STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Det innkalles til møte i planutvalget. Orientering: Øystein Jordet orienterer om kommuneplanarbeid. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 13/13 Sak 14/13 Sak 15/13 Sak 16/13 Sak 17/13 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET REGULERINGSPLAN FOR HOLESETRA HYTTEGREND - 1. GANGS BEHANDLING LG 227/2 KLAGE PÅ AVSLAG OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT REKVIRENT: OLAF MOHN HØRINGSUTTALELSE TIL HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/406 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 13/13 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: 1. Skriv fra NVE (ref.sak 2) 2. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland.(ref.sak 3) 3. E-post vedr. seterhus Ognsjølia (ref.sak 4) 4. Bilde fra Ognsjølia (ref.sak 5) 1. Status drift- og anlegg teknisk enhet. 2. Ref. skriv av fra NVE. Fjellkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Benna kraftverk. 3. Ref. skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. Nytt vedtak i klagesak vedr. fradeling av festetomt på Slåsætra gnr. 180/1 tiltakshaver Hege Tellmann. Kommunens vedtak i sak 16/10 om fradeling av 2 daa tomteparsell stadfestes. 4. Ref. e-post og bilde vedr. Ognsjølia seterhuset er revet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 17

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/414 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 14/13 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 36/13 LAND//GUHA GNRLG 16/1 Bjarte Nes, Auggedalsvegen 826, 2653 VESTRE GAUSDAL SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING G/BNR 16/1 I GAUSDAL 13/ DS 37/13 TEK//SMBR GNR 187/1 Anne Stine Holte og Ola Homb,Øygardan 248,2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 187/1 FLYTTING AV LÅVE - RIVNING OG GJENOPPFØRING. TILTAKSHAVER; ANNE STINE HOLTE OG OLA HOMB. 13/ DS 38/13 TEK//ESVI GNR 132/206 Stig-Espen Tennstrand, Kolbotnvegen 7, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL SEKSJONERING AV G/BNR 132/206 I TO BOLIGSEKSJONER KOLBOTNVEGEN 30 B OG C. 12/ DS 39/13 TEK//JMHO GNR 225/406 Svein Solberg og Lillian Findalen, Hovslagerveien 20, 2619 LILLEHAMMER ENDRING AV TILLATELSE - G/BNR 225/406, UTVIDELSE AV BALKONG OG ENDRING AV ANSVARSRETTER VED OPPFØRING AV ENEBOLIG I HAMPEVEGEN 23, SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER SVEIN SOLBERG OG LILLIAN FINDALEN 11/ DS 40/13 TEK//JMHO GNR 104/24 Åge Arild Jordet og Eva Skyttermoen, Stabbursvegen 2B, 2615 LILLEHAMMER ENDRING AV GITT TILLATELSE - G/BNR 104/24, ENDRING AV ANSVARSRETT VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SEKKEVEGEN 26 PÅ ROASETRA. TILTAKSHAVER: ÅGE ARILD JORDET OG EVA SKYTTERMOEN Side 3 av 17

