Få meg frisk Dokumentarfilm om ME
|
|
- Karina Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Få meg frisk Dokumentarfilm om ME Premiere 12. mai 2010 Filmens Hus, Oslo Transkripsjon av paneldebatten som fulgte etter filmvisningen. NB! Dette er notater fra videoopptak med utydelig lydspor, og kan ikke brukes som direkte sitater. Eventuelle feiltolkninger står jeg helt og holdent ansvarlig for. Ved en eventuell gjengivelse av tekst fra dette dokumentet skal dette påpekes. Jeg har samlet videoene fra debatten i 4 klipp, og i dokumentet henvises det derfor til de ulike delene. Deltagere i paneldebatten: Hans Petter Aarseth, direktør i divisjonen for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet Barbara Baumgarten, leder for ME/CFS senteret på Ullevål Dr. Mette Johnsgaard, leder for Lillestrøm Helseklinikk KrF politiker Laila Dåvøy, medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget Dessuten en tom stol der det gjerne skulle sittet noen fra den politiske ledelsen i Helse og omsorgsdepartementet, men hverken statsråd Strøm Erichsen, statssekretæren eller noen av de politiske rådgiverne eller Arbeiderpartiets representanter fra Helse og omsorgskomiteen ville stille opp. DEL 1 Spørsmål til paneldeltakerne: Hva mener du at ME er? Hans Petter Aarseth (HPA): Basert på den kunnskapen vi har i dag i dag, er ME sannsynligvis en gruppe av sykdommer med forskjellige årsaker som vi ikke vet noe særlig om. Og vi vet heller ikke hvordan sykdommen fremkommer, eller hvordan vi skal behandler dem. Må si at vi famler i blinde. Barbara Baumgarten (BB): Vi vet ikke veldig mye, veldig konkret om ME, men vi har gjort en del forsknin og det er immunologiske forstyrrelser som går igjen hos mange av de pasientene som er diagnostisert etter strenge diagnosekriterier. Vi vet at infeksjoner som oftest er utløsende årsak, i ¾ av tilfellene er det en konkret infeksjon som har utløst ME. Vi vet at av og til finner man aktivitet i infeksjoner, særlig virusinfeksjoner som egentlig er infeksjoner som de aller fleste av oss får en gang og som da går over, det vil si at viruset ligger inaktivt og er ikke aktivt lenger, men med ME ser vi av og til at enkelte virus holder seg aktivt lenger enn man forvente. Det vi ikke vet er om det er viruset som forårsaker sykdom eller om det er immunologiske forstyrrelser som gjør at viruset ikke inaktiveres som det skal, så det er veldig mye vi ikke vet. (utydelig...kommenterer XMRV, at vi ikke vet om det er like utbredt i Europa som i USA. Tidligere studier av XMRV i forhold til prostatakreft
2 hvor man også finner XMRV viser lavere forekomst av XMRV i Europeiske pasienter. Viruset er relativt nytt og har bare vært å finne hos mennesker de siste 40 år. ) Kirsti Malterud (KM): Jeg oppfatter det som en sykdom som har veldig alvorlige forløp, slik vi ser på filmen her, men som også kan finnes i lettere grader. Jeg oppfatter det som en sykdom der vi faktisk vet en god del, selv om vi ikke har entydige årsaksforklaringer som gjelder for alle. Vi vet at det er sykdomsprosesser som er komplekse der nervesystemet, immunsystemet, hormonsystemet er involvert, der det er noe med balansen og samspillet mellom disse systemene som ikke virker som det skal, og vi har god dokumentasjon på at regulering av blodtrykk, kroppstemperatur kan påvirkes av prosessene mellom disse systemene, og det kan slå ulikt ut hos den enkelte pasient, og det som gjør det komplisert både for pasienter og leger det er mangfoldet, det er bredden i det. Samtidig så vil jeg også si at det er en tilstand med håp, slik vi har sett på filmen, hvor noen blir bra, noen blir bedre, mens andre fortsetter å være alvorlig syke. Mette Johnsgaard (MJ): Vi forholder oss ikke så mye til ME, for vi erfarer det som vanskelig å si hvem som har det og ikke, fordi det er vanskelig å si hva slags kriterier som er brukt, hva man er vurdert etter. Litt sånn som Malterud også sier, det er en stor sekk med mange forskjellige pasientgrupper oppi og jeg tror det vil vise seg at det er mange forskjellige sykdommer i den sekken, derfor er det også vanskelig å si hva som er årsaksfaktorene til de forskjellige. Men de vi ser på klinikken, er ofte de som er syke og