Fjellsprenger n. Unikt skiferbrudd i Valdres... side 8. Kundemagasin fra Orica Norway AS. Nr. 1 - mai årgang

Transkript

1 Kundemagasin fra Orica Norway AS Fjellsprenger n Nr. 1 - mai årgang Sprengning under vann på Træna... side 23 uni tronic 600 på Embretsfoss... side 36 Profilen... side 46 Rekordleveranse...side 62 Unikt skiferbrudd i Valdres... side 8 Fjellsprenger n 1/2013 1

2 Orica Norway AS Postboks Lierstranda Tlf Fax Verdens ledende sprengstoffleverandør Orica har et unikt logistikksystem og en distribusjonskjede som sikrer at kundene får det de skal ha til avtalt tid. Vi har bulkstasjoner og tyngdepunktslagre fordelt over hele Norge. Det gjør at vi alltid er tilgjengelige, vi er aldri langt unna, og kan forsyne kundene i løpet av kort tid. Hver eneste dag er vår flåte av lade-, produksjonsog servicebiler ute på veiene. Vi distribuerer raskt og effektivt til alle hjørner av Norge. Innhold Arvesølvet skal fram s. 4 Unikt skiferbrudd i Valdres s. 8 Nye ADR-regler trer snart i kraft s. 18 Felles Europeisk Skytebassertifikat? s. 22 Gode på bunnen Undervannssprengning på Træna s. 24 uni tronic 600 Ilddåp på Embretsfoss s. 36 Nye Embretsfoss kraftverk s. 42 Profilen: Jarle Bøckmann s. 46 Erverv av eksplosiver s. 56 Nord-Norge Regionsjef Knut Ivar Hesjedal, mobil: , knut.ivar.hesjedal@orica.com Vest Norge Regionsjef Arve Marigård, mobil: , arve.marigard@orica.com Sprengning av gassbeholder, DK s. 49 Kurs i betongsprengning, DK s. 60 Rekordleveranse fra Engene s. 61 Track & Trace-direktivet s. 68 Syd-Norge Regionsjef Ståle F. Nilsen, mobil , stale.nilsen@orica.com Øst-Norge Regionsjef Kjetil Morstad, mobil: , kjetil.morstad@orica.com Under jord / tunneler Olaf Rømcke, mobil: , olaf.roemcke@orica.com Forhandlere Hans Peter Moe, mobil: , hans.peter.moe@orica.com Teknisk Service Vegard Olsen, mobil: , vegard.olsen@orica.com Nitro Consult / Teknisk service Espen Hugaas, Mobil: , espen.hugaas@orica.com Har du kommentarer eller forslag til innhold for Fjellsprenger n, vennligst ta kontakt med: Thor Andersen. Telefon Mobil thor.andersen@orica.com Fjellsprenger n 1/2013 2

3 Kjære lesere. I skrivende stund ser jeg ut gjennom vinduet at bjørka begynner å få et grønnskjær. Etter en lang og kald vinter er dette et etterlengtet syn. Det gjør noe med oss. Man føler at energien som er tappet i løpet av de siste månedene plutselig er tilbake. Nå er det bare å hente fram sykkelen og komme seg ut i naturen, se på farger, kjenne på lukter og lyder som er tilbake etter vinterdvalen. En ren vitamininnsprøytning. Man merker det på pallen eller andre sprengningssteder også. Alt går så mye lettere. Til og med praten går lettere når man får av seg den tunge termodressen. Det er bare å trå til fra morgenen av uten å tenke på brøyting, snømåking, fremkommelighet og stresset med korte dager. Til tross for harde og mørke vintre er jo dette landet i en særstilling i Europa. Vi ser hvordan bygge- og anleggsvirksomheten nærmest har stoppet totalt opp i enkelte land. Dette har resultert i at utenlandske entreprenørselskaper finner Norge mer og mer interessant. Ved enkelte anleggs- og byggeplasser kan man høre en mengde forskjellige språk. Det skal bli interessant å følge denne utviklingen fremover. Selv med mange store og mindre prosjekter på gang, ser det ut som om utbygging og oppgradering av veier og jernbane er et nærmest endeløst prosjekt. Det er bare å håpe at de bevilgende Svein Hegna myndigheter ser det på samme måte og åpner opp for et høyere Markedsansvarlig, Norge tempo i utbyggingen. Mineralleting er ett område hvor det etter all sannsynlighet blir en betydelig virksomhet i årene fremover. Mange mener at det vil bli de de rike mineralforekomstene som skal sikre nasjonaløkonomien når oljevirksomheten en gang tar slutt. I dette nummeret av Fjellsprenger n kan du lese en omtale av mineralmeldingen. Vi vil følge opp med innlegg om leteaktivitet i senere nummer av bladet. Eksplosiver kan benyttes til så mangt. Ikke var jeg klar over at våre produkter er med på å sette farge på tak over hele Europa. I artikkelen om Icopals skifergruve på Rogne i Øystre Slidre kan du lese om den helt spesielle skiferforekomsten i området. Ser du ut gjennom vinduet er jeg ganske sikker på at du ser minst ett tak som er tekket med shingel eller takpapp der de små skiferbitene kommer nettopp fra Øystre Slidre. Man leser daglig om utvikling av elektroniske hjelpemidler i hverdagen. Også i vår bransje foregår det en kontinuerlig utvikling på dette området. Vi er stolte over å lede utviklingen innen elektroniske tennsystemer. Vi introduserer nå Next Generation tennsystemer i markedet. Vårt overjordssystem uni tronic 600 ble benyttet under tøffe sprengningsforhold ved Embretsfoss. Dette er skildret lenger inne i bladet. For øvrig håper jeg du finner innholdet i dette nummeret interessant. Det er artikler fra sprenging under jord, under vann og i dagen. Det er også en del stoff om direktiver og transport- og ervervsbetemmelser som er verdt å få med seg. Vi tar mer enn gjerne imot forslag til innhold, ris eller ros. Har du noe på hjertet kan du kan du gjerne kontakte redaktøren: Thor Andersen, Telefon , Mobil , epost: thor.andersen@orica.com God lesning og god sommer! Svein Hegna, Markedsansvarlig, Norge Fjellsprenger n 1/2013 3