4 Sak 14/13 13/ DS 41/13 TEK//LAGR GNR 150/3 Einar Einstad, Øverbygdsvegen 1522, 2651 Østre Gausdal G/BNR 150/3 SØKNAD OM FRADELING AV 500 M2 TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 150/9 FRA EINSTAD NORDRE TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 150/9. REKVIRENT: EINAR EINSTAD 13/ DS 42/13 TEK//JMHO GNR 225/359 Idrettsbarnehage eiendom as, Fornebuveien 33, 1366 LYSAKER TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 225/359, SØRSKEI-TJERNET 15. TILTAKSHAVER: IDRETTSBARNEHAGE EIENDOM AS 12/ DS 43/13 TEK//JMHO GNR 168/29 Randi og Olav Eriksen, Vardeveien 1, 1560 LARKOLLEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 168/29 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG GARASJE I NERSETERVEGEN 38 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: RANDI OG OLAV ERIKSEN 13/ DS 44/13 TEK//JMHO GNR 224/148 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/148 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 120 PÅ SKEI TILTAKSHAVER GAUSA INVEST AS 12/ DS 45/13 TEK//JMHO GNR 131/45 RAM Arkitektur as, Elvegata 19,, 2609 LILLEHAMMER IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR VVS OG BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER PÅ OMBYGGING AV LOFT TIL TO LEILIGHETER, G/BNR 131/45 I HOLSBAKKAN 2, FOLLEBU. TILTAKSHAVER: SKOGVANG EIENDOM AS 13/ DS 46/13 TEK//JMHO GNR 147/4 Stein Ove Haugen, Høgdavegen 432, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 147/4 OPPFØRING AV REDSKAPSHUS I HØGDAVEGEN 432, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER STEIN OVE HAUGEN 13/ DS 47/13 TEK//BJNY GNR 131/79 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU RAMMETILLATELSE FOR BRUKSENDRING TIL TO LEILLIGHETER HEIMSTADJORDET 15 G/BNR 131/79 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER: GAUSA INVEST Side 4 av 17

5 Sak 14/13 13/ DS 48/13 TEK//GUKV GNR 37/10 Jørgen Forsethlien, Vestringsvegen 328, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilges SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 13/ DS 49/13 TEK//SMBR GNR 225/341 Morten Megrund,Grønflata 18,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/341 OPPFØRING AV TAKOVERBYGG PÅ EKSISTERENDE VERANDA, GRØNFLATA 18 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT. TILTAKSHAVER MORTEN MEGRUND 09/ DS 50/13 TEK//SMBR GNR 210/56 Meyer Eiendom AS, Sven P. Meyer, Heggelibakken 4, 0375 OSLO Annet forslag vedtatt AVSLAG PÅ SØKNAD - G/BNR 210/56 HOTELLVEGEN 26 SKEI - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE. TILTAKSHAVER: WIBECKE OG SVEN P. MEYER 13/ DS 51/13 LAND//SIST K01 Svatsum Vel v/unni Flora Sverdrup, Espedalsvegen 280, 2657 Svatsum Gausdal Trekkhundklubb v/eilert Hesthagen, Rønningsvegen 8, 2653 Vestre Gausdal TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER TIL OPPKJØRING AV TRASEE TIL SVASTOMLØPET / DS 52/13 TEK//BJNY GNR 205/29 Sameiet Breddam v/carsten Breddam, Eikedalen 7, 3474 ÅROS Søknad avslått AVSLAG- SØKNAD OM FRADELING AV NY HYTTETOMT FRA G/BNR 205/29 PÅ AUSTLID. 13/ DS 53/13 TEK//JMHO GNR 34/25 Løype Anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 34/95 OPPARBEIDELSE AV NY ADKOMSTVEI TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE I GRANLIA 12, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: RUNE BERGET Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 5 av 17

6 Gausdal kommune 6 Ark.: L Arkivsaksnr.: 11/1183 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/13 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud REGULERINGSPLAN FOR HOLESETRA HYTTEGREND - 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart M 1:2500, datert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse 4. Snitt vegløsning SAMMENDRAG: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for nye hytter i tråd med kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum, vedtatt Områdene som reguleres er i delplanen benevnt med F3-a (10 hytter), F3-b (45 hytter) og F3-c (25 hytter), samt en fortetting i eksisterende hyttefelt, E2 (5 hytter). Forslag til reguleringsplan for Holeseter hyttegrend med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til reguleringsplan for HOLESETER HYTTEGREND fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Forslaget fremmes av Areal+ på vegne av 5 grunneiere. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for fritidsbebyggelse i samsvar med kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum, vedtatt Gjeldene bestemmelser om regulering. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 2008 kapitel 12. Det er opptil kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og til hvilket formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Overordna planstatus. Kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum med bestemmelser ble vedtatt den Kommunedelplanen med de juridisk bindende bestemmelsene fastlegger rammene for reguleringsarbeidet. Gjeldende regulering. Deler av arealet det fremmes regulering for ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for «Deler av teig 87/4, teig 87/1, Solhaug seter 87/28 og deler av Holeseter» vedtatt Foreliggende forslag til reguleringsplan for Holeseter hyttegrend vil erstatte denne. Side 6 av 17

