Geologi. E8 Sørbotn - Laukslett, reguleringsplan Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport. Ressursavdelingen GEOL-1. EV 8 i Tromsø kommune

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geologi E8 Sørbotn - Laukslett, reguleringsplan Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport EV 8 i Tromsø kommune Ressursavdelingen GEOL-1 Foto: Hallvard Nordbrøden

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-1 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo og lab E8 Sørbotn - Laukslett, reguleringsplan Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Kommune nr. Kommune 1902 Tromsø Oppdragsgiver: Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Hallvard Haugen Nordbrøden Antall sider: 37 Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 8 Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Per Nyberg Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E8 gjennom Ramfjorden fra Sørbotn til Laukslett i Tromsø kommune. Traseen omfatter blant annet bygging av èn tunnel. Denne rapporten omtaler denne tunnelen. Eksisterende E8 gjennom Ramfjord er ulykkesbelastet og ny E8 gjennom Ramfjord skal bedre trafikksikkerheten langs strekningen. Denne rapporten inngår i reguleringsplanen for E8 Sørbotn - Laukslett og omfatter Maritindtunnelen. Tunnelen har en prosjektert lengde på 3060 meter. I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen. Hovedbergarten langs tunneltraseen er biotittskifer og gneis i veksling. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Driving forbi antatte svakhetssoner vil kunne medføre behov for bruk av forbolting og armerte sprøytebetongbuer. Søndre forskjæring har maksimal høyde 18 meter. Nordre forskjæring har maksimal høyde 15 meter. Emneord Tunnel

3 Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geoteknisk rapport nr GEOL-1 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok V220, kap : Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) U (uavhengig) E8 Sørbotn - Laukslett: Maritindtunnelen Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Hallvard Nordbrøden, geolaboratorieseksjonen ressursavd. region nord Hallvard H. Nordbrøden Digitalt signert av Hallvard H. Nordbrøden Dato: :37:18 +01'00' Normal Per Nyberg, geo- og laboratorieseksjonen, ressursavdelingen region nord Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Dato: :02:14 +01'00' Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Trasévalg og rapportens innhold Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser GRUNNFORHOLD Topografi Løsmasser kvartærgeologi Berggrunnsgeologi Bergarter Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen Vannforhold - hydrologi Naturfarer skred Skredfarevurderinger Kvikkleire INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Bergoverdekning Bergmassekvalitet Svakhetssoner Bergspenninger tunnel Naturfarevurderinger Skredfarevurderinger Kvikkleire Andre naturfarer Påhugg Søndre påhugg, profil Nordre påhugg, profil Side 3 av 37

5 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Sikringsarbeider Tunnel Forskjæringer Anvendelse av sprengsteinsmassene HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Vannforholdene i tunnelen Vann og frostsikring Miljøhensyn Vurdering av setningsfare ANBEFALINGER Krav til begrensning av vibrasjoner iht. NS Tetthetskrav til tunnel Krav til overvåking av spesielle forhold Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Anbefalt driveretning FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT 1. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 2. Foto, 18 sider TEGNINGSOVERSIKT Tegning Målestokk Format V100: Oversiktskart 1: A4 V101: Geologisk kart og profil 1:5 000 A1 V102: Vestre påhugg, plan og profil 1:1 000 A4 V103: Østre påhugg, plan og profil 1:1 000 A4 V104: Tverrprofiler av søndre forskjæring, 14 sider 1: 400 A4 V105: Tverrprofiler av nordre forskjæring, 18 sider 1: 400 A4 V106: Lengdeprofil med boringer søndre forskjæringer 1: 300 A3 V107: Lengdeprofil med boringer nordre forskjæringer 1: 300 A3 Side 4 av 37

6 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E8 gjennom Ramfjorden fra Sørbotn til Laukslett i Tromsø kommune. Traseen omfatter blant annet bygging av èn tunnel. Denne rapporten omtaler denne tunnelen. Eksisterende E8 gjennom Ramfjord er ulykkesbelastet og ny E8 gjennom Ramfjord skal bedre trafikksikkerheten langs strekningen. Maritindtunnelen er planlagt fra Sørbotn i sør til nordsiden av Klubbneselva i nord. Tunnelen er planlagt for å unngå flere snøskredløp fra Maritindan. Dette medfører en tunnellengde på totalt 3060 meter. Foreliggende ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplanen er utarbeidet av Hallvard Nordbrøden. Håndbok N500 Vegtunneler [1] og N200 Vegbygging [2] er gjeldende for denne rapporten. Figur 1 Oversiktskart over traseen for Maritindtunnelen. Prosjektert tunnel er 3060 m lang. Side 5 av 37

7 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Trasévalg og rapportens innhold Traséen for Maritindtunnelen regnes nå som bestemt, eventuelt kun justeringer av linjen innenfor noen få meter. Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholdene langs tunneltraséen inkludert ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt fra foten av Maritindan i Sørbotn i sør til nordsiden av Klubbeneselva i nord. Tunnelen går inn i fjellet i profil med en venstrekurve før vegen går rett frem til like før nordre påhugg hvor det er en ny venstrekurve. Nordre påhugg er planlagt i profil Vegen i Maritindtunnelen planlegges ut i fra klasse H5 med dimensjonerende hastighet på 80 km/t. Tunnelen er planlagt med moderat stigning fra begge sider med et høybrekk i profil Stigningen fra sør for høybrekket er 1,91 % og 1,29 % nord for høybrekket. Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 4400 kjøretøy per døgn i år 2040 sør for Fagernes havner tunnelen ifølge normalene i klasse C. Tunnelprofil T10.5 er valgt. Buede vegger og sprengning etter teoretisk sprengningsprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4,5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2 for tunnelen. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for tunnelen. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Side 6 av 37

8 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Kontroll av Geoteknisk kategori Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkt Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon Side 7 av 37

9 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er ikke tidligere utarbeidet noen ingeniørgeologiske rapporter som er relevante for tunnelprosjekteringen på østsiden av Ramfjorden. 2.2 Undersøkelser Geologiske undersøkelser Det er utført geologiske undersøkelser til reguleringsplanen. Rasterkart er benyttet. Det er utført kartlegging av berggrunnen. Denne er utført i de bergblotningene som finnes langs tunneltraseen. Løsmasser er tidligere kartlagt av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) i Kvartærgeologisk kart fra NGU.no [7], se kartutsnitt i kap. 3.2 Løsmasser - kvartærgeologi. Det er utført totalsonderinger [3,10] og høyoppløselig refraksjonsseismikk [17] ved begge påhuggsområdene. Berggrunnskart i 1: serien tilgjengelig digitalt fra NGU [6] er benyttet ved de geologiske undersøkelsene og som grunnlag for geologisk kart, se tegning V101. Lineament er tolket fra kart og ortofoto i tillegg til i felt. Side 8 av 37

10 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området langs Ramfjordens østside er sidebratt og preget av en høy fjellside. Maritindan som Maritindtunnelen går gjennom foten av har en høyde på 1062 meter over havet. Begge påhuggene ligger i skrånende terreng. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Terrenget langs traséen varierer iht. NGUs løsmassekart mellom tykt morenedekke og skredmateriale med stedvis stor mektighet. Se utsnitt fra NGUs løsmassekart [7] i Figur 2. Figur 2 Utsnitt fra NGUs løsmassekart. Omtrentlig trasé for tunnelen er tegner inn med rødt. Side 9 av 37

11 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Det er utført omfattende fjellkontrollboringer i påhuggsområdene. Løsmassene i påhuggsområdene er tolket som sandig siltig grusig og leirig materiale med noe variasjoner basert på dreietrykksondering. I området rundt søndre påhugg er det observert én bergblotning i påhuggflaten. Ut over dette er berg påvist ved totalsonderinger og seismiske undersøkelser. Løsmassemektigheten i forskjæringene og påhuggsområdet varierer mellom 3,5 8 m. I området rundt nordre påhugg er det ikke observert berg i tilknytning til påhuggsområdet og forskjæringene. Berg er påvist ved totalsonderinger og seismiske undersøkelser. Det er observert bergblotninger i tilknytning til Klubbeneselva som tunnelen passerer i profil Løsmassemektigheten i forskjæringene og påhuggsområdet varierer mellom 6 8 m. Det er generelt stor utstrekning av løsmasser langs tunneltraseen. Marin grense (MG) i området ligger på meter over havet [7]. 3.3 Berggrunnsgeologi Bergarter Maritindan ligger i et område preget av skyvedekker fra den kaledonske fjellkjededannelsen. Området ligger innenfor det som beskrives som nakkedal dekkekompleks og preges av metasedimentære bergarter dominert av kvarts- og feltspatrike gneiser med høy metamorfosegrad. Maritindtunnelen går gjennom én bergart med vekslende sammensetning. Bergarten beskrives av NGU [6] som granatkvartsfeltspatgneis (øverst) og biotittskifer (nederst) i veksling med kvartsittlag, hornblendeskifer og amfibolitt gjennomsatt av kvartsfeltspatpegmatitter. I det videre er bergarten for enkelhets skyld beskrevet som gneis og biotittskifer i veksling. I området rundt søndre påhugg er det observert biotittskifer. Denne er massiv i den blotningen som finnes, se foto 1 og 2, men denne har liten utstrekning i dagen. Side 10 av 37

12 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 I området like sør for nordre påhugg er det observert gneis og biotittskifer i veksling. Begge bergartene er relativt massive, se foto 6, 7, 8 og Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I forbindelse med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen er fallet ned mot høyre. Se for øvrig vedlegg 1 for beskrivelse av høyrehåndsregelen. Det er få bergblotninger langs tunneltraseen slik at omfanget av strøk og fall-målinger er begrenset til de bergblotningene som er observert. Det er noe variasjon av oppsprekking, men bergarten preges i hovedsak av oppsprekking langs foliasjonsplanet samt langs et sprekkesett som har samme orientering som svakhetssonene. Dette sprekkesettet er kalt S3, se foto 12. På grunn av lav blotningsgrad utelukkes det ikke at andre strukturer enn de beskrevne kan forekomme. Oppgitte strøk og fall er gjennomsnitt basert på målinger i felt. Profil Dominerende bergart gneis og biotittskifer i veksling, se foto 4 og 5. Bergarten er moderat oppsprukket med innslag av stor oppsprekking langs foliasjonsplanet, se foto 5. Det er registrert 2 gjentagende sprekkesett; F og S1. Se sprekkerose og polplot i foto 16 og 17. Oppsprekkingen er i hovedsak langs foliasjonsplanet. Typisk RQD = F har fall med varierende strøk på grunn av folding. Sprekkeavstand varierer også fra a=0,01-0,20 m, se foto 4 og 5. S1 har strøk/fall 97 /90 og sprekkeavstand a=0,1-0,5 m. Side 11 av 37

13 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Profil Dominerende bergart gneis og biotittskifer i veksling, se foto 6, 7 og 8. Bergarten er moderat oppsprukket vekslet med mindre massive partier innimellom. Det er registrert 3 gjentagende sprekkesett; F, S2 og S3. Se sprekkerose og polplot i foto 18 og 19. Oppsprekkingen er i hovedsak langs foliasjonsplanet samt S3. Foliasjonsplanet er det samme som i profil , men det er preget av folding slik at verdiene er noe ulike. Typisk RQD = F har gjennomsnittlig strøk/fall 254 /07 og sprekkeavstand a=0,02-0,20 m. S2 har strøk/fall 141 /60. S3 har strøk/fall 85 /87 og sprekkeavstand a=0,1-0,5 m. I tillegg de registrerte sprekkesettene forekommer det mindre dominerende villsprekker Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssonene i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter på ortofoto der det er bart fjell eller som markerte forsenkninger/kløfter i terrenget. Fra studie av ortofoto og topografisk kart i tillegg til befaring i felt er det registrert 10 lineamenter, I - X, som er forventet å komme i berøring med tunnelen. Lineamentene har i hovedsak lik orientering. I tegning V101 er alle de antatte svakhetssonene tegnet inn. Se også foto 9-12 samt foto 15. Det er gjort en tolkning av svakhetssonenes karakter i kapittel 4.3. Det er utført geofysiske undersøkelser av svakhetssone I. De øvrige svakhetssonene er kartlagt i felt. 3.4 Vannforhold - hydrologi Generelt vil forsenkinger i terrenget samt myrområder over tunnelen samle vann. Side 12 av 37

14 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Det er lokalisert 3 bekker av betydning som krysser tunneltraseen i profil 14280, og I tillegg forekommer det mange mindre sig i fjellsiden. Det er lokalisert ett mindre myrområde som krysser tunneltraseen i profil , se foto 3 og tegning V Naturfarer skred Naturfarer er vurdert i en egen skredfaglig rapport [12]. Kort oppsummering av skredfare er gitt nedenfor. Kapittel 4.5 omtaler konklusjonene fra skredfaglig rapport Skredfarevurderinger Aktsomhetskart fra NVE er benyttet som grunnlag. Søndre påhugg Aktsomhetskart for steinsprang og jordskred indikerer skredfare. Aktsomhetskart for snøskred viser at påhugg er i berøring med potensielt skredfareområde [13]. Nordre påhugg Aktsomhetskart for jordskred indikerer skredfare. Aktsomhetskart for snøskred viser at påhugg er i berøring med potensielt skredfareområde. Aktsomhetskart for steinsprang viser at nordre påhugg ligger utenfor potensielt utløpsområde for steinsprang [13] Kvikkleire Det er ikke avdekket materiale med sprøbrudds- eller kvikkleireegenskaper i tilknytning til tunnelen eller forskjæringene [3,10]. Side 13 av 37

15 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Det er generelt god bergoverdekning for hoveddelen av tunnelen med unntak av påhuggsområdene hvor det til dels er moderat overdekning. I søndre del av tunnelen er overdekningen under 30 m til profilnummer Det er moderat bergoverdekning i profil , m. Fra nordre påhugg stiger bergoverdekningen slakt og det er < 30 m overdekning frem til profil Mellom profil er bergoverdekningen > 50 m, maksimal bergoverdekning er ~ 200 m. 4.2 Bergmassekvalitet Biotittskifer og gneis i veksling er eneste registrerte bergart og anses som hovedbergarten. I tegning V101 kan geologisk kart og lengdeprofil sees. Kartet er utarbeidet basert på NGUs berggrunnskart [6] og feltkartlegging. På grunn av lav blotningsgrad og vekslende bergarter er det usikkert hvordan fordelingen mellom gneis og biotittskifer vil være under tunneldrivingen. Borbarhet og sprengbarhet Det er ikke utført borbarhet- og sprengbarhetsanalyse av bergartene. Generelt har biotittskifer god borbarhet og dårlig sprengbarhet. Gneis har moderat borbarhet og god sprengbarhet. Generelt høyt kvartsinnhold i bergarten gjør at det forventes moderat borbarhet. Foliasjon og oppsprekking Det er antatt at bergarten langs traseen har relativt lik oppsprekking langs hele tunneltraseen. Foliasjonsplanet har varierende grad av oppsprekking med tidvis stor oppsprekking. Fallet varierer med varierende strøk SV-NØ på grunn av folding. Dette er på tunnelaksen. Det forventes derfor noe problemer med boravvik i de områdene det er høy andel Side 14 av 37

16 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 biotittskifer med stor oppsprekking langs foliasjonsplanet. Avbøyning forventes nedover, men kan forekomme andre retninger på grunn av noe foldet bergmasse. Dette kan primært forventes der fallet er <15 i forhold til boreretning. Eventuelle tiltak som styrestang bør vurderes under driving. Sprekkemateriale Svakhetssone X er tolket som knusningssone og det forventes i tilknytning til denne at noe sprekkemateriale påtreffes under tunneldrivingen. Generelt kan svelleleire påtreffes i knusnings- og skyvesoner i bergarter med høyt innhold av feltspat. På grunn av høyt innhold av feltspat i bergarten tunnelen drives gjennom kan opptreden av svelleleire ikke utelukkes. Det er ikke observert sprekkemateriale i dagen, men erfaringsmessig er sprekkemateriale ofte utvasket i dagsonen. Det anbefales å utføre svelleleiretester med en gang det påtreffes sprekkemateriale under driving for å undersøke om det er til stede. 4.3 Svakhetssoner Det er tolket 10 antatte svakhetssoner, I X, basert på kartstudier og registreringer i felt. Tunnelen har dels stor overdekning så det knyttes noe usikkerhet til om tolkede svakhetssoner kommer i berøring med tunnelen. Svakhetssonene listet nedenfor er de som antas å krysse tunnelen. Svakhetssone I Lineament registrert ved kartstudier, i felt og registrert under seismiske undersøkelser. Den antatte svakhetssonen har orientering 340 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 30 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med myr, se foto 3. Det er 26 m overdekning og antatt en minste bergoverdekning på ~10 m bergoverdekning basert på refraksjonsseismikk [17]. Svakhetssone II Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være 5-10 m i Side 15 av 37

17 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 50 m overdekning. Se foto 15. Svakhetssone III Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være 5-10 m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 75 m overdekning. Se foto 15. Svakhetssone IV Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 130 m overdekning. Se foto 15. Svakhetssone V Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser, se foto 9. Det er 160 m overdekning. Svakhetssone VI Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 80 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 80 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være 5-10 m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 170 m overdekning. Svakhetssone VII Lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være 5-10 m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 170 m overdekning. Side 16 av 37

18 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Svakhetssone VIII Mindre søkk som representerer et lineament registrert ved kartstudier og i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 60 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være ~5 m i tunnelen. Søkket som representerer svakhetssonen er fylt med løsmasser. Det er 110 m overdekning. Svakhetssone IX Lineament registrert ved kartstudier/i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 220 /30. Den antas å krysse tunnelen i området rundt profil med en orientering 90 på tunnelaksen. Bredden er vurdert å være m i tunnelen. Det renner en bekk i søkket som representerer svakhetssone, se foto 10. Det er observert bart berg i svakhetssonen. Det er 75 m bergoverdekning. Svakhetssone X Knusningssone registrert ved kartstudier og befaring i felt. Den antatte svakhetssonen har orientering 70 /90. Den antas å krysse tunnelen i profil med en orientering 30 på tunnelaksen. Bredden antas å være ~30 m i tunnelen. Det går en bekk i søkket som representerer svakhetssonen, se foto 11. Det er observert bart berg i svakhetssonen og antydninger til deformasjonsstrukturer. Det er 30 m bergoverdekning. 4.4 Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Det er ikke registrert eksfoliasjonsstrukturer eller utfordringer med høye bergspenninger ved tunneldriving i regionen for øvrig. Det er observert en knusningssone i svakhetssone X. Maritindtunnelen går gjennom en skifrig bergart. Det er bratt, 40-80, opp mot Maritindan på østsiden av tunnelen. Maritindan har maksimal høyde 1062 meter over havet og Ramfjorden er ~ 50 m dyp. Høydeforskjellen er derfor opp mot 1100 meter. Vurderinger knyttet til bergtrykk er basert på topografiske forhold. Side 17 av 37

19 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tunnelen er planlagt med maksimal overdekning i vertikalretningen på ~ 200 meter. Det er for hoveddelen av tunnelen m til overflaten i horisontalretningen. Hvis et gravitativt spenningsbilde legges til grunn, kan det forventes moderate spenninger. Det er potensiale for høye spenninger på grunn av stor høydeforskjell, men det forventes ikke spesielle problemer knyttet til bergtrykk på grunn av tunnelens plassering dypt i fjellsiden. Dersom bergtrykksproblemer likevel skulle forekomme forventes de å oppstå i venstre vederlag og vegg sett i retning med økende profilnummer. Dette vil begrense seg til de områdene hvor tunnelen ligger relativt grunt i forhold til fjellsiden. 4.5 Naturfarevurderinger Skredfarevurderinger Det er gjort vurderinger av den reelle sannsynligheten for skred i påhugg og forskjæringer basert på terrenganalyser, lokale forhold og historiske data. Egen skredfaglig rapport omtaler dette [12]. Nedenfor er det gitt en sammenstilling av konklusjonene for reell skredfare i påhuggsområdene. Søndre påhugg Det er ved søndre påhugg vurdert at den reelle faren for snøskred gjør det sannsynlig at det kan gå skred på ny veglinje. Det er derfor prosjektert inn en skredvoll i overkant av påhuggsområdet samt lang portal for å hindre at dette skal skje. Det er ikke registrert steinsprangaktivitet i påhuggsområdet. Det er vurdert at den reelle faren for steinsprang i påhuggsområdet er tilfredsstillende lav. Nordre påhugg Nordre påhugg ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred. Det er i skredfaglig rapport vurdert at det er tilfredsstillende lav reell skredfare for etablering av påhugg og veg i dagen uten sikringstiltak. Aktsomhetskart fra NVE [13] er benyttet som grunnlag. Side 18 av 37

20 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Kvikkleire Det er ikke avdekket kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i tilknytning til Maritindtunnelen Andre naturfarer Det er potensiale for noe iskjøving i forskjæringene på grunn av generelt fuktige forhold. Spesielt rundt søndre påhugg er det mye vann i terrenget. 4.6 Påhugg Søndre påhugg, profil Søndre påhugg er planlagt i Sørbotn i profil Veglinja kommer ut av fjellet på ca. 50 meter over havet. Fra påhugget går vegen ut gjennom forskjæringene som er tosidige og totalt 120 m lange i berg. Maksimal høyde på forskjæringene i berg er 18 m, se tegning V102, V104 og V106. Bergflaten i tegning V106 er basert på interpolering mellom totalsonderinger og refraksjonsseismikk. Terrenget i påhuggsområdet er slakt i overkant av påhuggsflaten, se vedlegg V102 og foto 3, 13 og 15. Terrenget preges av vegetasjonsdekke med 5 8 m mektighet. Det er i påhuggsflaten registrert 4 m løsmassemektighet fra totalsonderinger. Bergoverdekning fra tunnelheng i senterlinja ved påhugget er ~ 10 m, se tegning V102. Det er valgt påhuggsflate med større overdekning enn normalt for å unngå påhuggsflate i en potensiell mindre svakhetssone registrert ved seismiske undersøkelser. Etter påhuggsflaten stiger terrenget lite og det er 20 m overdekning i profil Fra profil stiger terrenget raskt og overdekninga øker tilsvarende. Veglinja er som det framkommer av tegning V102 skrått på fjellskråningen, ca. vinkel 45. Dette gjør lengden på østre forskjæring noe lengre enn vestre. Påhugget er prosjektert skrått på grunn av veglinjas stive kurvatur. Side 19 av 37

21 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Det er kun én bergblotning i påhuggsområdet, se foto 2. Det er ingen synlige strukturer i denne slik at bergmassekvaliteten i påhuggsområdet er usikker. Det er registrert en svakhetssone i profil , svakhetssone I. På grunn av denne må det påregnes tung bergsikring inntil denne er passert. Indikasjoner på svakhetssonen kan sees i profil 70 for 16TROM-1 i de seismiske resultatene [17]. Det anbefales å utføre fjellkontrollboring i tilknytning til denne ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget Nordre påhugg, profil Nordre påhugg er planlagt på nordsiden av Klubbeneselva vest for Maritindan i profil Veglinja kommer ut av fjellet på ca. 80 meter over havet. Fra påhugget går vegen ut gjennom forskjæringene som er tosidige og totalt 150 meter lange. Dette gjør lengden på nordre forskjæring ~80 m lengre enn søndre forskjæring, se tegning V103, V105 og V107. Veglinja er som det framkommer av foto 14 og tegning V103 skrått på fjellskråningen. Terrenget i påhuggsområdet er slakt i overkant av påhuggsflaten, se tegning V103. Terrenget preges av dels store løsmassemektigheter. Det er fra totalsonderinger registrert ~7 m løsmassemektighet i påhuggsflaten. Maksimal høyde på forskjæringene i berg er 15 m. Bergflaten i tegning V107 er basert på interpolering mellom totalsonderinger og refraksjonsseismikk. Bergoverdekning fra tunnelheng i senterlinja er ved påhugget ~ 8 m, se tegning V103. Det er valgt noe større bergoverdekning i påhuggsflaten på grunn av usikker løsmassemektighet. Etter påhuggsflaten stiger terrenget slakt og det er under 30 m overdekning fram til profil Det er ingen bergblotninger i påhuggsområdet. Det er i tilknytning til svakhetssone X i profil ~16250 registrert moderat oppsprukket bergmasse med 3 ulike sprekkesett. Dersom S3 er fremtredende i påhuggsområdet kan det potensielt dannes blokkutfall i påhuggsområdet mellom foliasjonsplanet F og S2. Hvorvidt S3 er fremtredende i påhuggsområdet er usikkert da dette er tolket som en knusningsstruktur i tilknytning til svakhetssonen. Eventuell sikring forutsettes gjort ved hjelp av forbolting og korte salvelengder. Side 20 av 37

22 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Sikringsarbeider Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok Vegtunneler N500 [1]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff iht. Q-systemet som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at inndelingen i de ulike sikringsklassene under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Det er svært lav blotningsgrad langs tunneltraseen og blotningene er kun synlige i områder som representerer svakhetssoner. Q-verdier er beregnet basert på disse observasjonene. Siden parameterverdiene er kartlagt i antatte svakhetssoner er bergmasseklassene i tabell 3 estimert noe bedre enn de kartlagte verdiene for å justere for dette. Generelt er SRF, Ja og Jw -verdiene er svært usikre ved kartlegging i dagen. Det er tatt utgangspunkt i SRF=1 og Jw =1 ved estimering av Q-verier. I Tabell 2 er det gitt en sammenstilling av estimerte parameterverdier til Q-systemet. Dette er grunnlag for estimering av sikringsmengder. Tabell 2 Benyttede parameterverdier til Q-systemet som grunnlag for estimat av sikringsomfang Profilnummer/ Q- parameter RQD Jr Jn Ja , Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått avdekket og vurdert bergoverflaten i påhuggsflaten. Dersom dagfjellsonen strekker seg lengre enn ventet kan omfanget av forbolting bli noe større enn normalt. Ved krysning av de antatte svakhetssonene kan det være behov for tung sikring i form av forbolting (spiling) og armerte sprøytebetongbuer. Side 21 av 37

23 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Utvidelser av tunnelprofilet for havarinisjer og nisjer for tekniske rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 8 stk. havarinisjer, 1 stk. snunisje (kombinert med havarinisje) og 3 stk. teknisk rom. Det er lagt til grunn at 3 m bolt benyttes for tunnelprofil T10.5. Det er beregnet at 4 m bolt behøves for 26 % av tunnelen på grunn av utvidelse for havarinisjer. Det forutsettes at 4 m bolt benyttes med en gang utvidelse for nisje starter. For snunisje er det estimert at 5 m bolt må benyttes fra tunnelprofil med spennvidde over 15 m. Det kan også være behov for 5 m bolt i kryssene inn mot tekniske rom. Side 22 av 37

