Vedlagt oversendes 0yer kornrnunes uttalelse ti1 h~ringsnotatet etter behandling i Utvalg for plan og utvikling - sak

Transkript

1 0YER KOMMUNE Plan og utvikling Postboks 8007 DEP OSLO Saksbehandler: Jan Johnsplass, Saksnr:. 05/ Arkivkode: V70 Deres ref: Dato: AD. ENDRINGER I JORDLOVA - HBRING Deres ref IIAA Viser ti1 oversendelse fra LMD datert Vedlagt oversendes 0yer kornrnunes uttalelse ti1 h~ringsnotatet etter behandling i Utvalg for plan og utvikling - sak Med hilsen 4,, Jan Johnsplass &?' Jor ruk2dgiver / J,.,;./,. c, Vedlegg: Sak Kopi: Landbrukskontoret i Lilleharnmerregion, stre Gausdal. Adresse: E-post Telefon: Telefaks: Bankgiro: yer postmottak@oyer.kornmune.no

2 Side 1 av 8 SAXRUTSKRIFT Arkivsak: 05/ FORSLAG TIL DIVERSE ENDRINGER I JORDLOVA - H0RINGSNOTAT Saksbehandler: Jan Johnsplass Arkiv: V70 Saksnr.: Utvalg Metedato Utvalg for plan og utvikling Utredning: Vedlegg : Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Komrnunene har fitt forslag ti1 diverse endringer i jordlova ti1 horing. Det viktigste i denne sammenheng er forslaget om i oppheve delingsforbudet i dagens jordlov Landbruks- og matdepartementet (heretter LMD eller bare Departementet) mener det er nodvendig i gjore endringer i landbrukslovgivningen for i nii enkelte landbrukspolitiske mil. Dette er blant annet i stimulere ti1 bosetting i distrikta uten at inntekta nodvendigvis skal komme fra tradisjonelt landbruk, gi okt mulighet ti1 i f"a fradelt store tomter og i starte alternativ virksomhet i landbruksomrida, men samtidig ta vare pi dyrka jord og kulturlandskap. Departementet onsker ogsi i bidra ti1 forenkling av regelverk og saksbehandling, og et av tiltakene A oppheve jordlovas forbud mot deling av landbrukseiendornmer (5 12). Det vises i den forbindelse ti1 at de fleste soknader om deling blir innvilget ogsi i dag, og at eierne selv vet hva som er den beste anvendelsen av vedkommende landbrukseiendom. Det foreslis at det skal kreves delingstillatelse ved fradeling av dyrka mark, bortsett fra i de tilfelle det foreligger tillatelse ti1 omdisponering eller n& jorda skal selges som tilleggsjord ti1 et annet bruk i drift. Det vurderes ogsi i gjore unntak fra delingsfiiheten ved fradeling av bygninger som ligger i eller nar tunet pi opprinnelig eiendom. De vurderes videre i gi kommunene anledning ti1 i fastsette lokal forskrift med plikt ti1 i soke samtykke ti1 deling ut fra lokale forhold og prioriteringer. Konklusjon. En kan ikke se at det er formilstjenlig i oppheve delingsforbudet i jordlova. Dagens jordlov er ikke ti1 hinder for i ni de mil som settes for bosetting og bygdeutvikling. Derimot kan en liberalisering av lowerket medfore ulemper for landbruket, svekkelse av jordvernet og oppsplitting av allerede smi eiendommer ti1 enda mer urasjonelle enheter. Det er en fare for at mange kommuner vil bruke sin mulighet ti1 i innfore lokale forskrifter, med et mer komplisert og uoversiktlig regelverk enn i dag som resultat.