7 Sak 15/13 Planprosessen. Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med skriftlig varsel til regionale planmyndigheter og andre berørte parter , og med annonse i lokalavisen GD Planarbeidet ble vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning, da administrasjonen mener virkningene er tilfredsstillende vurdert i overordnet plan. Planavgrensningen er senere endret noe jf. sak/dok nr. 11/ referert i planutvalget og jf. sak/dok nr. 11/ , referert i planutvalget Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune befarte området den Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller kulturminner fra nyere tid i området. Plandokumentene ble lagt fram i regionalt planforum , jf. sak/dok nr. 11/ For innspill og kommentarer til varsel om oppstart vises det til kapitel 4 i planbeskrivelsen. Beskrivelse av planforslaget. Planområdet er på ca.760 daa og ligger på Holesetra/Lonhaugen, og omhandler områdene som i delplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum er benevnt med F3-a (10 hytter), F3-b (45 hytter) og F3-c (25 hytter), samt en fortetting i eksisterende hyttefelt, E2 (5 hytter). Hytter i parentes angir antall nye tomter, i tillegg er det 16 bebygde eksisterende tomter innenfor planområdet. Tomtestørrelsen er fra 1,2 2,5 daa og de er tenkt som selveiertomter. Hyttene vil bli såkalt «lavstandard» uten innlagt vann og strøm. For nærmere beskrivelse av planforslaget vises det til vedlagte planbeskrivelse og plankart. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag og de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Gausdal kommune mottok i mai 2012 forslag til reguleringsplan, administrasjonen gikk gjennom forslaget og kom med noen innspill til endringer til plankartet og bestemmelsene. I februar 2013 mottar kommunen et revidert forslag fra forslagstiller. I dette forslaget er en veg fjernet og to nye lagt til, og som følge av dette er noen av tomtenes plassering endret og tilpasset disse vegene (se vedlegg nr. 4). Bakgrunnen for dette har vi fått oppgitt å være, at en grunneier ønsker å ha vegen til tomtene som ligger på hans grunn på egen eiendom. Administrasjonen er av den oppfatning at dette er en noe uheldig vegløsning, med to avkjørsler med bare 30 meters avstand og at noen hyttetomter får veg på 3 sider av tomtegrensen. Samt at det nå blir 3 vegstubber i stedet for en samleveg for de planlagte tomtene som soknet til denne vegen. Total veglengde er tilnærmet likt fra det første planforslaget vi mottok. Administrasjonen foreslår at vegen legges som opprinnelig tenkt i planforslag mottatt mai I det mottatte planforslaget er maksimal mønehøyde for hytter med oppstue satt til 5,5 meter. Dette avviker fra delplanbestemmelsen, hvor mønehøyden er satt til 5 meter. Endringen i mønehøyden i forhold til kommunedelplanen er marginale, men det er viktig at plasseringen Side 7 av 17

