VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM HOLMVIKTUNNELEN.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM HOLMVIKTUNNELEN."

Transkript

1 VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM HOLMVIKTUNNELEN Verran kommune Region midt Steinkjer kontorsted Desember 2014

2 J Revidert etter tilbakemelding fra SVV MaKRo/ LaVae J Revidert rapport etter ny linje MaKRo/ LaVae J Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV MaKRo/ LaVae B Utkast MaKRo/ LaVae INT / KJT INT / KJT INT / KJT INT / KJT ArRam ArRam ArRam ArRam Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 36

3 Innhold 1 Innledning 6 2 Beskrivelse av anlegget Tunnel Geoteknisk kategori Utførte undersøkelser Eksisterende grunnlagsmateriale Befaring og kartlegging 9 3 Grunnforhold Regionalgeologi Berggrunn Løsmasser Topografi og overdekning Bergmassens Oppsprekking Svakhetssoner og oppsprekking Skredfare Hydrogeologi 17 4 Ingeniørgeologiske vurderinger Bergmasse og bergmassekvalitet Svakhetssoner Påhugg Påhugg sør Påhugg nord Kvikkleire Bergspenninger Krav til begrensning av vibrasjoner Anvendelse av tunnelmasser Hydrogeologi Sårbarhetsvurdering Innlekkasje og tettekrav Behov for dokumentasjon og overvåkning Forventede sikringsmetoder Bolter og sprøytebetong Tyngre sikring Tetting av berg Sikringsprognose 29 5 Ingeniørgeologisk bemanning 32 6 Videre undersøkelser Side 3 av 36

4 Referanseliste 34 Vedlegg 35 Tegninger 35 Bildevedlegg Side 4 av 36

5 Sammendrag Statens vegvesen planlegger å utbedre Fv. 17 og Fv. 720 mellom Østvik Sprova Malm. Langs delstrekningen mellom Østvik og Sprova, som blir ny Fv. 17, er det planlagt en ny tunnel fra Holmvika til Alhusøra langs Fv. 17, Holmviktunnelen. Tunnelen blir rundt 610 meter lang. I henhold til Eurocode 7 vurderes påhugg nord og ca. 100 meter inn i tunnelen å tilhøre geoteknisk kategori 3 på grunn av at området ligger nær et kvikkleireområde. Øvrig del av tunneltraseen vurderes å tilhøre geoteknisk kategori 2. Påhuggsplassering i sør ventes å ligge ved profilnummer og i nord ventes den å ligge rundt profilnummer Over en strekning på ca. 250 meter i senter av tunnelen (pr ) er det en terrengoverdekning på ca. 95 meter og mer. Terrenget stiger raskt på etter påhuggene, og med unntak fra påhuggene, ventes det god bergoverdekning langs hele tunneltraseen. NGU sitt berggrunnskart viser at tunnelen vil krysse tre ulike bergartstyper: leirholdig eller sandig skifer, grønnstein med overgang til amfibolitt og grønnstein som er mørk og finkornet. Bergmassen, utenom svakhetssoner, vurderes hovedsakelig å være middels til dårlig i henhold til Q-systemet. Det er observert ni markerte søkk i terrenget som krysser tunneltraseen. Søkkene kan representere mulige svakhetssoner i bergmassen. Det er i skjæringen langs den eksisterende Fv. 720 observert tre knusningssoner. Disse har mektighet på 1-2 meter i kjernen. Strøkretningen til knusningssonene sammenfaller med strøkretningen til hovedandelen av søkkene som er NØ-SV med fall mot SØ. Bergmassen i svakhetssoner og knusningssoner ventes å være dårlig til ekstremt dårlig i henhold til Q-systemet. Det er påvist kvikkleire ved påhuggsområdet i nord. Selve påhugget vil ikke grense direkte mot leira, men har kort avstand til leirområdet. Dette setter strengere krav til den anleggstekniske gjennomføringen i dette området. Det må tas hensyn til at kraftige vibrasjoner på bergflaten mot leira, nær salven, kan gi store dynamiske tøyninger i leira. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette kunne føre til at strukturen i leira bryter sammen og leira blir flytende, og en får leirskred som kan ha stort omfang. Naturlig høy grunnvannstand, sammen med kryssende knusningssoner med kjernemateriale av grusig karakter, gir potensiale for relativt store lekkasjer til tunnel. Sårbarhet for senket grunnvannstand, og anbefalte krav til begrensning av innlekkasje, er vurdert med bakgrunn i naturtyper, grunnvannsressurser og setningsproblematikk innenfor antatt influensområde. Tunnelen er delt inn i 4 soner. For disse sonene er det gitt innlekkasjekrav på fra 5 til 20 l/min/100 m Side 5 av 36

6 1 Innledning Statens vegvesen Region Midt planlegger en strekningsvis utbedring av Fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos. Langs delstrekningen mellom Østvik og Sprova er det planlagt en ny tunnel fra Holmvika til Alhusøra langs Fv. 17. Tunnelen blir rundt 610 meter lang. På oppdrag fra Statens vegvesen har Norconsult utarbeidet en ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan for strekningen Østvik Sprova Malm. Denne rapporten omhandler Holmviktunnelen og gir en beskrivelse av forventede forhold. Rapporten sammenstiller resultater fra grunnlagsmaterialet og fra utført ingeniørgeologisk kartlegging. Figur 1: Oversiktsbilde som viser omtrentlig plassering av tunnelen Side 6 av 36

7 2 Beskrivelse av anlegget 2.1 TUNNEL Ut i fra trafikkmengde (ÅDT) og tunnellengde skal tunnelen bygges i henhold til tunnelklasse B med profil T9,5 etter håndbok N500 (1). Den totale bredden til tunnelen blir 9,5 meter med en kjørebanebredde på 7 meter. Tunnelen er ca. 610 meter lang og går med svakt fall på 2,07 % mot nord. Det er planlagt en snunisje mellom ca. profilnummer 7460 og GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til Eurocode 7 (NS-EN : NA:2008) skal alle undergrunnskonstruksjoner defineres i en geoteknisk kategori ut fra en pålitelighetsklasse (CC/RC) og grunnforholdenes vanskelighetsgrad. Konsekvensklasse for bestemmelse av geoteknisk kategori er gitt i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1: Konsekvensklasse (Eurocode 0 - NS-EN 1990: NA:2008 Tillegg B) Konekvensklasse Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Side 7 av 36

8 Tabell 2: Visningstabell for definisjon av Geoteknisk kategori etter Eurocode 7 Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * *Vurderes særskilt Tunnelen vurderes å ligge i pålitelighetsklasse CC/RC3, hvor svikt eller brudd vil kunne medføre stor risiko for skade på mennesker og meget store økonomiske konsekvenser. Med hensyn til vanskelighetsgrad, vurderes denne å være middels for tunnelen. Det ligger ingen bebyggelse over selve tunneltraseen og tunnelen er kort. Det er observert svakhetssoner over traseen og bergmassen viser en hyppig veksling mellom tett oppsprukket bergmasse (Q-verdi = 0,1-3) til mer mellomblokkig oppsprekking (Q-verdi = 4 9). Disse sonene står tvers på tunnetraseens orientering. Dette forventes å være overkommelige forhold dersom en undersøker foran stuff med sondérboring i områder hvor det ventes dårlig bergmasse. Det er valgt å dele opp prosjektet i to med hensyn til geoteknisk kategori. Tabell 2 viser at prosjektet tilhører kategori 2 eller 3. Nordre påhugg grenser mot kvikkleire. Selv om påhuggsflata ikke skal anlegges i området som er i direkte kontakt med kvikkleiren, er det forbundet fare med sprengning i så nær avstand til et område med kvikkleire. Nordre del av tunneltraseen (ca. 100 meter inn i tunnelen), og påhugget vurderes derfor å tilhøre geoteknisk kategori 3. Øvrige deler av tunnelen vurderes å ha oversiktlige forhold, det er god bergoverdekning langs store deler av traseen og det er ingen bebyggelse over. Denne delen av traseen vurderes derfor å tilhøre geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Eksisterende grunnlagsmateriale Følgende rapporter og materiale ligger til grunn for de ingeniørgeologiske beskrivelser og vurderinger: Digitalt kartgrunnlag og veglinje Digitale bergrunn-, løsmasse- og grunnvannskart fra Norges geologiske undersøkelse (2) Topografiske kart fra Norgeskart (3). Helningskart fra NGI (4) Geologisk rapport til kommunedelplan for Fv. 17 Kvarving Sprova (5) Side 8 av 36

9 Informasjon om utførte grunnundersøkelser og resultater Ortofoto fra Norge i bilder (6) Aktsomhetskart for skredfare i området (7) Befaring og kartlegging Ingeniørgeologisk befaring ble utført av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam og Marianne Kanestrøm Rødseth, og sommerstudent Inger Lise Sollie 4. juli Feltkartleggingen ble utført med hensyn på kartlegging av bergmassen med registrering av sprekkestrukturer, identifisering av mulige svake soner for tunnelen og vurdering av mulige påhuggsområder. Det ble også utført en vurdering av fare for steinsprang for veg i dagen ved og rundt påhuggene. Det ble under befaringen tatt bilder som dokumentasjon på observasjonene som ble gjort. Observasjonene er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og annet grunnlagsmateriale, og danner sammen med dette grunnlaget for våre ingeniørgeologiske vurderinger i følgende rapport Side 9 av 36

10 3 Grunnforhold 3.1 REGIONALGEOLOGI Området innerst i Trondheimsfjorden har en berggrunn som er et resultat av den kaledonske fjellkjededannelsen som tok sted for over 400 millioner år siden. I Trøndelag er berggrunnen generelt dominert av metamorfe og magmatiske bergarter som representerer den ordoviciske utviklingen under den kaledonske fjellkjedekollisjonen. I området finnes også bergarter som tilhører det såkalte Trondheimsdekkekomplekset, bestående av overskjøvne sedimentære bergarter, grønnsteiner og gneisbergarter og bergarter som metasandsteiner som tilhører grunnfjellet av prekambrisk alder. Under fjellkjededannelsen ble bergartene foldet, forkastet, skjøvet og utsatt for høyt trykk og temperatur. Dette har bidratt til dannelsen av de sprekkestrukturene og svakhetssonene som finnes i Trøndelag i dag. 3.2 BERGGRUNN Berggrunnskartet (M 1:50.000) for området hvor tunnelen er planlagt er vist i Figur 2. Bergartene er i følge Norges geologiske undersøkelse (NGU): 1. Leirholdig eller sandig skifer, blågrønn til grå, kalkspatrik. Til dels granatførende. 2. Grønnstein med overgang til amfibolitt, massiv, stedvis med granat. 3. Grønnstein, mørk, finkornet med klastisk utseende. Stedvis med overgang til amfibolitt. 4. Felsitt, hvit til lysegrønn, fin- til grovkornet (til dels gneisaktig), stedvis med granat. 5. Løsmasse med stedvis blotninger. I kartblad N250 er de tolket til å være fortsettelse av nærmeste bergart Side 10 av 36

11 Figur 2: Utsnitt fra NGU sitt digitale berggrunnskat over området, målestokk 1: (2). Rød stiplet linje viser omtrentlig trasé for den planlagte tunnelen. Under befaringen ble det observert flere ulike bergarter, men ikke tydelige bergartsskiller. Ved påhuggsområdet i nord er bergarten lys og fremstår som ganske kompetent. I skjæringene langs eksisterende fylkesveg ble det i hovedsak observert grønnstein. Ved det sørlige påhugget ble det observert grønnstein med skifrig fremtoning med innhold av lyse felt som er finkornig. Det ble i flere skjæringer langs vegen i den sørlige delen av traseen observert innslag av lyse felt i grønnsteinen. Fra NGU sitt berggrunnskart er det for den leirholdige/sandige skiferen (nr. 1) oppført at den er kalkspatrik. Kalkspat er et mineral som lett vil kunne vaskes ut av vann. Dette kan medføre dannelse av hulrom i berget kalt karst fenomen. 3.3 LØSMASSER I følge løsmassekartet til NGU, Figur 3, er det flere ulike løsmassetyper som er representert i området hvor tunnelen skal drives. Disse er: 1. Hav og fjordavsetning sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. 2. Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke 3. Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. 4. Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. 5. Torv og myr 6. Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Side 11 av 36

12 7. Morenemateriale, sammenhengende dekke med stedvis stor mektighet Figur 3: Løsmassekart fra NGU (2). Rød stiplet linje viser omtrentlig trasé for den planlagte tunnelen. Resultater fra grunnboringene stemmer overens med løsmassekartet. Ved påhugg sør er det registrert faste masser. På nordsiden viser boringene at det er kvikkleire helt inn til fjellet der forskjæringen kommer. Etter NGUs løsmassekart ligger den modellerte marine grensen for området på 150 meter over havet. Terrenget ved tunnelpåhuggene ligger på henholdsvis kote 36 i sør og kote 24 i nord. 3.4 TOPOGRAFI OG OVERDEKNING Tunnelen er planlagt å gå gjennom et høydedrag som på det høyeste ligger ca. 180 meter over havet. Terrenget rundt høydedraget er preget av daler. Som helningskartet i Figur 4 viser, er terrenget betydelig brattere på den nordlige og nordvest vendte siden av åsen. Terrenget stiger på fra ca. kote 35 ved påhugg sør (profilnummer 7160) til kote 116 ved profilnummer 7370 hvor tunneloverdekningen er ca. 95 meter. Høyden til terrenget varierer noe, men holder seg på ca. dette nivået frem til profilnummer 7620 hvor det også er ca. 95 meter overdekning. Herfra synker terrenget igjen ned til ca. kote 23 ved påhugg nord (profilnummer 7770). Se lengdeprofil i ingeniørgeologisk tegning V003. I de bratte åssidene er det i hovedsak vekslende forhold mellom fjellblotninger og skrint løsmassedekke. I de lavereliggende strøkene er terrenget i hovedsak preget av tykkere dekker av løsmasser Side 12 av 36

13 Figur 4: Helningskart for området (4). Bergoverdekning ved påhugg sør Fra påhuggsområdet i sør går tunnelen på synk på 2,07 % mot nord. Ved påhuggsområdet i sør ligger et mektig løsmassedekke. Grunnundersøkelser utført i området (8), samt tidligere utførte grunnundersøkelser viser at bergoverflaten er bratt (9) og at løsmassene er fast lagrede (se geoteknisk rapport). Ved området hvor påhuggsflata skal anlegges er det registrert bergblotninger helt ned til profilnummer Påhugget vil bli skrått. Bergoverdekning ved påhugg nord Terrenget ved påhuggsområde nord stiger på mot sør. Dette medfører at det oppnås god bergoverdekning (> 5 meter) etter profilnummer I vestre side av påhugget går det et søkk. Det er utført gravinger i østre kant av søkket for å bestemme høyden til bergoverflaten her med hensyn til sidedekningen til tunnelen. Ved ca. profilnummer 7785 ligger bergoverflaten på kote 12,4 og ved ca. profilnummer 7775 ligger den på kote 15,7 (NO513 og NO515). Påhugget er tenkt plassert i en rygg og det må tas hensyn til sidedekningen Side 13 av 36

14 3.5 BERGMASSENS OPPSPREKKING Under befaringen ble det gjennomført sprekkekartlegging. Det ble lagt vekt på registering av sprekkenes strøkretning, samt registrering av sprekkefrekvens og sprekkenes egenskaper som planhet og ruhet. Figur 5 viser strøkretning av målte sprekker og foliasjonssprekker for tunnelen. Tunneltraseen går i en kurve i den sørlige delen (mellom profilnummer ) og er der orientert mellom ca. N000 og N340, mens den nordlige delen av tunnelen (mellom profilnummer ) er orientert ca. N325, se Figur 5. Sprekkerosen viser kun sprekker med fall større enn 30 grader, da målinger av subhorisontale sprekker har en usikkerhet rundt seg i forhold til nøyaktighet i måling av strøkretningen. I Figur 5 er det også vist to konturplott, en for alle sprekkeregistreringer (inkludert subhorisontale) og en tilsvarende for foliasjonssprekker. Sprekkeorienteringene som er registrert i området er i hovedsak: 1. Foliasjonssprekker. Disse har i hovedsak en strøkretning NØ SV og har varierende fall mellom 60 til 80 grader mot SØ. Det er registrert sprekkeavstand ned mot 0,3 i de mest oppsprukne partiene. Dette er det mest fremtredende sprekkesystemet i området og er registrert ved alle lokasjoner langs traseen. Dette har også medført en overfokusering av denne sprekkeorienteringen i sprekkerosen i Figur 5. Sprekkene er meget gjennomgående. 2. Sprekker med strøkretning NNØ SSV med fall mellom 70 og 80 grader mot VNV. Sprekker med denne strøkretningen er registrert med en sprekkeavstand ned mot 0,2 m. Ved et parti er den registret som spesielt gjennomgående og er synlig 4-5 meter langs eksisterende skjæring. 3. Sprekker med strøkretning NV SØ og varierende fall mellom 50 og 70 grader mot NØ. Sprekker med denne strøkretningen opptrer sporadisk, men er tilstedeværende ved flere lokaliteter. Oppsprekkingsgraden til bergmassen varierer i hovedsak mellom tett oppsprukket (Q-verdi = 1-3) (knusningssoner) til middels blokkig (Q-verdi = 4-9) langs områdene som er kartlagt langs eksisterende fylkesveg. I tillegg til sprekkeorienteringene som er nevnt ovenfor, opptrer det sporadiske riss og sprekker i bergmassen. Punktvise registreringer av sprekkeegenskaper langs eksisterende bergskjæring langs Fv. 720 viser at sprekkene fremgår som ru og bølgete med variasjon til glatte og bølgete. I knusningssonene ble det registrert diskontinuerlig og hakkete sprekkeplan. Det ble ikke registrert sprekkefylling Side 14 av 36

15 A Orientering av trasé i sør B C Orientering av trasé i nord Figur 5: Figuren viser strøkretnigen til registrerte sprekker langs tunneltraseen. (A) Sprekkerosen viser observasjoner for hele tunnelen med unntak av subhorisontale sprekker. De ulike strøkretningene til tunnelen for den nordlige og sørlige delen av traséen er vist med heltrukken rød linje. (B) Konturplott som viser orientering og konsentrasjonen av registrerte sprekker (røde poler. (C) Tilsvarende konturplott for foliasjonssprekker Side 15 av 36

16 3.6 SVAKHETSSONER OG OPPSPREKKING Markerte søkk og lineamenter i terrenget markerer ofte svakhetssoner i berggrunnen, eller svake bergartslag. Basert på studie av kart/ortofoto samt observasjoner i felt er mulige svakhetssoner inntegnet på ingeniørgeologisk tegning i vedlegg V003. Under feltkartleggingen ble det registrert flere knusningssoner og søkk i terrenget med ukjent bergmassekvalitet mot dypet. Generelt er det godt samsvar mellom strøkretning til søkk kartlagt i terrenget og måling av knusningssoner og sprekker i bergskjæringer. Langs eksisterende Fv. 720 ble det identifisert tre tydelige knusningssoner i de eksisterende bergskjæringene langs vegen. Knusningssonene har strøkretning N062 N068 med fall på mot SØ og sammenfaller med bergmassens foliasjonssprekker, se Figur 5. Sonene har en mektighet på rundt 1 til 2 meter i kjernen og viser helt knust kjernemateriale. Massetypen i kjernene er en blanding av mange fraksjoner, hvorav grusstørrelsen er fremtredende. Det er ikke registrert forekomst av ren leire i knusningssonene. Figur 10 og Figur 11 viser en av sonene og kjernematerialet. De store lineamentene som er synlig i terrenget er vist på ingeniørgeologisk tegning V003. Det refereres til nummereringen som vist under. Profilnummerne det er referert til ligger vertikalt under lineamentene i terrenget. Lineament Strøkretning Profilnummer a NØ-SV 7170 b NØ-SV 7240 c NØ-SV 7360 d NØ-SV e NØ-SV 7532 f ØNØ-VSV 7563 g ØNØ-VSV 7595 h NØ-SV 7690 I NØ-SV 7760 Det er registrert sprekkesett med lik strøkretning som lineamentene som er observert. Dette er strøkretningen til foliasjonssprekkene som er NØ SV og som har fall på ca grader mot SØ. Andre sprekkeorienteringer som er registrert NØ SV (ca. N200 N220 ) har fall på ca mot NV. Det er registrert få sprekker med strøkretning ØNØ VSV. Disse viser i hovedsak steilt fall Side 16 av 36

17 3.7 SKREDFARE For vurdering av skredfare for forskjæringene i påhuggsområdene vises det til ingeniørgeologisk rapport for veg i dagen. 3.8 HYDROGEOLOGI Grunnvannsnivå og grunnvannsstrømning er avhengig av lokale klimatiske og geologiske forhold. I berggrunnen beveger grunnvann seg i svakhetssoner (forkastningssoner, knusningssoner, dype forvitringssoner og i oppsprukket sideberg ved svakhetssoner), i større enkeltsprekker og i forbindelse med gangbergarter og bergartsgrenser. Ingeniørgeologisk kartlegging langs eksisterende fylkesveg viser oppsprekkingsgrad som varierer i hovedsak mellom tett oppsprukket (knusningssoner) til middels blokkig. Det mest fremtredende sprekksystemet har en strøkretning NØ-SV. I tillegg er det observert sprekker med strøkretning NNØ-SSV og NV-SØ. Videre er det observert lineamenter som er synlige i terrenget, samt tydelige knusningssoner hvor kjernematerialet har grusig konsistens. Disse sammenfaller med foliasjonssprekkene (NØ-SV). Det forventes derfor vannførende soner med høy permeabilitet som krysser tunneltraseen. Grunnvann i berg vil ofte kommunisere med grunnvann i overliggende løsmasser. Foruten påhuggsområdene er det iflg. NGUs løsmassekart i hovedsak bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke. I følge AR5 (kilden.skogoglandskap.no) er det varierende fra grunnlendt til jorddekt, med innslag av organiske jordlag. Arealet er i all hovedsak skogkledt. I påhuggsområde sør er det registrert løsmassedekke av fast lagrede masser med >50 m mektighet, mens det ved påhuggsområde nord er registrert kvikkleire under geotekniske boringer, samt overtrykk / artesisk trykk som presser vann opp av borhullene. Generelt vil regionalt grunnvannsnivå følge de store trekkene i topografi. Sjøen i øst utgjør således en hydraulisk grensebetingelse som den regionale grunnvannsstrømmen vil gå mot. Samtidig faller terrenget bratt mot dalfører i nord og sør, med bekker/elver som også vil være naturlig strømningsretning / hydrauliske grenser for grunnvann fra høyereliggende områder. Det foreligger ingen kjente målinger av grunnvannstand i høyereliggende områder over tunnel, men myrområder drøyt 200 m vest for tunnelen kan tyde på at grunnvannet i området står høyt. Antagelsen bygger på myrområdenes plassering i terrenget samt at disse virker å være grøftet/drenert for å senke vannstanden (kilden.skogoglandskap.no), sannsynligvis som tilrettelegging for skogsdrift. Registrerte grunnvannsbrønner (ngu.no) er vist i Figur Side 17 av 36

18 Figur 6: Oversikt over grunnvannsbrønner i området (2). Den nærmeste registrerte brønnen (markert med rød sirkel) ligger 1,6 km sørvest for tunneltraseen markert med rød stiplet linje. Det er påvist at gård ved Øystre Holmvik også har grunnvannsbrønn. Denne ligger ikke inne i kartet Side 18 av 36

19 4 Ingeniørgeologiske vurderinger 4.1 BERGMASSE OG BERGMASSEKVALITET Hovedandelen av bergmassen, bortsett fra knusningssoner og svakhetssoner, forventes hovedsakelig å ha en Q-verdi som ligger mellom 1 og 4. Dette indikerer dårlig bergmasse i henhold til Q-systemet. Resterende hovedandel av de registrerte Q-verdiene ligger mellom 5 og 10 som i henhold til Q-systemet indikerer middels god bergmasse. I områdene med lagpakker og knusningssoner ligger Q-verdien mellom 0,1 og 1 som indikerer svært dårlig bergmasse. Oppsummert fremstår bergmassen langs eksisterende fylkesveg som kompetent berg som stedvis er svært tett oppsprukket. Oppsprekkingsgraden er gjennomsnittlig godt over middels og det er hyppig sonefordeling med knust berg. Bergmassen i den nordligste delen av traseen fremstår som noe bedre enn bergmassen i sør. Q-verdi ved påhuggsområdet i nord er vurdert å ligge mellom 3 og 4. Bergmassen fremstår i hovedsak ganske kompetent, men bergoverdekningen til påhugget vil de første meterne være mindre enn spennvidden til tunnelprofilet. For påhuggsområdet i sør ligger Q-verdien rundt 1,2 1,3. Her fremstår bergmassen noe mer skifrig. Bergmassekvalitet er klassifisert i henhold til Q-systemet og er inndelt i bergmasseklasser iht. tabell 7.1 i Håndbok N500 (1). Dette er utført med basis i kartleggingen i bergskjæringer langs eksisterende fylkesveg. Antatt fordeling av bergmassekvalitet langs tunnelløpet er vist i Tabell 3. Tabell 3: Antatt fordeling av bergmassekvalitet for tunnelen. Bergmasseklasse Q-verdi A/B (god/svært god) C 4 10 (middels) D 1 4 (dårlig) E 0,1 1 (svært dårlig) F 0,01 0,1 (ekstremt dårlig) G <0,01 (eksepsjonelt dårlig) Tunnel 10 % 35 % 40 % 15 % 0 % 0 % Som Tabell 3 viser, antas det at 45 % av tunnelen vil ha bergklasse A/B og C. De resterende 55 % representerer områder hvor traseen går i bergklasse D til E. Dette er områder hvor tunneltraseen krysser knusningssoner/oppsprukne partier Side 19 av 36

20 4.2 SVAKHETSSONER Det er observert ni markerte søkk i terrenget som krysser tunneltraseen. Søkkene kan representere mulige svakhetssoner i bergmassen. Seks av søkkene har samme strøkretning som knusningssonene som er observert i skjæringer langs den eksisterende Fv. 17, som igjen har lik strøkretning som foliasjonssprekkene. Strøkretningen til søkkene er NØ SV og det antas at de har samme fall som foliasjonssprekkene som er mot SØ. Det må forventes at søkkene med denne strøkretningen har tettere oppsprukket bergmasse slik som er observert i knusningssonene. To av de andre søkkene har strøkretning VSV - ØNØ. Sprekkemålinger med samme strøkretning har i hovedsak steilt fall. Formasjonene i terrenget hvor søkkene går indikerer også at fallet kan være steilt, eventuelt så har de antatte svakhetssonene et tilnærmet steilt fall mot NNV. Det er registrert sprekker med lik strøkretning som antatt svakhetssone e) med fall på mot NV. Se ingeniørgeologisk tegning vedlegg V003 for antatt fall av svakhetssonene og mulige krysningspunkt med senterlinje tunnel. De observerte svakhetssonene har en antatt mektighet på < 5 meter, med unntak av svakhetssone d) som kan være større enn 5 meter i mektighet, eller være flere parallelle soner. Her er det størst overdekning over tunneltraseen, så omfanget av sonene kan være redusert ved tunnelnivå. Det anbefales å undersøke disse sonene med sonderboring foran stuff for bedre å bestemme eksakt posisjon, mektighet og egenskaper. I sammenheng med sonderboringene bør boreparametertolkning (MWD) minimum være operativt der forundersøkelsene antyder bergklasse D eller dårligere i henhold til Håndbok N500 «Vegtunneler». Det forventes opptreden av bergpartier med tettere oppsprukket bergmasse langs tunneltraseen. 4.3 PÅHUGG Påhugg sør Ut i fra topografien i området skrår bergoverflaten ut mot sjøen. Dette medfører at det vil bli en skrå påhuggsflate og bergoverdekningen i den østre siden av tunnelpåhugget vil være den styrende for påhuggets plassering. Det er registrert berg i overflaten (terrenget) der påhugget er plassert. Påhuggsplasseringen er vurdert etter tverrsnitt over terrenget og tolket bergoverflate. Det oppnås tilstrekkelig bergoverdekning i østre sidekant ved profilnummer ca Det kan være lokale lommer med løsmasser i dette området, og det må tas hensyn til en eventuell utvidelse av tverrprofilet her for å få plass til tyngre sikring som sprøytebetongbuer. Ved profilnummer 7160 vil en være noe sikrere med hensyn til sidedekningen til tunnelen Påhugg nord Det er ikke utført totalsonderboringer for dette området, da det var vanskelig tilkomst for boreriggen, men det er utført graving for å bestemme dybden til fast berg. Ved profilnummer 7780 viser resultatene fra gravingen at bergoverflata ligger på kote 15,6. Dette er gjeldende for vestre sidekant av traseen. Senterlinjen til tunneltraseen ligger på ca. kote 6,5. Dette gir en overdekning på ca. 2,1 meter i sidekanten Side 20 av 36

21 Ryggen blir noe bredere opp mot profilnummer Terrenget ligger her på ca. kote 24, mens senterlinjen til tunnelen ligger på ca. kote 6,3. Dette gir en terrengoverdekning (ikke nødvendigvis bergoverdekning) på ca. 9 meter og en sidedekning på ca. 8 meter.. Observasjoner fra befaringen og terrenget tilsier at det er mindre løsmasser langs denne ryggen. Både med hensyn til overdekning og sidedekning må det forventes at påhuggsflata ikke kan anlegges før profilnummer Det er utredet alternativ plassering av tunnelpåhugg og trasé i søkket som ligger rett vest for dagens plassering av tunneltraseen. Dette ble utredet på bakgrunn av det er mindre risiko for at steinsprang kan nå ned på veg dersom påhugget ble plassert langt nok nede i søkket. Resultatene fra gravingen viser at tunnelpåhugget for dette alternativet må trekkes langt opp i søkket for å oppnå tilstrekkelig overdekning. Da er det ikke lenger noen hensikt å legge traseen her med hensyn til skredfare Kvikkleire Det er påvist kvikkleire ved boringene utført i dalen ved påhugg nord. Dette stiller store krav til den anleggstekniske utføringen. Selve påhuggsflaten vil ikke ligge i direkte kontakt med kvikkleiren, men det må vises aktsomhet ved sprengning for å unngå at berg kastes fram mot leira ved etablering av påhuggsflata. Dette bør vedvare til avstanden fra påhuggsområdet er tilstrekkelig. Dersom sprengsteinmasser lander på leira kan de gi en dynamisk (og statisk) tilleggslast som kan redusere stabiliteten og eventuelt føre til brudd i leira. Nærmere omtale av kvikkleireproblematikken i forbindelse med forskjæringen til tunnelen er gitt i «Ingeniørgeologisk rapport for veg i dagen». 4.4 BERGSPENNINGER Tunnelen er planlagt å gå gjennom et høydedrag som på det høyeste ligger ca. 180 meter over havet. Terrenget rundt høydedraget er preget av daler. Tunneltraseen ligger i ytre del av dette høydedraget, og kan være noe avløst mht. bergspenninger. I forhold til bergoverdekning forventes ikke høye bergspenninger. Forenklet kart som viser retninger og ca. størrelse på horisontalspenninger i Norge, viser at det kan ventes høye horisontale spenninger i Beitstadsunddistriktet, med største horisontalspenning i retning nord-sør, se Figur 7. I henhold til kartet er størrelsen på horisontalspenningene ca. 45 MPa i retning N-S og ca. 30 MPa i retning Ø-V. Dette er positivt med hensyn til innspenningen til tunnelen, da traseen går i ytre del av høydedraget. Figur 7: Forenklet kart som viser retning og ca. størrelse på horisontalspenninger. Aktuell måling er markert med rød sirkel Side 21 av 36

22 4.5 KRAV TIL BEGRENSNING AV VIBRASJONER Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil ha påvirkning på bebyggelse som ligger i nærheten av området hvor det sprenges. NS8141 vil være gjeldende for bygningene som ligger i nærhet av tunneltraseen. Veiledende grenseverdier for vibrasjoner i bygninger er beregnet etter NS : A1:2013. Standarden baseres på at det benyttes frekvensveid måling. Verdiene er satt opp i en matrise, se Tabell 4. Det er ikke utført bygningsbesiktigelse ved nåværende tidspunkt. Dersom spesielt følsomme bygninger eller installasjoner avdekkes under besiktigelsen, må grenseverdiene revideres. Tabell 4: Veiledende beregnede grenseverdier for vibrasjoner i bygninger etter NS8141-1:2012+A1:2013. Tilstand for bygning Beregnet grenseverdi Vanlige boliger Beregnet grenseverdi Spesielt følsomme bygninger* Normal tilstand 35 mm/s 25 mm/s Ømtålig tilstand** 28 mm/s 20 mm/s *Gjelder f.eks. bygninger med høye hvelv, store spennvidder, ømtålige bygningsdetaljer, historiske bygninger og ruiner. **Gjelder f.eks. bygninger med eksisterende setningsskader eller andre bygningstekniske svakheter, eller utførelse som gjør deler av bygningen særlig følsom for vibrasjoner. Det anbefales at det utføres bygningsbesiktigelse for eiendommene som vist i Figur 8. For den sørlige siden av tunnelen vil dette gjelde eiendom (grn/brn) 14/1, 15/1 og 15/5 som ligger i Verran kommune. For den nordre siden av tunnelen vil dette gjelde eiendom 374/13 som ligger langs eksisterende Fv. 720 og eiendom 374/2, 374/11, 374/7. Gnr/Brn 374/13 Gnr/Brn 374/2, 374/11, 374/7 Gnr/Brn 14/1 Gnr/Brn 15/1 Gnr/Brn 15/5 Figur 8: Anbefalte bygninger for bygningsbesiktigelse mht. driving av tunnel Side 22 av 36

