Ungdomssatsing Nordkyn. Hovedprosjekt Lebesby og Gamvik kommuner

Transkript

1 Ungdomssatsing Nordkyn Hovedprosjekt Lebesby og Gamvik kommuner 1

2 Hovedprosjekt Ungdomssatsing Nordkyn 1. Innledning Lebesby og Gamvik kommuner er to kystkommuner i Finnmark med ca.2500 innbyggere totalt. Kommunene har til sammen et areal på 4893 km 2. Hovednæringsveien er fiskeri, og nye satsingsområder er olje og gass, vindkraft og reiseliv. Begge kommuner er foreslått med i fylkeskommunenes nyskapings- og omstillingsprosjekt, hvor en skal satse på utviklingsarbeid innen samfunns- og næringsliv. Lebesby og Gamvik kommuner har deltatt med forprosjektet Ungdommens Framtidsverksted i småsamfunnssatsingen til Kommunal- og regionaldepartementet. Den erfaringen vi har gjort i forprosjektet gjør at vi ønsker å delta videre i småsamfunnssatsingen med et hovedprosjekt. Målsetningen i hovedprosjektet er å gjennomføre tiltak som vil: Få flere unge i etableringsfasen tilbake til hjemkommunen. Få flere unge i jobb eller til å velge relevant utdanning. Gjennom Ungdommens Fremtidsverksted, arbeidet ungdommene seg frem til fire hovedsatsingsområder; økt trivsel, varierte arbeidsplasser, samhold og samarbeid samt tilbakeflytting. Økt trivsel er et vidt begrep, men ungdommene påpekte at gode kultur og fritidstilbud er viktig. Det er et økende behov for arbeidskraft innen ulike sektorer i kommune og næringsliv, men ungdom mener at de får lite informasjon om mulighetene i arbeidsmarkedet. Ungdommene var helt bevisst på at de ønsker samarbeid, både innad i kommunen og mellom kommunene. Tilbakeflytting vil komme som et resultat om får gjennomført de tre andre satsingsområdene på en tilfredsstillende måte, og her er kontakt og informasjon viktig. Nyskapings- og omstillingsperioden for kommunene vil gå over fire år, og det sees som viktig at prosjekt Ungdomssatsing Nordkyn går i samme periode for å kunne dra effekten av 2

3 hverandre. Prosjekt Ungdomssatsing Nordkyn skal samarbeide med Nyskapings- og omstillingsprogrammet der det er mulig å samarbeide. Ungdom ønsker et styrket samarbeid mellom Gamvik og Lebesby kommune. Begge er små og vil bli styrket om vi står samlet. En ønsker også å samarbeide med folkehelseprosjektet om tiltak som vil være naturlig for prosjektet Ungdomssatsing Nordkyn. Hovedprosjektet tenkes gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til kr Bakgrunn for hovedprosjektet 2.1 Oppsummering av forprosjekt: I forprosjektet ble det opprettet ei styringsgruppe bestående av Ragna Christensen (Finnmark fylkeskommune), Toril Svendsen (Prosjektleder Næring - Lebesby kommune) og Øyvind Berg (Kulturkonsulent Gamvik kommune). Det har vært avholdt framtidsverksteder, samtaler med ungdom, egen nettside og oppstart av filmprosjekt. Prosjektledelsen har besøkt Dyrøy kommune, presentert forprosjektet i kommunestyrene og hatt møte med ordførere, NAV, kulturledere, rådmenn, trygdeleder, sosialleder, rådgiver og lærere ved ungdomsskolene. Det ble gjennomført felles framtidsverksted for alle ungdomsskoleelevene i kommunene den 27.oktober 2006, hvor det deltok 60 elever. Det var satt av en skoledag til dette. Deres prioriteringer var like som ungdommene fra år, med spesielt fokus på at de behøver gode tilbud som ungdom for å ønske seg tilbake til sitt hjemsted som voksen, og at de ønsker 3-årig videregående skole på sitt hjemsted. 2.2 Fremtidsverksted: Den november 2006 var det framtidsverksted for ungdom fra år (viser til vedlagte sluttrapport fra forprosjektet). Her deltok det 21 ungdommer fra kommunene. Dette var en blanding av studenter, arbeidstakere og arbeidsledige. Det var jevn fordelig av jenter og 3

4 gutter, samt aldersspredning. De som var vanskelige å få med på verkstedet var arbeidsledig ungdom. På verkstedet kom ungdom frem til fire hovedsatsinger som må prioriteres for å oppnå målene våre: 1) Økt trivsel 2) Varierte arbeidsplasser 3) Samhold og samarbeid 4) Tilbakeflytting Møter med andre ungdom, som ikke deltok på fremtidsverkstedet, har bekreftet det som kom frem under fremtidsverkstedet. I starten ønsket prosjektet å trekke med så mange som mulig, derfor ble film et av tiltakene som ble satt i gang. Film er noe som appellerer til mange ungdom, derfor ønsket ungdomsprosjektet å bruke det. Film og media appellerer også til ei gruppe ungdom som ellers ikke er med på aktiviteter. 2.3 Samarbeidspartnere: Besøket i Dyrøy kommune ga prosjektet nye ideer om hva som burde prioriteres, spesielt samarbeidet som eksisterer innad i kommunen der. Dyrøy har en ungdomsbase som er et lokale som ungdom selv har ansvaret for. På møtet med andre etater og kommunal ledelse i Lebesby og Gamvik, fikk vi også bekreftet hvor viktig det er å samarbeide med dem og da spesielt overfor arbeidsledig ungdom. Her fikk vi og bekreftet at ungdom og skoleverk ønsker mer kontakt med det lokale arbeidslivet. 3. Målet med hovedprosjektet I forprosjektet hadde vi samme målene som her i hovedprosjektet, men forprosjektet som gikk fra september 2006 til januar 2007 skulle avdekke hvilke tiltak vi må sette i verk og om vi skulle gå videre. Målsetningene for hovedprosjektet er; 4

5 1. Å rekruttere og motivere ungdom til å ta relevant utdanning og velge å etablere seg i hjemkommunen. 2. Å få aldersgruppen opp på samme nivå som Finnmark. 3. Å redusere antall unge som mottakere av a-trygd og sosial stønad. Når vi ser på alderssammensetningen i % av befolkningen har vi i aldersgruppen år nærmere 3 % lavere andel i denne gruppen enn snittet i Finnmark. Blant mottakere av a-trygd og sosialstønad i denne aldersgruppen er det flest gutter. Av arbeidsstyrken som er mellom år er det ca 4 % som er arbeidsledige. Nylig har Aker Seafoods annonsert at de legger ned filetproduksjonen i Kjøllefjord, og det er dermed fare for at mange vil søke seg bort og at antall arbeidsledige vil øke. I det perspektivet er det enda viktigere å satse på ungdom og se andre muligheter fremover. 4. Organisering Prosjekteiere er Lebesby og Gamvik kommuner i samarbeid. Prosjektorganisering hovedprosjekt; 1. Prosjektleder 2. Kontaktpersoner mot ungdommene i begge kommuner 3. En styringsgruppe med representanter fra kommunene og fylkeskommunen 4. Referansegruppe I styringsgruppe og referansegruppe ønsker vi å trekke med ungdom selv og andre som ellers arbeider med ungdom. Dette for å implementere ungdomssatsingen i de etablerte organisasjonene. 5. Oppgaver Prosjektet skal ta utgangspunkt i de fire strategiene som ungdom kom frem til, som grunnlag for et hovedprosjekt. I tillegg har forprosjektet sagt at det er viktig å satse på arbeidsledig 5

6 ungdom. Dette er viktig både for ungdommene selv, og fordi det vil bli behov for arbeidskraft fremover. 5.1 Økt trivsel Dagens situasjon i kommunene, er at det er få varierte jobbmuligheter og utdanningstilbud. Ungdommene er fornøyd med idrettstilbudene, men på kultursiden er det få tilbud rettet mot ungdom, noe som merkes spesielt i helgene. Begge kommunesentrene har kino, basseng og kulturhus, men de trenger opprusting. Ungdommene ønsker større kontakt mellom kommunene, spesielt når det foregår kulturaktiviteter, men det kollektive trafikktilbudet er dårlig. Gamvik kommune er kommet godt i gang med ungdomsarbeid, og Lebesby kommune har nylig ansatt en som skal jobbe med ungdom. Det legges opp til samarbeid med ungdomslederne slik at flere ungdomstiltak kan bli felles i kommunene. Et av de primære ønskene ungdommene har, er et sted å være. Det skal derfor opprettes en ungdomsbase, etter modell fra Dyrøy, et lokale som ungdom selv disponerer og har ansvar for. 5.2 Varierte arbeidsplasser Ungdom mener det er flere som vil flytte tilbake, men de er avhengige av at det finnes jobb. I tilknytning til et sted å bo ønsker de også varierte kulturtilbud. Et av målene i prosjektet er å rekruttere/motivere ungdom til å velge relevant utdanning. En viktig oppgave blir derfor å synliggjøre for ungdom hvilke muligheter som kan finnes innenfor eksisterende og nye næringer: Det er nå etablert en vindpark utenfor Kjøllefjord, og tre nye vindkraftprosjekter er under planlegging på Nordkyn, noe som tilsvarer nærmere 50 arbeidsplasser innenfor elektro, ingeniør, mekaniske fag. Kifjord utenfor Kjøllefjord er utpekt som et av to mulige ilandføringssteder i Øst- Finnmark for olje- og gassforekomster på grunn av de gode maritime og arealmessige forholdene der. Reiselivsnæringen er også på tur opp, og vi har mange små og dyktige næringsaktører på Nordkyn som samarbeider for å komme på reiselivskartet. 6

7 Rekrutteringen til fiskeryrket og fiskeriarbeidsplasser er dalende, men vi har stor tro på at fiskeri fortsatt vil være bærebjelken i samfunnet, og vi trenger fagkompetanse innenfor området. Innenfor helsesektoren og andre kommunale etater vil det i fremtiden være behov for arbeidskraft. Varierte arbeidsplasser er viktig, og det er viktig med et oppfølgingsprogram for gründere, slik at de får hjelp og at arbeidslivet trekkes sterkere inn i skolen. Ungdom ønsker at en skal jobbe for å få et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv i forbindelse med yrkesorientering, så de blir bedre orientert om mulighetene. Det skal arrangeres yrkesmesse med fremtidsbilde av kommunene våre, og et eksempel på elevoppgaver er å produsere film og annet markedsførings materiell som viser de forskjellige yrkene i våre kommuner. 5.3 Samhold og samarbeid Ungdom legger vekt på å få økt samarbeid mellom kommunene, de ser det som positivt både for kulturtilbud og næringsaktivitet. En årlig ungdomskonferanse skal arrangeres (viser til vedlagte tabell over tiltak). Opprettelse/revitalisering av ungdomsrådene, skal være med på å gi ungdommene bestemmelsesrett i kommunene. Ungdomsrådene i begge kommunene skal også ha felles møter innimellom, og i tillegg ha nettverk med andre ungdommer i Øst-Finnmark. Det etableres en samarbeidsgruppe, som skal samordne tiltak og ressurser rettet mot ungdom, hvor ansatt ved prosjektet skal være koordinator for gruppa. En ressursgruppe av ungdom som deltok i fremtidsverkstedet vil og bli opprettet. Ved å satse på motivasjonskurs og felles ungdomsavis/nettside/filmprosjekt/arrangement i kommunene vil samholdet og samarbeidet styrkes. Det skal lages en informasjonsplan slik at kommunene er informert når det er aktiviteter og arrangement i hverandres kommuner, og jobbe for bedre kommunikasjon. En av oppgavene i prosjektet blir å sørge for at de små stedene som ligger utenfor kommunesentrene trekkes med. Prosjektet skal danne grunnlag for at samhold og samarbeid mellom kommunene skal fortsette når prosjektperioden er over. 7

8 5.4 Tilbakeflytting Ungdom ønsker informasjon om kommunens og næringslivets planer, arbeidsplasser og fremtidsvisjoner. Prosjektet vil se hvordan en på best mulig måte kan holde ungdom informert, for eksempel ved å innføre Brev hjemmefra som skal sendes regelmessig. Innhenting av informasjon fra KRD og andre kommuner vedrørende ulike prosjekter, som for eksempel blilyst, vil og være nyttig. 5.5 Arbeidsledig ungdom Her skal vi holde motivasjonskurs, kartlegge kompetanse og behov for kompetanse, gjennomføre samarbeidsprosjekt med aetat/sosialkontor; kurs eller lignende som skal gjennomføres dersom de mottar sosialstønad. Ungdomsressursene skal bevisst brukes i arrangement og andre anledninger. En viktig jobb er å opprette kontakt med de arbeidsledige, blant annet ved å arrangere kurs rettet mot ungdom, men som ikke nødvendigvis er yrkesrettet. Møtet med NAV/sosialkontor avdekket at de samarbeider men mangler koordinator. Her vil en se om prosjektet kan ta på seg koordinatorrollen. Ansatte ved prosjektet bør være plassert slik at de er tilgjengelige for ungdom (ungdomsklubben for eksempel), for de som behøver hjelp til spørsmål om utdanning, jobb, kurs eller noen å snakke med for å komme i gang med fremtidstanker. 8

9 6 Budsjett hovedprosjekt - 1.år Prosjektleder/kontaktpersoner mot ungdom Lebesby og Gamvik kommuner kr Utstyr til aktiviteter i ungdomsbasen kr Tiltak kr Reiseutgifter kr Møteutgifter, adm. utgifter, styringsgruppe kr Sum kr Forslag til finansiering; Kommunal- og regionaldepartementet kr Finnmark Fylkeskommune kr Lebesby kommune kr Gamvik kommune kr Sum kr Totalbudsjettet over fire år, settes til kr ,-. Dersom vi får dette 4-årige prosjektet, vil det bli utarbeidet budsjett og tiltaksplaner årlig. Det kan underveis komme en dreining i prosjektet fra lønn/administrasjon og over på tiltak. Men i den første fasen, er prosessene viktige og det vil kreve mer administrative ressurser i starten. Der det er muligheter vil vi søke midler hos andre eksterne finansieringskilder til gjennomføring av spesielle tiltak/kurs. Dersom vi får et 4 årig prosjekt, vil vi årlig vurdere om strukturen skal endres. 9

10 7 Evaluering av hovedprosjekt Prosjektet vil evalueres hvert år for å se etter eventuelle endringer som bør foretas. Som avslutning av prosjektet vil en vurdere de fem innsatsområdene; om oppgavene som ble gjennomført ga den ønskede effekten, så langt det er mulig å se på det tidspunktet. Kommunene skal hele tiden vurdere hvordan de skal følge opp dette etter endt prosjektperiode. 10