4 ARVESØLVET SKAL FRAM Regjeringen lover økt satsing på mineralnæringen Kobberkis Foto: Faculté de pharmacie de Paris N 3998/Wikipedia Interessen for metaller og mineraler har ikke vært større på mange år. Enkelte spår at mineraler kan bli den nye oljen i Norge. Nylig presenterte regjeringen sin framtidige strategi for norsk mineralbransje. Mineralnæringen ute i verden seiler i medvind. Befolkningsveksten og den teknologiske og økonomiske utviklingen fører til at etterspørselen etter mineraler og metaller stadig øker, og dermed også prisene. Bare i Norge ble det i 2011 brukt mineralske råstoffer tilsvarende 13 tonn per person! Særlig har utbredelsen av forbrukerelektronikk fått metallbehovet til å fyke i været. Elektroniske kretskort i datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr kan inneholde flere titalls ulike metaller. En stabil tilgang på metaller og mineraler er en forutsetning for fortsatt økonomisk vekst. Men tilgangen på dem er usikker. Mange metaller blir produsert av få land og få selskaper, og en stor del av verdens mineralutvinning foregår i politisk ustabile områder. Å skape en sikker forsyning er derfor en av de største utfordringene vesten har å håndtere i våre dager. Europa tar tak Den ustabile råvaretilgangen førte til at EU satte forsyningssikkerheten på dagsorden i Det ga igjen støtet til at en rekke land begynte å legge strategier for hvordan de Fjellsprenger n 1/2013 4

5 i kunne styrke sin hjemlige mineralindustri for framtida. I Norden lanserte Finland sin mineralstrategi allerede i 2010, mens svenskene fulgte etter i februar mars i år var det Norges tur, da nærings- og handelsminister Trond Giske presenterte regjeringens mineralmelding, Strategi for mineralnæringen. Ikke på mange tiår har mineralnæringen stått høyere på den politiske dagsorden enn i dag. Meldingen fra Nærings- og handelsdepartementet er klar i sin ambisjon: Heretter skal det bli fart på mineralproduksjonen i Norge! Nå skal arvesølvet kartlegges, lover statsråd Giske i en pressemelding fra departementet. Han varsler tidenes skattejakt i Norge, og tror at nye mineralprosjekter vil gi utkant-norge et kraftig løft og staten store skatteinntekter i årene som kommer. Mineraler må til for å vokse For Norge er rikt på mineralressurser. Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) finnes det drivverdige metallressurser til en verdi av om lag Norsk mineralnæring i størrelse. Omsetning i norsk mineralnæring for i 2011: Byggeråstoffer (pukk og grus): 4,7 milliarder kroner. Industrimineraler: 2,9 milliarder kroner. Metaller (primært jern): 2,5 milliarder kroner. Kull: 1,4 milliarder kroner. Naturstein: 900 millioner kroner. Kilde: Strategi for mineralnæringen, milliarder kroner i den norske fjellheimen. I tillegg kommer verdien av pukk- og grusressurser, naturstein, kull og industrimineraler. Til sammen vil dette være et vesentlig bidrag til Europas ressurstilgang. Allerede i dag eksporterer Norge store mengder mineraler til Europa og andre markeder, i første rekke titanmineraler, jernmalm, kull, kalk, kvarts, nefelinsyenitt, olivin, pukk og naturstein. Dessuten er Norge Europas største produsent av aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel, manganlegeringer, nikkelmetall og silisiummetall produkter som er basert på import av mineralråstoff for videre bearbeiding I 2011 hadde norsk mineralnæring 6000 ansatte fordelt på 833 bedrifter og 1104 uttakssteder. Samme år omsatte næringen for 12,4 milliarder kroner. 60 prosent av all produksjon gikk til eksport. Faktisk har næringen hatt en positiv utvikling siden 2005, med unntak av en kortvarig nedgang under finanskrisen i De fleste mineralbedriftene er små, men de bidrar vesentlig til sysselsetting for en rekke underleverandører, transporttjenester og andre virksomheter i distriktene. Mangelfull kartlegging Sannsynligvis finnes det i Norge metaller og industrimineraler som bare et fåtall land driver produksjon av i dag. Om disse forekomstene har noe kommersielt potensial, er ennå usikkert. En intensivert leting etter ressursene, og en god forvaltning av dem, forutsetter i alle fall at man har god kunnskap om den norske berggrunnen. Men mens Sverige og Finland for lengst har gjennomført en geofysisk kartlegging av nesten hele landarealet sitt, har Norge bare kartlagt rundt 30 prosent. Mye av det eksisterende kartverket er dessuten av så dårlig kvalitet at bransjen har skrøpelig grunnlag for å vurdere drivverdigheten i de ulike forekomstene. I 2011 fikk NGU penger av staten til et fireårig program for en mineralkartlegging av Nord-Norge. Arbeidet vil gi myndighetene oversikt over ressursene i omtrent tre fjerde- i Mineraler over alt Mineraler er en viktig bestanddel i de fleste gjenstander som mennesker omgir seg med. Kaffekoppen du drikker av er framstilt av feltspat og leire. Datamaskinen, pc-skjermen, mobiltelefonen og flisene på badet er framstilt av mineraler. Utvikling av nye miljøvennlige produkter, mer energieffektive produkter og bedre klima kan ikke realiseres uten tilgang på et mangfold av mineraler og metaller. Elektronikkindustrien, og ikke minst utviklingen av grønn teknologi, er avhengig av mineraler. Edelmetall slik som platina, blir brukt i bilkatalysatorer, og sjeldne jordarter som f.eks. neodym blir brukt i supermagneter i vindmøller og hybridbiler. Norsk mineralindustri bidrar med en rekke mineraler som er nødvendige for samfunnet. Kalsiumkarbonat og kalkstein brukes i blant annet sement og papir. Ren kvarts benyttes i glass, keramikk og komponenter til optiske og elektroniske instrumenter og grafitt i litium-ion-batterier. Jernmalm går til stålindustrien og titan benyttes til hvitmaling (titandioksid), medisinske implantater og romfart. Kilde: Strategi for mineralnæringen, Fjellsprenger n 1/2013 5