8 Sak 15/13 av hytter med oppstue skjer på en god arronderings måte, slik at de ikke blir liggende for eksponert og de bør unngås på bratte tomter. Fortetting I bestemmelsene til kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum står det; «Fortetting av eksisterende hytteområder kan tillates. Yttergrenser og omfang klarlegges gjennom reguleringsplan (Snertingdalen E1) eller revisjon av eksisterende reguleringsplaner». Fortetting av eksisterende områder kan være kilde til konflikter med de som allerede er etablert med hytter i området. Det er kommet inn et innspill fra de etablerte hytteeierne i området (E2) i forbindelse med varsel om oppstart. De ønsker ikke flere hytter i dette området. Administrasjonens vurdering av saken er at en fortetting med 5 tomter er akseptabel med tanke på antall og iht.de føringer som er gitt i kommunedelplanen. Det virker også som om de er plassert på en arronderingsmessig god måte. Naturmangfold innenfor området E2 er det registrert flere rødlista fuglearter, Fylkesmannen har bedt om en vurdering av konsekvensene av utbyggingen for de berørte artene jf. naturmangfoldloven Tiltakshaver ba i den forbindelse om en uttalelse fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF), de konkluderer med at hyttefeltet i seg selv ikke utgjør en trussel for de registrerte rødlistede fugleartene. Administrasjonen støtter seg til denne vurderingen. For fullstendig vurdering fra NOF, vises det til planbeskrivelsen. Forholdet til vakuumtoaletter: Det vises til planutvalgets vedtak i saknr. 88/12 hvor det åpnes for at det kan gis tillatelse til bruk av vakuumtoaletter på gitte vilkår i Gausdal kommune. Det presiseres at dette er tiltak som er søknadspliktig i hvert enkelt tilfelle. Landbruksfaglig vurdering. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen er bedt om en uttalelse til 1. gangs behandling av reguleringsplan for Holsetra i Gausdal kommune. Planområdet er vist som F3-a, F3-b, F3-c for framtidige fritidsboliger, samt E2 eksisterende fritidsboliger, i kommunedelplan for Nyseterkjølen og Kjølen i Svatsum. Planområdet er av regulanten oppgitt til å være 259 dekar stort. Området det nå legges fram reguleringsplan på er i hovedsak innenfor området avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Nyseterkjølen og Svatsum, vedtatt i Gausdal kommunestyre. Forslag til reguleringsplan foreslår at 80 dekar dyrkbart areal omreguleres til fritidsbebyggelse og veg. Den nasjonale jordvernpolitikken tilsier en restriktiv forvaltning av dyrka og dyrkbart areal. Samtidig er det en erkjennelse at dette er høytliggende arealer med begrensa produksjonsmuligheter som dyrka arealer. Relativt store arealer er i forslaget til reguleringsbestemmelser regulert til LNF-områder med friluftformål. I hovedsak er dette skogområder. Siden arealene er så omfattende må det være mulig å drive et tilnærmet rasjonelt skogbruk på hoveddelen av arealene. Reguleringsbestemmelse punkt 2 må derfor endres slik at det kan tillates hogst av mindre flater i skogen og gis følgende ordlyd: Eventuell hogst skal utføres skånsomt i henhold til gjeldende vernskogbestemmelser og det skal tas hensyn til utsikt og solgang til hyttene. Det er forslag om at det skal tillates inngjerding av et område på 200 m² for hver hytte. Dersom beitedyr kommer innenfor et inngjerdet område på 200 m² og blir innesperret, kan det føre til en betydelig dyreplage. Ut fra en risiko for dyrs lidelse, er denne Side 8 av 17

