NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript

1 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. september 2018 kl PDF-versjon 3. oktober nr Forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. september 2018 med hjemmel i lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) 4, 10, 12, 13, 16, 17, 22, 23, 26, 29, 30, 31, 40 og 52. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23d (forordning (EF) nr. 1781/2006. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven Agenter for utenlandske betalingsforetak (1) Hvitvaskingslovens kapittel 4 og 5 og 40 og 52 gjelder for agenter for betalingsforetak fra andre EØS-land, som er etablert i Norge. (2) Finanstilsynet fører tilsyn med agenter for utenlandske betalingsforetaks overholdelse av bestemmelsene i første ledd. (3) Finanstilsynet kan ved alvorlige overtredelser gi pålegg mv. etter hvitvaskingsloven 47. Finanstilsynet kan i slike tilfeller også pålegge agentene midlertidig stans av virksomhet i Norge Hvitvaskingslovens anvendelse for virtuell valuta (1) Tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisiell valuta er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Tilsvarende gjelder oppbevaringstjenester for virtuell valuta. (2) Med virtuell valuta menes et digitalt uttrykk for verdi, som ikke er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, som ikke nødvendigvis er knyttet til en offisiell valuta, og som ikke har rettslig status som valuta eller penger, men som aksepteres som betalingsmiddel, og som kan overføres, lagres eller handles elektronisk. (3) Med oppbevaringstjenester for virtuell valuta menes oppbevaring av private kryptografiske nøkler på vegne av kundene, for å overføre, lagre eller handle virtuell valuta. (4) Finanstilsynet fører tilsyn med at tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i første ledd, overholder hvitvaskingsloven. Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i første ledd, skal være registrert hos Finanstilsynet. Følgende opplysninger skal registreres om tilbyderen:

2 2 a) navn b) organisasjonsform og organisasjonsnummer c) forretningsadresse d) tjeneste som tilbys e) navn, bostedsadresse og fødsels- eller D-nummer til 1. daglig leder eller personer i tilsvarende stilling 2. styremedlemmer eller personer i tilsvarende stilling 3. eventuelle andre kontaktpersoner. Kapittel 2. Beløpsgrense for kontantvederlag Kapittel 3. Risikobasert tilnærming og rutiner Kapittel 4. Kundetiltak og løpende oppfølging 4-1. Etablering av kundeforhold (1) Kundeforhold skal anses etablert når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort. (2) Statsautoriserte og registrerte revisorer anses for å ha etablert et kundeforhold når de har påtatt seg et oppdrag, herunder rådgivning og andre tjenester, eller sendt revisorerklæring til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven 4-4. (3) Autoriserte regnskapsførere anses for å ha etablert et kundeforhold når de har inngått skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver eller oppdrag som forutsetter skriftlig avtale, jf. regnskapsførerloven 3. (4) Eiendomsmeglere som driver med eiendomsmegling anses for å ha etablert et kundeforhold med oppdragsgiver når de har påtatt seg et salgs- eller kjøpsoppdrag. Første punktum gjelder tilsvarende for boligbyggelag og advokater som driver med eiendomsmegling, når oppdraget gjelder slik virksomhet. (5) Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp anses for å ha etablert et kundeforhold når de har påtatt seg et oppdrag som nevnt i hvitvaskingsloven 4 annet ledd bokstav c. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp anses i alle tilfeller for å ha påtatt seg et oppdrag som nevnt i første punktum når oppdragsbekreftelse er sendt klienten Unntak fra krav om kundetiltak Plikten til å foreta kundetiltak etter hvitvaskingsloven 10 første ledd bokstav a og b gjelder ikke ved a) tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, og kredittforsikringspoliser. b) utstedelse av elektroniske penger, forutsatt at 1. det høyeste beløpet som kan lagres på det elektroniske mediet er 250 euro og mediet ikke kan lades opp igjen, eller 2. det er en grense på euro for det samlede overførte beløpet i et kalenderår, med mindre ihendehaveren har innløst et beløp på minst euro i samme kalenderår.

3 Gyldig legitimasjon for fysiske personer (1) Gyldig legitimasjon for fysiske personer ved personlig fremmøte er original av dokumenter som a) er utstedt av offentlig myndighet eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse, og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, b) inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi, og c) fødselsnummer eller D-nummer. (2) For person som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokument, i tillegg til kravene som følger av første ledd, inneholde fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap. (3) Krav om navnetrekk gjelder ikke for pass. (4) Elektronisk signatur er gyldig legitimasjon for fysisk person når identiteten ikke skal bekreftes ved personlig fremmøte. Elektronisk signatur må tilfredsstille kravene i forskrift 21. november 2005 nr om frivillige selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere 3 og som er oppført på publisert liste i henhold til 11 første ledd i nevnte forskrift Kundetiltak for kunder som ikke er fysiske personer, som ennå ikke er registrert i offentlig register. Etterfølgende innhenting av utskrift eller firmaattest (1) For kunder som ikke er fysiske personer, som ennå ikke er registrert i et norsk offentlig register, skal rapporteringspliktige innhente dokumentasjon for at personen eksisterer og skriftlig erklæring fra fysisk person som representerer kunden om at innhentede opplysninger om den juridiske personen er riktige. (2) Ved bekreftelse av opplysninger som beskrevet i hvitvaskingsloven 13 annet ledd første punktum for juridisk person underlagt frist for registrering i offentlig register, skal rapporteringspliktig innhente utskrift eller firmaattest fra offentlig register innen fire uker etter registrering eller utløpet av fristen for registrering Utkontraktering til rapporteringspliktiges distribusjonsapparat og leveringspliktige tilbydere av posttjenester Oppdragstakere som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktig når disse inngår som ledd i den rapporteringspliktiges distribusjonsapparat, anses å være del av rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven 23. Det samme gjelder leveringspliktige tilbydere av posttjenester. Utkontrakteringen etter første og annet punktum er begrenset til å gjelde identitetsbekreftelse så lenge oppdragstaker ikke selv er rapporteringspliktig. For øvrig gjelder kravene i hvitvaskingsloven 23 for utkontrakteringen Lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering forenklede kundetiltak (1) I situasjoner der rapporteringspliktig vurderer at det er lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, kan omfanget av kundetiltak reduseres. (2) Ved vurderingen kan følgende momenter gi en indikasjon på at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering er lav: a) Risikomomenter knyttet til typen kunde: 1. selskaper notert på regulert marked som er underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere, 2. offentlige forvaltningsorganer eller selskaper, og 3. kunder som er bosatt i stater som anses å innebære lavere risiko. b) Risikomomenter knyttet til typen produkt, transaksjon, tjenesteytelse eller leveringskanal:

4 4 1. livsforsikring der den årlige premien er lav, 2. pensjonsforsikringspoliser som ikke har en gjenkjøpsklausul og ikke kan brukes til sikkerhetsstillelse, 3. pensjonsordninger eller lignende ordninger for ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i lønn og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen, 4. begrensede finansielle produkter eller tjenester som gis til visse kundegrupper med det formål å fremme finansiell inkludering, og 5. produkter hvor risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering styres av andre faktorer som beløpsgrenser eller gjennomsiktighet med hensyn til eierskap. c) Geografiske risikomomenter: 1. EØS-stater, 2. tredjeland som er identifisert som land som har gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og 3. tredjeland som er identifisert som land med lavt nivå av korrupsjon og annen kriminalitet Forenklede kundetiltak overfor disponenter og personer som kan handle på vegne av kunden Når rapporteringspliktige kan anvende forenklede kundetiltak etter hvitvaskingsloven 16, kan også krav til å bekrefte identiteten til personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, lempes Kundetiltak for kontoer som mottar midler fra flere personer (klientkontoer) Banker og kredittforetak skal, for kunder som har kontoer med midler fra flere personer (klientkontoer), anse kundens underliggende klienter som reelle rettighetshavere for kontoene. Banker og kredittforetak kan likevel unnlate å identifisere og bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere for kontoer nevnt i første punktum, forutsatt at a) kunden som fører kontoen er underlagt regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering i samsvar med internasjonale standarder, b) det føres tilsyn med overholdelsen av disse kravene, og c) opplysninger om identiteten til reelle rettighetshavere på anmodning er tilgjengelige for banken eller kredittforetaket Høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering forsterkede kundetiltak Ved vurderingen av om det er høyere risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, jf. hvitvaskingsloven 9 og 17, kan følgende momenter gi en indikasjon på at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering er høy: a) Risikomomenter knyttet til typen kunde: 1. det er uvanlige omstendigheter knyttet til kundeforholdet, 2. kunder er bosatt i områder som anses å innebære høyere risiko, jf. bokstav c, 3. juridiske personer eller juridiske arrangementer som er personlige formuesforvaltningsselskaper, 4. selskaper som har forvalterregistrerte aksjonærer eller ihendehaveraksjer, 5. kontantbaserte virksomheter, og 6. selskaper der eierstrukturen synes uvanlig eller unødvendig kompleks ut fra virksomhetens art. b) Risikomomenter knyttet til typen produkt, transaksjon, tjenesteytelse eller leveringskanal: 1. «private banking»,

