Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg Bymiljø og utbygging Vann - og avløpsverket Dato: Saksnummer: Deres ref.: / Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging Stavanger Formannskap Høringsuttalelse - N OU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs Forslag til vedtak: Stavanger kommune gir sin tilslutning til de anbefalinger som fremgår av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Stavanger kommune er av den oppfatning at kommunene må ha mulighet for lokale tilpasninger, og at det er viktig å klarlegge ansvarsforholdene knyttet til skader fra overvann for å få god forutsigbarhet for abonnenter, forsikringselskaper og kommuner. Sammendrag Endret klima og fortetting av bebyggelsen gir mer intens avrenning og fare for store overvannsskader. Utredningen foreslår et sett av samordnings -, juridiske - og økonomiske - og informasjonsvirkemidler som vil gi kommunene bedre forutsetning for å håndtere denne utfordringen. De konkrete overvannstiltakene vil ha store kostnader, men må vurderes opp mot redusert omfang av skadevirkninger. Mange av forslagene vil medføre behov for ekstra ressurser i kommunene, mens kostnadene kan dekkes av et overvannsgebyr. Nytten av tiltakene vil tilfalle samfunnet som helhet, og de enkelte brukerne sæ rlig de som er mest utsatt for overvannsskader i dag. I tillegg vil man få en tilleggsnytte av de blågrønne løsningene som bidrar til bedre velferd og livskvalitet. Stavanger kommune har gjennomført en del av forslagene i planen, blant annet gjennom beste mmelser og retningslinjer i kommuneplan, justering av dimensjoneringskriterier og byggehøyder, og arbeider med å lokalisere flomveier i kommunen. Kommunen har også satt i verk tiltak for å øke og spre - kunnskapen om bruk av blå - grønne løsninger og overv annsløsninger i administrasjonen. Rådmannen anbefaler å støtte utredningens konklusjoner, og understreker viktigheten av å avklare ansvarsforhold for overvannskader og å kunne foreta lokale tilpasninger. 1

2 Høringsuttalelse - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs Bakgrunn for saken Klimatilpasningsutvalget påpeker i NOU 2010:10 at et endret klima med mer total nedbør og mer intens nedbør vil øke utfordringene med håndtering av overvann. Nedbør og snøsmelting i byer med mange tette flater gir stor avrenning som må håndteres på en trygg måte. Dersom avrenningen ikke håndteres kan det oppstå skadevirkninger på bygg, helse og miljø. Mengden overvann skyldes både naturgitte forhold, klimaendringer, men vel så viktig er lokal påvirkning gjennom fortetting og andre inngrep. Hvor store skadevirkningene blir, avhenger av hvordan overvannet håndteres og sårbarheten til bebyggelse og infrastrukturen. Rapporten anslår at de årlige skadekostnadene på landsbasis kan øke fra kr 1,6-3,6 milliarder i dag til milliarder i løpet av de neste 40 år. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder går igjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder (iht. Statistisk sentralbyrås sin definisjon) og foreslår endringer og forbedringer for å imøtekomme den forventede utviklingen med mer intens avrenning som følge av klimaendringer og fortetting. Fakta Målene for overvannshåndtering er å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. Med overvann menes i denne utredningen overflateavrenning som følge av nedbør eller smeltevann. Overvannsproblemene oppstår ofte gradvis, gjerne i tilknytning til utbygging i et mindre område. Hver for seg kan utbyggingene vurderes å ha liten betydning, men over tid kan den samlede effekten, fortetting og klimaendringer gjøre at overvannet likevel medfører betydelig skade. Av praktiske og økonomiske årsaker kan ikke avløpsnettet dimensjoneres for å ta unna alt overvann som forventes. Det er mer formålstjenlig å infiltrere og fordrøye overvannet lokalt og deretter sørge for trygg avledning til resipient («treleddsstrategien», se figur under). Et slikt overvannssystem vil være godt egnet til å håndtere både normal- og ekstrem nedbør. Økt innslag av grøntarealer er tiltak som kan bidra til å infiltrere, fordrøye og avlede overvann på en trygg måte og samtidig gi gevinster i form av økt naturmangfold, rekreasjon, lek og trivsel i nærmiljøet. Overvannsutfordringene må i størst mulig grad løses lokalt, og utredningen anbefaler at det i kommuneplaner og reguleringsplaner planlegges for slik håndtering av overvann. Det er en utfordring at overvannet er omfattet av mange forskjellige lovverk og berører mange departementer og kommunale virksomheter. Når det i mandatet fremgår at utredningen skal tydeliggjøre ansvarsforhold, omfatter dette både spørsmålet om eierskap, ansvar for planlegging, etablering, drift og vedlikehold, herunder spørsmålet om ansvar for skade. I tillegg til å vurdere lovgrunnlaget for gebyrfinansiering av overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer og eventuelle refusjonsordninger, blir også andre mulige finansieringsmekanismer for overvannstiltak vurdert. En god beslutningsprosess for overvann vil bidra til investeringer i overvannstiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. God og effektiv overvannshåndtering vil kreve en kombinasjon av samordnings-, juridiske-, økonomiske- og informasjonsvirkemidler. 2

3 Noen a v anbefalinge ne i utredningen : Lovverk: Overvannshåndtering må være en integrert del av planlegging etter P lan - og bygningsloven. Byggesaksbehandlingen må hindre at det bygges på steder som kan bli oversvømt ved sterk nedbør - a lternativt sikre at byggve rket er konstruert for å tåle dette. Det gis a dgang til å fastsette vilkår om opparbeidelse av areal til felles overvannsanlegg Krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur gis som vilkår i byggetillatelse Ekspropriasjonsbestemmelsene endres slik at de omfatter bl.a. fremføring av overvannsanlegg som er pålagt av kommunen Det gis a dgang til å foreta tiltak på nabogrunn for å forebygge skade som følge av overvann Plikt for kommunene til å inkludere avrenning og vannbalanse i sin planlegging Forurenset ove rvann renses ved kilden. Krav om systematisk tømming av sandfang i tettsteder for å redusere forurensning i overvannet. V eieier vil være ansvarlig for tømming en, og må bekoste dette. Over ordnet plan Plansystemet bør være det sentrale juridiske verktøyet for god overvannhåndtering H åndtering av overvann over bakkenivå bør inngå som del av grøntstruktur en. Vann er en betydelig ressurs som kan benyttes til å etablere gode bymiljøer K ommunene bør utarbeide kommunedelplan med tema overvann som viser vassdrag, andre avrenningslinjer, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering mv. 3

4 For kommunen selv vil en overordnet plan gi et godt grunnlag for systematisk overvannshåndtering og prioriteri ng av tiltak i handlingsplan, økonomiplan, årsbudsjett og gebyrfastsetting. Planen vil også være en viktig del av ROS - arbeidet i kommunen i forhold til å vurdere risiko for overvannsskader i ulike områder. P lanen vil legge generelle føring e r for ny utbygg ing og gi hjemmel for pålegg om tiltak i eksister e nde områder. Trafikkert vei/gate kan om nødvendig tilrettelegges for å føre overvann etter nærmere fastsettelse i plan. Kravene til veier som skal brukes til slike formål må implementeres i veinormalene. O mfang og innh o ld i planen må tilpass e s den enkelte kommune for å ivareta lokale forhold. Det opprettes et n ytt formål kalt «O mråder for vanndisponering» under formål «grønnstruktur». Finansiering Kommunens nødvendige kostnad e r på overva nn sektoren skal kunne finansier e s av et ege t overva nnsgebyr som skilles fra avløpsgebyret S e lvkostprinsippet skal gjelde også for overva nns gebyret. Gebyret skal ha en fast og en variabel del. Dette ivaretar både solidaritets hen syn og at avrenning en er ulik fra ulike eie n d om mer. Alle eie n do m m e r som kan ilegg es avløpsgebyr, og eie n do mmer som er tilknyttet kommunalt hovedanlegg for overva n n skal betale gebyr. Den enkelte kommune må utarbeide prinsipp for utrekning av gebyret. Parkeringsplass e r, torg, park er og veie r er i utga ngspunktet foreslått som gebyrsubjekt. Utvalget anbefaler at ve ie ie r ikke skal betale gebyr for bruk av kommunale overva nns anlegg. Eie n do m m e r med funksjon som offentleg overva nns anlegg bør få fritak for gebyrplikt. Kommunen bør gi tilskudd ved uforholdsmessig store utgifter ved etablering av LOD - løsninger. Ansvar for overvann: Grunneier må Håndtere overvannet på egen eiendom Tåle den naturlige avrenningen Den som etablerer et overvannsanlegg må Bygge og drifte anlegget slik at det forårsaker m inst mulig skade Staten og kommunene har et overordnet ansvar for håndteringen av overvann Overvannsutvalget klarte ikke å komme til enighet om ansvarsplassering ved skade fra overvann. 4

5 Vurdering En blågrønn framtid for Stavanger? Manglende eller uklare krav til overvannstiltak planer og reguleringsplaner er til hinder for lokale overvannsløsninger i mange kommuner. I Stavanger er bestemmelser om overvann er inkludert gjeldende kommuneplan, og viktige prinsipp for overvannshåndtering er beskrevet: Til fø rstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsning for vann og avløp i området samt sammenhengen med eksisterende system. Overvannshåndtering og flomveier skal vises i rammeplanen. Det skal sikres tilstrekkelig areal til overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen, oversvømmelsesareal og åpne løsninger i grønnstrukturen. Arealbruksendringer skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem. Det er innført en retningslinje om bruk av blå - grønn arealfaktor (uttrykker forholdet mellom økologisk effektiv overflate og totalt tomteareal) som også bidrar til å redusere avrenning fra tomten. Flomveier i kommunen skal kartlegges. I S tavanger er fle re av forslagene i NOU en gjennomført: Dimensjoneringskriteriene for overvannsførende ledninger er oppjustert ift senere tids økning i nedbørintensitet. Utsetting av flere nedbørsmålere gir god oversikt over nedbørtilfellene. Det er innført en «klimafakto r» for å ivareta ukjent framtidig klimaendring. Laveste til atte byggehøyde er oppjustert til kt +3,0 meter Arbeid med å registrere flomveier/avrenningslinjer pågår i regi av KBU/Geodataavdelingen i samarbeid med VA - verket. Rådmannen har opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra KBU og BMU som arbeider med å øke og spre - kunnskapen om bruk av blå - grønne løsninger og overvannsløsninger i administrasjonen. Kommunen deltar også i forskningsprosjekter knyttet til bærekraftige overvan nsløsninger. Arealplan/byggesak Forslagene i NOUen gir hjemmel til å stille krav til overvannshåndtering i reguleringsplaner. Dagens kommuneplan har retningslinjer (pkt 1.11 i arealdelen) for blågrønn faktor, men en 5

6 retningslinje er en veiledning, og kan derfor ikke brukes som hjemmel for å sette krav om håndtering av overvann. De foreslåtte endringene i lovverket gir hjemler for krav. Byggesak har en viktig rolle for å sørge for at bestemmelsene blir ivaretatt i rammetillatelsene og følges opp i byggeprosjektene. Det er derfor viktig med rutiner som sikrer dette. Vei Kravene til mer regelmessig tømming av sandfang vil ha en betydelig konsekvens for veieierne både med tanke på økonomi og drift. (tømming av sandfang pr år koster ca kr 10 mill.) Utredningen understreker ellers at tiltak mot lokal luftforurensning også vil ha stor betydning for forurensning av overvann og reduksjon av sandstrøing kan bidra til å redusere tømmefrekvensen. Avløp For Stavanger er det etablert en avløpsmodell over hele kommunen. I forbindelse med den pågående revisjonen av hovedplanen for vannforsyning, vannmiljø og avløp arbeides det med kartlegge sårbare områder mtp kapasitet i ledningsnettet. Når dette sammenstilles med kartlegging av flomveier og ROS-analyser så kan man finne hvilke områder hvor overvannstiltak bør prioriteres. Samtidig kan man bruke disse opplysningene i forbindelse med å etablere hensynssoner i arealplanleggingen. Ansvar for vannskader Som nevnt er det en dissens i overvannsutvalget rundt vurderingene av ansvar for overvannskader. Uansett resultat havner regningen hos abonnentene enten i form av høyere avløpsgebyrer, eller høyere forsikringspremier. For Stavangers del foreslås det inntil videre å opprettholde dagens bestemmelser og håndheving, som er i tråd med lovverket og gjeldende rett (jfr. også «Stavangerdommen»). Det innebærer at Stavanger kommune tar ansvar for alle skader fra offentlig avløpsanlegg, unntatt når det kan dokumenteres at dimensjonerende nedbør er overskredet, eller at skaden er selvforskyldt. Dette gir god forutsigbarhet for abonnenter, forsikringselskaper og kommunen. Når det gjelder overflatevann så har hver eiendom ansvar for å håndtere vann fra egen eiendom, og hvis vannet påfører naboen skade vil naboloven regu lere dette ansvarsforholdet. Konklusjon Forslagene i NOUen vil gi kommunene gode forutsetninger til å gjennomføre framtidsrettede løsninger for overvannshåndtering og gi økt etablering av blågrønne løsninger som forebygger skader og utnytter overvannet som ressurs. Treleddstrategien infiltrere, fordrøye og sikre trygge flomveier vil gi et fungerende overvannssystem både i normalsituasjon og ved ekstrem nedbør. Forslag til grunnleggende prinsipper for håndtering og regulering av overvann Overvannsutfordringene er lokale og må løses på kommunalt nivå Ansvar for overvannstiltak må også ligge på grunn og anleggseiere. Reglene må ta hensyn til regionale og lokale klimaforskjeller Overvannstiltak bør være samfunnsøkonomisk lønnsomme Forslag til prinsipper for virkemidler: Kommunene må ha tilstrekkelige juridiske virkemidler/økt myndighet også i forhold til eksisterende bebyggelse 6

7 Kommunene må etablere hensynssoner med tanke på overvann, og d et in n føres en m inimumstandard til sikkerhet mot overvannsskader for ny bebyggelse R ent overvann infiltreres, forurenset overvann renses ved kilden. L ovverket må samordnes og klargjøres. Overvann synliggjøres bedre i Plan og bygningsloven. O vervannsgebyr etter selvkostpri nsippet tillates De konkrete overvannstiltakene vil ha store kostnader, men må vurderes opp mot redusert omfang av skadevirkninger. Mange av forslagene vil medføre behov for ekstra ressurser i bla. kommunene, mens kostn a dene kan dekkes av overvannsgebyre t. Nytten av tiltakene vil tilfalle samfunnet som helhet, og de enkelte brukerne særlig de som er mest utsatt for overvannsskader i dag. I tillegg vil man få en tilleggsnytte av de blågrønneløsningene som bidrar til bedre velferd og livskvalitet. Ønsket om at avløpsingeniøren, byplanlegg e ren, byggesaksbehandler, veiforvalter og grøntforvalter må snakke mer sam me n er forsterk et gjennom utredningen. Rådmannen anbefaler å støtte utredningen s konklusjoner, og understreker viktigheten av å avklare ansvarsforhold for overvannskader og å kunne foreta lokale tilpasninger. Per Kristian Vareide Rådmann Leidulf Skjørestad Direktør Bymiljø og utbygging Jarle Furre F agsjef Vann og avløp Vedlegg: nou Overvann i byer og tettsteder.pdf; Forslag til lovendringer i NOU pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7