Juryrapport Nye Nysæter Ungdomsskole

Transkript

1 Juryrapport Nye Nysæter Ungdomsskole Dato: Innledning Stord Kommune har gjennomført et parallelloppdrag for å få inn forslag til utforming av ny Nysæter ungdomsskole. Følgende deltakere var prekvalifisert og leverte konkurranseforslag: 1. Arkitektene VIS-A-VIS AS, Trondheim 2. L2 Arkitekter AS, Oslo 3. Arkipartner AS, Stavanger 4. ABO plan- og arkitektur AS/JK-arkitektur, Os/Stord 5. Og Arkitekter AS, Bergen Det var krav til anonymitet i konkurransen og kommunen mottok følgende prosjekter med tilhørende motto (nummereringen) under er uavhengig av nummereringen over): 1. Hjerteslag 2. Unge lovende 3. Allmenningen 4. Du glitrende 5. Fem om dagen Det ble avholdt 4 jurymøter, , , og I tillegg ble konkurranseforslagene gjennomgått for de ansatte ved Nysæter skole , og det var mulighet for de ansatte å komme med innspill. Juryen Kjell Nesbø, prosjektleder Mariann J. Hilt, kommunalsjef Anne Beate Sunde, Rektor NUS Marita Vassnes, politisk representant Knut Brandsberg-Dahl, ekstern jurymedlem, sivilarkitekt MNAL Leif D. Houck, ekstern jurymedlem, sivilarkitekt MNAL (Juryleder) I tillegg deltok følgende ressurspersoner i jurymøtene: Trude Aamot, skolerådgiver Leif Ottar Heimro, Solid IL Marit Himle Pedersen, hovudtillitsvald i Utdanningsforbundet Jurysekretær: Øystein Leirvik Onarheim, prosjektleder

2 Samlet evaluering Evalueringen foregikk uten at forfatterne bak de ulike forslagene var kjent. Evalueringskriteriene for konkurransen var som følger: Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Alle fem konkurranseforslagene er godt gjennomarbeidede og godt presentert. Juryen oppfatter at oppgavens ulike problemstillinger har blitt godt belyst gjennom de ulike løsningsforslagene. Etter en gjennomgang av prosjektene er det to prosjekter som peker seg ut med en høyere kvalitet enn de øvrige; «Du glitrende» og «Fem om dagen». Konkurranseforslagene viste ulike tilnærminger til plassering på tomta. Utfordringen her er å løse parkeringen på en måte som ikke blir for dominerende, få en synlig og attraktiv hovedinngangssituasjon, samt klare å gi et sammenhengende og attraktivt uteareal for elevene. Samlet sett fant juryen at «Du glitrende» løste disse forholdene best. Når det gjelder sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen, er dette løst på ulike måter i konkurranseforslagene. Forslagene viser at det er vanskelig å finne en optimal løsning, så lenge svømmehallen skal beholdes og legger bindinger for adkomst og utforming. Det er blant annet utfordrende å få til en effektiv logistikk mellom inngangsparti, garderober og idrettsfunksjonene. «Du glitrende» har en veldig god sammenknytning mellom ungdomsskolen og kulturdelen, og knytter kulturdelen opp mot idrettshallen med et idrettsamfi som knytter seg til gulvet i idrettshallen. «Fem om dagen» integrerer idrettsfunksjonene på en overbevisende måte i hele konseptet, men tilknytning mellom kulturdelen og idrett er begrenset til et amfi i etasjen over idrettsgulvet. Flere av kulturfunksjonene er mer avskjermet fra ungdomsskolen og skolens sentrum/ hjerte enn ønskelig. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger: «Fem om dagen» er et veldig langt utviklet prosjekt og er overbevisende i sin grundighet. Men prosjektet fremstår som noe avdelingsvis og der det er flere områder som fungerer godt hver for seg, men hvor det kan savnes større åpenhet og tilgjengelighet mellom avdelingene. «Du glitrende» har en noe mindre utviklet planløsning, men viser et svært godt potensiale for en skole hvor det er god oversikt, hvor det er lett å ta i bruk de ulike funksjonene og fellesarealene med gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen. Her er skolens sentrum virkelig blitt skolens hjerte. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming: «Fem om dagen» er det prosjektet som er mest gjennomarbeidet arkitektonisk og estetisk. Prosjektet fremstår som veldig tiltalende med et innbydende innsyn i idrettshall og klatrehall. Men en svakhet ved selve grepet er at det skapes flere innhuk. Ved hovedinngangen blir det begrenset oversikt over vei og inngangsplassen er nordvendt. Amfiet henvender seg mot sør på plan med idrettsbanen, også i et innhuk som i stor grad begrenser utsynet. Personalrom og bibliotek havner også bak mindre innhuk, under/bak trapper til trinnarealene i plan 2