9 Sak 15/13 reguleringsbestemmelsen uheldig i et område med mye beitedyr. Da er det langt bedre at større arealer gjerdes inn, slik at dyr både har vann og næringstilgang om de havner innenfor gjerdet. Det er tiltakshavers ansvar at så ikke skjer og det vises i den sammenheng til dyrevelfersloven 15 som mellom anna lyder: «Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Beholdes bestemmelsen er det viktig at bestemmelsen om materialbruk og at grinder skal vende utover er med. Bestemmelsen bør også endres, til : «Gjerde som ikke vedlikeholdes skal rives» istedenfor «kan kreves revet» for å tydeliggjøre at gjerde som ikke vedlikeholdes utgjør en risiko for dyrelidelser og skal fjernes. Alle hjortevilttrekk i Gausdal er ikke vist på viltkart. Innenfor Holsetra går en viktig del av vintertrekket for elg. For å ivareta viltlovens bestemmelse om bevaring av viltets leveområder bør det derfor holdes igjen en åpen korridor for dette trekket. Med utbyggingen av område F3b stenges området nord for Bakkum seter. Ved å holde igjen en åpen korridor mellom de øverste hyttene i område F3b og F3a blir ikke trekkområdet avstengt. Det kan gjøres ved å ta ut hyttetomtene D14 til D18 og beholde området nordover til tomt E1 som LNF område. Dersom utbygger ønsker utbygging av likt antall hytter, er det mulig å plassere et tilsvarende antall tomter ellers i reguleringsområdet. Av hensyn til hjorteviltet ber landbrukskontoret at denne endringen gjøres. Område F3c og E2 strekker seg langt inn mot LNF-områder utenfor reguleringsplanen som det skal foregå uttransport av trevirke fra. For at det skal foregå rasjonelt må det enten reguleres inn en snuplass i henhold til kravene til snuplass for vogntog innenfor regulert område, eller at det reguleres vei gjennom området til mulig snuplass i fortsettelsen av regulert område. Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det vises til denne forbindelse til planbeskrivelsen hvor denne er innarbeidet. For øvrig har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning, men vil foreslå noen endringer og tillegg: Ny rekkefølgebestemmelse: «Før tiltak kan igangsettes, skal skiløype gjennom området legges om slik som den er illustret på plankartet». Det anbefales at reguleringsforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte parter på høring. Side 9 av 17

10 Sak 15/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av legges foreliggende forslag til reguleringsplan for HOLESETER HYTTEGREND med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Side 10 av 17

11 Gausdal kommune 11 Ark.: GNRLG 227/2 Arkivsaksnr.: 12/1386 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 16/13 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum LG 227/2 KLAGE PÅ AVSLAG OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT REKVIRENT: OLAF MOHN Vedlegg: -Kartutsnitt over eiendommen g/bnr 227/2 M 1:1000 -Delegert vedtak 398/12 av Avslag på søknad om fradeling av areal -Klage på avslag på søknad om fradeling av fra Olaf og Heidi Mohn Andre saksdokumenter (ikke utsendt): -Søknad om fradeling av areal datert fra Olaf Mohn SAMMENDRAG: Olaf Mohn og Heidi Mohn klager pr på landbrukskontorets delegerte vedtak av om avslag på søknad om fradeling av areal til boligtomt. Det har i klagen ikke framkommet avgjørende momenter som taler for fradeling. Rådmannen forslår at klagen ikke tas til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Olaf Ingolf Mohn eier landbrukseiendommen g/bnr 227/2 i Gausdal kommune. Landbrukseiendommen består av 43 daa dyrket mark og beite, 43 daa produktiv skog og 3 daa annet uproduktivt areal, totalt 89 daa. I søknad av omsøkes fradelt tomt til oppføring av bolig. Det framkommer ikke av søknaden hvor stort areal som omsøkes fradelt, men søknaden er vedlagt kartskisse med det aktuelle arealet inntegnet. Det er ingen begrunnelse for fradelingen, utover at det skal være til boligformål. Søknaden ble behandlet under etter jordloven 8, omdisponering og 12, deling. Landbrukskontoret fattet etter delegert fullmakt følgende vedtak i brev av : «Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen avslår i medhold av jordloven 9 og delegert fullmakt søknad fra Olaf Mohn om omdisponering av fulldyrket mark til boligtomt. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen avslår i medhold av jordloven 12 og delegert fullmakt søknad fra Olaf Mohn om fradeling av boligtomt fra g/bnr 227/2. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 11 av 17

12 Sak 16/13 Olaf og Heidi Mohn klager på vedtaket i brev av Her framkommer det at formålet er å bygge nye bolig til seg selv og at deres sønn med familie skal flytte tilbake til Gausdal og ta over landbrukseiendommen. Klagen begrunnes med følgende argumenter: 1. Søkerne oppgir å være uføretrygdede. De har ikke lenger kapasitet til å vedlikeholde garden som de eier og bebor i dag. De har i tillegg av helsemessige årsaker behov for tilrettelagte løsninger og et mindre boareal. Med bakgrunn i dette ønsker deres sønn med ektefelle å ta over eiendommen og tilflytte den. 2. Ved behandling av søknaden er det opptegnede arealet på kartet målt til å være ca. 1,5 daa hvorav i underkant av ett daa angis å være fulldyrket mark. I klagen framføres at søkerne med fysisk tilstedeværelse av representanter fra kommunen har målt opp arealet til 0,6 daa, men at de har rundet dette opp til ett daa. Det presiseres at oppmålt areal er beregnet ut fra nabogrenser, hvor en del av dette er utmark. Klagerne hevder at grensene på kart ikke er sammenfallende med de faktiske grensene i terrenget. 3. Klagerne framfører at boligen som er planlagt oppført skal være på m2 uten kjeller og loft. Dette for å minimere framtidig vedlikeholdsbehov. Klagerne opplyser at deres økonomiske forutsetninger for å bygge er avhengig av å benytte egne tomtearealer og at deres byggebudsjett ikke har rom for å kjøpe kostbar tomt eller leilighet. Videre vil det ikke være hensiktsmessig å kjøpe en kostbar tomt for å oppføre en bolig på denne størrelsen. 4. Av de før nevnte helsemessige forhold vil de de ha behov for nær tilknytning til tidligere bosted og familien som vil bosette seg der. Dette ut fra behov for tilsyn og hjelp. 5. Avslaget er delvis begrunnet med tiltaket ligger i LNF-område med forbud mot deling og at fradeling vil være i strid med gjeldende kommuneplan. Videre at det er kort veg til regulerte boligtomter i Segalstad Bru og at bosettingshensynet derfor ikke kan tillegges vekt ut fra samfunnsinteresser. Klagerne imøtegår dette med at dersom deres sønn med familie tilflytter kommunen vil dette bety økte inntekter for kommunen i form av skatter og avgifter. De vektlegger også at framtidige familieforøkelser vil medføre behov for barnehageplass, skole, helsetjenester mv. 6. Klagerne mener at landbrukskontorets vurdering av konsekvensene av fritt omsettelige boliger ved dyrkamark ikke er relevant. Landbrukseiendommen er bebodd med boliger ved dyrkamark og det har ikke medført problemer med lukt og støvplager. De mener det heller ikke bør medføre problemer på ei utskilt tomt. 7. Klagen oppsummeres med at kommunen bør gripe muligheten til å ta tilbake gode, aktive arbeidstakere som kan bidra med bl.a. høy kompetanse. Dette settes i sammenheng med en trend med fraflytting fra bygdene og sentralisering. VURDERING: I følge jordloven 9 kan ikke dyrka jord brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon uten dispensasjon, jf. første og andre ledd i paragrafen: «Dyrka jord må ikke brukast til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjente planer etter plan- og bygningslova, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det Side 12 av 17

13 Sak 16/13 skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan kjevjast lagt fram alternative løysinger.» I følge jordloven 12 kan ikke en eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk deles uten samtykke. Dersom det skal gis samtykke til deling etter jordlova 12, må minst ett av to følgende vilkår være oppfylt: 1. Det må foreligge samfunnsinteresser av stor vekt 2. Deling må være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. I jordloven 12 annet ledd, andre og tredje punktum heter det at «Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjente planar som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. I rundskriv M-4/2003 (Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12) fra landbruks- og matdepartementet står det om samfunnsinteresser «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomiske art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor». Jordverninteresser og nasjonale mål Jordlovens 9 som vedrører omdisponering er myndighetenes viktigste virkemiddel for å sikre dyrkamark mot bl.a. nedbygging. Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken og det er et nasjonalt mål å begrense omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Statsrådene Brekk og Solheim (hhv. landbruksminister og miljøvernminister) skrev den brev til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene om kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene. I brevet presiseres at «det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddel for forvaltning av arealer. ( ) kommunene må sørge for at nasjonale jordvernmål nås gjennom planlegging og forvaltning lokalt». Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) har også gitt klare målsettinger om økt norsk matproduksjon og vern av landbrukets produksjonsarealer. Forholdet til planer etter plan- og bygningslova Jordvernhensyn er sentrale i kommunens langsiktige planer for arealdisponering, planer hvor man i størst mulig grad ønsker å ha en konsistent tilrettelegging for utbyggingsgrunn til ulike formål. Gausdal kommune vedtok Kommuneplanens arealdel for perioden Arealet hvor det omsøkes fradelt tomt er regulert til LNF-2. I den juridiske bestemmelsen er det et generelt forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Side 13 av 17

14 Sak 16/13 Betydning for kulturlandskapet Kulturlandskapet dannes av jorder, beiter og landbruksmessig bebyggelse, med naturlige innslag av skogområder, bekker og vann. Terrenget er formet fra naturens side og fra den aktivitet menneskene har skapt gjennom generasjoner av jordbruk og husdyrhold. Oppføring av frittliggende boligeiendommer bidrar til å hule ut og forringe kulturlandskapet. Kulturlandskapselementet er etter rådmannens syn viktig å ivareta og er et vesentlig moment for å regulere omfanget av spredt boligbygging. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket Klager har framført at dette ikke bør tillegges vekt som taler mot omdisponering og fradeling. De har selv erfart å bo inntil dyrkamark uten at dette har medført ulemper i form av lukt- og støvplager. I alminnelighet vil drift av jord medføre både maskinstøy, støv og lukt ved påføring av husdyrgjødsel. Husdyr på beite vil også medføre både lukt og ha tiltrekning på innsekter. Like alminnelig er det at dette kan medføre konflikter mellom jordbruksdriften og bokvalitet på tilliggende tomter. Det er heller ikke uvanlig at toleransegrensen f.eks. for støy og lukt er noe høyere når en har egeninteresse av at arbeidene blir utført enn om det er andre som har det. I dette tilfellet er det tale om å skille ut en tomt uten formell tilknytning til landbrukseiendommen. På et senere tidspunkt kan denne boligeiendommen bli solgt og en ny nabo som ikke nødvendigvis har tilknytning til landbruk kan ha en annen oppfatning av denne problematikken enn klagerne. Dette vil innebære en risiko for senere konflikter med dertil mulige restriksjoner for jordbruksdrifta. De drifts- og miljømessige ulempene for landbruket er vesentlige moment ved fradeling og omdisponering til boligformål. Klagernes innsigelse kan etter rådmannens syn ikke tillegges avgjørende vekt. Forholdet til avkastningen eiendommen kan gi Deler av den omsøkte tomta er fulldyrket mark. Iht. vedtaket av oppgis dette til å være i underkant av ett daa målt på kart. I rundskriv M-4/2003 står det: «Det sentrale er fradelingens konsekvens for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel salg av tomter må en derfor i utgangspunktet se bort fra». I samme rundskriv står det også at «produktive arealer vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi». Klagerne hevder at areal dyrket mark er mindre enn det som avslaget er basert på. Rådmannen mener at størrelsen på arealet ikke er av avgjørende betydning så lenge dyrket mark går tapt. Dette vil redusere driftsgrunnlaget på eiendommen og medføre forringet arrondering. Samfunnsinteressene forbundet med omdisponering og fradeling Ved omdisponering og deling skal en vurdere hvilke samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken. Tiltak som har betydning for allmennheten kan representere samfunnsinteresser av stor vekt for beslutning om omdisponering og deling kan tillates. Iht. rundskriv M-4/2003 står det at personlige eller private interesser som ikke samtidig representerer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Klagen er i stor grad tuftet på personlige og private forhold relatert til helsesituasjon, behov for boligløsning, nærhet til familie og at det for kommunen har stor betydning ved familiemedlemmers tilflytting. Rådmannen har forståelse for søkers begrunnelse i klagen. Ved vurderinger i saksbehandling etter jordloven 9 og 12 er imidlertid slike forhold ikke relevante med mindre det også innebærer samfunnsinteresser. Det er riktig som klagerne Side 14 av 17