6 i deler av landsdelen. I 2013 starter en tilsvarende kartlegging av Sør-Norge. I tillegg skal mineralforekomstene på havbunnen langs kysten undersøkes. Målet er at 75 prosent av landet skal kartlegges med avansert utstyr, erklærer Trond Giske i pressemeldingen til mineralmeldingen. Det målet vil kunne nås i Kartleggingen blir et godt verktøy for bedriftene til å finne nye drivverdige forekomster. Kapitalkrevende Mineralmeldingen bruker mesteparten av de 74 sidene på å oppsummere status for norsk mineralnæring. Den konkluderer med at landet har alle de forutsetninger som skal til for å bli en viktig leverandør av metaller og mineraler på verdensbasis. Og ikke bare kan vi regne med å finne nye, spennende forekomster. Takket være prisutviklingen og ny teknologi vil mineralindustrien i framtida kunne få til lønnsom drift av forekomster som tidligere ville blitt ansett for å ha et for fattig innhold av mineraler. Samtidig vil gamle forekomster få ny verdi, fordi de kan utnyttes mer effektivt med nye metoder. Norsk mineraleksport De fire store eksportmineralene i 2011 var jern, kull, kalkstein og pukk. Andre viktige eksportmineraler er blokkstein (hovedsakelig larvikitt, ilmenitt (titan), olivin, nefelinsyenitt og kvarts/kvartsitt. Kilde: Strategi for mineralnæringen, Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i, fastslår statsråd Giske. Mineralnæringen her hjemme skal også bli verdens mest miljøvennlige. Å etablere ny mineralvirksomhet krever langvarig planlegging og store investeringer. Ifølge meldingen kan det ta 7 10 år fra en leteprosess blir startet til mineraldriften begynner å høste inntekter. Manglende egenkapital er ofte en utfordring for aktørene for å kunne etablere seg på markedet. Mineralmeldingen gjennomgår hvilke kapitalvirkemidler staten kan tilby via Innovasjon Norge og andre ordninger. Innovasjon Norge vil i 2013 få en Invest in Norway - funksjon, der formålet er å gjøre det lettere for utenlandske firma å etablere seg i Norge. I tillegg anbefales det statlige investeringsselskapet Investinor AS og forvaltningsselskapet Argentum Fondsinvesteringer AS som aktuelle finansieringskilder, mens SIVA (Selskapet for industrivekst) i årene framover skal satse mer på større industriprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. For å gjøre det lettere å etablere ny virksomhet og kunne tiltrekke seg utenlandsk kapital og mineralkompetanse, ønsker regjeringen å forenkle og effektivisere regelverk og rammebetingelser for næringen. Et første skritt i retning en raskere saksbehandling, har bransjen allerede fått gjennom innføringen av den nye Mineralloven i Hvilke andre tiltak det er som kan forenkle etableringen, er meldingen mer uklar på. Den understreker imidlertid at det er mineralbedriftene selv som må utnytte mulighetene. Én av mulighetene består av de ca. 25 millioner kronene som staten hvert år bevilger til forskning og ut- i Mineralbransjene Det er vanlig å dele mineralnæringen inn i fem hovedgrupper av råstoffer: Byggeråstoffer (pukk, sand og grus) Industrimineraler (kalkstein, dolomitt, olivin, kvarts og grafitt m.fl.) Metallmalmer (jern, nikkel og ilmenitt m.fl.) Naturstein (larvikitt, granitt, skifer m.fl.) Energimineraler (steinkull og torv) Kilde: Strategi for mineralnæringen, vikling innen mineralnæringen. Midlene forvaltes av Forskningsrådet. Ifølge mineralmeldingen har mange aktører ikke utnyttet mulighetene som ligger i ordningene som Forskningsrådet tilbyr. Trenger mineralkompetanse De siste årene har mineralnæringen meldt om stadig større rekrutteringsproblemer. Ikke minst er det stor mangel på bergingeniører. Meldingen setter sin lit til regjeringens realfagstrategi for perioden , som ble lagt fram for tre år siden. Strategien har som hovedmål å øke rekrutteringen til matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag. Dessuten varsler regjeringen at den vil vurdere å opprette flere studieplasser innen realfag og teknologi i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Ut over dette ønsker regjeringen Fjellsprenger n 1/2013 6

