Få meg frisk Dokumentarfilm om ME

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Få meg frisk Dokumentarfilm om ME"

Transkript

1 Få meg frisk Dokumentarfilm om ME Premiere 12. mai 2010 Filmens Hus, Oslo Transkripsjon av paneldebatten som fulgte etter filmvisningen. NB! Dette er notater fra videoopptak med utydelig lydspor, og kan ikke brukes som direkte sitater. Eventuelle feiltolkninger står jeg helt og holdent ansvarlig for. Ved en eventuell gjengivelse av tekst fra dette dokumentet skal dette påpekes. Jeg har samlet videoene fra debatten i 4 klipp, og i dokumentet henvises det derfor til de ulike delene. Deltagere i paneldebatten: Hans Petter Aarseth, direktør i divisjonen for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet Barbara Baumgarten, leder for ME/CFS senteret på Ullevål Dr. Mette Johnsgaard, leder for Lillestrøm Helseklinikk KrF politiker Laila Dåvøy, medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget Dessuten en tom stol der det gjerne skulle sittet noen fra den politiske ledelsen i Helse og omsorgsdepartementet, men hverken statsråd Strøm Erichsen, statssekretæren eller noen av de politiske rådgiverne eller Arbeiderpartiets representanter fra Helse og omsorgskomiteen ville stille opp. DEL 1 Spørsmål til paneldeltakerne: Hva mener du at ME er? Hans Petter Aarseth (HPA): Basert på den kunnskapen vi har i dag i dag, er ME sannsynligvis en gruppe av sykdommer med forskjellige årsaker som vi ikke vet noe særlig om. Og vi vet heller ikke hvordan sykdommen fremkommer, eller hvordan vi skal behandler dem. Må si at vi famler i blinde. Barbara Baumgarten (BB): Vi vet ikke veldig mye, veldig konkret om ME, men vi har gjort en del forsknin og det er immunologiske forstyrrelser som går igjen hos mange av de pasientene som er diagnostisert etter strenge diagnosekriterier. Vi vet at infeksjoner som oftest er utløsende årsak, i ¾ av tilfellene er det en konkret infeksjon som har utløst ME. Vi vet at av og til finner man aktivitet i infeksjoner, særlig virusinfeksjoner som egentlig er infeksjoner som de aller fleste av oss får en gang og som da går over, det vil si at viruset ligger inaktivt og er ikke aktivt lenger, men med ME ser vi av og til at enkelte virus holder seg aktivt lenger enn man forvente. Det vi ikke vet er om det er viruset som forårsaker sykdom eller om det er immunologiske forstyrrelser som gjør at viruset ikke inaktiveres som det skal, så det er veldig mye vi ikke vet. (utydelig...kommenterer XMRV, at vi ikke vet om det er like utbredt i Europa som i USA. Tidligere studier av XMRV i forhold til prostatakreft

2 hvor man også finner XMRV viser lavere forekomst av XMRV i Europeiske pasienter. Viruset er relativt nytt og har bare vært å finne hos mennesker de siste 40 år. ) Kirsti Malterud (KM): Jeg oppfatter det som en sykdom som har veldig alvorlige forløp, slik vi ser på filmen her, men som også kan finnes i lettere grader. Jeg oppfatter det som en sykdom der vi faktisk vet en god del, selv om vi ikke har entydige årsaksforklaringer som gjelder for alle. Vi vet at det er sykdomsprosesser som er komplekse der nervesystemet, immunsystemet, hormonsystemet er involvert, der det er noe med balansen og samspillet mellom disse systemene som ikke virker som det skal, og vi har god dokumentasjon på at regulering av blodtrykk, kroppstemperatur kan påvirkes av prosessene mellom disse systemene, og det kan slå ulikt ut hos den enkelte pasient, og det som gjør det komplisert både for pasienter og leger det er mangfoldet, det er bredden i det. Samtidig så vil jeg også si at det er en tilstand med håp, slik vi har sett på filmen, hvor noen blir bra, noen blir bedre, mens andre fortsetter å være alvorlig syke. Mette Johnsgaard (MJ): Vi forholder oss ikke så mye til ME, for vi erfarer det som vanskelig å si hvem som har det og ikke, fordi det er vanskelig å si hva slags kriterier som er brukt, hva man er vurdert etter. Litt sånn som Malterud også sier, det er en stor sekk med mange forskjellige pasientgrupper oppi og jeg tror det vil vise seg at det er mange forskjellige sykdommer i den sekken, derfor er det også vanskelig å si hva som er årsaksfaktorene til de forskjellige. Men de vi ser på klinikken, er ofte de som er syke og har vært syke i mange år og som har vært igjennom mange forskjellige utredninger og behandlinger, og de har stort sett en immunologisk defekt, som vi tror kan ha blitt trigget av forskjellige ting sånn som gastrointestinale ting, miljø, virus, også muligens XMRV virus. Det har også kommet frem tanker om autoimmun sykdom, så det er mye som skjer fremover, og jeg tror at i løpet av de 2 3 neste årene vil flere nye sammenhenger tre fram og vi vil vite mer. Vi er veldig ydmyke for å være med på denne delen av medisinen. Laila Dåvøy (LD): Jeg var og besøkte familien til Kjersti Krisner, som gjorde at jeg virkelig forsto denne sykdommen. Selv om jeg trodde på forhånd at det var sant det hun sa og de andre har sagt, så forsto jeg ikke helt. Men i alle fall for meg så fremstår det som en alvorlig sykdom, og det er viktig med de sykeste pasientene som er de jeg har fulgt og prøvd å sette meg inn i hvordan de har det, og da fremstår de for meg som meget, meget alvorlig syke. Det er ikke snakk om at de ikke er syke, eller at de ikke trenger hjelp. For min frustrasjon er jo at vi har et helsevesen som på mange måter ikke vet så mye. Og det er jo fordi at det er en sykdom som både er vanskelig å diagnostisere og behandle. Men likevel, at man ikke skal få hjelp når man faktisk er syk, det aksepterer jeg ikke og det kommer jeg aldri til å akseptere. Flott å høre at det er håp, og forskning som gjør at vi kanskje kan finne løsningen etter hvert. Jeg kommer til å fortsette med dette. DEL 2 Konferansier: ME pasientene opplever ofte at det norske helsevesenet er fastlåst i satte tankemønstre. Spørsmål til Hans Petter Aarseth: Hvor villige er Helsedirektoratet til å stige ut av disse faste tankemønstrene og se på nye innfallsvinkler til behandling av ME?

3 HPA: Vi ser på nye innfallsvinkler hele tiden vi. Vi har ikke noen fastlåste standpunkter, vi har egentlig ikke noe standpunkt. Det er klart at hvis det kommer frem dokumentert, ny kunnskap, som er dokumentert på en slik måte at vi kan stole på det, så vil jo vi være de første til å legge vekt på det og ta det i bruk. Konferansier: Men per i dag så har dere jo noe, som dere anbefaler i forhold til behandling? HPA: Vi har, det er to behandlingsmetoder som er dokumentert og har vist effekt hos noen og det er en gradvis tilpasset aktivitet og det er kognitiv terapi. Andre ting er ikke dokumentert, men det er mange historier om ting som har hjulpet. Men vi kan ikke bruke historier, vi er nødt til å ha det inn i en vitenskapelig kontekst og få en dokumentasjon på at det faktisk virker. Jeg synes denne filmen understreker at forskning på et så vanskelig område som ME må gjøres på en slik måte at vi kan stole på resultatene. Og det betyr at man må følge visse vitenskapelige metoder for å få frem ny kunnskap. Dette kan medisinen og det har de gjort i hundrevis av år, i hvertfall de siste årene på en skikkelig og god måte, og den metoden må også brukes på denne sykdommen. Konferansier: Du sier at dere har dokumentert visse effekter når det gjelder kognitiv terapi og gradert trening. Det sies i filmen og jeg har også lest at dokumentasjonen på kognitiv terapi er ganske tynn? At det er veldig begrenset hvor god effekt denne form for behandling faktisk har? HPA: Det er nok riktig at det er ikke dokumentert at den har veldig god effekt, men det er dokumentert at den har en effekt for en del av disse pasientene, og denne dokumentasjonen er vitenskapelig god. Men det er jo ikke det samme som at effekten er god. Kommentar fra salen: (Kommer inn litt ut i spørsmålet, mobiltelefon ringer). Om kognitiv terapi, er ikke det noe som stort sett vil virke på alle som tar det, til og med på alle friske? Er det ikke sånn med denne metoden at hvis man går inn for det så er det positive effekter uansett? Det tror jeg da. Det var bare en kommentar. Konferansier: Kognitiv terapi handler jo gjerne om å mestre den situasjonen man står i. Men da kan man jo spørre, er ikke det en passiv form for behandling? Anette for eksempel, hun ville jo bli frisk, ikke takle at hun er syk! KM: Noe av utfordringen her er jo at det finnes mange forskjellige behandlingsforslag og behandlingsformer, og noe av utfordringene og problemene er at noe hjelper for noen og andre hjelper for andre. Jo mer vi får vite både om sammenhengene, sykdomsmekanismene og gode studier på behandlingseffekt, jo bedre kan vi si noe om hva som hjelper for hvem. Fordi det er ingen tvil om at kognitiv terapi hjelper for noen, det er akkurat like liten tvil om.. altså det er heller ikke noen tvil om at det ikke er noe universalmiddel på noen som helst måte. Det er viktig at de som kan få hjelp av det ene eller det andre eller det tredje får det, fortrinnsvis så godt forskningsmessig underbygget som mulig. Og da må vi vite mer om hva som hjelper på den ene og den andre, for det finnes ting som hjelper, men det er ikke noe universalmiddel. MJ: Problemene med mange av disse studiene er at man har ikke sagt hvem man egentlig sjekker dette på, og det er ingen av disse studiene som er gjort på kognitiv terapi og ME som egentlig fyller de kanadiske kriteriene som vi sier bør brukes. Og det er et poeng å definere hvem vi egentlig undersøker, slik at vi ser noe om hvilken behandling vi skal bruke på hvilke pasientgrupper. Disse kriteriene synes jeg vi skal få inn i det norske helsevesenet.

4 LD: Jeg er jo sykepleier også, og det er klart at sykdom, det kan man mestre å leve med. Tinnitus, øresus, jeg har folk med revmatisme i min familie som lever med mye smerter, og folk mestrer forskjellig. BB: Er ikke uenig i bruk av de kanadiske kriteriene, men de er såpass nye at det er ikke gjort særlig mye forskning med dem. Men det er i alle fall gjort i hvertfall en studie med Fukuda kriteriene som viser god effekt, men med stort frafall, på 67%, men de som var med til slutt hadde god effekt. Så de som var med helt til slutt hadde en god effekt, men frafallet var da stort. MJ: De kanadiske kriteriene, de har alltid sykere pasienter. (Utydelig replikkveksling mellom BB og MJ) Konferansier: Så det er vanskelig å enes om kriterier. Kommentar fra salen: (Psykolog med ME syk kone. (?)) Jeg mener at det hvilker et mistenksomhetens skjær over ME. Det offisielle Helse Norge betrakter ME syke som hysteriske eller hypokondriske og finner deretter metoder som kan gjøre dem friske, for eksempel LP. Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, det er sludder og vås. Det kan være blindpassasjerer som er utbrente som ikke er diagnostisert godt nok som slenger seg på vognen ME syke. Jeg vil anmode om en grundigst mulig diagnostikk, slik at man den ene gruppen fra den andre. BB: Takk for innlegget. Det er ekstremt viktig at vi er flinke til å diagnostisere, for hvis man bruker for vide diagnosekriterier så vil man blande utbrenthet og ME og behandlingen er nærmest diametralt motsatt i de to tilfellene ut fra det vi vet i dag, så det er veldig viktig at vi får streng diagnostisering og finne ut hvem kan vi hjelpe videre med psykologiske tilnærminger og hvem må vi hjelpe med andre metoder. DEL 3 Spørsmål fra salen fra ME syk: Til HPA: Når du sier at du har god dokumentasjon på kognitiv terapi og gradert trening, er det da feil det som står i rapporten fra Kunnskapsnettverket, for der står det at dokumentasjonen som er lagt til grunn for den rapporten ikke var så veldig god og ganske tynn. Spørsmål to: Når det er så mange typer behandling som blir gitt i Norge og internasjonalt, ville det ikke vært lurt å enes om diagnosekriterier så vi vet hva vi jobber med, så man kan tilby rett behandling? HPA: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som gjorde kunnskapsoppsummering i 2006 har konkludert med at de behandlingsalternativene er dokumentert og har effekt hos noen pasienter. Så er det selvfølgelig slik at det kan være uklarheter hvilke pasientgrupper er det det har dokumentert effekt på, det er en kompliserende faktor. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt, så er også det noe Helsedirektoratet la frem i sin rapport i 2007at man må komme frem til enighet om diagnostiske kriterier slik at vi kan vite hva si snakker om når vi skal diskutere ME. I hvilken grad vi har fått dette til i Norge vet jeg ikke, men det må fagmiljøene gjøre, det er ikke noe man kan sitte og bestemme i stat og myndighet. Det er fagmiljøene som må fastsette hvilke diagnostiske kriterier man skal benytte.

5 Konferansier: Men vil ikke det være en naturlig del av oppsummeringen som statsråden nå har bedt Helsedirektoratet om å gjøre? (Ref. Dåvøys interpellasjon i Stortinget i februar). I februar sa Anne Grete Strøm Erichsen at Jeg vil be helsedirektoratet oppsummere det som finnes av ny kunnskap om utredning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Jeg vil samtidig be dem evaluere den nasjonale satsningen og gi en statusrapport om helse og omsorgstilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom i Norge. Er denne oppsummeringen klar? HPA: Nei, men den blir klar om ikke veldig lenge... Det er et omfattende arbeid som må gjøres, du må spørre Lisbeth (nikker mot salen, får et svar derfra).. vi snakker om Konferansier: I en slik oppsummering ville det kanskje være naturlig, ut fra den nye kunnskapen dere innhenter, å komme med forslag til kriterier? HPA: Nei, jeg tror ikke vi kan komme med et forslag om det, men vi kan oppsummere hvor langt fagmiljøene har kommet i å bli enige om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Konferansier: Det er lett å få inntrykk av at dette er en ny lidelse, men det er jo ikke det. HPA: Nei, på ingen måte. Konferansier: Hvorfor er vi så langt bak? HPA: Nei, det henger vel litt sammen med at det har vært vanskelig å komme frem til en enighet om hva man prater om, at man ikke har hatt noe særlig mye kunnskap å bygge på når det gjelder sykdomsmekanismer og årsaker. Og da tar det tid. Konferansier: Men Malterud, du snakker om at det stemmer ikke at vi ikke har nok kunnskap? KM: Vi mangler mye kunnskap, men vi har en del kunnskap også. Så jeg er både enig og uenig med deg (HPA) om hvordan vi bruker den kunnskapen vi har. Når det gjelder diagnostiske kriterier så er det viktig å skille mellom kriterier som skal brukes i forskning og kriterier som skal brukes i praktisk klinikk. I forskning er det utrolig viktig at man måler likt, slik at det vi ser effekten av gjelder den samme pasientgruppen. I praktisk klinisk arbeid med pasienter så tenker vi annerledes om kriterier. Samtidig så er jeg helt enig med Barbara Baumgarten i at vi skal tenke snevert, vi skal ikke utvide dette feltet slik at det omfatter alle som føler seg litt trette, det er ikke det vi snakker om i det hele tatt. Men i et felt hvor det kommer ny kunnskap om årsaksmekanismer nesten hver uke som gir oss bitte små biter i dette puslespillet, så er det også farlig å låse fast for evig og alltid vår forståelse av diagnostiske kriterier. Det gjelder i hele medisinen, det gjelder ikke spesielt for ME, diagnostiske kriterier er i endring etter hvert som vi lærer mer om tilstanden, det er viktig at vi har en dialog om det og at vi har en sammenfallende forståelse om det, men det er ikke slik at det er noe man finner ut en gang for alle. Filmen viser jo veldig tydelig at det er en situasjon der enkle svar mangler. Spørsmål fra salen til HPA: I filmen så kommer det jo fram at den belgiske legen De Meirleir jobber mye for å finne løsningen. Anser Helsedirektoratet hans funn som noe som er vitenskapelig dokumentert og som de ønsker å jobbe videre ut fra? HPA: Vi vil forvente at hvis vi skal bygge videre på det så må det publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og vært gjenstand for kvalitetssikring av forskningen. Vi kan ikke bygge på resultater som legges frem i pressekonferanser.

