POSISJONSDOKUMENT 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POSISJONSDOKUMENT 2013"

Transkript

1 POSISJONSDOKUMENT 2013 Rev Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 1 av 9

2 BRUK AV ENERGIGASS I NORGE Alternativ og robust energiforsyning Grunnlag for verdiskaping og vekst Bidrag til et bærekraftig energisamfunn Posisjonsdokument Energigass Norge Energigass Norge er bransjeforening for den innenlandske gassbransjen, og har som formål å øke bruken av energigassene biogass, naturgass, propan, butan og hydrogen i Norge. Energigass er alternativ til elektrisitet og petroleumsprodukter, gir grunnlag for verdiskaping og vekst og bidrar til et bærekraftig energisamfunn. 1. ENERGIGASS I DET NORSKE ENERGISYSTEMET Om energigass Energigass er en samlebetegnelse for biogass, naturgass, propan, butan, hydrogen og andre gasser som brukes til energiformål. Biogass og naturgass består i hovedsak av metan. Hydrogen er en energibærer som fremstilles ved hjelp av andre energikilder gjennom elektrolyse av vann eller reformering av metan. Propan og butan utvinnes ved raffinering av råolje eller fraksjonering av rikgass. Det er også satt i gang et utviklingsarbeid for produksjon av fornybar propan. Gasser som oppstår i industrielle prosesser blir også brukt til energiformål. Disse gassene kan ha mange sammensetninger. Klima- og miljøpåvirkning Energigassene kan ha både fossilt og fornybart opphav. Det er innholdet av karbon og opphavet som bestemmer netto utslippsnivå av CO 2 fra energien vi bruker. Energigassene gir ikke lokale utslipp av partikler eller svovel, og gir ved riktig bruk også betydelig redusert utslipp av NOx i forhold til andre brensler. Hydrogen (H 2 ) gir ikke utslipp av annet enn vann ved bruk. Naturgass og biogass består i hovedsak av metan som kun har ett karbonatom (kjemisk formel CH 4 ) og har ved forbrenning derfor lavere utslipp av CO 2 enn olje og tyngre gasser. Biogass er en fornybar gass, og regnes som klimanøytral siden gassen dannes kontinuerlig ved anaerob nedbryting av husdyrgjødsel, avløpsslam, matavfall og annet organisk materiale. Biogass er klimanøytral siden CO 2 som avgis ved forbrenning, bindes i veksten av råstoffene som brukes til produksjonen. Naturgass utvinnes fra gassreservoarer. Gassen ble opprinnelig dannet på samme måte som biogass, og deretter lagret i jordskorpen. Propan (C 3 H 8 ) og butan (C 4 H 10 ) har en høyere karbontetthet og dermed et noe høyere utslipp av klimagasser enn naturgass, men likevel betydelig lavere enn olje og kull. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 2 av 9

3 Ulike gasser med ulike forutsetninger og bruksområde Energigassene er ulike, med ulike forutsetninger og anvendelse. LPG (propan/butan og blandinger) har en velutviklet, landsdekkende distribusjon, med tilpasset bruk i alt fra campingmarkedet til industri. Naturgass distribuerer noen steder i rørnett, i mindre utstrekning komprimert i tanker som CNG (compressed natural gas), men mest i flytende form som LNG (liquefied natural gas). Naturgass er velegnet som drivstoff og i industrien og selges av egne selskaper. Produksjonen av biogass er under oppbygging, og foregår på mange små anlegg og noen store. Distribusjonen er en utfordring, men er under utvikling i samspill med naturgass. Biogass leveres i hovedsak som drivstoff. Hydrogen er lite utbredt, og er foreløpig en utviklingsvirksomhet med begrenset produksjon. Markedet er i hovedsak drivstoff til kjøretøy. Bruk av energigass i Norge Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG Sum Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GVh) Andel (%) Kilde: Norsk Energi og Statistisk sentralbyrå 2. ALTERNATIV OG ROBUST ENERGIFORSYNING Energibruken i Norge er dominert av elektrisk kraft og oljeprodukter. Bruken av elektrisitet er basert på vannkraft som krever store produksjonsanlegg og overføringsnett. Produksjonen er følsom for naturlige svingninger i nedbør og tilsig. Svingninger i produksjon, bruk og pris, gjør at Norge har betydelig kraftutveksling med Europa. Vannkraft er fornybar energi og en stor ressurs. Egenskapen som fornybar energi kan selges gjennom utstedelse av opprinnelsesgarantier til brukere i andre land i Europa. Den delen av den norske kraftproduksjonen som er solgt med slik garanti, må ifølge denne ordningen erstattes med annen kraft. I 2012 ble 80 % av vår kraftproduksjon solgt med opprinnelsesgarantier. Kraften som erstattet den norskproduserte vannkraften hadde et beregnet utslipp på 420 gram CO 2 per kilowattime 1. 1 Les mer hos NVE på Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 3 av 9