7 at næringslivet og utdanningsinstitusjonene skal samarbeide tettere i framtida. Fra 2011 er alle universiteter og høyskoler pålagt å etablere egne råd for samarbeid med arbeidslivet. Rådene skal fungere som en arena der mineralnæringen kan ta opp kompetansebehovene sine med lærestedene og samtidig utveksle kunnskap med andre geologtunge næringer, som oljeindustrien. På et lavere plan peker meldingen på at fagskolene er viktige for mineralnæringen. Fagskolene drives av fylkeskommunene, som prioriterer fagtilbudet etter de behovene næringslivet har til kompetanse og arbeidskraft i regionen. En dialog mellom fylke, fagskoler og mineralnæringen er avgjørende for at det utdannes nok arbeidskraft til næringen. Mineralmeldingen poengterer at det finnes relevante realfagmiljøer ved NTNU i Trondheim, Universitetet i Tromsø, og Høgskolen i Narvik. I 2013 har regjeringen bidratt med pengestøtte til et professorat i mineralteknikk ved NTNU, og også bevilget støtte til et nytt professorat i malm- og ressursgeologi ved Universitetet i Tromsø. Byråkratiske tiltak Regjeringens mineralmelding signaliserer mye vilje til å satse på norsk mineralbransje. Det er imidlertid langt mellom de konkrete og forpliktende tiltakene. Meldingen slår fast at den vil styrke dialogen med næringen om de langsiktige behovene for utdanning og rekruttering, og den vil vurdere en styrking av kompetanseutviklingen i mineralnæringen for å møte kompetansekravene i den nye mineralloven. Hvordan dette skal skje, blir ikke utdypet. Regjeringen lover ellers å legge til rette for sameksistens mellom mineralvirksomhet, andre næringer og samiske interesser, men unnlater å konkretisere. Derimot understrekes det at næringen må finne de beste miljøløsningene slik at belastningen på miljøet blir så liten som mulig. Kjemiske utslipp skal unngås, og restmasser minimaliseres. Meldingen forventer at den kommunale og regionale arealplanleggingen tar hensyn til mineralressursene, at planprosesser som omhandler mineraluttak gjøres forutsigbare, effektive og kunnskapsbaserte, og at fylkeskommunene bør vurdere å tilknytte seg geologisk ekspertise. For å få til en fornuftig og effektiv forvaltning av mineralressursene skal NGU innen 2014 utvikle et klassifikasjonssystem for mineralressurser basert på verdiskapingspotensial og regionale ressursbehov, samtidig som Direktoratet for mineralforvaltning skal få midler til å styrke sin bemanning. Direktoratet skal også utarbeide en kompetanseplan som gjør etaten godt rustet til å utføre sine oppgaver, og det skal satse på digitale løsninger for å få til en mer effektiv saksbehandling, veiledning og kommunikasjon med brukerne. Mineralnæringen har ventet lenge på denne meldingen. Optimistene tror at den kan være starten på et nytt industrieventyr, andre syns tiltakene er for lite ambisiøse og avventer regjeringens videre arbeid med strategien. Kilder Fjellsprenger n har snakket med, sier at det er positivt at meldingen åpner for mer samhandling på tvers av næringene, men at meldingen er svak på tiltak. Til sammenlikning er Sveriges mineralmelding langt mer konkret på hva de skal jobbe med. Om meldingen får noen forløsende effekt på mineralbransjen, gjenstår å se. Lading av salve for utvinning av hvit anortositt ved Gudvangen Stein i Har du meninger om den nye mineralmeldingen? Fjellsprenger n ønsker å følge opp meldingen og mineralletingen i norske fjell utover året, og vil gjerne høre fra deg. Fjellsprenger n 1/2013 7

8 UNIKT SKIFERBR Icopal Rogne setter farge på Europa Fjellsprenger n 1/2013 8

9 UDD I VALDRES Ny salve lades og kobles på en av stuffene i fjerde etasje i skiferbruddet på Rogne. Kutten i midten består av fire grovhull på 95 mm. Til venstre i bildet sees prillsdunken som mater borhullene med Exan. F.v: Gunnar Skogen, Oddbjørn Nereng og Odd Ingar Rognstad. Fjellsprenger n 1/2013 9

10 Vi har ikke mange gruver igjen her i landet. Norges eneste skifergruve ligger på Rogne og er et av våre mest spesielle bergverk. Selv internasjonalt er det noe for seg selv. Utsikt over Kolstadbygda en grå vinterdag. Nederst i dalen renner elva Begna. Det er vakkert i Kolstadbygda i Øystre Slidre. Et vintereventyr av et skoglandskap kranser den krokete riksvei 51 oppover bakkene fra Fagernes til Rogne-grendene, og øverst i lia har vi flott utsikt over dalføret. Hvis du svinger til høyre her oppe og følger den bratte Bergavegen enda to-tre kilometer til værs, kommer du til Icopal Rogne. Herfra, 805 meter over havet, er utsikten om mulig enda flottere. Fra steintippen kan du se hele Jotunheimen. Dessverre ha værguden stått opp med feil fot først i dag. Skydekket er lavt og snøfillene fyker, så vi ser ingenting av de ruvende toppene. Gamle skifertradisjoner Icopal Rogne er Norges største skiferbrudd. I motsetning av hva man kanskje skulle tro, er det ikke et dagbrudd, men ei underjordisk gruve den eneste skifergruva i landet. Anlegget ligger i et område som er pepret med gamle skiferbrudd. Her i distriktet har det vært drevet skiferuttak helt siden 1600-tallet og kanskje enda tidligere, forteller produksjonssjef Bjørn Ketil Mork (40) gamle brudd ligger tett i tett bortetter åsen Skarvemellin. Hver gård i lia eier en teig som strekker seg fra dalbunnen til åskammen. I gamle dager slo gjerne tre fire grunneiere seg sammen om et ski- Fjellsprenger n 1/

