Språkskolen Parla Italiano. Nivå A1a og A1b

Transkript

1 Språkskolen Parla Italiano Nivå A1a og A1b

2 Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia Bli med oss på en uforglemmelig språkreise til Sardinia i juni 2018 Sassari Flyplass: Alghero: 34 Km Flyplass: Olbia-CS: 100 Km Havn: Porto Torres: 20 km Togstasjon Sassari: 500 mt Bussterminal Sassari: 900 m Tom Bruno Mirto Carmen Oneto Undervisningstimer: 20 Planlagt oppstart: Kursperiode: Uke 23 og 24 Antall samlinger: 5 Kurssted: Sassari Italia Reiseperiode: A1+ Eller A2+ 7 overnattinger på 3 stjerners hotell med frokost 20 skoletimer Alt av kursmaterialet 9 måltider på lokale restauranter 2 aperitiffer 4 utflukter Enkeltrom Kr Dobbeltrom Kr Pris pr. person Språkskolen Parla Italiano

3 Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia Dag 1 - søndag Dag 2 - mandag Dag 3 - tirsdag Dag 4 - onsdag Velkommen til Sardinia. Vi møtes på Hotel Vittorio Emanuele i hjertet av Sassari. Innskjekking fra kl Velkomstdrink i hotellets bar og en rask innføring i ukens aktiviteter. Gleder oss til å møte dere. 10:00-13:00 Italienskkurs på hotellet. 13:30 Vi spiser lunch på hotellets restaurant. 16:30 Rundtur i Sassari 18:00 Vi smaker på distriktets viner og delikatesser. 10:00-13:00 Italienskkurs på hotellet. 13:30 Vi reiser til "Hermeu stranda" i Alghero. 14:30 Lett lunch med panini og toast på stranda. 20:00 Middag på restaurant "l'assassino" 10:00-13:00 Italienskkurs på hotellet. 13:30 Vi spiser lunch på hotellets restaurant. Nyt Sassari resten av dagen Dag 5 - torsdag Dag 6 - fredag Dag 7 - lørdag Dag 8 - søndag 10:00-13:00 Italienskkurs på hotellet. 13:30 Vi spiser lunch på hotellets restaurant. 16:30 Vi reiser til vinprodusenten Sella e Mosca for å lære mer om Sardinias store viner Vermentino, Cagniulari og Cannonau. 10:00-13:00 Italienskkurs på hotellet. 13:30 Vi spiser lunch på hotellets restaurant. 16:30 Vi besøker Museo Sanna i via Roma 20:00 Pizzakveld på Pizzeria Quirinale. Fridag 20:00 Aperitiff på bar Mocambo 21:00 Avsluttningsmiddag på Ristorante Pizzeria 'Asfodelo Vi spiser frokost før avreise. Språkskolen Parla Italiano

4 Verbi - Verb A1 Språkskolen Parla Italiano Essere å være io sono tu sei lui,lei,lei è noi siamo voi siete loro sono Dire å si io dico tu dici lui,lei,lei dice noi diciamo voi dite loro dicono Prendere å ta io prendo tu prendi lui,lei,lei prende noi prendiamo voi prendete loro prendono Mettere å putte io metto tu metti lui,lei,lei mette noi mettiamo voi mettete loro mettono Avere å ha io ho tu hai lui,lei,lei ha noi abbiamo voi avete loro hanno Dovere å måtte io devo tu devi lui,lei,lei deve noi dobbiamo voi dovete loro devono Leggere å lese io leggo tu leggi lui,lei,lei legge noi leggiamo voi leggete loro leggono Conoscere å kjenne io conosco tu conosci lui,lei,lei conosce noi conosciamo voi conoscete loro conoscono Andare å gå io vado tu vai lui,lei,lei va noi andiamo voi andate loro vanno Vedere å se io vedo tu vedi lui,lei,lei vede noi vediamo voi vedete loro vedono Uscire gå ut io esco tu esci lui,lei,lei esce noi usciamo voi uscite loro escono Sentire å høre io sento tu senti lui,lei,lei sente noi sentiamo voi sentite loro sentono Fare å gjøre io faccio tu fai lui,lei,lei fa noi facciamo voi fate loro fanno Sapere å vite io so tu sai lui,lei,lei sa noi sappiamo voi sapete loro sanno Finire å slutte io finisco tu finisci lui,lei,lei finisce noi finiamo voi finite loro finiscono Rimanere å bli io rimango tu rimani lui,lei,lei rimane noi rimaniamo voi rimanete loro rimangono Potere å klare io posso tu puoi lui,lei,lei può noi possiamo voi potete loro possono Mangiare å spise io mangio tu mangi lui,lei,lei mangia noi mangiamo voi mangiate loro mangiano Capire å forstå io capisco tu capisci lui,lei,lei capisce noi capiamo voi capite loro capiscono Studiare å studere io studio tu studi lui,lei,lei studia noi studiamo voi studiate loro studiano Volere å ville io voglio tu vuoi lui,lei,lei vuole noi vogliamo voi volete loro vogliono Parlare å snakke io parlo tu parli lui,lei,lei parla noi parliamo voi parlate loro parlano Scrivere å skrive io scrivo tu scrivi lui,lei,lei scrive noi scriviamo voi scrivete loro scrivono Chiedere å spørre io chiedo tu chiedi lui,lei,lei chiede noi chiediamo voi chiedete loro chiedono Dare å gi io do tu dai lui,lei,lei dà noi diamo voi date loro danno Piacere å like io piaccio tu piaci lui,lei,lei piace noi piacciamo voi piacete loro piacciono Partire å reise io parto tu parti lui,lei,lei parte noi partiamo voi partite loro partono Giocare å leke io gioco tu giochi lui,lei,lei gioca noi giochiamo voi giocate loro giocano Venire å komme io vengo tu vieni lui,lei,lei viene noi veniamo voi venite loro vengono Amare - å elske io amo tu ami lui,lei,lei ama noi amiamo voi amate loro amano Dormire å sove io dormo tu dormi lui,lei,lei dorme noi dormiamo voi dormite loro dormono Trovare å finne io trovo tu trovi lui,lei,lei trova noi troviamo voi trovate loro trovano Stare å være io sto tu stai lui,lei,lei sta noi stiamo voi state loro stanno Bere å drikke o bevo tu bevi lui,lei,lei beve noi beviamo voi bevete loro bevono Arrivare å ankomme io arrivo tu arrivi lui,lei,lei arriva noi arriviamo voi arrivate loro arrivano Preferire å fortrekke io preferisco tu preferisci lui,lei,lei preferisce noi preferiamo voi preferite loro preferiscono COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved A1.001