4 Rammevilkår Gassbransjen i Norge er fortsatt under oppbygging. Store investeringer gjør at en er særlig avhengig av stabile rammevilkår. Rammebetingelsene som har størst betydning for gassbransjen er avgiftspolitikken, støtteordninger og virkemiddelapparatet. De lovmessige reguleringene når det gjelder bruken, betyr også mye. Bruk av energigass er ilagt CO 2 -avgift. Det er gitt unntak fra avgiften i deler av industrien, i veksthus, for LNG som drivstoff på skip og biogass. Kvotepliktige virksomheter og deler av prosessindustrien betaler en lav sats. Økt bruk av energigass i Norge krever langsiktige og stabile rammevilkår. All bruk av energi har miljøkonsekvenser. For å være balanserte og riktige må avgiftene gjenspeile alle klima- og miljøkonsekvenser. Avgifter må ikke diskriminere energigass i forhold til andre energibærere. Omlegging til mer miljøriktige energiløsninger krever støtteordninger. EUs gassmarkedsdirektiv og naturgassloven EU har et modent naturgassmarked med en godt utbygd infrastruktur for distribusjon som utgjør en betydelig andel av den stasjonære energiforsyningen. I EUs gassmarkedsdirektiv er det derfor lagt opp til en liberalisering av gassmarkedet på samme måte som for strømmarkedet. I Norge er naturgass et nytt produkt med liten utbredelse og begrenset infrastruktur. Forutsetningene for en regulering av naturgassmarkedet er dermed svært forskjellige fra EU. EUs gassmarkedsdirektiv inneholder unntak for umodne markeder, og det er derfor viktig at en tar hensyn til de norske forutsetningene også ved implementering av neste generasjons gassmarkedsdirektiv i norsk lovgivning. Norge er et lite og annerledes marked for naturgass, og det er derfor viktig at bransjen sammen med myndighetene avklarer konsekvensene av innføring av EUs gassmarkedsdirektiv før det eventuelt blir vedtatt innført. Gassbransjen ser samtidig at dette kan gi nye muligheter når det gjelder distribusjon av LNG og biogass. Vi berømmer EUs initiativ «Clean Power for Transport Package» for økt bruk av energigass som drivstoff i skip og kjøretøy, og ber om at dette forslaget implementeres i Norge. Myndighetsforvaltning Energigass må bli akseptert som en del av energiforsyningen i Norge, og være en del av energimyndighetenes planarbeid. I dag er den sentrale forvaltningen dominert enten av elektrisk kraft eller eksport av olje og gass. Bruk av energigass i Norge er nærmest en ikke-sak. Bygging og installasjon av anlegg for energigass er underlagt både Brannvernloven og Plan- og bygningsloven. Det betyr at gassrelaterte utbyggingssaker krever økt kompetanse i forvaltningen, noe som gir stor variasjon mellom kommunene i hvordan saker med energigass blir håndtert. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 4 av 9