3 Side 2 av 8 Kommunen foreslk sorn alternativ at 5 12 endres slik at vurderingskriteriene ved behandlingen oppdateres og tilpasses gjeldende landbruks-, nzrings- og distriktspolitikk. En har ingen kommentarer ti1 de mrige forslag ti1 lovendringer sorn omfattes av bringen. Saksutredning: De foresliitte endringer i jordlova omfatter ifnrlge horingsbrevet fnrlgende: "oppheving av delingsforbodet, jordlova 12, del I, oppheving av fgresegner om staten sine kj0p av tilleggsjord og feresegner om ekspropriasjon etter jordlova, del II, tilskotsordninga, jordlova $18, del III, oppheving av nokre uaktuelle lover, del IV. Del I, I1 og IV byggjer mellom anna ph eit mske om forenkling. I del I er det ogsh lagt vekt ph at det er nodvendig h konsentrera offentleg innsats om verkemiddel sorn har potensial for h sikre busetjing, naringsverksemd, innovasjon og livskvalitet i distrikta. Eigedomar og bygningane sorn sthrph dei er ein ressurs. For h sikre positiv utvikling i bygde- Norge at mi vi verta meir bevisste ph korleis ressursane kan takast i bruk for H nh distriktsog landbrukspolitiske mhl. Eigedomspolitikken b0r ta vare ph ulike omsyn. Det er n~dvendig h st0tte opp om ei utvikling mot stmre eigedomar. Dette kan gi grunnlag for ein meir eflektiv gjennomforing av landbruks- og tenesteproduksjonen. Samtidig b0r innbyggiarane fh st0rre fridom ti1 d velje sjdv korleis dei vil bu. Dei sorn onskjer H bu ph ein gard, men sorn ikkje hentar inntekta si frh tradisjonelt landbruk, bor fh stm-re moglegheit enn i dug ti1 h giere det. Det mh ogsh bli sterre moglegheit ti1 H fh frhdelt store tomter i IandbruksomrHde. Det mh samtidig takast vare ph dyrka jord, og kulturlandskapet mh sikrast sorn grunnlag for rekreasjon. Samla er dette ein politikk sorn legg ti1 rette for H nytte eiendomsressursane slik at busetjing, naringsverksemd, innovasjon og livskvalitet i distrikta kan sikrast ph ein betre mhte enn i dag. Forslaga i del I og I1 ghr ut ph: at det generelle forbodet mot H dele landbrukseigedom vert oppheva samstundes sorn det vert fastsett reglar om H s0kje delingssamtykke der det er behov for offentleg kontroll med delinga, t.d. ved frddeling av dyrka jord. at eigaren mi s0ke samtykke ti1 deling eller frhdeling av dyrka jord med mindre det er gitt samtykke ti1 omdisponering etter jordlova 9, eller der frhdelinga gield jord sorn sku1 seljast sorn tilleggsjord ti1 eit anna bruk i drift. at tinglysingskontrollen ved frhdeling vert oppheva, og at kontroll av om delinga er ornfatta av plikt ti1 H s0kje samtykke etter jordlova sku1 gjennomf0rast i samband med kommunen si handsaming av sak om deling og oppmhling etter f~resegnene i plan- og bygningslova og ny lov om eigedomsregistrering. h avvikle ordninga med frivillig statleg kj0p for h sikre tilleggsjord.

4 Side 3 av 8 d oppheve oreigningsadgangen for H sikre tilleggsjord eller rettar og i samband med vanhevd av jord. Departementet vurderer ogsd: om det b0r gierast unntakfi4 delingsfridome dersom frddelinga gjeld bygningar som ligg i eller ner tunet ph eigedomen. om kommunane b0r fd moglegheit ti1 H fastsette lokal forskrift med utvida plikt ti1 d s0kje samtykke ti1 deling ut frd lokale tilhme ogprioriteringar eller om det b0r innarbeidast endringar i foresegnene i plan- og bygningslova slik at kommunane kan fastsetje foresegner i arealplan. 4 oppheve oreigningsadgangen i samband med husmanns- og bygselbruk. Forslaget i del 111 byggjer pd eit onske om H synleggjera i jordlova 18 kva for reaksjonar forvaltninga har hove ti1 H nytte overfor tilskotsmottakarar som bryt tilskotsregelverket, og at omsetningsledda har ei rolle i tilskotsformidlinga. Forslaget inneber at forhold som i dug berre er regulert i forskrifter med heimel i jordlova ogsd vert regulert i lov. Forslaget er ikkje meint d innebera endringar i gjeldande rett. Forslaget i del IV byggjerpd eit onske om d rydde opp i regelverket ved d oppheva lover som har vorte uaktuelle pd grunn av samfunnsutviklinga eller som har mista sin reelle finksjon av andre drsaker. Forslaget Held oppheving av f~lgjande lover: Lov 22. juni 1934 nr. 5 om midlertidige innforselforbud mv. Lov 31, rnai 1935 nr. 5 om adgang ti1 4 utferdige f orb mot omsetning av ustemplet kjstt og skinn av tamrein Lov 16. juni 1939 nr. 10 om regulering av tilvirkning og omsetning av potetmjol m.m. Lov 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn Lov 31. rnai 1974 nr. 20 om importavgift og rdvareprisutjevning ved eksport (eksportrestitusjon) for produkter framstilt ved bearbeidelse av jordbruksrdvarer Lov 22. desember 1999 nr. 103 om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank m.m. (Overforing av Landbruksbankens oppgaver ti1 Statens ncerings- og distriktsutviklingsfond) " Vurdering: Denne delen omhandler bare kommunens merknader ti1 oppheving av det generelle delingsforbudet i jordlova. Noen av argumentene for 5 oppheve delingsforbudet stemmer ikke med erfaringene fra v& kommune. I det fdgende kornmenteres de dike argumentene som er brukt: Merknader ti1 opphevinn av det nenerelle delin~sforbudet:.

