Mikovits: Its very good at hide itselves, its better than anyone we ve seen so far.
|
|
- Martine Carina Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verdt å vite Ny forskning styrker mistanken om at Kronisk Utmattelsessyndrom/ME kan skyldes et virus. Nærmer vi oss et svar på gåten ME spør vi på Verdt å vite i dag. Vi skal se hva forskningen viser og høre hva norske eksperter mener om et nyoppdaget HIV-liknende virus med det kryptiske navnet XMRV. Velkommen til Verdt å vite jeg heter Anne Synnevåg. I Puls i går hørte vi at amerikanske forskere har funnet et nyoppdaget virus i blodet i pasienter med alvorlig ME eller kronisk utmattelsessyndrom. Viruset ble oppdaget hos pasienter med en aggressiv form for prostata kreft for 3 år siden, og i fjor oppdaget dr. Judy Mikovits hos WPI, Reno i Nevada at svært mange ME-syke har samme viruset i blodet. Jeg møtte Mikovits da hun holdt foredrag på Skjetten utenfor Oslo: Oversettelse: Vi enda ikke så mye om dette retroviruset som blir kalt XMRV. Vi vet at det kan overføres via blod og at det kan forårsake infeksjoner. Vi vet også at det er et retrovirus, det betyr at det er et virus som gjemmer seg i cellenes DNA akkurat som HIV viruset, og som kroppen ikke klarer å kvitte seg med sier Judy Mikovits. Its very good at hide itselves, its better than anyone we ve seen so far. Hos forskergruppen som Mikovits står bak ble XMRV funnet I blodet mellom 80-90% av ME-syke. Oversettelse: Vi har isolert viruset hos pasienter med ME og funnet en klar sammenheng mellom ME og XMRV. Men ME er en sykdom som gir ulike symptomer og er vanskelig å diagnostisere, så det vi nå trenger er store befolkningsstudier for å finne ut sammenhengen mellom viruset og ME såvel som prostata kreft sier Mikovits. Bare i Norge er det mennesker med ME. De aller sykeste orker ingen sanseinntrykk. De ligger i mørke rom uten lys, lyd eller berøring forteller allmennlege Mette Johnsgaard fra Lillestrøm Helseklinikk. Hun har spesialisert seg på å behandle pasienter med ME. Dr. Johnsgaard: Jeg tror ikke leger er klar over hvor syke disse pasientene er. Vi har reist rundt og sett til de pasientene som kanskje ikke har blitt sett til leger på mange år som andre leger ikke vet om. Så de som snakker om psykososiale mekanismer rundt det har ikke sett de sykeste pasientene. Synnevåg: Hvor syke? Dr. Johnsgaard: Sykere enn noen annen pasientgruppe som jeg noen gang har sett. Den ene gutten jeg snakker om i foredraget mitt er så syk at man ville trodd at han hadde hatt en alvorlig langtkommen kreftsykdom. Men han har bare en ME-diagnose. Synnevåg: De amerikanske hypotesene er at det er et retrovirus som forårsaker infeksjoner og svikt i immunforsvaret hos ME-syke og at dette viruset er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for at man får alvorlig ME eller prostata kreft.