5 Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano LE PREPOSIZIONI SEMPLICI (enkle) E ARTICOLATE (med bestemt artikkel): Oversikt over bruken av de mest brukte preposisjonene. DI (av - fra på - med) Indikerer: 1. Hvem som eier noe: la casa è di mio padre (av) Huset er eid av min far 2. Hvor noen kommer fra: Un ragazzo di Napoli (fra) En gutt fra Napoli 3. Spesifiserer noe: Il libro di italiano (på) Italienskbok en bok på italiensk Un chilo di carne macinata (med) En kilo med poteter 4. I hvilken periode ting skjer: Viaggiava di notte/ di giorno /d'inverno (på) han/hun reiste på natten/dagen/vinteren 5. Materialet som er brukt for å lage en ting: Un foglio di carta (av) Et ark av papir 6. Årsaken Muoio di fame (av) jeg dør av sult A (til i ved på av) Indikerer: 1. Personen som mottar en handling: Ho dato un libro a Laura (til) Jeg har gitt boken til laura 2. Stedet hvor man er: Sono a Parigi (i) Jeg er i Paris 3. Stedet hvor man er på vei mot: Vado a Firenze (til) Jeg skal til Firenze 4. Tiden når handlingen tar sted: Alle due/ a mezzogiorno/ a luglio/ all'alba/ a capodanno (klokka to/klokka tolv/i juli/ved soloppgang/ på nyttårsaften) 5. Objektet som utfører handlingen: Ho cucinato la pasta al pomodoro (av) N.B. Con pompdoro = med 6. Måten handlingen blir utført på: Vado a piedi (på) Jeg går til fots 7. Prisen: Ho comprato una maglia a cinquanta euro (til) Jeg kjøpte en trøye til 50 euro DA (fra til av via i eller innom) Indikerer: 1. Hvor vi kommer fra Vengo da Roma (fra) Jeg kommer fra 2. Til hvilken person vi ønsker å nå: Vado da Franco/dal dentista (til / til) Jeg skal til Franco/til tannlegen 3. Hvem som utfører handlingen: E' amato da tutti (av) Elsket av alle 4. Stedet eller personen man er innom: Passo da Bologna /da te (via / innom) jeg passerer innom bologna/deg jeg reiser via Bologna 5. Hvor lenge handlingen varer: Studio l'italiano da un anno (i) Jeg har studert italiensk i et år IN (i er av med) Indikerer: 1. Hvor du befinner deg: Sono in Italia (i) Jeg er i Italia 2. Definert tid: In luglio/nel 1990 sono andato a Parigi (i / i) I juli i 1990 dro jeg til Paris 3. Hvoran man er/sinnstemmning: Sono in dubbio (er) Jeg er usikker 4. Materialet noe er lagd av: Poltrona in pelle (av) skinnstol stol av skinn 5. Enheter/hvor mange:: Siamo in tre (er) Vi er tre 6. Fremkomstmiddel som blir brukt Vado in treno/in autobus (med) Jeg reiser med tog/buss COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved A

6 Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano CON (med) Indikerer: 1. Personen man er sammen med: Vado al cinema con Paolo (med) Jeg drar/går på kino med Paolo 2. Fremkomstmiddel man gjør noe med/tar: Vado con il treno (med) Jeg reiser/drar med tog 3. Måten man gjør ting: Faccio il test con calma (med) Jeg tar testen med ro 4. Årsaken til noe: Con questo caldo non riesco a dormire (med) Med denne varmen klarer/får jeg ikke å sove 5. Utseende eller kvalitetene til noen eller noe: Gigi è quel ragazzo con la barba (med) Gigi er den gutten med skjegg SU (på om - omtrent) Indikerer: 1. Posisjone til et objekt i forhold til et annet: Il libro è sul tavolo (på) Boka ligger på bordet 2. Handlingen man behandler/foretar seg: Ho letto un libro su Pavese (om) Jeg leste en bok om Pavese 3. En omtrentlig verdi: Costa sulle centocinquanta euro (omtrent) Koster omtrent PER (mot via til i) Indikerer: 1. Destinasjonen: Parto per Roma (mot/til) Jeg reiser mot/til Roma 2. Det du/noe passerer gjennom: Passo per Bologna (via) Passerer via Roma 3. For hvem eller for hva man utfører en handling: C'è una lettera per te (til) Det er et brev til deg 4. Kontinuerlig tid: Ho studiato per due ore (i) Jeg har studert i to timer Scrivo una relazione per domani (til) Jeg skriver en avhandling til i morgen TRA/FRA (om mellom) N.B. Tramite = gjennom Indica: 1. Om når i tid en handling vil forkomme: Arriverà tra un'ora (om) Han/hun kommer om en time 2. Å være i mellom noe: La farmacia è fra il ristorante e il giornalaio (mellom) Apoteket ligger mellom restauranten og bladkiosken 3. En relasjon mellom personer: tra Mario e Luigi c è una vera amicizia (mellom) Mellom Mario og Luigi er det ekte vennskap il l' lo la i gli le DI del dell' dello della dei degli delle A al all' allo alla ai agli alle DA dal dall' dallo dalla dai dagli dalle IN nel nell' nello nella nei negli nelle SU sul sull' sullo sulla sui sugli sulle COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved A

7 Uttale: C og G Språkskolen Parla Italiano For å kunne til enhver tid uttale de italienske ordene på en perfekt måte, er det viktig å ta seg tid til å se på noen enkle regler. Spesielt viktig er uttalen av bokstavene C og G. Vi skal nå se på regelen som gjør at du virkelig kan briljere med din uttale. Vi deler dem inn i 2 grupper: Hard lyd Bløt lyd - Disse to bokstavene får en hard lyd hvis de er etterfulgt av a, o og u Ca Co Cu Ga Go Gu ( Ka - Kå - Ko - Ga - Gå - Go ) - o - - De får derimot en bløt lyd hvis de er etterfulgt av i og e Ci Ce Gi Ge ( tʃi tʃe dji dje) - o - - Vi skaper også en hard lyd med bruken av bokstaven H, mellom (C- i og e) og (G- i og e) Dette var noe av det første dere lærte Chi Che Ghi - Ghe (ki ke gi ge) - o - - På samme måte lager vi en bløt lyd ved å legge inn en I mellom bokstavene a, o og u Cia Cio Ciu Gia Gio Giu ( tʃia tʃio tʃiu - djia djio - djiu) - o - For å gjøre om til flertallsform for ordene som slutter med Cia og Gia er det viktig å huske følgende: Hvis bokstaven før er en vokal, bruker vi to vokaler i flertallsformen, IE Eks.: camicia camicie (cami tʃia cami tʃie) Hvis derimot bokstavn før er en konsonant, bruker vi kun en vokal i flertallsformen, E Eks.: arancia arance og ikke arancie (aran tʃia - aran tʃe) COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

8 Salutare Å hilse Språkskolen Parla Italiano Lezione 1 Uformell Ciao Ciao Når vi kommer Når vi går Formell Buongiorno Buonasera Arrivederci Når vi går for å legge oss Ciao, e buonanotte Buonanotte eller Arrivederci, e buonanotte Når vi håndhilser Når vi rekker ut handa først Når vi svarer Ola Nordmann, piacere eller Piacere, Ola Nordmann Piacere mio eller Pietro Rossi, Piacere (mio) God ettermiddag: Buon pomeriggio Salve er også en måte å hilse på. Dette kommer fra latin og betyr i utgangspunktet "ønsker deg god helse" Er du usikker på om du skal være formell eller uformell er dette et alternativ både når du kommer og når du går. Buona giornata eller buona serata er en måte å ønske andre en god dag eller kveld videre på. I motsetning til Buongiorno og Buonasera, som direkte overatt er god dag og god kveld (bare referert til tid), brukes buona giornata og buon serata for å ønske personen en god fortsettelse med de aktuelle og fremtidige gjøremålene. En slags "kos deg/dere videre". COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

9 Personlige Pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 1 Jeg/Meg io/mi 1. per entall Du/Deg tu/ti 2. per Han/hun/det lui/lei/lei/si 3.per Intetkjønn finnes ikke på italiensk Formell Vi noi 1. per flertall Dere voi 2. per Veldig formell, men så å si ikke i bruk De loro/loro 3. per Det er viktig å forstå at Lei er personlig pronomen for 2. person entall i formell (høflig) form, og at Loro er det samme men enda mere formell. (io) mi chiamo (tu) ti chiami (lui/lei/lei) si chiama * Refleksive pronomen mi ti si brukes i dag sammen med spesialverbet Chiamarsi for å lage et refleksivt verb. Vi lærer dette i dag som et fast begrep og legger til side grammatikken som vi kommer tilbake til ved en senere anledning. entall COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