har vært syke i mange år og som har vært igjennom mange forskjellige utredninger og behandlinger, og de har stort sett en immunologisk defekt, som vi tror kan ha blitt trigget av forskjellige ting sånn som gastrointestinale ting, miljø, virus, også muligens XMRV virus. Det har også kommet frem tanker om autoimmun sykdom, så det er mye som skjer fremover, og jeg tror at i løpet av de 2 3 neste årene vil flere nye sammenhenger tre fram og vi vil vite mer. Vi er veldig ydmyke for å være med på denne delen av medisinen. Laila Dåvøy (LD): Jeg var og besøkte familien til Kjersti Krisner, som gjorde at jeg virkelig forsto denne sykdommen. Selv om jeg trodde på forhånd at det var sant det hun sa og de andre har sagt, så forsto jeg ikke helt. Men i alle fall for meg så fremstår det som en alvorlig sykdom, og det er viktig med de sykeste pasientene som er de jeg har fulgt og prøvd å sette meg inn i hvordan de har det, og da fremstår de for meg som meget, meget alvorlig syke. Det er ikke snakk om at de ikke er syke, eller at de ikke trenger hjelp. For min frustrasjon er jo at vi har et helsevesen som på mange måter ikke vet så mye. Og det er jo fordi at det er en sykdom som både er vanskelig å diagnostisere og behandle. Men likevel, at man ikke skal få hjelp når man faktisk er syk, det aksepterer jeg ikke og det kommer jeg aldri til å akseptere. Flott å høre at det er håp, og forskning som gjør at vi kanskje kan finne løsningen etter hvert. Jeg kommer til å fortsette med dette. DEL 2 Konferansier: ME pasientene opplever ofte at det norske helsevesenet er fastlåst i satte tankemønstre. Spørsmål til Hans Petter Aarseth: Hvor villige er Helsedirektoratet til å stige ut av disse faste tankemønstrene og se på nye innfallsvinkler til behandling av ME?
3 HPA: Vi ser på nye innfallsvinkler hele tiden vi. Vi har ikke noen fastlåste standpunkter, vi har egentlig ikke noe standpunkt. Det er klart at hvis det kommer frem dokumentert, ny kunnskap, som er dokumentert på en slik måte at vi kan stole på det, så vil jo vi være de første til å legge vekt på det og ta det i bruk. Konferansier: Men per i dag så har dere jo noe, som dere anbefaler i forhold til behandling? HPA: Vi har, det er to behandlingsmetoder som er dokumentert og har vist effekt hos noen og det er en gradvis tilpasset aktivitet og det er kognitiv terapi. Andre ting er ikke dokumentert, men det er mange historier om ting som har hjulpet. Men vi kan ikke bruke historier, vi er nødt til å ha det inn i en vitenskapelig kontekst og få en dokumentasjon på at det faktisk virker. Jeg synes denne filmen understreker at forskning på et så vanskelig område som ME må gjøres på en slik måte at vi kan stole på resultatene. Og det betyr at man må følge visse vitenskapelige metoder for å få frem ny kunnskap. Dette kan medisinen og det har de gjort i hundrevis av år, i hvertfall de siste årene på en skikkelig og god måte, og den metoden må også brukes på denne sykdommen. Konferansier: Du sier at dere har dokumentert visse effekter når det gjelder kognitiv terapi og gradert trening. Det sies i filmen og jeg har også lest at dokumentasjonen på kognitiv terapi er ganske tynn? At det er veldig begrenset hvor god effekt denne form for behandling faktisk har? HPA: Det er nok riktig at det er ikke dokumentert at den har veldig god effekt, men det er dokumentert at den har en effekt for en del av disse pasientene, og denne dokumentasjonen er vitenskapelig god. Men det er jo ikke det samme som at effekten er god. Kommentar fra salen: (Kommer inn litt ut i spørsmålet, mobiltelefon ringer). Om kognitiv terapi, er ikke det noe som stort sett vil virke på alle som tar det, til og med på alle friske? Er det ikke sånn med denne metoden at hvis man går inn for det så er det positive effekter uansett? Det tror jeg da. Det var bare en kommentar. Konferansier: Kognitiv terapi handler jo gjerne om å mestre den situasjonen man står i. Men da kan man jo spørre, er ikke det en passiv form for behandling? Anette for eksempel, hun ville jo bli frisk, ikke takle at hun er syk! KM: Noe av utfordringen her er jo at det finnes mange forskjellige behandlingsforslag og behandlingsformer, og noe av utfordringene og problemene er at noe hjelper for noen og andre hjelper for andre. Jo mer vi får vite både om sammenhengene, sykdomsmekanismene og gode studier på behandlingseffekt, jo bedre kan vi si noe om hva som hjelper for hvem. Fordi det er ingen tvil om at kognitiv terapi hjelper for noen, det er akkurat like liten tvil om.. altså det er heller ikke noen tvil om at det ikke er noe universalmiddel på noen som helst måte. Det er viktig at de som kan få hjelp av det ene eller det andre eller det tredje får det, fortrinnsvis så godt forskningsmessig underbygget som mulig. Og da må vi vite mer om hva som hjelper på den ene og den andre, for det finnes ting som hjelper, men det er ikke noe universalmiddel. MJ: Problemene med mange av disse studiene er at man har ikke sagt hvem man egentlig sjekker dette på, og det er ingen av disse studiene som er gjort på kognitiv terapi og ME som egentlig fyller de kanadiske kriteriene som vi sier bør brukes. Og det er et poeng å definere hvem vi egentlig undersøker, slik at vi ser noe om hvilken behandling vi skal bruke på hvilke pasientgrupper. Disse kriteriene synes jeg vi skal få inn i det norske helsevesenet.
4 LD: Jeg er jo sykepleier også, og det er klart at sykdom, det kan man mestre å leve med. Tinnitus, øresus, jeg har folk med revmatisme i min familie som lever med mye smerter, og folk mestrer forskjellig. BB: Er ikke uenig i bruk av de kanadiske kriteriene, men de er såpass nye at det er ikke gjort særlig mye forskning med dem. Men det er i alle fall gjort i hvertfall en studie med Fukuda kriteriene som viser god effekt, men med stort frafall, på 67%, men de som var med til slutt hadde god effekt. Så de som var med helt til slutt hadde en god effekt, men frafallet var da stort. MJ: De kanadiske kriteriene, de har alltid sykere pasienter. (Utydelig replikkveksling mellom BB og MJ) Konferansier: Så det er vanskelig å enes om kriterier. Kommentar fra salen: (Psykolog med ME syk kone. (?)) Jeg mener at det hvilker et mistenksomhetens skjær over ME. Det offisielle Helse Norge betrakter ME syke som hysteriske eller hypokondriske og finner deretter metoder som kan gjøre dem friske, for eksempel LP. Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, det er sludder og vås. Det kan være blindpassasjerer som er utbrente som ikke er diagnostisert godt nok som slenger seg på vognen ME syke. Jeg vil anmode om en grundigst mulig diagnostikk, slik at man den ene gruppen fra den andre. BB: Takk for innlegget. Det er ekstremt viktig at vi er flinke til å diagnostisere, for hvis man bruker for vide diagnosekriterier så vil man blande utbrenthet og ME og behandlingen er nærmest diametralt motsatt i de to tilfellene ut fra det vi vet i dag, så det er veldig viktig at vi får streng diagnostisering og finne ut hvem kan vi hjelpe videre med psykologiske tilnærminger og hvem må vi hjelpe med andre metoder. DEL 3 Spørsmål fra salen fra ME syk: Til HPA: Når du sier at du har god dokumentasjon på kognitiv terapi og gradert trening, er det da feil det som står i rapporten fra Kunnskapsnettverket, for der står det at dokumentasjonen som er lagt til grunn for den rapporten ikke var så veldig god og ganske tynn. Spørsmål to: Når det er så mange typer behandling som blir gitt i Norge og internasjonalt, ville det ikke vært lurt å enes om diagnosekriterier så vi vet hva vi jobber med, så man kan tilby rett behandling? HPA: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som gjorde kunnskapsoppsummering i 2006 har konkludert med at de behandlingsalternativene er dokumentert og har effekt hos noen pasienter. Så er det selvfølgelig slik at det kan være uklarheter hvilke pasientgrupper er det det har dokumentert effekt på, det er en kompliserende faktor. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt, så er også det noe Helsedirektoratet la frem i sin rapport i 2007at man må komme frem til enighet om diagnostiske kriterier slik at vi kan vite hva si snakker om når vi skal diskutere ME. I hvilken grad vi har fått dette til i Norge vet jeg ikke, men det må fagmiljøene gjøre, det er ikke noe man kan sitte og bestemme i stat og myndighet. Det er fagmiljøene som må fastsette hvilke diagnostiske kriterier man skal benytte.
5 Konferansier: Men vil ikke det være en naturlig del av oppsummeringen som statsråden nå har bedt Helsedirektoratet om å gjøre? (Ref. Dåvøys interpellasjon i Stortinget i februar). I februar sa Anne Grete Strøm Erichsen at Jeg vil be helsedirektoratet oppsummere det som finnes av ny kunnskap om utredning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Jeg vil samtidig be dem evaluere den nasjonale satsningen og gi en statusrapport om helse og omsorgstilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom i Norge. Er denne oppsummeringen klar? HPA: Nei, men den blir klar om ikke veldig lenge... Det er et omfattende arbeid som må gjøres, du må spørre Lisbeth (nikker mot salen, får et svar derfra).. vi snakker om Konferansier: I en slik oppsummering ville det kanskje være naturlig, ut fra den nye kunnskapen dere innhenter, å komme med forslag til kriterier? HPA: Nei, jeg tror ikke vi kan komme med et forslag om det, men vi kan oppsummere hvor langt fagmiljøene har kommet i å bli enige om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Konferansier: Det er lett å få inntrykk av at dette er en ny lidelse, men det er jo ikke det. HPA: Nei, på ingen måte. Konferansier: Hvorfor er vi så langt bak? HPA: Nei, det henger vel litt sammen med at det har vært vanskelig å komme frem til en enighet om hva man prater om, at man ikke har hatt noe særlig mye kunnskap å bygge på når det gjelder sykdomsmekanismer og årsaker. Og da tar det tid. Konferansier: Men Malterud, du snakker om at det stemmer ikke at vi ikke har nok kunnskap? KM: Vi mangler mye kunnskap, men vi har en del kunnskap også. Så jeg er både enig og uenig med deg (HPA) om hvordan vi bruker den kunnskapen vi har. Når det gjelder diagnostiske kriterier så er det viktig å skille mellom kriterier som skal brukes i forskning og kriterier som skal brukes i praktisk klinikk. I forskning er det utrolig viktig at man måler likt, slik at det vi ser effekten av gjelder den samme pasientgruppen. I praktisk klinisk arbeid med pasienter så tenker vi annerledes om kriterier. Samtidig så er jeg helt enig med Barbara Baumgarten i at vi skal tenke snevert, vi skal ikke utvide dette feltet slik at det omfatter alle som føler seg litt trette, det er ikke det vi snakker om i det hele tatt. Men i et felt hvor det kommer ny kunnskap om årsaksmekanismer nesten hver uke som gir oss bitte små biter i dette puslespillet, så er det også farlig å låse fast for evig og alltid vår forståelse av diagnostiske kriterier. Det gjelder i hele medisinen, det gjelder ikke spesielt for ME, diagnostiske kriterier er i endring etter hvert som vi lærer mer om tilstanden, det er viktig at vi har en dialog om det og at vi har en sammenfallende forståelse om det, men det er ikke slik at det er noe man finner ut en gang for alle. Filmen viser jo veldig tydelig at det er en situasjon der enkle svar mangler. Spørsmål fra salen til HPA: I filmen så kommer det jo fram at den belgiske legen De Meirleir jobber mye for å finne løsningen. Anser Helsedirektoratet hans funn som noe som er vitenskapelig dokumentert og som de ønsker å jobbe videre ut fra? HPA: Vi vil forvente at hvis vi skal bygge videre på det så må det publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og vært gjenstand for kvalitetssikring av forskningen. Vi kan ikke bygge på resultater som legges frem i pressekonferanser.
6 MJ: Det er jo funnet mye på ME pasienter på immunologiske defekter og ting, som er publisert over flere år, så det er jo funnet en del. Og vi har funnet mye av det samme hos oss på klinikken som vi skal publisere så det kommer mye fremover nå. LD: Hvis det er sånn at de sykeste har masse infeksjoner, så er jo dette noe man kan ta blodprøver for å finne ut av. Man trenger jo ikke noe forskningsprosjekt for å behandle de! Spørsmål fra salen: Hvorfor er LP så interessant for Helsedirektoratet (ref. nyhetsbrev fra Helsedirektoratet) når det ikke finnes forskning på det, og det ikke er en medisinsk behandling, mens De Meirleirs behandling og forskning over 20 år blir regnet som eksperimentell? Og når det sies at det tilbys god behandling, hvilke behandling er det? Jeg vil be om at ME foreningen med Ellen Piro i spissen blir hørt her. Hun vet hvor skoen trykker, og det vet vi alle. HPA: Jeg tror at det beror på en misforståelse hvis det står at vi tilbyr god behandling, det tror jeg neppe at vi noen gang har sagt. Når vi har sagt at LP kan være interessant, så er det fordi at veldig mange pasienter som mener seg å ha ME sier det har hjulpet dem og da kan vi ikke si at det er uinteressant. Vi må jo være interessert i alt som noen sier kan hjelpe. Vi kan godt være interessert før det er dokumentert, men vi kan ikke sette det ut i livet før det er dokumentert. Det er jo mange av disse historiene om hva som hjelper som er interessante, men det betyr jo ikke at vi kan anbefale det. Hvis det var så enkelt at det fantes enkle blodprøver man kunne ta og dermed komme frem til diagnose og dermed gi en god dokumentert behandling så hadde jo det selvfølgelig vært veldig lurt, men det er jo slik som vi sier at hvis det er for godt til å være sant så er det som regel det. Det finnes tilbud til ME pasienter innenfor det norske helsevesen, om det er et godt tilbud kan vi diskutere, men det finnes tilbud. Salen: Hvilket tilbud? HPA: Som jeg sier så har vi ikke noe behandling som er dokumentert, så det er ikke noe behandlingstilbud, men det er omsorgstilbud og det er pleietilbud og det er det å ta pasientene på alvor. Det er også et tilbud, det er god gammel legeetisk tradisjon at av og til kan man helbrede, noen ganger kan man lindre og man kan alltid trøste. Vi må bare akseptere at det er veldig mange ting man ikke kan helbrede i dag og der må vi gjøre så godt vi kan med de mulighetene vi har. DEL 4 Spørsmål fra salen: Jeg syntes det er interessant å høre om dette med utbrenthet og LP og at en del pasienter har havnet i samme bås. Den forskningen som viser at LP fungerer kan være for de pasientene som har hengt seg på som egentlig har vært utbrente som har hatt en effekt av det. Jeg tror ikke det er noen sammenheng med at sykdommen jeg ser hver dag kan helbredes ved å tenke positivt. Spørsmål til Baumgarten: Jeg den fordelen at jeg har midler som behøves for å gjøre en del ting, hva vil du anbefale at jeg kan gjøre med min samboer for å få henne frisk så fort som mulig? BB: Jeg har ikke noe tilbud å anbefale som du kan kjøpe deg til. Det er relevant å utrede for en god del infeksjoner, men det er også sånn at en del infeksjoner man finner vil man også finne hos friske som man mener ikke gjør en syk, så er spørsmålet er det årsaken til ME eller ville det også vært der om man ikke hadde hatt ME, eller vedlikeholder det ME. Så her er det veldig mye uløste spørsmål og
7 vi vet at enkelte har effekt av antibiotikabehandling, men vi ser ofte at de som har effekt av antibiotikabehandling, der forsvinner effekten med en gang de slutter å ta antibiotikaen. Vi har diskutert dette med diverse infeksjonsmedisinske og mikrobiologiske miljøer og det vi vet om mange av antibiotikaene er at de også har en betennelsesdempende effekt, og da er spørsmålet når vi ser at effekten av og til kommer bare etter timer og forsvinner noen dager etter behandling, er det den betennelsesdempende effekten av antibiotikaen som virker? Det er veldig mange åpne spørsmål og vi har ingen gode vitenskapelige svar på de spørsmålene pr i dag. Så jeg kan ikke anbefale deg gjør det eller gjør det, fordi noe fungerer for noen og noe fungerer for noen andre. Vi har ingen dokumentasjon på hva som er nøkkelen til dette. Vi forfølger en del teorier, vi behandler det vi finner, det hender vi finner mykoplasma, borrelia, parvo virus. Da behandler vi. Blir man frisk av behandling dette er det nok ikke ME, men en annen sykdom som gir et helt identisk bilde som ME etter de strengeste kriteriene. For eksempel ved parvovirus. Av tilbud: Problemet er at vi på MEsenteret veldig få mennesker hos oss, vi er en tredjelinjetjeneste så