2 Synnevåg: Arbeidshypotesen til forskerne i Nevada er at XMRV smitter på samme måte som HIV viruset gjennom kroppsvæsker. Blodoverføring, brystmelk eller seksuell omgang. Av den grunn har helsemyndighetene i USA, Canada, Australia og Storbritannia valgt å være føre var. De anmoder pasienter med ME om å la være å gi blod inntil forskerne vet med sikkehet om det er smittsomt. Sist fredag fulgte det norske helsedirektoratet opp i et brev til alle landets blodbanker heter det at alle pasienter som har fått diagnosen ME ikke skal aksepteres som blodgiverere. Men ikke alle studier har klart å påvise noen sammenheng mellom retroviruset XMRV og ME og det gjør at Mikovits hypotese er omstridt. Mikovits selv mener at når andre forskere ikke har klart å få de samme resultatene skyldes det at viruset er vanskelig å påvise og at det blir brukt ulike verktøy og ulike metoder. ME er også en sekkebetegnelse på en rekke sykelige tilstander og det er heller ingen enighet internasjonalt om kriteriene for diagnosen. Synnevåg: Men nå arbeider vi på spreng sammen med det amerikanske kreftinstituttet for å lage standardisert test slik at vi i alle studer sammenlikner epler med epler og ikke noe annet. Det betyr at vi om ikke så lenge kan få et svar på vår hypotese om at et retrovirus er årsaken til alvorlig ME og aggressiv prostatakreft sier Judy Mikovits. Synnevåg: I forrige uke besøkte jeg Lillestrøm Helseklinikk som er en av få klinikker i hele Europa som har spesialisert seg på å behandle somatisk symptomer hos ME-pasienter. To pasientintervjuer: Velger og ikke ta dette med da jeg ikke får spurt om tillatelse. Beskrivelse av hvordan de opplever å ha ME Mette Johnsgaard har behandlet ME-pasienter i mange år og hun mener at mange av hennes observasjoner stemmer med retrovirus hypotesen. Dr. Johnsgaard: De pasientene vi ser som kommer til oss som virkelig føler seg syke de tror vi har noe galt med immunforsvaret og kan forklare mange av symptomene, kanskje alle symptomene. Og i bunn av det tror vi at det kan ligge et retrovirus. Vi vet ikke om retroviruset i seg selv som gjøre dem syke eller om det er immunforsvarets reaksjon som gjør det, kanskje en blanding av begge to. Synnevåg: Sammen med to andre leger på helseklinikken på Lillestrøm tar Johnsgaard imot 600 MEpasienter årlig. De kommer fra hele Norge for å få hjelp. Og også fra andre skandinaviske land og fra kontinentet. Og behandlingen hun og kollegene kan tilby er å avhjelpe ulike symptomer. Dr. Johnsgaard: Altså, det finnes jo pr i dag ingen behandling som er vitenskapelig dokumentert, dessverre og det er mange årsaker til det. Det er veldig vanskelig pasientgruppe å forske på, punktum, sånn er det bare. Men i utlandet har det jo vært brukt forskjellige behandlingsmetoder i mange år og etter hvert som vi har vært ute og samlet opp de forskjellige metodene har vi sett at mye av det fungerer opp til et visst punkt. Vi har noen vi får helt bra, så har vi en ganske stor andel som får et stort løft så de får en nye bedre kvalitet på hverdagen også har vi en liten gruppe som vi syntes det er veldig vanskelig å få rikket på i det hele tatt. Synnevåg: Men hva behandler dere med?
3 Dr. Johnsgaard: Vi utreder også behandler vi det vi finner. Mange har veldig mye problemer i magen, det behandler vi ifh til fordøyelse, betennelser, vi har mange med parasitt infeksjoner, også har vi mange med hormonelle problemer som vi går inn og behandler. Mange går med kroniske bakterieinfeksjoner som vi også behandler. Når vi begynte å se på dette med retrovirusinfeksjon, hvor mange av disse tingene som passer inn under en retrovirusinfeksjon. Det har overrasket meg nå i høst når vi ser på hva vi egentlig har drevet med de to siste årene er det nesten som å behandle en retrovirusinfeksjon med alle de sekundære fenomenene det kan gi. Som bakterieinfeksjoner, tarmproblemer og utmattelse er vist noe som HIV pasienter hadde veldig tidlig og det er en del av disse tingene som går igjen. Det andre retroviruset HTLV er bla kjent for at man kan få parasitter i tarmen som man ikke kan få bort og vi ser mange pasienter hos oss med parasitt infeksjoner. Så det er flere og flere sånne ting som begynner å sette seg på plass. Synnevåg: Og i høst bidrar også norske pasienter fra klikken på Lillestrøm til den videre forskningen på retroviruset XMRV. Dr. Johnsgaard: Vi er så heldige at vi har fått kjempe god kontakt med Judy Mikovits, som er den store forskeren i USA, så vi har hatt mange og lange møter med og vi har lært så mye om både publiserte og upubliserte ting som hun kommer med til neste år. I tillegg til det har vi kontakt med en av de store HIV og Herpes ekspertene fra Italia og nå har vi sendt prøver av norske pasienter og friske nordmenn til begge steder så vi er veldig spent på hva de vil finne. Så vi håper å få svar innen et partre mnd. Synnevåg: Men Helseklinikken på Lillestrøm får ingen statlig støtte. Det er dyrt å være ME-pasient og virusprøver til forskning koster også. Dr. Johnsgaard: At vi ikke får støtte til forskning og at pasientene må legge ut fra egen lomme for behandlingen de får som faktisk gjør dem ganske mye bedre, de får ikke engang et skattefratrekk på de utgiftene de har hatt til behandlingen her og det syntes jeg er veldig synd når det er en så bra dokumentert behandling. Vi ser jo at den fungerer. Så det har vært ganske tungt for klinikken, vi er en privat innstuttisjon og vi har søkt om forskningsmidler, men har ikke fått noenting verken fra private eller innad i systemet. Synnevåg: Professor i barnemedisin på Rikshospitalet, Ola Didrik Saugstad som har engasjert seg spesielt for ME-pasienter var også og hørte på foredraget til Mikovits Saugstad: Jeg har hatt anledning til å møte en rekke av de aller sykeste ME-pasientene. Og det har vært ganske sjokkerende, å se hvor syke de er og hvor lite hjelp de får av helsevesenet. Det har vært ganske opprørende å se at de må klare seg på egenhånd, de blir behandlet av sine pårørende og får veldig lite hjelp. Synnevåg: Hva tenker du om at det er en privat klinikk på Lillestrøm som tilbyr ME-syke behandling for symptomene sine og ikke det offentlige. Saugstad: det er jo fint at det er et sted som de tar dette på alvor. Men jeg sytnes det er et nederlag for det offentlige helsevesen at det ikke er der den mest moderne behandlingen foregår og hvis du ser på disse forskningsprosjektene som nå utføres, disse med Lillestrøm klinikken, så har jeg tenkt at dette skulle man egentlig gjort på Universitets sykehusene i Norge, men dessverre er ikke dette blitt
4 gjort der. Jeg tror vi har mye å lære av amerikanerne som setter inn voldsomme ressurser for å finne ut hva dette viruset betyr. Synnevåg: Hvorfor tror du at det ikke er bevilget ordentlige midler på forskning av ME-syke? Saugstad: Jeg tror at en av grunnene til det er at man har en feilaktig forståelse av hva ME er i Norge og hos norske helsemyndigheter, man tror fortsatt at dette er en psykosomatisk sykdom og man har vært relativt negativ til å drive somatisk forskning og for eksempel se på immunforsvaret til disse pasientene. Hvis man undersøker immunforsvaret til de sykeste ME-pasientene så finner man betydelige endringer der. Synnevåg: men hvordan kan du forklare at noen blir hjulpet av kognitiv terapi? Saugstad: Jeg kjenner ikke til at noen har blitt hjulpet av kognitiv terapi. Det har blitt gjort store undersøkelser i for eksempel Belgia og Nederland hvor det viser det motsatte. Det betyr ikke at enkelt pasienter kan ha hatt glede av det, men i det store og hele viser disse undersøkelsene at MEpasienter kan bli dårligere av kognitiv adferdsterapi. En rekke av de forskerne som mener de har god effekt av kognitiv adferdsterapi de har nok behandlet pasienter som mange av oss andre ikke vil kalle ME-pasienter slik at det er veldig viktig med gode definisjoner på ME og der har det nok vært slurvet betydelig. Synnevåg: Det var altså prof. Ola Didrik Saugstad. Nå har jeg med meg en annen professor, kreftforsker ved Haukeland Sykehus Olav Mella. Du har gjort en pussig oppdagelse som også handler om ME-pasienter, kan du fortelle oss om det. Mella: Det var egentlig en kollega av meg Øystein Fluge som hadde en pasient som hadde ME over flere år, stabilt dårlig pasient som fikk lymfekreft. Vi gav denne pasienten 4 forskjellige kombinasjoner av cellegifter og under en av disse kombinasjonene ble denne pasienten helt overraskende for henne selv og for oss klart bedre av sin ME. Fra og være rullestolbruker kom hun seg opp, gikk turer, gjennopptok gamle hobbyer osv. og hadde en god periode som varte i flere mnd etter endt cellegift behandling også ble hun dårligere igjen og fikk symptomene gradevis tilbake. Dette medførte en del fundering fra vår side og i slutten av 2007 bestemte vi oss for å prøve å finne ut av hva dette var for noe som hadde skjedd med pasienten fordi pasienten maste hver gang hun kom til kontroll. Og vi bestemte oss for at mekanismen til denne bedringen kanskje var at vi påvirket en spesiell del av immunapparatet til pasienten, det vi kaller B-lymfocyttene en celletype i immunapparatet. Og da gav vi denne pasienten et antistoff som ødelegger disse B-lymfocyttene. Noen uker etter behandling begynte pasienten å komme seg på akkurat samme måte som hun hadde gjort under celle-gift behandlingen og denne bedringen varte i noen mnd også ble hun dårlig igjen akkurat som under celle-giftbehandlingen. Synnevåg: Også har dere gjort det på flere ME-pasienter? Mella: Ja, som følge av at denne pasienten kom seg ble vi interessert i konseptet. Er det slik at det er tilfeldig? Så vi fikk tillatelse av Etisk Komité å gi samme behandling til to pasienter til og begge to fikk tilsvarende effekt som den første pasienten. Synnevåg: Og det var pasienter som kun hadde ME?