6 MJ: Det er jo funnet mye på ME pasienter på immunologiske defekter og ting, som er publisert over flere år, så det er jo funnet en del. Og vi har funnet mye av det samme hos oss på klinikken som vi skal publisere så det kommer mye fremover nå. LD: Hvis det er sånn at de sykeste har masse infeksjoner, så er jo dette noe man kan ta blodprøver for å finne ut av. Man trenger jo ikke noe forskningsprosjekt for å behandle de! Spørsmål fra salen: Hvorfor er LP så interessant for Helsedirektoratet (ref. nyhetsbrev fra Helsedirektoratet) når det ikke finnes forskning på det, og det ikke er en medisinsk behandling, mens De Meirleirs behandling og forskning over 20 år blir regnet som eksperimentell? Og når det sies at det tilbys god behandling, hvilke behandling er det? Jeg vil be om at ME foreningen med Ellen Piro i spissen blir hørt her. Hun vet hvor skoen trykker, og det vet vi alle. HPA: Jeg tror at det beror på en misforståelse hvis det står at vi tilbyr god behandling, det tror jeg neppe at vi noen gang har sagt. Når vi har sagt at LP kan være interessant, så er det fordi at veldig mange pasienter som mener seg å ha ME sier det har hjulpet dem og da kan vi ikke si at det er uinteressant. Vi må jo være interessert i alt som noen sier kan hjelpe. Vi kan godt være interessert før det er dokumentert, men vi kan ikke sette det ut i livet før det er dokumentert. Det er jo mange av disse historiene om hva som hjelper som er interessante, men det betyr jo ikke at vi kan anbefale det. Hvis det var så enkelt at det fantes enkle blodprøver man kunne ta og dermed komme frem til diagnose og dermed gi en god dokumentert behandling så hadde jo det selvfølgelig vært veldig lurt, men det er jo slik som vi sier at hvis det er for godt til å være sant så er det som regel det. Det finnes tilbud til ME pasienter innenfor det norske helsevesen, om det er et godt tilbud kan vi diskutere, men det finnes tilbud. Salen: Hvilket tilbud? HPA: Som jeg sier så har vi ikke noe behandling som er dokumentert, så det er ikke noe behandlingstilbud, men det er omsorgstilbud og det er pleietilbud og det er det å ta pasientene på alvor. Det er også et tilbud, det er god gammel legeetisk tradisjon at av og til kan man helbrede, noen ganger kan man lindre og man kan alltid trøste. Vi må bare akseptere at det er veldig mange ting man ikke kan helbrede i dag og der må vi gjøre så godt vi kan med de mulighetene vi har. DEL 4 Spørsmål fra salen: Jeg syntes det er interessant å høre om dette med utbrenthet og LP og at en del pasienter har havnet i samme bås. Den forskningen som viser at LP fungerer kan være for de pasientene som har hengt seg på som egentlig har vært utbrente som har hatt en effekt av det. Jeg tror ikke det er noen sammenheng med at sykdommen jeg ser hver dag kan helbredes ved å tenke positivt. Spørsmål til Baumgarten: Jeg den fordelen at jeg har midler som behøves for å gjøre en del ting, hva vil du anbefale at jeg kan gjøre med min samboer for å få henne frisk så fort som mulig? BB: Jeg har ikke noe tilbud å anbefale som du kan kjøpe deg til. Det er relevant å utrede for en god del infeksjoner, men det er også sånn at en del infeksjoner man finner vil man også finne hos friske som man mener ikke gjør en syk, så er spørsmålet er det årsaken til ME eller ville det også vært der om man ikke hadde hatt ME, eller vedlikeholder det ME. Så her er det veldig mye uløste spørsmål og

7 vi vet at enkelte har effekt av antibiotikabehandling, men vi ser ofte at de som har effekt av antibiotikabehandling, der forsvinner effekten med en gang de slutter å ta antibiotikaen. Vi har diskutert dette med diverse infeksjonsmedisinske og mikrobiologiske miljøer og det vi vet om mange av antibiotikaene er at de også har en betennelsesdempende effekt, og da er spørsmålet når vi ser at effekten av og til kommer bare etter timer og forsvinner noen dager etter behandling, er det den betennelsesdempende effekten av antibiotikaen som virker? Det er veldig mange åpne spørsmål og vi har ingen gode vitenskapelige svar på de spørsmålene pr i dag. Så jeg kan ikke anbefale deg gjør det eller gjør det, fordi noe fungerer for noen og noe fungerer for noen andre. Vi har ingen dokumentasjon på hva som er nøkkelen til dette. Vi forfølger en del teorier, vi behandler det vi finner, det hender vi finner mykoplasma, borrelia, parvo virus. Da behandler vi. Blir man frisk av behandling dette er det nok ikke ME, men en annen sykdom som gir et helt identisk bilde som ME etter de strengeste kriteriene. For eksempel ved parvovirus. Av tilbud: Problemet er at vi på MEsenteret veldig få mennesker hos oss, vi er en tredjelinjetjeneste så pasientene må først utredes lokalt, men vi jobber med å spre kunnskap og vi arrangerer nå blant annet et kurs for lokalsykehusene hvor folk kan lære om ME. Det finnes mestringskurs der man lærer metoder for å leve bedre med ME, og der man lærer blant annet aktivitetsavpasning som vi ser ofte gir en bedring av funksjonsnivået. Spørsmål fra salen: Til Hans Petter Aarseth: Du sier man blir ivaretatt, at blir behandlet med respekt. Jeg er representant for pårørende for de alvorligste syke, de som ikke kan snakke, de som ikke kan greie å stå her selv og er det en ting man stort sett opplever så er det at man ikke blir det du mener at man blir. Og det er alvorlig overgrep som foregå, og det er sånne overgrep som foregår at fantasien strekker ikke til. (Applaus) HPA: Vi er også kjent med det, og peker på dette i vår rapport i 2007, men jeg syntes ikke man kan skjære hele tjenesten over en kam for det faktisk veldig mange i tjenesten som møter denne pasientgruppen med stor respekt. Også er det de som ikke gjør det. Fortsettelse fra representant for pårørende i salen: Det er beklagelig at den holdningen som også kommer sentralt ifra, den gir en nedlatende holdning. Vi som er familie med 3 syke, vi har i mange år vært spedalske. Og det er ikke fordi vi er syke, men fordi helsevesenet formidler en holdning om hvordan vi er. Enten så er vi noen som sprer en sykdom eller så er vi psykiatrisk syke og begge deler er man spedalske for i Norge. Det er tragisk. Stakkars de som er psykiatrisk syke, for holdningene i Norge, de er ille i dette her! Noe annet er at Nyland sa til meg forleden dag at det er nå 2 3% som er diagnostisert med ME, men man statistisk sett skal være 1 promille. Det er noe som skurrer alvorlig. Noen av assistentene som vi har, og også sykepleiere vi har sier at de har flere venner som har ME, men de begriper ikke hva de feiler, for de møter noe helt annet hos oss enn hos sine venner som ska l ha ME. Jeg er ergoterapeut av yrke, og jeg har jobbet med KOLS pasienter, med MS pasienter, med leddgiktspasienter, og jeg er vant til aktivitetstilpasning å trene folk til å håndtere sykdom, det er vanlig at man da mestrer bedre, de greier å leve bedre, de greier å håndtere livet bedre, men det er jo ikke behandling for deres sykdom. Her blandes kortene grovt. Og her får jeg spørsmål og tilbakemeldinger fra mange som har utgifter i forbindelse med sykdom, enten fordi de prøver å bli bedre, eller holde seg der de er. De som prøver å få tilbake penger på skatten får som svar at det finnes behandling i Norge, derfor får man ikke dekket ting fra utlandet, man blir møtt også med LP og kognitiv terapi og med tilpasset gradert trening og man får ikke tilbakebetalt. Vi har hatt utgifter på mange, mange tusen og jeg har gitt opp. For å skrive alt dette ned, det er en så stor jobb, og hvis man

8 dokumenterer så får man kanskje igjen 2000, og det er på reelle utgifter. Men vi har jo hatt utgifter på siste året og vi får ikke igjen noen ting, men jeg orker ikke jobbe noe mer med det. Men dette er et alvorlig problem for oss. Jeg kunne ønske at helsedirektoratet sto opp for oss, for vi kjemper for å bli bedre! Det er så riktig få meg frisk for det jobber vi for å bli, og vi jobber for å greie å leve med det som er pålagt oss, og vær så snill og hjelp oss med å klare å leve med dette. Det settes strek for debatten.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME

Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME Tønsberg 12. Mars 2014 Jan-W. Lippestad Cand. Polit. statsvitenskap Seniorrådgiver 1 Jeg skal tale og dere skal lytte. Så håper jeg ikke dere blir ferdige før

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Mikovits: Its very good at hide itselves, its better than anyone we ve seen so far.

Mikovits: Its very good at hide itselves, its better than anyone we ve seen so far. Verdt å vite 14.12.10 Ny forskning styrker mistanken om at Kronisk Utmattelsessyndrom/ME kan skyldes et virus. Nærmer vi oss et svar på gåten ME spør vi på Verdt å vite i dag. Vi skal se hva forskningen

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør:

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer