Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.

Transkript

1 Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.

2 Oppnevnelse og formål. Oppnevnt av regjeringen 11.april Innstillingen (NOU) skal leveres senest 1. des Bakgrunn: Utredningen skal (iflg. mandatet) ta utgangspunkt i stortingsmeldingen om Klimatilpasning i Norge og NOU 2010:10 - Tilpasning til eit klima i endring. Formål: Foreslå hvordan kommuner og andre skal få tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å håndtere overvann i tettbebyggelser i forhold til dagens klima og i forhold til forventede klimaendringer - og tydeliggjøre ansvarsforhold

3 Stortingsmeldingen om klima - tilpasningen - Meld. St. 33 ( ) Av Meld.St. 33 ( ) om klimatilpasning i Norge fremgår flere overordnede prinsipper som utvalget må legge til grunn for sitt arbeid, bl.a. flg: Tilpasningsbehovet skal oppdateres i tilknytning til hovedrapportene fra FNs klimapanel (s.35) Høye alternativer for nasjonale klimaframskrivingene skal benyttes når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes (s. 35) Ansvaret for klimatilpasning ligger til den aktøren som har ansvaret for oppgaver eller funksjoner som berøres av klimaendringer (s. 35). Klimatilpasning må bli en integrert del av ulike aktørers arbeid, og det er viktig at alle har et felles kunnskapsgrunnlag å forholde seg til (s. 36). Vurderinger av klimaendringer bør inngå i beslutningsgrunnlaget ved investeringer og samfunnsplanlegging (s. 36).

4 NOU 2010:10 Tilpasning til eit klima i endring. Utvalget vil også måtte forholde seg til prinsipper og anbefalinger uttrykt i i NOU 2010:10, bl.a. flg: Klimatilpasning må integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen. Ansvaret for klimatilpasning på et gitt område bør ligge hos ansvarlig styringsmakt på dette området. (s ). For områder der ansvaret ikke er klart definert og plassert i forvaltningen i dag, bør det legges til de institusjonene som har de beste faglige og organisatoriske forutsetningene for å ta på seg dette (s. 16). Hensynet til klimaendringer må styrkes i plansystemet (s. 17). Økt usikkerhet som følge av klimaendringer må håndtereres og tas høyde for i planprosesser (s. 17). Kunnskap må styrkes gjennom kartlegging, overvåking og forskning (s. 17). Kompetansen på klimaendringer i forvaltningen må heves (s. 17).

5 Økte krav til overvannshåndteringen Noen utviklingstrekk som stiller økte krav til håndtering av overvannet i byer og tettsteder: Mer nedbør totalt og mer ekstrem nedbør. Store regionale og lokale forskjeller i nedbørsmengde. Økt befolkningsvekst med økt fortetting og dermed hurtigere avrenning over tette flater. Stort skadepotensial

6 Mandatet Med utgangspunkt i kommunenes oppfølging av ansvar med håndtering av overvann i dag, skal utvalget: Vurdere gjeldende lovgivning og rammebetingelser for overvannshåndtering. Komme med konkrete forslag til endringer i regelverk dersom det anses nødvendig med endringer for å ivareta behovene som er identifisert. I tilknytning til dette, skal utvalget beskrive og vurdere en del nærmere fastlagte problemstillinger. (forts.)

7 a) Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. Ifm arealplanleggingen kan det for eksempel bli tale om flg: Økte krav til kartgrunnlaget krav om laserscanning? Innføring av flomveger som eget planformål og som hensynssone med konsekvenser for arealutnyttelsen og gjennomføring gjennom ekspropriasjon. Innføring av felles infiltrasjons- og fordrøyningstiltak som fellesareal etter pbl 12-7 nr 4 med opparbeidelsesplikt etter pbl 18-2 og ekspropriasjonsrett etter pbl Effektivisering av vassdragsvernet i byer og tettsteder for å hindre unødvendige tiltak som begrenser vassdragets kapasitet. Ifm byggesaksbehandlingen kan det for eksempel bli tale om flg: Stille utvidede krav til ledningskapasitet etter pbl 18-1 Effektive kravene om infiltrasjon og fordrøyning.

8 b) Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med eksisterende bebyggelse. Da vil det være nødvendig: Å avklare om og eventuelt hvor langt kommunenes/ledningseiernes ansvar for håndtering av overvann rekker. Å se nærmere på reglene man har i dag til å pålegge grunneierne lokal overvannshåndtering, konf. bl.a. vannressursl. 7 og TEK 10. Hvilke kriterier som må være oppfylt for å gi slike pålegg, og avklare hvem som i så fall kan gi slikt pålegg - ledningseier eller kommune? Vurdere konsekvensene av slik pålegg og herunder avklare den enkeltes ansvar for selv å ta hånd om sitt eget overvann og/eller bortlede overvann til trygg resipient. c) Kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer og eventuelle refusjonsordninger.

9 Da vil det bli nødvendig å bl.a: Avklare grensene for hvilke tiltak som kan gebyrfinansieres i dag (bl.a. hvor langt man kan gebyrfinansiere overvannstiltak som ikke går i ledning) og vurdere behovet for eventuelt å utvide området for slik finansiering. Se på grensesnittet mellom ledningseiers ansvar og grunneiernes ansvar som for eksempel hvem som skal ha ansvaret for tømming av sandfang langs veier og gater. Se på mulig alternative finansieringsformer. Vurdere om overvann skal bli et eget avgiftsområde og se nærmere på hvilke konsekvenser dette har for fordelingen mellom grunneierne. Se nærmere på opparbeidelsesplikten etter pbl 18-1 og 18-2 og refusjonsreglene knyttet til disse. d) Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester.

10 e) Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fastsette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abonnentenes eiendom. I dag er kommunenes leveringsplikter diffuse. Og vilkårene som fastsettes av ledningseier fremgår av reglement. Kan være nærliggende å se leveringspliktene i sammenheng adgangen til å gi pålegg om privat avledning av overvann/infiltrasjon/bortledning og slik at man eventuelt kan kreve frakoplig dersom dette begrunnes i ledningens kapasitet og risikoen for skade. Ingen grunn til lokale vedtekter, med mindre det er tale om tekniske krav? Dermed vil det være aktuelt å innføre en forskriftshjemmel med sikte på hel eller delvis opphevelse av lokale regler. Behov for å se nærmere på reglene om erstatningsansvar for skade fra ledninger (tilbakeslag og ledningsbrudd) og adgangen til å avgrense ansvaret gjennom vedtekter. Behov for å se nærmere på reglene om ansvar for skade fra åpne overvannsanlegg, for eksempel i tilknytning til veier. Og hva med naboansvaret ved lokal overvannsdisponering?

11 f) Reguleringen av overvann (forurenset og ikke-forurenset) i forurensningsloven og vannressursloven. Behovet for klargjøring eller harmonisering av planlovgivningen, forurensningsloven, vannressursloven og annet relevant regelverk. Inntrykk av at regelverket er fragmentert og lite pedagogisk. Mulig strategi: Plan- og bygningslov som overordnet innenfor arealforvaltning og utbyggig. Vann- og avløpsloven som virksomhetslov. Vannressurslov og forurensningslov med materielle krav til vannkvalitet og forurensning. g) Behov for å lovfeste minimumskrav/akseptabel risiko ved tiltak for å forebygge skader fra overvann, inkludert ved tilpasning til klimaendring. Dimensjoneringskrav i pbl Andre dimensjoneringskrav avveid mot samfunnsnytte/risiko for skade. h) Andre forhold utvalget mener er relevante.

12 Sammensetning Utvalget (Overvannsutvalget) har følgende sammensetning: Advokat Helge Skaaraas, Sarpsborg (utvalgsleder) Spesialrådgiver Ann-Janette Hansen, KS, Råde Utredningssjef Dag Refling, Huseiernes Landsforbund, Stavern Advokat og fagsjef Mia Ebeltoft, Finans Norge, Oslo Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann, Hamar Sjefingeniør Rolf Johansen, Statens vegvesen, Sande i Vestfold Regiondirektør Helga Skofteland, Forbrukerrådet, Lørenskog Leder (avløp) Jan Stenersen, Tromsø kommune, Tromsø Avdelingsleder Hogne Hjelle, Bergen kommune, Bergen Førsteamanuensis Gorm Kipperberg, Universitetet i Stavanger, Sandnes

13 Sekretariat Utvalgets sekretariat består av : Seniorrådgiver Lerke Poulsen Drevsjø, Miljødirektoratet, Oslo (sekretariatsleder) Sjefingeniør Ingunn Lindeman, Miljødirektoratet, Oslo Sjefingeniør Herdis Laupsa, Miljødirektoratet, Oslo (medlem frem til september 2014) Seniorrådgiver Eivind Junker, Miljødirektoratet, Trondheim (medlem fra september 2014) Seniorrådgiver Dag Olav Høgvold, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Tønsberg Seniorrådgiver Hallvard Berg, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Asker Overingeniør Kristine Flesjø, Vegvesenet, Vegdirektoratet, Lørenskog Seniorrådgiver Morten Nicholls, Mattilsynet, Oslo

14 Arbeidsform Kontakt med fagmiljøene: Bredden på sammensetningen av utvalget og sekretariatet. Sekretariatets kontakt inn mot de største byene gjennom Fremtidens byer og annen direktekontakt med nøkkelpersoner lokalt. Bruk av fagmiljøene for å få belyst spesielle problemstillinger som f.eks. oppdaterte klimafremskrivninger. Fagseminar(er) for utvalget og inviterte nøkkelpersoner fra forvaltningen Annen kontakt, ref. mandatet. Eksterne utredninger: Vurdering av finansieringsmodeller for overvannstiltak Vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og kostnader knyttet til ulike typer overvannstiltak Risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende nedbør Vurdering av metoder for å ta hensyn til fremtidige klimaendringer for dimensjonering av overvannstiltak Om forvaltningens arbeid med overvann i utlandet. Egne undersøkelser: Spørreundersøkelse om bl.a. overvannshåndteringen i kommunene Studietur København/Malmø

15 Så hva kan vi vente oss? Arbeidet er i en tidlig fase og det er ikke trukket noen konklusjoner ennå. Men av mandatet fremgår de oppgaver utvalget er satt til å utrede. Virkemidler/rammer på avspeile behovene, slik disse er definert i fagmiljøene. Dermed vil utvalget tilrettelegge for : Kartlegging, sikring og etablering av flomveier, herunder gjenåpning av vassdrag. Under dette punkt inngår gjennomgang av krav til kartdata ved planbehandling, effektivisering av vassdragsvernet i byer og tettsteder med virkemidler for gjenåpning av vassdrag og bruk av flomvei som mulig areaplanformål og hensynssone ved kommuneplan og reguleringsplan. Tiltak for å sikre infiltrasjon og fordrøyning lokalt i forhold til ny og eksisterende bebyggelse. Under dette punkt inngår muligheter og begrensninger som ligger i arealplanene rettet mot ny bebyggelse samt mulighetene til å gi pålegg ift eksisterende bebyggelse. Harmonisering av regelverket med sikte på klarere regler om samhandling og ansvar. Avklare grensene for hvilke overvannstiltak som kan gebyrfinansieres og eventuelt utvide disse. Avklare grensene for erstatningsansvaret for vann på avveier fra ledninger, åpne grøfter og på eller gjennom grunnen.