10 Refleksive verb Chiamarsi Språkskolen Parla Italiano Lezione 1 CHIAMARSI - Å HETE OBS: Dette er ikke et refleksivt verb på norsk For å si hva en/flere personer heter på italiensk, bruker vi det refleksive verbet (verbo riflessivo) "chiamarsi": Dette betyr "jeg heter" i 1.pers. entall Refleksive pronomen io mi chiamo tu ti chiami lui /lei si chiama noi ci chiamiamo voi vi chiamate loro si chiamano meg deg seg oss dere seg Ciao! Come ti chiami? - Mi chiamo Elena, e tu? Hei, hva heter du? Jeg heter Elena, og du? Bare så du vet: Dette verbet kan også oversettes med "Å kalle" som på norsk kan være et refleksivt verb. Hei, hva kaller du deg? Jeg kaller meg Elena, og du? Som alle refleksive verb, "chiamarsi" bindes de opp mot subjektet, og kan derfor aldri være uten det refleksive pronomen. Mia sorella si chiama Alessandra; i miei fratelli si chiamano Paolo e Mario Min søster heter Alessandra; mine brødre heter Paolo og Mario Come vi chiamate? Ci chiamiamo Valeria e Benedetta Hva heter dere? Vi heter Valeria og Benedetta Et refleksivt verb tar et objekt som er identisk med subjektet. Eks. Verbet i presens: Jeg vasker (bilen). Objektet og subjektet er forkjellig. Refleksivt: Jeg vasker meg. Objektet og subjektet er likt. du vasker deg - han/hun/det vasker seg osv. Refleksive verb blir tatt opp som tema i kapittel 9. Vi skal derfor lære dette som et fast begrep. Bøy verbet på vanlig måte (CHIAMARE). nå har du gjort halve jobben. Sett foran det riktige refleksive pronome, og du har et refleksivt verb i presens. Verre er det ikke. COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

11 Oppsummering fra leksjon /.+,7 %&* :; 6: &47%.&*+, <=>:,&?=,:*1 D,-E,)/,B/,.&/0((,+ F&/09*+*4,/,&B0-./03* G+,H0*-, I*- I,(/,+),7-,1.H0*-, [,&E73,&E0 refleksivt verb,)),&, B.&)0 +*+,H0*-, )/.&, 6 /.+,@ :A : 92, 12, &4@,&0#*11074*B.-0,&)*-+01,%&*-*B,- 0* -*0 /8 3*0 +80=+,0=C,0 +*&* &4@ formell -*B,#9*1-*B,#)*%&.--*B, E,-,#B*+/*E,-,#E,-JKKJLM KOPQRSTUJVWKOPQRSTUJVM,X+,()037&*-*B,-,?-/.+ Y07B,1 074,1 $0#2.-=28-=D, Z+,&/.+ 0 [0 $0 formell!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45

12 Artikkel Språkskolen Parla Italiano Lezione 2 Artikkel Bestemt HANKJØNN IL ENTALL FLERTALL FORAN (før) LO I GLI L' GLI vokal, h konsonant (b, c, d, f, g, l, m, n, p, q, r, s, t, v) s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn*,, x, z, i semikonsonant HUNKJØNN LA LE konsonant, semikonsonant L' LE vokal S impura er en S som er etterfulgt av en konsonant - OBS: ikke S etterfulgt av vokal HANKJØNN UN ENTALL FORAN UNO HUNKJØNN UNA UN' Artikkel Ubestemt konsonant, vokal, h s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn,, x, z, i semikonsonant konsonant, semikonsonant vokal På italiensk er den bestemte artikkelen selvstendig og plasseres alltid foran substantivet. Eks. Gutt(en) - (il) ragazzo En diftong eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse. På italiensk får du en diftong med vokalene i og u. Disse blir kalt dittongi ascendenti eller semiconsonanti hvis i eller u står foran den andre vokalen. Eks.: ià (piano), uà (guarda), iè (piede), uè (guerra), iò (piove), uò (tuono), iù (fiume), uì (guida). Står i eller u etter en vokal kalles de dittongi discendenti eller semivocali. Eks.: ài (mai), àu (auto), èi (sei), èu (neuro), òi (poi), ùi (fui). Så hva er viktig for å velge riktig artikkel? 1) Definere om substantivet er han eller hunkjønn. 2) Definere om substantivet er i entall eller flertall. 3) Definere om første bokstav i substantivet er en konsonant, en vokal eller en h. 4) Definere om vi har en S impura eller en z. (bare hvis hankjønn)

13 Preposizioni di luogo: di a - in di Språkskolen Parla Italiano Lezione 2 Stedspreposisjonene: fra til i/på Disse preposisjonene blir brukt som stedpreposisjoner og kan oppsummeres på følgende måte: Verbo essere sono di Tønsberg, abito a Kongsberg, in Norvegia e sono norvegese. di sammen med verbet «essere» forklarer fra hvilken by (sted) du er fra (Hvor du opprinnelig er fra). Hvis du bruker dette verbet må du bruke nasjonalitet for å fortelle fra hvilket land du er fra. Du kan altså ikke si at jeg er fra Norge, men du kan si at du er norsk. Sono norvegese og ikke sono dalla Norvegia. a brukes for å indikere hvor du er (byer, bygder eller tettsteder) med verbet «essere», eller hvor du er på vei, med verbet «andare». Sono a Oslo Vado a Oslo in brukes på samme måte som a, men for å definere et geografisk område som: et land, et fylke en verdensdel eller en stor øy (OBS ikke byer, bygder eller tettsteder). Sono in Italia Vado in Italia da sammen med verbo «venire» forklarer fra hvilket sted vi kommer fra nå, eller hvor vi opprinnelig kommer ifra. Vengo da Roma. Med dette verbet kan vi også si, i motsetning til med verbet essere Jeg er fra Norge. Vengo dalla Norvegia. da sammen med verbet «andare» indikerer hvem vi besøker, hvem vi er på vei til. Vado dal dentista. Eks. Sono in Italia a Roma. Sono in Italia a Sassari in Sardegna Sono di Svene, ma abito a Kongsberg, in Norvegia. Vivo a Kongsberg, ma lavoro a Drammen. Vivo in Norvegia ma lavoro in Svezia. Sono Norvegese Vengo dalla Norvegia Vado a Oslo dal dentista Vado in Italia da mio fratello Vengo da Moss = Sono di Moss (Opprinnelig fra Moss) Vengo da Moss VGS. (Kommer derfra nå) COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

14 Test 1 Bruk verbene chiamarsi, essere og stare Du uformell De formell Språkskolen Parla Italiano Lezione 2 Å hilse på noen Å si/spørre hva du/noen heter Å spørre/si hvordan det går Å ta farvel Skriv evt.en dialog mellom dere her:

15 Oppsummering fra leksjon :;:<=89:;>=.-(?@-- A BCDECDFDGIJKLKMKNKOKPKQKDKRKSKTKEKGKUV A A EWQRXTFIEYBCDECDFDGVKLGKNGKODKREKRGKRDZKK[K\KWE]QCBCDECDFDG A^ A UCBFPK_ `-(?@-- Aa Ab BCDECDFDGKE]QWBCDECDFDG A^ Ab UCBFPK_ $0c%`&.,+,&*1)'$d*c%+0d./.e0-40(,&,&,-1&.cc./0)(2,-4,+),23*&f(*cc,&h*&.-,-.--,-(*-)*-.-/0 ).cc,*&4,/5i,/,(.-h*&,(*cc,0j,1k--,+),-.3*&4,/5fla,+,&c04/0,/*&45mabfna '0/.+0,-)(,&4,/),c0(*-)*-.-/,&o3*(.+,&pq*1rs,()5q<&0,+rt1*u i0)),*%%/&,&)*c(*-)*-.-/,&).cc,-c,4.-4&,3*(.+,&v%'-*&)(2.&30j.&,w0x)*c(.+,))*c(.+,)*1)'2.+33*(.+ &,%*)0)?*-,& s)/,4).-103,+),u i0v. v 0- - da &,%*)0y0*-040+`*1* $`j)/.-/03#.4?,(/03 $*)/.-/030v.11,/030 hankjønn hunkjønn han eller hunkjønn v* v. v,,&j1&`%%,&vd*-10`1.y0*-0.&, v,&, v 0&, )*-*zq@-)j,&1e.j0/*9$,+?*&4eq7-*&3,10.5szq).cc,-c,43,&j,/ h*&(+.&,&h&.230+(,-jk4`(*cc,&h&.v9j&`(,)h*&'0-40(,&,23*&4`,&s)/,4u,+,&23*&4`,&%'3,05q7j&`(,)h*&'4,h0-,&,,/1,*1&.h0)( *c&'4,)*cp,/+.-4e,/hk+(,,-3,&4,-)4,+,+,&,-)/*&@k5b()5$*-* q7/.+0.9*c.5 b()5/.+0.-t{/ `-4/4,/,(.-30)0./)`j)/.-/03%'{t,&0&,1,+,- 2.-(?@--ec,-))`j)/.-/03%'{9,&)*c&,1,+2`-(?@--*1)0)/./)`j)/.-/03 %'{<,&j'4,2.-(?@--*12`-(?@--5`)(./4,/h0--,)`--/.(5}'&4,/ 1?,+4,&.4?,(/03,/(*-(+`4,&,&30h*&,+@%01c,4./4,/j@k,)0(?@--*1/.+,/,& 4,/)`j)/.-/03,/o%,&)*-,-4,/)/'&/0+5b()p.*+*~)/.-dtem.&0.~)/.-d9 i,/,&30(/01'2`)(,./.4?,(/03%'{t2.&2`-(?@--)h*&c%'{9ec,-).4?,(/03 %'{<2.&-h*&ch*&j,11,(?@--!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45

16 Verbene Are, ere og ire Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Parlare å snakke io parl-o tu parl-i lui,lei,lei parl-a noi parl-iamo voi parl-ate loro parl-ano Leggere å lese io legg-o tu legg-i lui,lei,lei legg-e noi legg-iamo voi legg-ete loro legg-ono Dormire å sove io dorm-o tu dorm-i lui,lei,lei dorm-e noi dorm-iamo voi dorm-ite loro dorm-ono Disse mønstrene følger alle regelmessige verb. Ta utgangspunkt i infinitivsformen, se om det er et are, ere eller ire verb. Bøy etter mønsteret over. Are er den største gruppen, og har få uregelmessige verb, mens ere, som er den nest største gruppen har flest uregelmessige verb. Legg merke til mønsteret: 1) Ender verbet på "O" betyr det at jeg prater om meg selv. 2) Ender verbet på "I" betyr det at jeg prater til deg i en uformell form. 3) Ender verbet på "A eller E" betyr det jeg prater til deg om en annen person. 4) Ender verbet på "IAMO" betyr det at jeg prater om oss. 5) Ender verbet på "ATE, ETE eller iite" betyr det at jeg prater til dere. 6) Ender verbet på "ANO eller ONO" betyr det at jeg prater til deg eller dere om flere personer. VIKTIG: I formell form ender verbet i "A eller E" når jeg prater til en person. (samme som punkt 3) COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

17 Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare. 1- Ciao! Come? stai hai sei 2- Sto bene,. E tu? prego grazie 3- Sei straniera?, sono. no sì certo norvegese Norvegia straniero 4- Lei di dov è? Stavanger. Sono in Sono di Sono a 5- Come ti chiami? Anja. Mi chiami Mi chiamo Io chiamo COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

18 Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare. 6- Non tanto bene oggi. sono sto sei 7- Ciao laura come stai? Bene grazie e noi tu lui 8- Bene signore, allora ciao arrivederci buongiorno 9- Sono Stavanger, ma abito Notodden in da di e a di 10- Buonasera, io sono signora Martini l il la COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

19 Oppsummering fra leksjon : <=>?@,)/,A/.&/0((,+.-(BC--?D EFGHFGIGJKMFEINKO?D HPQRSTIUHVWFGHFGIGJXYKWJKZJK[GKRHKRJKRGKK\K]KPHXQPEFGHFGIGJ ^-(BC--?D_ EFGHFGIGJKHXQPEFGHFGIGJ?D` MFEINKO 5*5A./40)),^@,)/,A/,.&/0((+,-,@,/a&b,-bc/.+,/!d2.&300((,-*,e+,&/.+)e*&A-'&30)-.((,&*A^@,)/,A/,.&/0((+,&5 ce+,&/.+)e*&a,-@+0&4,&e*&,//.+5e5,()5,%+,&fg,%+,&!,%+,&*)35d $0A%^&.,+,&*1)'$h*A%+0h./.f0-40(,&,&,-1&.AA./0)(2,-4,+),23*&i(*AA,&e*&.-,-.--,-(*-)*-.-/0).AA,*&4,/5j,/, (.-e*&,(*aa,0@,1a--,+),-.3*&4,/5ikl,+,&a04/0,/*&45m_nio_ '0/.+0,-)(,&4,/),A0(*-)*-.-/,&p*1qc,()5pr&0,+qs1*d t+,&/.+.3)^@)/.-/03,& *.-(BC-- p, ^-(BC--. r, p t+,&/.+.3@,)/,a/.&/0((,+ +up.-(bc-- +*uv:p +wuv:p ^-(BC-- +.u:r +wu:r _-/*-0A0h*-/&.&0cA*/)./d &.-4,#%0hh*+* h.+4*#e&,44* Da,3,&@ &,/,-4,&,x&,e,&0&, 2^)(./4,/e0--,)^--/.(%',-4,+),-,%')^@)/.-/03,/fA,-.&/0((,+,-+a3,&.+4&05n()5+.A.-sy+,A.-pc2,&)(^+,.+/ /0+)0./s0A.-*0-40(,&,&2.-(BC--fA,-.&/0((,+,-.3)+C&,&./4,/4&,0,&),1*A2^-(BC--c+.*1+,d!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45

20 Grunntall Språkskolen Parla Italiano Lezione 4 I II III IV 0 zero 100 cento 1 uno 2 due 3 tre 11 undici 12 dodici 13 tredici 10 dieci 20 venti 30 trenta 1000 mille (mila) un milione due milioni 4 quattro 14 quattordici 40 quaranta un miliardo... 5 cinque 6 sei 7 sette 15 quindici 16 sedici 17 diciasette 50 cinquanta 60 sessanta 70 settanta Vi bruker MILLE bare når det dreier sei om tallet 1000 (her bruker vi aldri den ubestemte artikkelen), ellers bruker vi MILA når vi kombinerer med andre tall. 8 otto 9 nove 18 diciotto 19 dicianove 80 ottanta 90 novanta Foran million og milliard bruker vi den ubestemte artikkelen un i starten, eller tall hvis det er flere. Husk at her må vi ta hensyn til entall og flertall. Vi bygger opp på nesten samme måte som på norsk, men som hovedregel uten «og» i mellom. Eks. firetusenfemhundreogtrettifire quattromilacinquecentotrentaquattro Vi bruker og (e) hvis vi hopper over en eller flere av leddene. Eks. tretusenogseksti - tremilesessanta (her finnes det unntak) I skriftlig form kan vi dele opp ordene eller lage et ord, velger vi den første må vi ta hensyn til regelen «dobbel vokal», hvor vi bytter ut den første en med. Lager vi et ord trenger vi ikke Eks. duemila trecento novant otto - duemilatrecentonovantotto COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

21 Artikkel Lezione 4 Substantiv Adjektiv Il I Ragazz(o) Ragazz(i) Piccol(o) Piccol(i) Il I Giornal(e) Giornal(i) Ingles(e) Ingles(i) La Le Ragazz(a) Ragazz(e) Piccol(a) Piccol(e) La Le Torr(e) Torr(i) Grand(e) Grand(i) Hannkjønn Hunnkjønn Entall Flertall Blir O I E I A E E I Husk at fra entall til flertall kan dere ikke ta feil av endelsen. Det eneste dere ikke kan være sikre på er om det er hankjønn eller hunkjønn. (dette gjelder selvfølgelig bare substantiver med e i entall. Når det gjelder motsatt fra flertall til entall er utfordringen litt større når vi har endelsen «i», men sikker når vi har endelsen «e» Vi kan si, at stort sett følger endelsene til substantivet også endelsene til adjektivet, men vi må huske at endelsen "E" kan være både hannkjønn og hunnkjønn. Derfor kan vi få kombinasjoner som: Il ragazzo piccolo men også il ragazzo grande

22 Soggiorno - Stue Letto - Soverom Cucina - Kjøkken Angolo cottura - Kjøkkenhjørne Bagno - Bad Servizio - Toalett Doccia - Dusj Vasca da bagno - Badekar Ripostiglio - Kott Dispensa - Bod Corridoio - Gang Ingresso - Inngang Terrazzo - Terrasse Porta - Dør Finestra - Vindu Portico - Forhallen Scala - Trapp Pavimento - Gulv Parete - Vegg Tetto -Tak Fløy E Leilighet E2/P Brutto areal kvadratmeter Total Bruksareal Totalt leilighet Moms Språkskolen Parla Italiano Lezione 4 Appartamento - Leilighet

23 Oppsummering fra leksjon : 8; 7 <87 8= >7?@A?@AB?@AC?@AD?@E?@FAE?@A@ : CA CAB CAC CAD CE CFAE CA@ G0)),H*&I,)3,4'J&K(,%&*-*I,-,LMNOQOMQONROSTROUVWMXRYXUZX[ZXQ\ZN]]X^XR_ `3,&,#'2. 0*aT /KaQN +K0b+,0bc,0aQ -*0QYYNQ[T 3*0QdXZX +*&*bc*&*aqrrt e-/.+*1h+,&/.+.3)kj)/.-/03.4f,(/03 * &.1.ggT0/.+0.-T#&.1.ggN0/.+0.-N.-(fh-- N 10*&-.+X0-1+,)X#10*&-.+N0-1+,)N, K-(fh--. X &.1.ggQ0/.+0.-Q#&.1.ggX0/.+0.-X, N /*&&X1&.-4Xi/*&&N1&.-4N G,/,&30(/01'2K)(,./.4f,(/03%'jT2.&2K-(fh--)H*&I%'jQkI,-).4f,(/03%'jX2.&l-H*&IH*&J,11,(fh-- n,(/,+),).43,&j,/ nn *H.I,#-*-2*H.I, mn*,-)kj)/.-/03,&2.&k&,1,+i,))01,h+,&/.+)h*&i,&kh5,()5l pqrstsuvpwrstwxwypztsvpw{up{tsvpwypqz tzup{z twq }n*,-2.--(fh--))kj)/.-/03,&2k-(fh--0h+,&/.+*1,-4,&%'}zkh5,()5l wp~ zwsup{~ zwzywp wsup{ wzywppz~~ sup{pz~~ zy pqrs sup{rs zyrxƒzwsu r{ƒzwz &K--/.+,&*K-*#4K,#/&,# K./&*#ˆ0- K,#),0#),/,#*/*#-*3, -40ˆ0m4*40ˆ0#/&,40ˆ0# K./*&40ˆ0# K0-40ˆ0#),40ˆ0#40ˆ0.),/,#40ˆ0*/*#40ˆ0.--*3, G0,ˆ0m3,-/0#/&,-/.# K.&.-/.#ˆ0- K.-/.#),)).-/.#),/.-/.#*//.-/.#-*3.-/.,-/*#I0+,#I0+0*-,mI0+0.&4*!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45

24 Numeri Ordinali Ordensnummer Språkskolen Parla Italiano Lezione 5 1º primo 2º secondo 3º terzo 4º quarto 5º quinto 6º sesto 7º settimo 8º ottavo 9º nono 10º decimo 11º undicesimo (undici) 12º dodicesimo 13º tredicesimo 14º quattordicesimo 15º quindicesimo 16º sedicesimo 17º diciassettesimo 18º diciottesimo 19º diciannovesimo 20º ventesimo 21º ventunesimo 22º ventiduesimo 23º ventitreesimo (ventitrè) 24º ventiquattresimo 25º venticinquesimo 26º ventiseiesimo (ventisèi) 27º ventisettesimo 28º ventottesimo 29º ventinovesimo 30º trentesimo 40º quarantesimo 50º cinquantesimo 60º sessantesimo 70º settantesimo 80º ottantesimo 90º novantesimo VIKTIG: Ordensummer er tall som forteller om plassen i en rekke. I likhet med norsk er disse som adjektiver å regne. De må derfor som alle adjektiver bøyes i tall og kjønn. Derfor: Primo violino eller prima ballerina Bruker vi tall blir det 1 violino eller 1ªballerina. 100º centesimo 101º centounesimo 102º centoduesimo 200º duecentesimo 300º trecentesimo 400º quattrocentesimo 500º cinquecentesimo 600º seicentesimo 700º settecentesimo 800º ottocentesimo 900º novecentesimo 1000º millesimo 2000º duemillesimo º milionesimo Regelen er enkel. Etter den tiende, dannes ordensnummeret ved å benytte endelsen esimo etter vanlig grunntall. Som alltid har vi noen unntak: Den første er kjent, dvs når ordensnummeret ender med en vokal (uten apostrofe) fjernes den første vokalen. Eks. undici + esimo = undicesimo. I ventitrè (23) har vi en vokal med og her fjerner vi bare ( ) Eks. ventirè + esimo = ventitreesimo. Hvis endelsen er ei som i ventisèi (26) (Usynelig )* som kan splittes ven-ti-sèi fjerner vi kun og lar begge vokalene bli. Eks. ventisei + esimo = ventiseiesimo, men ikke ventiseesimo. (da ville vi ha fjernet både og en vokal) *Usynelig apostrof er ord som ikke merkes med, men man skal høre det på trykket. 33º 36º 57º 67º 83º COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

25 Avverbio di luogo - Esercizi/posti Språkskolen Parla Italiano Lezione 5 Stedsadverb butikker/steder Sinistra Venstre Strada Vei Destra Høyre Parcheggio Parkering Dritto Rett frem Cabina tel. Telefonkiosk Davanti Foran Farmacia Apotek Dietro Bak Fermata Stoppested Accanto Ved siden Ufficio postale Postkontor Fronte I front/foran Edicola Aviskiosk Sopra Over Trattoria Spisested Sotto Under Ristorante Restaurant Tra/fra Mellom Ospedale Sykehus Vicino Nær(heten) Distributore Bensinstasjon Lontano Langt unna Tabacchi Tobakkutsalg Qua/qui Her Supermercato Supermarked Li/La Der Cinema Kino Via Gjennom Teatro Teater Entro Inne Banca Bank Fuori Ute Bar Bar Su Opp Albergo/hotel Hotell Giu Ned Negozio Butikk Avanti Frem Stazione Stasjon Indietro Tilbake Stadio Stadion COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

26 Lese bykartet Språkskolen Parla Italiano Lezione 5 Navn Forkortelse Forklaring Viale V.le Alle, bred gate Via V. Gate Strada Largo Piazza S.da Vei (ofte større veier) L.go Gate som går over i en plass (f.eks. i et kryss) P.za Plass Piazzale P.le En større og åpnere plass Ofte med utsikt over byen Corso C.so Hovedgate Porta P.ta Byport Emiciclo E.c Halvsirkel Lungo... L.o Langs... (lungomare) COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

27 Oppsummering fra leksjon &,#'178&, 0*6.990* /:6.0 +:0;+,0;<,06. -* =* 3*06./, +*&*;<*&*6.--* )/.&,#' *%%2*+4,),1 0*)/* /:)/.0 +:0;+,0;<,0)/. -*0)/0.=* 3*0)/./, +*&*;<*&*)/.--*.-4.&,#'1' 0*3.4* /:3.0 +:0;+,0;<,03. -*0.-40.=* 3*0.-4./, +*&*;<*&*3.--* >)),&90?>)),&,@ >)),&90,&,/)%,)0.+3,&A)*=A,/B&C60--,);3D&,;2.5 E,&A,/2.&,-/.+)6*&=,-FGH*16+,&/.+)6*&=,-FIKLML N'&,-),/ ,4,)=,4)/,4)O,+,&/04)+,44P*1 ):A7,(/,/,&,/,&)/0+/PA&:(,)QRRQSTU*10((,QRRQSQV >()5X+.)/.Y0*-,FGZ:-1&.-4,%.&92,110*O [*=,-09.%&*))0=.FGZ:-9*-9,&/*0-%0.YY. &4,-)/.+!\%&0=* \),9*-4* ]\/,&Y* "\^:.&/* _\^:0-/* `\),)/* a\),/0=* b\*/.3* c\-*-*! \4,90=*!!\:-40FZ)0=*!\4*409,)0=*!]\/&,409,)0=*!"\^:./*&409,)0=*!_\^:0-409,)0=*!`\),409,)0=*!a\4090.)),/,)0=*!b\4090*/,)0=*!c\ *3,)0=* \3,-/,)0=* dzezfzmzgzmhzfi >/,&4,-/0,-4,P4.--,)*&4,-)-:==,&,/ 3,4'A,-B/,,-4,+),-jZKIkL,/,& &:--/.+5 llkmfniopmgqimlzmrmmnmhs [,-68&)/,,&(7,-/P43)-'& *&4,-)-:==,&,/,-4,&=,4,-3*(.+?:/,-.%*)/&*6,@67,&-,)4,-68&)/,3*(.+,-5>()5 :-4090t,)0=*u:-409,)0=*5 3,-/0/&v?]@2.&30,-3*(.+=,4w*12,& 67,&-,&30A.&,?x@ >()53,-/0&vt,)0=*u 3,-/0/&,,)0=*5 30),-4,+),-,&ZI)*=03,-/0),0?`@)*= (.-)%+0/,)3,-O/0O)v0A&:(,&30).==,&,1,+ )*==,44*AA,+3*(.+*1w>()53,-/0),0t,)0=*u3,-/0),0,)0=*P=,-0((, 3,-/0),,)0=*5?4.30+,302.67,&-,/A'4,w*1,-3*(.+@ E,&A,/,&6:+1/ /03=,4*1:/,-%&,%*)0)7*- >()5[,3,)9,-4,&,P4,3*%&,-4,&,,+,&X-40.=*.3,4,&,P3* ==0-.&,5 X43,&A*1%&,%*)0)7*-,&!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45 &4C.&92,110*#%.&(,&0-1.A0-./,+,6*-09.#/,+,6*-(0*)( y.&=.90.#.%*/,( y,&=./..:/*a:)#a:)))/*% >409*+.#.30)(0*)( &./*&0.#$%0),)/,4 [0)/&0A:/*&,OA,-)0-)/.)7*-

28 Personlige pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 6 person funksjon subjektsform funksjon objektsform Complement - utfyllende Tonica - trykksterk Atona - trykklett 1ª entall io me mi meg 2ª entall tu te ti deg 3ª entall hankjønn lui, Lei (formell) lui, Lei (formell) Formell lo, gli, si (Le) han hunkjønn lei, Lei (formell) lei, Lei (formell) la, le, si (Le) hun 1ª flertall noi noi ci 2ª flertall voi voi vi 3ª flertall hankjønn loro, loro, li, ne, si hunkjønn loro, loro, le, ne, si De personlige pronomener i objektsform har to former: Den første (tonica/trykksterk) brukes for å utfylle objektet etter verbet, eks. Cercate me? (ser dere/leter dere etter meg) eller å utfylle med en preposisjon foran. Eks. Voglio parlare a te/con te non parlo piu (jeg vil prate til deg/med deg vil jeg aldri mer prate) Den andre (atona/trykklett) Brukes før verbet eller sammen med eks. Mi ascolti?/ascoltami/voglio parlarti (hører du på meg?/hør på meg/jeg ønsker å prate/snakke til deg) COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

29 Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione Scegli l'alternativa corretta 1- Di che nazionalità sei? Io Italiana. M F siete essere sono 2- Lui Andrea, il fidanzato di Daniela. è sono sei 3- Cosa pensate di Marco e Luca? Loro simpatici. sono essere è 4- Io vegetariana. Io non posso mangiare né pollo né maiale. sono essendo sei 02. Collega i soggetti della prima colonna con le frasi della seconda colonna. 1. Alberto a. sono al parco 2. Silvano e Giorgio b. è una bella ragazza 3. I miei cani c. siete a scuola 4. Papà d. è sul tavolo 5.Vittoria e. sono alto 6. Il giornale f. è dottore 7. Nerina e Maria Carla g. sono ragazzi felici 8. Voi h. è arrabbiato 9. Io i. sono maestre in pensione COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved

30 Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione Completare le seguenti frasi con il presente del del verbo essere 1. Marie... francese. 2. Io... straniero. 3. Noi... tedeschi. 4. Lei... gentile. 5. Maria e Luisa... donne. 6. La Catalogna... una bella regione europea. 7. Tu... alto. 8. Voi... alti. 9. La mia città... piccola. 10. Gianni... studente. 04. Completare con la forma corretta del verbo essere - Io... muratore. Anche lui... muratore. Si chiama Per,... norvegese. Lavoriamo insieme. - Sì, ma il mio lavoro non mi piace... faticoso e il posto di lavoro non... vicino. - Anche il mio lavoro... faticoso ma non c e ne... altri per il momento. - Voi... in Italia da molto tempo? - Noi... qui da un anno. - Io invece... qui da cinque mesi. Anche due amiche mie... qui da poco. Loro... in cerca di lavoro norvegesi anche loro? - No, non... norvegesi;... danesi. - Adesso andiamo...in ritardo. - Anch io...in ritardo. Arrivederci. COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved

31 Oppsummering fra leksjon G2.-H I 6 I G28-H I 67)*+8/)8%,&+./03,()59,-0))0:* 643,&7;< =>??>@A 64C,(/03 D>??>@E D>??>@> D>??>@F I(),:%+,&%'3,&7J.&/0((,+J)87)/.-/03*1.4C,(/03 KLFMN&.1.OOA0/.+0.-A#K>?APAM&.1.OO>0/.+0.->;KLFNQ&.1.OOE0/.+0.-E#K>?APANR&.1.OOF 0/.+0.-F S8.-/*TA?UEMN10*&-.+F0-1+,)F#S8.-/*TA?UEPAM10*&-.+>0-1+,)>;S8.-/*TA?UENQ:,+E&*))E# V8.-/*TA?UEPANR:,+F&*))FWXYZ[S8.-/*TA?UENQ:,+E3,&4F#V8.-/*TA?UEPANR:,+F3,&4> \??F]T> ^_`QN bnrc`qn de 0)*-* KA?UE]F *)/. *)/.-* &,%*)0)C*-,-kE:,4.&/0((,+>n fe gn fen t.+:.u,+.0*,&)*-+01, &*-*:,- -40&,(/, *7C,(/z q0:,1 04,1 fe]f g@hf]eu>i j>k>elma]@fno p]f?fp?[ q04.gr*&:,+h q04.0g8r*&:,+h s,4*gr*&:,+h 04*G8r*&:,+H X]kDhE]AnF[ %&*)u08/*#)(0-(, %.-,=7&x4 %*:*4*&0#/*:./,& )8)0-,=%+*::,& u.&-,:.u0-./.#(cx//4,01 &.40uu20*=)0(*&0 +./,#:,+(.uu0812,=.-)c*) %.--.#r+x/, %0),+0=,&/,&,&7,-,%0.u,&,J40&,J4.&,J3,-0&, v (cx-- s \PUEn wnf]uen s s sy s 8-(Cx-- s6 si sy si s,t,: q,-14,= 6-103,+), t0 {-u20+* k> 5!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45

32 Participio passato / Perfektum partisip Språkskolen Parla Italiano Lezione 7 coniugazione/bøying 1ª -are es. cantare 2ª -ere es. contenere 3ª -ire es. agire participio passato/perfektum partisipp -ato (cantato) -uto (contenuto) -ito (agito) 1. De fleste verbene danner passato prossimo med avere. Perfektum partisipp forblir som regel uendret: Maria e Lisa hanno mangiato. 2. En rekke verb danner passato prossimo med essere. De bøyes perfektum partisipp-endelser etter subjektes kjønn og tall: A Venezia nel 1996 c'è stata la mostra del Tiepolo. Maria e Lisa sono partite. Når subjektet består av fler substantiv/personer av ulikt kjønn, bruker man alltid hannkjønnsformen iflertall. Lisa e Paolo sono partiti. 3. Verb som utrykker en handling, danner passato prossimo med hjelpeverbet avere, mens bl.a. bevegelsesverb tar essere Å danne passato prossimo (io) ho (io) sono (tu) hai (tu) sei }partito/partita (Lui/Lei/LEI) (noi) ha abbiamo }mangiato (Lui/Lei/LEI) (noi) è siamo (voi) avete (voi) siete }partiti/partite PI (loro) hanno (loro) 4. Alle transitive verb, altså verb som følges av et direkte objekt danner passato prossimo med avere (Anche ieri Maria ha cucinato [il pollo]) HENDELSE 5. Alle refleksive verb danner passato prossimo med essere ([io]mi sono lavato / jeg har vasket meg) 6. Mange transitive verb, stort sett bevegelsesverb danner passato prossimo med essere (Ieri pomeriggio Martina è andata in piscina) BEVEGELSE sono VIKTIG: Hvis et direkte objekt byttes ut med et direkte pronome, bøyes partisippet i tall og kjønn i forhold til objektet. Anche ieri Maria l'ha cucinato (il pollo). Anche ieri l'ha cucinata (la pasta). Anche ieri li ha cucinati (gli spaghetti). Anche iere le cucinate (le verdure). Legg merke til at når pronome i entall (lo og la) er etterfulgt av verbet avere bytter vi ut lo og la med l' l'ho... l'hai... l'ha... l'abbiamo... l'avete... l'hanno...

33 Possessiver Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7 Possessivi er delt i to grupper: Aggettivo possessivo og Pronome possessivo Aggettivi: Mio figlio gioca spesso con tuo figlio - Min sønn leker ofte med din sønn. regelen sier at aggettivo possessivo kombinert med nært slektskap (figlio - sønn) skal artikkelen utelates. derfor mio figlio og tuo figlio Pronome: Mio figlio gioca spesso con il tuo - Min sønn leker ofte med din. regelen sier at når substantivet er borte må pronome ha en foranstillt artikkel. Derfor il tuo Entall m Flertall Entall ƒ Flertall il mio il tuo il suo il nostro il vostro il loro amico bambino libro cane... i miei i tuoi i suoi i nostri i vostri i loro amici... la mia la tua la sua la nostra la vostra la loro amica lettera macchina... le mie le tue le sue le nostre le vostre le loro Amiche... È questo il tuo ombrello? Er denne paraplyen din? No, il mio è quello la' Nei, min står der borte. - Possessiver bøyes i kjønn og tall etter substantivet de står til; bare loro forblir ubøyd: Vengono le mie amiche con i loro bambini. - Possessivene tar vanligvis bestemt artikkel:i miei genitori Foran betegnelser for nær familie faller artikkelen bort (unntatt ved loro): mio marito / fratello / figlio / padre (Men: il loro figlio) Unntak: il mio papa' / babbo, la mia mamma - Suo viser til eier av både han- og hunnkjønn, loro viser til flere eiere: la sua macchina hans / hennes bil, - la loro macchina deres bil - Ved høflig tiltale bruker man former av suo overfor én person: la Sua / sua lettera former av vostro overfor flere personer: la vostra lettera Eller (svært formelt) Loro: la Loro lettera Se på tabellen: Person Hankjønn entall Hunkjønn entall Hankjønn flertall io mio mia miei mie tu tuo tua tuoi tue lui lei suo sua suoi sue Hunkjønn flertall noi nostro nostra nostri nostre voi vostro vostra vostri vostre loro loro loro loro loro Også her må vi som alle adjektiver ta hensyn til tall og kjønn. Legg merke til: 3. person flertall. Den er lik for både entall/flertall han og hun. I motsetning til tidligere læringsmål, hvor vi stort sett har adjektivet etter substantivet er det stort sett omvendt her. Eks. Il mio amico i miei amici. Men også her unntak: amore mio figlio mio. COPYRIGHT 2014 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

34 Possessiver Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7 Aggettivi possessivi (Io) mio, mia, miei, mie (tu) tuo, tua, tuoi, tue (lui/lei/lei) suo, sua, suoi, sue (noi) nostro, nostra, nostri, nostre (voi) vostro, vostra, vostri, vostre (loro) loro, loro, loro, loro L'aggettivo possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel. il mio cane la vostra casa i suoi occhi i loro libri la nostra amica il tuo ragazzo le mie scarpe L'aggettivo possessivo har ikke en foranstilt artikkel hvis den referer til en nær slektning i entall (madre, padre, figlio, figlia, fratello, sorella, marito, moglie, osv.), er den derimot i flertall skal den ha artikkel. Nær slektning entall mia madre (unntak "mamma", la mia mamma) tuo padre (unntak "papà" e "babbo", il tuo papà, il tuo babbo) suo fratello vostra sorella nostro nonno sua cugina mio suocero osv.. Nær slekning flertall i suoi fratelli le vostre sorelle i nostri nonni le sue cugine i miei suoceri COPYRIGHT 2017 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

35 Possessiver Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7 Hvis den referer til en nær slektning som er etterfulgt av et adjektiv (eks. la mia sorella minore) eller har et suffiks (eks. fratellino, sorellastra, nonnino, osv.) skal l'aggettivo possessivo alltid ha en artikkel. il mio fratello maggiore la tua bella sorella la mia sorella sposata il mio fratellino la sua nonnina loro skal alltid ha artikkel. Singolare - entall il loro padre la loro madre il loro fratello la loro zia il loro nipote plurale - flertall i loro fratelli le loro zie i loro nipoti Pronome possessivo Il pronome possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel, selv om den referer til en nær slektning. Tu hai la tua bici, non usare la mia. Questi sono i miei soldi e questi sono i vostri. Bello quel vestito, più bello del mio. Mia sorella ha 17 anni. Quanti anni ha la tua? Il tuo è il fratello più buono del mondo. Når il pronome possessivo er etterstillt verbo essere, er bruken av artikkel foran pronome possessivo valgfritt. Mario, questo libro è (il) tuo? Sì, è (il) mio, grazie. Questa è la mia auto e quella è (la) sua. COPYRIGHT 2017 Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

36 Substantiv artikkel-entall-flertall Språkskolen Parla Italiano 1 - Trasforma i nomi dal singolare al plurale. Fra entall til flertall Sett in riktig artikkel...tavolo (bord) finestra (vindu) studente (student) cane (hund) università (universitet) albero (tre) autobus (buss) giorno (dag) fiore (blomst) pittore (maler) cortile (bakgård) giornale (avis) Trasforma i nomi dal plurale al singolare. Fra flertall til entall...amici (venner) cani (hunder) stazioni (stasjoner) porte (dører) televisioni (TV er) farmaciste (apotekere) dottori (doktorer) tavole (bord) stagioni (årstider) ingegneri (ingeniører) Husk at substantiver på e (entall)som kan betegne både han og hun er hankjønn Substantiver som ender med en apostrofert vokal har samme flertallsendelse Substantiver som ender med en konsonant (importerte ord) er hannkjønn og har samme endelse i flertall (unntak som er hunkjønn) Noen få substantiver har endelsen i. Disse beholder samme endelse også i flertallsform.

37 Oppsummering fra leksjon *9 2* 8/> />9 ),0 8?>0=?,0=?@9 2. 8?>0=?,0=?@9 A ;<.-10./* 80*9 )*-* ;%.&/0/*=%.&/0/. 8-*09.BB0.<* 8-*09 )0.<* ;%.&/0/0=%.&/0/, 83*09.3,/, 83*09 )0,/, 8+*&*9 2.--* 8+*&*9 )*-* j2kl639323m23n336o62637 pq9r2km2sl72363o26462sl7 9r77t77r124l2935s u663936v793w8k2l sx6x262637y r3 7244s24zv78743r88s2t s2s237x {6xr2ks2 3ts}3rrs~3sn3~3kk3sx!5D,E+,)/,3,&B,-,4.--,&%.))./*%&*))0<* <,4.3,&,5,&E,(/><%.&/0)0%%E*&B+0&)*<&,1,+ >,-4&,/FG.&0.,?0).HIJJKMIJNOIPKQ 5@-&,((,3,&B4.--,&%.))./*%&*))0<* <,4,)),&,5D,BRS,)%,&E,(/><%.&/0)0%%T,-4,+),&,/,&)>BU,(/,)(UR--*1/.+FVW,-,X0. -,+!YYZ[\A)/./.+.<*)/&.4,+0,%*+*5 G.&0.,?0).]KJK^I_POP`5 a'&)>bu,(/,/b,)/'&.3e+,&)>b)/.-/03=%,&)*-,&.3>+0(/(ur--bb&>(,&<.-.+/042.--(ur--)e*&<,-0e+,&/.+5?0).,.*+* )*-*%.&/0/O5 c5w,&b)*<>/&s((,&, b4.--,&%.))./* %&*))0<*<,42U,+%,3,&B,/defgfh<,-)B+5.5 B,3,1,+),)3,&B/.&fiifgf 443~ 4l2 kk23~k2l2 2ƒ~ ~ ~ 3 3l54~ l43 0l593~ l93 56~ l5l6 7k2~7k2 k2~ k2 r7k2~ r7k2 3n7k2} 67k2 pl6r3k2l22394«s {6x39 x53l54 ± 62l l6453y }± uvr3w!"#$%&'()(*+,-.&+./.+0.-*.+&012/)&,),&3,45 { ˆ Š ŒŽ Œ ŽŠ ŠŽ š œœ šžš œ š œœ šžš œ Ÿ šž š š šž šž œ š Ÿ ž š ž ª š ª š ž ª šœš š š ž š ª š šœ œ œ ž œ ª œ

38 Klokkeslett og ukedager Språkskolen Parla Italiano Lezione 8 Alle klokkeslett er hunkjønn med unntak av betegnelsen mezzogiorno, som er hankjønn L una (ett), mezzogiorno (midt på dagen) og mezzanotte (midt på natten) er entall Alle andre er flertall Vi bruker verbet essere med è i entall og sono i flertall. Artikkelen er derfor hunkjønn med l i entall og le i flertall, med selvfølgelig unntaket il mezzogiorno. Vi bruker e (og) for noe som er over og meno for noe som er før. Vi bruker betegnelsen quarto (hankjønn) som quarter (15 min.) Vi kan bruke un quarto og tre quarti, men aldri due quarti. Da bruker vi mezzo (halv). Foran quarto bruker vi den ubestemte artikkelen un. Vi bruker mezza/o (halv) men kun hvis den er over og aldri på. DVS at vi ikke har som på norsk halv tre, men «due e mezza/o» Derfor: È l una e un quarto è l una e venti è l una meno dieci. è l una e mezza/o è mezzogiorno e dieci Sono le due e venticinque sono le tre e mezza/o Sono le quattro meno dodici (eller le quattro e quarant otto) sono le cinque meno un quarto. Vi kan spørre om klokka både i entall og flertall på følgende måte: Scusi/a che ora è (entall) - Scusi/a che ore sono (flertall) lunedi mandag martedi tirsdag mercoledi onsdag giovedi torsdag venerdi fredag sabato lørdag domenica søndag lunedi venerdi = giorni feriali sabato = pre/semifestivo domenica = festivo (også alle helligdager) Viktig: Mens e (over) kan gå fra 1 til 59, går meno (på) bare fra 29 til 1 COPYRIGHT Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

39 Klokkeslett test Språkskolen Parla Italiano Spør: scusi/a che ora/e è/sono? Svar: verbet essere artikkel - klokkeslett

40 Språkskolen Parla Italiano Grønligata Notodden Mobil: e-post: post@parlaitaliano.no Copyright 2015