Saksbehandler: Per Velde Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 18/1622. Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Velde Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 18/1622 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet HØRINGSUTTALELSE - NY STRØMKABEL TIL STORBRITANNIA Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar å svare på høring fra Norges Vassdrags- og energidirektorat om ny strømkabel mellom Sima i Eidfjord og Peterhead i Skottland, datert Karmøy formannskap følgende standpunkt i saken: 1. Karmøy kommune vil anmode om at Norges konkurransefortrinn for internasjonale etableringer av kraftkrevende industri og tilhørende arbeidsplasser, direkte og indirekte i leverandørindustrien, utredes bedre før tillatelse til utlandskabler gis. 2. Hvis kabelen bygges vil Karmøy kommune anmode om at statlige myndigheter følger opp kapasitetsutnyttelse gjennom konsesjonsvedtak som sikrer at Norges konkurransefortrinn for kraftkrevende industri ikke svekkes. 3. Karmøy kommune vil understreke viktigheten av at de avbøtende tiltak for fiskeri gjennomføres som planlagt, hvor det opprettes tett dialog med fiskerlagene. 4. Karmøy kommune kan ikke se tiltaket har arealmessige konsekvenser for kommunen. Høringsuttalesen i sin helhet er vedlagt denne saken.

2 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Formannskapet bestilte en høringsuttalelse til høring fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Høringen fra NVE er knyttet til søknad om ny strømkabel mellom Sima i Eidfjord og Peterhead i Skottland. Høringfristen er 15. april. Tiltaket vil ikke påvirke Karmøy kommunes interesser i særlig grad. Tiltaket kan påvirke fiskerinæringen i anleggsperioden, men eventuelle ulemper kan forebygges med god dialog med fiskerlagene. Tiltaket må sees i en større sammenheng hvor overføringskapasiteten mellom det norske og det nordiske kraftmarkedet forbindes tettere med det europeiske kraftmarkedet. Det forventes at dette vil gis en positiv effekt på lønnsomheten for den norske kraftbransje; noe som også trolig vil gi Karmøy kommune høyere avkastning og utbytte fra eierskapet i Haugaland Kraft AS. Samtidig er det mange aktører i norsk industri og arbeidsliv som er svært uenig i effekten økt overføringskapasitet vil få for norske industriarbeidsplasser som baseres på fornybar energi. Økt overføringskapasitet med flere utlandskabler er bare en del av det totale bilde med nasjonale konsesjoner og eiergisamarbeidet gjennom eiergibyrået ACER. Denne problemstillingen ligger egenlig utenfor selve høringen i denne saken. Likevel er det grunn til å anmode statlige myndigheter om å utrede de samfunnsøknomiske effektene bedre. Særlig i forhold Norges ambisjoner som en industrinasjon hvor fornybar stabil krafttilgang er et av fortrinnene. Fakta/saksopplysninger: Tiltakshaver og søker er NorthConnect KS, og eies av Vattenfall, Agder Energi, Lyse og E-CO Energi. I tillegg til denne forbindelsen bygger Statnett to nye kraftkabler, en til Tyskland (NordLink) og en til England (Norh Sea Link). Vurdering: Kabelen er planlagt lagt ut i Hardangerfjorden og videre ut i Bømlafjorden, og dreier sørover langt kysten av Sveio kommune, før kabelen krysser ut i Nordsjøen, nord for Røver. Sjøkabelen vil derfor ikke få noen arealmessige konsekvenser for Karmøy kommune. Søknaden inneholder en rekke konsekvensutredninger: Arealbruk og luftfart Støy Magnetfelt Landskap og visualisering Utslipp, avrenning og drikkevann Sysselsetning og verdiskaping Fiskeri og havbruk

3 Friluftsliv og ferdsel Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Naturmangfold Reisliv og turisme Av disse konsekvensutredningene er vurderingen at det kun er fiskerinæringen i Karmøy kommune som kan berøres. Tiltakshaver har foreslått avbøtende tiltak under anleggsperioden, hvor det skal opprettes tett dialog med fiskerlagene. Driftfasen vurderes ikke å ha noen konsekvens for fiskerinæringen. Det er også foretatt noen samfunnsøkonomiske vurderinger av utlandskabelen. Primært knyttet til effekt på prisnivået for strøm. Prisnivåforskjellen mellom Norge og Storbritannia er i dag stor. Dette skyldes at kraftsystemene er fundamentalt ulike. Det nordiske kraftsystemet er dominert av vannkraft. Prisnivået i Norden påvirkes likevel av kostnaden for kullkraft, ettersom marginalkostnaden for kullproduksjon i Norden og tilknyttede områder påvirker alternativverdien av vannet i magasinene. I Storbritannia er gasskraft i større grad den marginale prissetteren. I tillegg har Storbritannia høyere kostnader for utslipp av CO2 (karbonprisstøtte), noe som bidrar til at prisnivået er langt høyere enn i Norge. Tiltakshaver antar at karbonprisstøtten fases ut fra 2025, og karbonprisstøtten har dermed liten virkning på våre estimerte flaskehalsinntekter over kabelens levetid. Storbritannia har vesentlig større prisvolatilitet (variasjon i prisen) enn Norge. I Norge bidrar vannkraften i stor grad til å jevne ut prisforskjeller så lenge det er tilgjengelig effekt i vannmagasiene. I det termiske systemet (gass- og kullkraftverk) i Storbritannia varierer timesprisene mer mellom dag og natt (høy- og lavlast). I tillegg øker prisvolatiliteten når andelen vindkraft øker. Likevel kan forskjellene mellom sesonger være større i Norge enn i Storbritannia som følge av årstidenes innvirkning på kraftforbruk og tilsig. De samfunnsøkonomiske effektene av spothandelen over kabelen er tredelt i følge tiltakshaver: 1. Flaskehalsinntekt på kabel: Inntektene som generes på grunn av prisforskjellene mellom Norge og Storbritannia. 2. Flaskehalsinntekter på øvrige forbindelser: Den nye utenlandsforbindelsen påvirker flyten på andre forbindelser ut av Norge. Nettoeffekten er noe lavere inntekt på andre forbindelser. 3. Økning i samlet norsk produsent- og konsumentoverskudd: Produsentoverskuddet øker, mens konsumentoverskuddet faller som følge av NorthConnect. Den nye utenlandsforbindelsen bidrar til en bedre utnyttelse av norsk kraftproduksjon. Det nordiske kraftsystemet har et energioverskudd, og forbindelsen bidrar til at deler av overskuddet kan eksporteres direkte til et underskuddsområde. Økningen i produsentoverskudd er høyere enn nedgangen i konsumentoverskudd. Fordelingsvirkningene må sees i en større sammenheng. I Norge påvirkes strømprisen i stor grad av kraftsystemene i de nordiske nabolandene. I Norden bygges det opp et solid kraftoverskudd som følge av støtte til fornybar kraftproduksjon. Hvor stort dette overskuddet blir i årene fremover er usikkert. I rapporten «Langsiktig markedsanalyse Norden og Europa », som Statnett ga ut i 2016, viser forventingsscenarioet et kraftoverskudd i Norden på om lag 9

4 TWh i Dette er en økning på 4 TWh sammenlignet med dagens overskudd på 5 TWh6. Scenariet tar imidlertid ikke høyde for det nylig inngåtte energiforliket i Sverige og den etterfølgende avtalen mellom Norge og Sverige om en utvidelse av sertifikatsystemet med 18 TWh. Mye tyder nå altså på et betydelig kraftoverskudd i Norden mot Det nordiske kraftoverskuddet legger press på kraftprisene. For å håndtere et varig kraftoverskudd er det nødvendig med nok overføringskapasitet til andre land. Tiltakshaver hevder videre at forbindelsen til Storbritannia vil være svært verdifull i en slik sammenheng, fordi Norge eksporter fornybar energi til et underskuddsområde som står overfor en omstilling fra fossile brensler til et bærekraftig energisystem. De viktigste driverne for flaskehalsinntekter for NorthConnect er utvikling i brensels- og CO2- priser, utvikling i kraft- og effektbalanser og mellomlandskapasitet. Selv med økende andel av fornybar kraftproduksjon, vil de de marginale produksjonskostnadene i termiske kraftverk (gassog kull) være de viktigste driverne for kraftprisene både i dag og i årene som kommer. Brenselsog karbonkostnader (CO2-kostnader) utgjør de marginale produksjonskostnader ved termisk kraftproduksjon. Tiltakshavers konklusjon er at prisvirkninger av NorthConnect på norsk kraftpris er i basisscenarioet beregnet til 1,7 øre/kwh på årsbasis i Andre analyser Thema Consulting Group er et annerkjent analyseselskap. Deres analyser er i tråd med NVE sine analyser og scenarioer. Analysene viser at den økte kabalkapasiteten mellom Norge og UK og Kontinentet vil føre til en noe høyere kraftpris i Norge, men utslagene vurderes å være små. Også Thema trekker fram at de viktigste driverne for den nordiske og norske kraftprisen er den fremtidige kullprisen og den europeiske kvoteprisen for CO2. I NVE sin analyse fra 2017 er utslaget i 2030 ca. 2 øre/kwh. Tidligere scenarioanalyser viser mindre endringer i pris, i størrelsesorden 2,5 øre/kwh. Analysene er basert på overføringskapasitet på 2800 MW som tilsvarende Statsnett to utlandskabler til sammen (Tyskland/NordLink og England/Norh Sea Link). Prisvirkningen blir større jo større kraftoverskudd i Norden blir, dvs. desto lavere kraftprisene er i utgangspunktet.. Rådmannens kommentarer: Det er mange forhold som er usikre når det gjelder utviklingen i energimarkedene, ikke minst knyttet til klimapolitikken. NVE er relativ tydelig på at tettere kobling mellom det norske og nordiske kraftmarkedet, og kraftmarkedet på kontinentet, vil prisstrukturen i det europeiske kraftmarkedet reflekteres i den norske prisen. Samtidig hevdes det at det skal bygges helt urealistisk mye overføringskapasitet om det skal føre til kontinentale priser i Norge. Med det omfanget utbyggingen av overføringskabler har foreløpig ansees altså priseffekten å være beskjeden. Det er liten tvil om at økt overføringskapasitet til Storbritannia og Europa vil øke lønnsomheten i den norske kraftbransjen. Det vil også bidra til at Karmøy kommune vil kunne få høyre avkastning og grunnlag for høyere utbytte på investeringen i Haugaland Kraft AS.

5 Samtidig vil ikke utbytte fra kraftbransjen veie opp for mulige andre samfunnsøkonomiske effekter. For å sikre en bærekraftig velferdsmodell framover må verdiskapingen i privat sektor øke. Den aller viktigste usikkerheten er om økt overføringskapasitet vil svekke Norges konkurransefortrinn for internasjonale etableringer av kraftkrevende industri og tilhørende arbeidsplasser direkte og indirekte i leverandørindustrien. Kommunen er vertskap for Europas største integrerte aluminiumsverk, som bidrar betydelig til sysselsetningen i både kommunen og regionen. Både direkte og indirekte. I tillegg har kommunen eierskap i Haugaland Næringspark AS hvor hovedmålet er å tiltrekke lignede kraftkrevende industri til regionen. En svekkelse av konkurransevilkårene slik at etableringene gir like høy eller høyere avkastning andre steder i Europa øker ikke sannsynligheten for suksess og etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen erfarte nylig en lignende situasjon hvor etableringen av bioprotein-fabrikken på Husøy endte i USA. Det var flere årsaker til at dette skjedde, men et av hovedargumentene var for stor prisforskjell på naturgass mellom USA og Europa. Investorene forventet heller ikke at ujevningen av pris mellom kontinentene vil skje innenfor et tidsvindu som var de var komfortable med. Ytterligere begrunnelse og vurderinger er gjort i selve høringsuttalelsen til NVE, vedlagt dette saksframlegget. Rådmannens konklusjon: Tiltaket vil ikke påvirke Karmøy kommunes interesser i særlig grad. Det er likevel grunn til å anmode statlige myndigheter om å utrede de samfunnsøknomiske effektene bedre. Særlig i forhold Norges ambisjoner som en industrinasjon hvor fornybar stabil krafttilgang er et av fortrinnene. Karmøy formannskap vedtar å svare på høring fra Norges Vassdrags- og energidirektorat om ny strømkabel mellom Sima i Eidfjord og Peterhead i Skottland, datert Karmøy formannskap følgende standpunkt i saken: 1. Karmøy kommune vil anmode om at Norges konkurransefortrinn for internasjonale etableringer av kraftkrevende industri og tilhørende arbeidsplasser, direkte og indirekte i leverandørindustrien, utredes bedre før tillatelse til utlandskabler gis. 2. Hvis kabelen bygges vil Karmøy kommune anmode om at statlige myndigheter følger opp kapasitetsutnyttelse gjennom konsesjonsvedtak som sikrer at Norges konkurransefortrinn for kraftkrevende industri ikke svekkes. 3. Karmøy kommune vil understreke viktigheten av at de avbøtende tiltak for fiskeri gjennomføres som planlagt, hvor det opprettes tett dialog med fiskerlagene. 4. Karmøy kommune kan ikke se tiltaket har arealmessige konsekvenser for kommunen.

6 Høringsuttalesen i sin helhet er vedlagt denne saken. Rådmannen i Karmøy, Ørjan Røed sign. Oversikt over vedlegg: 1. Karmøy kommunes høringsuttalse til NVE, datert NVEs høringsbrev datert