Saksbehandler: Per Fagerland Arkiv: 419 Arkivsaksnr.: 18 / Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Fagerland Arkiv: 419 Arkivsaksnr.: 18 / 1771 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REKRUTTERING AV FLERE MENN TIL BARNEHAGER OG SKOLER I KARMØY KOMMUNE Kommunalsjefen s f orslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

2 SAKSFRAMSTILLING Hovedutvalget for oppvekst og kultur bestilte en sak om hva som er kommunens ambisjon og eventuelle tiltak, når det gjelder å rekruttere flere menn i stillinger knyttet til barnehage og barneskole. I tillegg ønsket Hovedutvalget en status på fordeling av kjønn på ansatte i de to sektorene. Videre er Oppveks t - og kulturetaten bedt om å reflektere rundt påstanden om at mistrivsel for gutter i barneskolen henger sammen med at kvinnelige ansatte legger opp til aktiviteter, som tiltrekkes først og fremst av jenter og ikke gutter. Innledning Norge blir kalt verde ns mest likestilte land. Likevel har vi fremdeles et arbeidsmarked med en relativ høy grad av kjønnssegregering. Det har holdt seg slik i mange år, til tross for ulike tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen og få til et bedre mangfold. Fortsatt velges yrker overraskende tradisjonelt. I følge Arbeidsforskningsinstituttet, har menn fortsatt høyere ambisjoner enn kvinner. Dette gjelder både lønn og posisjon i arbeidslivet. Hva årsaken er til dette, er blitt grundig diskutert gjennom flere år. Årsaken er nok samm ensatt, der både kulturelle og miljømessige faktorer fortsatt gjør seg gjeldende. Barnehage har alltid vært en kvinnedominert arbe idsplass og er det fortsatt. Grunnskolen har hatt den samme utviklingen, der barnetrinnet og til dels ungdomstrinnet er kvin nedominert. Andelen mannlige lærere har gått ned i hele den vestlige verden de siste 10 årene. 29 av 34 OECD - land opplever dette i sine utdanningssystem. Denne trenden ser vi også i Karmøy. Færre mannlige lærere i hele skoleløpet, fra barnehage til videreg ående skole. Dette er en samfunnsutfordring, siden barn og ungdom trenger et mangfold av rollemodeller av begge kjønn i sin oppvekst og utdanning. Rollemodeller trengs i utviklinger av ferdigheter, interesser, kunnskap og holdninger. Det er derfor viktig å opprettholde fokus på å jevne ut kjønnsbalansen i barnehage og skole. Menn/kvinner og valg av yrker Hvilke forventninger og holdninger har vi til gutter og jenters valg av yrker? Vi er alltid i en samhandling med et eller flere miljø som påvirker oss i stor grad. Samtidig er det slik at et miljø alene ikke kan danne et menneske, uten at en påvirkes av de gener en er født med. Forskning på hva som har størst betydnin gen av arv og miljø er relativt kompleks, og det vil være vanskelig å konkludere med hva som utgjør den største påvirkning hos den enkelte. Likevel vil det være miljøfaktoren som vi har mulighet for å påvirke. Hva opplever barn og ungdom at foreldrene har fokus på hjemme, eller når de er med venner og hva blir de rådet til på skolen? Forventninger og holdninger kan ha stor påvirkning på valg av studier og yrker. Noen holdninger kan også gjøre at menn vegrer seg mot å søke omsorgsyrker. Er det slik at myten om maskulinitet legger føringer for gutters valg? Kan det være at et kvinnedominert miljø domineres av en kultur der verdier, interesser og prioriteringer i større grad dreier seg om omsorg, relasjoner, familie, moter o.l.? Kan det være at ikke alle menn finner seg til rette i denne kulturen?