5 5 2. produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, 3. kundeforhold eller transaksjoner som opprettes og utføres uten personlig oppmøte, uten at tiltak som elektronisk signatur benyttes, 4. betalinger fra ukjente tredjeparter, og 5. nye produkter og tjenester, inkludert nye leveringsmekanismer og bruk av ny teknologi for utvikling av nye og eksisterende produkter. c) Geografiske risikomomenter: 1. land som er identifisert som land som har ikke gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, 2. land som er identifisert som land med betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet, 3. land som er underlagt sanksjoner, embargo eller lignende tiltak av FN eller EU, og 4. land som finansierer eller støtter terrorvirksomhet eller der kjente terrororganisasjonen opererer i landet Særlige tiltak overfor høyrisikoland (1) Dersom kunde eller reell rettighetshaver er etablert i følgende stater, skal det gjennomføres forsterkede kundetiltak: a) Afghanistan b) Bosnia-Hercegovina c) Guyana d) Irak e) Laos f) Syria g) Uganda h) Vanuatu i) Yemen j) Etiopia k) Sri Lanka l) Trinidad og Tobago m) Tunisia n) Iran o) Nord-Korea p) Pakistan. (2) Dersom tredjepart som nevnt i hvitvaskingsloven 22 er etablert i stat nevnt i første ledd, kan ikke rapporteringspliktig legge til grunn kundetiltak utført av tredjeparten Innhenting av opplysninger om midlenes opprinnelse Rapporteringspliktige kan innhente opplysninger om midlenes opprinnelse ved gjennomføring av kundetiltak, løpende oppfølging og nærmere undersøkelser, jf. hvitvaskingsloven 9.

6 Bruk av tredjepart for tilbydere av spilltjenester (1) Foretak med tillatelse til å yte spilltjenester etter pengespilloven og totalisatorloven kan legge til grunn kundetiltak utført av andre foretak med tillatelse til å yte spilltjenester etter pengespilloven og totalisatorloven. Tilbydere av spilltjenester med tillatelse etter lotteriloven, kan legge til grunn kundetiltak utført av foretak med tillatelse til å yte spilltjenester etter pengespilloven og totalisatorloven. (2) Foretak som nevnt i første ledd kan, ved spill med felles premiepott med utenlandske tilbydere av spilltjenester, unnlate å gjennomføre kundetiltak overfor personer som har inngått et kundeforhold eller gjennomført en transaksjon med en utenlandsk tilbyder av spilltjenester. Første punktum gjelder bare i tilfeller der den utenlandske tilbyderen av spilltjenester overholder hjemstatens regelverk for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Kapittel 5. Nærmere undersøkelser. Rapportering 5-1. Oversendelse av opplysninger til Økokrim (1) Ansvarlig for oversendelse av opplysninger til Økokrim som nevnt i hvitvaskingsloven 26, er den personen som er utpekt som ansvarlig etter hvitvaskingsloven 8 femte ledd. (2) Oversendelse av opplysninger skal skje elektronisk via Altinn. Dersom dette ikke er mulig, kan oversendelse av opplysninger skje ved bruk av skjema utarbeidet av Økokrim. Kapittel 6. Behandling av personopplysninger og andre opplysninger 6-1. Behandling av sensitive personopplysninger Rapporteringspliktige kan behandle sensitive personopplysninger når dette er nødvendig for å overholde plikter i hvitvaskingsloven eller forskrift med hjemmel i loven Registrering og lagring av opplysninger og dokumenter (1) Kopier av fremlagte legitimasjonsdokumenter som nevnt i hvitvaskingsforskriften 4-3 og hvitvaskingsloven 13 annet ledd skal påføres «rett kopi bekreftes» med signaturen til den personen som har foretatt bekreftelsen samt dato for bekreftelsen. I stedet for signatur og påføring som nevnt i første punktum, kan det på annen måte sikres tilsvarende notoritet om bekreftelsen, herunder hvem som har foretatt bekreftelsen og når bekreftelsen ble gjort. (2) Dokumenter og opplysninger skal oppbevares på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden. (3) Det skal foreligge sikkerhetskopi av elektronisk materiale. Sikkerhetskopien skal oppbevares atskilt fra originalen Lagring av opplysninger og dokumenter for advokater mv. Rapporteringspliktige som nevnt i hvitvaskingsloven 4 annet ledd bokstav c, kan lagre opplysninger og dokumenter omfattet av hvitvaskingsloven 30 så lenge klientforholdet består, også der opplysningene og dokumentene er innhentet i forbindelse med en enkeltstående transaksjon. For øvrig gjelder hvitvaskingslovens regler for behandlingen av opplysningene og dokumentene.

7 Beregning av maksimal lagringstid Den samlede lagringstiden i hvitvaskingsloven 30 fjerde ledd skal beregnes fra kundeforholdet ble avsluttet eller transaksjonen ble gjennomført Utveksling av opplysninger i konsern (1) Informasjon kan uten hinder av taushetsplikt deles mellom konsernselskaper nevnt i hvitvaskingsloven 31 første ledd, som ledd i tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering når informasjonen gjelder: a) felles kunde, eller b) kunder som har særlig tilknytning til hverandre, for eksempel tilknytninger som indikerer felles reell rettighetshaver, eller andre forhold som kan tilsi at en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av samme person. (2) Informasjon som kan utveksles, omfatter alle relevante opplysninger og dokumenter som er innhentet eller utarbeidet etter hvitvaskingsloven med forskrift, herunder informasjon om kunden, reelle rettighetshavere, konti, transaksjoner mv. Felles kunderegister kan benyttes for å avgjøre om det er adgang til å dele opplysninger etter denne bestemmelsen. (3) Informasjonsutvekslingen kan også skje ved etablering av kundeforhold. (4) Adgangen til å motta opplysninger fra andre konsernselskap vil ikke endre foretakets eget ansvar for risikoklassifisering, kundetiltak mv. etter hvitvaskingsregelverket. (5) Konsernet skal ha en sentralisert funksjon for informasjonsdeling etter denne bestemmelsen, for å håndtere konsernets risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Den sentraliserte funksjonen skal for dette formål få tilgang til alle opplysninger omfattet av bestemmelsen. For filialer og datterselskaper av utenlandske foretak gjelder kravet om sentralisert funksjon den norske delen av virksomheten så lenge hjemstatens hvitvaskingsregelverk ikke stiller krav om etablering av tilsvarende sentralisert funksjon. Kapittel 7. Øvrige plikter 7-1. Etablering av nasjonalt kontaktpunkt (1) Utenlandske betalingsforetak med agentvirksomhet i Norge skal utpeke nasjonalt kontaktpunkt når a) foretaket har ti agenter eller mer i Norge, b) foretakets samlede betalingstransaksjoner er høyere eller forventes å bli høyere enn et beløp som tilsvarer 3 millioner euro per regnskapsår, eller c) foretaket ikke gir opplysninger til Finanstilsynet som gjør det mulig å vurdere om bokstav a eller b er oppfylt. (2) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller pålegge utenlandske betalingsforetak å utpeke et nasjonalt kontaktpunkt når det er rimelig grunn til å anta at det knytter seg høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering til agentvirksomheten til foretakene. (3) Finanstilsynet kan pålegge midlertidig stans av foretakets virksomhet i Norge inntil nasjonalt kontaktpunkt er utpekt Pliktene til nasjonale kontaktpunkt (1) Det nasjonale kontaktpunktet skal sikre at agentene overholder norsk hvitvaskingsregelverk. (2) Det nasjonale kontaktpunktet skal overfor Finanstilsynet

8 8 a) representere den tilknyttede agenten, b) gi tilgang til opplysninger som agenten har, og c) tilrettelegge for tilsyn hos agentene. (3) Det nasjonale kontaktpunktet skal foreta nærmere undersøkelser, rapportere til Økokrim på vegne av agentene og gi Økokrim opplysninger på vegne av agentene, jf. hvitvaskingsloven 25 og 26. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plikten til å foreta nærmere undersøkelser for nasjonale kontaktpunkt i tilfeller der dette håndteres tilfredsstillende av det utenlandske betalingsforetaket på annen måte. (4) Det nasjonale kontaktpunktet skal være lokalisert i Norge og ha gode kunnskaper om norsk språk og hvitvaskingsregelverk. (5) Finanstilsynet kan ved overtredelse av pliktene i andre ledd gi pålegg om retting og tvangsmulkt etter hvitvaskingsloven 47. Kapittel 8. Autorisasjon for tilbydere av virksomhetstjenester Kapittel 9. Tilsyn. Forvaltningstiltak. Sanksjoner Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser Opplysninger som skal følge en betaling EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23d (forordning (EF) nr. 1781/2006) om opplysninger om betaleren som skal følge med pengeoverføringer, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig Overgangsregler (1) Betalingsforetak som omfattes av plikten til å utpeke nasjonalt kontaktpunkt, skal gi Finanstilsynet melding om nasjonal kontaktperson innen tre måneder etter ikrafttredelsen av denne forskriften. (2) Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i 1-3 første ledd, skal registreres hos Finanstilsynet i samsvar med 1-3 fjerde ledd innen tre måneder etter ikrafttredelsen av denne forskriften Ikrafttredelse (1) Forskriften trer i kraft 15. oktober (2) Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. og forskrift 13. mars 2009 nr. 303 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking.