Kapittel 1 Innledning Temaet Om behandlingen av temaet... 23

Transkript

1 Innhold Forord 7 Forord... 5 Del I Introduksjon Kapittel 1 Innledning Temaet Om behandlingen av temaet Kapittel 2 Fenomenet hvitvasking Hva er hvitvasking? Trefasemodellen Ivan og Peder: Begynnelsen a) Historien om Ivan og Peder b) Narkotikakriminalitet: Ofte grunnlag for hvitvasking. 27 c) Kjøp av verdifulle gjenstander som hvitvaskingshandling d) Kontantsmugling: Hvitvaskingshandling og ett steg på veien i en hvitvaskingsoperasjon Commercial Bank Group, USB International Banking og Mallorca AS a) Historien om Ivan og Peder b) Plassering av kontanter i banksystemet: Avstand fra handlingen og lav oppdagelsesrisiko c) Bruk av korrupsjon og trusler som ledd i hvitvaskingsoperasjoner d) Store kontantvalører ved smugling av kontanter: Et grunnleggende problem e) «Offshore»-jurisdiksjoner/skatteparadiser: Sletting av spor og beskyttelse mot ettersporing f) Bruk av frontselskaper («front companies») Northern Investments AS og Engineering Consultants. 41 a) Historien om Ivan og Peder b) Bruk av skallselskaper («shell companies»)... 42

2 8 Innhold c) Opphavet til midlene er svært godt skjult når de introduseres i den norske økonomien d) Bruk av eiendomsmarkedet til hvitvasking Banksjefen i den lokale sparebanken a) Historien om Ivan og Peder b) Utnyttelse av interne svakheter i hvitvaskingsoperasjoner Arctic Fish-selskapene, Pelagic Trading, Sea Trawlers, Singapore Consultants og Nordlys Invest AS a) Historien om Ivan og Peder b) Om hvitvasking av utbytte fra ulovlig fiske c) Bruk av rådgivere kjennetegner kompliserte hvitvaskingsoperasjoner d) Omfattende hvitvaskingsoperasjoner innbefatter ofte bruk av internasjonal handel («trade based money laundering») e) Bruk av frihandelssoner i hvitvaskingsoperasjoner Merknader Historikk Forholdet mellom kampen mot hvitvasking og kampen mot terror samt mot spredning av masseødeleggelsesvåpen Forholdet mellom skatteparadiser og hvitvasking Hvor omfattende problem er hvitvasking i dag? Hvorfor må hvitvasking bekjempes? Bekjempelse av hvitvasking er nødvendig for å bekjempe organisert kriminalitet Hvitvasking genererer annen kriminalitet Hvitvasking bidrar til å senke skatteprovenyet Hvitvasking kan bryte ned tilliten til bank- og finanssystemet Hvitvasking og unnlatelse av å følge hvitvaskingsregelverk kan medføre konkurransevridning Hvitvasking kan være ødeleggende for et lands økonomiske utvikling Hvitvasking kan utgjøre en trussel mot globale finansinstitusjoner og den legale verdensøkonomien Kapittel 3 Internasjonale aktører og tiltak mot hvitvasking Innledning FN FATF Europarådet... 90

3 Innhold EU Andre aktører: OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, Wolfsberggruppen, Baselgruppen og Egmontgruppen Vurdering Del II Kriminalisering og sanksjoner Kapittel 4 Kriminaliseringen av hvitvasking Innledning Bakgrunn, systematikk, begrunnelse og begrepsbruk Fra generelt straffansvar for etterfølgende medvirkning til selvstendige forbrytelser : Nykriminaliseringer og endringer i systematikk, karakter og begrunnelse a) Utgangspunktet: 317 og b) 1951, 1973, 1984 og 1991: Stadige utvidelser av kriminaliseringen c) 1988: Nykriminalisering av narkotikaheleri d) 1993: En omfattende nykriminalisering e) 2006: Siste skritt i retning ytterligere kriminalisering; selvvasking og forbund om hvitvasking f) Konklusjon og vurdering Begrepsbruk Det må være begått en «straffbar handling» Alle straffbare handlinger og unnlatelser kan være objekt for hvitvasking Den som har gjennomført primærhandlingen kan ikke samtidig dømmes for hvitvasking Forholdet mellom medvirkning til primærlovbruddet og hvitvasking a) Befatning med utbytte utelukkende etter at primærlovbryteren har oppfylt gjerningsinnholdet b) Medvirkning til primærforbrytelsen i kombinasjon med hvitvasking c) Medvirkning til primærlovbruddet, men ikke etterfølgende befatning Kravene til identifisering av primærlovbruddet Straff for hvitvasking når primærlovbruddet er foreldet, primærlovbryteren er gitt amnesti/immunitet eller når prosessuelle mangler forhindrer straff for primærlovbruddet