3 Lønn og status kan være en viktig faktor for å rekruttere flere menn til barnehage og skole. Særlig barnehagelærer er et lavtlønnet yrke, med få muligheter til karriereutvikling. Det er også kjent som et lavstatusyr ke. Det ser ut til at det gir høyere status å jobbe med eldre barn/ungdom. I den videregående skole ser en at det jobber langt flere menn enn i barnehage/barneskole. Utfordringer for gutter i barnehage og skole forskning og refleksjon Det er gjort man ge studier om forskjeller i gutter og jenters prestasjoner i skolen. Disse studiene viser stort sett, at jenter presterer bedre enn gutter i de fleste fag. I Norge er det forskningstall helt tilbake til årene, som stadfester dette. Guttene har dessute n utgjort omtrent to tredjedeler av elevene som får spesialundervisning. Dette begrunnes i gutter og jenters ulike modningstakt, som sannsynligvis forsterkes av større sosiale og kulturelle krav til jenter. Dette er også blitt dokumentert i to rapporter fr a NOVA, 2008 og 2014 (Harriet Bjerrum Nielsen, professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO). Rapportene konkluderte med at den beste strategien for å øke guttenes skoletrivsel og prestasjonsnivå, er en helhetlig og langsiktig skoleutvikling s om fokuserer på en generell god og høy kvalitet i skolen. Videre er det viktig å møte og inkludere barna, som de ulike individer de er. Nyere rapporter fra NOVA understreker forskjeller mellom kjønnene på flere arenaer, fra barnehagealder og opp til høye re utdanning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at i kullet som gikk ut av ungdomsskolen våren 2017, hadde jentene 4,2 i snitt i standpunktkarakter, mens guttene hadde 3,5. I matematikk er det guttene som gjør det best. Vi ser det i skolen, vi ser det i NAV - systemet, vi ser det blant innsatte i fengslene. Gutter er overrepresentert på veldig mange av de dårlige statistikkene vi har (sitat fra tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen). Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag om å finne mulige årsaker til dette. Dette er et tema som er forholdsvis lite utforsket. I følge Camilla Stoltenberg, lege og direktør ved Folkehelseinstituttet, finnes det gode beskrivelser av hvordan gutter gjør det dårligere enn jenter, men vi vet lite om årsake r og enda mindre om tiltak. Innstillingen fra ekspertgruppen skal leveres 1. februar Utelek i barnehagealder fremmer venneferdigheter, og forebygger konsentrasjonsvansker, uroligheter og hyperaktivitet både på kort sikt og inn i skolealder. Dette er konklusjonen på en stor norsk studie utført av UiO. Videre viser studien at barnehagens pra ksis og skolestart i første klasse, står langt fra hverandre i krav til stillesitting, konsentrasjon og læringstrykk. St. meld. nr. 16 ( ) understreker at en god overgang og sammenheng fra barnehage til 1. klasse, kan være bestemmende for barnets v idere skolegang, utvikling av selvbildet og tilegnelse av kompetanse. Skolen er ikke tilpasset gutters utvikling. Det vektlegges å sitte stille og jobbe rolig allerede fra 1. klasse. En 6 år gammel guttekropp er i sterk fysisk vekst, og vil ha problemer med å sitte stille i mer enn min. Typiske trekk for seksåringen er utfordringer med motorikken, som å snuble, dulte borti, støte til og ødelegge ting. Mange gutter har mye energi, og har stort behov for fysisk aktivitet. Dette står i stor kontrast til lange økter med stillesittende undervisning allerede fra første klasse. Mange gutter har konsentrasjonsvansker, og klarer ikke å tilpasse seg

