Læringsmål Språkskolen Parla Italiano. (io) sono }partito/partita

Transkript

1 Å danne passato prossimo (io) ho (tu) hai (tu) sei (io) sono }partito/partita (Lui/Lei/LEI) ha (Lui/Lei/LEI) è }mangiato (noi) abbiamo (noi) siamo }partiti/partite (voi) avete (voi) siete (loro) hanno (loro) sono Verbo ausiliario + Participio passato = Passato prossimo Hjelpeverb + Perfektum Partisipp = Presens perfektum Selv om det hadde vært naturlig for en italiener (spesielt i syd Italia) å bruke andre tider som f. eks. trapassato prossimo, passato remoto og trapassato remoto er vi mer enn fornøyde på dette nivået å forholde oss til passato prossimo for fortid. Eks. verbet fare: io ho fatto - io avevo fatto io feci io ebbi fatto. 1. De fleste verbene danner passato prossimo med avere. Perfektum partisipp forblir som regel uendret: Maria e Lisa hanno mangiato. 2. En rekke verb danner passato prossimo med essere. De bøyes perfektum partisippendelser etter subjektes kjønn og tall: A Venezia nel 1996 c'è stata la mostra del Tiepolo. Maria e Lisa sono partite. Når subjektet består av fler substantiv/personer av ulikt kjønn, bruker man alltid hannkjønnsformen iflertall. Lisa e Paolo sono partiti. 3. Verb som utrykker en handling, danner passato prossimo med hjelpeverbet avere, mens bl.a. bevegelsesverb tar essere Gennaio Januar Febbraio Februar Marzo Mars Aprile April Maggio Mai Giugno Juni Luglio Juli Agosto August Settembre September Ottobre Oktober Novembre November Dicembre - Desember Husk vi bruker artikkelen Il foran tallet i datoen Eks. il 27. giugno 2010 Året uttales alltid som to tusen og ti, og aldri som (tyveti) Eiendomspronomen Persona singolare plurale maschile femminile maschile femminile 1º sing. io 2º sing. tu mio tuo mia tua miei tuoi mie tue 3º sing. egli suo sua suoi sue 1º plur. noi 2º plur. voi nostro vostro nostra vostra nostri vostri nostre vostre 3º plur. loro loro loro loro loro

2 O I (han) E A E (hun) E I Eksempler på verb, artikkel, substantiv og adjektiv C e il ragazzo italiano Ci sono i ragazzi italiani / C e la ragazza italiana Ci sono le ragazze italiane Quanto costa il giornale inglese Quanto costano i giornali inglesi / Quanto costa la mela rossa quanto costano le mele rosse OBS: Quanto costa la mela verde quanto costano le mele verdi Absolutt superlativ eks. Benissimo Adverb/ + -issimo Adjektiv -issima -issimi -issime Esserci Entall Flertall C è Ci sono Costare Costa Costano Preposisjonen da med artikkel il Da Il Dal Dal macellaio Personlige Pronomen Indirekte objekt: Mi meg Ti deg Dare Imperativ Mi dia (formell) Presens: Mi da (formell) Mi dai (uformell) Le do (formell) Ti do (uformell) Ord - parole: prosciutto skinke pane - brød pomodori tomater susine - plommer carne macinata kjøttdeig radicchio - sikori latte melk acciughe - ansjos panna fløte piselli - erter Verbene piacere, dire, dare, venire Bestemt artikkel Entall Flertall Hankjønn IL I LO GLI L' GLI Hunkjønn LA LE L' LE Le Dem Mengde- Angivelse Di Un chilo di...

3 fare å gjøre io faccio tu fai lui/lei/lei fa noi facciamo voi fate loro/loro fanno stare å oppholde seg io sto tu stai lui/lei/lei sta noi stiamo voi state loro/loro stanno andare å gå io vado tu vai lui/lei/lei va noi andiamo voi andate loro/loro vanno Esserci (Essere) Esserci er et spesialverb som betyr: finnes / være / ha. Verbet har entallsformen c è og flertallsformen ci sono Når en setning innledes med steds- eller tidsledd, og subjektet er etterstilt, brukes esserci og ikke essere. Eks. Alla stazione c e un grande parcheggio - Domenica prossima c e un concerto in piazza Ordenstall 1º primo 2º secondo 3º terzo 4º quarto 5º quinto 6º sesto 7º settimo 8º ottavo 9º nono 10º decimo 11º undicesimo 12º dodicesimo 13º tredicesimo 14º quattordicesimo 15º quindicesimo 16º sedicesimo 17º diciassettesimo 18º diciottesimo 19º diciannovesimo 20º ventesimo Regelen er enkel. Etter den tiende, dannes ordensnummeret ved å benytte endelsen esimo etter vanlig grunntall. Som alltid har vi noen unntak: Den første er kjent, dvs når ordensnummeret ender med en vokal (uten apostrofe) fjernes den første vokalen. Eks. undici + esimo = undicesimo. I ventitrè (23) har vi en vokal med og her fjerner vi bare ( ) Eks. ventirè + esimo = ventitreesimo. Hvis endelsen er ei som i ventisei (26) som kan splittes ven-ti-sèi bruker vi samme regel som med dobbel vokal og Eks. ventisei + esimo = ventiseiesimo, men ikke ventiseesimo. (da ville vi ha fjernet både og en vokal) Verb etterfulgt av infinitiv med og uten preposisjon Ord: Eks. Deve scendere, devo prendere eller Andiamo a vedere, voglia di camminare. Adverb og preposisjoner Parcheggio parkering Cabina telefonica telefonkiosk Farmacia apotek Fermata autobus buss stop Edicola aviskiosk Trattoria Spisested Distributore - bensinstasjon

4 il lo la l i gli le di del dello della dell dei degli delle a al allo alla all ai agli alle Disse formes ved å bruke pronomene: di, a, da, in, con, su + den bestemte artikkelen. Avere å ha io ho tu hai lui/lei/lei ha noi abbiamo voi avete loro/loro hanno Entall og flertall av substantiv adjektiv o ragazzo italiano ragazzi italiani Hankjønn i giornale inglese giornali inglesi e Hunkjønn a e ragazza italiana ragazze italiane e i torre grande torri grandi Det er viktig å huske at adjektiv på -o har hunkjønnsform på -a, mens adjektiv på -e har én form for begge kjønn Nektelsesadverbet NON Ho fame non ho fame - Noen substantiver har uregelmessige flertallsformer, f.eks.: l'uomo / gli uomini, la moglie / le mogli, l'arma / le armi' - Noen hannkjønnssubstantiv er hunkjønn i flertall og ender på -a, f.eks.: il braccio / le braccia, il dito / le dita, il labbro / le labbra, l'uovo / le uova, un paio / due paia Grunntall Zero uno due tre quattro cinque sei sette otto nove Undici - dodici tredici quattordici quindici sedici diciasette diciotto diciannove Dieci - venti trenta quaranta cinquanta sessanta settanta ottanta novanta Cento mille milione - miliardo

5 Entall Før Ubestemt artikkel Hankjønn UN konsonant, vokal, h UNO s impura (s+ consonante), ct, ft, gn, ps, pt, pn,, x, z, i semikonsonant Hunkjønn UNA konsonant, semikonsonant UN' vokal, h I.o.m at disse ubestemte artikklene betyr "en" (tallet 1) har vi ikke noe flertallsform når vi snakker om ubestemte artikkler. (flertallsformen blir derfor et tall. f.eks. 2 epler, 3 epler 10 epler osv.) S impura eller også S complicata, indikerer en grammatisk hendelse hvor S kommer foran en annen konsonant i samme ordet. Dette kan forekomme i begynnelsen av ordet. SCOGLIO eller midt i et ord. MAESTRA På italiensk er det 2 semi konsonanter i og u (eks. ieri e luogo) Flertall av substantiver o Hankjønn i e Hunkjønn a e e i Flertall av bestemt artikkel Il i Hankjønn lo gli l gli Hunkjønn la le l le Antonimi contrari (motsatt) Grande piccolo caldo freddo Nye verb Pretendere - Preferire husk at det finnes unntak på endelsene på substantivet, men artikkelen lyver aldri. Eks. la mano le mani (her skulle alt tilsi at o i mano indikerer hankjønn, men artikkelen avslører at det dreier seg om hunkjønn (la og le)

6 Entall Flertall Før Hankjønn IL I konsonant (b, c, d, f, g, l, m, n, p, q, r, s, t, v) LO GLI s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn*,, x, z, i semokonsonant L' GLI vokal, h Hunkjønn LA LE konsonant, semikonsonant L' LE vokal, h S impura eller også S complicata, indikerer en grammatisk hendelse hvor S kommer foran en annen konsonant i samme ordet. Dette kan forekomme i begynnelsen av ordet. SCOGLIO eller midt i et ord. MAESTRA På italiensk er det 2 semi konsonanter/vokaler: i og u (eks. ieri e luogo) Disse opptrer som konsonanter sammen med andre vokaler - på norsk har vi bare «i» som kalles som kalles også halvvokal Preposisjoner (stedsangivelse) Di - a - in Preposizioni di luogo Substantiv adjektiv Sostantivi - aggettivi -o -a -e Verbgrupper - congiugazioni are - ere - ire sono di Tønsberg, abito a Seljord, in norvegia. (di sammen med verbet forklarer fra hvilken by du kommer fra - a brukes for å indikere hvor du er (sted)eller hvor du er på vei. in brukes for å definere et geografisk område som: et land, et fylke en verdensdel eller en stor øy. Eks. Sono in Italia a Roma. Eks. Italiano - Italiana. Rundt dette kan vi si at substantiv på -o er i regelen hankjønn, mens substantiv på -a er som regel hunkjønn og sist at substantiv på -e er både hankjønn og hunkjønn. Husk at det finnes unntak. Når det gjelder adjektivet konkluderer vi foreløpig med at det bøyes i kjønn og tall etter det substantivet / personen det står til. Eks: Paolo è stanco, Maria è stanca. Det er viktig å huske at adjektiv på -o har hunkjønnsform på -a, mens adjektiv på -e har én form for begge kjønn

7 Uttale - pronuncia O = Å U = O Ord - parole È/è = er E/e = og Den bestemte artikkel Articolo determinativo il la l lezione 2 Non Nektelse - negazione Verb - verbi essere - chiamarsi lo lezione 2 stare Uttale: chi ghi =K =G che ghe Ord: Ieri oggi - domani Personlige pronomen io noi tu voi lui/lei/lei loro Ord: nome cognome soprannome bene molto bene benissimo superlativ/superlativo Refleksiv- Pronomene Entall Mi - meg Ti - deg Si han/hun/de Flertall Ci Vi Si