5 Mella: Det var pasienter som ikke hadde kreft, men alle hadde en klar effekt. Men det som var spesielt var at det ikke bare var enkelt symptomer som gav seg, men samtlige symptomer som ME hadde gitt gav seg under behandlingen. Synnevåg: Kan det si noe om hva ME er for noe. Mella: Vi kan ikke trekke slutninger om hele gruppen ME-syke for alle disse 3 pasientene hadde fått utløst sin ME etter kyssesyken så det kunne vært en spesiell type ME-pasienter. Men vi tror det forteller oss at immunapparatet er veldig sentralt i utløsning av symptomer som ME-pasienter har og at manipulering av immunapparatet kan reversere de symptomer som ME-pasienter har. Synnevåg: Er dette forenlig med Judy Mikovits sin hypotese om at dette skyldes et retrovirus? Mella: Det er godt mulig at det er forenelig og vi tenker da at retrovirus infeksjonen i seg selv ikke gir hovedsymptomene hos ME-pasientene, men noe som skjer med immunapparatet som følge av at pasienten har denne retrovirusinfeksjonen. Selv om det nå er påvist dette retroviruset må ikke glemme all den kliniske lærdommen vi har om ME at ca 70% av pasientene med ME får det etter en annen infeksjon, kyssesyke eller andre infeksjoner. Og det kan være at retroviruset må ligge i bunnen, vi vet ikke det med sikkerhet, men det kan være at det er en bakteriavirus som gir den immunresponsen som vi tror gir ME-symptomene. Synnevåg: Hvor interessant syntes du denne jakten på XMRV er som forskning? Mella: Det er klart det utrolig viktig, ikke bare for ME men mer i min hovedgate nemlig kreftforskning er det virkelig slik at et retrovirus utløser kreftformer. Nå er prostatakreft nevnt, men det er også påvist tilsvarende virus hos en del brystkreft pasienter og noen andre kreftformer. Det som er vanskeligheten med XMRV er å vite om det er en årsakssammenheng eller ikke, eller om det er et virus som henger på uten å gjøre så mye skade. Synnevåg: Men det kan altså være en årsakssammenheng? Mella: Det kan være en årsakssammenheng og en av grunnene til det er jo at, som det ble sagt tidligere i programmet, så vokser disse virusene ved at de blir en del av vertens arvemateriale de henger seg på et eller annet sted i arvematerialet og hvis de henger seg på et veldig uheldig sted så kan det være at de henger på et sted som har med celle-reguleringen å gjøre. Så den kan oppheve den normale reguleringen som har med cellens vekst og den kommer ut av kontroll. Sånn sett kunne man tenke seg at XMRV utløser kreft. Synnevåg: Vi har også en virolog, en virusekspert. Velkommen til deg Stig Jeansson ved ME-senteret på Oslo Universitetssykehus. Hva tenker du om Judy Mikovits sin forskning og denne hypotesen. Jeansson: Dette ble oppdaget sent i 2009 og dette er et av flere spor og det er definitivt et spor man må følge opp. Og det er eksakt det man prøver å gjøre nå på en skikkelig måte i USA. Synnevåg: Tror du at dette viruset er noe som henger seg på eller kan være en årsak? Jeansson: Jeg er jo litt skeptisk, så jeg tror til å begynne med at dette kan være et virus som henger seg på hos pasienter som har et dårlig immunforsvar. Det trenger ikke være den primære årsaken.