4 skolesystemet, i følge skoleforsker Thomas Nordahl. Det er viktig at skolen legger til rette for tilpasset und ervisning til hvert enkelt elevs nivå. Nordahl tror at mange lærere ikke er klar over de store nivåforskjellene i barns ferdigheter og kunnskaper i tidlig alder. Det er tankevekkende at flere studier viser at de som er født i desember, og særlig gutter, ha r større sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD. Kan guttene løftes ved at undervisningen blir mindre stillesittende og teoretisk, og heller baseres på læring gjennom utforskende og konkrete forsøk og oppgaver? Det hevdes at gutter sin mistrivsel og skoleprestasjoner, henger sammen med at det kun er kvinnelige ansatte som legger opp til aktiviteter og at disse aktivitetene tiltrekkes mest av jenter. Nyere forskning viser at gutter ikke nødvendigvis får bedre resultater når de har mannlige lærere. En større undersøkelse i Hedmark utført av Thomas Nordahl, viser at elever i noe større grad gir kvinnelige lærere bedre skussmål. Satt på spissen, er det ikke noen kvalitet i seg selv å være mann, i følge Nordahl. Flere menn i skolen kan ha fordeler, både for arbeidsmiljø og for enkeltelever. Det bidrar ikke nødvendigvis til bedre skoleresultater eller mindre frafall. Kjennetegn på skoler der både gutter og jenter gjør det like bra i skolen og der de jevnt over presterer høyt, har tre hovedtrekk, i følge N ordahl: God struktur, tydelige beskjeder og relativt lite frihet og ansvar for egen læring for den enkelte elev. Både kvinnelige og mannlige lærere ved skolen er særlig opptatt av å skape gode relasjoner til gutter som har utfordringer med skolen og l ærerne. De er opptatt av lesing, og finne lesestoff som guttene liker. Det viktigste er at de leser, enn hva de leser. I en nylig utgitt forskningsrapport fra SSB («Child Care Center Staff Composition and Early Child Development»), hevder forskerne Nina Drange og Marte Rønning at flere menn i barnehagen styrker barns ferdigheter i skolen. Studien viser at barn i barnehager med høy andel mannlige ansatte gjør det bedre på språk - og regnetester i småskolen. De har sett på hvilke av komponentene ved en barn ehage som forbedrer barns utvikling. Det er godt dokumentert at barnehage av god kvalitet kan forbedre livene til barn fra familier med lav sosialøkonomisk status. Hvilke av komponentene ved en barnehage som er viktige for barns utvikling, vet de mindre om. De finner ikke dekning for at personalets utdanning, erfaring, stabilitet eller andelen med innvandrerbakgrunn blant de ansatte påvirker barnas kognitive utvikling. Forskerne finner at andelen menn har positiv påvirkning. En forklaring på funnene, kan væ re at mannlige ansatte samhandler med barna på en annet måte enn kvinnelige ansatte og at de velger barnehager som er mer egnet til å fremme barns utviklinger på måter som er vanskelig å måle. Barnehagen og barna trenger mangfoldige ansatte: Både musiker en, filosofen, poeten, fotballspilleren, den som er opptatt av friluftsliv og natur, liker å tegne, eller lage mat og den lekne og empatiske. Slik får alle barn noen å identifisere seg med. (Sitat fra «Lekeressursprosjektet» initiert av Likestillingssente ret) Nasjonalt mål og tiltak i barnehagene Det nasjonale målet er at 20 % av de ansatte skal være menn i barnehagen. Det vil si at hver femte ansatt skal v ære mann. Målet ble satt i E tter den tid er det satt i gang en rekke tiltak og handlingsplaner. På landsbasis ser vi at tallet stiger, men det går svært sakte. I 2004 var andelen menn 6 %. Det ble i 2006 gitt ut et eget temahefte om menn i barnehagen fra

5 Kunnskapsdepartementet (KD) med aktuelle rekrutteringstiltak. KD ga i 2008 ut en omfattende veileder for kvotering av menn til jobb barnehager. Det har også vært i gang flere nasjonale kampanjer for å få flere menn til barnehagelærerutdannelsen. GLØD var en nasjonal satsing, som startet i Denne har blant annet hatt fokus på å br uke mannlige elever fra videregående skole som «lekeressurs» i barnehagen. Målet var å gjøre menn kjent med og interessert i barnehageyrket. I 2015 økte andelen menn på landsbasis til 10%. Det betyr at vi kun er halvveis til målet. Det må tas med i beregni ngen at det i denne perioden har vært stor utbygging av barnehager. Status antall menn i barnehage r og skoler Målet om 20 % menn i barnehagene er fremmet i det kommunale hefte: «Likestilling i Karmøybarnehagene», som er tilgjengelig på Med bakgrunn i dagens situasjon, er dette en målsetting som kan være vanskelig å nå i nærmeste framtid. Av de kommunale barnehagene, er det kun Storesund barnehage som har nådd denne målsettingen. Når det gjelder skole, finnes det ikke en tilsvarende målsetting. Siden grunnskolen, tradisjonelt har hatt flere mannlige tilsette, bør den langsiktige målsettingen være noe høyere enn i barnehagesektoren. Status på antall menn i barnehagene i Karmøy: Navn på Barnehage Antall mannlige pedagoger Antall mannlige assistenter Sum menn 2018 Sum prosent Totalt ansatte 2018 Avaldsnes (kommunal) ,0 % 22 Bygnes Viten (kommunal) ,0 % 35 Vormedal (kommunal) ,0 % 31 Skudenes (kommunal) ,0 % 23 Sevland (kommunal) ,0 % 20 Kolnes (kommunal) ,0 % 14 Vea (kommunal) ,0 % 26 Storesund (kommunal) ,0 % 15 Sandhåland Musikk og gård ,0 % 12 Læringsverkstedet Åkrasanden ,0 % 21 Læringsverkstedet Kopervik men ,0 % 8 Stiftelsen Norheim Fladaberg FUS ,6 % 12 Åsebøen FUS ,9 % 28 Steinhaugande FUS ,0 % 11 Steinarskogen FUS ,0 % 26 Espira Litlasund Espira Sletten Espira Østrem Espira Tjøsvoll Espira Karmsund Espira Århaug ,2 % 18 Espira Veldetun ,0 % 18 Ryvingen ,0 % 21 Små barnehager ,2 % 9 Kyrkjebakken Kirketunet ,0 % 26 Hakkebakkeskogen ASKI Eventyrhagen ,5 % 22 Rusvik ,3 % 14 Slågstemmen ,5 % 22

6 Ut fra resultatet på årets kartlegging, sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2009, ser vi at det har lykkes å rekruttere noen flere menn til Karmøybarnehagene. I 2018 ser vi at flere barnehager har mannlige ansatte, m en det er langt fra målet om 20 %. Barnehagene tilbakemelder at det er en avgjørende faktor å ha mer enn èn mannlig ansatt. Da lykkes en gjerne å beholde, og eventuelt rekruttere fl ere menn. I undersøkelsen gjort våren 2018, ser vi at private barnehager har høyere andel menn i barnehagen enn de kommunale. Av totalt 32 barnehager i Karmøy, er det 15 barnehager som ikke har mannlige ansatte. To barnehager utmerker seg når det gjelder m annlige ansatte. Det er Åsebøen FUS (privat) med 5 menn (en pedagog) av totalt 28 ansatte og Storesund barnehage (kommunal) som har 3 menn av totalt 15 ansatte. I Storesund er alle tre pedagoger. Status på antall menn i barneskolene i Karmøy: Navn på s kole Antall mannlige lærere. Trinn 1-4 Antall mannlige lærere. Trinn 5-7 Antall mannlige SFO/assistenter Sum menn 2018 Sum prosent Totalt ansatte lærere og SFO/assistenter 2017/18 Avaldsnes ,7 % 32 Eide ,0 % 43 Ferkingstad ,3 % 18 Grindhaug ,0 % 40 Håvik ,0 % 16 Kolnes ,0 % 26 Kopervik ,0 % 56 Mykje ,3 % 47 Norheim ,0 % 45 Sevland ,6 % 23 Skudeneshavn ,0 % 33 Stokkastrand ,0 % 25 Torvastad ,0 % 43 Veavågen ,5 % 47 Ådland ,0 % 22 Åkra ,0 % 21 Gjennomsnitt mannlige lærere i Karmøy - 17 % Som oversikten viser, er det til dels store variasjoner mellom skolene i hvor mange menn som er ansatt. Vi har ikke tallmateriale som viser utviklingen de siste årene. Derfor er det vanskelig å forklare denne variasjonen mellom skolene. En målsetting bør v ære at de skolene med minst mannlige ansatte, kommer opp på et nivå med de andre skolene. Dette må fortrinnsvis gjøres ved nyansettelser av mannlige lærere. Når det gjelder mannlige ansatte i SFO og miljøarbeidere, er dette nærmest fraværende. Unntaket er en skole som har fem mannlige ansatte og to skoler som har en. Her ligger en utfordring, siden det er svært få menn som velger yrkesretninger på videregående skole som er kvinnedominert. Av 44 søkere til lærlingplass innenfor «Barne - og ungdomsarbeiderfag» i Karmøy kommune (2018), var 2 menn. Kommunal ansettelsespraksis Karmøy kommune har ingen fastsatte retningslinjer for å prioritere menn ved ansettelser i barnehage og sko le. Det er sektor for Utvikling og drift som er ansvarlig for gjennomføring av utlysninger og ansettelser på oppdrag fra barnehage - og skolesektoren, og gjennomføres i samarbeid med barnehagene og skolene. Sektor for Utvikling og drift har også ansvar for å ansette og utplassere lærlin ger i barnehage og skole.

7 Det er ofte slik at når flere menn får jobbe sammen gir det økt trivsel og det er større sannsynlighet for at de blir værende i jobben. Dette er spesielt viktig å ha fokus på når mannlige lærlinger og barnehagestudenter skal ut i praksis. Barnehagene må også være bevisst at de kan være dominert av en kultur og et miljø som har vært dannet av kvinner gjennom flere generasjoner. Likestillingsarbeidet handler mellom annet å legge forholdene til rette for ikke å reprodusere tradisjon elle kjønnsrollemønster. Likestillingsloven bestemmelser gir mulighet for å særbehandle menn i tradisjonelle kvinneyrker. Samarbeid med UH - sektoren Et godt samarbeid med regionale universitet og lokale høgskoler, vil både være viktig og en forutsetning fo r å nå målet om flere mannlige ansatte i skole og barnehage. Når det gjelder mannlige søkere til høgskoler som utdanner grunnskolelærere og barnehagelærere, er tendensen negativ. Særlig gjelder dette søkere som har dette som førstevalg. Tabellen nedenfor viser antall søkere til barnehagelærere, grunnskolelærer trinn og grunnskolelærer trinn ved Høgskolen på Vestlandet, avdeling Stord i Studium hoved Søkere Søknader førstevalg Søkere kvalifisert Søkere tilbud Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Barnehagelærer, Stord Grunnskolelære r trinn, Stord Grunnskolelære r trinn, Stord Denne tabellen viser at menn fortrinnsvis søker en utdannelse knyttet de eldste barna og ungdom (Grunnskolelærer trinn). Tabellen viser ikke de som har søkt pedagogisk fagutdanning som en del av masterstudie. Høgskolen på Vestlandet (HVL) har prøvd ut ulike tiltak, men opplever at de ikke har lykkes tilfredsstillende med å rekruttere menn til barnehagelærer - og grunnskolelærerutdannelse. Karmøy kommune og Høgskole n Stord/ Haugesund, har tidligere samarbeidet om ulike rekrutt eringstiltak. Dette samarbeidet bør revitaliseres og utvikles videre gjennom den nye HVL. HVL har egen stand på den årlige regionale Yrkesmessen for å rekruttere søkere til både barnehagelærer - og grunnskolelærerutdanning. Her bør UH - sektoren ha enda mer fokus på å nå potensielle mannlige søkere. Et samarbeid med rådgivertjenesten på ungdomstrinnet og den videregående skole, er viktig i denne sammenhengen. Mannlige øvingslærere til praksisperioder for mannlige studenter, er også et tiltak som må videreføre s i enda større grad. Her ligger

8 selvsagt en utfordring, siden tilgangen på mannlige øvingslærere i særlig barnehage, er svært begrenset. I Stavanger Kommune har de totalt 108 praksislærere for barnehagelærerstudenter. Av disse har de kun 9 mannlige prak sislærere. 4 av disse jobber i kommunale barnehager. Universitetet i Stavanger (UiS) forsøker, så langt det lar seg gjøre, å plassere mannlige studenter hos mannlige praksislærere, minst 1 gang i løpet av de årene de går på bachelorutdanningen. UiS forsøke r også ofte å plassere 2 og 2 mannlige studenter sammen ute i praksis. I praksisplanen har de satt inn følgende avsnitt: Mannlige studenter kan også påpeke dette selv overfor praksisenheten på høyskolen. Heller ikke alle her er seg bevisste at det kan være avgjørende for en mannlig student å komme ut i en barnehage der øvingslæreren er mann. Da får han en mannlig rollemodell, han ser hvordan han kan utøve dette yrket i en tradisjonell, feminin arena, og han kan få mot til å gå videre i utdanningen. Vi vet at det er stort frafall blant mannlige studenter, og ofte rett før eller etter første praksisperiode. (Pia Friis 2006, s. 38 Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Kunnskapsdepartementet) Rådgivningstjenesten på u - trinnet Rådgiverne på ungdomstrinnet vil være en viktig samarbeidspartner. En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får bedre muligheter til å realisere egne evner og anlegg, et sikrere utdannings - og yrkesvalg og mindre frafall og forsinkelser i utdanningsløpet. Gjennom rådgivningstjenesten har en mulighet for å påvirke både gutter og jenter til å velge «utradisjonell e» yrker. Utdanningsvalg Faget Utdanningsvalg er et fag der elevene gjennom praktisk arbeid og faglig kunnskap skal bli mer bevisst valget av videregående opplæring og fremtidig yrkesvalg. Faget inneholder mange aktiviteter utenfor skolen, der blant anne t VGS - og JOBB - dagene gir elevene 10 dagers praksis i flere yrker - og utdanningsmuligheter. Alle disse aktivitetene gjennomføres i samarbeid med blant annet HSA, Ungt Entreprenørskap, opplæringskontorene, karrieresenteret og lokalt næringsliv. JOBB - dager Gjennom JOBB - dagene på ungdomstrinnet, kan rådgiverne oppfordre gutter til å velge «utradisjonelt», og gjerne yrker som er knyttet til barnehage og skole. Dette forutsetter selvsagt at både skoler og barnehager er positive og kan se det som en framtidig re krutteringsstrategi til barnehage - og læreryrket. Hovedhensikten med JOBB - dagene er «å se, høre og gjøre noe» i en bedrift som er av interesse. Målet er å hjelpe eleven til å ta riktige valg av videregående skole. For mange elever er dette et vanskelig va lg og erfaringsmessig velger både gutter og jenter tradisjonelle «kvinne - og mannsyrker». VGS - dager Gjennom VGS - dagene besøker elevene to utdanningsprogram i den videregående skolen. De får muligheten til å besøke ett utdanningsprogram våren i 9. klas se og ett om høsten i 10. klasse. Besøket går over to onsdager hvor de i hver periode får her oppleve litt av "livet" på videregående skole. I løpet av disse dagene er målet å få mer kunnskap om noen av de mange

9 utdannings - og yrkesmulighetene som finnes i denne regionen. Her vil rådgiverne/lærerne ha mulighet for å påvirke og oppfordre elevene til å velge et utdanningsprogram som de i utgangspunktet ikke har vurdert. Det er viktig at rådgivningstjenesten utvikler et samarbeid med skoler og utdanningsin stitusjoner, som skal overta elevene fra ungdomstrinnet og videregående skole. I tillegg må det være et forpliktende samarbeid med arbeids - og næringsliv både lokalt og regionalt. I Karmøy blir dette samarbeidet ivaretatt av Haugalandet skole arbeidsliv (HSA). Ambisjoner og tiltak i arbeidet med å rekruttere flere menn til barnehager og skoler i Karmøy kommune Karmøy kommune har en ambisjon om at barnehagene, skolene og Oppvekst - o g kulturetaten viderefører og utvikler arbeidet med å rekruttere flere menn i barnehage og skole. For barnehagene er ambisjonen at minst 20 % av de ansatte er menn. Dette er i samsvar med nasjonale målsettinger. I skolesektoren er ambisjonen at skolene får flere mannlige ansatte og at skoler med lav andel blir prioritert ved nyansettelser. Forslag til tiltak: Kommunen fastsetter retningslinjer for å prioritere kvalifiserte menn i ansettelser i barnehager og skoler. Kommunen samarbeider med råd givningstjenesten på ungdomstrinnet om å bruke JOBB - dager og VGS - dager, som en del av strategien for å gjøre yrker knyttet til barn og ungdom bedre kjent. Kommunen oppfordrer flere mannlige pedagoger og lærere til å bli øvingslærere, slik at menn får møte andre menn i praksisfeltet. Kommunen velger bevisst å plassere mannlige lærlinger i barnehager og skoler med mannlige ansatte der dette er mulig. Kommunen lager en strategi i bruken av sosiale medier i forhold til rekruttering av mannlige lærlinger og personell knyttet til barnehage og grunnskole. (Målrettet Facebook - annonsering, Google Adwords, o.l.) Kommunen o ppfordre r Haugalandet skole arbeidsl iv (HSA) til å lage en felles strategi som gjelder for hele Haugalandet. Styrer og rektor sørger for at personalet jevnlig reflekterer rundt egen praksis og hvordan skole/barnehagen legger til rette for et arbeidsmiljø som oppleves inkluderende for både kv inner og menn. Kommunalsjef oppvekst og kultur, Bjørn Andersen sign.

10