Den tredje energiveien

Transkript

1 Vedtatt Den tredje energiveien Kommunikasjonsstrategi for Energigass Norge

2 Den tredje energiveien Bruk av gass er den tredje energiveien for Norge. Gass erstatter olje og utfyller bruken av vannkraft, sol og vind. Side 2 av 24

3 Kjemisk "kaos" gir fleksibel energi Gass binder seg lett til andre stoffer og skifter enkelt form fra gass til væske og tilbake igjen. Den flamske vitenskapsmannen, legen og farmasøyten Johann Helmet Van Baptiste bodde og arbeidet i Brüssel fra 1577 til Under arbeidet med sitt hovedverk "Medisinens opprinnelse", observerte han at en "kaotisk damp" oppstod under forbrenningen av kull og trebiter, og at materialene mistet vekt under prosessen. Dampen kalte han "gass", avledet av det greske ordet khaos. 1 Alle stoffer opptrer som fast stoff, væske eller gass. Stoffer som under normale trykk og temperaturer opptrer i gassform, kaller vi gass. Gass kan trykksettes, distribueres som væske på tank, flasker eller som gass i rør, blandes med andre stoffer og brukes til et uendelig antall formål. Derfor er gass den mest fleksible energiformen av alle. Gasser som brukes til energiformål Det er mange typer gasser; luftgasser, sveisegasser, medisinske gasser, industrigasser og energigasser. Energigass er en samlebetegnelse for biogass, naturgass, propan, butan, hydrogen og andre gasser som brukes til energiformål, det vil si til å lage varme eller brukes som drivstoff. Biogass og naturgass består i hovedsak av metan. Hydrogen fremstilles ved hjelp av andre energikilder gjennom elektrolyse av vann eller reformering av metan. Propan og butan utvinnes ved raffinering av råolje, biodiesel eller fraksjonering av rikgass. 1 Kilde: Energilex 2001, Steinar Arneson Side 3 av 24

4 Omstilling til et lavutslippsamfunn Norge skal omstilles til et lavutslippsamfunn, samtidig som vi opprettholder vårt høye velferdsnivå. Klimalov Norge har vedtatt Lov om klimamål. Etter avtale med EU skal Norge redusere utslippene av klimagasser med 40 % innen 2030 sammenlignet med I 2050 skal utslippene av klimagasser i Norge være redusert med % i forhold til Sektorer Reduksjonene av klimagasser skal skje i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor (virksomheter med innfyrt effekt over 20 MW) skjer reduksjonene etter avtale med EU og deltakelse i det europeiske kvotesystemet. I ikke-kvotepliktig sektor som omfatter transport, landbruk og industri med innfyrt effekt under 20 MW, skal reduksjonene skje i Norge. Skipsfart Den internasjonale maritime organisasjonen IMO har vedtatt at utslippene av klimagasser fra skipsfarten skal halveres innen 2050, og reduseres til nærmere null i Kollektivtrafikk Norge har vedtatt at all kollektivtrafikk skal enten bruke nullutslippsenergi (elektrisitet eller hydrogen) eller biogass innen Tungtrafikk Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. En skal også overføre transport av gods fra vei til sjø, og all varedistribusjon i bysentrum skal være klimanøytral innen Bærekraft Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot Målene omfatter både energi, miljø, velferd og likestilling. Les mer om målene her Lokal luftforurensing I tillegg til å redusere klimagassutslippene har Norge også forpliktet seg til å redusere utslippene av NOx, svovel, partikler og annen lokal forurensing gjennom Gøteborgprotokollen. Side 4 av 24

5 Bruk av gass i Norge Energigassene har erstattet olje og andre petroleumsprodukter i industri og transport, og på den måten redusert lokal forurensning og utslippene av klimagasser. Siden 1990 er utslippene av klimagasser fra norske bedrifter (ikke-kvotepliktig sektor) redusert med 58 prosent i. En stor andel av reduksjonene kommer fra overgang fra olje til gass. Energigassene har også i mange tilfeller lavere pris enn andre energiformer, og har på den måten bidratt til økt verdiskaping og vekst. Som en erstatning for elektrisitet på områder der det kreves tilgang på høy effekt eller høye temperaturer, har en også bidratt til å sikre energiforsyningen for norsk industri og næringsliv. Naturgass LPG Biogass Total energibruk TWh 12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff energigass TWh 5,2 2 0, ,225 Andel i prosent av total energibruk 2,4 0,9 0,2 3,5 % Industri og bergverk TWh 3,5 1,7 75 Transport TWh 0,9 0,1 0, Andre forbruksgrupper TWh 0,8 0,2 88 Side 5 av 24

6 Klima- og miljøpåvirkning Energigassene gir ikke lokale utslipp av partikler eller svovel, og gir betydelig redusert utslipp av NOx i forhold til andre brensler. Energigassene kan ha både fossilt og fornybart opphav. Det er innholdet av karbon i energikilden og opphavet for energien som bestemmer netto utslippsnivå av CO2. Naturgass og biogass består i hovedsak av metan som kun har ett karbonatom (kjemisk formel CH4) og har derfor lavere utslipp av CO2 ved forbrenning enn olje og tyngre gasser. Biogass er klimanøytral siden CO2 som avgis ved forbrenning, bindes i veksten av råstoffene som brukes til produksjonen. Når råstoff som gir metanutslipp ved forråtning brukes til produksjon av biogass, reduseres de totale utslippene av metan til atmosfæren. Naturgass utvinnes fra gassreservoarer. Gassen ble opprinnelig dannet på samme måte som biogass, og deretter lagret i jordskorpen. Propan (C3H8) og butan (C4H10) har en høyere karbontetthet og dermed et noe høyere utslipp av klimagasser enn naturgass, men likevel betydelig lavere enn olje og kull. Hydrogen (H2) gir ikke utslipp av annet enn vann ved bruk. Eksempler på utslipp fra ulike brensler per kilowattime (kwh) innfyrt energi G = gram, mg = milligram 1 gram = 1000 milligram Gram CO 2 per kwh mg svovel (SO 2 ) mg partikler (PM10) mg NOx skipsfart mg NOx kjel mg NOx personbil Biobrensel Biogass Naturgass LPG Bilbensin Autodiesel Marin gassolje Lett fyringsolje Tung fyringsolje Vannkraft med 3 opprinnelsesgaranti Elektrisitet levert i 532 Norge uten opprinnelses-garanti for fornybar kraft 2017 (NVE) Nordisk kraftmiks 175 Europeisk kraftmiks (EU) 345 Side 6 av 24

7 Samlende og offensiv Energigass Norge ble stiftet 26. november 2008 etter initiativ fra sentrale personer i bransjen innen biogass, naturgass og propan. Foreningen har 55 medlemmer per Oppdrag Energigass Norge (EGN) har som formål og oppdrag å arbeide for økt verdiskaping og reduserte klima- og miljøutslipp fra norske virksomheter og husholdninger gjennom økt og sikker bruk av biogass, naturgass, propan, butan og hydrogen. Visjon Energigass en sentral del av lavutslippssamfunnet En samlet og synlig gassbransje Verdier Energigass Norge er en samlende og offensiv bransjebygger for den innenlandske gassbransjen i Norge. Samlende: Alle aktører i bransjen inviteres som medlem i en åpen og inkluderende forening. Offensiv: Vi tar initiativ både innad i egen bransje og utad i forhold til andre bransjer, myndigheter og politikere. Bransjebygger: Vi jobber med saker av betydning for hele gassbransjen, til nytte for det enkelte medlem. Målgrupper Energigass Norge har tre hovedmålgrupper: Politikere, myndigheter og andre premissgivere Bransjeforeninger for brukere av gass Gassbransjen Prioriterte kanaler Myndighetskontakt Energigass Norge arbeider strategisk og systematisk mot politikere og myndigheter for å nå fram med foreningens og bransjens budskap. Nettverk Bygge nettverk med fagmiljøer, interessenter, beslutningstakere og næringsliv. Allianser Etablere allianser med fagmiljøer og brukere av gass innen landtransport, skipsfart og industri gjennom samarbeidsavtaler eller prosjekter. Arenaer for kunnskap, påvirkning og identitetsbygging Energigass Norge skal både være tilstede på relevante arrangement og skape egne arenaer for kunnskapsdeling, påvirkning, nettverksbygging og identitetsbygging innad i bransjen.. Side 7 av 24

8 Media EGN skal bruke media effektivt for å oppnå synlighet og påvirkning. Egne nettsider Energigass Norges nettsider skal fungere som pålitelig og oppdatert informasjonskanal om energigassene som ligger under foreningens bransjeområde. I tillegg skal aktivitet EGN selv har initiert mot media eller målgruppene, informeres om. Informasjon til medlemmer og andre Medlemmer og interesserte oppdateres om sentrale saker gjennom jevnlige meldinger, nyhetsbrev og invitasjoner. Prinsipp, ressurs og viktige grep Kommunikasjonsprinsipp Vår kommunikasjon skal være forankret i fakta Vår kommunikasjon skal til enhver tid være i overenstemmelse med foreningens kommunikasjonsstrategi Ressurser Styret er foreningens kommunikasjonsutvalg Daglig leder er foreningens faste talsperson Utvalgene i foreningen jobber med konkrete saker, utførelse og kommunikasjon i samråd med daglig leder Viktige grep! Stå sammen Spisse budskapet Snakke med de riktige folkene Side 8 av 24

9 Handlingsplan Kunnskap og synlighet Energigass Norge vil jobbe for å øke synligheten og kunnskapen om bruk av gass i Norge. 1.1 Gjennomføre jevnlige kontakt- og informasjonsmøter med sentrale politikere, myndigheter og næringer 1.2. Arrangere arenaer for deling av kunnskap, informasjon og bygge identitet: Gasskonferansen, Biogassdagen, LNG-dagen, frokostmøter eller delta på andres arrangementer med samme budskap 1.3. Nye nettsider for foreningen 1.4 Vurdere å etablere nettstedet med nyheter og informasjon om bruk av gass i Norge 1.5. Etablere tettere kontakt med media og nyhetskanaler 1.6. Gjennomføre årlig undersøkelse om holdninger og kunnskap blant politikere, myndigheter og brukere. 2. Rammebetingelser Rammebetingelsene for bruk av gass må gjenspeile gassens fordeler og ligge fast over tid. 2.1 Jobbe aktivt for å løse prioriterte saker 3. Allianser Bygge allianser med brukere av gass innen landtransport, skipsfart og industri gjennom samarbeidsavtaler eller prosjekter. 3.1 Etablere samarbeidsavtaler og/eller prosjekt sammen med sentrale bransjeorganisasjoner for brukere av gass. 4. Bransje Energigass Norge vil jobbe for større enhet og slagkraft innen gassbransjen. 4.1 Etablere tettere samarbeid eller at foreninger innen bransjen slås sammen. 4.2 Ha 75 medlemmer innen utløpet av Ressurser For å nå målene er det behov for mer arbeidskraft i foreningen. 5.1 Engasjere eller ansette minst én person med arbeidssted i Oslo i løpet av perioden Side 9 av 24

10 Naturgass Naturgass ble første gang ilandført fra Nordsjøen til fastlands-norge i Mange så mulighetene for et nytt industrieventyr, og en rekke lokale og regionale selskap for bruk av naturgass ble stiftet langs kysten fra Finnmark til Østfold. Flere av selskapene kom i drift, og det distribuerer nå naturgass i hele Norge. Naturgass distribueres i rørnett, komprimert på flasker som CNG (Compressed Natural Gas) eller i flytende form som LNG (Liquefied Natural Gas) i hovedsak til bruk i industri og skipsfart. Strategi Resultatmål Kommunikasjonsmål Budskap Økt omsetning av LNG i Norge Naturgass etableres som lavutslippsenergi Ikke høyere CO2-kostnader for bedrifter i ikkekvotepliktig sektor enn i kvotepliktig sektor Naturgass er lavutslippsenergi og grunnlag for fornybar energi Fritaket fra CO2-avgiften for LNG til skip gjeninnføres fram til 2025 Omlegging til LNG en del av CO2-fondet Naturgass gir lønnsom omstilling Naturgass gir arbeidsplasser basert på norske ressurser LNG støtteberettiget hos ENOVA Ny energiforsyning til Svalbard baseres på LNG + reportasje om bruk Side 10 av 24

11 Biogass Biogass oppstår som en naturlig del av alle nedbrytningsprosesser av organisk materiale, og har derfor vært produsert på avfallsdeponier og renseanlegg for avløpsslam siden disse anleggene ble etablert. De siste årene har det også blitt bygget egne fabrikker som produserer biogass av organisk avfall fra husholdninger og industri, slam, husdyrgjødsel, fiskeavfall med videre. Biogass består i hovedsak av metan og distribueres på samme måte som naturgass: enten i rør, som trykksatt gass (CBG) eller i flytende form (LBG). Biogass distribueres av flere selskaper som drivstoff til kjøretøy, men også til bedrifter og oppvarming. Strategi Resultatmål Kommunikasjonsmål Budskap Økt omsetning av biogass i Norge Biogass defineres som nullutslippsenergi i Nasjonal transportplan (NTP) Biogass etableres som nullutslippsenergi Biogass er nullutslippsenergi og sirkulærøkonomi i praksis Bruk av biogass som drivstoff gir rabatt i bomringene Biogass prioriteres i lokale og regionale bussanbud Biogass er en bransje i vekst og et interessant investeringsområde Biogass gir alle mulighet til å gjøre noe for å få ned utslippene av klimagasser + reportasje om produksjon og bruk Side 11 av 24

12 Propan og butan (LPG) Produksjonen av propan og butan kom i gang i Norge gjennom utbyggingen av de store oljeraffineriene på 50-tallet. Propan og butan er to av produktene en får frem når en raffinerer råolje, og derfor navnet petroleumsgasser (LPG Liquefied Petroleum Gas). En så raskt at propan og butan egnet seg godt til bruk i industri, næringsliv og husholdning, og flere salgsselskaper ble etablert. Ved raffinering av oljer fra fornybare råstoff, produseres det fornybar propan. Begrepen "propan" og "LPG" brukes om hverandre og er i hovedsak det samme produktet. Propan eller LPG som selges i Norge inneholder maksimalt fem prosent butan. LPG leveres gjennom et velutviklet, landsdekkende distribusjonsapparat, med tilpasset bruk i alt fra husholdninger til industri. Strategi Resultatmål Kommunikasjonsmål Budskap Økt omsetning av propan i Norge Ikke høyere CO2-kostnader for bedrifter i ikkekvotepliktig sektor enn i kvotepliktig sektor Propan etableres som lavutslippsenergi Propan er lavutslippsenergi og grunnlag for fornybar energi At bruken av propan synliggjøres hos norske myndigheter. Propan gir lønnsom omstilling Propan gir arbeidsplasser basert på norske ressurser + reportasje Side 12 av 24