4 10 Innhold Straff for hvitvasking når primærlovbruddet er begått i utlandet Det må foreligge et «utbytte» av den straffbare handlingen Utbyttet må være «av» straffbar handling Krav om årsakssammenheng mellom utbyttet og den straffbare handling a) Vurderingstemaet b) Årsaksvurderingen c) Kasuistikk Nærmere om når det opprinnelige utbyttet skifter form (surrogathvitvasking) Hvitvasking av hvitvasket utbytte (kjedehvitvasking) Befatning i form av å «motta» eller «skaffer seg eller andre del i» utbytte av straffbar handling Mottak av utbytte Skaffe seg eller andre (del i) utbytte Omfattes hvitvaskerens besittelse, ulike former for bruk, skjuling, forvaring, forbruk og salg? Befatning i form av å «yte bistand» til å «sikre» utbytte av straffbar handling Selvvasking Innledning Objektet for selvvasking Selvvaskingshandlingen a) Kasuistikk b) Generelle retningslinjer c) To begrensninger av kriminaliseringen Medvirkning Forsøk Generelle merknader Forsøk på mottak Forsøk på bistand Forsøk på selvvasking Den generelle rettsstridsreservasjonen Den generelle rettsstridsreservasjonen og Innskrenkende tolking av 317 noen typetilfeller a) Bruk av bevis ervervet i strid med straffeprosessloven. 177 b) Myndighetenes bruk av opplysninger som er stjålet fra skatteparadiser c) Handlinger eller unnlatelser hvor formålet er å avdekke straffbare forhold

5 Innhold 11 d) Rapporteringspliktig gjennomfører en transaksjon etter å ha rapportert til Økokrim e) Borgernes rett til rettslig bistand og rett til tilgang til domstolene i) De motstridende hensyn ii) Positiv kunnskap iii) Ikke positiv kunnskap: På hvilket stadium fremstår det som mulig at bistanden representerer hvitvasking? Nødrett Straffrihetsgrunnene i 317 sjuende ledd Mottak av vanlig underhold Visse typer mottak av vederlag a) Normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester b) Særlig om advokaters rett til å motta honorar Skyldkravet Grov hvitvasking, hvitvasking av utbytte fra narkotikaforbrytelse og liten hvitvasking Konkurrens Kriminaliseringen av hvitvasking alternativer Overordnede betraktninger Mulig utforming av kriminaliseringen av hvitvasking a) 100 Hvitvasking b) 101 Selvvasking Straffeloven Straffeloven av Kapittel 5 Sanksjonene Straff Inndragning Rettighetstap Er tradisjonelle strafferettslige virkemidler effektive som tiltak mot hvitvasking? Del III Hvitvaskingsloven Kapittel 6 Innledning Temaet Økokrims håndtering av mottatt informasjon Særlig om fokuset på utvalgte ikke-finansielle aktører Noen merknader om rettskildesituasjonen

6 12 Innhold 6.5 FATFs reviderte rekommendasjoner og Det fjerde hvitvaskingsdirektivet Hvitvaskingslovens risikoprinsipp Forskjellen mellom hvitvasking og terrorfinansiering: Betydning for tolkingen av hvitvaskingsloven Andre informasjonskilder enn den som etableres ved hvitvaskingsloven Innledning Valutaregisterlovgivningen Politiets egne informasjonsregistre Forvaltningsorganer Utenlandske EFE-enheter Kapittel 7 Anvendelsesområde Geografisk anvendelsesområde Aktører etablert i Norge Lovens anvendelse overfor visse aktører med filialer eller datterselskaper i tredjestater Saklig anvendelsesområde Innledning Finansielle aktører a) Finansinstitusjoner b) Norges Bank c) E-pengeforetak d) Foretak som driver valutavirksomhet e) Betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester f) Personer med begrenset rett til å yte betalingstjenester g) Verdipapirforetak («aksjemegling») h) Forvaltningsselskaper for verdipapirfond i) Forsikringsselskaper j) Foretak som driver forsikringsformidling («forsikringsmeglere og -agenter») k) Verdipapirregistre l) Foretak som driver depotvirksomhet Ikke-finansielle aktører a) Statsautoriserte og registrerte revisorer b) Autoriserte regnskapsførere c) Advokater og rettshjelpere i) Innledning ii) Hvem omfattes?

7 Innhold 13 iii) I hvilke situasjoner kommer loven til anvendelse overfor disse aktørene? d) Advokater i egenskap av bostyrere e) Eiendomsmeglere og boligbyggelag ved eiendomsmegling f) Foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som i a) til d) g) Tilbydere av virksomhetstjenester h) Forhandlere av dyre gjenstander mv i) Postoperatører ved formidling av verdisendinger Vurdering Kapittel 8 Kundekontroll Innledning Kundekontrollen i normaltilfeller Regelstrukturen Identifikasjon av kunden Bekreftelse av kundens identitet Idenifikasjon og bekreftelse av reelle rettighetshaveres («beneficial owners») identitet a) Hva er reelle rettighetshavere? b) Identifikasjon av reelle rettighetshavere c) Bekreftelse av reelle rettighetshaveres identitet d) Vurdering Innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art Forenklet kundekontroll Forsterket kundekontroll Innledning Politisk eksponerte personer a) Innledning b) Hvem anses som politisk eksponerte personer? c) Hvilke krav stilles med hensyn til å avdekke at en kunde er en politisk eksponert person? d) Hvilke ekstra kontrolltiltak skal iverksettes overfor politisk eksponerte personer? e) Vurdering Produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet Korrespondentbankforbindelser Vedtak truffet av FATF og Finansdepartementet Forsterket kundekontroll i andre tilfeller a) Innledning

8 14 Innhold b) Forhold ved kunden som kan tilsi forhøyd risiko c) Forhold ved kundeforholdet som kan tilsi forhøyd risiko d) Hvilke undersøkelser er aktuelle ved forhøyd risiko? Registrering av opplysninger fra kundekontroll I hvilke tilfeller skal kundekontroll gjennomføres? Ved etablering av kundeforhold Ved ikke etablert kundeforhold, og det gjennomføres transaksjon på kroner eller mer Ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering Ved tvil om tidligere innhentede opplysninger er riktige På hvilket tidspunkt skal kundekontroll gjennomføres? Irregulariteter ved kundekontrollen Kundekontroll kan ikke gjennomføres Det oppstår mistanke før kundekontrollen er gjennomført Advokaters rett til å opprette kundeforhold ved irregulariteter Forbud mot å ha forbindelse med eller gjennomføre transaksjoner for visse aktører Forbud mot korrespondentbankforbindelser med tomme bankselskaper Forbud etter vedtak truffet av Finansdepartementet Regler utenfor hvitvaskingsloven Adgang til å legge til grunn kontrolltiltak utført av tredjeparter Adgang til utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll. 317 Kapittel 9 Løpende oppfølgning Innledning Gjennomføringen av løpende oppfølgning Generelle merknader Finansielle aktørers løpende oppfølgning Ikke-finansielle aktørers løpende oppfølgning a) Generelle merknader b) Hvordan er kundens risikoprofil? c) Var det spesielle forhold ved kundekontrollen som tilsier en oppfølgning? d) Er det holdepunkter for at risikoprofilen vil endre seg, og eventuelt holdepunkter for når? Registrering av opplysninger fra løpende oppfølgning Irregulariteter ved den løpende oppfølgningen

9 Innhold Innledning Kundekontroll lar seg ikke gjennomføre og det er risiko for hvitvasking Advokaters rett til ikke å avvikle et kundeforhold ved manglende kundekontroll og risiko Kapittel 10 Undersøkelsesplikten Innledning Undersøkelsesplikten er en straffesanksjonert aktsomhetsplikt Hva refererer undersøkelsesplikten seg til? Det må foreligge «mistanke» Det må foreligge mistanke om at det er tale om «utbytte av en straffbar handling» Mistanken må knytte seg til en «transaksjon» som har «tilknytning» til utbytte av en straffbar handling Er transaksjon med «tilknytning til utbytte av en straffbar handling» det samme som hvitvasking i straffelovens forstand? Det kreves ikke at mistanken omfatter kundens subjektive forhold Mistanke-, kriminalitets- og tilknytningskravet i praksis Lovens anvendelsesområde, kundeforholdet og rapporteringsplikten begrenser undersøkelsesplikten Lovens anvendelsesområde Kundeforholdet Rapporteringsplikten Når gjelder undersøkelsesplikten? Hvilke forhold kan utløse undersøkelsesplikt? Gjennomføringen av undersøkelser Undersøkelse skal gjøres hvis det er praktisk gjennomførbart Rammer for undersøkelsen Undersøkelsens innhold og omfang Kapittel 11 Rapporteringsplikten og følger av rapportering Innledning Rapporteringspliktens innhold og omfang Plikt til å gi ytterligere opplysninger på forespørsel fra Økokrim Rapporterings- og opplysningsplikten når Økokrim mistenker en rapporteringspliktig for hvitvasking

10 16 Innhold 11.5 Den rapporteringspliktige fatter mistanke om at han selv har begått hvitvasking Begrenset rapporteringsplikt for advokater og rapporteringspliktige som bistår advokater Innledning Informasjon fremkommet «gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling» Informasjon fremkommet i tilknytning til rettssak Vurdering a) Ny begrensning av unntak fra rapporteringsplikten bør innføres b) En ordning med at advokater rapporterer mistanke til Advokatforeningen bør innføres c) Bør Advokatforeningen også gjennomføre tilsyn med advokater? d) Kan det forventes endringer av regelverket ved Det fjerde hvitvaskingsdirektiv? Når skal rapport sendes, hvem skal sende den og hvordan skal den sendes? Krenkelse av taushetsplikt ved rapportering: Ansvarsfrihetsregelen i Innledning God tro-kravet For hvilke typer uriktige opplysninger gjelder ansvarsfrihetsregelen? Gjelder ansvarsfrihetsregelen ved urettmessig frysing av en transaksjon? Gjelder ansvarsfrihetsregelen ved urettmessig avslutning av kundeforholdet? For hvilke typer ansvar gjelder ansvarsfrihetsregelen? Særlig om ansvarsfrihetsregelen og utenlandske kunder Forbudet mot å avsløre undersøkelser, rapportering og etterforskning Generelt om forbudet Særlig om forholdet til reglene om foreløpig frysing av transaksjoner Særlig om situasjonen ved avslutning av kundeforhold Tilfeller hvor forbudet ikke gjelder a) Kundekontrollprosessen og den løpende oppfølgningen

11 Innhold 17 b) Når kundeforhold ikke kan etableres og ved avslutning av kundeforholdet på grunn av risiko for hvitvasking c) Primærlovbrudd d) Unntakene i hvitvaskingsforskriften e) Frarådingsregelen f) Ved erstatningssøksmål g) Særlig om revisors stilling Sanksjoner ved overtredelse? Gjennomføring av transaksjoner som medfører rapporteringsplikt Hovedregel: Økokrim skal underrettes før transaksjon gjennomføres, og gi tillatelse til at transaksjonen gjennomføres (innledende frysing i hvitvaskingssporet) Økokrims adgang til å gi pålegg om ikke å gjennomføre transaksjoner (midlertidig frysing i hvitvaskingssporet) Unntak: Adgang til å gjennomføre transaksjon før Økokrim er underrettet Nærmere om kundeforholdet etter at rapportering er gjennomført Er rapporteringsplikten et tilstrekkelig effektivt tiltak mot hvitvasking? Kapittel 12 Hvitvaskingslovens øvrige sentrale regler Håndtering av informasjon Registrering, oppbevaring og sletting av opplysninger hos rapporteringspliktige Økokrims og politiets håndtering av informasjon fra MT-rapporter a) Registrering, oppbevaring og sletting av opplysninger b) Informasjonsflyt fra Økokrim til andre nasjonale myndigheter c) Informasjonsflyt fra Økokrim til utenlandske myndigheter d) Opplysninger fra EFE i straffesak Krav om interne rutiner og kunnskap om regelverket og fenomenet hvitvasking Sanksjonssystemet

12 18 Innhold Del IV Perspektiv Kapittel 13 Nye strategier mot økonomisk kriminalitet Innledning Nye strategier innenfor tradisjonell strafferett Bruk av skatteforvaltningssystemet Bruk av sivilrettslige virkemidler Administrativ inndragning («civil asset forfeiture») Innledning Administrativ inndragning i nasjonale rettssystemer Administrativ inndragning på den internasjonale arena Fordeler Utfordringer Konklusjon Amnesti eller redusert sanksjon for varslere («whistleblowers») Organisasjonsmessige forhold Konklusjon Registre Lover, konvensjoner, traktater, direktiver, rekommendasjoner mv Internasjonale konvensjoner/traktater/direktiver/ rekommendasjoner mv Forarbeider, offentlige dokumenter, rundskriv, retningslinjer, rapporter mv Rettsavgjørelser, generaladvokatens forslag til avgjørelser mv Litteratur Andre kilder Vedlegg Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) Forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv Stikkordregister