Pensum for Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg
|
|
|
- Hjalmar Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pensum for Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg Pensum utgjør sider for 60 sp. Av dette er sider fellespensum og sider selvvalgt pensum. Dette fordeler seg på emnene slik: - Emne 1: 500 sider fellespensum 500 sider selvvalgt pensum - Emne 2: 500 sider fellespensum - Emne 3: 500 sider fellespensum - Emne 4: 1500 sider fellespensum 500 sider selvvalgt pensum o Delemne 4a har 1000 sider o Delemne 4b, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver o Delemne 4c, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver o Delemne 4d, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver Pensum utgjør sider for 30 sp. Av dette er 1500 sider fellespensum og 500 sider selvvalgt pensum. Pensum merket med stjerne (*) er for 30 studiepoeng. Dette fordeler seg på emnene slik: - Emne 1: 250 sider fellespensum 250 sider selvvalgt pensum - Emne 2: 500 sider fellespensum - Emne 4: 750 sider fellespensum 250 sider selvvalgt pensum o Delemne 4a har 500 sider o Delemne 4b, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver o Delemne 4c, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver o Delemne 4d, har 250 sider fellespensum og 250 sider selvvalgt pensum hver Selvvalgt pensum skal være relevant for utdanningen og emne det tilhører. Minimum 50 sider av selvvalg pensum i den aktuelle emne tilstrebes å være artikkelstoff fra anerkjente tidsskrift. Skjønnlitteratur kan telle maksimum 50 sider innen hvert emne. Studentenes litteraturliste for selvvalgt pensum innleveres innen fristen for det enkelte emne. Vurderingsform: Godkjent/ Ikke godkjent Nedenfor følger pensumlitteratur som pr dato er definert. Fagmiljøet som har ansvar for studiet, vil kontinuerlig arbeidet med pensumlitteraturen. Litteraturlistene vil derfor bli revidert og oppjustert i henhold til ny og aktuell litteratur som kommer etter hvert som studiet iverksettes. Da dette er en tverrfaglig utdanning, kan litteraturen endres for å ivareta ulike fagprofesjoners identitet inn i det tverrfaglige samarbeid. Emne 1: Grunnlagstenkning i lindrende behandling (15 studiepoeng) 500 sider (+ 500 sider selvvalgt) Pensum merket med stjerne (*) er for 30 studiepoeng. *Alvsvåg, H. (2010) På sporet av et dannet helsevesen: om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. Oslo, Akribe. *Barbosa da Silva, A., et.al. red. (2006) Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-3 og 9. Studieåret per Side 1 av 7
2 Benzein, E. G. & Berg, A. C. (2005) The level of and relation between hope, hopelessness and fatigue in patients and family members in palliative care. Palliative medicine, 19 (3), s Benzein, E. G. & Saveman, B. I. (2008) Health-promoting conversations about hope and suffering with couples in palliative care. International Journal of Palliative Nursing, 14 (9), s *Birkelund, R. (2011) Ved livets afslutning: om palliativ omsorg, pleje og behandling. Århus, Aarhus Universitetsforlag. Busch, C. J. & Hirsch, A. (2007) Eksistensiell og åndelig omsorg. I: Kaasa, S. red. Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo, Gyldendal akademisk. s Cooper, J. (2006) Stepping into palliative care. 2nd ed. Oxford, Radcliffe. Bind 1: Kap. 1, 2, 4 og 14. Dalgaard, K. M. (2007) At leve med uhelbredelig sygdom: at begrænse dødens invasion og fremme livsudfoldelsen i tid og rum. Aalborg, Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje, Aalborg Sygehus, Århus Universitetshospital. Ellingsen, S. (2005) Omsorgens vilkår sett i lys av tiden som fenomen. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 7(3), s Ellingsen, S. (2007) Stemning og tone i sykehusets rom Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 9 (4), s. s Ferrell, B. R. & Coyle, N. (2010) Oxford textbook of palliative nursing. 3rd ed. Oxford, Oxford University Press. Kap. 29, 30, 35 og 37. Husebø, S. (2005) Kan alle forvente "en god død"? I: Herrestad, H. & Mehlum, L. red. Uutholdelige liv : om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo, Gyldendal akademisk. s *Karlsson, M., Roxberg, A., da Silva, A. B. & Berggren, I. (2010) Community nurses' experiences of ethical dilemmas in palliative care: a Swedish study. International Journal of Palliative Nursing, 16 (5), s Kaasa, S. (2007) Palliativ medisin: en introduksjon. 2. utg I: Kaasa, S. red. Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo, Gyldendal akademisk. s Loge, J. H., Bjordal, K. & Paulsen, Ø. (2006) Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling. Tidsskr Nor Laegeforen, 126 (4), s Martinsen, K. (2005) Sårbarheten og omveiene: Løgstrup og sykepleien. I: Bugge, D., Böwadt, P. R. & Sørensen, P. A. red. Løgstrups mange ansigter. København, ANIS. s Potter, M. L. (2010) Loss, Suffering, Grief, and Bereavement I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 11. Studieåret per Side 2 av 7