pasientene må først utredes lokalt, men vi jobber med å spre kunnskap og vi arrangerer nå blant annet et kurs for lokalsykehusene hvor folk kan lære om ME. Det finnes mestringskurs der man lærer metoder for å leve bedre med ME, og der man lærer blant annet aktivitetsavpasning som vi ser ofte gir en bedring av funksjonsnivået. Spørsmål fra salen: Til Hans Petter Aarseth: Du sier man blir ivaretatt, at blir behandlet med respekt. Jeg er representant for pårørende for de alvorligste syke, de som ikke kan snakke, de som ikke kan greie å stå her selv og er det en ting man stort sett opplever så er det at man ikke blir det du mener at man blir. Og det er alvorlig overgrep som foregå, og det er sånne overgrep som foregår at fantasien strekker ikke til. (Applaus) HPA: Vi er også kjent med det, og peker på dette i vår rapport i 2007, men jeg syntes ikke man kan skjære hele tjenesten over en kam for det faktisk veldig mange i tjenesten som møter denne pasientgruppen med stor respekt. Også er det de som ikke gjør det. Fortsettelse fra representant for pårørende i salen: Det er beklagelig at den holdningen som også kommer sentralt ifra, den gir en nedlatende holdning. Vi som er familie med 3 syke, vi har i mange år vært spedalske. Og det er ikke fordi vi er syke, men fordi helsevesenet formidler en holdning om hvordan vi er. Enten så er vi noen som sprer en sykdom eller så er vi psykiatrisk syke og begge deler er man spedalske for i Norge. Det er tragisk. Stakkars de som er psykiatrisk syke, for holdningene i Norge, de er ille i dette her! Noe annet er at Nyland sa til meg forleden dag at det er nå 2 3% som er diagnostisert med ME, men man statistisk sett skal være 1 promille. Det er noe som skurrer alvorlig. Noen av assistentene som vi har, og også sykepleiere vi har sier at de har flere venner som har ME, men de begriper ikke hva de feiler, for de møter noe helt annet hos oss enn hos sine venner som ska l ha ME. Jeg er ergoterapeut av yrke, og jeg har jobbet med KOLS pasienter, med MS pasienter, med leddgiktspasienter, og jeg er vant til aktivitetstilpasning å trene folk til å håndtere sykdom, det er vanlig at man da mestrer bedre, de greier å leve bedre, de greier å håndtere livet bedre, men det er jo ikke behandling for deres sykdom. Her blandes kortene grovt. Og her får jeg spørsmål og tilbakemeldinger fra mange som har utgifter i forbindelse med sykdom, enten fordi de prøver å bli bedre, eller holde seg der de er. De som prøver å få tilbake penger på skatten får som svar at det finnes behandling i Norge, derfor får man ikke dekket ting fra utlandet, man blir møtt også med LP og kognitiv terapi og med tilpasset gradert trening og man får ikke tilbakebetalt. Vi har hatt utgifter på mange, mange tusen og jeg har gitt opp. For å skrive alt dette ned, det er en så stor jobb, og hvis man
8 dokumenterer så får man kanskje igjen 2000, og det er på reelle utgifter. Men vi har jo hatt utgifter på siste året og vi får ikke igjen noen ting, men jeg orker ikke jobbe noe mer med det. Men dette er et alvorlig problem for oss. Jeg kunne ønske at helsedirektoratet sto opp for oss, for vi kjemper for å bli bedre! Det er så riktig få meg frisk for det jobber vi for å bli, og vi jobber for å greie å leve med det som er pålagt oss, og vær så snill og hjelp oss med å klare å leve med dette. Det settes strek for debatten.
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerRapport fra udvekslingsophold
Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerAnvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMedisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING
Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
DetaljerUtveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital
Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerEkstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim
Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg som er barn
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerMARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE
ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerHvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?
Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerAnerkjennelse: Camp Rock
Anerkjennelse: Camp Rock Tema: Biblevers: A2 bli godtatt, anerkjent For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud pa forha nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem Vi
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerPASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?
PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?
Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
Detaljer