11 ferbrudd for å spe på inntektene fra gården. Skiferen står nemlig helt ut i dagen, så det var lett å komme til. I 1899 ble AS Valdres Skiferbrud stiftet. Selskapet samlet flere av de små gruvelagene og systematiserte driften. Den gang var det steinplater som gjaldt, og den blå og grønne fargen gjorde Valdresskiferen attraktiv. Skiferen ble kløyvd og polert, og brukt til benkeplater og bordplater, og etter hvert til bakbunner i sikringsskap. Mesteparten ble likevel klippet til takstein, og store mengder ble eksportert. Den rike skiferforekomsten skal ha vært en viktig grunn til at Valdresbanen ble lagt hit, sier den historieinteresserte gruvesjefen. hver dag bringer lass på lass opp fra gruva, og den skrå bunnen er sleip av steinstøv. Sjakta skrår nedover i fjellet med 17 graders vinkel, og vaggen gjør unna lengden på 320 meter i løpet av fire minutter. Når vi stanser, befinner vi oss på kote 725 m.o.h. Dermed skulle vi være om lag 80 meter under bakken. Nå om vinteren er det relativt tørre forhold her inne, kommenterer gruvebasen, Oddbjørn Nereng (40). Det er han som styrer skuta og sørger for at vi stanser på trygg avstand fra lasteluka under steinsiloen. Men i sesongen kan det være vått. Leirskiferen inneholder en del slepper med vann, og de gamle gruvehullene over oss bidrar til innsiget. med å bore på en ny stuff. De fire er de eneste som jobber nede i selve gruva. Her gjør de det meste selv: Borer, lader, laster og skrur. De eneste fagfolkene de trenger hjelp av utenfra, er elektrikere og de som utfører servicer og årskontroller på utstyret. Med sesongen mener Nereng høysesongen i barmarkshalvåret. Virksomheten på Icopal Rogne svinger med etterspørselen, og den er størst fra april til oktober. Da er det full drift hele døgnet, og det gås tre skift i fabrikken. Om vinteren går mye tid med til å gjøre vedlikeholdsoppgaver, samtidig som det blir produsert skifer til lager. Når Fjellsprenger n besøker Rogne midt i februar, er produksjonen så smått i ferd med å ta seg opp igjen etter vinteren. Produksjonssjef/Skifer Bjørn Ketil Mork er stolt av mannskapet sitt hos Icopal Rogne. Hektisk høysesong Vaggen starter nesten umerkelig. Så glir vi overraskende mykt ned i sjakta og lar mørket sluke oss. Snart er den lysegrå vinterhimmelen bare en prikk langt der oppe. Det er den samme stålvogna som Nereng er leder for et fast team på fire mann. Nå venter han til kollegene Gunnar Skogen og Odd Ingar Rognstad har klatret ut av vaggen, så følger han etter selv. Fjerdemann på laget har allerede begynt på ettermiddagsøkta og er i full gang Sveitserost Gruvegangene skyter av gårde i alle retninger inne i åsen. Vi får følelsen av å skulle finne fram i en sveitserost. Skifergruva består av seks etasjer med ganger som løper på kryss og tvers. Mellom hver etasje er det ti meter fjell. I dag er Icopal på Rogne et av Norges aller største skiferbrudd, og det eneste der driften foregår under jord. Skiferåren strekker seg fra Dale i Østre Slidre til Etnedal i Sør- Aurdal, en strekning på bortimot tre mil. Den enorme forekomsten er om lag 100 meter bred i bunnen, men smalner av til rundt 75 meter i toppen omtrent som en langstrakt underjordisk terrasseblokk. Kvaliteten er nesten uendret hele veien, men lagdelingen endrer seg dramatisk fra bunn til topp; fra en åpen vifteform øverst til en lukket vifteform nederst. Forekomsten begynner rimelig bratt ute i dagen, forklarer pro- Fjellsprenger n 1/

12 Gruveskiftet går om bord. Vaggen og sjakta er eneste atkomst til gruva. Alt som skal inn i eller ut av den, blir transportert med den lille vogna. Fra venstre: Gunnar Skogen, Odd Ingar Rognstad og Oddbjørn Nereng. duksjonssjef Mork. Der står den nesten oppreist i graders vinkel. Så flater den mer og mer ut jo nærmere den kommer bånn. Skiferåren gjennom Valdres består av to separate skiferlag. I det øvre laget er skiferen blå, i det nederste er den grønn. Hva har den grønne og blå skiferen å si for produksjonen? I gamle dager var man nøye på å skille mellom den blå og grønne kvaliteten under selve uttaket. Nå har fargene i mange år blitt blandet i siloen, og så blander vi dem igjen i fabrikken. Det er viktig at de blandes mest mulig likt, spesielt av hensyn til naturfargene vi leverer, men også for det vi skal farge inn. Skifer i mange farger For det er nettopp innfarget skifer Icopal produserer. Valdresskiferen er den eneste skifertypen i Norge som er fargbar, takket være en unik mineralogisk sammensetning. Kvaliteten er også svært sjelden i utlandet. Vi har ulike fargevarianter i sortimentet, sier Mork. Akkurat nå er det kullsvart som er mest populært. Steinmassene som blir sprengt ut inne i fjellet, blir kjørt med dumper til ei tippsjakt ovenfor knuseriet. Etter hvert som fabrikken trenger ny forsyning, sendes skiferen gjennom knuseriet, som også befinner seg i gruva, og lagres i to 17 meter dype siloer. Derfra frakter vaggen den grovknuste steinen opp til tipptårnet og videre på transportbånd til mølla, som maler materialet til korn i ulike størrelser. Til slutt ender skiferen i fargeriet der den tilføres et fargestoff og brennes. Icopal Rogne selger skifer i fem ulike fraksjoner: A (2 mm), mini- A (1,7 mm), D (1 mm), U og F. De siste har konsistens som filler eller mel, med en korngradering på ca 250 µm (mikrometer). Fraksjoner på mellom 1 og 2 millimeter brukes til shingel og takpapp. Finstoffet, fraksjonene U og F, blir nyttet til underlagspapp og til stamme i papp og shingel. Før brukte man ofte kalk til stamme, og det gjøres fortsatt mange steder. Men kalk kan føre til at det oppstår groing, eller algevekst, i produktet. Det skjer ofte i Mellom- Europa, der klimaet er varmere og fuktigere. Brukes skifer i stedet, kan groingen minskes betydelig. Produksjonsvolumet hos Icopal Rogne ligger på rundt tonn i året. Alt blir brukt til overflate på takpapp og shingel, og alt blir solgt innen Icopal-systemet, der Isola er den største kunden: I fjor kjøpte de godt og vel 55 prosent av produksjonen. I tillegg leverer Icopal Rogne skifer til Icopal-avdelingene i Norge, Finland, Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Icopal Norges fabrikk på Fjellhamar utenfor Oslo nyttiggjør seg bare en liten del av massen; først og fremst D-strø, som de lager underlagspapp av. Alt blir transportert ut fra Rogne i tankbiler eller i storsekk på lastebiler og vogntog. Bortimot 30 vogntog i uka kommer hit når det nærmer seg fellesferien. Gruvebas Oddbjørn Nereng lader med Exan fra liften. Vernebriller og ansiktsmaske er et must. Støv er en del av atmosfæren i gruva. Den er ikke giftig, men kan være sjenerende. Fjellsprenger n 1/