6 Synnevåg: Hvis vi nå finner ut av dette hvor gode muligheter er det da for en effektiv behandling for både ME og visse former for kreft? Jeansson: Dette er et virus som ikke oppfører seg som virus som vi har effektiv behandling for. For eksempel HIV har vi effektiv behandling med legemidler. Men HIV vokser meget raskt og der får vi høye konsentrasjoner av HIV viruset i blodet. XMRV vokser langsomt og finnes i meget lave konsentrasjoner og ligger sannsynligvis innkapslet i cellens arvemasse og dukker opp relativt sjelden. Og det er kun når det forøkes at man har mulighet til å angripe det med legemidler mot virus. Synnvåg: Det er også bare når det forøkes at det gir problemer eller? Jeansson: Ja, det er når det forsøkes at det gir problemer. Det kan forklare de 4% friske som har viruset, men ved en anledning blir det ubalanse og da kan XMRV være en bidragende faktor for ME. Synnevåg: Hva tenker du om funnet de har gjort i Bergen? Jeansson: Det syntes jeg er meget interessant. Der man demper immunforsvaret og det taler litt for at det kan ha noe med autoimmunitet å gjøre slik at om defekter i immunforsvaret kan være viktig her, det tror jeg er verdt å se på. Og defektene kan jo forklares da av et agens som XMRV. Alle agens som vi snakker om her gir livslange infeksjoner, som er mer eller mindre aktive gjennom livet. Synnevåg: Men er det noen likeheter mellom ME-syke og HIV-syke slik du ser det? Jeansson: Om det stemmer at man kan få problemer med annen smitte, det er jo et stort problem med HIV at man ikke kan forsvare seg mot vanlige bakterier og parasitter. Og det kan jo være noe liknende også for ME-pasienter. Synnevåg: Barnelege og ME-ekspert ved Rikshospitalet Vegard Brun-Wyller du har en annen hypotese om årsaken til ME som handler om stress. Og du har sagt her i Verdt å vite før at du tror at kognitiv terapi og gradert trening er rett behandling for ME-pasienter. Og sånn sett representerer du meanstream for norsk behandlingsmiljø. Hva sier du nå etter alt som har kommet frem de siste ukene? Wyller: Jeg sier som mine kolleger her at dette er et viktig funn som vi trenger å forske videre på, noe vi er i gang med på Rikshospitalet. Vi har et stort prosjekt med 120 pasienter. 60 er allerede inkludert i dette og alle 120 skal vi teste for XMRV på 3 forskjellige tidspunkter. Tilbake til det du spurte om, det er faktisk slik at kognitiv terapi og gradert trening er dokumentert å virke på mange pasienter med ME. Synnevåg: Det faktum at noen er så syke som en kreftpasient eller aidspasient og tåler ikke engang at noen tar på de. Er det forenlig med en teori om at dette er psykisk? Wyller: Nei, men jeg har aldri sagt at dette er rent psykisk. Men jeg har sagt at psykologiske forhold spiller en rolle. Og jeg har sagt at det er sentralt, tror vi at kroppens stressresponser eller aktiveringsresponser er viktig for pasientens symptomer. Det betyr at psykiske forhold kan virke inn, på samme måte som psykiske forhold kan virke inn på for eksempel kreft eller hjertekarsykdom. Men det betyr ikke at dette er den eneste årsaken eller at jeg mener at dette kan klasifiseres som en psykisk tilstand.
7 Synnevåg: Helt til slutt Stig Jeansson, klarer vi å løse ME-gåten innen de neste 50 årene. Hvor optimistisk er det grunn til å være? Jeansson: Vi kan jo se på HIV, når den sykdommen først dukket opp i San-Fransisco blant homoseksuelle menn så tok det lang tid før man hadde påvist at det virkelig var HIV virus. Og det er et virus vi i dag syntes det er enklere å arbeide med enn XMRV. Så jeg tror at det vil ta minst 10 år før man kommer et godt stykke på veg ifh til diagnostikk og behandlinger.
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg som er barn
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKortryllekunst og matematikk.
Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015
Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerForklarer fatigue med språklige bilder
Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerFå meg frisk Dokumentarfilm om ME
Få meg frisk Dokumentarfilm om ME Premiere 12. mai 2010 Filmens Hus, Oslo Transkripsjon av paneldebatten som fulgte etter filmvisningen. NB! Dette er notater fra videoopptak med utydelig lydspor, og kan
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerSex i Norge norsk utgave
Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerSkrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?
Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerHvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?
Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerUtvelgelseskriterier for blodgivere
Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerDet sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerErfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?
Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerSINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.
GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?
Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerBehandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerMÅNEDSBREV OKTOBER Grana
MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer
Detaljer