VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM STRØMNESTUNNELEN.

Transkript

1 VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM STRØMNESTUNNELEN Verran kommune Region midt Steinkjer kontorsted Desember 2014

2 J Rapport revidert etter tilbakemelding fra SVV MaKRo/ LaVae J Rapport etter ny linje MaKRo/ LaVae INT/KJT INT/KJT ArRam ArRam Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 30

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Beskrivelse av anlegget Tunnel Geoteknisk kategori Utførte undersøkelser Eksisterende grunnlagsmateriale Befaring og kartlegging 8 3 Grunnforhold Regionalgeologi Berggrunnsgeologi Løsmasser Topografi og overdekning Bergmassens oppsprekking Svakhetssoner Skredfare Hydrogeologi 16 4 Ingeniør- og hydrogeologiske vurderinger Bergmasse og bergmassekvalitet Svakhetssoner Påhugg Påhugg øst Påhugg vest Bergspenninger Krav til begrensning av vibrasjon Anvendelse av tunnelmasser Hydrogeologi Sårbarhetsvurdering Innlekkasje og tettekrav Behov for dokumentasjon og overvåkning Forventede sikringsmetoder Bolter og sprøytebetong Tyngre sikring Tetting av berg Sikringsprognose 25 5 Ingeniørgeologisk bemanning 27 6 Videre undersøkelser 28 7 Referanseliste 29 Vedlegg 30 Bildevedlegg 30 Tegninger Side 3 av 30

4 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeid på strekningen Østvik-Sprova-Malm langs Fv. 17 og Fv. 720 er det planlagt en ny tunnel fra Strømnestangen til Holmvikbogen, Strømnestunnelen. Tunnelen blir rundt 990 meter lang. I henhold til Eurocode 7 vurderes tunneltraseen å tilhøre geoteknisk kategori 2. Tunnelen vurderes å ha gode og oversiktlige forhold og det er ingen bebyggelse over. Påhugg i øst ventes å ligge ved ca. profilnummer Med hensyn til bergoverdekning kan påhugget plasseres tidligere, men det er plassert så lang inn på grunn av siktkrav i forhold til kryss og avkjørsel til Fv Påhugg vest er ventet å ligge mellom ca. profilnummer Tolket bergoverflate ved påhuggsområdet stuker bratt ned. Dette medfører at det blir en lang forskjæring i løsmasser før en kan etablere påhugget. Det er mulig at påhugget kan etableres før profilnummer 6160, men dette kan ikke bestemmes før bergoverflaten er kjent mer i detalj. Tunnelen har et høybrekk 100 meter inn fra østre påhugg, og her er terrengoverdekningen ca. 30 meter. Videre går tunneltraseen på synk ned mot påhugg vest, samtidig som at terrenget over stiger jevnt. Ved det høyeste terrengpunktet ved profilnummer 5980 er terrengoverdekningen til tunnelen ca. 130 meter. Herfra synker terrenget kjapt ned mot påhugg vest over en strekning på ca. 180 meter. Det er ventelig god bergoverdekning helt frem til påhugg vest. NGU sitt berggrunnskart viser at tunnelen vil krysse tre bergartstyper: grønnstein, felsitt og omdannet sandstein. Større deler av terrenget over traseen er vegetasjonsdekt. Det er ikke registrert konkrete bergartsskiller. Bergmassen, utenom svakhetssoner, vurderes å være middels til dårlig i henhold til Q-systemet. Det er observert 10 markerte søkk i terrenget som krysser tunneltraseen. Søkkene kan representere svakhetssoner i bergmassen. Det er observert knusningssoner som følger orienteringen til foliasjonsoppsprekkingen som er NØ-SV med fall mot SØ. Disse er observert langs eksisterende skjæring langs traktorveg som går på sørsiden av Holmvikbogen. Bergmassen i svakhetssoner og knusningssoner ventes å være dårlig til ekstremt dårlig i henhold til Q-systemet. Flere svakhets/-knusningssoner som krysser trasé gir potensiale for lekkasjer til tunnel. Sårbarhet for senket grunnvannstand, og anbefalte krav til begrensing av innlekkasje, er vurdert med bakgrunn i naturtyper, grunnvannsressurser og setningsproblematikk innenfor antatt influensområde. Videre skal krav til begrensing av innlekkasje i størst mulig grad bidra til opprettholdelse av naturlig grunnvannstand og strømningsmønster. Krav til begrensing av innlekkasje forventes å ligge i størrelsesorden 20 l/min per 100 m Side 4 av 30

5 1 Innledning Statens vegvesen Region Midt planlegger en omlegging av Fv. 17 mellom Østvik og Sprova og Fv. 720 mellom Strømnestangen og Malm sentrum. Langs delstrekningen mellom Østvik og Sprova er det planlagt en ny tunnel fra Strømnestangen til Holmvikbogen langs Fv. 17, se Figur 1. Tunnelen blir rundt 990 meter lang. På oppdrag fra Statens vegvesen har Norconsult utarbeidet tre ingeniør- og hydrogeologiske rapporter for reguleringsplan for strekningen Østvik Sprova Malm. Denne rapporten omhandler tunnelen mellom Strømnestangen og Holmvibogen og vil videre i rapporten bli omtalt som Strømnestunnelen. Rapporten sammenstiller resultater fra grunnlagsmaterialet og fra utført ingeniørgeologisk kartlegging. Figur 1: Oversiktsbilde som viser omtrentlig plassering av tunnelen Side 5 av 30

6 2 Beskrivelse av anlegget 2.1 TUNNEL Ut fra trafikkmengde (ÅDT) og tunnellengde skal tunnelen bygges i henhold til tunnelklasse B med profil T9,5 etter håndbok N500 (1). Den totale bredden til tunnelen blir 9,5 meter med en kjørebanebredde på 7 meter. Tunnelen blir ca. 980 meter lang og går på stigning på 2,66 % fra påhugg øst inn til et høgbrekk ved ca. profilnummer 5300, og går videre på synk med 1,42 % mot påhugg vest. Det blir to nisjer i tunnelen mellom profilnummer og I tilknytning til nisjen ved profilnummer er det planlagt et teknisk rom. 2.2 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til Eurocode 7 (NS-EN :2004+NA:2008) skal alle undergrunnskonstruksjoner defineres i en geoteknisk kategori ut fra en pålitelighetsklasse (CC/RC) og grunnforholdenes vanskelighetsgrad. Konsekvensklasse for bestemmelse av geoteknisk kategori er gitt i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1: Konsekvensklasse (Eurocode 0-NS-EN 1990: NA:2008 Tillegg B) Konekvensklasse Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Side 6 av 30

7 Tabell 2: Visningstabell for definisjon av Geoteknisk kategori etter Eurocode 7. Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * Tunnelen vurderes å ligge i pålitelighetsklasse CC/RC3, hvor svikt eller brudd vil kunne medføre stor risiko for skade på mennesker og meget store økonomiske konsekvenser. Vanskelighetsgraden til tunnelen vurderes å komme inn under kategorien middels. Det er ingen bebyggelse over tunnelen og generelt god bergoverdekning langs hele tunneltraseen. Tunnelen er relativt kort. Eventuelle svakhetssoner og soner med tettere oppsprukket bergmasse må takles, men dette ventes å være overkommelige forhold dersom en undersøker foran stuff med sondérboring i området hvor det kan ventes dårlig bergmasse. Tabell 2 viser at prosjektet havner i området mellom geoteknisk kategori 2 eller 3. Tunnelen vurderes å ha oversiktlige forhold, det er god bergoverdekning langs store deler av traseen og det er ingen bebyggelse over. Tunnelen vurderes derfor å tilhøre geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Eksisterende grunnlagsmateriale Følgende rapporter og materiale ligger til grunn for de ingeniørgeologiske beskrivelser og vurderinger: Digitalt kartgrunnlag og veglinje Digitale berggrunn-, løsmasse- og grunnvannskart fra Norges geologiske undersøkelse (2) Topografiske kart fra Norgeskart (3) Geologisk rapport til kommunedelplan for Fv. 17 Kvarving Sprova (4) Informasjon om utførte grunnundersøkelser og resultater Ortofoto fra Norge i bilder (5) Aktsomhetskart for skredfare (6) Side 7 av 30

8 2.3.2 Befaring og kartlegging Det er totalt utført tre ingeniørgeologiske befaringer for hele området. Første befaring ble utført 4. juni 2013 etterfulgt av en supplerende befaring 15. august Siste befaring ble utført 5. mars 2014 med henblikk på å vurdere plassering for påhugg til trasé for ny tunnel mellom Strømnestangen og Holmvikbogen. Befaringen ble utført av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam og Marianne K. Rødseth. Feltkartleggingen ble utført med hensyn på kartlegging av bergmassen med registrering av sprekkestrukturer, identifisering av mulig svake soner for tunnelen og vurdering av mulige påhuggsområder. Observasjonene og grunnlagsmateriale, og danner grunnlaget for våre ingeniørgeologiske vurderinger i følgende rapport Side 8 av 30

9 3 Grunnforhold 3.1 REGIONALGEOLOGI Området innerst i Trondheimsfjorden har en berggrunn som er et resultat av den kaledonske fjellkjededannelsen som tok sted for over 400 millioner år siden. I Trøndelag er berggrunnen generelt dominert av metamorfe og magmatiske bergarter som representerer den ordoviciske utviklingen under den kaledonske fjellkjedekollisjonen. I området finnes også bergarter som tilhører det såkalte Trondheimsdekkekomplekset, bestående av overskjøvne sedimentære bergarter, grønnsteiner og gneisbergarter og bergarter som metasandsteiner som tilhører grunnfjellet av prekambrisk alder. Under fjellkjededannelsen ble bergartene foldet, forkastet, skjøvet og utsatt for høyt trykk og temperatur. Dette har bidratt til dannelsen av de sprekkestrukturene og svakhetssonene som finnes i Trøndelag i dag. 3.2 BERGGRUNNSGEOLOGI Berggrunnskartet for området hvor tunnelen er planlagt er vist i Figur 2. Bergartene er i følge Norges Geologiske Undersøkelse: 1. Grønnstein, mørk, finkornet med klastisk utseende. Stedvis med overgang til amfibolitt 2. Grårosa felsitt, finkornet 3. Omdannet sandstein, grå eller grågrønn. Til dels metagråvakke Side 9 av 30

10 2 1 3 Figur 2: Utsnitt fra NGU sitt digitale berggrunnskart over området, målestokk 1: (2). Rød stiplet linje viser omtrentlig trasé for Strømnestunnelen. Registreringer av grønnsteinen i området viser en bergmasse som varierer mellom å være svært kompetent til partier med svakere bergartslag og tett oppsprukket bergmasse. Det ble registrert felsitt over tunneltraseen, men kun i håndstykker. Sandsteinen ble ikke observert. Det ble ikke observert noe bergartsskiller i felt, kanskje på grunn av vegetasjonsdekket. 3.3 LØSMASSER Løsmassekartet over området er vist i Figur 3. Nedenfor er det listet opp hvilke løsmasser NGU har kartlagt i området. 1. Morenemateriale. Tynt dekke over berggrunnen. 2. Morenemateriale. Sammenhengende dekke, stedvis stor mektighet. 3. Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. 4. Hav og fjordavsetninger. Sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Marin grense også vist i Figur 3 med blå avgrensning og ligger i dette området rundt kote 150 moh Side 10 av 30

11 Figur 3: Løsmassekart fra NGU (2). Rød stiplet linje viser omtrentlig trasé for Strømnestunnelen. Blotninger er i hovedsak registrert i forbindelse med topper i terrenget, og det vurderes å være et skrint løsmassedekke over store deler av tunneltraseen. Det er utført totalsonderboringer i påhuggsområdene. I hav og fjordavsetningene innerst i Holmvikbogen viser mektigheter opp mot 30 meter i påhuggsområdet. Grunnundersøkelsene som er utført i området viser en variasjon mellom morene og tynne lag av bløtere masser som trolig er humusholdig sandig silt/siltig sand. Det er registrert mektigheter opp mot 7 meter i det som er markert som tynt morenedekke ved påhuggsområdet på Strømnes. Grunnundersøkelsene utført her viser bløte masser, som trolig er humusholdig materiale/torv, over morene. Se geoteknisk rapport for områdene Side 11 av 30

12 3.4 TOPOGRAFI OG OVERDEKNING Tunnelen er planlagt å gå gjennom et høydedrag hvor det høyeste punktet ligger på ca. 160 meter over havet. Terrenget stiger jevnt på fra påhugg øst og opp til det høyeste punktet. Terrenget er brattere på nordvestre side av toppen og i følge helningskartet vist i Figur 4, er det helninger opp mot 40 grader. Fra østre påhugg (profilnummer 5185) og inn ca. 100 meter går tunnelen i et høybrekk som er på det høyeste ved ca. profilnummer Her er terrengoverdekningen til tunnelen ca. 30 meter. Videre går tunneltraseen på synk ned mot påhugg vest (profilnummer ), i tillegg til at terrenget over stiger jevnt. Ved det høyeste terrengpunktet ved profilnummer 5980 er terrengoverdekningen til tunnelen ca. 130 meter. Herfra synker terrenget kjapt ned mot påhugg vest over en strekning på ca. 180 meter. Det er ventelig god bergoverdekning helt frem til påhugg vest. Figur 4: Helningskart for strekningen (7). Rødstiplet linje viser omtrentlig trasé for Strømnestunnelen Side 12 av 30

13 3.5 BERGMASSENS OPPSPREKKING Det er utført sprekkekartlegging i blotninger ved og rundt tunneltrasé. Det ble lagt vekt på registrering av sprekkenes orientering, samt registrering av sprekkefrekvens.. Figur 5 viser orientering av målte sprekker og foliasjonsoppsprekking i området. Sprekkerosen viser kun sprekker med fall større enn 30 grader, da måling av subhorisontale sprekker her en usikkerhet med hensyn til innmåling av orientering. I Figur 5 er det også to konturplott, en for registrerte sprekker og en for registrerte foliasjonssprekker. Her er subhorisontale sprekker med. Sprekkeorienteringene som er registrert i området er i hovedsak: 1. Foliasjonsoppsprekking. Disse har strøkretning NØ-SV med fall mellom mot SØ. Sprekker langs foliasjonsplanet er registrert med avstander ned mot 0,1 i områder hvor bergmassen er tettest oppsprukket. 2. Sprekkesett med strøkretning ØSØ-VNV. Disse viser varierende fall mellom mot SV og mot NØ. Enkelte av sprekkene registrert med denne orienteringen viser seg å være svært gjennomgående. Det er også registrert søkk med denne orienteringen. Stedvis er sprekkeavstanden registrert ned mot 0,5-1 meter. 3. Sprekkesett med strøkretning NV-SØ. Sprekkene har fall mellom mot SV og mot NØ. Sprekkene er gjennomgående og ved ett er det registrert at disse sprekkene i kombinasjon med foliasjonsoppsprekkingen danner sprekkesoner. Stedvis er sprekkeavstanden registrert mellom 1-3 meter. I tillegg til disse sprekkesettene er det registrert flere sporadiske sprekkesett. Som Figur 5 viser, er det registrert mange enkeltsprekker med orientering som varierer. Variasjonen i orienteringen til tunneltraseen er vist med rødt område i sprekkerosen Side 13 av 30

14 A B C Figur 5: Figuren viser orientering til registrerte sprekker i området ved tunneltraseen. Variasjonen i orienteringen til tunneltraseen er vist med rød område. (A) Sprekkerosen viser observasjoner for hele tunnelen med unntak av subhorisontale sprekker. (B) Konturblott som viser orientering og konsentrasjon av registrerte sprekker (røde poler). (C) Tilsvarende konturplott for foliasjonssprekker Side 14 av 30

15 3.6 SVAKHETSSONER Markerte søkk og lineamenter i terrenget markerer ofte svakhetssoner i berggrunnen, eller svake bergartslag. Basert på studie av kart/ortofoto samt observasjoner i felt er mulige svakhetssoner inntegnet på ingeniørgeologisk tegning V002. Under feltbefaringen ble det registrert flere knusningssoner og søkk i terrenget med ukjent mektighet. Langs traktorvegen som går inn Holmvikbogen ble det registrert flere knusningssoner som har samme orientering som foliasjonsoppsprekkingen. Det ble også observert en trapping i berghammerne i tillegg til de markerte rette lineamentene. De store lineamentene som er tydelige i terrenget er vist på ingeniørgeologisk tegning V002. Det refereres til nummereringen som vist under. Profilnummerene det er referert til ligger vertikalt under lineamentene i terrenget. Tabell 3: Oversikt over orientering av lineamenter/søkk i terrenget over tunneltrasé. Lineament Orientering Profilnummer 1 N N N N N N N N N N Det er registrert sprekkesett med lik orientering som lineamentene som er observert. Sprekker med orientering N har fall på mot NV. Sprekker med orientering N har fall på mot SØ. Sprekker med orientering N har fall på mot NØ og SV og sprekker med orientering N190 har tilnærmet steilt fall. 3.7 SKREDFARE For vurdering av skredfare for forskjæringen i påhuggsområdene vises det til ingeniørgeologisk rapport for veg i dagen Side 15 av 30

16 3.8 HYDROGEOLOGI Grunnvannsnivå og grunnvannsstrømning er avhengig av lokale klimatiske og geologiske forhold. I berggrunnen beveger grunnvann seg i svakhetssoner (forkastningssoner, knusningssoner, dype forvitringssoner og i oppsprukket sideberg ved svakhetssoner), i større enkeltsprekker og i forbindelse med gangbergarter og bergartsgrenser. Under ingeniørgeologisk kartlegging ble det registrert flere knusningssoner og søkk i terrenget med ukjent mektighet, stedvis med samme orientering som foliasjonsoppsprekkingen (NØ-SV). I tillegg til foliasjonsoppsprekkingen er det registrert sprekkesett med orientering henholdsvis ØSØ-VNV og NV-SØ. Det forventes derfor vannførende soner som krysser tunneltraseen. Grunnvann i berg vil ofte kommunisere med grunnvann i overliggende løsmasser. Foruten et mindre område med morenemateriale domineres løsmassene over tunneltrasé iflg. NGUs løsmassekart av tynt humus-/torvdekke rett på berg. De høyestliggende toppene har berg i dagen. I området for forskjæring og påhugg øst er det vist moreneavsetninger, mens det i området for forskjæring og påhugg vest er vist hav- og fjordavsetninger. Geotekniske boringer viser fjell i dagen, stedvis tynt og usammenhengende løsmassedekke, ved forskjæring og påhugg øst. Ved forskjæring mot påhugg vest er det påvist opp mot 30 m løsmassemektighet. Mektigheten avtar raskt mot påhugg. Det vises til geoteknisk rapport for øvrige detaljer. I følge AR5 (kilden.skogoglandskap.no) er det varierende grunnforhold fra grunnlendt til jorddekt. Området over og sør for tunnelens østlige deler består av jordbruksarealer (fulldyrka jord), mens området for øvrig i all hovedsak er skogkledt (barskog). Generelt vil regionalt grunnvannsnivå følge de store trekkene i topografi. Sjøen utgjør således en hydraulisk grensebetingelse som den regionale grunnvannsstrømmen vil gå mot. Samtidig faller terrenget mot dalføre i nord, med bekk/elv som også vil være naturlig strømningsretning / hydrauliske grenser for grunnvann fra høyereliggende områder. Det foreligger ingen kjente målinger av grunnvannstand over eller ved tunnel, men flere bekker i området ser ut til å starte mellom ca. kote 25 og 40, noe som kan tyde på grunnvannsutspring. Grunnvannstand forventes derfor å være høyere enn dette og øke med økt overdekning og avstand fra omkringliggende hydrauliske grenser. Tunnelen forventes å ligge under naturlig grunnvannstand i hele sin lengde. Det er flere mindre myrområder rett over og på begge sider av tunnelen (norgeskart.no). Disse antas å være nedbørsbetinget. Det er ingen registrerte grunnvannsbrønner (ngu.no) i tunnelenes antatte influensområde. Bebyggelse ca. 120 m sør for østre påhugg har offentlig vannforsyning. Det antas derfor at det ikke tas vann fra brønner i dette området Side 16 av 30

17 4 Ingeniør- og hydrogeologiske vurderinger 4.1 BERGMASSE OG BERGMASSEKVALITET Bergmassen som er kartlagt i eksisterende skjæring langs traktorveg og langs lokalveg inn til Strømnestangen viser en grønnstein som fremstår kompetent, men som stedvis er svært tett oppsprukket, se Figur D og Figur E i bildevedlegget. Oppsprekkingsgraden er gjennomsnittlig godt over middels. Dette vises i de registrerte knusningssonene som følger foliasjonsretningen. Det er lite bergblotninger direkte over tunneltraseen, men det ble observert og slått løs en stein av lys felsitt. Denne fremstår finkornet og kompetent. Det foreligger ingen observasjoner av oppsprekkingsgrad til felsitten. Bergmassen er inndelt i bergmasseklasser i henhold til Tabell 7.1 i Håndbok N500 (1). Det er lite bergblotninger i området, så fordeling er vurdert med hensyn til observasjoner i eksisterende bergkjæringer i området og forventet omfang i forbindelse med søkk/svakhetssoner som er synlige i terrenget. Det er ikke utført detaljkartlegging langs hele tunneltraseen og fordelingen av bergmasseklasser baserer seg på et hovedinntrykk av bergmassen i områdene rundt. Tabell 4: Antatt fordeling av bergmassekvalitet for tunnelen. Bergmasseklasse A/B C D E F G Q-verdi ,1-1 0,01-0,1 <0,01 Beskrivelse (god/svært god) (middels) (dårlig) (svært dårlig) (ekstremt dårlig) (eksepsjonelt dårlig) Tunnel 15 % 40 % 32 % 13 % 0 % 0 % Som tabell Tabell 4 viser, vurderes det at 55 % av tunnelen vil ha bergklasse A/B og C. De resterende 45 % representerer områder hvor traseen går i bergklasse D til E. Dette er områder hvor tunneltraseen krysser knusningssoner/oppsprukne parti. 4.2 SVAKHETSSONER Det er observert ti markerte søkk i terrenget som krysser tunneltraseen. Søkkene kan representere mulige svakhetssoner i bergmassen. Trappingen observert i berghammerne kan være dannet av to eller flere sprekkesett i kombinasjon. Enkelte av søkkene kan derfor være dannet av summen av flere sprekkesett. Dette er i hovedsak observert i bergpartiene inn mot Holmvikbogen. Omfang av sonene og deres strøkretning er vanskelig å fastsette med stor grad av nøyaktighet, da det er lite eksponeringer i området, kun forsenkninger i løsmasser Side 17 av 30

18 Søkk 1, 8 og 9 har lik orientering med et avvik på ± 5. Registrerte sprekker med denne orienteringen har fall på mellom mot NV. Etter terrengformasjonene i søkkene vurderes det at de også har fall mot NV, men fallvinkel kan variere. I rekkefølge er terrengoverdekningen ved vertikalt krysningspunkt mellom søkk og tunneltrasé henholdsvis 27, 104 og 127 meter. Søkkene er tydelig markerte i terrenget, og spesielt søkk 9 kan følges over lengre strekninger i terrenget. Søkk 2, 7 og 10 har lik orientering med et avvik på ±15. Orienteringen til søkkene er lik med registrert foliasjonsoppsprekking og det er registrert knusningssoner i bergskjæringene langs traktorveg inn mot Holmvikbogen. Det vurderes at søkkene har tilsvarende fall som foliasjonssprekkene og de registrerte knusningssonene, som er mot SØ. Variasjonen i orienteringen er også registrert for foliasjonsoppsprekkingen. I rekkefølge er terrengoverdekningen ved vertikalt krysningspunkt mellom søkk og tunneltrasé henholdsvis 27, 96 og 104 meter. Søkk 3, 4 og 5 har lik orientering med et avvik på ± 10. Registrerte sprekker med lik orientering som søkkene har fall på mellom mot NØ og SV. Terrengformasjonen i søkkene kan tilsi at sonene har fall mot SV og fallvinkelen kan variere. I rekkefølge er terrengoverdekningen ved vertikalt krysningspunkt mellom søkk og tunneltrasé henholdsvis 40, 68 og 82 meter. Søkkene med denne orienteringen fremstår å ikke være like markerte i terrenget som de andre observerte søkkene. Søkk 6 har orientering N190. Det er registrert sprekker med lik orientering som har tilnærmet steil fall. Terrengformasjonen i søkket tilsier også at sonen mest sannsynlig har steilt fall. Terrengoverdekningen ved vertikalt krysningspunkt mellom søkk og tunneltrasé er 82 meter. Sonen antas å ha begrenset mektighet. Svakhetssoner vil vanligvis avta i mektighet og utbredelse med økende dybde fra overflaten, men det kan ikke utelukkes at det kan påtreffes soner med tettere oppsprukket og omvandlet bergmasse ved tunnelnivå. Tunneltraseen krysser de fleste sonene med relativt gunstig vinkel. 4.3 PÅHUGG Påhugg øst Påhugg øst er plassert ved ca. profilnummer Med hensyn til bergoverdekning kan påhugget plasseres tidligere, men det er plassert langt inn på grunn av siktkrav i forhold til kryss og avkjørsel til Fv Det er registrert berg i dagen i området hvor påhugget skal etableres. Bergoverdekningen ved tunnelmunningen blir ca meter sett i forhold til senter heng Påhugg vest Ved påhuggsområde vest er det tykke løsmasseavsetninger inn mot tunnelpåhugget. Det er registrert bergblotninger ved ca. profilnummer Her vil tunnelen ha en overdekning på ca. 13 meter basert på tolket bergoverflate. Tolket bergoverflate fra utførte grunnboringer viser en overflate som stuker bratt ned. Dette medfører at det blir en lang forskjæring i løsmasser før en kan etablere tunnelpåhugget. Det kan være lokale variasjoner i løsmassemektigheten og det må tas hensyn til eventuell utvidelse av tverrprofilet her for å få plass til tyngre sikring som sprøytebetongbuer Side 18 av 30

19 Det er mulig at påhugget kan etableres før profilnummer 6160, frem til profilnummer 6166, men dette kan ikke bestemmes før bergoverflaten er kjent mer i detalj. 4.4 BERGSPENNINGER Tunnelen er planlagt å gå gjennom et høydedrag som på det høyeste ligger ca. 160 meter over havet. I forhold til bergoverdekning forventes ikke høye bergspenninger. Forenklet kart som viser retninger og ca. størrelse på horisontalspenninger i Norge, viser at det er høye horisontale spenninger i Beitstadsund-distriktet med største horisontalspenning i retning nord-sør, se Feil! Fant ikke referansekilden.. I henhold til kartet ventes størrelsen på horisontalspenningene å være ca. 45 MPa i retning N-S og ca. 30 MPa i retning Ø-V. Figur 6: Forenklet kart som viser retning og ca. størrelse på horisontalspenninger. Aktuell måling er markert med rød sirkel. 4.5 KRAV TIL BEGRENSNING AV VIBRASJON Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil ha påvirkning på bebyggelse som ligger i nærheten av områder hvor det skal sprenges. NS8441 vil være gjeldende for bygningene som ligger i nærheten av tunneltraseen. Veiledende grenseverdier er beregnet etter NS8141-1:2012+A1:2013. Standarden baseres på at det benyttes frekvensveid måling. Verdiene er satt opp i en matrise, se Tabell 5. Det er ikke utført bygningsbesiktigelse ved nåværende tidspunkt. Dersom spesielt følsomme bygninger eller installasjoner avdekkes under besiktigelsen, må grenseverdiene revideres. Tabell 5: Veiledende beregnede grenseverdier for vibrasjoner i bygninger etter NS8141-1:2012+A1:2013. Tilstand for bygning Beregnet grenseverdi Vanlige boliger Beregnet grenseverdi Spesielt følsomme bygninger* Normal tilstand 35 mm/s 25 mm/s Ømtålig tilstand 28 mm/s 20 mm/s * Gjelder f.eks. bygninger med høye hvelv, store spennvidder, ømtålige bygningsdetaljer, historiske bygninger og ruiner. **Gjelder f.eks. bygninger med eksisterende setningsskader eller andre bygningstekniske svakheter, eller utførelse som gjør deler av bygningen følsom for vibrasjoner Side 19 av 30

20 Det anbefales at det utføres bygningsbesiktigelse for eiendommen som vist i Figur 7. Det ligger ingen hus over tunneltraseen, men det er en gård på eiendom 13/1 (gnr/brn) som ligger ca. 100 meter fra påhugg øst. 13/1 Figur 7: Anbefalte bygninger for bygningsbesiktigelse mht. driving av tunnel. 4.6 ANVENDELSE AV TUNNELMASSER Det er ikke gjort undersøkelser av de mekaniske egenskapene til bergmassen. Vanligvis vil en massiv grønnstein kunne gi brukbare resultater i mekanisk styrke, men erfaringsmessig kan også de abrasive egenskapene være så svake at bergmassen kan være mindre egnet til vegdekke med en viss trafikkbelastning. Omdannet sandstein/metagråvakke kan være egnet til bruk som vegdekke. Det er tatt prøver av bergarten fra bergskjæring langs Fv. 17 ved Brattbergåsen for undersøkelser til etablering av pukkverk (8). Bergarten vises å være jevnkornet med en kornstørrelse <1mm. Resultater fra analysene som er utført på prøven er vist i Tabell 6. Analysene vist i tabellen er utført med metoder som ikke lenger er i bruk. Variasjoner innenfor forekomsten kan forekomme og det bør derfor utføres nye tester på bergarten før bruksområdet kan bestemmes. Felsitt er en magmatisk bergart som i hovedsak består av kvarts og feltspat og kan gi gode resultater i mekanisk styrke, men kan også ofte være sprø. Det må utføres LA-test og Micro-Deval test av bergmassen før bruksområdet kan bestemmes Side 20 av 30

21 Tabell 6: Resultater fra analyse av sandstein langs Fv. 17. Testmetode Antall analyser Testfraksjon (mm) Resultater Densitet 1 8,0-11,2 2,78 Fallprøver (Sprøhetstall) 1 8,0-11,2 36,4 Fallprøve (Flisighet) 1 8,0-11,2 1,47 Fallprøve (Steinklasse) 1 8,0-11,2 2 Abrasjon (Abrasjonsverdi) 1 11,2-12,5 0,88 Abrasjon (SA-verdi) 1 11,2-12,5 5,3 4.7 HYDROGEOLOGI I kommunedelplan med KU for Fv. 17 / Fv.720 (SVV Region midt, 2013) heter det at "andre naturressurser som overflate- og grunnvann, løsmasser, berggrunn, jakt, fiske og reindrift er ikke vektlagt da det er landbruket som er den dominerende interessen i området". Grunnvann er heller ikke nevnt under retningslinjer for reguleringsplan. Det er for øvrig ingen kjente tidligere registreringer av vannreservoarer og myrområder, vurdering av sårbarhet for grunnvannssenkning, eller krav til begrensing av innlekkasje til tunnel. I det følgende er disse forholdene vurdert sammen med influensområde for grunnvannssenkning, behov for dokumentasjon, overvåkning og tiltak, samt forslag til tillatte innlekkasjer langs tunneltrasé. Grunnvannsnivå vil variere naturlig over tid som følge av klimatiske variasjoner. Lekkasje til tunnel eller skjæring vil imidlertid kunne medføre senkning i grunnvannstand utover naturlig variasjon. Med antakelsen tunnel under naturlig grunnvannstand, samt tett oppsprukket berg med hyppig sonefordeling med oppknust berg, forventes det vannførende soner som krysser tunneltrasé. Uten tettetiltak må derfor innlekkasje til tunnel, med påfølgende grunnvannssenkning, påregnes. I det følgende vurderes sårbarhet ved grunnvannssenkning innenfor antatt influensområde. Videre omtales behov for dokumentasjon og overvåkning, samt en kort vurdering av krav til innlekkasje i tunnel Sårbarhetsvurdering Senket grunnvannsstand, midlertid og/eller permanent, vil kunne påvirke vannkrevende naturtyper, poretrykk i overliggende løsmasser, samt grunnvannsressurser i seg selv. Erfaring fra tidligere tunnelprosjekter tilsier at senket grunnvannstand som følge av drenering til tunnel sjelden observeres i en avstand mer enn m fra tunnel (Vegdirektoratet, Publikasjon nr. 103, 2003). Dette er en generell antagelse og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Gitt de topografiske forholdene, samt antagelse om at grunnvannstand står høyt, vurderes dette å være en rimelig antagelse også for den delen av Strømnestunnelen med høyest overdekning, med noe mindre forventet omfang med avtakende overdekning mot øst. Naturtyper Naturtypers sårbarhet overfor grunnvannssenking er avgjørende for om en senkning av grunnvannsnivået mot tunnelen vil være merkbar på ytre miljø over tunnelen. Dette vil kunne merkes ved at det blir et tørrere naturmiljø der grunnvannstanden er nær overflaten, dersom det ikke gjennomføres tiltak. Drenering til tunnel kan også påvirke overflatevann (tjern og bekker) Side 21 av 30

22 Det er flere mindre myrområder rett over og på begge sider av tunnelen (norgeskart.no). Basert på topografiske forhold og myrområdenes beliggenhet i terrenget antas disse å være nedbørsbetinget, og dermed lite sårbare for senket grunnvannstand. Det er heller ingen kjente registreringer av viktige naturtyper eller arter i disse områdene, heller ikke innenfor antatt influensområde for øvrig (naturbase.no). Jorbruksarealene over og nordøst for tunnelens østlige deler ligger i områder som iflg. NGUs løsmassekart har tynt og usammenhengende løsmassedekke, mens jordbruksarealene sør for tunnelen i dette området har stedvis større mektighet. Det er ikke grunn til å vente merkbar negativ effekt av en evt. grunnvannsenkning, blant annet fordi grunnvannsnivå normalt vil ligge godt under rotdyp i områder med fjell og usammenhengende jorddekke. Grunnvannsressurser Iflg. NGUs grunnvannsdatabase er det ingen registrerte grunnvannsbrønner i området. Erfaring fra tilsvarende prosjekter tilsier at brønndatabasen sjelden omfatter alle brønner i et område. Eneste husstand innenfor antatt influensområde ligger ca. 120 m sør for påhugg øst (Gnr/Bnr 13/1). Husstanden har imidlertid offentlig vannforsyning, og det antas derfor at det ikke er brønner i området som vil påvirkes av en evt. senkning mot tunnel. Setningsproblematikk I de områdene hvor drivingen av tunnel foregår under områder med bebyggelse kan setninger på bygg og infrastruktur generelt være et problem, særlig dersom senkning av grunnvann i berg drenerer grunnvann i overliggende løsmasser. Basert på tilgjengelig informasjon forventes ingen setningsproblematikk for bygninger eller annen infrastruktur. Det vises for øvrig til geoteknisk rapport for ytterligere dokumentasjon og vurderinger Innlekkasje og tettekrav Bergoverdekning over tunnelen er en viktig faktor for innlekkasje; ved høy overdekning er det vanligvis få åpne sprekker, samtidig vil høy overdekning tilsi høyt grunnvannstrykk. Erfaring tilsier at tunneler med stor overdekning har et stort grunnvannsreservoar og ofte større totale lekkasjer enn tunneler med liten overdekning. Terrenget stiger jevnt fra påhugg øst frem mot ca. kote 160 ved ca. profilnummer 6000 for så å falle av bratt mot vestre påhugg. Største vertikale overdekning er ca. 130 m (ca. pr. 6000). Begrensning av maks innlekkasje i tunnelen Begrensning av innlekkasje i tunnelen er vurdert av hensyn til ytre miljø, vannressurser og fare for setninger på bygg og annen infrastruktur. Tettekrav er basert på rapporterte svakhetssoner og områdets antatte sårbarhet. Videre legges følgende veiledere til grunn: NVE (2002). Behandling etter vannressursloven m.v. Veileder nr. 1/2002 NVE (2005). Grunnvann i vannressursloven. Konsesjonsplikt og konsesjonsbehandlingsveileder. KTV-notat nr. 72/2005. Det fremgår av nevnte veiledere at NVE kan fatte enkeltvedtak om konsesjonsplikt for tiltak som fører til at grunnvannsstanden eller strømningsforholdene endres, gitt at tiltaket har nevneverdig negativ konsekvens for sårbar natur, vannføring i vassdrag, eksisterende brønner mv. Det er Side 22 av 30

23 således mulig å søke konsesjon for regulering av vann, utdrenering mv. som alternativ til omfattende tettearbeider (ref. SVV Håndbok N500). For å anslå sårbarheten til området ved tunnelen er det beregnet vannbalanse for dette området. Det er gjort en sammenligning mellom hvor mye vann som nedslagsfeltet til tunneltrasèen får tilført fra infiltrasjon (nedbør minus evapotranspirasjon og overflateavrenning) og hvor stor del av dette vannet som vil dreneres ved forskjellige lekkasjescenarioer (Tabell 7). Avrenningsdata (sum overflateavrenning + infiltrasjon til grunnvann) for området er tatt fra NVE atlas, ca. 29 l/s per km 2. I beregningene under antas det at ca. 75 % av avrenningen infiltrerer til grunnvann. Nedslagsfeltet til tunnel er grovt anslått å dekke nedbørsfelt oppstrøms tunnel (basert på kartgrunnlag 1:50 000), samt området innenfor forventet stagnasjonspunkt/-linje for eventuell avsenkning mot tunnel. Soneinndeling og tilhørende krav til begrensing av innlekkasje er gitt i Tabell 7 og vist i Figur 7. Tabell 7: Andel av infiltrert vann i nedslagsfeltet til tunnel som vil drenere ved ulike krav til innlekkasje. Det er antatt et nedslagsfelt oppstrøms basert på kartunder 1:50 000, samt et mindre nedslagsfelt nedstrøms parallelt med tunnelen, og en gjennomsnittlig infiltrasjon på 75% av avrenning (29 l/s per km 2, NVE Atlas). Innlekkasje/Tettekrav(l/min/100 m) % av infiltrasjon i nedbørsfeltet 6,5 10, ,5 43 Tabell 8: Soneinndeling med tilhørende tettekrav. Fargekoder gjenspeiler tettekrav markert med farget linje i Figur 8. Sone Fra Til Tettekrav (l/min/100 m) 1 Forskjæring og påhugg øst Forskjæring og påhugg vest 20 Sone 1 Sone 1 strekker seg fra forskjæring og påhugg øst til forskjæring og påhugg vest (Figur 8). Krav til maks innlekkasje er satt til 20 l/min/100 m. Kravet er satt med bakgrunn i at det ikke er registrert viktige naturtyper eller grunnvannsressurser / brønner som vurderes sårbare for grunnvannsenkning. Det er heller ikke vurdert å være setningsfare for bygninger/infrastruktur. Det henvises til geoteknisk rapport for ytterligere dokumentasjon og vurdering. Samtidig bør lekkasje begrenses for opprettholdelse av grunnvannsbidrag til bekker i området. Det bør i neste planfase utføres feltbefaring for å sannsynliggjøre om bekker i området mates av grunnvann, og om dette bidrar til års-sikker vannføring i bekkene. Det påpekes at man med dette kravet må påregne endring i naturlig vannbalansen og dermed senket grunnvannstand, gitt tunnelens begrensede nedbørsfelt. Det vurderes imidlertid som akseptabelt ut fra vurdering av sårbarhet for en slik senkning Side 23 av 30

24 Figur 8: Innlekkasjekrav for tunnelen. Soneinndeling og innlekkasjekrav er oppsummert i Tabell 7, og nærmere beskrevet og begrunnet over Behov for dokumentasjon og overvåkning Dersom det avdekkes brønner som ikke fremgår av NGUs grunnvannsdatabase bør brønnen(e)s kapasitet, nivå og vannkvalitet dokumenteres før anleggsstart. Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingene over (4.7.1) anses det ikke å være behov for ytterligere dokumentasjon av grunnvannsnivå/poretrykk. 4.8 FORVENTEDE SIKRINGSMETODER Bolter og sprøytebetong Det forventes at bergmassesekvensene som ligger utenfor partier med tettere oppsprukket bergmasse kan sikres med vanlig sikring i form av bolter og sprøytebetong. I områder med tettere oppsprukket bergmasse og ugunstige sprekkeorienteringer forventes det at antallet bolter per meter må økes. Boltelengder for en T9,5 tunnel er beregnet til 3,2 meter i senter heng med minkende lengder ned mot 2,4 meter ut mot vederlagene etter Håndbok V224 (9). Generell systematisk boltesikring forventes derfor å ha lengder på 4 2,4 meter. Ved utvidelse av tunneltverrsnittet for nisjer vil det være behov for å øke omfanget av 4 meter lange bolter i senter heng, samt bruke 3 meter lange bolter lengre ut mot vederlagene som generell systematisk sikring. I svakhetssoner og områder med tettere oppsprukket bergmasse eller store bergkiler kan det bli aktuelt med lengre boltelengder Side 24 av 30

25 Det forventes behov for sprøytebetong i hengen og ned til 2 meter over såle som arbeidssikring gjennom hele tunnelen. Sprøytebetong skal utføres med en gjennomsnittlig tykkelse på ikke mindre enn 80 mm (10). Tykkere sprøytebetonglag og sprøyting ned til sålen forventes i partier hvor bergmassen er tettere oppsprukket Tyngre sikring Det må forventes behov for tyngre sikring ved påhuggene og ved krysning av eventuelle svakhetssoner/knusningssoner eller generelt med soner med tett oppsprukket bergmasse. Dette omfatter forbolting (spilingbolter) og sprøytebetongbuer. Det forventes god bergoverdekning ved påhuggene, men det kan være lav innspenning. I øst krysser tunnelen under to søkk/svakhetssoner ca. 20 meter inn fra påhugget. Det vil derfor kunne være behov for bruk av forbolting og sprøytebetongbuer for å stabilisere bergmassen i starten. Det må påregnes en lignende situasjon for påhugg vest som for påhugg øst. Begge påhuggene må vurderes etter at løsmassene er avgravd og påhuggsflata er avdekket Tetting av berg De hydrogeologiske vurderingene setter krav til innlekkasjekontroll for hele tunneltraseen. Under de gitte forutsetningene med innlekkasjekrav på 20 l/min/100 meter bør det vurderes behovsprøvd injeksjon. Dette må utredes mer i detalj i neste planfase. Det er også mulig å søke konsesjon for regulering av vann, utdrenering mv. som alternativ til omfattende tettearbeid (1). 4.9 SIKRINGSPROGNOSE Estimert sikringsbehov er basert på Tabell 7.1 i håndbok N500 «Vegtunneler» (1). Tabell 9 viser sammenhengen mellom bergmasseklasser, sikringsklasser for permanent sikring, fordeling av tunnelen innen de ulike bergmasseklassene og sikringsmengde per løpemeter. Tabell 10 viser oppsummert et anslag på de beregnede sikringsmengdene for tunnelen Side 25 av 30

26 Tabell 9: Fordeling av bergklasse og sikringsklasse fra Tabell 7.1 i Håndbok N500 "Vegtunneler". Det er også lagt inn et anslag på sikringsmengde per løpemeter for generell sikring. Bergklasse Sikringsklasse Sikringsmetode Sikringsmengde per løpemeter Antatt fordeling i tunnelen (%) Antatt meter lengde av tunnelen A/B I -Fiberarmert sprøytebetong B35 E700 8cm ned til 2 m over såle -Spredt bolting c/c 2,5 m C II -Fiberarmert sprøytebetong B35 E700 8cm ned til såle. -Systematisk bolting c/c 2m D III -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm eller mer ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1,5m E IV -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1-1,5m gyste, -Forbolter -Armerte sprøytebetongbuer ved Q<0,2. Buedimensjon E30/6 ø20 mm. -Sålestøp vurderes. F V -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1-1,5m gyste. -Forbolter -Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+4. -Armert sålestøp - 2,2 m 3-3,6 stk 15 % 150-2,7 m 3-4,6 stk 40 % 380-3,3 m 3-7,8 stk 32 % m 3-7 stk 13 % % 0 Tabell 10: Anslag på sikringsmengder for tunnelen Type sikring 3m bolt, Ø20 mm, endeforankret, gyst kombinasjonsbolt 4m bolt, Ø20 mm, endeforankret, gyst kombinasjonsbolt 5m bolt, Ø20 mm, endeforankret, gyst kombinasjonsbolt Mengde 3500 stk stk. 900 stk. Sprøytebetong E m 3 Sprøytebetong E m 3 Forbolter, Ø32 mm Sprøytebetongbuer 450 stk. 22 stk. Vann- og frostsikring 100 % Side 26 av 30

27 5 Ingeniørgeologisk bemanning Etter NA rundskriv 2007/3 skal prosjektet tilknytte en geolog som kan følge anlegget etter behov. Det må også tilsettes kontrollingeniører med berggrunnskompetanse. Det vises til håndbok R760 «Styring av vegprosjekter» kap Denne teksten er gjengitt nedenfor med supplering av punkter som er spesifikt for dette prosjektet. Byggherren skal i byggefasen sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at: det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav følge opp at rystelseskrav overholdes ta styring på måling av innlekkasje og vurdering av injeksjonsbehov utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov Vedkommende skal også rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget Side 27 av 30

28 6 Videre undersøkelser Hydrogeologisk feltbefaring for å sannsynliggjøre om bekker i området mates av grunnvann, og om dette bidrar til års-sikker vannføring i bekkene. Utføre tester for bestemmelse av de mekaniske egenskapene til bergmassen for å bestemme egnet bruksområde. Sonderboring under drift med måling av innlekkasje Inntegning av bergarter og bergartsgrenser i profil Side 28 av 30

29 7 Referanseliste 1. Statens Vegvesen. Vegtunneler. Normaler. Håndbok N500. s.l. : Vegdirektoratet, NGU. Geologiske kartdata fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). [Internett] Kartverket. Norgeskart. [Internett] Statens vegvesen. Fv. 17 Innledende geologisk rapport for KDP Kvarving - Sprova. Vudering av tunneltraseer. s.l. : Statens vegvesen Ressursavdelinga Region Midt, Norge i bilder. Norge i bilder. [Internett] Skrednett. NVE. [Internett] NGI. NGI Snøskred. [Internett] NGU. Pukkdatabase. [Internett] faktasok/. 9. Statens vegvesen. Håndbok V224. Fjellbolting. s.l. : Vegdirektoratet, Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Teknologirapport nr s.l. : Vegdirektoratet, Side 29 av 30

30 Vedlegg BILDEVEDLEGG Se neste side. TEGNINGER Tegningsnummer Dato Beskrivelse V Ingeniørgeologisk tegning V Ingeniørgeologisk tegning påhugg øst V Ingeniørgeologisk tegning påhugg vest Side 30 av 30

31 1 Figur A: Påhuggsområde øst. Omtrentlig plassering av påhugget er tegnet inn. Figur B: Påhuggsområde vest. Omtrentlig plassering av påhugget er tegnet inn. Vedlegg 1 Fv. 17/720 Østvik-Sprova- Malm Statens vegvesen Region Midt BILDEVEDLEGG

32 2 Figur C: Terrenget over påhugg vest. Det er brattlendt og bergmassen fremstår kaotisk. Figur D: Knusningssone som følger foliasjonsoppsprekkingen. Denne sonen er registrert i eksisterende skjæring ved traktorveg som går langs Holmvikbogen. Vedlegg 1 Fv. 17/720 Østvik-Sprova- Malm Statens vegvesen Region Midt BILDEVEDLEGG

33 3 Figur E: Bilde av grønnsteinen i skjæring langs lokalvegen som går inn til Strømnestangen. Figur F: Bilde av rosa/lys felsitt som ble observert i terrenget over tunneltraséen. Vedlegg 1 Fv. 17/720 Østvik-Sprova- Malm Statens vegvesen Region Midt BILDEVEDLEGG

34

35

36