23 Vibrasjoner vil ofte kunne bli kraftigere i området med bløte masser. Dette vil særlig være tilfelle ved påhugg nord hvor det er påvist kvikkleire utenfor forskjæringen. Det må tas hensyn til at kraftige vibrasjoner på bergflaten mot leira, nær salven, kan gi store dynamiske tøyninger i leira. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette kunne føre til at kornstrukturen i leira bryter sammen og kvikkleira blir flytende. I henhold til Statens vegvesens Håndbok N200 «Vegbygging» kapittel skal salveopplegget ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire tilpasses slik at resulterende vibrasjoner fra sprengningen ikke overskrider v f = 45 mm/s. Angitt grenseverdi er toppverdi av frekvensveid svingehastighet i den retningen som har størst verdi (vertikal eller horisontalt) der vibrasjonene når frem til kvikkleireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til borehullsplassering, ladningsmengde og tennerintervall. 4.6 ANVENDELSE AV TUNNELMASSER Det er ikke gjort undersøkelser av de mekaniske egenskapene til bergmassen. Vanligvis vil en massiv grønnstein kunne gi brukbare resultater i mekanisk styrke, men erfaringsmessig kan også de abrasive egenskapene være så svake at bergmassen kan være mindre egnet til vegdekke med en viss trafikkbelastning. Det må utføres LA-test og Micro-Deval test av bergmassen før bruksområdet kan bestemmes. 4.7 HYDROGEOLOGI I kommunedelplan med KU for Fv. 17 / Fv.720 (SVV Region midt, 2013) heter det at "andre naturressurser som overflate- og grunnvann, løsmasser, berggrunn, jakt, fiske og reindrift er ikke vektlagt da det er landbruket som er den dominerende interessen i området". Grunnvann er heller ikke nevnt under retningslinjer for reguleringsplan. Det er gjort målinger av hydraulisk poretrykk nord for nordre påhugg. Målingene er oppsummert i Tabell 5. Det er for øvrig ingen kjente registreringer av vannreservoarer og myrområder, vurdering av sårbarhet for grunnvannssenkning, eller krav til begrensing av innlekkasje til tunnel. I det følgende er disse forholdene vurdert sammen med influensområde for grunnvannssenkning, behov for dokumentasjon, overvåkning og tiltak, samt forslag til tillatte innlekkasjer langs tunneltrasé. Grunnvannsnivå vil variere naturlig over tid som følge av klimatiske variasjoner. Lekkasje til tunnel eller skjæring vil imidlertid kunne medføre senkning i grunnvannstand utover naturlig variasjon. Med antakelsen om høy grunnvannstand, samt tett oppsprukket berg med hyppig sonefordeling med oppknust berg, forventes det vannførende soner med høy permeabilitet som krysser tunneltrasé. Uten tettetiltak må derfor innlekkasje til tunnel, med påfølgende grunnvannssenkning, påregnes. I det følgende vurderes sårbarhet ved grunnvannssenkning innenfor antatt influensområde. Videre omtales behov for dokumentasjon og overvåkning, samt en kort vurdering av krav til innlekkasje i tunnel Side 23 av 36

24 Tabell 5 Vannstandsmålinger i hydrauliske poretrykksmålere nord for nordre påhugg (se Figur 9 for plassering). Med unntak av NO507 er poretrykk høyest i det dypeste peilerøret i hvert målepunkt. Røde tall indikerer vannivå over terreng (artesisk trykk). NO 504 NO507 NO508 NO509 NO511 Topp over terreng (m) Spiss under terreng (m) GV under terreng (m) GV under terreng (m) GV under terreng (m) GV terreng (m) GV under terreng (m) ,4 0,35 0,95-0, ,4 0,35 0,85 0, ,06 0,66 1,00-0, ,7 0,25 1,45 0,75 0,8 1,02-0,07 0,95-0, ,6 0,1 0,68 1,02-0, ,44 0,16 0,65 0,77 1,11 0,69 0,66 0,90-0,23 0,95-0, ,94-1 0,67 1 1,14 0,39 0,75 0,98-0,3 0,87-0, Sårbarhetsvurdering Senket grunnvannsstand, midlertid og/eller permanent, vil kunne påvirke vannkrevende naturtyper, poretrykk i overliggende løsmasser, samt grunnvannsressurser i seg selv. Erfaring fra tidligere tunnelprosjekter tilsier at senket grunnvannstand som følge av drenering til tunnel sjelden observeres i en avstand mer enn m fra tunnel (Vegdirektoratet, Publikasjon nr. 103, 2003). Dette er en generell antagelse og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Med antatt høy grunnvannstand og bratt topografi vurderes influenssone her å ha en utstrekning m vest (oppstrøms) for tunnel, mens influenssonens utstrekning mot øst (nedstrøms) begrenser seg til m fra tunnel. Naturtyper Naturtypers sårbarhet overfor grunnvannssenking er avgjørende for om en senkning av grunnvannsnivået mot tunnelen vil være merkbar på ytre miljø over tunnelen. Dette vil kunne merkes ved at det blir et tørrere naturmiljø der grunnvannstanden er nær overflaten, dersom det ikke gjennomføres tiltak. Drenering til tunnel kan også påvirke overflatevann (tjern og bekker) Myrområdene vest for tunnelen ser iflg. Skog og Landskap (kilden.skogoglandskap.no) ut til å være grøftet/drenert, sannsynligvis som tilrettelegging for skogsdrift. Overskuddsvann fra myrområdet ser ut til å drenere til en bekk med løp sørover. En grunnvannssenkning med uttørking av myrområdet vil kunne påvirke vannføringen i bekken. Det er ikke registrert andre naturtyper som antas sårbare for grunnvannssenkning innenfor antatt influenssone. Grunnvannsressurser Iflg. NGUs grunnvannsdatabase er nærmeste registrerte grunnvannsbrønn ca. 1,6 km sørvest for påhugg sør. Erfaring fra tilsvarende prosjekter tilsier at brønndatabasen sjelden omfatter alle brønner i et område. Husstanden nærmest påhugg sør, Øystre Holmvika (Gnr/Bnr 14/1) har iflg. grunneier grunnvannsforsyning fra borebrønn. Denne forsyner husholdningen, samt melkekyr. Det antas at også Vestre Holmvika (Gnr/Bnr 15/1 og 15/5) har grunnvannsforsyning. Bebyggelse på Vestre Holmvika ligger ca. 560 m sørvest for påhugg sør, og ligger på kote tilsvarende påhugg. Det er sannsynlig at en brønn nær bygningsmassen her vil være utenfor influensområde for evt. grunnvannssenkning mot tunnel Side 24 av 36

25 Bebyggelse på Øystre Holmvika ligger ca. 370 m vest for påhugg sør, og ca. 200 m høyere enn nivå såle. Registrerte svakhetssoner (a) og (b) krysser tunneltrasé og har en orientering mot Øystre Holmvika (se Figur 9), og det kan ikke utelukkes at en lekkasje til tunnel gjennom disse sonene kan påvirke grunnvannsnivå/-kapasitet i brønn ved Øystre Holmvika. Det er for øvrig ikke registrert annen bebyggelse som kan ha grunnvannsforsyning innenfor antatt influensområde for senkning av grunnvannstand mot tunnel. Setningsproblematikk I de områdene hvor drivingen av tunnel foregår under områder med bebyggelse kan setninger på bygg og infrastruktur generelt være et problem, særlig dersom senkning av grunnvann i berg drenerer grunnvann i overliggende løsmasser. Basert på tilgjengelig informasjon forventes ingen setningsproblematikk for bygninger, men det er knyttet noe usikkerhet til bebyggelse i dalen nord for påhugg nord. Bebyggelsen er imidlertid så langt unna tunnel at lekkasje til denne ikke forventes å påvirke bygninger. Det er registrert kvikkleire i dalen ved påhugg nord. Overtrykk i dypere lag tyder på mating fra høyereliggende områder gjennom vannførende soner i berget. Det forventes imidlertid ikke stabilitetsproblemer ved eventuell poretrykksreduksjon som følge av grunnvannsenkning mot tunnel. Det vises for øvrig til geoteknisk rapport for ytterligere dokumentasjon og vurderinger Innlekkasje og tettekrav Bergoverdekning over tunnelen er en viktig faktor for innlekkasje; ved høy overdekning er det vanligvis få åpne sprekker, samtidig vil høy overdekning tilsi høyt grunnvannstrykk. Erfaring tilsier at tunneler med stor overdekning har et stort grunnvannsreservoar og ofte større totale lekkasjer enn tunneler med liten overdekning. Terrenget stiger raskt på etter påhuggene og er planlagt å gå gjennom et høydedrag på ca. 180 moh. Vertikal overdekning i sentrale deler (pnr ) er ca m, avtakende mot påhuggene. Sammen med tydelige knusningssoner, hvor kjernematerialet har grusig karakter, gir dette potensiale for relativt store lekkasjer til tunnel. Begrensning av maks innlekkasje i tunnelen Begrensning av innlekkasje i tunnelen er vurdert av hensyn til ytre miljø, vannressurser og fare for setninger på bygg og annen infrastruktur. Det er foreslått en inndeling i soner med ulike tettekrav langs tunnelen. Tettekravene er delt inn i ulike lekkasjerater basert på rapporterte svakhetssoner og områdets antatte sårbarhet. Videre legges følgende veiledere til grunn: NVE (2002). Behandling etter vannressursloven m.v. Veileder nr. 1/2002 NVE (2005). Grunnvann i vannressursloven. Konsesjonsplikt og konsesjonsbehandlingsveileder. KTV-notat nr. 72/2005. Det fremgår av nevnte veiledere at NVE kan fatte enkeltvedtak om konsesjonsplikt for tiltak som fører til at grunnvannsstanden eller strømningsforholdene endres, gitt at tiltaket har nevneverdig negativ konsekvens for sårbar natur, vannføring i vassdrag, eksisterende brønner mv. Det er således mulig å søke konsesjon for regulering av vann, utdrenering mv. som alternativ til omfattende tettearbeider (ref. SVV Håndbok N500) Side 25 av 36

26 For å anslå sårbarheten til området ved tunnelen er det beregnet vannbalanse for dette området. Det er gjort en sammenligning mellom hvor mye vann som nedslagsfeltet til tunneltrasèen får tilført fra infiltrasjon (nedbør minus evapotranspirasjon og overflateavrenning) og hvor stor del av dette vannet som vil dreneres ved forskjellige lekkasjescenarioer (Tabell 6). Avrenningsdata (sum overflateavrenning + infiltrasjon til grunnvann) for området er tatt fra NVE atlas, 29 l/s per km 2. I beregningene under antas det at ca. 75 % av avrenningen infiltrerer til grunnvann. Nedslagsfeltet til tunnel er grovt anslått å dekke nedbørsfelt oppstrøms tunnel (basert på kartgrunnlag 1:50 000), samt området innenfor forventet stagnasjonspunkt/-linje for eventuell avsenkning mot tunnel. Soneinndeling med tilhørende tettekrav er gitt i Tabell 7 og vist i Figur 9. Tabell 6: Andel av infiltrert vann i nedslagsfeltet til tunnel som vil drenere ved ulike krav til innlekkasje. Det er antatt et nedslagsfelt oppstrøms basert på kartunder 1:50 000, samt et mindre nedslagsfelt nedstrøms parallelt med tunnelen, og en gjennomsnittlig infiltrasjon på 75% av avrenning (29 l/s per km 2, NVE Atlas). Innlekkasje/Tettekrav(l/min/100 m) % av infiltrasjon i nedbørsfeltet 6,5 10, ,5 43 Tabell 7: Soneinndeling med tilhørende tettekrav. Fargekoder gjenspeiler tettekrav markert med farget linje i Figur 9. Sone Fra Til Tettekrav (l/min/100 m) 1 Forskjæring og påhugg sør Påhugg og forskjæring no 20 Sone 1 Sone 1 strekker seg fra forskjæring og påhugg sør til pr (Figur 9). Krav til maks innlekkasje er satt til 5 l/min/100 m. Kravet begrunnes med registrerte kryssende svakhetssoner (merket a og b i Figur 9) mot bebyggelsen på Øystre Holmvika hvor vannforsyning kommer fra brønner. Det er også registrert kulturminner øst for trasé, men disse antas ikke berørt. Bygninger antas ikke berørt, og det er ikke registrert viktige sårbare naturtyper. Sammenlignet med kostnader ved injeksjon vil det være mer økonomisk fordelaktig å legge til rette for beredskap og tiltak dersom kapasitet eller kvalitet påvirkes, herunder midlertidig vannforsyning (f.eks tilkjøring med tankbil), og løsning for permanent erstatningsløsning (boring av ny brønn). Dette krever dokumentasjon av dagens kapasitet og kvalitet, samt overvåkning i anleggsfasen og i en periode etter igangsatt drift. Dokumentasjon av dagens kapasitet og kvalitet bør starte minst ett år før anleggsstart for dokumentasjon av naturlige årstidsrelaterte variasjoner. Gitt nevnte beredskap og tiltak anbefales krav til maks innlekkasje 20 l/min per 100 meter Side 26 av 36

27 Sone 2 Sone 2 strekker seg fra pr til pr Krav til begrensing av innlekkasje er satt til 10 l/min/100 m (Figur 9). Kravet begrunnes med flere registrerte kryssende svakhetssoner som kan drenere myrområdet vest og oppstrøms tunnel. Det er ikke registrert viktige naturtyper ifm. myrområdet, som i tillegg er vurdert berørt også før tiltak, men det antas å bidra med vann til sørgående bekkeløp fra myrområdet ned forbi gårdstun for Øystre Holmvika hvor bekken antas utnyttet som supplerende vannforsyning til husdyr på beite. En senkning av grunnvannstand kan påvirke vannføring i bekken. NVE setter krav til opprettholdelse av års-sikker minstevannføring. Det bør i neste planfase undersøkes om bekken har års-sikker vannføring, om bekken har en uttalt verdi for grunneier (f.eks. vann til dyr på beite, vanning av dyrket mark, estetisk verdi mm.), samt befaring av myrområdet for å undersøke myrtype og sannsynlighet for at denne er grunnvannsbetinget. Krav til maksimal innlekkasje kan settes til 20 l/min per 100 meter dersom disse undersøkelsene tilsier at et senket grunnvannsnivå ikke vil forringe de nevnte forhold. Sone 3 Sone 3 strekker seg fra pr til påhugg og forskjæring nord. Krav til begrensing av innlekkasje er satt til 20 l/min/100 m (Figur 9). Kravet er satt med bakgrunn i at det ikke er registrert sårbare natur eller grunnvannsressurser / brønner som vurderes sårbare for grunnvannssenkning, samt at samlet krav for hele tunnelen antas å ivareta vannbalansen i området som helhet. Det er heller ikke vurdert å være setningsfare for bygninger/infrastruktur. Det henvises imidlertid til geoteknisk rapport for ytterligere dokumentasjon og vurdering. Tettekrav bør være strengere dersom setningsfare påvises Side 27 av 36

28 Figur 9: Innlekkasjekrav for tunnelen. Soneinndeling og innlekkasjekrav er oppsummert i Tabell 7, og nærmere beskrevet og begrunnet over Behov for dokumentasjon og overvåkning Det anbefales utarbeidet overvåkningsprogram for grunnvann. Følgende elementer bør inngå: Det anbefales at vannforsyning til Øystre Holmvika kartlegges, og brønnen(e)s kapasitet, nivå og vannkvalitet bør dokumenteres før anleggsstart. Dette bør også gjøres for Vestre Holmvika som dokumentasjon selv om påvirkning her ikke forventes. Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingene over (4.7.1) anses det ikke å være behov for ytterligere dokumentasjon av grunnvannsnivå/poretrykk. 4.8 FORVENTEDE SIKRINGSMETODER Bolter og sprøytebetong I bergartssekvensene som ligger utenfor svakere soner forventes det vanlig sikring i form av bolter og sprøytebetong. Det forventes at antallet bolter per meter må økes i områder med tettere oppsprekking og med ugunstige sprekkeretninger. Boltelengder for en T9,5 tunnel er beregnet til 3,2 meter i senter heng med minkende lengder ned mot 2,4 meter ut mot vederlagene etter Håndbok V224 (10). Generell systematisk boltesikring forventes derfor å ha lengder på 4 2,4 meter. Ved utvidede tunneltverrsnitt for nisjer vil det være Side 28 av 36

29 behov for å øke omfang av 4 meter lange bolter i senter heng, samt bruke 3 meter bolter lenger ut mot vederlagene som generell systematisk boltesikring. I svakhetssoner og områder med tettere oppsprukket bergmasse eller store bergkiler kan det bli aktuelt med lengre boltelengder. Det forventes behov for sprøytebetong i hengen og ned til 2 meter over såle som arbeidssikring gjennom hele tunnelen. Sprøytebetong skal utføres med gjennomsnittstykkelse ikke mindre enn 80 mm (11). Tykkere sprøytebetonglag og sprøyting ned til sålen forventes i partier hvor bergmassen er dårlig Tyngre sikring Det må forventes behov for tyngre sikring ved påhuggene og ved krysning av svakhetssoner/knusningssoner eller generelt ved soner med tett oppsprukket bergmasse. Dette omfatter forbolting (spilingbolter) og sprøytebetongbuer. Påhugg nord er orientert tilnærmet normalt på orienteringen til bergmassens foliasjonssprekker. I sammenheng med de andre sprekksettene som er registrert i området, og mulig lav innspenning i påhuggsområdet, vil stabiliteten i hengen kunne være redusert i den første delen av tunnelen. Det vil derfor kunne bli behov for bruk av forbolting og sprøytebetongbuer for å stabilisere overdekningen i starten. Det må regnes med lignende situasjon for påhugget i sør som for påhugget i nord. Sikring i form av forbolting og eventuelt sprøytebetongbuer må påregnes også i områder hvor tunneltraseen krysser svakhetssoner/knusningssoner, eller generelt ved soner med tett oppsprukket bergmasse Tetting av berg De hydrogeologiske vurderingene setter krav til innlekkasjekontroll for hele tunneltraseen. Ved strenge innlekkasjekrav vil direkte tiltak være injeksjon. Under gitte forutsetninger kan disse kravene lempes på, se kap Behov for injeksjon må derfor utredes mer i detalj i neste planfase etter at forutsetningene for innlekkasjekravene er avklart og bestemt. Det er også mulig å søke konsesjon for regulering av vann, utdrenering mv. som alternativ til omfattende tettearbeider (ref. SVV Håndbok N500). 4.9 SIKRINGSPROGNOSE Estimert sikringsbehov er basert på Tabell 7.1 i Håndbok N500 Vegtunneler (1). Tabell 8 viser sammenhengen mellom bergmasseklasser (etter Q-systemet), sikringsklasser for permanent sikring, fordeling av tunnelen innen de ulike bergmasseklassene og sikringsmengde per løpemeter. Tabell 9 viser oppsummert et anslag på de beregnede sikringsmengdene for tunnelen Side 29 av 36

30 Tabell 8: Fordeling av bergklasse og sikringsklasse fra Tabell 7.1 i Håndbok N500 Vegtunneler. Det er også lagt inn et anslag på sikringsmengde per løpemeter for generell sikring. Bergklasse Sikringsklasse Sikringsmetode Sikringsmengde per løpemeter Antatt fordeling i tunnelen % Antatt meter lengde av tunnelen A/B I -Fiberarmert sprøytebetong B35 e700 8cm ned til 2 m over såle 2,2 m Spredt bolting c/c 2,5 m 3,2 stk C II -Fiberarmert sprøytebetong B35 E700 8cm ned til såle 2,8 m Systematisk bolting c/c 2 m 4,7 stk D III -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm eller mer ned til såle. 3,3 m Systematisk bolting c/c 1,5m 8 stk -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm ned til såle. 5,2 m 3 -Systematisk bolting c/c 1,5 m gyste. 6,3 stk E IV -Forbolter Armerte sprøytebetongbuer ved Q<0,2. Buedimensjon E30/6 ø20 mm -Sålestøp vurderes -Fiberarmert sprøytebetong B35 E cm ned til såle. F V -Systematisk bolting c/c 1-1,5 m gyste. -Forbolter 0 0 -Armerte sprøytebetongbuer buedimensjon D60/6+4 -Armert sålestøp Side 30 av 36

31 Tabell 9: Anslag på sikringsmengder for tunnelen. Type sikring Mengde 3 m bolt, Ø20 mm endeforankret, gyst kombinasjonsbolt 2200 stk 4 m bolt, Ø20 mm, endeforankret, gyst, kombinasjonsbolt 1600 stk 5 m bolt, Ø20 mm, endeforankret, gyst, kombinasjonsbolt 200 stk Sprøytebetong E m 3 Sprøytebetong E m 3 Forbolter, Ø32 mm 500 stk Sprøytbetongbuer 22 stk Vann- og frostsikring 100 % Side 31 av 36

32 5 Ingeniørgeologisk bemanning Etter NA rundskriv 2007/3 skal prosjektet tilknytte en geolog som kan følge anlegget etter behov. Det må også tilsettes kontrollingeniører med berggrunnskompetanse. Det vises til håndbok R760 «Styring av vegprosjekter» kap Denne teksten er gjengitt nedenfor med supplering av punkter som er spesifikt for dette prosjektet. Byggherren skal i byggefasen sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at: det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav ta styring på måling av innlekkasje og vurdering av injeksjonsbehov følge opp rystelseskrav i forhold til sprengning nær kvikkleire utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov Vedkommende skal også rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget Side 32 av 36

33 6 Videre undersøkelser Det anbefales at vannforsyning til Øystre Holmvika kartlegges, og brønnen(e)s kapasitet, nivå og vannkvalitet bør dokumenteres minst ett år før anleggsstart for dokumentasjon av naturlige årstidsrelaterte variasjoner. Dette bør også gjøres for Vestre Holmvika som dokumentasjon. Det bør undersøkes om bekken, ref. kapittel 4.7.2, har års-sikker vannføring, om bekken har en uttalt verdi for grunneier (f.eks. vann til dyr på beite, vanning av dyrket mark, estetisk verdi mm.). Myrområdet må befares for å undersøke myrtype og sannsynlighet for at denne er grunnvannsbetinget. Det bør utføre tester for bestemmelse av de mekaniske egenskapene til bergmassen for å bestemme egnet bruksområde. Sonderboring under drift med måling av innlekkasje. Inntegning av bergarter og bergartsgrenser i profil Side 33 av 36

34 Referanseliste 1. Statens Vegvesen. Vegtunneler. Normaler. Håndbok N500. s.l. : Vegdirektoratet, NGU. Geologiske kartdata fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). [Internett] [Sitert: 5 august 2013.] 3. Kartverket. Norgeskart. [Internett] [Sitert: 5 august 2013.] 4. NGI. NGI snøskred. [Internett] Statens vegvesen. Fv. 17 Innledende geologisk rapport for KDP Kvarving - Sprova. Vudering av tunneltraseer. s.l. : Statens vegvesen Ressursavdelinga Region Midt, Norge i bilder. Norge i bilder. [Internett] [Sitert: 5 august 2013.] 7. Skrednett. Skrednett. [Internett] [Sitert: 5 august 2013.] 8. Norconsult. Fv 17/720 Østvik-Malm-Sprova område NO400-NO500. Grunnundersøkelse for reguleringsplan Multiconsult. Fv 17 Kvarving-Sprova. Grunnundersøkelser, Datarapport vegkorridor B Statens vegvesen. Håndbok V224. Fjellbolting. s.l. : Vegdirektoratet, Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Teknologirapport nr s.l. : Vegdirektoratet, Side 34 av 36

35 Vedlegg TEGNINGER Ingeniørgeologisk tegning V003, V009, V010. BILDEVEDLEGG Figur 10: Bildet viser en av knusningssonene som ble observert under kartlegging for tunneltraseen langs eksisterende Fv Side 35 av 36

36 Figur 11: Nærbilde av utgravd kjernemateriale fra knusningssonen som vis i figuren over. Figur 12: Oversiktsbilde over påhuggsområde sør. Ca. plassering av påhugg er vist med rød markering i bildet Side 36 av 36

VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM STRØMNESTUNNELEN.

VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM STRØMNESTUNNELEN. VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA FV. 720 STRØMNES-MALM STRØMNESTUNNELEN Verran kommune Region midt Steinkjer kontorsted Desember 2014 J02 2014-12-17 Rapport

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-04-30 J01 2013-05-13 For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.

Detaljer

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt 2014-10-10 J02 2014-10-10 Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J01 2013-04-19

Detaljer

VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN

VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 ØSTVIK-BEITSTADSUNDET / ALHUSØRA-SPROVA FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA / FV. 720 STRØMNES-MALM HØYE BERGSKJÆRINGER OG SKREDFAREVURDERINGER Steinkjer

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Tschudi Kirkenes Fra: Norconsult AS Dato: 2012-09-25 Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) - Ingeniørgeologiske vurderinger av gjennomførbarhet av adkomsttunnel INNLEDNING I forbindelse med planlagt

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 14317001 OPPDRAGSLEDER Knut Henrik Skaug DATO 09.04.2015 OPPDRAG HØGEVOLLSVEIEN 14 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TIL STOLT PROSJEKT AS V/ STIG HØIE NORDBØ KOPI TIL UTARBEIDET AV Lars Erik

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen

Detaljer

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologidagene. Geologi. Kontroll av geologiske rapporter Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Regelverk for kontroll etter Eurokode 7 tolkning for vegtunneler Utarbeidelse og kontroll av

Detaljer

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport bergskjæringer i Ersdalen DATO / REVISJON: 5. FEBRUAR 2016 / 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Håkon Nordgaard Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 27.02.2012 Vår referanse: 2010/247817-003 Fv 460 Svennevik

Detaljer

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport 2010-12-15 RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT 4 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. BERGGRUNN OG OPPSPREKKING...

Detaljer

Nesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune

Nesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune Nesodden kommune Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune RAPPORT Reguleringsplan flerbrukshall Bjørnemyr Rapport nr.: 857591_1 Kunde:

Detaljer

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler

Detaljer

NOTAT N01-A01

NOTAT N01-A01 OPPDRAG Noedåsdalen Panorama- Prosjektering av skredsikring OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen DATO OPPDRAGSNUMMER 13947001 OPPRETTET AV Roger Sørstø Andersen TIL Thomas Jensen Nordåsdalen Panorama AS

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Hveding AS v/ketil Hveding ketil.hveding@innherredsbygg.no Fra: Norconsult AS v/inger Lise Sollie inger.lise.sollie@norconsult.com Dato/Rev: 2015-02-27 Reguleringsplan for Eidslunden, Levanger Ingeniørgeologisk

Detaljer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår

Detaljer

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen NGU, 15. febr. 2011 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving, basert på 12 år med digitale tidsserier av grunnvannsnivå

Detaljer

Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Frøya kommune Fra: Norconsult AS Dato: 2012-04-27 Ingeniørgeologisk befaring Nordhammervika I forbindelse med forprosjekt for Nordhammervika industriområde ble det gjennomført en ingeniørgeologisk

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Stegane 47 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr. Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Yngres Dag NGF 214 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving. Vibeke Brandvold, Norconsult Jernbaneverket Statens Vegvesen

Detaljer

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Nidunn Sandvik Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 06.03.2013 Vår referanse: 2012/047131-011 Ingeniørgeologsik notat:vurdering

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ytre Morvik 39

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ytre Morvik 39 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ytre Morvik 39 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 13.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal Fagseminar Tunnelbygging i by Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Teknisk byggeleder Hlynur Gudmundsson E-post: hlynur.gudmundsson@vegvesen.no Nettside: www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6ost

Detaljer

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL FORELØPIG RAPPORT ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Håkonshellaveien 168

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Håkonshellaveien 168 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Håkonshellaveien 168 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost Notat nr. IAS 2169-1 Dato: 9. desember 2016 Prosjekt Steinbrudd Øvre Granvin. Vurderinger knyttet til vibrasjoner i grunnen. Prosjektnr. 2169 Saksbehandler Geir Bertelsen Kontroll Antall sider 5 Arne Instanes

Detaljer

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Lima Maria Simone v/ Berg og geoteknikk avdeling Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Simone Vår dato: 12.05.2017 Vår referanse: 10053-GEOT-1 Utbedring av Riksveg

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 48 og 50

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 48 og 50 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ortugrenden 48 og 50 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 10.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen

Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen Terje Kirkeby, Vegdirektoratet Teknologidagene 2013, Trondheim 21-24.okt Ganske kort om Resistivitet Bruker berggrunnens

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Helleveien 249 og 251 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot

Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Oppdragsnummer Filnavn 15570001 D01_015_rap_Geo 00001 Revisjon Dato Tekst Laget av Kontrollert av Godkjent av 01A 22.08.2018 Første leveranse NOJHOL NOHARN NOHARN

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 32 A og 34

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 32 A og 34 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ortugrenden 32 A og 34 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 10.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

Geologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter.

Geologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter. Geologisamling Teknologidagene 2013, 21. 24. oktober, Trondheim Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter. V/Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen,Vegdirektoratet Disposisjon

Detaljer

Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov i skjæringer.

Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov i skjæringer. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 NOTAT Til: Statens Vegvesen v/geir Bertelsen Dato: 1.12.2011 Kopi til: Prosjekt: Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Skareveien 40

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Skareveien 40 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Skareveien 40 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 29.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: 2 GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: ü NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0), ü NS-EN 1997-1:2004

Detaljer

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sentrumsgården Skogn OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Geoteknisk vurdering DATO / REVISJON: 28. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416302 RIG RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim Teknologidagene 8. 11. oktober 2012, Trondheim Geologiske rapporter. Krav og retningslinjer V/Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen,Vegdirektoratet 2003 1 Disposisjon Generelt krav til forundersøkelser

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Til: Fra: Binde Eiendom AS v/ Jørgen Binde Norconsult v/kristian Aune Dato 2017-09-04 Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Orientering Binde Eiendom planlegger bygging av leilighetsbygg

Detaljer

Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt Geologi Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2011183741-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

Detaljer

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bøjarnesveien 32 og 34a

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bøjarnesveien 32 og 34a Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bøjarnesveien 32 og 34a PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 02.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Fv650 Sjøholt-Viset - Børdalslinja

Fv650 Sjøholt-Viset - Børdalslinja Vedlegg 1 Ørskog kommune Fv650 Sjøholt-Viset - Børdalslinja Ingeniørgeologisk rapport Kommunedelplan 2015-01-19 J01 2015-01-19 Rapport, for bruk ToSan LiTod ATFot LiTod Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planlegging av boltesikring Bergmasseklasse Bergforhold Q-verdi (1) Sikringsklasse Permanent

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag NOTAT OPPDRAG Harstadpakken bergteknikk, forskjæring Seljestad DOKUMENTKODE 712570-RIGberg-NOT-003 EMNE Ingeniørgeologisk notat som del av konkurransegrunnlaget TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øyjordslien 30 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 13.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Beregning av sikringsmengder

Beregning av sikringsmengder Beregning av sikringsmengder Geologisk forundersøkelse danner grunnlaget for sikringsmengdene Sikringen i tunnelen er avhengig av bergartskvaliteten Bergartskvaliteten beskrives med Q- verdier Q-verdien

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 27 og 29

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 27 og 29 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Sælenveien 27 og 29 1 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fv. 170 Heia-Brattåsen DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen OPPDRAGSLEDER Wenche Aalberg KONTAKTPERSON SAKSBEH Marit Isachsen KOPI ANSVARLIG

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Nestvoldjordet områdestabilitet

Nestvoldjordet områdestabilitet RAPPORT Nestvoldjordet områdestabilitet OPPDRAGSGIVER Stiklestad Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 4. januar 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 417492 RIG RAP 003 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal Til: Fra: Trones Gård v/mette Rostad Norconsult v/henning Tiarks Dato 2017-03-24 Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal Innholdsfortegnelse Bilag 1: 1. Innledning 1 Gjeldende retningslinjer 2

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Region sør NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TJØME Alternativ 11000 grunnundersøkelser Oppdrag nr: 1350013855 Rapport nr. 01 Dato: 15.02.2017 AVDELING

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen.

OPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen. NOTAT OPPDRAGSNUMMER/-NAVN 19271001 Teien OPPDRAGSGIVER Berge Sag og Trelast AS OPPDRAGSLEDER Fredrik Johannessen OPPRETTET AV Fredrik Johannessen NOTAT NR DATO TIL Per Olaf Berge FIRMA Berge Sag og Trelast

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Marikollen 88 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 14.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helmersvei 13

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helmersvei 13 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Helmersvei 13 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Temanotat - Hydrogeologiske vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet

Temanotat - Hydrogeologiske vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201802800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_010_20180627_Bane NOR_2018028006 - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Kaptein Amlands Vei 5

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Kaptein Amlands Vei 5 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Kaptein Amlands Vei 5 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.2010 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 111

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 111 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Olsvikveien 111 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geotekniske vurderinger for anleggsvei

Geotekniske vurderinger for anleggsvei NOTAT Oppdragsgiver: Kistefos-Museet Oppdragsnr.: 5165923 Dokumentnr.: RIG-002 Versjon: 02 Til: Fra: Kistefos-Museet v/pål Vamnes Norconsult v/birger Hollerud Dato 2016-11-24 Geotekniske vurderinger for

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Statens Vegvesen E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Bergskjæringer langs nye E39 Ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlag 2015-05-22 Entreprise E06 Eiganes Nord 00 2015-05-22 ErMar

Detaljer

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene. 1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien

Detaljer

Sævareid Fiskeanlegg RAPPORT. Sævareid Fiskeanlegg AS. Ingeniørgeologisk rapport RIGberg-NOT-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

Sævareid Fiskeanlegg RAPPORT. Sævareid Fiskeanlegg AS. Ingeniørgeologisk rapport RIGberg-NOT-002 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT OPPDRAGSGIVER AS EMNE DATO / REVISJON: 6. JULI 17 / 1 DOKUMENTKODE: 691-1-RIGberg-NOT-2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Lyngbøveien 62-66 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Søråshøgda 104 B 106 B

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Søråshøgda 104 B 106 B Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Søråshøgda 104 B 106 B PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 23.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende

Detaljer

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT SKIPTVET KOMMUNE HOLSTADÅSEN ØST BOLIGFELT BEFARINGSNOTAT ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ture Nermannsvei 8

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ture Nermannsvei 8 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ture Nermannsvei 8 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 08.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

SWECO Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelsen. I foreliggende rapport har vi vurdert skredfare og eventuelle behov for sikringstiltak.

SWECO Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelsen. I foreliggende rapport har vi vurdert skredfare og eventuelle behov for sikringstiltak. Til: Weglo Design Plan og Landskap AS Dato: 20.11.2014 Kopi til: Prosjekt: 11982001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare i forbindelse med reguleringsplan Nr: 1 Fra: Roger Sørstø Andersen E-post: Roger.andersen@sweco.no

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hetlevikåsen 30

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hetlevikåsen 30 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Hetlevikåsen 30 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

Omkjøringsveg Jessheim sørøst Ullensaker kommune Vurdering av områdestabilitet Dato: 2019-05-13 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Morgan Leervaag Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Flatekval Einar Vie Saksbehandler/innvalgsnr: Einar Vie +47 32214517 Vår dato: 17.1.2014 Vår referanse: Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Godvikveien 63

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Godvikveien 63 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Godvikveien 63 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Storingavika 74

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Storingavika 74 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Storingavika 74 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lokalitet Midtunvegen 19 H, I og J

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lokalitet Midtunvegen 19 H, I og J Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Lokalitet Midtunvegen 19 H, I og J PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 45-49

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 45-49 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Sælenveien 45-49 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hamrehaugen 40-60, 67 og 72.

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hamrehaugen 40-60, 67 og 72. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Hamrehaugen 40-60, 67 og 72. PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 20.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Statens Vegvesen Region Midt

Statens Vegvesen Region Midt Statens Vegvesen Region Midt Ingeniørgeologisk rapport Fv 714 Mjønes-Vasslag RAPPORT Fv 714 Mjønes-Vasslag Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 576421.01 576421 24.06.2010 Kunde: Statens vegvesen Region midt

Detaljer