5 Side 4 av 8 Jordbruharealer. Oppheving av det generelle delingsforbudet i jordlovens 12 medfarrer ifarlge hmingsforslaget at det ikke lenger vil bli nardvendig i sske om deling nir jordbruksarealer skal fi-adeles for i legges ti1 en amen landbrukseiendom sorn tilleggsarealer. Hvis det derimot skal deles fi-a dyrka jord for i bruke den ti1 annet enn landbruk, sorn ti1 boligformil, vil det offentlige farre kontroll ved det at det frarst mi sarkes om tillatelse ti1 omdisponering av arealet. Skogbruharealer. I forslaget vil det ikke gjelde noe tilsvarende vilkk sorn for dyrka jord ved omdisponering av skogsmark ti1 andre formil enn landbruk. Ved at det ikke lenger er nsdvendig i sarke om tillatelse for omdisponere skogbruksarealer, vil heller ikke denne arealgruppen lenger underlegges planskjarnn. Det betyr at dersom det sarkes om i bygge bolig pi en skogbevokst parsell, vil ikke kommunens landbruksmyndighet lenger kunne vurdere om dette kan gi direkte eller indirekte negative miljo- eller driftsmessige konsekvenser for driften av inntilliggende landbruksarealer slik gjeldende jordlov gjarr. Dette innebarer en klar svekkelse i muligheten ti1 i legge inn landbruksmessige vurderinger og skjarnn i tilknytning ti1 en arnsket fi-adeling. Dersom delingsforbudet oppheves kan skogeiendommer bli ytterligere splittet opp. I Norge er eiendomsstruktur og teigdeling en betydelig problem slik det er. Vi har mange smi eiendomrner, og disse er i tillegg ofte delt opp i flere teiger med dirlig arrondering. Dette har lenge vart pekt pi sorn den viktigste forklaringen pi det relativt lave investerings- og aktivitetsniviet i norsk skogbruk, og er en konsekvens av jordskifte og deling ved generasjonsskifte i tidligere tider. Ved generasjonsskifter kan det ofte vare bekvemt i dele skogteigene ytterligere, slik at hver arving f"ar sin lille teig med mulighet for litt vedhogst og kanskje ei hyttetomt. Konsekvensen blir at enda storre deler av skogressursene vke blir tatt ut av profesjonell drift og kompetent forvaltning. Dette anser kommunen sorn den kanskje alvorligste konsekvensen av forslaget, og vi kan ikke se at denne problemstillingen er drraftet overhodet i departementets harringsdokument. Dyrkbare skogbruharealer. Hargproduktive skogbruksarealer sorn er egnet for oppdyrking og for produksjon av matkorn eller m en mat, vil heller ikke lenger kunne nektes fi-adelt og splittet opp i mindre enheter. Nk landbruksmyndigheten i farrsteinstans ikke kommer ved sarknad om fi-adeling for oppfarring av for eksempel en bolig er det fare for at de landbruksmessige hensynene svekkes. Det vil bli oppmilingsmyndigheten sorn vil innhente landbruksmyndighetens vurdering om et areal er dyrkbart eller ikke jf. jordloven 8 9. Det kan da bli vanskeligere i avslg en dispensasjonssarknad. Vernet om arealer sorn er egnet for oppdyrking og for matproduksjon stir i fare for i bli svekket. I St. meld nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk, blir det vist ti1 at store jordbruksarealer sorn var egnet ti1 matkorndyrking (landets reservearealer for matkorndyrking) de siste 50 ir er omdisponert ti1 andre formil. Det sies videre at det er knapphet pi hrayproduktive landbruksarealer. Reservearealene for matkornproduksjon i form av egnet skogsmark sies ogsi vare svart begrensede. Ved at det ni foreslis i oppheve forbudet mot fi-adeling av skogbruksarealer, er det fare for at vernet om slike arealer svekkes.

6 Side 5 av 8 I St. prp. nr. 1 ( ) hvor det sies falgende: " Dyrka og dyrkbarjord er ein grunnleggjande ressurs for h sikre matforsyninga ph kort og lang sikt. I Noreg er berre 3 pst. av arealet dyrka jord. Dei siste bra er det rapportert ein hrleg omdisponering av over dekar dyrka og dyrkbart jordbruksareal. Berekningar viser at meir enn 1 million dekar er blitt borte som dyrku jordbruksareal og dyrkbare skogareal dei siste 50 hra. Med sh knappe arealressursar ser departementet med bekymringph varig omdisponering av dyrka og dyrkbarjord. " Kommunen mener at vernet om disse arealene heller bar styrkes. Restarealer etter fradeling av jord- og skogbruksarealene pi en eiendom. Under punkt Dyrka jord og landbruket sitt kulturlandskap, sies det at dersom eieren ansker i beholde litt dyrka jord rundt bygningene, mi han sake om samtykke ti1 deling sorn i dag. Dette er innebygd i lovforslaget at nir eier ansker i beholde dyrket jord utenom tunet mi han sake om omdisponering. Med dyrka jord menes i denne sammenhengen fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Grensene for begrepet dyrka jord kan imidlertid flyttes ved omlegging ti1 plen og planting av busker og ved i ta vekk gjerdet rundt innmarksbeite. Skogsmark og utmarksbeite harer pi en amen side ikke med i denne sammenhengen slik at her vil det ikke vare noen grense for restarealer av disse kategoriene. Resultatet kan bli noksi store restarealer eller resteiendomrner. Hagproduktive skogsarealer sorn ogsi er dyrkbare, kan da lettere bli tatt i bruk ti1 tomtearealer. Disse vil helt og holdent bare bli disponert etter planog bygningsloven. Nir slike "resteiendommer" blir drevet pi en landbruksmessig forsvarlig mite, er det neppe noen sarlige innvendinger ti1 det. Med de nivarende akonomiske rammevilkir for landbruket og spesielt den ugunstige utviklingen det har vart for smi driftsenheter, vil det ofte vare lite akonomisk interessant i opprettholde driften pi slike eiendommer. En kan derfor regne med store endringer i eiendomsstruktur sorn falge av det forslaget sorn her foreligger. Tanken om i E en E ti1 en enkel ubyrh-atisk flytting av landbruksarealer fra en landbrukseiendom ti1 eiere og eiendommer sorn vil nytte disse i sitt driftsopplegg, virker interessant og synes i prinsippet i kunne bidra ti1 en effektiv drift og utnyttelse av landbruksressursene. Problemet om framtidig bruk av restarealene pi den fiadelte eiendommen reiser likevel et tankekors niir det ikke er noen regulering pi visse arealkategorier. Bygninger som ligger nart tunet ph eiendommen. Departementet vurderer ogsi om det unntak fia opphevelsen av delingsforbudet for bygninger sorn ligger i eller nart tunet pi eiendommen. Et slikt unntak vil hindre at det fradeles for eksempel bolighus sorn omsettes fiitt. Slike boligenheter i tilknytning ti1 tun hvor det er aktiv landbruksdrift, kan gi direkte eller indirekte drift- eller miljamessige begrensninger for driften og fare ti1 konflikter. Kommunen anser det sorn hensiktsmessig at en slik mulighet opprettholdes. Innforing av lokal forskrift for d oppnh driftmessige gode losninger eller av hensyn ti1 kulturlandskapet. Det er ogsi vurdert om kommunene skal f3 anledning ti1 i fastsette lokale forsknfter for i utvide plikten om 5 sake samtykke eller det bar innarbeides endringer i forskrifter i plan- og bygningsloven. Pi den miten kan kommunene fastsette forskrifter ti1 sine arealplaner. Det kan vare en vei i g5, men samtidig vil det kunne innebare en omstendelig prosess for

7 Side 6 av 8 kommunene. Det kan ogsi fme ti1 at noen kommuner vil innfrare et mer uoversiktlig regelverk enn det sorn er i dag. Det sku1 gjores lettere H fh ti1 utvikling av alternativ n~ringsvirksomhet ph eiendommen: Vi har ingen erfaringer med at delingsforbudet har stitt i veien for gardbrukere sorn msker i utvikle sin virksomhet eller etablere alternativ produksjon. Tvert i mot prarver landbruksforvaltningen i stimulere ti1 bide samarbeid (samdrift), rasjonalisering og alternativ naeringsutvikling. Deling blir alltid godkjent nir det er nodvendig for i gjennomfiare gode prosjekt og tiltak slik at det anses i vaere tungtveiende sarnfunnsinteresser tilstede. Endringen skal gi mulighet for fradeling av storre tomter for H styrke bosetting og alternativ produksjon: Kommunen kan ikke se at dagens jordlov er ti1 hinder for opprettelse av "minibruk". Det har de siste irene vaert flere tilfeller i regionen der st~rre bruk er splittet opp, det meste av jorda og skogen er solgt ti1 naboer og resteiendommen best& av gardens bebyggelse med ei romslig tomt. Etter endringene i konsesjonsloven er det anledning ti1 i kj~peiendommer helt opp ti1 100 daa konsesjonsfhtt, og omsetting av disse eiendommene bestemmes heretter kun av markedet. Det sorn gjenst& er da bare sprarsmilet om fradeling av ubebygd areal med formil 5 etablere nye "minibruk". Vi ser ikke at dette er noe problem innenfor dagens lowerk dersom en slik praksis er mskelig og det blir gitt politiske signaler om det. Derimot kan opphevelse av delingsforbudet fore ti1 at eiendommer blir splittet slik at resteiendommen kommer under konsesjonsgrensen og dermed blir fiitt omsettelige, altsi en regeltilpasset eiendomsutvikling sorn neppe er mskelig. Lovendringen lanseres som et forenklingstiltak: Isolert sett kan det hevdes at bortfall av delingsforbudet gir et enklere regelverk. Imidlertid blir det foreslitt i gi anledning ti1 i fastsette lokale forskrifter. Dette vil bety at reglene for deling vil variere fra kommune ti1 kommune, og det vil neppe oppfattes sorn enkelt for kjapere eller rettferdig for selgere av landbrukseiendommer. Behandlingen av kurante saker er ikke spesielt arbeidskrevende eller forsinkende etter dagens lowerk og praksis. Forholdet ti1 jordvern Dyrka mark blir skjermet ogsi i forslaget ti1 nye delingsbestemmelser gjennom unntaksbestemmelsene. Irnidlertid er det ingen tvil om at etablering av fiitt omsettelige, fradelte parseller utenom dyrka mark i jordbrukslandskapet over tid vil oke presset pi dyrka mark. De drifts- og milj~messige ulemper sorn falger av at det etableres boliger, fritidshus og amen virksomhet i landbruksomrider har ti1 ni vaert et viktig vurderingskriterium ved behandling av delingssaker. Denne muligheten faller ni bort, og dette vil ogsi vaere en trussel mot jordvernet. DeJleste s~hader om deling blir godkjent og innvilget I bringsdokumentet brukes det sorn argument at de fleste sarknader om deling etter dagens lowerk blir imratekommet. Det er riktig at det er relativt f"a avslag. Imidlertid er det slik at det ofte foregk en kornmunikasjon mellom landbruksforvaltningen og sakeren pi forhbd. I denne fasen blir alternativer diskutert, og den endelige sraknaden har ofte Gtt et positivt signal fra de sorn skal behandle saken. Hvis delingsforbudet blir borte, vil denne muligheten ti1 veiledning ogsi falle bort. I tillegg er lowerket og gjeldende praktisering ofte godt kjent i kommunen, og sraknader sorn har liten mulighet ti1 i f"a gjennomslag blir aldri fremmet og

8 Side 7 av 8 kommer derfor ikke i noen statistikk. Det er derfor sannsynlig at antall delinger vil oke merkbart i mange kommuner. Departementets bruk av denne statistikken er i beste fall verdilnrs, i verste fall villedende. Praksis i andre land Hsringsdokumentet referer lowerket pi dette ornridet i vhe naboland, og vi leser dette slik at bide Danrnark og Sverige har lowerk sorn regulerer deling av landbrukseiendommer. Sverige vurderer ti1 ovennil en skjerping av reglene pi dette omrhdet. Land sorn ikke har hatt forbud mot deling av landbrukseiendommer sliter i dag ofte med en hiplos eiendomsstruktur, der det ikke er uvanlig med tusenvis av skogeiere med teiger pi under1 0 daa. Bide i Baltikum og i Mellom-Europa fi-ernheves dette sorn et stort problem. Nir det gjelder de ovrige nevnte lovene i horingsnotatet del I-IV, har en ingen merknad ti1 den foreslitte awikling da de ikke lenger er aktuelle. KONKLUSJON: Departementets forslag ti1 endringer i jordloven vil saerlig svekke vernet av skog- og utrnarksarealer og medfore en uheldig eiendomsstruktur ved at det ikke lenger vil vaere noe sorn hindrer oppdeling av slike arealer. En mi ogsi regne med at disse arealene ikke lenger blir satt inn i en n~ringsmessig sarnmenheng, men kan lettere bli et spekulasjonsobjekt. Verdifull skogsmark sorn ved oppdyrking kan nyttes ti1 matproduksjon vil etter Departementets forslag f"a sitt vern svekket. Ved generasjonsskifier kan det ofte vare bekvemt i dele skogteigene ytterligere, slik at hver awing f"ar sin lille teig med mulighet for litt vedhogst og kanskje ei hyttetomt. Konsekvensen blir at enda storre deler av skogressursene vire blir tatt ut av profesjonell drift og kompetent forvaltning. Dette anser kommunen sorn den kanskje alvorligste konsekvensen av forslaget, og vi kan ikke se at denne problemstillingen er drarfiet overhodet i Departementets horingsdokument Ved at det ikke er satt noen grense for storrelsen av eventuelle restarealer for skog- og utmarksarealene kan storre produktive arealer og ressurser bli liggende unyttet. 8, innf~re unntak fi-a det generelle forbudet mot deling for de tilfeller det er onskelig i dele fi-a jord-, skog-, og utrnarksarealene for H legge disse ti1 en amen landbrukseiendom i nabolaget synes i kunne farre ti1 f~rre utilsiktede bivirkninger og gi en mer oversiktlig lovforvaltning, enn i oppheve det generelle forbudet mot deling av landbrukseiendom. Inns tilling: RSidmannens forslag ti1 vedtak: 1. (Lillehammer) (0yer) (Gausdal) kommune viser ti1 konklusjonen i saksutredningen, og vil ikke slutte seg endringen i jordloven sorn Landbruks- og matdepartementet foreslh om H oppheve det generelle forbudet i jordloven mot deling av landbrukseiendom.

9 Side 8 av 8 2. For i forenkle omsetningen av landbruksarealer slik at disse lettere kan bli eid av aktive brukere, vil Lillehammer) (0yer) (Gausdal) kommune foresli at det glsres unntak fia det generelle forbudet i jordloven 5 12 for fi-adeling av landbruksarealer som skal tillegges nabobruk som tilleggsarealer. Det bar ogsi settes visse forutsetninger for restarealene utenom dyrket og dyrkbar mark. Lillehammer) (0yer) (Gausdal) kommune har ingen merknad ti1 i oppheve de svrige lover som er opplistet i hsringsutkastet Del I1 - IV.. Per H. Lervig Ridmann Jan Johnsplass Behandlinglvedtak i Utvalg for plan og utvikling den sak Behandling: Ridmannens forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak: 1 (Lillehammer) (0yer) (Gausdal) kommune viser ti1 konklusjonen i saksutredningen, og vil ikke slutte seg endringen i jordloven som Landbruks- og matdepartementet foreslk om i oppheve det generelle forbudet i jordloven mot deling av landbrukseiendom. 2 For i forenkle omsetningen av landbruksarealer slik at disse lettere kan bli eid av aktive brukere, vil Lillehammer) (0yer) (Gausdal) kommune foresli at det gjnres unntak fi-a det generelle forbudet i jordloven 5 12 for fradeling av landbruksarealer som skal tillegges nabobruk som tilleggsarealer. Det b0r ogsi settes visse forutsetninger for restarealene utenom dyrket og dyrkbar mark. Lilleharnmer) (0yer) (Gausdal) kommune har ingen merknad ti1 i oppheve de h g e lover som er opplistet i bringsutkastet Del I1 - IV..