3 Roxberg, A., Eriksson, K., Rehnsfeldt, A. & Fridlund, B. (2008) The meaning of consolation as experienced by nurses in a home-care setting. Journal Clinical Nursing, 17 (8), s Roxberg, Å. (2010) Om tröst och att trösta. Michael Quarterly, 7 (2), s Sand, L., Olsson, M. & Strang, P. (2009) Coping strategies in the presence of one's own impending death from cancer. Journal of pain and symptom management, 37 (1), s Schwarz, J. K. & Tarzian, A. J. (2010) Ethical Aspect of Palliative Care. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life 3rd ed. New York, Springer. Kap. 7. Svenaeus, F. (2005) Sykdommens mening: og møtet med det syke mennesket. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1 og 3. Vinnes, B. & Myskja, A. (2003) Kampen om håpet: en bok om livshjelp. Bergen, Fagbokforl. Aakre, M. (1995) Når det ikke lenger er håp. Omsorg, 12 (4), s , 44. Offentlige retningslinjer Barn som pårørende (2010). Oslo, Helsedirektoratet a.pdf Bell, R. (2009). Retningslinjer for smertelindring. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen : rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo, Departementet. df Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010) a.pdf Studieåret per Side 3 av 7
4 *Emne 2: Vitenskapsteori, forskning og metode (7,5 studiepoeng) 500 sider fellespensum Addington-Hall, J. M. & et al. (2007) Research methods in palliative care. Oxford, Oxford University Press. Dahlberg, K., Nyström, M. & Dahlberg, H. (2008) Reflective lifeworld research. 2nd ed. [Lund], Studentlitteratur. Kap Drageset, S. & Ellingsen, S. (2008) Sykepleieforskning: kvantitativ tilnærming - en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (4), s Drageset, S. & Ellingsen, S. (2009) Forståelse av kvantitativ helseforskning en introduksjon og oversikt. Nordisk Tidsskrift for helseforskning, 5 (2), s Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008) Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning: en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), s Evans, M. J. & Hallett, C. E. (2007) Living with dying: a hermeneutic phenomenological study of the work of hospice nurses. Journal of clinical nursing, 16 (4), s Kaasa, S. (2007) Forskning innen palliasjon. I: Kaasa, S. red. Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo, Gyldendal akademisk. s Lindseth, A. & Norberg, A. (2004) A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian journal of caring sciences, 18 (2), s Markussen, K. (2004) Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidsskriftet Sykepleien, 92 (6), s , 44. Martinsen, K. & Eriksson, K. (2009) Å se og å innse: om ulike former for evidens. Oslo, Akribe. Sandgren, A. (2010) Deciphering Unwritten Rules : Patients, relatives and nurses in palliative cancer care. Linnaeus University Dissertations, Linnaeus University Press, Växjö, Kalmar. Svenaeus, F. (2005) Sykdommens mening: og møtet med det syke mennesket. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2 og 4. Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis : innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 5, 6. Whiting, L. S. & Vickers, P. S. (2010) Conducting qualitative research with palliative care patients: applying Hammick's research ethics wheel. International Journal of Palliative Nursing, 16 (2), s. 58, 60-52, 64-56, 68. Studieåret per Side 4 av 7
5 Emne 3: Kommunikasjon, veiledning og undervisning (7,5 studiepoeng) 500 sider fellespensum Bugge, K. E. (2003) Hvordan bli og forbli en god hjelper for sørgende? I: Bugge, K. E., Eriksen, H. & Sandvik, O. red. Sorg. Bergen, Fagbokforl. s Carlenius, S. (2008) Omsorg ved livets slutt : møter med pasienter og pårørende. Bergen, Fagbokforl. Falk, B. (1999) Å være der du er: samtaler med kriserammede. Bergen, Fagbokforl. Heyse-Moore, L. (2009) Speaking of dying : a practical guide to using counselling skills in palliative care. London, Jessica Kingsley. Perrin, K. O. (2010) Communicating with Seriosly ill and Dying Patients, Their Families, and Their Health Care Providers I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 9. Ragan, S. L. (2008) Communication as comfort: multiple voices in palliative care. New York, Routledge. Skau, G. M. (2011) Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. 4.utg. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 3, 4. Emne 4: Helhetlig omsorg ved livets slutt (30 studiepoeng) 1500 sider fellespensum 500 sider selvvalgt pensum Delemne 4a (obligatorisk): Helhetlig omsorg ved livets slutt et tverrfaglig og flerkulturelt fokus (15 studiepoeng) 1000 sider fellespensum Ayello, E. A., Sibbald, G. R. & Woo, K.Y. (2010) Skin Care Needs of Palliative Patients. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 25. Beck-Friis, B. (2009) Teamet en omistlig del av palliativ vård. I: Berlin, J., Carlstrøm, E. & Sandberg, H. red. Team i vård, behandling och omsorg : erfarenheter och reflektioner Lind, Studentlitteratur. s Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011) Det handler om verdighet: ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 7 og 8. Cooper, J. (2006) Stepping into palliative care. 2nd ed. Oxford, Radcliffe. Bind 1: Kap. 10, 13, 15. Dahlin, C. M. (2010) Anxiety, Depression, and Delirium. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 21. Studieåret per Side 5 av 7
6 Ferrell, B. R. & Coyle, N. (2010) Oxford textbook of palliative nursing. 3rd ed. Oxford, Oxford University Press. Kap. 33, 35, 37. Førde, R., Kongsgaard, U., & Aasland, O. G. (2006) Lindrende sedering til døende. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (4), s Kovach, C. R. & Reynold, S. (2010) Neurological Disorders. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 15. Kaasa, S. (2007) Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo, Gyldendal akademisk. Del 2: Pasienten og familien. s Lauvås, K. & Lauvås, P. (2004) Tverrfaglig samarbeid: perspektiv og strategi. 2. utg. Oslo, Universitetsforl. Del I: Hva er egentlig tverrfaglig samarbeid? s Fra Del II: Profesjonsperspektivet. s Fra Del III:Kommunikasjon, sosialisering og virkelighetsforståelse. s Lloyd-Williams, M. (2008) Psychosocial issues in palliative care. 2nd ed. Oxford, Oxford University Press. Lundorff, L. E. & Jensen, N. H. (2007) Symptomlindring - smerter. Ugeskrift for læger, 169 (44), s Mariano, C. (2010) Holistic Integrative Therapies in Palliative Care. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 2. Matzo, M. (2010) Sexual Health and Intimacy. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 3. Matzo, M., Smith, P. R., & Sherman, D. W. (2010) Fatigue and Weakness Evaluation and Management. I: Matzo, M. & Sherman, D. W. red. Palliative Care Nursing: Quality Care to the End of Life. 3rd ed. New York, Springer. Kap. 23. Myskja, A. (2006) Musikk i palliativ omsorg. I: Myskja, A. red. Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen, Fagbokforl. s Myskja, A. (2008) På vei mot en integrert medisin: en innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen, Fagbokforl. Mörch, M. M. & Davidson, A. N. (2007) Palliativ indsats over for ikkemaligne tilstande. Ugeskrift for læger, 169 (44), s Oppong, C., Wærness, K. & Antwi, P. (red.). (2009) Care of the seriously sick and dying: perspectives from Ghana. Bergen, In cooperation with Department of Sociology, University of Bergen. Studieåret per Side 6 av 7
7 Pedersen, L. (2007) Behandling af fatigue (patologisk træthed) hos kreftpasienter - med fokus på kræftpasienter i palliativ fase. Ugeskrift for læger, 169 (44), s Reitan, A. M., & Schjølberg, T. K. (2010) Kreftsykepleie: pasient, utfordring, handling 3. utg. Oslo, Akribe. Sandvik, O., Bugge, K. E., & Eriksen, H. (2003) Sorg. Bergen, Fagbokforl. Kap Østergaard, I., Ottesen, S. S. & Damkier, A. (2007) Den døende patient. Ugeskrift for læger, 169 (44), s Offentlige retningslinjer Barn som pårørende (2010). Oslo, Helsedirektoratet a.pdf Bell, R. (2009). Retningslinjer for smertelindring. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen: rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo, Departementet. df Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010) a.pdf Studieåret per Side 7 av 7
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte
Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/phd student, LDH/MF 4. Landskonferansen i
Pensumliste for Palliativ sykepleie Studieår
Pensumliste for Palliativ sykepleie Studieår 2018-2020 Emne 1A: Klinisk sykepleiespesialitet 2018 2020. (sist oppdatert 27.06.2018) Alvsvåg, H. (2010). På sporet av et dannet helsevesen: Om nære pårørende
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.
Palliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
Busch, T. (2013). Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Bergen: Fagbokforl. 79 s.
Pensumlitteratur 2014 2015 Totalt ca 4800 sider; 400 sider tilsvarer 5 stp. Bøker Bringager, H., Hellebostad, M., Sæter, R. & Mørk, A. C. (2014). Barn med kreft: en medisinsk og sykepleiefaglig utfordring
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
Palliativ behandling, omsorg og pleie
Palliativ behandling, omsorg og pleie Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 15 Varighet 1 semester Heltid/deltid Deltid Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Studieprogramansvarlig Lisbeth
Pensumlitteratur. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Sak nr. Vedtatt av, Dato
Pensumlitteratur Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Sak nr. Vedtatt av, Dato 4 PENSUMLITTERATUR Modul 1 Kurs 1 Barrett, E. A. M. What is nursing science? Nursing Science Quarterly,
Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde
KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår
Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember
Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur
Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Obligatorisk litteratur: 3400 sider Selvvalgt litteratur: 600 sider Pensumlitteratur totalt: 4000 sider I tillegg til pensumlitteratur må studenten
Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår
Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
Videreutdanning i Psykisk helsearbeid
Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng
Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:
Sykepleiens grunnlagstenkning
Sykepleiens grunnlagstenkning Emnekode: BSN341_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
Forhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»
Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst
Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
Hvordan er det å leve med uhelbredelig kreft?
Hvordan er det å leve med uhelbredelig kreft? Kan hverdagen bli god? Kreftsykepleier Marianne Johnsen Disposisjon av presentasjonen: Hva vil det si å ha uhelbredelig kreft- hvilke pasienter snakker vi
kommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,
Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]
![Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]](/thumbs/25/6852113.jpg "Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]")
Emnekode: PSYD 6100 Emnenavn: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid (30 sp) Studieår: 2015/2016 Kull: 2015 deltid Semester: Høst 2015 Studieprogram: Videreutdanning i Psykisk helsearbeid (Kjeller)
Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner
Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon
Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske
Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag
Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
Hospice. Palliativ enhet
Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til
Kreftsykepleie 1. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Arbeidsformer
Kreftsykepleie 1 Emnekode: VKS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Hildegunn Oma Steine (Emneansvarlig)
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
Sykepleiens grunnlagstenkning
Sykepleiens grunnlagstenkning Emnekode: BSY341_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]
![Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]](/thumbs/26/8095459.jpg "Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]")
Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :
Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15
Forelesningsplan for fordypningsområdet Symptom, SYKVIT4303, 15 poeng Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Mål for kurset er: Studentene skal kjenne til modellen og systemteori,
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i palliativ omsorg - helhetlig lindring i livets sluttfase. Studieprogramkode VPALLIATIV Innledning Palliativ omsorg Omsorg for alvorlig syke og døende er et fagfelt
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Litteraturliste. Kull 6
Studieplan Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Litteraturliste Kull 6 2014 2016 Modul 1 - Kurs 1: Sykepleieteori, vitenskapsteori, etikk og juridiske rammer Barrett, E. A. M. (2002).
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,
Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2 Emnekode: BSY241_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.
FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten: Del 1.
FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom
Forhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg til døende: - Fortellinger om nærvær, sårbarhet og mot
Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg til døende: - Fortellinger om nærvær, sårbarhet og mot Kirsten Tornøe, førsteamanuensis Lovisenberg Diakonale høgskole Erfaringskonferansen
Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
Kreftsykepleie 1. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Arbeidsformer
Kreftsykepleie 1 Emnekode: VKS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Hildegunn Oma Steine (Emneansvarlig) Introduksjon
Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:11:03 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
Studieplan. Videreutdanning i palliativ omsorg. 30 studiepoeng / Deltid Gjelder for VIP H
Studieplan Videreutdanning i palliativ omsorg 30 studiepoeng / Deltid Gjelder for VIP H2019 Revidert: februar 2018. Justert: desember 2018. www.ldh.no Innhold INNLEDNING... 2 Bakgrunn for etablering av
UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
Når er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie
Kreftsykepleie 1. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Kreftsykepleie 1 Emnekode: VKS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kristin Frantzen (Emneansvarlig) - Kristin
DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Palliasjon Last ned ISBN: 9788205488403 Antall sider: 832 Format: PDF Filstørrelse:35.92 Mb Palliasjon er 3. utgave av den nordiske læreboken om lindrende behandling og pleie av pasienter med
Velkommen til Profesjonshøgskolen ved Nord universitet. Velkommen som student i Palliativ behandling, omsorg og pleie.
Velkommen til Profesjonshøgskolen ved Nord universitet Det er en stor glede å ønske deg velkommen som student ved Palliativ behandling, omsorg og pleie ved Nord universitet. Dette brevet inneholder informasjon
Omsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapelig tenkning og metoder SYKVIT4021, 15 studiepoeng
tirsdag, 7. oktober 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapelig tenkning og metoder SYKVIT4021, 15 studiepoeng HØST 2008 / VÅR 2009 Emneansvarlig: Eli Haugen Bunch Sted: Rom 223, Frederik Holts
Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning.
Haraldsplass diakonale høgskole Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning. Et undervisningsopplegg om innføring av «Liverpool Care Pathway» i hjemmesykepleien i Bergen kommune. An education project
Forhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,
Palliasjonen grunnlag:
SØLVI KARLSTAD NORSK PALLIATIV FORENING SVOLVÆR MARS 2012 Palliasjonen grunnlag: Palliasjonslik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper,
Studieplan. Videreutdanning i palliativ omsorg. 30 studiepoeng / Deltid Gjelder for VIP H Revidert: februar 2018.
Studieplan Videreutdanning i palliativ omsorg 30 studiepoeng / Deltid Gjelder for VIP H2018 Revidert: februar 2018. www.ldh.no INNHOLD BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET... 2 Palliativ omsorg... 2 OPPTAKSKRAV...
Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016
KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde 2014-2016 Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper,
Pasientsikkerhet - teori og praksis
Pasientsikkerhet - teori og praksis Emnekode: MHV264_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid
Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...
Sammen går vi døden i møte
Sammen går vi døden i møte Sven Inge Molnes Sven Inge Molnes, Høgskolelektor, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Ålesund, Postboks 1517, 6025 Ålesund, E-post: svmo@hials.no Abstract Helping patients facing