13 Nye tennere fordoblet inndriften Inne på stuffen er det trangt. Gruvegangen er ti meter bred og seks meter høy. Hver salve består av 100 ladehull, hver med en diameter på 41 mm og en lengde på fire meter. Skiferen er vâr for slepper og kan lett gi nedfall, forklarer Oddbjørn Nereng. Derfor skyter vi med redusert ladning i de ca. 15 hullene nærmest henget for ikke å rive det i stykker. Til det har vi valgt 17 mm rørladninger av typen Eurodyn Magnasplit 1. Den skåner taket, men er samtidig kraftig nok til at det går lett å renske. I de andre borhullene bruker vi 25 mm Eurodyn til bunnladning, fortsetter gruvebasen. Deretter fyller vi på med Exan til en halvmeter innenfor åpningen, og bruker Exel LP-tennere. Salven tennes opp med énmeters kruttlunte. Den brenner i 100 sekunder, mer enn nok tid til å komme seg unna, forsikrer gruvebasen. Resultatet av salven er 240 faste kubikk, eller 420 kubikk, hvis en regner med løsmasser. Gunnar Skogen starter opp kompressoren på gravemaskina og tømmer sekker med Exan opp i ladeapparatet. Kompressoren skaffer trykkluft til dunken og ladeslangen, som Nereng tar med seg opp i liftkurven og blåser sprengstoffet inn i borhullene med. Det går radig unna. Men skiferen er tungsprengt. For å oppnå et godt sprengningsresultat, stilles det bestemte krav til de ikke-elektriske tennerne. Vi slet med inndriften vår en stund, vedgår Bjørn Ketil Mork. Vi fikk lite ut av ladningene og var nede i en inndrift på bare 2-2,5 meter pr salve. Grunnen var nok at vi hadde for lite kjennskap til hva som finnes av tennmidler på markedet. Vi brukte Skifersluskene på Rogne, her representert ved fire av dem. F.v. Gunnar Skogen, Odd Ingar Rognstad, produksjonssjef Bjørn Ketil Mork og gruvebas Oddbjørn Nereng. tennere som vi alltid hadde brukt, og de hadde altfor korte intervalltider. Da skiferfolket på Rogne sjekket nærmere, oppdaget de at det finnes tennere med mye lengre sprang mellom intervallene. For ett år siden testet vi de tennerne vi bruker i dag, og sprengningsjobben ble straksmye mer effektiv. Nå bruker vi lengre intervaller og har en inndrift på 3,5-4 meter hver gang! Der vi før skjøt to salver, klar vi oss nå med én. Det betyr at vi reduserer kostnadene våre med 50 prosent. Nå gjelder det å opprettholde den gode framdriften. Fortsatt vandrer Enhørningen i dypet er en énboms Atlas Boomer, ført av Harald Geir Hovi. Boreriggen og alle andre maskiner må demonteres og gjenoppbygges totalt for å tas inn i eller ut av gruva. Beltesporet øverst i stuffveggen er en kvartsittåre som blander seg med skiferforekomsten. Kvartsen blir brukt til veigrus i gruvegangene. Fjellsprenger n 1/

14 konsesjonsbetingelsene og bidrar til planleggingen slik at gruva klarer å hente ut det maksimale av skiferforekomsten. En god samarbeidspartner, skryter Mork. Oddbjørn Nereng bedriver makramé-arbeid på høyt plan. Skiferberget i Rogne er seigt og stiller spesielle krav til tennernes intervalltider. den litt, men produksjonssjefen mener det kan skyldes ørsmå avvik under boringen - især av kutten. Vi tror at vi har funnet fram til en optimal kutt-type, men den tungsprengte skiferen krever stor nøyaktighet i kutten. Riggoperatøren vår er ekstremt presis, men vi kan visst aldri bli nøyaktige nok. Blir avstanden mellom borhullene for stor, vil ikke sprengladningen klare å frakte ut den omliggende fjellmassen godt nok, og det reduserer inndriften. Andre utfordringer I sesongen skyter vi to salver i uka, sier Nereng. Om vinteren kanskje det halve. Det er ikke til å unngå at det blir en del støv og skyterøyk etter salvene når en sprenger med Exan dypt under bakken. Vi har ei kraftig vifte som hjelper til med å dra ut skyterøyken, men vi sprenger alltid på slutten av dagen, slik at røyken kan trekke seg ut i løpet av natta, fortsetter han. Tverrsnittet på gruvegangene er 60 kvadratmeter. Det betyr at gangene er ti meter brede og seks meter høye. Overalt står det igjen grove fjellstabber som holder taket oppe. De forsterker inntrykket av en labyrint. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har beregnet hvor store stabbene i bæresystemet bør være, skyter Bjørn Ketil Mork inn. Dimensjonene bestemmes av hvor mye strekk og trykk det er i fjellet. Da gir bredden og høyden på gangene seg selv. Direktoratet er for øvrig et statlig kontrollorgan som kontrollerer at gruva overholder Alle kan alt Selv om arbeidsstokken er liten, er Icopal Rogne en hjørnesteinsbedrift i Øystre Slidre, og den eneste industrien kommunen har. Alle bor på stedet eller like ved. Flere har arbeidet hele livet her, noen har endatil fulgt i fedrenes fotspor. Slik oppstår solid erfaring og spisskompetanse. Bedriften består av selve gruva, mølla, verkstedet, tørkeriet og fargeriet. Mange har vært innom alle avdelingene en eller annen gang i løpet av karrieren. Gruvebasen sjøl er en av dem. Jeg begynte her i Da var jeg 18 år og jobbet i mølla i sesongen og på verkstedet om vinteren. Etterpå var jeg i fargeriet en stund, før jeg begynte i gruva, sier han. Det at folk har erfaring fra alle ledd i produksjonen, gjør oss til en Arve Myrvang er operatør i fargeriet. Slik ser skiferen ut før den blir farget og brent. Fjellsprenger n 1/

15 Icopal Rogne leverer skiferpulver i opptil 30 fargevarianter. Her er et lite utvalg. veldig fleksibel gjeng, sier Mork. Vi har veldig lite sykefravær, men når noen først er syke, er det lett å få andre til å steppe inn og overta deres funksjoner og holde driften oppe. Det er typisk for arbeidsstokken at Nereng og Mork kjenner hverandre fra barnsbein av. Men mens Nereng gikk rett ut i jobb etter videregående, tok Mork teknikerutdannelse på Gjøvik og arbeidet for entreprenører i Oslo og på Fagernes før han tok over som produksjonssjef i skiferbruddet i Jeg må få skryte litt av gjengen her oppe, fortsetter han. Disse gutta er ikke bare fleksible. De er utrolig positive og har løsninger på det meste. For meg er det viktig å ta dem med på råd og bruke kunnskapene og idéene deres i den videre utviklingen av fabrikken. Hvordan gjør du det? Jeg inviterer operatørene til møter og oppfordrer dem til å komme med innspill. For her er det ingen fasit på hvordan du skal løse ting. Det er kort vei fra ledelsen til dem som jobber på gulvet? Ja, det er det. Og slik er det her at i stille perioder er også jeg og driftsingeniøren med ute og deltar i bygningsarbeid og ryddearbeid og hva det måtte være. Det mener jeg er positivt for hele miljøet. Konkurranseevnen skjerpes De siste tre årene har Icopal Rogne iverksatt flere løft for å modernisere og effektivisere driften. Mye av filterutstyret i fargeriet er skiftet ut, og nylig bygde de om hele produksjonslinja i mølla og fikk blant annet inn ny steintørke. I begge tilfeller klarte man å senke forbruket av drivstoff med bortimot dete halve. Nå er neste skritt å få til en solid forsterkning av ventilasjonsanlegget i gruva. I løpet av neste år skal de dieseldrevne brennerne i fargeriet og mølla drives av gass. Bare tanker og røropplegg mangler. Legg så til en rekke HMS-tiltak i gruva, så har du et godt bilde av mange forbedringer på kort tid. Før finanskrisen i 2008 produserte Icopal Rogne så mye som tonn ferdigvare årlig. Toppåret var 2007, med over tonn. Senere har produksjonen vaket rundt tonn. Det er bra, men gruva har potensiale til mer, og Bjørn Ketil Mork skulle gjerne kunnet levere til Sør-Europa. Transportkostnadene bremser oss. Icopal har 35 fabrikker i Europa, og vi leverer 10 prosent av det de forbruker. Resten blir levert av én enkelt fransk produsent. Hvis vi klarer å effektivisere fabrikken, redusere produksjonsutgiftene og få bedre transportavtaler, vil vi kunne Fjellsprenger n 1/

16 Icopal Rogne er en moderne bedrift med rike tradisjoner. De digre skifersiloene forsyner opptil 30 tankbiler eller vogntog ukentlig i høysesongen. konkurrere med franskmennene. Det skal veldig lite til. Noen vyer om å sende nye produkter ut på markedet, har produksjonssjefen ikke. Vi skal fortsette med det vi driver med. Kanskje kan vi få levert mer av D-produktet vårt (1 mm), fordi det har meldt seg et ønske om lettere pappruller. Ut over det skal vi fortsette med å tune ned kostnadene så vi kan levere lenger ut i Europa. Ny plateproduksjon? Forfedrene deres produserte skiferplater. Kan det bli aktuelt å ta opp igjen? For tjue år siden prøvde et firma å ta ut skifer i plateform litt lenger ned i lia her. De solgte en del til Tyskland, men det var ikke særlig lønnsomt. Imidlertid er det veldig mye bra blå og grønn skiferstein her, og hvis jeg får muligheten en gang i framtida vil jeg gjerne starte en prøvedrift. Det hadde vært veldig morsomt å få til. Foreløpig har Icopal Rogne driftsrettigheter på 1,5 kilometer av den store skiferåren, som bedriften leier av Øystre Slidre kommune. Det skulle holde til mange mange år framover. Ja, jeg blir helt sikkert pensjonist før det blir snakk om å gi seg her. Så sant vi greier å drive økonomisk! avslutter Bjørn Ketil Mork. Vurderer nye løsninger med Orica Produksjonssjefen og gruvebasen ved Icopal Rogne ønsker å lære mer om teknikker de kan bruke for å forbedre resultatene ytterligere. Det er et ønske som Oricas regionsjef for Østlandet, Kjetil Morstad, straks har tatt tak i. Nå skal vi ha et møte like over påske der vi håper å kunne bidra til å optimalisere prosessene, sier han. Det kan være snakk om å forbedre teknikker som allerede er i bruk, anvende nye typer ikke-elektriske tennere, en annen type sprengstoff, eller generelt gi brukeren en oppdatering på hvilke produkter som er tilgjengelige i dag og hva som kommer. Vi skal i alle fall bistå så godt vi kan med å gi Icopal et maksimalt godt resultat! Fjellsprenger n 1/

17 i Hva er skifer? Skifer er en finkornet, laminert bergart som er dannet av sand, leire og grus som har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av en innsjø eller et hav gjennom millioner av år. Etter hvert som tjukkelsen på sedimentlaget økte, økte også trykk og temperatur nede i massene. Det løse materialet smeltet smeltet sammen i forskjellige lag og ble etter hvert forsteinet. Graden av sementeringen og innholdet av fyllitter og glimmerskifere avgjør hvor god lagdelingen er. Er sementeringen svak, kan skiferen lett deles der en måtte ønske det. Kilde: Wikipedia i Skiferbrudd i Norge Det finnes 24 skiferbrudd i Norge. Det største drives av Oppdal Sten. På nesten hvert sted har skiferen sitt eget særpreg. Oppdalsskifer kvartsittskifer i mange varianter, Ottaskifer glimmerskifer i mange varianter, Selskifer glimmerskifer, Fåvangskifer fylittskifer, Kvænangenskifer glimmerskifer og kvartsittskifer, Altaskifer kvartsittskifer, Snåsaskifer kvartsittskifer, Valdresskifer fylittskifer, Vosskifer kvartsittskifer Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning. Wikipedia Icopal Rogne AS Etablert: 1961 (som Fjellhamar Bruk) Sted: Rogne, Øystre Slidre Eierskap: Icopal Norge / InvestCorp. Bergart: Leirskifer (Valdresskifer) Produksjon: tonn pr. år Kunder: Isola, Icopal Ansatte: 16 personer Omsetning: 22 millioner kroner (2012 ) Icopal Rogne leier gruveforekomsten av Valdres Skiferbrudd, som igjen eies av Øystre Slidre kommune. Bedriften startet virksomheten i Rogne i De kjøpte opp steintippene etter de gamle gruveanleggene på stedet, bygde møllebygg og fargeri, og produserte skiferpulver av det gamle avfallet. I 1971 begynte gruvedriften vi kjenner i dag. Den danske byggevareprodusenten Icopal ble grunnlagt i Firmaet er i dag et internasjonalt konsern med hovedkontor i København og selskaper i en lang rekke land. Selskapet produserer og omsetter produkter til taktekking og andre byggevarer som takrenner, elementpiper, vindsperrer, undertak, grunnplater og radionsperrer. Icopal Norge ble etablert som Fjeldhammer Brug i 1895 og omsetter for ca. 1,3 milliarder kroner i året. Fjellsprenger n 1/

18 NYE ADR-REGLER TR Overgangsordningen går mot slutten En klassisk ekvipasje for frakt av mindre mengder sprengstoff og tennere; Toyota HiAce med tilhenger. Bilen har en lastevekt på 950 kilo, hengeren 1500 kilo. Nå må du begrense lasten til 1000 kilo totalt på hver tur, sier transportsjef i Orica, Kyrre Vesterheim. Fjellsprenger n 1/

19 ER SNART I KRAFT Fjellsprenger n 1/

20 Er du klar for de nye ADR-reglene? Fra og med 1. januar 2014 har ikke kjøretøy i klasse EX/II lenger lov til å transportere mer enn 1000 kilo sprengstoff og tennere. Ikke glem de nye reglene for transport av eksplosiver! Hittil har alle med kjøretøy som er sertifisert for klasse EX/II kunnet transportere opptil kilo med farlig gods. Fra nyttår 2014 er det satt en grense på 1000 kilo for denne klassen. Alle som ønsker å frakte mer, må ha utstyr som er godkjent for klasse EX/III. Kyrre Vesterheim er transportansvarlig og sikkerhetsrådgiver i Orica Norway. Han tror at folk flest er godt forberedt, men vil likevel minne om at ADR/RID-forskriften fra 2009 snart trer i kraft. Forskriften gjelder bare den som har behov for å transportere større mengder enn 1000 kilo, presiserer han. Hvis du aldri frakter større kvanta, kan du fortsette som før. Tilpasning til EUs regelverk Forskriften om landbasert transport av farlig gods, den såkalte Landtransportforskriften, ble innført av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) i 2009 og var en revisjon av det eksisterende regelverket for landtransport av farlig gods. På grunn av uhell, ulykker og andre hendelser ønsket myndighetene en strengere regulering av visse typer transporter, særlig eksplosivtransporter. Forskriften er en tilpasning til EUs regelverk på området, og medførte at det ble forbudt å laste sprengstoff i fareklasse D sammen med tennere i fareklasse B på et og samme kjøre- Bring er den største transportøren i Orica Norway-systemet. På dette vogntoget er skapet foran godkjent for EX/III, men ikke tilhengeren, som bare har kapell (presenning). Fjellsprenger n 1/