5 Det må utarbeides en egen stortingsmelding om bruk av energigass i Norge. En strategi for innenlands bruk av energigasser må innarbeides hos aktuelle departement og direktorat. Det er behov for økt kompetanse i lokalforvaltningen når det gjelder gassrelaterte utbyggingssaker. Ved innføring av elektronisk byggesaksbehandling må utbyggingssaker med energigass inkluderes i systemet. Sikkerhet og kompetanse Energigass er trygt ved riktig anvendelse, men ukyndig bruk, lekkasjer og ukontrollerte utslipp kan føre til skader og ulykker. Bruken er derfor strengt regulert, og det stilles krav om kompetanse både hos leverandører, utførende og brukere. Energigass Norge vil arbeide for at bransjen besitter den nødvendige kompetansen, og utarbeide praktiske løsninger som oppfyller myndighetenes krav, er brukervennlige og gir god driftsøkonomi. Vi vil samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter om utarbeidelse av kravene, og ha kontakt med alle aktuelle bransjer og sluttbrukere. Myndigheter må i større grad samarbeide med bransjen om videreutvikling av regelverket basert på tilgjengelig informasjon om uhell og ulykker. Regler og krav må stå i forhold til risikoen isolert og sammenlignet med andre energibærere, og være økonomisk gjennomførbare. Distribusjon Gass distribueres enten i rør eller på tanker og flasker. Det er bygget ut landsdekkende distribusjon av LPG (propan og butan), men kun etablert distribusjonsnett av betydning for naturgass i rør på Nord-Jæren og på Haugalandet. Norge er et foregangsland når det gjelder småskala LNG-distribusjon som gjør at en kan ta i bruk naturgass over hele landet. Denne distribusjonsformen eksporteres nå både til nordiske og europeiske land. Med utgangspunkt i distribusjon av naturgass som LNG, bygges det opp kortere distribusjonsnett flere steder i landet. Det eksisterende distribusjonsapparatet gir grunnlag for distribusjon av fornybar energigass og dermed økt bruk av fornybar energi i Norge. Det må i større grad legges til rette for økt utbygging av infrastruktur for bruk av energigass i Norge. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 5 av 9

6 3. GRUNNLAG FOR VERDISKAPING OG VEKST Som råstoff og innsatsfaktor i industri og næringsliv, gir energigass verdiskaping, vekst og velferd. For andre anvendelser er gass en bedre, rimeligere og mer miljøvennlig energiform enn tradisjonelle alternativ. Oppvarming Bruk av energigass til oppvarming er et viktig supplement til varmepumper og fornybare energikilder, og en erstatning for fyringsolje og elektrisk oppvarming. Ved overgang til lavenergibygg og passivhus vil bruk av energigass gi nødvendig varmeeffekt i de periodene der sol og varmepumper ikke leverer nok varme, uten at en må bygge ut et stort og kostbart nett for levering av elektrisk oppvarming. Der forholdene ligger til rette for det, kan produksjon av lokal kraft-varme være et alternativ. Bruk av biogass til oppvarming i bygg med svært lavt eller ingen netto energibruk, er den energiformen som gir lavest utslipp både globalt og lokalt. I forhold til nye energikrav må det utformes alternative oppvarmingsløsninger som inkluderer energigass. Energikravene i teknisk forskrift må åpne for bruk av energigass til grunnlast. Industriell innsatsfaktor Energigass har svært mange industrielle anvendelsesmuligheter. Det gjelder alt fra bruk i tørke- og varmeprosesser til råstoff. På den måten er energigassene sentrale når det gjelder verdiskaping og vekst i etablert industri. De siste årene har det vært en rekke initiativ og ideer til nyetableringer basert på bruk av energigasser. Disse initiativene har dessverre fått liten støtte her i landet siden de kan gi økning av de nasjonale klimagassutslippene, selv om de vil redusere de globale klimagassutslippene. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Gassco over en periode gjennomført et prosjekt der en vurderer mulighetene for industriell anvendelse av energigass i Norge, uten at dette foreløpig har ført til nyetableringer. Gjennom opprettelse av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging vil det bli økt fokus på energibruk i industrien. Energigass gir grunnlag for etablering av ny landbasert industri. I Norge har vi gjort for lite for å utnytte denne muligheten til verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Etablering av slik ny industri må vurderes i forhold til både verdiskaping og vekst og endringer i det globale utslippet av klimagasser, og ikke kun i forhold til nasjonalt utslippsregnskap. Klimafondet må ha fokus på den totale reduksjonen av klima- og miljøbelastninger og være energi- og teknologinøytralt. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 6 av 9

