La grammatica di Allora.no. Allora, parliamo in italiano!

Transkript

1 Allora, parliamo in italiano!

2 GRAMMATICA livello A1 Indice Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet. Lezione: Tema: Pagina: Lezione 1 substantiver, bestemte artikler, uttale, regelmessige verb, uregelmessige verb (Avere, Essere, Andare, og Venire) 3 Lezione 2 ubestemte artikler, benektelse, spørreord 8 Lezione 3 adjektiver, eiendomspronomener 10 Lezione 4 verbet volere 12 Lezione 5 preposisjoner, delingsartikkelen 13 Lezione 6 perfektum og uregelmessig partisipp 17 Lezione 7 verbet fare 20 Lezione 8 verbet stare, stare + gerundium, stare per 22 Lezione 9 modalverbene 23 Lezione 10 påpekende pronomener, stedsadverb, c è, ci sono 25 Lezione 11 preteritum 27 Lezione 12 refleksive verb 30 Alt innholdet på er opphavsrettslig beskyttet Allora! 2

3 ! PRIMA LEZIONE I et språk finnes mange ord. Alle ord kan sorteres i forskjellige grupper. Vi har for eksempel en gruppe ord vi kaller "substantiver", som består av alle de ordene vi bruker for å gi navn til ting, personer eller dyr som er rundt oss. For eksempel: "Erik, hund, hus" er substantiver. En annen gruppe ord kalles "verb", og inkluderer alle ordene som vi bruker for å beskrive handlinger. "Å spise", "å løpe", "å ta", alle disse er verb. Hvis vi tenker på alle ordene som LEGO-klosser, er grammatikken en stor eske som inneholder alle disse klossene. Noen av dem er reisverket, andre er tak, vinduer, dører, osv. Med klossene kan vi bygge alt vi vil, kun fantasien setter grenser. Det samme gjelder med språk. Hvis vi klarer å åpne LEGO-esken (grammatikken), kan vi bruke de ulike klossene (verb, substantiv, osv) til å bygge (snakke og skrive om) hva vi vil. Substantiver / I sostantivi -o -a -i -e På italiensk deler vi substantiver i to grupper. Den første gruppen kaller vi "hankjønn" (maschile), og den andre gruppen kaller vi "hunkjønn" (femminile). Når vi snakker om han- hunkjønn, snakker vi ikke egentlig om fysisk kjønn. Det samme gjelder også på norsk. Når vi sier at "sol" er hunkjønn (ei sol, sola), betyr ikke dette at sola på noen måte er knyttet til å være noe "kvinnelig". Alle navn/substantiver som slutter på "o" er hankjønn, mens de som slutter på "a" er hunkjønn. Libro (bok) er hankjønn. Penna (penn) er hunkjønn. På en måte er det italienske språket enklere enn det norske. På italiensk deler vi substantiver inn i kun to grupper, mens norsk har tre grupper (han- hun- og intetkjønn). I tillegg er det ofte mulig å "lese" kjønnet på et italiensk ord. Vi "leser" kjønnet ved å se på den siste bokstaven. For en italiener som ønsker å lære seg norsk kan ordet "bok" være hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. For en nordmann som vil lære italiensk kan ordet "libro" kun være hankjønn, fordi det slutter på "o". For å uttrykke flertall bruker vi "i" for de ordene som er hankjønn, og "e" for de som er hunkjønn: 2 libri (2 bøker); 2 penne (2 penner). Hvis vi nå ser på skjemaet ovenfor, er det som befinner seg øverst entall, mens det som er nederst er flertall. På venstre siden har vi hankjønnsendelser (lysblå bakgrunn), og på høyre siden har vi hunkjønnsendelser (rosa bakgrunn). -e -e -i -i Uregelmessige substantiver Italiensk er et levende språk, og alle språk som er i daglig bruk utvikler uregelmessigheter/ unntak som gjenspeiler måten folk snakker på. En del av de italienske substantivene slutter dessverre ikke på "a" eller "o" i entall. Vi kan si at omtrent en fjerdedel av alle substantiver slutter på "e" i entall. I slike tilfeller er det umulig å forstå om et ord er hankjønn eller hunkjønn.! 3

4 Her er noen navnord som slutter på "e", og som er hankjønn: sole (sol); elefante (elefant); cane (hund); nipote (nevø); Her er noen som er hunkjønn: notte (natt); luce (lys); pace (fred). En del av disse ordene kan være både han- og hunkjønn avhengig av hvem vi snakker om: presidente (president); studente (student); nipote (nevø, niese); elefante (elefant). For å kunne forstå om et navnord som slutter på "e" er han- eller hunkjønn, må vi se ordet i en setning. Når dette ikke er mulig, er vi nødt å slå opp ordet i en ordbok. Her kan vi finne bokstaven "M" som står for "maschile" (hankjønn), og bokstaven "F" som står for "femminile" (hunkjønn). Artikler / Gli articoli På italiensk, som i de fleste europeiske språk, settes artikkelen foran substantivet. På norsk blir de bestemte artiklene "en/ei" og "et" satt sammen med substantivet. boken (norsk) - il libro (italiensk) - the book (engelsk) - le livre (fransk) -... For å velge den riktige bestemte artikkelen, må vi først se om substantivet/navnordet starter med konsonant eller med vokal. Nota bene: På italiensk har vi kun fem vokaler: A - E - I - O - U. IL I LA LE For substantiver/navnord som begynner med en konsonant, bruker vi "il, i" for hankjønnsord, og "la, le" for hunkjønnsord. Artiklene "i" og "le" brukes i flertall. For eksempel: il libro (boken), i libri (bøkene); la penna (pennen), le penne (pennene). Noen substantiver, som for eksempel "bambino" (barn), kan ta flere former: il bambino (barnet), i bambini (barna), la bambina (jentebarnet), le bambine (jentebarna). L' GLI L' LE For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "L med apostrof" for begge kjønn i entall. For hankjønn flertall, bruker vi "GLI", mens for hunkjønn flertall bruker vi "LE". For eksempel: L' albero (treet), gli alberi (trærne); L' ombra (skyggen), le ombre (skyggene); L' amico (vennen), gli amici (vennene); L' amica (venninne), le amiche (venninnene). LO GLI! UNNTAK For substantiver/navnord som begynner med konsonantene: X, Y, Z, S+konsonant, GN, PN, PS - kun når disse er hankjønn - bruker vi "lo" for entall og "gli" for flertall. De ordene som begynner med X,Y,Z er ikke så mange og er ofte låneord (fra gresk). For eksempel: Lo psicologo (psykologen), gli psicologi (psykologene); Lo studente (studenten), gli studenti (studentene); Nota bene: la scrivania - le scrivanie. Dette unntaket gjelder svært få substantiver. Ord som begynner med x, y og z er svært få, og ofte låneord. I andre tilfeller snakker ofte italienerne selv feil. Man kan høre et barn si "il zucchero"! 4

5 istedenfor "lo zucchero". Dette skjer stadig oftere, og språkeksperter tror at bruk av artiklene LO/ GLI kommer til å bli valgfritt i nær fremtid. Allerede i dag er det ingen i Italia som sier eller skriver "Lo pneumatico" (pneumatico = dekk). Hvis man søker på GOOGLE, finner man 4000 treff for "lo pneumatico" og nesten for "il pneumatico". Italiensk er et levende språk i stadig endring. Når en feil er utbredt, blir den først tillatt og senere akseptert som valgfri. I tillegg har vi ikke noe tilsvarende "norsk språkråd" eller "Académie française" i Italia, og det er heller ikke slik at staten fastsetter med lov måten vi snakker eller skriver på¹. Legg merke til at vi bruker en del ikke-italienske ord, som for eksempel: "computer", "film", "super market" og "würstel". Hovedregelen er at ikke-italienske substantiver får hankjønnsartikkel, og de bøyes ikke i tall: "il computer - i computer", "il/i film", "il/ i super market" og "il/ i würstel". Uttale / La pronuncia Det italienske språket stammer fra den toskanske dialekten - som i flere århundrer ble brukt som språk for vitenskap og litteratur - med en uttale som tilsvarer en litt mer sørlig italiensk aksent. Vi sier også "lingua toscana in bocca romana" (toskansk språk i romersk munn). I Italia har vi mange dialekter, men i motsetning til Norge og Sverige, blir ikke disse brukt i det offentlige. Den felles italienske uttalen er den TV og radio formidler. Her ble det ofte ansatt journalister fra Sør Italia. På grunn av dette kan vi si at vi har et skriftlig språk som stammer fra en nesten nordlig dialekt (toskansk), samt en standard uttale som tilsvarer uttalen man finner lenger sør i Italia. Det italienske språket kan kalles et perfekt språk, hvor uttalen gjenspeiler måten man skriver på. Dette vil si at vi har veldig få uttaleregler. Disse er stort sett knyttet til uttale av "c" og "g". o uttales å ; u uttales o ; c + e uttales med en myk lyd: tj eller engelsk "church"; c + i uttales med en myk lyd: tj eller engelsk "chip"; c + h + e uttales med en hard lyd: ke ; c + h + i uttales med en hard lyd: ki ; g + e uttales med en myk lyd: dz eller engelsk "jerry"; g + i uttales med en myk lyd: dz eller engelsk "gin"; g + h + e uttales med en hard lyd: g eller engelsk "getaway"; g + h + i uttales med en hard lyd: g eller engelsk "give"; gl uttales med en lj lyd, som på norsk "millionær"; gn uttales med en nj som det franske ordet "cognac"; qu uttales med en kw lyd, omtrent som "queen" på engelsk. Her er noen eksempler: amico (venn) amikå, amici (venner) amitji, amica (venninne) amika, amiche (venninner) amike, gioco (lek) dziåkå, gola (hals) gåla, giallo (gul) dziallå, gatto (katt) gattå, spaghetti spagetti, gli amici (vennene) lji amitji, maglione (genser) maljåne, campagna (mark, land) kampanja, montagna (fjell) montanja, quando (når) kwandå, quanto (hvor mye) kwantå. For det som angår aksent/trykk, er det kun i få tilfeller pålagt å bruke aksent. Aksenten brukes kun: 1. for å skille ord som skrives på samme måte, men som har forskjellig betydning: si (man, seg)» sì (ja), è (er, å være)» e (og) li (bestemt artikkel)» lì (der); 2. når trykket faller på den siste bokstaven. Dette er svært uvanlig på italiensk. I dette tilfellet bøyer vi ikke substantivet i kjønn og tall: 1 città, 2 città (en by, to byer), perché (hvorfor, fordi). Ellers faller trykket vanligvis på nest siste stavelse (lasagne= la.sà.gne; amore= a.mò.re).! 5

6 La grammatica di Allora.no Regelmessige verb / I verbi regolari Nesten alle verb på italiensk slutter på ARE (amare= å elske) når de ikke er bøyd (infinitiv). Noen slutter også på ERE (vedere= å se), og noen få slutter på IRE (dormire= å sove). Vi kan si at på italiensk deler vi alle verb - både de som er regelmessige og de uregelmessige (sterke verb)- i 3 grupper: ARE-gruppen, ERE-gruppen og IRE-gruppen. I det italienske språket bøyer vi verbene slik at hver person vi snakker om får en endelse (= bøyning). Bøyningen forandrer seg også i forhold til hvilken gruppe et verb hører til. Dette gjør det italienske språket veldig pent å lytte til. Med dette skjemaet kan vi lett lære bøyninger som vi bruker for hver person, i forhold til hvilken gruppe et verb hører til: For å gjøre dette lettere kan vi si: - 1. og 2. person entall (jeg og du) og 1. person flertall (vi) har felles bøyning; - 2. og 3. person flertall (dere og de) har felles endelse (-te; -no). Når vi bøyer verb, fjerner vi are, ere og ire og tilsetter bøyningen til stammen (stammen = resten av verbet). Eksempel: amare» am+ bøyninger for ARE-gruppen; vedere» ved+ bøyninger for ERE-gruppen; dormire» dorm+ bøyninger for IRE-gruppen; (io) amo, (tu) ami, (lui/lei) ama, (noi) amiamo, (voi) amate, (loro) amano; (io) vedo, (tu) vedi, (lui/lei) vede, (noi) vediamo, (voi) vedete, (loro) vedono; (io) dormo, (tu) dormi, (lui/lei) dorme, (noi) dormiamo, (voi) dormite, (loro) dormono. Siden vi bøyer verbene, behøver vi ikke å bruke "jeg, du, han/hun, vi, dere, de" foran et verb, fordi denne informasjonen allerede er bygget inn i det bøyde verbet. For eksempel: amiamo kan bare bety "vi elsker" vedono kan bare bety "de ser" At vi kan fjerne subjektet (io, tu,...), betyr ikke at vi må gjøre det. Vi kan si at de personlige pronomenene (jeg, du, han, hun...) kan utelates på italiensk. Begge disse to formene er riktige: 1) Tu dormi. (Du sover). 2) Dormi. (Du sover).! 6

7 Uregelmessige verb / I verbi irregolari I det italienske språket, som i alle andre levende språk, finner vi uregelmessige verb (sterke verb). Disse er hovedsakelig de verbene som brukes mest, som for eksempel verbet "å være", "å ha", "å gå" og verbet "å komme". Disse verbene er uregelmessige i alle språk (norsk, engelsk, tysk, spansk... osv). I et uregelmessig verb er det ikke bare bøyninger som forandrer seg i forhold til den personen (jeg, du...) vi snakker om. Også stammen, dvs. den delen av verbet som kommer før "are", "ere", "ire", forandrer seg. ESSERE å være (io) sono (tu) sei (lui/lei) è (noi) siamo (voi) siete (loro) sono Eksempler: (tu) sei Erik, lei è Hilde du er Erik, hun er Hilde. (io) sono stanco jeg er trøtt; (noi) siamo a casa vi er hjemme. AVERE å ha (io) ho (tu) hai (lui/lei) ha (noi) abbiamo (voi) avete (loro) hanno obs! I noen få tilfeller bruker vi "å ha" istedenfor "å være", for eksempel: (io) ho 25 anni jeg er 25 år (gammel); (io) ho sete/fame jeg er tørst/sulten. ANDARE å gå, å dra, reise (io) vado (tu) vai (lui/lei) va (noi) andiamo (voi) andate (loro) vanno obs! Verbet "andare" betyr ikke bare "å gå". Det tilsvarer det engelske verbet "to go", og kan brukes også når vi mener "å dra", "å reise", "å kjøre": io vado in macchina jeg kjører bil; (loro) vanno a Roma de reiser/drar til Roma. VENIRE å komme (io) vengo (tu) vieni (lui/lei) viene (noi) veniamo (voi) venite (loro) vengono! Verbet "venire" brukes for å uttrykke bevegelse til et sted hvor den personen vi snakker med befinner seg. Eksempel: "Io vado a casa tua" betyr "Jeg skal hjem til deg", mens "Io vengo a casa tua" betyr "Jeg skal hjem til deg mens du er hjemme". Det som kanskje kan hjelpe litt for å huske disse verbene, er at bøyningene ofte er de samme vi bruker for regelmessige verb.! 7

8 ! SECONDA LEZIONE Ubestemt artikkel / Gli articoli indeterminativi Når vi velger ubestemt artikkel (på norsk: en, et, ei), må vi først se om ordet starter med en konsonant eller med en vokal. un una (*) (*) For substantiver/navnord som begynner med konsonant, bruker vi "un" for hankjønnsord, og "una" for hunkjønnsord. For eksempel: Un foglio (et ark), un cane (en hund); Una ragazza (en jente), una luce (et lys); un un' (*) (*) For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "un" for hankjønnsord og "un med apostrof" for hunkjønnsord. For eksempel: Un anello (en ring), un errore (en feil); Un' isola (en øy), un' ora (en time); uno (*) For substantiver/navnord som begynner med konsonanter: X, Y, Z, S+konsonant, GN, PN, PS - når disse er hankjønn - bruker vi "uno". For eksempel: Uno gnomo (en gnom); Uno studente (en student); (*)! På italiensk har vi også en ubestemt artikkel i flertall, som vi kaller "PARTITIVO". Dette er valgfritt og kan utelates. Vi lager ubestemt flertall ved å bruke preposisjonen "di" + bestemt artikkel. Du kan lese mer om dette i leksjon 5. Benektelse / La negazione Benektelse på italiensk er ganske enkelt, man nekter noe ved å tilføye ordet "non" før et verb. Ordet "non" tilsvarer det norske ordet "ikke". Pass på plassering av "non": Io non vado al cinema domani (Jeg går ikke på kino i morgen). Ordet "nei" tilsvarer ordet "no" på italiensk, mens ordet "ja" blir "sì". På italiensk finnes ikke noe tilsvarende det norske "jo", vi sier bare "sì". Det som karakteriserer italiensk er at vi kan benekte to ganger når vi bruker ordet "mai" (aldri). Dette kalles dobbelt benektelse. Eksempel: Luigi non prende mai la macchina per andare a lavoro. (Luigi tar aldri bilen for å reise på jobb).! 8

9 Den litterære norske oversettelsen kan virke meningsløs: "Luigi tar -ikke aldri- bilen for å reise på jobb". Spørreord / Gli interrogativi Med spørreord mener vi alle de ordene som brukes for å stille et spørsmål. Hvor? = Dove? Hvor ifra? = Da dove? Dove è la matita? (Hvor er blyanten?) Da dove vieni? Hvor kommer du ifra?* *Ordet "ifra" er lik "Da" og kommer før ordet "dove" (hvor). Hvordan? = Come? Når? = Quando? Hvorfor? = Perché? Come va? (Hvordan går det?) Quando vieni a Roma? (Når kommer du til Roma?) Perché non vieni con noi? (Hvorfor kommer du ikke med oss?) Perché kan også bety "fordi", og brukes også for å gi et svar. Hvilken/t? = Quale? Quale è la tua matita? (Hvilken blyant er din?) "Quale" brukes ved entall, mens "Quali" brukes i flertall. Hvilke? = Quali? Hvor mye? = Quanto/a? Quali sono le tue chiavi? (Hvilke nøkler er dine?) Quanta fame hai? (Hvor /mye/ sulten er du?) Quanto costa? (Hvor mye koster det?) "Quanto" brukes ved hankjønnsord og ved verb. "Quanta" kun med hunkjønnsord. Hvor mange? = Quanti/e? Quanti fratelli hai? (Hvor mange brødre har du?) "Quanti" brukes ved flertall hankjønn, "Quante" ved flertall hunkjønn. Når vi snakker om år, bruker vi verbet å ha. På grunn av dette oversettes "Hvor gammel er du?" med "Quanti anni hai?, som tilsvarer å si på norsk "Hvor mange år har du?". Hvem? = Chi? Hva? = Che cosa? Hva slags? = Che tipo? Chi viene alla festa? (Hvem kommer på festen?) Che cosa mangi stasera? (Hva spiser du i kveld?) Che tipo di macchina guidi? (Hva slags bil kjører du?) På italiensk bytter vi ikke ordstilling når vi stiller et spørsmål. Eksempel: Voi mangiate il gelato? (Spiser dere is?) Voi mangiate il gelato. (Dere spiser is). Det er bare ved hjelp av spørsmålstegnet vi kan forstå at den første setningen er et spørsmål. Når vi snakker, er det bare ved hjelp av tonefallet vi kan gjenkjenne et spørsmål. Når du stiller et! 9

10 spørsmål på italiensk, faller trykket på den siste delen av setningen. Eksempel: Tu vai al cinema. (Du drar til kinoen). Tu vai al CINEMA? (Drar du til kinoen?)! TERZA LEZIONE De kvalifiserende adjektivene / Gli aggettivi qualificativi Adjektiv er ord som plasseres før substantiv for å tilføre mer informasjon om substantivet. Ord som "stor", "liten", "rød", "norsk" er adjektiver. Adjektiver forteller oss noe om en kvalitet, og derfor kaller vi dem "kvalifiserende". Når vi snakker om "et rødt eple", forteller vi ikke bare om "et eple", men vi forteller at "det eplet" vi snakker om er "rødt". På italiensk, som på norsk, bøyer vi adjektiver. Et adjektiv følger samme kjønn og tall som det substantivet det refererer til. Vi kan derfor si at adjektiver er styrt av substantiver. For eksempel, fargen "rød" kan være hankjønn "rosso", hunkjønn "rossa", flertall hankjønn "rossi", og flertall hunkjønn "rosse". -o -a -i -e - Hvis navnordet er hunkjønn entall "mela" (eple), blir også ordet "rosso" (rød) hunkjønn entall: La mela rossa - Hvis navnordet er hankjønn flertall "libri" (bøker), blir også ordet "rosso" (rød) hankjønn flertall: I libri rossi Noen adjektiver slutter på "e". For eksempel slutter "grande" (stor), "norvegese" (norsk), "gentile" (snill) og "verde" (grønn) på "- e". I dette tilfellet har vi bare to former, entall og flertall: "grande, grandi", "norvegese, norvegesi", "gentile, gentili", "verde, verdi". -e -e -i -i - Et adjektiv som slutter på -e kan bare ha 2 former, entall og flertall. Un gatto grande (en stor katt), Due gatti grandi (to store katter); Una mela verde (et grønt eple), Due mele verdi (to grønne epler); - Disse adjektivene har felles form, "hankjønn" og "hunkjønn". På italiensk kan et adjektiv plasseres foran eller bak substantivet: Una mela grande = una grande mela. I noen få tilfeller kan plassering av adjektivet innebære en forskjell i mening: Il vino rosso (rødvinen); Il rosso vino (vinrød = en farge) eller angi forskjellige nyanser: Bambino povero (fattig barn); Povero bambino (stakkars barn). Denne delen av grammatikken blir utdypet i leksjon 14.! 10

11 Eiendomspronomener / I pronomi e gli aggettivi possessivi Hver gang vi ønsker å understreke eierskap, bruker vi på norsk ord som: "min, din, sitt, hans, vårt, deres...osv. På norsk kan slike ord stå foran eller bak et navnord. For eksempel, på norsk kan vi si både: "boken min" og "min bok". På italiensk kan vi kun si "il mio libro". Boken min = Il mio libro! For dem som er interessert i grammatikk kan ordet "mio" bli både adjektiv og pronomen: I denne setningen "il mio libro" er "il mio" et eiendomsadjektiv, fordi det beskriver ordet "libro" som "min". Hvis vi ser på denne setningen: "Questo è il mio" (dette er min) er ordet "il mio" et pronomen fordi det erstatter ordet "libro". Også på italiensk bøyer vi "min, din..., vår, deres" i kjønn og tall. il la i le Vi sier for eksempel: - il nostro - (vår, vårt) - la nostra - (vår) - i nostri - (våre) - le nostre - (våre) Nota bene: artikkelen er alltid en av de fire vi bruker med ord som begynner med en konsonant (il, la, i, le). Her er et skjema med alle varianter: min, mitt, mine din, ditt, dine (sin, sitt, sine, dens, dets)¹ vår, vårt, våre (deres)² (deres)³ hankjønn entall il mio il tuo il suo il nostro il vostro il loro hunkjønn entall la mia la tua la sua la nostra la vostra la loro hankjønn flertall i miei i tuoi i suoi i nostri i vostri i loro hunkjønn flertall le mie le tue le sue le nostre le vostre le loro Nota bene: 1. På italiensk har vi ikke hans og hennes. 2. Vostro/a/i/e tilsvarer "your/yours" på engelsk. 3. Loro bøyes ikke i kjønn og tall, og tilsvarer "their/theirs" på engelsk, eller "demsis" / "dokkers" i enkelte norske dialekter.! Litt mer om "Hans" og "Hennes" Disse to formene finnes ikke på italiensk. For å si "hennes bok" sier vi "sin bok", eller på italiensk: Il suo libro. "Suo" er styrt av ordet "libro" som bestemmer kjønn og tall. Husk "Suo" følger samme kjønn og tall som det ordet som kommer etterpå. I dette tilfellet er "libro" hankjønn, og vi bruker hankjønn "suo", selv om man på norsk bruker hunkjønn "hennes" når man mener at det er en kvinne som eier boken. På grunn av dette er det feil å si: "la sua! 11

12 libro". Å ikke ha ordene "hennes, hans" kan i enkelte tilfeller skape misforståelser. Se her: "Di chi è il libro? È il suo. Suo? Il suo di chi? Il suo di lei!" ("Hvem er det sin bok? Det er sin. Sin? Hvem sin? Sin til henne!"). Andre eksempler: Monica ha un gatto. Il suo gatto è nero. (Monica har en katt. Hennes katt er sort). Antonio ha una macchina. La sua macchina è rossa. (Antonio har en bil. Hans bil er rød).! UNNTAK Ved navnord som beskriver en familietilhørighet i entallsform (slektskapsord som: sønn, nevø, tante, bestefar, mor osv) dropper vi artikkelen. Eksempel: "mia sorella" (min søster). Vi sier ikke: "la mia sorella", men vi kan si - kun i flertall -"le mie sorelle, i miei fratelli..." (søstrene mine, brødrene mine...). Denne regelen gjelder ikke når man bruker "Loro". Vi sier: "Il loro fratello" (deres bror).! QUARTA LEZIONE Verbet å ville / Il verbo volere Verbet VOLERE (å ville) er uregelmessig og bøyes slik i presens: (io) voglio (tu) vuoi (lui/lei) vuole (noi) vogliamo (voi) volete (loro) vogliono Når vi bøyer et uregelmessig verb, kan det hende at også stammen endrer seg. I dette tilfellet har vi tre forskjellige stammer, den regelmessige "vol", og to uregelmessige: "vogli" og "vuo". Hvis vi ser på bøyningene, er disse de samme vi bruker ved regelmessige verb som hører til ERE-gruppen (-o, -i, -e, -iamo, -ete, -ono). Verbet "volere" brukes ofte sammen med et annet verb, som kalles hovedverb. Se eksempelet: Io voglio imparare l'italiano. (Jeg vil lære italiensk). Verbet "volere" kalles også "modalverb". Et modalverb er et verb som gir en ekstra mening til hovedverbet. Med "voglio" gir vi meningen "å ønske" til hovedverbet "imparare" (å lære). I setningen over mener vi at vi har lyst til eller at vi har et ønske om å lære italiensk. Når vi bruker modalverbet "volere" sammen med et hovedverb, bøyer vi kun modalverbet, mens hovedverbet forblir i infinitivsform. Infinitiv betyr at verbet ikke er bøyd, eller at verbet hverken har en tid (presens / fortid / fremtid ) eller en bøyning. (io) voglio imparare jeg vil lære (tu) vuoi imparare du vil lære (lui/lei) vuole imparare han/hun vil lære (noi) vogliamo imparare vi vil lære (voi) volete imparare dere vil lære (loro) vogliono imparare de vil lære! 12

13 Nota bene: hovedverbet bøyes ikke, vi sier heller ikke på norsk "jeg vil lærer". Det samme gjelder med italiensk. For eksempel, er det feil å si: "io voglio imparo". I kun ett tilfelle kan vi utelate et hovedverb rett etter verbet "volere". Dette skjer med verbet "avere" (å ha). Det er feil å si: (Io) voglio avere una pizza. (Jeg vil ha en pizza). Det er riktig å si: (Io) voglio (-) una pizza. Vi kan også si at verbet "volere" kan oversettes med både "å ville" og "å ville ha" på norsk.! VOGLIO og VOGLIA Både på italiensk og norsk har vi to valg når vi skal uttrykke ønske eller vilje. Vi kan si både "jeg vil gjøre det" og "jeg har lyst til å gjøre det". For å si "jeg har lyst til/på" på italiensk, sier vi "ho voglia di". Ordet "voglia" betyr "lyst", og må ikke forveksles med ordet "voglio" som betyr "jeg vil". For eksempel: (Io) voglio andare in spiaggia. (Jeg vil gå på stranden). (Io) ho voglia di andare in spiaggia. (Jeg har lyst til å gå på stranden). (Io) ho voglia di gelato. (Jeg har lyst på is).! QUINTA LEZIONE Preposisjoner og artikler / Le preposizioni articolate Preposisjoner er alltid den vanskeligste delen av et språk. Disse ordene, som "på" - "til" - "i" - og "om", brukes for eksempel for å angi at en ting eies av noen, ligger i/på et sted, gis eller brukes til noe. Å lære å bruke dem korrekt tar lang tid. Den største utfordringen med preposisjoner er at det ikke finnes noen presise regler som forklarer hvordan disse skal brukes. Også de som har et språk som morsmål har problemer med å bruke dem korrekt. Nordmenn, for eksempel, er ofte usikre på om det heter "på Bryne" eller "i Bryne", "på Hamar" eller "i Hamar".! For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at preposisjoner ble tatt i bruk for å forenkle et språk. I eldre tider brukte vi ofte kasus, det vil si en endelse på et navnord. Preposisjonene erstattet disse endelsene, og gjorde språket mindre komplisert. Det latinske språket hadde 6 kasus, men i dagens italiensk finnes ikke lenger kasus. I det skriftlige norske språket finner vi fremdeles genitiven "s". Genitiven erstattes ofte med en preposisjon. For eksempel: "Skolens bibliotek" blir "biblioteket på skolen", eller med et pronomen - også kalt garpegenitiv - "skolen sitt bibliotek". Også uttrykk som "til sengs, til sjøs, til bords" er rester av gammelt norrønt kasus. På italiensk har vi kun åtte preposisjoner: DI, A, DA, IN, CON, SU, PER, TRA Det er nesten umulig å oversette en preposisjon fra et språk til et annet språk.! 13

14 For eksempel: Preposisjoner "per, a, in" i de tre følgende tilfellene oversettes kun med preposisjonen "til" på norsk: Parto per Roma. (Jeg reiser til Roma). Vado a Roma. (Jeg drar/reiser til Roma). Vado in Italia. (Jeg drar/reiser til Italia). Den beste måten å lære å bruke preposisjoner er å ikke være redd for å snakke feil. Det er bare med tid og erfaring at man kan mestre bruk av preposisjoner. I denne oversikten finnes noen eksempler på hvordan vi bruker disse åtte små ordene: DI Preposisjonen "di" brukes for å angi eiendomsforhold: Il libro di Marco è vecchio. (Marco sin bok - Marcos bok - Boken til Marco er gammel). For å beskrive hva en ting består av: Un pezzo di carta. (Et stykke papir/ A piece of paper). Fatto di legno. (Laget av treverk). Un anello di argento. (En sølvring). Un bicchiere di vino bianco. (Et glass hvitvin). Il sole di primavera. (Vårsol). Ved tidsuttrykk: di giorno, di sera, di notte, di giovedì. (Om dagen, om kvelden, om natten, hver torsdag). Nota bene: på torsdag = giovedì. Nota bene: med årstider bruker vi "in": in inverno, in primavera, in estate, in autunno (Om vinteren, om våren, om sommeren, om høsten). Om opprinnelsessted: Sono di Roma. (Jeg er fra Roma). A Preposisjonen "a" brukes om navn på byer, bydeler og små øyer: Vado a Perugia. (Jeg drar til Perugia). Linda abita a Capri. (Linda bor på Capri). For å snakke om et sted (både som destinasjon og opphold): Noi andiamo a casa/ a scuola/ a letto. (Vi går hjem/ til skole/ til sengs). Siamo a casa / a scuola/ a letto. (Vi er hjemme/ på skole/ i sengen). For å vise til en destinasjon/mål: Loro parlano a tutti gli studenti. (De snakker til alle studentene). Lei presta un libro a Monica. (Hun låner en bok til Monica). In aereo da Roma a Venezia. (På fly fra Roma til Venezia). Når vi leser klokken eller snakker om tid: Gli amici vengono alle (a+le) ore quattro. (Vennene kommer klokken fire). Il film finisce a mezzanotte. (Filmen slutter ved midnatt). Il corso inizia a settembre e finisce a Natale. (Kurset begynner i september og slutter til jul). Nota bene: Vi sier kun "lunedì", "martedì", "mercoledì", "giovedì", "venerdì", "sabato", "domenica", (mandag, tirsdag, onsdag...) uten preposisjon, også når vi mener "på mandag, på tirsdag...osv). Ved verb som må ha preposisjonen "til" før objektet: Enrico scrive a suo padre. (Enrico skriver til faren sin). Lei telefona a Marcello. (Hun ringer til Marcello). DA brukes for å angi en stedsopprinnelse og begynnelse av et tidspunkt: Viene da Oslo in treno. (Hun kommer fra Oslo med tog). Il formaggio viene dal (da+il=dal) Gudbrandsdalen. (Osten kommer fra Gudbrandsdalen). Aspettano da mezzogiorno. (De venter fra kl. 12:00) Når vi snakker om en person knyttet til et sted (tilsvarende "hos" på norsk): Compro il pane da "Pane Buono". (Jeg kjøper brød hos "Pane Buono"). Dormo da Mario stanotte. (Jeg sover hos Mario i natt).! 14

15 Pass på at vi ikke skiller mellom "destinasjon = til" og "opphold = hos": Sono dal (da+il=dal) medico. (Jeg er hos legen). Vado dal (da+il=dal) medico. (Jeg skal til legen). "Da" kan også brukes for å oversette enkelte norske sammensatte ord: Camera da letto. (Soverom); Sala da pranzo. (Spisestue); Occhiali da sole. (Solbriller). IN Preposisjonen "in" brukes om navn på land, regioner og store øyer: Una casa in Toscana, andare in Australia, vivere in Islanda. (Et hus i Toscana, reise til Australia, bo på Island). Nota bene, husk at vi bruker "a" ved navn på byer og bydeler: "Io abito a Parma in Italia", (Jeg bor i Parma i Italia). For å snakke om beliggenhet (både som destinasjon og opphold): Il cane è in giardino. (Hunden er i hagen). La TV è in salotto. (TVen er i stuen). Vado in montagna. (Jeg reiser til fjells). Marco è in ufficio. (Marco er på kontoret). For å uttrykke bevegelse med et transportmiddel: Andare in macchina, andare in bicicletta, andare in barca, andare in treno (Å kjøre bil, å sykle, å seile, å reise med tog). I noen uttrykk som har med tid å gjøre: In serata, in mattinata, in nottata (Om kvelden, om morgenen, om natten). In inverno, in primavera, in estate, in autunno (Om vinteren, om våren, om sommeren, om høsten). Nel (in+il=nel) (I 2005). CON Preposisjonen "con" brukes som "med" på norsk. Vieni con me in montagna? (Kommer du med meg på fjellet?). SU Preposisjonen "su" brukes stort sett som "på/over" på norsk: La borsa è sul tavolo (su+il=sul). (Vesken er på bordet). PER Preposisjonen "per" brukes for å snakke om tidsvarighet: Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i 3 år). Sammen med noen verb, for eksempel "partire" (å reise): Partiamo per Bergen domani. (Vi reiser til Bergen i morgen). I noen uttrykk: Il treno per Firenze. (Toget til Firenze). Camminare per la strada. (Å spasere gjennom gaten). Ellers brukes det som på norsk "for/til": Vengono per fare da mangiare. (De kommer for å lage mat). Questo è per te. (Denne er for/til deg). TRA eller valgfritt "FRA" Disse to ordene betyr det samme. Det er valgfritt å bruke det ene eller det andre. Preposisjonen "tra" brukes når vi mener "mellom/blant" på norsk: Una casa tra le due colline. (Et hus mellom de to åsene). Essere tra le persone. (Å være blant folk). "Tra" brukes også når vi snakker om tid: Arriviamo tra dieci minuti. (Vi ankommer om 10 minutter). Fra un mese è natale! (Om en måned er det jul!). A tra poco. (Om et lite øyeblikk). Andre "preposisjoner" Ord som "sopra" (over) og "sotto" (under) betraktes ikke som "rene" preposisjoner i det italienske språket. Disse ordene brukes stort sett som på norsk: Sopra (over), sotto (under), dentro (inn, inne), fuori (ut, ute), durante (i løpet av), prima (før), dopo (etterpå), davanti (foran), dietro (bak), lontano (fjern, langt borte), vicino (nær, like ved),! 15

16 accanto (ved siden), verso (mot), lungo (langs), senza (uten), insieme (sammen).! SAMMENSETNING AV PREPOSISJONER OG ARTIKLER Ordet preposisjon betyr "å foranstille" fordi disse ordene alltid står foran et navnord. På italiensk må et navnord - i nesten alle tilfeller - ha en artikkel. Derfor kan ofte preposisjoner forekomme før artikler. Når dette skjer, slår vi preposisjonene "di", "a", "da", "in" og "su" sammen med artiklene. Preposisjon + il + lo + gli + i + l' + la + le di (de) del dello degli dei dell' della delle a al allo agli ai all' alla alle da dal dallo dagli dai dall' dalla dalle in (ne) nel nello negli nei nell' nella nelle su sul sullo sugli sui sull' sulla sulle Som vi ser tar preposisjonene "di" og "in" en annen form når di slår seg sammen med en artikkel. "Di" blir "de" og "in" blir "ne". Å lære å bruke sammensatte preposisjoner og artikler er lettere enn å finne den riktige preposisjonen. En student som nettopp har begynt å lære italiensk behøver ikke bruke så mye tid på å lære disse sammensetningene utenat. Det viktigste er å forstå logikken, og å kunne gjenkjenne disse små ordene i en tekst. Sammensetningen skjer deretter nesten automatisk. Sammensetningen: Hvis vi for eksempel skal si "jeg går i parken" på italiensk, må vi først finne ordet "park" på italiensk. "Park" heter "Parco". Dette er et hankjønnsord entall, fordi det slutter på "-o". Deretter må vi finne den riktige bestemte artikkelen som står før ordet "parco". Den riktige artikkelen er "il", dvs: "il parco" = "parken". Nå kan vi oversette hele setningen: (Io) Vado in + il parco. in + il = "ne" + il = nel Vado nel parco = Jeg går i parken. Her er det andre eksempler: Il cane della (di+la=della) mia amica. (Hunden til min venninne). Domani andiamo al (a+il=al) cinema. (I morgen drar vi på kino). Gli orsi sono nel (in+ il=nel) bosco. (Bjørnene er i skogen). La penna è sulla (su+la=sulla) poltrona. (Pennen er på sofaen). *Nota bene: Vi bruker ikke artikkel foran personnavn (Luigi, Olav, Maria...), navn på byer (Oslo, Venezia...), og navn på steder vi har en tilknytning til (hjem, kontor, stue osv).! NÅR MÅ VI BRUKE SAMMENSETNINGEN? Når vi bruker artikkelen foran et navnord, er det fordi vi ønsker å uttrykke at det handler om et annet sted enn det stedet vi vanligvis er knyttet til. For eksempel: vi kan ikke si "io sono alla casa.". I så fall må vi forvente oss et spørsmål som "Alla casa di chi?" (i huset... hvem sitt hus?) eller "Alla casa dove?" (i huset... hvor?). Når vi bruker en sammensetning (preposisjon + bestemt artikkel), må vi bestemme videre hva vi snakker om.! 16

17 Sono a casa. (Jeg er hjemme). Sono alla (a+la=alla) casa in montagna. (Jeg er i huset - på hytten- på fjellet). Il gatto è in salotto. (Katten er i stuen). Il gatto è nel (in+il=nel) salotto di Giovanni. (Katten er i stuen til Giovanni). Sono in ufficio. (Jeg er på kontoret). Sono nell' (in+l') ufficio di mio fratello (Jeg er på kontoret til min bror). Vado a teatro. (Jeg går til teateret, for eksempel teateret i min by). Vado al (a+il=al) teatro "La Scala". (Jeg går til teateret "La Scala"). Nota bene: Med "cinema" kan vi kun bruke "al": Vado al cinema. (Jeg går på kino).! PARTITIV For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at preposisjonen "di" sammen med bestemte artikler brukes også for å lage det som kalles "delingsartikkel" (ubestemt artikkel i flertall), også kalt "partitiv". ubestemt flertall hankjønn (del, dello, dei, degli) ubestemt flertall hunkjønn (della, dell', delle) Eksempel: una pera (en pære), la pera (pæren), delle pere (noen pærer). Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), del caffè (litt kaffe). Partitivet er ikke obligatorisk på italiensk. Vi kan også si: una pera (en pære), la pera (pæren), qualche pera (noen pærer). Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), un po' di caffè (litt kaffe).! SESTA LEZIONE Perfektum / Il passato prossimo Perfektum er en verbtid som brukes på norsk for å beskrive en handling som er avsluttet i fortid (eksempel: Per har vasket gulvet), og som fremdeles gir et resultat i nåtid (gulvet er nå rent). På italiensk brukes perfektum også for avsluttede handlinger, som ikke lenger gir et resultat i nåtid. Dette innebærer at på italiensk brukes perfektum oftere enn på norsk. Se nedenfor på forskjellen mellom norsk og italiensk: Thomas spiste en stor pizza i går. Thomas ha mangiato una grande pizza ieri. På norsk bruker vi bare et verb: "spiste", mens på italiensk bruker vi to verb: "ha mangiato". Vi sier rett og slett: "Thomas har spist en stor pizza i går". Perfektum består alltid av to verb. Det første verbet heter "hjelpeverb", mens det andre heter "hovedverb". For å lage perfektum bøyer vi hjelpeverbet i presens og hovedverbet i partisipp.! 17

18 Partisippet på italiensk lages ved å bytte endelsene -are, -ere, -ire, med: -ARE -ERE -ato -uto -IRE -ito For eksempel: Parlare blir: Parlato (snakket) Dormire blir: Dormito (sovet) Cantare blir: Cantato (sunget) Sapere blir: Saputo (visst) Andare blir: Andato (gått) Partisippet i hovedverbet forandrer seg ikke. Det eneste vi bøyer er hjelpeverbet: (io) Ho parlato (Jeg har snakket) (tu) Hai parlato (Du har snakket) (lui/lei) Ha parlato (Han/hun har snakket) (noi) Abbiamo parlato (Vi har snakket) (voi) Avete parlato (Dere har snakket) (loro) Hanno parlato (De har snakket)! Perfektum med "essere" På italiensk bruker vi hjelpeverbet "å være" når vi lager perfektum av: 1) bevegelsesverb Et "bevegelseverb" er et verb som beskriver en bevegelse til eller fra et sted. Her er noen bevegelsesverb: andare (å gå/ å dra), venire (å komme), ritornare (å returnere/ å komme tilbake), partire (å reise), arrivare (å ankomme, å være fremme), salire (å gå opp), scendere (å gå ned), entrare (å komme inn), uscire (å gå ut), cadere (å falle), passare (å gå forbi)...osv; Verbet "correre" (å løpe) kan ha både "avere" og "essere" som hjelpeverb. Når vi mener "å løpe i/ på et sted", bruker vi "avere", når vi mener "å løpe til et sted", bruker vi "essere". Eksempler: Patrizio ha corso nel parco. (Patrizio løp/har løpt i parken). Patrizio è corso a casa. (Patrizo løp/har løpt hjem). Nota bene: verbet "correre" har et uregelmessig partisipp (corso). 2) verb som forandrer en tilstand Disse er verb som f.eks.: morire (å dø), nascere (fødes/ å bli født), diventare (å bli), succedere (å skje), cambiare (å skifte, kun når vi mener å endre), crescere (å vokse), osv. Eksempler: Mio fratello è nato nel (Min bror ble født i 1980). Il tempo è cambiato. (Været skiftet/har skiftet). 3) med verbet "stare" (å bli/ å stå) Eksempler:! 18

19 Io sono stato due volte a Pisa. (Jeg har vært to ganger i Pisa). Marco è stato sindaco. (Marco har vært/var ordfører). 4) med refleksive verb og passiv. se videre i leksjon 12 og 29. For dem som er interessert i grammatikk, kan vi nevne at på norsk - i noen setninger for å understreke et resultat av en handling - kan verbet "å være" brukes som hjelpeverb. For eksempel: "han er gått for dagen". Les mer om dette på nettsiden til Riksmålsforbundet. Når vi bruker "essere" (å være) som hjelpeverb, bøyer vi partisippet (hovedverbet) i kjønn og tall. (io) Sono salito/a (Jeg har gått opp) (tu) Sei salito/a (Du har gått opp) (lui/lei) È salito/a (Han/hun har gått opp) (noi) Siamo saliti/e (Vi har gått opp) (voi) Siete saliti/e (Dere har gått opp) (loro) Sono saliti/e (De har gått opp) Eksempler: Erik è andato in città. (Erik har reist til byen). La ragazza è andata a casa. (Jenten har dratt hjem). Le tue amiche sono andate a scuola. (Dine venninner har reist på skolen). I due ingegneri sono andati a lavoro. (De to ingeniørene har reist på jobb). Daniela è stata a Milano. (Daniela har vært i Milano). Daniela e Sara sono state a Milano. (Daniela og Sara har vært i Milano). For dem som er interessert i grammatikk: partisippet er den eneste verbformen som kan bøyes i kjønn. Noen partisipper kan også bli brukt som adjektiver og substantiver. Ordet partisipp betyr "å delta", fordi nettopp, disse ordene "deltar" i flere ordklasser. Har du spørsmål om italiensk grammatikk, send inn dine spørsmål og les svarene som ble publisert på vår blogg "Språkspalten". Flere eksempler om bevegelses-(til et sted) og ikke bevegelsesverb (=i/på et sted) Å KJØRE = GUIDARE, ANDARE IN MACCHINA Å kjøre bil -> guidare la macchina (ikke bevegelse) - ho guidato la macchina (jeg kjørte bil); Å kjøre til -> andare in macchina a (+ til et sted) - sono andato in macchina a (jeg kjørte til); Å SYKLE = PEDALARE, ANDARE IN BICICLETTA Å sykle -> pedalare (ikke bevegelse fra/til et sted) - ho pedalato per 1 ora (jeg syklet i 1 time); Å sykle til -> andare in bicicletta a (+ til et sted) - sono andato in bicicletta a (jeg syklet til); Å GÅ PÅ SKI = SCIARE, ANDARE CON GLI SCI Å gå på ski -> sciare (ikke bevegelse) - ho sciato tutto il giorno (jeg gikk på ski i hele dag); Å gå på ski til -> andare con gli sci a (+ til et sted) - sono andato con gli sci al cottage (jeg gikk på ski til hytten); Å SEILE = NAVIGARE, ANDARE IN BARCA Å seile -> navigare (ikke bevegelse) - ho navigato nel Mar del Nord (jeg seilte i Nordsjøen); Å seile til -> andare in barca a (+ til et sted)- sono andato in barca a (jeg seilte til); Å FLY = VOLARE, ANDARE IN AEREO Å fly -> volare (ikke bevegelse) - io non ho mai volato (jeg har aldri flydd); Å fly til -> andare in aereo a (+ til et sted) - sono andato in aereo a Oslo (jeg flydde til Oslo);! 19

20 ! UREGELMESSIG PARTISIPP Også på italiensk har noen verb et uregelmessig partisipp. Her er en liste med de meste brukte: Accendere å slå på acceso slått på Perdere å miste perso mistet Aprire å åpne aperto åpnet Prendere å ta preso tatt Bere å drikke bevuto drukket Rimanere å forbli rimasto forblitt Chiedere å spørre chiesto spurt Rispondere å svare risposto svart Chiudere å lukke/ stenge chiuso lukket/ stengt Scegliere å velge scelto valgt Correre å løpe corso løpt Scendere å gå ned sceso gått ned Dire å si detto sagt Scrivere å skrive scritto skrevet Essere å være stato vært Spegnere å slå av spento slått av Fare å gjøre/lage fatto gjort/ laget Succedere å skje successo skjedd Leggere å lese letto lest Vedere å se veduto/ visto sett Mettere å putte messo puttet Venire å komme venuto kommet Morire å dø morto død Vivere å leve vissuto levd Nascere å bli født nato blitt født Offrire å tilby offerto tilbudt! SETTIMA LEZIONE Verbet "å lage/å gjøre" / Il verbo "fare" Verbet "fare" brukes som det norske "å gjøre" eller "å lage". Vi kan si at hver gang vi bruker enten "å gjøre" eller "å lage" på norsk, bruker vi verbet "fare" på italiensk. Verbet "fare" er et uregelmessig verb, som opprinnelig tilhørte ERE-gruppen (på latinsk het det "facere"). På grunn av dette bruker vi fremdeles den latinske stammen "facc." i bøyning av noen personer: (io) Faccio (Jeg gjør/ lager) (tu) Fai (Du gjør/ lager) (lui/lei) Fa (Han/hun gjør/ lager) (noi) Facciamo (Vi gjør/ lager) (voi) Fate (Dere gjør/lager) (loro) Fanno (De gjør/lager)! 20

21 Vi sier for eksempel: Luisa fa un vaso di terracotta. (Luisa lager en vase med terra-cotta). Loro fanno un buon lavoro. (De gjør en god jobb). Utfordringen med verbet "fare" er at dette verbet brukes mer på italiensk enn på norsk.! Bruk av verbet "fare" I noen tilfeller kan vi bruke "fare" når det brukes et annet verb eller uttrykk på norsk: 1) når vi mangler et verb som beskriver en handling: For eksempel verbet "å dusje eller å bade" finnes ikke på italiensk, så vi er nødt til å uttrykke noe som tilsvarer "å ta en dusj, å ta et bad". I slike tilfeller bruker vi ofte verbet "å ta" på norsk, mens på italiensk bruker vi verbet "fare": Simona fa una doccia. (Simona tar en dusj). Io faccio un bagno caldo. (Jeg tar et varmt bad). Loro fanno una pausa. (De tar en pause). Facciamo un giro a piedi o in bicicletta? (Skal vi ta en gåtur eller en sykkeltur?). Tu fai una foto. (Du tar et bilde). Nota bene: Vi sier "fare colazione" (å spise frokost) og "preparare la colazione" (å lage frokost). Når vi snakker om å spise middag bruker vi verbet "pranzare" eller "cenare" når vi mener "å spise kveldsmat". Å lage middag/kveldsmat blir "fare eller preparare il pranzo/la cena". 2) når vi snakker om å trene: Faccio nuoto due volte alla settimana. (Jeg svømmer to ganger i uken). Federico fa calcio e tennis. (Federico trener fotball og tennis). Legg merke til forskjellen mellom de to følgende setningene: Mario nuota. (Mario svømmer, det er noe han gjør på dette tidspunktet). Mario fa nuoto. (Mario pleier å trene svømming, men kanskje ikke akkurat nå). 3) når vi snakker om utøvelse av et yrke: Paolo fa il medico. (Paolo er lege). Cristina fa l'avvocato. (Cristina er advokat). Legg merke til forskjellen mellom disse to setningene: Mario è un avvocato. (Mario er advokat, men han jobber kanskje med noe annet eller er pensjonert). Mario fa l'avvocato. (Mario jobber som advokat). 4) i noen uttrykk når vi snakker om været: Oggi fa caldo/ freddo. (I dag er det varmt/ kaldt). Fa bel/ brutto tempo. (Det er pent/ dårlig vær). Che tempo fa? (Hvordan er været?) 5) i en rekke faste uttrykk: Fare colazione = å spise frokost. Fare da bravo = å være snill. Fare silenzio = å være stille. Fare finta di... = å late som... Fare la fila = å stå i kø. Fare vedere = å vise noe til noen. Fare visita a = å besøke en person (visitare = å besøke et sted).! 21

22 Fare la barba = å barbere seg. Fare passare = å la noen gå forbi. Fare una passeggiata* = å spasere, å gå en tur. Fare una chiacchierata* = å slå av en prat. *Nota bene: vi kan også bruke verbet "passeggiare" og verbet "chiacchierare".! OTTAVA LEZIONE Verbet "å stå/ å bli" / Il verbo "stare" Verbet "stare" kan oversettes til norsk på flere måter. Stare kan bety "å stå", "å befinne seg", "å bli" eller "å forbli". Det engelske verbet "to stay" tilsvarer nøyaktig det italienske "stare". Verbet "stare" er uregelmessig og bøyes slik: (io) Sto (Jeg står/ blir) (tu) Stai (Du står/ blir) (lui/ lei) (noi) Sta Stia mo (Han/hun står/ blir) (Vi står/ blir) (voi) State (Dere står/ blir) (loro) Stan no (De står/ blir) For å være sikker på at verbet "å bli" kan oversettes til "stare" på italiensk, kan vi sjekke om det på engelsk går an å bruke verbet "to stay". Dersom svaret er positivt, kan vi bruke "stare" på italiensk. I kveld blir jeg hjemme = This evening I'll stay/i'm going to stay at home = Stasera sto a casa. Jeg blir her og venter = I stay here and wait = Sto qui e aspetto. I disse tilfellene kan vi ikke oversette "å bli" med "stare", eller med "to stay": Jeg blir med deg på kino = I come with you to the cinema = Vengo con te al cinema. Det blir varmt i dag = It's going to be warm today = Farà caldo oggi. I disse tilfellene oversettes "å befinne seg / å ligge" med verbet "stare": Il maglione sta nel cassetto. (Genseren ligger i skuffen). Luca sta in Irlanda. (Luca er/ befinner seg i Irland). Her er noen eksempler på når "stare" oversettes med "å stå" på norsk: Come stai? (Hvordan står det til?). Sto in piedi e ascolto. (Jeg står og lytter). Sta a te decidere. (Det står til deg å bestemme). Stare in piedi. (Å stå).! I disse tilfellene bruker vi verbet "diventare" (å bli til) istedenfor verbet "stare": Sei diventato grande. (Du har blitt stor). La carta diventa gialla al sole. (Papir blir gult i sola).! 22

23 La grammatica di Allora.no GERUNDIUM (AKKURAT NÅ) Verbet "stare" brukes som hjelpeverb for å lage en tidsform som ofte brukes på engelsk (Present Continuous). Denne tidsformen eksisterer ikke på norsk, og oversettes med vanlig presens: I am eating my ice cream = Jeg spiser isen min / Jeg holder på med å spise isen min. Gerundium brukes for å uttrykke en handlig som tar tid og som pågår mens vi snakker. På norsk kan vi si "holder på med noe, å være i gang med noe", eller vi kan bruke verbene "sitter", "ligger", "står", "driver" og "går" sammen med et annet verb: Sto guardando la TV. (Jeg sitter og ser på TV). Sto riparando la bicicletta. (Jeg driver og reparerer sykkelen). På fransk tilsvarer denne formen "je suis en train de + infinitiv". På italiensk oversettes den tilsvarende engelsk "ing-formen" med bøyninger "-ando" eller "-endo", i forhold til hvilken gruppe et italiensk verb tilhører: -ARE -ando -ERE -endo -IRE -endo og som hjelpeverb bruker vi "stare". Setningen ovenfor blir: Sto mangiando il mio gelato = I am eating my ice cream. Her er andre eksempler: (Io) sto parlando = I am talking (Jeg holder på med å snakke/jeg er i gang med å snakke / Jeg snakker nå). (Tu) stai scrivendo = You are writing (Du sitter og skriver/ Du skriver nå). Nota bene: "-ando" og "-endo" brukes for alle verb, også for dem som er uregelmessige.! STARE PER (OM ET ØYEBLIKK, PÅ KORT TID) Når vi ønsker å si at vi er "i ferd med" eller "på vei til" å gjøre noe, bruker vi uttrykket "stare per". Etter "stare per" kommer et "hovedverb" som ikke er bøyd (infinitiv). For eksempel: Sto per uscire. (Jeg er i ferd med å gå ut / Jeg er på vei til å gå ut) Sta per arrivare un temporale. (Det er i ferd med å komme tordenvær). Stanno per tornare a casa. (De er i ferd med å komme hjem / De er på vei hjem). Denne formen tilsvarer engelsk: " I'm about to + infinitiv", eller fransk: «je suis sur le point de + infinitiv» (eller: "futur proche").! NONA LEZIONE Modalverbene / I verbi modali Disse verbene: Volere (å ville) Potere (å kunne) Dovere (å måtte, å burde, å skulle) Sapere (å kunne, når vi mener "å beherske") kalles "modalverb" og er uregelmessige.! 23

24 VOLERE POTERE DOVERE SAPERE å ville å kunne å måtte, å burde å beherske å skulle io voglio posso devo so tu vuoi puoi devi sai lui/lei vuole può deve sa noi vogliamo possiamo dobbiamo sappiamo voi volete potete dovete sapete loro vogliono possono devono sanno Nota bene: vi bøyer ikke hovedverbet, men kun modalverbet: io posso parlare, tu puoi parlare, lui può parlare, osv. Modalverbene brukes foran et annet verb (hovedverbet) for å forandre betydningen av dette: Io voglio parlare l italiano = (jeg ønsker det) Io posso parlare l italiano = (jeg har mulighet til å gjøre det) Io devo parlare l italiano = (jeg bør/må, det er pålagt at jeg skal gjøre det) Io so parlare l italiano = (jeg kan det, jeg behersker språket) Hovedverbet "parlare" er alltid det samme, men ved å endre modalverbet, gir vi setningen forskjellige betydninger. Vi kan nesten si at modalverbene er et slags "adjektiv" som brukes sammen med et verb for å gi dette en annen mening, eller en annen nyanse.! POTERE OG SAPERE Det er forholdsvis enkelt å lære å bruke de fire italienske modalverbene. Den eneste utfordringen er å lære å skille mellom bruk av "potere" og "sapere", siden man på norsk oversetter begge med "å kunne". Her kan vi si at det italienske språket er mer presist enn det norske. La oss ta et eksempel. Hvis en sier på norsk: "Jeg kan kjøre bil", kan dette oppfattes på to måter: A) Jeg får lov til det, fordi jeg er over 18, eller fordi jeg ikke har drukket alkohol. B) Jeg kan det, fordi jeg har lært å gjøre det. På italiensk bruker vi "potere" for å mene "å kunne = å få lov til / å ha mulighet til" og "sapere" kun når vi mener "å kunne = å beherske". Setningen "Jeg kan kjøre bil" kan oversettes til italiensk på to måter: A) Io posso guidare la macchina = Jeg får lov til det.! 24