13 Hydrogen Norge har lang tradisjon for produksjon av hydrogen til bruk i industriell sammenheng. Det er denne tradisjonen som nå videreføres til bruk innen transport. Hydrogen produseres enten ved elektrolyse av vann eller gjennom reformering av metan (naturgass og biogass). Det gjøres også et viktig utviklingsarbeid innen oppgradering av biogass ved hjelp av hydrogen. Hydrogen distribueres enten under høyt trykk på flasker eller i flytende form på tank. Distribusjonen er foreløpig begrenset til konkrete prosjekter og utviklingsvirksomhet. Strategi Resultatmål Kommunikasjonsmål Budskap Økt omsetning av hydrogen i Norge Gassbransjen kan hydrogen Gassbransjen har kompetanse Gasselskapenes kompetanse anvendes innen distribusjon og bruk av hydrogen som er viktig for å kunne ta hydrogen i bruk Det utarbeides en nasjonal strategi for bruk av hydrogen til industri og transport som også omfatter gassbransjens kompetanse Hydrogen er et interessant utviklingsområde Hydrogen gir arbeidsplasser basert på norsk teknologi Det etableres prosjekt om produksjon av hydrogen fra naturgass + reportasje Side 13 av 24

14 Langsiktige mål for bruk av gass i Norge Gass har potensiale til å bli den største energikilden ved siden av elektrisitet i Norge. På sikt kan gassbruken utgjøre 20 prosent av energibruken. Dette kan fordele seg slik: Industri og næringsliv I hovedsak erstatter naturgass og propan oljebruk, men også biogass og hydrogen blir tatt i bruk. Gir bedriftene stabil og rimelig tilgang på effekt som sikrer produksjonen. Energibruk i norsk industri Fremtidig gassbruk 20% 2017 TWh 75 TWh 15 TWh Skipsfart Også innen skipsfart vil gass utgjøre en stor andel av fremtidens energibruk. I hovedsak vil dette være naturgass, men også biogass og hydrogen er aktuelt. Gass som drivstoff på skip gjør at en oppfyller fremtidens krav til reduserte utslipp fra skipsfarten. Skipsfart er en svært internasjonal næring slik at det er vanskelig å definere hvor mye av drivstoffet som bunkres i Norge som brukes innenlands. Energibruk i innenlandsk Fremtidig gassbruk 20% skipsfart 2017 TWh TWh 2-3 TWh Landtransport Landtransport er den sektoren som øker mest både når det gjelder energibruk og utslipp, og det er behov for å sette inn betydelige tiltak for å nå målsettingene for reduserte utslipp. Biogass kan derfor ha en betydelig rolle, særlig som drivstoff på busse r, flåtekjøretøy og innen tungtransport. Hydrogen vil også bli tatt i bruk til transport. Bruk av biogass som drivstoff er også nøkkelen for å få til en sirkulær økonomi basert på utnyttelse av matavfall, organisk avfall fra industrien, avløpsslam fra mennesker og fisk, og husdyrgjødsel. Energibruk til transport 2017 Fremtidig gassbruk 20% TWh 52 TWh 10 TWh Annen energibruk Gass har en liten rolle når det gjelder oppvarming og allmenn energibruk. På sikt vil heller ikke denne delen øke vesentlig, men gass vil fortsatt ha en rolle som spisslast i vannbårne varmeanlegg og fjernvarme. Side 14 av 24

15 Hva skal til for å nå målene? For å øke bruken av gass, må det være tilgang, infrastruktur for distribusjon og et stort nok antall aktører til å bygge et velfungerende marked. Det må også være rammebetingelser som fremmer bruken! BIOGASS Alt organisk avfall som ikke har alternativ anvendelse med høyere verdi, er en ressurs som må utnyttes til produksjon av biogass, biogjødsel og andre produkter fra biogassanlegget. FAKTA En biogassbuss kan kjøre 500 meter på to kg matavfall. 1 TWh i 2020, 5 TWh i 2030 Hvis alle planlagte anlegg for produksjon av biogass kommer i gang, vil det bli produsert rundt 1 TWh biogass i Norge i Det er nok drivstoff til 3300 busser. I 2030 kan produksjonen være så mye som 5 TWh. Og på lengre sikt vil vi kunne produsere TWh fra avfallsprodukter alene. Ressursgrunnlaget fra avfallsressurser er 2 Matavfall, kloakkslam og husdyrgjødsel Næringsavfall fra hav- og landbruk Skogavfall (gassifisering) 3-5 TWh 4-6 TWh 4-8 TWh Tar vi med bruk av jomfruelige ressurser som tang, tare og alger, og distribuerer dette til produksjon av biogass er potensialet enda høyere. Distribusjon Biogass distribueres allerede av flere selskap, og flere vil komme inn i det norske markedet. Innen biogass må det gjøres et FoU-arbeid innen oppgraderingsteknologi, produktutvikling og markedsarbeid. Bruk Biogass vil først og fremst bli brukt innen transport, og da særlig til busser og tunge kjøretøy. Men biogass er også aktuelt på ferjer, skip til oppvarming og i industrien. Sirkulær økonomi Det vil være et varig behov for å utnytte biologiske avfallsressurser til energiproduksjon. Biogass er derfor en varig løsning som en del av sirkulær framtidsøkonomi. 2 Kilder: Østfoldsforskning / Enova, Nibio og NMBU med flere Side 15 av 24

16 NATURGASS/LNG Det produseres LNG flere steder i Norge, og det importeres også LNG fra Europa. På Melkøya i Hammerfest produseres det store mengder LNG for eksport, og noe av dette ser vi allerede blir levert til kjøpere i Norden. På sikt kan større mengder av den ilandførte på Melkøya bli tatt i bruk i Norge. Distribusjonen gjøres av flere, aktive selskaper med solide, internasjonale eiere, noe som gir sterk konkurranse i markedet og langsiktighet for kundene. I industri og næringsliv brukes det fortsatt olje som må fases ut. Tilgang på naturgass gir også grunnlag for etablering av ny industri. Skipsfarten vil ha stort behov for LNG som drivstoff. Overgang til LNG i kombinasjon med batteri og landstrøm, vil gjøre at en oppfyller sine reduksjonsforpliktelser. I lavutslippssamfunnet vil naturgass sikre stabilitet og forsyningssikkerhet. PROPAN Propan er de lette troppene som det vil være bruk for i lang tid fremover i både industri og næringsliv. Distribusjonen er velutbygd, og det er mulig å få levert propan absolutt over hele landet. Det vil særlig være behov for propan der det er problemer med å få tilgang på nok effekt. Dette gjelder særlig i distriktene, men også i byene der det er stort press på forsyningsnettet for elektrisitet. Biopropan (propan produsert fra biodiesel) vil også blitt tatt i bruk i større grad i takt med at produksjonen av biodiesel øker. HYDROGEN Hydrogen vil få sin plass i norsk energiforsyning, men det vil fortsatt ta mange år før markedet er veletablert og utbygd med flere distributører. Videre FoU-arbeid er derfor svært viktig! Det er bygget ut noen fyllestasjoner, men det er vanskelig å få et stort nok driftsgrunnlag siden det er solgt så få biler. Privatbilmarkedet er vanskelig og det er ikke sikkert det er småbilene som blir det utløsende markedet for hydrogen siden det satses så mye på elbiler i Norge og disse får økt rekkevidde og kortere ladetid. Trolig ligger det større muligheter innen hurtigbåter, ferjer, skip, tungtransport og i industrien. Hurtigbåter kan verken bruke batteri eller naturgass på grunn av vekten. Ferjer vil en elektrifisere, men det er ikke mulig på de lengste ferjestrekningene. Ved å bygge opp en lokal produksjon av hydrogen til ferjer og hurtigbåter basert på småkraft eller overskuddskraft, gir hydrogen lokal næringsutvikling. Hydrogen er aktuelt for skip, men kostnadene må ned og lagringsteknologien forbedres. Innen tungtransport er det store forventninger til utvikling av nye kjøretøy. Hydrogen er også svært aktuelt for industrien, men skal dette bli aktuelt i et stort volum må det produseres større mengder hydrogen gjennom reformering av naturgass. Når en fanger CO2 i en slik prosess og lagrer den, kan hydrogen fra naturgass bli klimanøytralt. Slike prosesser er fortsatt kostbare og det er behov for et stort utviklingsarbeid. Side 16 av 24

17 Distribusjon av hydrogen kan skje ved innblanding i naturgassnettet eller som trykksatt gass eller i flytende form. Side 17 av 24

18 Energigass Norge mener Norsk energipolitikk Norsk energipolitikk har som mål å sikre energiforsyningen, bidra til å oppnå målene i klima- og miljøpolitikken og skape grunnlag for vekst og utvikling. Norsk energipolitikk er i stor grad knyttet til EU og Europa, både når det gjelder forvaltning og marked. Gjennom EØS-avtalen gjelder alle de sentrale EU-direktivene om energi også her i landet. Vi er storeksportør av olje og naturgass til Europa, og er fysisk knyttet til det europeiske kraftnettet med linjer og kabler. For å oppnå klimamålene har det også de siste årene blitt importert biodiesel og det er vedtatt et innblandingspåbud for drivstoff. Norsk elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft, og er 98 prosent fornybar. Gjennom kraftutveksling foregår det kontinuerlig import og eksport av kraft mellom Norge og Europa. Gjennom et etablert salgssystem selges det også opprinnelsesgarantier for fornybar kraft fra nesten all vannkraft som produseres i Norge. For flere sektorer er det også vedtatt et mål om bruk av nullutslippsenergi som i praksis defineres som hydrogen og elektrisitet. Energigass Norge mener EGN stiller seg bak målene for den norske energipolitikken, men politikken må i større grad enn i dag ha grunnlag i mangfoldet innen norsk energiproduksjon og bruk, og ikke bare omfatte bruk av elektrisitet og eksport av olje og gass Norsk energipolititikk må gjenspeile vår tilknytning til og avhengighet av det europeiske energimarkedet o All elektrisitet som defineres som nullutslipp, må være kjøpt med opprinnelsesgaranti for fornybar kraft o Andelen av norsk kraftproduksjon som det er solgt opprinnelsesgarantier for, kan ikke regnes som nullutslipp innen norsk bruk av energi, men oppgis med utslippstallene som fremkommer i den årlige varedeklarasjonen fra NVE Utslipp av klimagasser fra ulike energiformer må beregnes i henhold til reduksjon i de globale klimagassutslippene fra produksjon til og med anvendelse, og ikke kun fra reduksjon av klimagasser i Norge Det må utarbeides et nytt, nasjonalt system for definisjon av lavutslippsenergi og nullutslippsenergi basert på bærekraft, globale klimagassutslipp, nasjonale utslipp av miljøgifter og naturinngrep Side 18 av 24

19 Fremtidens energisystem og samspill mellom energiformene Innen 2050 skal Norge omstilles til et lavutslippsamfunn, og mye av endringene må skje innen energisystemet. Energibruken i Norge er dominert av elektrisk kraft og oljeprodukter. I lavutslippssamfunnet vil bruk av energigass kunne erstatte olje og bli den største energikilden i Norge utenom elektrisitet. Energigass har svært høy energitetthet og krever ikke store areal til produksjon og infrastruktur. Leveransene påvirkes heller ikke av naturlige skiftninger i vær og vind. I framtidens energiforsyning vil også effekt bli mer etterspurt. En godt utbygd infrastruktur for energigass vil sikre jevn tilgang på effekt uavhengig av vær og vind, og kapasitet i linjenettet. Vindkraft som i lavlastperioder ikke lar seg utnytte i energisystemet, kan brukes til å produsere hydrogen som lagres i distribusjonsnettet for naturgass og brukes til alle typer energiformål når det er behov for det. Hydrogen kan også produseres i produksjonsanlegg for elektrisitet uten netttilgang, som energilagring. Det vil også være mulig å produsere store mengder hydrogen fra naturgass. En rekke analyser viser at bruk av biogass som drivstoff gir svært høye klima- og miljøgevinster i forhold til bruk av fossile drivstoff, og at biogass er det mest miljøvennlige biodrivstoffet. Energigass Norge mener Energisystemet må omstilles og tilpasses Norge som et framtidig lavutslippsamfunn All enerbruk i Norge må inngå i energisystemet, og systemet må ses under ett Økt bruk av energigass i Norge sikrer en robust og fleksibel energiforsyning, gir grunnlag for verdiskaping og vekst, reduserer kostnadene og bidrar til et bærekraftig energisamfunn Norge som et helelektrisk energisamfunn er ikke et fornuftig mål Flere valgmuligheter for brukerne gir økt konkurranse, lavere kostnader og økt forsyningssikkerhet Side 19 av 24

20 Rammebetingelser Rammebetingelser er de ytre kravene som stilles til en aktivitet eller virksomhet. For gassbransjen er de viktigste rammebetingelsene knyttet til avgifter, begrensninger i bruk og regler for sikkerhet og kompetanse. CO2-avgift I dag er det innført CO2-avgift og veibruksavgift på bruk av naturgass og propan i Norge, hydrogen og biogass er fritatt. Kvotepliktige bedrifter betaler lav sats og noen industribedrifter har fritak fra CO 2- avgiften. Fram til var det fritak fra CO2-avgiften på bruk av LNG som drivstoff på skip og for bedrifter som bruker gass i produksjonen. Avgiften er fastsatt i forhold til en utslippspris på kr 500,- per tonn CO2 for virksomheter i ikkekvotepliktig sektor, mens kvoteprisen for CO2 per er kr 150 per tonn. Energigass Norge mener All bruk av energi har miljøkonsekvenser. For å være balanserte og riktige må avgiftene gjenspeile alle klima- og miljøkonsekvenser, også konsekvensene av lokale utslipp og naturinngrep CO2-avgiften for virksomheter i ikke-kvotepliktig sektor, skal ikke være høyere enn det kvotepliktige bedrifter betaler for CO2-kvoter o I praksis kan dette gjøres ved at avgiften fastsettes årlig i henhold til en forventet kvotepris. Ved utgangen av året salderes avgiften i forhold til den faktiske kvoteprisen. Fritaket fra CO2-avgiften gjeninnføres for bruk av LNG som drivstoff på skip, og videreføres fram til da medlemslandene i IMO har forpliktet seg til å innføre tiltak som kan bidra til å nå målet om å halvere klimagassutslippene fra den globale skipstrafikken innen Fritaket fra CO2-avgiften gjøres varig for bruk av hydrogen og biogass Veibruksavgift Det er vedtatt innført veibruksavgift på naturgass med kr 6,50 per standard kubikkmeter. Vedtaket er ikke effektuert i påvente av at Eftas konkurranseorgan ESA skal godta den delen av vedtaket som gir fritak fra avgiften for naturgass som brukes som reserveforsyning når biogass ikke er tilgjengelig til drivstoff. Det er også innført veibruksavgift på propan som gradvis skal øke til nivået for naturgass i Energigass Norge mener Energigass Norge registrerer at veibruksavgiften på naturgass og propan er satt på et nivå som gjør at det i praksis ikke er mulig å bygge opp en infrastruktur for salg av naturgass og propan som drivstoff til kjøretøy i Norge Siden produksjon og distribusjon av biogass fortsatt er under oppbygging og ustabil, er det viktig at det innføres et fritak for naturgass som brukes som reserveforsyning for biogass. Hvis ikke kan produksjonsproblemer og driftsstans gjøre at biogass taper i konkurransen med diesel. Med økt produksjon av biogass vil forsyningskjeden kun være basert på biogass. Side 20 av 24

21 For bruk av propan er det viktig at plan for økning av veibruksavgiften følges fram mot 2025, og at det samtidig gjøres tiltak for å øke tilgangen på biopropan. Begrensninger i bruk Norge har i dag innført begrensninger på bruk av naturgass og propan til oppvarming av bygninger ved at det ikke lenger er tillatt å installere anlegg for bruk av fossil energi i nye bygninger. Det er ikke forbud mot bruk i eksisterende anlegg eller bruk av biogass/biopropan, og det er fortsatt lov å installere fyringsanlegg for disse gasstypene. For forsyningssikkerheten i Norge er det viktig at det brukes noe energigass til oppvarming av bygninger. Bruk av gass reduserer effektbehovet i kraftnettet, er et viktig supplement til varmepumper og fornybare energikilder og en erstatning for fyringsolje og elektrisk oppvarming. Ved overgang til lavenergibygg og passivhus vil bruk av energigass gi nødvendig varmeeffekt i de periodene der sol og varmepumper ikke leverer nok varme, og dermed sikre tilgangen på energi og redusere kostnadene ved utbygging av nett for elektrisitet. Der forholdene ligger til rette for det, kan produksjon av lokal kraft-varme være et alternativ. Bruk av biogass til oppvarming i passivhus eller plusshus, er energibruken som gir lavest utslipp globalt og lokalt. Energigass Norge mener Energikravene i teknisk forskrift må tillate alternative oppvarmingsløsninger som i større grad inkluderer energigass ved at det åpnes for bruk av naturgass og LPG til tilleggsvarme (spisslast) sammen med andre energikilder Naturgass og propan må også kunne brukes som spisslast sammen med fjernvarme Sikkerhet og kompetanse Energigass er trygt ved riktig anvendelse, men ukyndig bruk, lekkasjer og ukontrollerte utslipp kan føre til skader og ulykker. Bruken er derfor strengt regulert, og det stilles krav om kompetanse både hos leverandører, utførende og brukere. Energigass Norge vil arbeide for at bransjen besitter den nødvendige kompetansen, og bidra til å utarbeide praktiske løsninger som oppfyller myndighetenes krav, er brukervennlige og gir god driftsøkonomi. Vi vil samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter om utarbeidelse av kravene, og ha kontakt med alle aktuelle bransjer og sluttbrukere. Energigass Norge mener Myndighetene må i større grad samarbeide med bransjen om videreutvikling av regelverket basert på tilgjengelig informasjon om uhell, ulykker og praktisk erfaring Regler og krav må stå i forhold til risikoen isolert og sammenlignet med andre energibærere, og være økonomisk gjennomførbare Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter og temaveiledere må moderniseres og forenkles. Side 21 av 24

22 Tiltak for økt bruk Gjennom statlige fond og støttetiltak stimuleres det til endringer i energibruken i Norge. Enova er etablert og fornybarfondet Nysnø er under oppstart. NOx-fondet har bidratt sterkt til økt bruk av naturgass som drivstoff på skip og i industrien. Den økte bruken av naturgassen har gjort at NOx - fondet har nådd sine reduksjonsmål. Et nytt CO2-fond kan få stor betydning for å få ned utslippene av klimagasser fra transport. Innovasjon Norge har også flere aktuelle støtteordninger, det samme har Forskningsrådet. Gjennom såkalte 21-prosesser og andre utredninger legges viktige premisser for forskning og videre utvikling. Industri og næringsliv Overgang fra olje til naturgass og propan, har gitt store reduksjoner i utslippene fra industri og næringsliv. Bruk av naturgass og propan har også økt konkurranseevnen og bidratt til å sikre arbeidsplasser i hele landet. Det som har gjort dette mulig er at Norge har bygget opp en landsdekkende distribusjon av propan, og at vi er et foregangsland når det gjelder småskaladistribusjon av flytende naturgass (LNG). LNGteknologien eksporteres nå til både nordiske og europeiske land og tas i bruk for distribusjon av biogass. Erfaringene fra distribusjon av propan og flytende naturgass har også gitt gassbransjen kompetanse som er viktig for distribusjon av hydrogen. Til sammen gjør denne utviklingen at norsk gassbransje kan defineres som en egen industriklynge. Energigass Norge mener Bruk av energigassene naturgass, propan, biogass og hydrogen må aktivt tas med i den videre utviklingen av norsk industri og næringsliv Det må etableres prosjekter eller støttetiltak som gjør at bedrifter som fortsatt bruker olje konverterer til gass Gassbransjen har en viktig rolle i utarbeidelse av den industrielle hydrogenstrategien og i Prosess21. Bransjen har også et ønske om å bli involvert i Energi21 Gassbransjen støtter etableringen av et CO2-fond for næringstransport, og at dette bygges opp etter modell av NOx-fondet Skipsfart Norge har i dag halvparten av verdens LNG-drevne skipsflåte på totalt 130 skip. Minst like mange skip vil bli satt i drift de nærmeste årene, de aller fleste utenfor Norge. Norge er verdensledende når det gjelder design, bygging og utrustning av denne typen skip. Vi har også verdens best utbygde infrastruktur for leveranse av LNG til skipstrafikken. LNG sammen med batteri og bruk av landstrøm, er i dag den mest aktuelle og tilgjengelige teknologien for å redusere både globale utslipp av klimagasser og lokale utslipp av miljøgifter fra skipsfarten. Her har Norge store muligheter til å bli en viktig, internasjonal aktør. Det foregår også et viktig utviklingsarbeid når det gjelder bruk av hydrogen og brenselceller på ferjer, hurtigbåter og cruiseskip. Bruk på ferjer og hurtigbåter kan åpne for anvendelse av lokalt produsert hydrogen. Batterier er for tungt for bruk på hurtigbåter, og cruisebåter krever så store effekter at Side 22 av 24

23 landstrøm vil kun være tilgjengelig i noen få havne. Medbrakt hydrogen eller LNG er derfor aktuelt å bruke til strømproduksjon ved besøk i sårbare områder og landligge. For ferjer og andre skip i faste ruter i nærheten av produksjonsanlegg for flytende biogass, er også dette et svært aktuelt drivstoff. Energigass Norge mener Norge må gripe muligheten til å fortsatt være verdens ledende nasjon innen bruk av LNG som drivstoff på skip ved å stimulere til forskning og utvikling på alle plan o Det er et særlig behov for videre utvikling av hybridskip med gass- og batteridrift Dagens infrastruktur for bunkring av LNG må bygges videre ut. Det må etableres støtteordninger for LNG-infrastruktur som reduserer investeringsrisikoen og sikrer bygging av forsyningsløsninger selv med et lite markedsgrunnlag o Kombinasjonsløsninger for bunkring av LNG og lading av batterier fra land må utredes o Etablering av bunkringsanlegg for LNG må støttes av Enova Bruk av gass som drivstoff på skip må bli støtteberettiget i det nye CO2-fondet Kompetansen som er opparbeidet innen distribusjon av LNG må utnyttes innen distribusjon av hydrogen Biogass må i større grad tas i bruk som drivstoff på ferjer Bruk av LNG er sentralt for å nå målene i strategi for grønn skipsfart Landtransport Landtransport er den sektoren hvor energibruken og klimagassutslippene øker mest i Norge. Med en storstilt utbygging av veinettet, kommer vi heller ikke til å kjøre mindre. Løsningen er derfor å gå over til andre drivstoff som har lavere utslipp. Biogass er lokalt produsert, har lave utslipp av lokale miljøgifter, støyer mindre og er klimanøytralt. Ved å utnytte restene fra produksjonen til gjødsel, og den utskilte CO2-gassen til kjøling eller næringsmidler, er biogass klimapositivt det vil si at det tas ut mer CO2 fra atmosfæren enn det tilføres under produksjon og bruk. Bruk av biogass som drivstoff til kjøretøy krever investeringer i oppgraderingsanlegg av gassen til drivstoffkvalitet, fyllestasjoner og kjøretøy som er tilpasset gassdrift. Produksjon og bruk av biogass utgjør en helhetlig verdikjede fra innsamling av råstoff til anvendelse av biorest og andre produkter, med mange synergieffekter. Det må stimuleres til økt bruk av biogass som drivstoff innen tungtransport, busser og flåtekjøretøy o Bruk av biogass som drivstoff må bli en del av det nye CO2-fondet o Bruk av biogass som drivstoff må gi rabatt eller fritak i bomringene o Biogasskjøretøy må få lavere avgifter ved innkjøp og bruk Fyllestasjoner for LBG og CBG må bygges i byer og langs hovedveiene slik at tilgjengeligheten er tilstrekkelig Bruk av biogass som drivstoff på busser må bli en del av kollektivavtalene som inngås mellom staten og fylkeskommunene Det må stilles krav om bruk av biogass som drivstoff på drosjer, distribusjonsbiler for varer i byene og renovasjonskjøretøy Side 23 av 24

24 Ved offentlige transportanbud må det stilles krav om klimanøytralitet for drivstoffet som skal brukes Et kjøretøy defineres som gasskjøretøy når hoveddriften er basert på gass, uavhengig av størrelsen på bensin- eller dieseltank. Svalbard Energiforsyningen til Longyearbyen på Svalbard er basert på kullkraft som skal skiftes ut fordi kullproduksjonen vurderes nedlagt. I en rapport utarbeidet av Thema Consulting og Multiconsult 3 vurderes flere alternativ til ny energiforsyning. Løsningene som er sett på som realistiske, baserer seg på forsyning av LNG i kombinasjon med vind, sol eller bioenergi. Energigass Norge mener Bruk av LNG sammen med sol, vind eller bioenergi, gir en sikker og bærekraftig energiforsyning til Longyearbyen på Svalbard Bruk av LNG gir også mulighet for å forsyne skip med alternativ drivstoff LNG er en etablert og utprøvd teknologi som kan etableres raskt og har høy driftssikkerhet 3 Les rapporten Mulighetsstudie for energiforsyning på Svalbard her Side 24 av 24