7 Kraftproduksjon Energigass kan brukes til produksjon av elektrisk kraft i egne kraftverk eller lokalt i såkalte kogenanlegg som er en motor som produserer elektrisitet og varme. Med dagens marked og rammevilkår er det i liten grad grunnlag for å bygge tradisjonelle gasskraftverk i Norge. Der det er muligheter for det bør lokal kraft- og varmeproduksjon med kogenanlegg vurderes som alternativ til utbygging av linjenett og fjernvarme. 4. BIDRAG TIL ET BÆREKRAFTIG ENERGISAMFUNN På flere områder gir bruk av energigass et viktig bidrag til et bærekraftig energisamfunn. Energigass er i dag det reneste, tilgjengelige brenselet og gir momentane utslippsreduksjoner ved erstatning av andre brensel. Utbygging av infrastruktur for gass er et viktig grunnlag for å utnytte potensialet for biogass, og dermed øke bruken av fornybar energi. LNG som drivstoff i skip, gir store reduksjoner i miljøskadelige utslipp. Den utbygde infrastrukturen for LPG kan gi mulighet for distribusjon av fornybar propan. Opparbeidet kompetanse innen håndtering og anvendelse av energigasser er grunnlag for å ta i bruk biogass, og på sikt hydrogen i større skala. Biogass Biogass fra behandling av organisk avfall, slam og husdyrgjødsel gir fornybar energi basert på lokale råvarer uten å legge beslag på matjord eller andre ressurser. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel reduseres også utslipp av klimagassene metan og lystgass. Bioresten fra biogassproduksjonen er også et fullverdig gjødsel. Produksjon og anvendelse av biogass er derfor både energi-, miljø- og klimatiltak. Rammebetingelsene er avgjørende for hva som er den beste utnyttelsen av biogassen. Flere analyser viser at å bruke biogass som drivstoff er den mest miljøoptimale bruken, og gir det mest miljøvennlige biodrivstoffet. Men bruk av biogass som drivstoff krever investeringer i oppgraderingsanlegg, fyllestasjoner og kjøretøy som er tilpasset gassdrift. For at potensialet som drivstoff skal bli utløst, må rammebetingelsene for dette være gode nok langs hele denne nye verdikjeden. Der det finnes gassnett, kan biogass oppgraderes og supplere naturgass til ulike formål langs rørledningen. Andre steder er bruk til oppvarming eller produksjon av elektrisitet mest nærliggende. I et samarbeid mellom aktuelle bransjer, miljøorganisasjoner og myndigheter utarbeides det en nasjonal strategi for økt produksjon og anvendelse av biogass i Norge. Strategien må følge biogassens verdikjede og omfatte investeringsprogrammer som dekker produksjon, oppgradering sanlegg, distribusjon og anvendelse av bioresten. En må også vurdere tilskudd, avgiftslettelse og andre incitamenter som fremmer bruken og bygger markedet. Det må settes et nasjonalt mål for bruk av biogass som strategien og virkemidlene rettes inn mot. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 7 av 9

8 Kjøretøy Energigass er svært godt egnet som drivstoff i alle typer kjøretøy, både til personbiler, kollektivtrafikk og godstransport. Metan fra naturgass eller biogass kan anvendes som trykksatt gass eller i flytende form. LPG kan anvendes og lagres i normal form. Teknologien er også enkel å implementere i dagens bilteknologi (ottomotor) siden metan og bensin har veldig like egenskaper. Energigass kan også anvendes som drivstoff sammen med diesel i såkalte dual-fuel motorer. Det tilbys også stadig flere modeller levert med energigass som drivstoff fra kjente bilprodusenter. At energigassene gir reduserte utslipp av lokale miljøgifter, er særlig viktig i forhold til kollektivtrafikk og bruk i større kjøretøyflåter i byer og tettbygde strøk. Ved å øke bruken av naturgass som drivstoff i alle typer kjøretøy, legges grunnlaget for produksjon og anvendelse av biogass. Alle offentlige anbud på kollektivtrafikk skal utlyses med krav om at energigass skal brukes som drivstoff. Biogass skal prioriteres. Et kjøretøy skal defineres som gasskjøretøy når hoveddriften er basert på gass, uavhengig av størrelsen på bensin- eller dieseltank. Det må innføres incitamenter som gjør at energigass velges som drivstoff til drosjetrafikk og godstransport. Det må bygges ut et landsdekkende nett av fyllestasjoner. Gass som drivstoff på skip Norge har utbygd landsdekkende distribusjon av flytende naturgass (LNG), har produsenter av skipsmotorer for gass og et betydelig skipsteknisk forsknings- og utviklingsmiljø. Det har gjort at vi er verdens fremste nasjon når det gjelder bruk av energigass som drivstoff på skip. Bruk av naturgass som drivstoff på skip reduserer utslippene av NOx med % og utslippene av CO 2 med %, avhengig av motorteknologi. Utslippene av svovel og partikler elimineres. Opprettelsen av NOx-fondet og krav om bruk av gassdrevne ferjer i de store riksveisambandene og utvikling i internasjonalt regelverk, har satt fart i utviklingen av gassdrevne fartøy. I de nærmeste årene er det ventet stor økning i antall gassdrevne skip. Også internasjonalt er dette en ønsket utvikling. Samtidig er det svært hard konkurranse mellom energibærerne. En avgift på denne gassbruken vil gjøre det umulig å konkurrere med tungolje og marin dieselolje. Å få et stort antall skip over på energigass, vil også kreve en storstilt utbygging av infrastrukturen. Norge har også en sentral rolle i utviklingen av internasjonalt regelverk for bruk av energigass som drivstoff på skip. I samarbeid med redere og myndigheter vil Energigass Norge bidra til i denne utviklingen. Bruk av gass som drivstoff på skip må sikres fortsatt gode og stabile rammevilkår. NOx-fondet må brukes som et aktivt redskap for å øke bruken av energigass som drivstoff i skip. Når avtaleperioden for NOX-fondet er over i 2017, må det innføres andre tiltak for å støtte den videre utviklingen. Egne økonomiske ordninger for utbygging av LNG-terminaler må gjeninnføres. Gjennom arbeidet i internasjonale maritime organisasjoner må norske myndigheter bidra til at gass som drivstoff blir tatt i bruk i flest mulig skip. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 8 av 9