3 2. Du glitrende skaper en hovedinngang som er langt mer synlig og som også vil kunne få kveldssol. Skolens hjerte ender i en storslått overdekket situasjon mot sør, og er et godt arkitektonisk grep. Utvidelse: Ingen av alternativene hadde gode løsninger på hvordan en skulle løse den fjerde parallellen. «Fem om dagen» har løst spørsmålet om den fjerde parallellen ved terrasse på hvert hjørne. Dette vil trolig, mellom annet på grunn av kostnad og sikkerhet bygges med det samme. «Du glitrende» løste spørsmålet om den fjerde parallellen ved å fylle igjen noe av det dobbelthøye takoverdekkede uteområdet mot sør og noe utvidelse mot øst. Når det gjelder ressurseffektivitet, vil dette i stor grad avhenge av de valg som gjøres i den videre prosessen. Et godt utgangspunkt er likevel å sikre et arealeffektivt bygg og at det ligger til rette for en effektiv drift. Fratrukket tekniske arealer er det målt følgende bruttoarealer for de ulike prosjektene: Du glitrende: 7012 m2 Fem om dagen: 7318 Hjerteslag: 8483 Allmenningen: 6721 Unge lovende: 7997 «Du glitrende» og «Allmenningen» peker seg ut som prosjekter med lavt arealforbruk, mens «Hjerteslag» og «Unge lovende» har et høyt bruttoareal. «Allmenningen» oppnår blant annet lavt arealforbruk ved å rive mye av svømmehallen og dermed effektivisere idrettsarealene. «Fem om dagen» er det mest gjennomarbeidede prosjektet planmessig og det kan se ut til at et bruttoareal som nærmer seg 7300 m2, som i Fem om dagen, vil gi den beste balansen i forholdet mellom et arealeffektivt bygg og en god funksjonell planløsning. Driftsmessig er det ønskelig med få og samlede takflater, noe som er ivaretatt i Du glitrende. Generelt skaper utendørs trapper/bruer til trinnarealene i plan 2 driftsutfordringer. Det bør vurderes i det videre arbeidet om garderobene kan samles på plan 1 for å unngå dette. Juryens konklusjon: Konkurranseforslagene har vist en bredde av løsninger og juryen har hatt gleden av å se ulike muligheter og løsninger og diskutere fordeler og ulemper med disse. En enstemmig jury mener at «Du glitrende» er det prosjektet som best ivaretar framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger. Prosjektet utnytter tomtens kvaliteter og bringer disse inn i skolens hjerte og undervisningsarealene på en tiltalende måte. Prosjektet viser løsninger som innbyr til sambruk, gir oversikt og åpenhet. Konseptet er robust og vil tåle omarbeiding uten at de viktige kvaliteter ved prosjektet går tapt. Forfattere bak de ulike konkurranseforslagene: Etter at juryen hadde avgjort hvilket konkurranseforslag som skulle kåres til vinner, ble konvoluttene som viste forfatterne bak de ulike forslagene åpnet. Disse er som følger: 1. Hjerteslag OG Arkitekter 2. Unge lovende - Arkipartner 3. Allmenningen ABO Plan/JK-arkitektur 4. Du glitrende VIS-A-VIS 5. Fem om dagen L2 Arkitekter 3

4 Juryens prosjektvise kommentarer HJERTESLAG Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Hovedgrep Prosjektet består av to volum, forbundet med en bro. Fra adkomstplassen kan man passere mellom byggene og komme til utearealene i sør. Grepet er tiltalende, og et godt utgangspunkt for prosjektet. Adkomstplass mellom svømmehall og skole ligger til rette som en fin møteplass. Det legges til rette for sykkelparkering på plassen og bevegelse herfra til de ulike elevinngangene som ligger på andre siden av bygningsvolumet. Felles læringsareal, kantine, amfi mv Amfiet, med sin sluttete form, virker noe knapt til å skulle romme 250 elever. Lite gunstig med inngang rett i sceneområdet. Skolebiblioteket ligger plassert på plan 2 på baksiden av amfiet. Utfordrende med fradeling siden det er gjennomgangsområde for lærerne. Spesialutstyrte læringsareal Kunst og håndverk er plassert sentralt i 1. etasje med god mulighet for samarbeid mellom de ulike fagene. Godt eksponert mot fellesareal med mulighet for å stille ut arbeider. Musikkrommene er sentralt plassert og kan fungere som scene for amfiet. Naturfagsrommene er plassert mot sør-vest. Det er uheldig at trapp og utebod begrenser dagslystilgang til fysikk og teknologi. Mat- og helse er fint plassert mot sør med tilgang ut. Generelle læringsareal Plan 2 fremstår som veldig romslig, dette blir tydelig ved at prosjektet, uten problemer, får plass til utvidelse til 4 paralleller innenfor det prosjekterte volumet. Dagslysforhold for grupperom og trinntorg er ikke tilfredsstillende, tross det store arealet. Trinnarealet for 10. trinn fremstår som et gjennomgangsareal. Elevinnganger og garderober: Inngangene til elevgarderobene er via trapper langs fasaden, adkomst for elever som har behov for heis er ikke godt nok løst. Disse må bruke hovedinngang og en sentralt plassert heis. Ved ferdsel ut i friminutt, vil det bli stor avstand mellom elevene som bruker heis og de som kan gå i trappen. Garderobene virker romslige og er ok løst, burde kanskje vært et skille mellom grov- og fingarderobe, men dette kan fint løses innenfor prosjektert areal. Inngang til 8. trinn er plassert mot nord ved parkeringsplassen, dette er en uheldig løsning. 4

5 Personal garderober, personalrom, administrasjon, lærerrom og møterom Personalavdelingen ligger fint plassert ved adkomsten. Skolehelsetjenesten er godt plassert i utkanten av administrasjonen med egen inngang. Lærerarbeidsplasser ligger i andre etasje i idrettsbygget og således langt fra administrasjonen. Lærerne har lang vei til garderobene sine hvis de bruker hovedinngangen. For enklest mulig adkomst for lærerne vil det være fristende å bruke inngangspartiet til idrettshallen. Dette er ikke gunstig med hensyn på å sammenblande funksjoner. Arealet virker også noe overdimensjonert, det er tegnet 56 arbeidsplasser, programmet ber om 40. Uteområdet Uteområdet består i hovedsak av en adkomstplass i nord og et oppholds- lekeareal mot sør forbundet via aksen ved hovedinngang. Parkeringen er samlet i nord og fremstår noe dominerende. Kjøring til hovedinngang og HC p-plasser er løst på en god måte. Adkomst drift er lagt til underetasjen, dette hindrer flyten i uteområdet mot vest og byr på noen terrengmessige utfordringer. Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen Kulturdelen av prosjektet er ok løst i byggets 1. Etasje. Kulturarenaen har mye glass, men utsynet er begrenset pga idrettsbyggets plassering. Musikkrommet ligger fint mot amfiet. Elevene må passere personalrom og personalgarderober for tilgang til flerbrukshall, dette er uheldig. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger Prosjektet har et høyt bruttoareal og viser få, eller ingen sambruksfordeler mellom skole og idrett. Vi kan ikke se at det store arealet gir særlige kvaliteter eller økt funksjonalitet, men snarere mye mørkt areal som er vanskelig brukbart. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Prosjektet fremstår som lesbart med tydelige innganger. Volumene er brutt fint opp og prosjektet har en tiltalende materialbruk. Prosjektet fremstår noe innadvendt og planløsningen fremstår som statisk og stiv. Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Bygningens store bredde og begrensede fasadelengde gjør at det er vanskelig å få til ulike løsninger med gode dagslysforhold. Det er beskrevet ulike konstruksjonsprinsipper med tanke på å gi bygningen lavt karbonavtrykk. Først og fremst er prosjektet lite miljøvennlig ved sitt store bruttoareal. Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Bygningen har et bruttoareal på 8745m2, av dette er teknisk areal 317m2. Stort bruttoareal gjør bygningen lite ressurseffektiv. Oppsummering Prosjektet har et tiltalende hovedgrep med potensiale, men planløsningene klarer ikke å svare opp dette og fremstår som lite funksjonelle i forhold til andre løsningsforslag. Prosjektet har også et svært høyt bruttoareal. 5

6 UNGE LOVENDE Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Hovedgrep Prosjektet deler opp programmet i ulike bygningsvolumer og skaper således mange ulike uterom. Rommene mellom bygningene virker trange og forbindelsen mellom de ulike uterommene er ikke overbevisende. Hovedfløyen med fellesaktiviteter ligger i nord-sør retning og tar opp terrengspranget på tomten, man kunne ønske seg en bedre forbindelse på nedre plan mellom bunnen av amfiet og de andre funksjonene. Undervisningsarealene ligger i en fløy øst-vest som deler uterommet i en nordlig del og en sørlig del. Hovedinngangen er plassert mot forplassen i nord. Elevenes gang rundt undervisningsfløyen på vestsiden, virker trang, spesielt hvis det besluttes at det skal utvides med en ekstra parallell. Felles læringsareal, kantine, amfi mv Det sentrale amfiet ligger plassert godt synlig i enden av hovedbygget. Tungvint tilgang med rullestol til nedre plan amfi, må gå via teknisk korridor. Administrasjon med resepsjon ligger sentralt plassert på plan 2. Bibliotek, auditorium/blackbox og kantine er godt eksponert mot fellesareal. Bibliotek har fin plassering med mulighet for å lukke, mindre gunstig at man samtidig stenger for kunst og håndverksfløyen. Spesialutstyrte læringsareal Kunst og håndverk er plassert sentralt i 1. etasje med god mulighet for samarbeid mellom de ulike fagene. Fin mulighet for uteverksted. Naturfagsrommene er plassert på sørsiden i samme fløy som K&H. Fysikk og teknologi har en lite gunstig romform med begrenset dagslys pga trappen som er plassert langs fasaden. Musikkrommene er plassert ved hovedinngang i umiddelbar nærhet til auditorium. Dette gir sambruksmuligheter. Musikkrommene er ikke så godt plassert i forhold til kultursalen og sambruk her er vanskelig. Mat- og helse er plassert sentralt i fellesarealet, men kunne med fordel hatt en bedre eksponering ut i fellesarealet. Generelle læringsareal En hjemmebase er plassert i 1. etasje og to i andre etasje. To av basene har tilgang til fellesareal via korridor gjennom K&H og Naturfag, denne korridoren virker noe trang. Mulighet for ulike løsninger internt i basen og godt med dagslys til alle undervisningsrom inkl grupperom. Elevinnganger og garderober: Inngangen til elevgarderobene er via trapper, adkomst for elever som har behov for heis er ikke godt løst. Disse må bruke hovedinngang og en sentralt plassert heis. Ved ferdsel ut i friminutt, vil det bli stor avstand mellom elevene som bruker heis og de 6

7 som kan gå i trappen. Garderobene virker romslige og er ok løst med unntak av at de beslaglegger en stor andel fasade. Personal garderober, personalrom, administrasjon, lærerrom og møterom Administrasjon og lærerarbeidsplasser er plassert på plan 2. Personalrommet ligger sentralt og er godt egnet til kveldsbruk. Ekspedisjon ligger sentralt på plan 2, godt synlig. Til dels store avstander mellom lærere og elever, spesielt til hjemmebasen på plan 1 Terrasse for lærere mot nord anses ikke for å være spesielt attraktiv. Personalgarderober er lagt i kjeller og det vil være vanskelig å motivere lærerne til å bruke disse. Uteområdet Uteområdet består av mange ulike plassrom, juryen er usikker på om en slik spredning av potensielle møteplasser er positivt. Fint sørvendt amfi på sørsiden av undervisningsfløyen med god kontakt med sportsplassen i sør. Relativt trange passasjer mellom skole og idrettsbygg, universell utforming er ikke løst i sørenden av idrettshallen. Parkeringen er samlet i nord og fremstår noe dominerende, spesielt i forhold til den smale adkomstplassen fra busslommen. Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen De ulike funksjonene er ikke knyttet sammen på hovedplanet, dette gir dårlig sammenheng og vanskeliggjør kommunikasjonen. Byggene henger sammen i plan 0, men forbindelsene fremstår som til dels lange og trange korridorer. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger I og med at prosjektet har valgt å skille funksjonene ut i ulike bygninger, ligger det ikke spesielt godt til rette for gode sambruksmuligheter mellom skole og idrett. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Prosjektet er satt sammen av ulike former og volum som gir et oppbrutt uttrykk og mange ulike uterom. Juryen kan ikke se at kompleksiteten i form gir ekstra kvaliteter, men snarere et uteområde med uklare sammenhenger. Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Prosjektet beskriver velkjente løsninger for miljø og energiløsninger. Hjemmebasene har gode dagslysforhold og ligger godt til rette for løsninger med ulik grad av fleksibilitet. Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Bygningen har et bruttoareal på 8330m2, av dette er teknisk areal 333m2. Stort bruttoareal gjør bygningen lite ressurseffektiv. Oppsummering Prosjektet skaper mange ulike uterom, men sammenhengen mellom uterommene er ikke overbevisende løst. Løsningen for utvidelse til 4 paralleller virker lite gjennomtenkt og vil gi vanskelige adkomstforhold rundt undervisningsfløyen. Det er også uklart hvordan layout av hjemmebasene skal løses etter utvidelsen. Plasseringen av tilrettelagt avdeling i tredje etasje er lite gunstig med tanke på bruk av utearealer og integrering med resten av skolen. 7

8 ALLMENNINGEN Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Hovedgrep Prosjektet legger seg i nord/sør retning og har som mål å skape et oversiktlig og sammenhengende uteareal kalt allmenning fra nord til sør. Prosjektet lykkes langt på vei med dette, men en utstikkende administrasjon i nord ødelegger noe for ideen. Grepet er mulig ved at idrettshallen sprenges inn i Fjellsmogehaugen. Prosjektet skiller seg ut ved at hovedinngangen er plassert sentralt i skolegården. Ulempen med dette er at den har havnet langt unna parkering/drop off, og ikke er så synlig fra bilvei og parkering. Felles læringsareal, kantine, amfi mv Allmenningen skiller seg ut ved å ha beholdt bassenget, men revet øvrig del av bassengbygget. Prosjektet er utformet slik at bassenget får en meget sentral plassering inne i nybygget. Biblioteket har fått en sentral plassering ved hovedinngangen, men er i mindre grad sentralt plassert i forhold til de generelle undervisningsarealene. Allmenningen har etablert et amfi som knytter første og andre etasje sammen og langt på vei utgjør en «uformell» kulturarena/allrom. I tillegg er det etablert en større kultursal. Tanken bak programmet har vært at kulturarenaen er en del av allrommet og således et åpent amfi, ikke et lukket rom med faste sitteplasser. Kultursalen er i seg selv godt løst. Auditorium/BlackBox er lag til plan 2 og er knyttet til øvre del av amfiet. Spesialutstyrte læringsareal -Kunst og håndtverk: Verkstedene er plassert i underetasjen og er små, smale og dype. Musikkrommet er plassert i underetasjen sammen med kultursalen, med lett tilgang utenfra. Rommene har tilgang på terreng mot sør -Naturfagsrommene er plassert sentralt på plan 2 og har en god plassering men er små -Mat- og helse har fått en god, sentral plassert nær hovedinngang Generelle læringsareal Læringsarealene er plassert sør og nord i bygget. - Det er vanskelig å se hvordan de generelle undervisningsarealene kan tredeles om ønskelig - Tilrettelagt er plassert mellom garderobene og undervisningsarealene til base A. Det er uheldig. 8

9 Elevinnganger og garderober: - Adkomstene baserer seg på store takterrasser for begge trinnarealene i plan 2. Dette rimer dårlig med å få elevene ned og ut i det store skolegården og naturen. Det skaper også en del driftsmessige utfordringer knyttet til måking. Det er ikke noe tak over noen av elevinngangene. Ikke-klimatiserte løftebord/heis er heller ikke en god løsning. Elevene på trinn C kommer ned i et noe lukket sykkelareal som ikke fremstår som særlig innbydende. Trinnarealet plassert på bakkeplan har adkomst fra det som oppleves som prosjektets bakside - Garderober fremstår som knappe og alle toalettene er i skitten sone Personal garderober, personalrom, administrasjon, lærerrom og møterom -Personalrom og møterom kan ikke slås sammen. Plasseringen er ikke ideell ifht utlån, da rommene ligger innenfor resepsjonen. Personalrommet er smalt. -Personalavdelingen er samlet og tilgjengelig, men avstanden fra hovedinngang er noe lang. Kontorene er knappe i areal og ligger på bakkeplan hvor innsyn kan være en utfordring. -Lærerarbeidsplassene er plassert nær elevarealene, men ikke integrert i disse. For læringsarealet på plan 1 fremstår lærerarbeidsplassene som bortgjemte og isolerte. Uteområdet -Uteområdet har en tiltalende utforming og tar godt vare på landskap og koller, samtidig som det tilbyr et bredt spekter av aktiviteter - Parkeringen er spredt. Fordelen er at parkeringen ikke fremstår som for dominerende. Samtidig kan det være en utfordring å få oversikt. Kjøring til hovedinngang er en utfordring ifht UU. HC p-plasser ligger langt unna hovedinngang. Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen Ungdomsskole n, flerbrukshallen og kulturdelen er godt knyttet sammen, men løsningen gjør seg avhengig av en fullstendig ombygging av svømmehall. Det er heller ikke noen heis til tribunen fra idrettsdelen. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger Det er etablert to amfier, mens dette kunne vært en og samme løsning. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Prosjektet har en tiltalende utforming med mye lys, luft og vakkert dimensjonerte volumer. Fremstillingen av inngangsforhold er litt uavklart. Det gjelder elevinnganger, vindfang til hovedinngang, samt personal og kultursal. Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Å sprenge idrettshall inn i fjellet vil både utgjøre et større terrenginngrep, samtidig som det vil måtte påregnes at det må benyttes mye plasstøpt betong i den nye idrettshallen. Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Bygningen har et bruttoareal på 6875m2, av dette er teknisk areal 177m2. Dette er et av de laveste bruttoarealene, men samtidig er det også det prosjektet med minst teknisk areal, og flere rom i prosjektet vurderes som underdimensjonerte. 9

10 10 Oppsummering Grepet gir store, oversiktlige utearealer med god tilgang på sol og utsikt, samt bevaring av naturlig landskap mot vest. Prosjektet har mange romlige kvaliteter som er lett å like. Prosjektets hovedutfordringer er elevinngangene, fleksibilitet i de generelle læringsarealene og en del knappe arealer, dype/smale rom. Løsningen er tett bundet sammen med ny løsning av bassengfunksjoner. Utvidelse ikke vist per trinn, men samlet på tak over administrasjonen. Det er uklart hvordan adkomstforholdene er tenkt løst etter utvidelse.

11 DU GLITRENDE Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Hovedgrep Bygningsmassen er konsentrert midt på tomten, noe som langt på vei gir et sammenhengende, romslig belte av naturtomt og skolegård rundt hele bygget. Prosjektet skiller seg ut ved at parkering er lagt til randsonen av kirkeveien. Dermed minimeres arealer avsatt til parkering foran hovedinngang. Grepet oppnår å skape et overbevisende samlende inngangstorg som åpner mot nord og mot vest. Inngang til idrett og skole ligger begge fra dette torget. Innvendig er skolen organisert rundt en gate/hjerterom. Dette gir svært god oversikt over skolens funksjoner. Hjerterommet åpner seg mot et tiltalende sørvendt terrasse/amfi som er godt knyttet til skolens øvrige uteområde. Felles læringsareal, kantine, amfi mv Musikk/scene/amfi er organisert på en hensiktsmessig måte - både for kulturbruk, men også ifht tilgjengelighet for andre læringsarealer. Spesialutstyrte læringsareal K&H ligger sentralt plassert, men kan med fordel være noe større. Fellestorg for K&H er en god løsning. Mat og helse kan vurderes flyttet nærmere hovedinngangen. Det må tas stilling til om det er nødvendig å innarbeide et eget kantinekjøkken i tillegg til elevkjøkkenet. Kjemi og fysikk bør ha noe større arealer. Generelle læringsareal De generelle undervisningsarealene er gode og har varierte rom. Det vil være behov for grupperom uten innsyn, og utformingen av amfiene kan vurderes ifht behov for skjerming. Grupperom uten dagslys er en svakhet. Den visuelle kontakten og nærheten mellom trinnarealene og skolens hjerte er et godt grep. Elevinnganger og garderober: Elevinngangene er godt knyttet til skolens uteområder, men har mangler ifht universell utforming. Særlig i dette prosjektet bør det vurderes felles garderobe i plan 1. Garderobe for 10. klasse er trang og mangler skogarderobe. Personal garderober, personalrom, administrasjon, lærerrom og møterom Administrasjon, lærerarbeidsplasser og personalrom er til dels spredt i prosjektet. Men samtidig er prosjektet veldig oversiktlig med korte interne avstander totalt sett. Lærerarbeidsplassene er for dype og må tilføres mer fasade. Personalrommet har en svært attraktiv plassering og utforming som egner seg godt ifht utleie, men har verken god kontakt med administrasjon eller lærerarbeidsplasser. Lærergarderober er plassert i kjeller, men det er kort vertikal avstand mellom 11

12 lærergarderober og lærerarbeidsplasser via heis. Det kan være vanskelig å motivere personalet til å bruke garderobe som ligger i kjeller. Uteområdet Uteområdet er vist relativt skjematisk, men overordnet sett skaper plassering av bygg og parkering gode sammenhengende og oversiktlige uterom. Det må avklares hva det kreves av skjæringer for å få til gateparkering mot vest. Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen Skolen og flerbrukshall er godt knyttet sammen via felles inngangstorg, og god intern forbindelse hvor det også ligger til rette for at hallen kan åpnes mot skolens kulturtorg. Når det gjelder flerbrukshallen i seg selv, så vurderes det ikke som en god løsning å plassere garderobene i kjeller med liten voksenkontakt. Arealer avsatt til amfi vurderes som alt for knappe, men positivt at det er god tilgjengelighet fra hall. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger Skolens torg er lett tilgjengelige arealer for de aller fleste av skolens funksjoner - som dermed kan benytte dette som en utvidet undervisningsareal. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Arkitekturen er vist noe skjematisk, men overordnet fremstår anlegget som intuitivt og lett lesbart. Prosjektet tar vare på og utnytter tomtens kvaliteter på en fremragende måte. Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Prosjektet har et robust konsept som kan bearbeides på ulike måter uten å tape sine kvaliteter. Med sin oversiktlighet, korte avstander og rike repertoar av rom, ligger det til rette for at skolen er godt tilpasset fremtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Prosjektet har en svært effektiv arealutnyttelse og ikke for kompleks oppbygging. Prosjektet er et godt utgangspunkt for å skape et energieffektivt bygg. Prosjektet har et bruttoareal på 7402 m2. Av dette er det avsatt 391 m2 til tekniske rom. Når det gjelder utvidelse er det synd å tette igjen med klasserom foran biblioteksdelen. Oppsummering Prosjektet utnytter tomten svært godt og har høye romlige kvaliteter utendørs og innendørs. Konseptet er robust og lett å bearbeide på ulike måter, har korte avstander og god oversiktlighet. Samtidig er prosjektet arealeffektivt. Prosjektets største svakheter er uu/elevinnganger, isolert plassering av idrettsgarderober, grupperom uten dagslys og utformingen/beliggenheten av personalgarderober. I det videre arbeidet, anbefaler juryen at det jobbes videre med følgende områder/problemstillinger: Garderober Universell utforming i forbindelse med elevinnganger for trinn 8 og 9. Skille ut en skogarderobe i hver av elevgarderobene. Garderobe for trinn 10 er underdimensjonert. 12

13 Flerbrukshall Se på alternativer til garderober i kjeller. Se på løsning for å utvide amfi. Lærerarbeidsplasser Rommene for lærerarbeidsplasser er for dype. Det må innarbeides stille- og møterom. Generelle læringsareal Omorganisering av grupperom, slik at et antall av disse får dagslys. Vanskelig å se at de to trinnamfiene skal være brukbare. Løsning for utvidelse til 4. parallell må jobbes videre med. 13

14 FEM OM DAGEN Løsningenes helhetlige planmessige hovedgrep og ivaretaking av funksjonskrav Hovedgrep Fem om dagen består av tre klasseromsfløyer, flerbrukshall og svømmehall som bindes sammen av en større sammenhengende vestibyle. I større grad enn øvrige prosjekter integreres svømmehall og flerbrukshall inn i konseptet på en helhetlig og likeverdig måte. Parkering er lagt mot nord i to etasjer, noe som frigjør areal til skolegården på en heldig måte. Hovedinngangen til skolen og idrett er samlet i et nordvendt torg. Prosjektets utforming skaper flere utvendige innadvendte rom som ikke nødvendigvis oppleves som gode. Felles læringsareal, kantine, amfi mv Skolens innvendige vestibyle er svært romslig og stor, men har en noe introvert karakter. Vestibylen strekker seg fra hovedinngangen i nord og ender i et sørvendt amfi ned mot et mellomrom mot idrettsbanen. Skolens fellesfunksjoner klarer ikke helt å aktivisere vestibylen. Spesialutstyrte læringsareal K&H, mat og helse, fysikk/kjemi og musikk er alle til dels godt organisert internt, men har det til felles at de er egne lukkede avdelinger som er avskåret fra skolen forøvrig. Enkelte av arealene er noe underdimensjonerte. Generelle læringsareal De generelle læringsarealene er svært godt løst, med svært god tilgang på dagslys og utsyn og romslige arealer. De ytre rammene i prosjektet skaper arealer som har flere gode muligheter for utforming. Elevinnganger og garderober: Elevinngangene vurderes som tilstrekkelig godt løst ifht uu, selv om det er forbedringspotensiale. Det er en god løsning å dele garderobene i skitten skosone og en indre ren sone. Personal garderober, personalrom, administrasjon, lærerrom og møterom Administrasjon, lærerarbeidsplasser, personalrom og personalgarderober er samlet ved hovedinngangen, noe som anses som en god løsning. Det hadde vært en fordel om lærerarbeidsplassene kunne nås uten å passere resepsjonen, ingen skjermet ventesone. Det er uheldig at personalrommet i stor grad preges av å måtte se ut på undersiden av trappen til elevgarderober. Her kan det også oppstå uønsket innsyn fra elever til personalrommet. 14

15 Uteområdet Uteområdet er veldig skjematisk løst og ikke spesielt tiltalende vist. Men juryen vurderer potensialet i uteområdet som godt mot vest. Skolen får en slags bakside mot øst, med en svært lang fasade som er lite aktivisert. Hovedinngangen for skole og idrett er i et halvlukket, nordvendt uterom som vil ha svært begrenset, om noe sol. Gode løsninger for sammenknytning av ungdomsskolen, flerbrukshallen og kulturdelen Skolens plan 1 er bundet sammen med et amfi som ligger en etasje over gulvet i idrettshallen. Vestibyle med kafe ligger godt til rette som sambruksareal med flerbrukshallen, men juryen savner en adkomst til amfiet fra idrettsinngangen og fra flerbrukshallen. Garderobene for idrett ligger i kjeller med til dels lange korridorer, men er på samme nivå som flerbrukshallen. Basishallen vil være krevende å innpasse i prosjektet. Effektiv utnytting av areal/sambruksløsninger Løsningen er ikke spesielt utviklet med hensyn på sambruk, men bærer mer preg av at hver funksjon skal fungere for seg. Arkitektonisk uttrykk og estetisk utforming Det er vist et tiltalende arkitektonisk uttrykk og materialbruk. Miljørettet skoleanlegg med framtidsrettede pedagogiske og bygningsmessige løsninger De generelle læringsarealene har en fremtidsrettet utforming, mens de spesialiserte læringsarealene har liten grad av sambruksmuligheter. Ressurseffektive bygninger der areal, energi og materialer blir utnyttet effektivt gjennom bygningens livsløp Arealbruken er i midtsjiktet sammenliknet med øvrige prosjekter. Prosjektet har et bruttoareal på 7670 m2. Av dette er det avsatt 252 m2 til tekniske rom. Når det gjelder utvidelse til en 4. parallell er det lagt opp til takoverdekte terrasser i plan 2 som senere kan bygges inn, klimatiseres og bli klasserom. Det er ikke ønskelig med større takterrasser i plan 2, og det antas at det blir mer kostnadseffektivt å bygge en 4. parallell med det samme ved er realisering av dette prosjektet. Oppsummering Prosjektet er et svært godt og helhetlig gjennomarbeidet løsningsforslag. Prosjektet er tiltalende rent arkitektonisk. Prosjektet er aller best på de generelle læringsarealene, men det savnes en større kontakt mellom trinnareal og skolens hjerte. Øvrige løsninger fremstår som avdelinger som ikke i tilstrekkelig grad åpner seg mot og legger til rette for sambruk og aktivisering av skolens hjerte. Et annet ankepunkt ved løsningen er hvordan foajeen og funksjonene som ligger i denne - personalrom, bibliotek og amfi - alle har utsyn via to etasjehøye mellomrom som begrenser utsikten. 15