15 Sak 16/13 hevder at det er av interesse for kommunen med tilflytting. Kommunen har lagt til rette for dette ved regulering av tomter til boligformål eksempelvis ved Segalstad Bru. Det er i slike saker heller ikke ønskelig å åpne for at tilflyttingsmomentet skal veie tyngre enn jordverninteressene. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det ikke kan gjøres gjeldende samfunnsinteresser ved tilflytting som tilsier at fradeling kan godkjennes. Alternative løsninger Det opplyses i klagen at formålet med fradeling er oppføring av bolig i forbindelse med generasjonsskifte på bruket. Videre begrunnes klagen med behov for nærhet til familie og tilrettelagte løsninger med tanke på helsesituasjon. På Svea g/bnr 227/2 er det to bolighus med bruksareal hhv 204 og 105 m2. Rådmannen er kjent av at det som betegnes som kårbolig har lav standard og kan være dårlig egnet med tanke på klagers behov for bolig. Likevel vil det som alternativ løsning være naturlig å vurdere de mulighetene som ligger i denne bygningen. I tillegg til ombygging/påbygging eller rehabilitering kan være en mulighet å sanere denne for å føre opp en ny bolig tilpasset de faktiske behov. I forhold til tunsituasjonen vil en fradeling være problematisk og det måtte betinge en løsning som begge generasjoner ser seg tjente med. I landbruket er det også tradisjon for slike kår-løsninger. Dette ville ikke ha betydning for kulturlandskapet samt at en unngikk tap av dyrket mark. Oppsummering: Rådmannen har forståelse for klagers situasjon men kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger i klagen som har betydning for avgjørelsen. Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt ved omdisponering og fradeling. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen kan gi. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget tar ikke klage av på avslag på søknad om fradeling fra Olaf Mohn og Heidi Mohn til følge, og opprettholder landbrukskontorets delegerte vedtak av Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for en fradeling. En fradeling vil heller ikke være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det har ikke framkommet opplysninger i klagen som gjør at vedtaket bør endres. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig behandling. Side 15 av 17

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Q10 Arkivsaksnr.: 12/261 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 17/13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad HØRINGSUTTALELSE TIL HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: I innspill til Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet , fattet kommunestyret vedtak om at fire prosjekter burde prioriteres. Av disse er det bare gang/sykkelveg på strekningen Fv. 255 Statoil Forset som er inntatt i høringsutkastet. Etter nærmere undersøkelser synes vegen Perhus Bleken Lium lite realistisk å gjennomføre, og administrasjonen tilrår at denne ikke tas inn i handlingsplanen. Administrasjonen tilrår at gang/sykkelveg på strekningen Fv. 255 Granbakken Forset tas inn i handlingsplanen SAKSOPPLYSNINGER: Vi viser til høringsutkast til Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet , med høringsfrist 3. mai. Gausdal kommunestyre vedtok i sak 9/12 innspill til planen. Det ble fattet følgende vedtak: Som innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden prioriteres følgende tiltak i Gausdal kommune: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring 2) Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset / Gs-veg. 2) Fv. 255 Linflåa Forset / Gs-veg. Av disse tiltakene, er det bare gang/sykkelveg Fv. 255 Statoil Forset (pkt. 1 under gang/sykkelveger) som er tatt inn høringsutkastet. Etter at kommunen sendte sitt innspill er det gjennomført undersøkelser mht. Fv 341 Pershus - Lium Bleken (pkt. 2 under veger). Dette prosjektet synes av ulike årsaker vanskelig gjennomførbart. Side 16 av 17

17 Sak 17/13 VURDERING: I tillegg til høringsutkastet bør følgende tiltak tas inn i endelig handlingsplan: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring Gang/sykkelveger: 2) Fv. 255 Linflåa Forset / Gs-veg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden prioriteres følgende tiltak i Gausdal kommune: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset / Gs-veg. 2) Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. Side 17 av 17