9 Hydrogen Hydrogen kan få en viktig rolle som drivstoff i transportsektoren og som energilagrings-medium for fornybare energikilder. Det er allerede etablert et beskjedent infrastruktursystem på Østlandet for hydrogenbiler. Flere bilprodusenter ønsker å teste ut sine hydrogenbilmodeller i det norske markedet. Hydrogen er et stoff som krever høy kompetanse innen både distribusjon, lagring og anvendelse. Energigass Norge vil være aktør i dette arbeidet gjennom medlemskap i Norsk Hydrogenforum. Det må etableres nasjonale fyrtårnprosjekter innen hydrogenteknologi som også omfatter insentiver til drift av hydrogenstasjoner i Norge. Aktuelle norske selskaper med kompetanse innen energigass, må gis mulighet til å bli involvert i det voksende hydrogenteknologimarkedet. Forskning og utvikling Det etableres stadig nye energiforskningsprogram her i landet. Felles for disse er at de enten har som formål å øke produksjonen og eksporten av olje og gass, eller handler om produksjon og bruk av fornybar energi innenlands. Innenlands bruk av energigasser faller dermed mellom to stoler siden en ikke er en del av den internasjonale gasseksporten, eller blir oppfattet som at en kan gi vesentlige bidrag til utvikling av den innenlandske energibruken. Nasjonale energiforskningsprogrammer må omfatte bruk av energigass i Norge siden denne energiformen også vil være et bidrag til et bærekraftig energisamfunn. Forkortelser LPG CNG CBG LNG LBG Liqufied Petroleum gases. Blanding av propan og butan som distribueres i flytende form på tanker og flasker. Compressed Nature Gas. Naturgass som er komprimert ved hjelp av høyt trykk, og som distribueres i gassform på flasker. Brukes særlig for anvendelse av naturgass som drivstoff på kjøretøy. Compressed Biogas. Trykksatt biogass som distribueres og anvendes på samme måte som CNG. Liqufied Nature Gas. Naturgass som er komprimert ved nedkjøling slik at den kondenserer til væskeform. Distribueres som væske på tanker. Brukes særlig ved distribusjon av naturgass til større enkeltbrukere, og som drivstoff i skip og tyngre kjøretøy. Ved anvendelse fordampes gassen igjen. LNG-anlegg kan derfor være utgangspunkt for et rørnett for naturgass. Liquified Biogass. Biogass som er nedkjølt og gjort flytende. Samme distribusjon og anvendelse som LNG. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 9 av 9

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Energigass er en samlebetegnelse for biogass, naturgass, propan, butan, hydrogen og andre gasser som brukes til energiformål.

Energigass er en samlebetegnelse for biogass, naturgass, propan, butan, hydrogen og andre gasser som brukes til energiformål. POSISJONSDOKUMENT 2016 ØKT BRUK AV ENERGIGASS I NORGE Økt bruk av energigass i Norge sikrer en robust og fleksibel energiforsyning Gir grunnlag for verdiskaping og vekst Bidrar til et bærekraftig energisamfunn

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB

Detaljer

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET NGF Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Stavanger, 24.03.2011 REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET H Biopark AS ble etablert i 2009 med tanke

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge

Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge Biogass, naturgass og LPG Status: Endelig utgave Dato: 05.04.2013 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Morten H. Soma/Esben Tonning Otterlei Rapport Oppdragsgiver:

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer