. Undersøkelse av miljøforholdene ved det gamle sigevannsutslippet fra Rådalen avfallsplass. - IFM rapport nr. 14, s. V an Vossen, W. J., Examinations on land:fills. SufalNet. Vedlegg Vedlegg 1: Risikovurdering og områdeklassifisering av Rådalen deponigassanlegg ;;; Vedlegg 2: Fremdriftsplan for VAO-anlegg del 1 Vedlegg 3: Helningskart Rådalen - oversiktskart Vedlegg 4: Helningskart Rådalen - jordbruksområder Vedlegg 5: Muligheter for bedre kontroll og utnyttelse av deponigass. Forhold og muligheter ved deponiet i Rådalen. Vedlegg 6: Oversiktskart VAO-anlegg Rådalen med nye traseer for overvann. 31