24 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tabell 3. Anslåtte sikringsmengder i Maritindtunnelen Sikringsmetode Bergklasse Sikringsklasse Sikringsmengde pr. løpemeter Antatt fordeling i tunnelen Antatt lengde av tunnelen uten nisjer [m] Antatt lengde av tunnelen for nisjer [m] Sikringsmengd e Mengde Enhet Fiberarmert A/B I sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2 m over såle 2,0 m³ 50 % m³ Spredt bolting Antatt c/c 2,5m 3,3 stk stk. Fiberarmert C II sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til såle 2,55 m³ 32 % m³ Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk stk. Fiberarmert sprøytebetong B35 D III E1000, 100 mm eller mer, ned til såle 3,2 m³ 15 % m³ Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,8 stk stk. Forbolter 3 stk. 275 stk. Fiberarmert sprøytebetong E/F IV E1000, 150 mm eller mer, ned til såle 4,5 m³ 428 m³ 3 % Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 855 stk. Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 18 stk. Side 23 av 37

25 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tabell 4: Antatt sikringsmengder fordelt på type for Maritindtunnelen Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt [stk] 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 3764 [stk] 5 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 80 [stk] (pga utvidelse til snunisje, T17.5) 6 m forbolter, ø32 mm, fullt innstøpt 275 [stk] Fiberarmert sprøytebetong E [m 3 ] Fiberarmert sprøytebetong E [m 3 ] Portaler Anbefalte lengder er basert på overfylling av portalen med sprengstein eller naturlig stein for tilpasning til sideterrenget. Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok Vegtunneler N500, kapittel [1]. Følgende lengder er anbefalt med bakgrunn i geologiske, skredmessige og landskapsmessige betingelser. - Søndre påhugg: 42 m, derav 40 m frittstående del og 2 m kontaktstøp. - Nordre påhugg: 42 m, derav 40 m frittstående del og 2 m kontaktstøp. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra profil i tunnelen i minimum de ytterste 2 m for arbeidsrom for kontaktstøp av portal mot berg Forskjæringer Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [2]. Fra figur står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» Side 24 av 37

26 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 I denne rapporten påpekes sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. Sikring av forskjæringer Berggrunnen i forskjæringene antas å være moderat oppsprukket i dagsonen. Begge påhuggsområdene antas å ligge helt eller delvis i dagsonen. Derfor kan det bli aktuelt med sprøytebetong og bolting ovenfor påhuggsflatene og i forskjæringene for å sikre stabilitet og som arbeidssikring. Bolting forutsettes gjort med 3 m lange ø20 fullt innstøpt bergbolter. Vertikal forbolting kan også bli aktuelt i deler av forskjæringene hvor høyden er over 10m og det er sprekkeplan med fall inn i byggegropa langs forskjæringene eller påhuggsflaten. På grunn av manglende bergblotninger i påhuggsområdene er dette avgjørelser som må tas underveis i byggefasen når berget er avdekt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Dette gjelder spesielt i områder med stor høyde nærmest påhuggene hvor adkomst for sikring i ettertid er komplisert. Det er generelt store løsmassemektigheter i overkant av forskjæringene. Disse er geoteknisk vurdert [3,10] og det henvises til disse for detaljer knyttet til håndtering av løsmassene i forskjæringene. Det skal generelt renskes løsmasser minimum 2 m inn fra skjæringstopp for å hindre nedfall av løsmasser underveis i anleggsfasen. Det er tatt med en større mengde sognemur i tabell 5 som kan benyttes ved behov for å stabilisere løsmassene i anleggsfasen. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Resultatet av sprengningsarbeidene påvirker det endelige sikringsbehovet underveis i anleggsfasen sterkt slik at det bør utføres på en skånsom måte. I tabell 5 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Side 25 av 37

27 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Søndre forskjæringer, profil Fravær av bergblotninger medfører at sikringsvurderinger må gjøres underveis i byggefasen i sin helhet. Det er i det videre kommentert noen forhold som er avdekket på dette stadiet. Generelt forventes det å kunne sikre forskjæringene med bolt. Dersom bergskjæringene er tett oppsprukket kan det bli aktuelt å benytte steinsprangnett. På grunn av generelt fuktige forhold kan isnett bli aktuelt både som arbeids- og permanentsikring. Alternativt til steinsprangnett kan derfor isnett montert 30 cm ut fra bergskjæringene benyttes hvis det er mye fukt som kan danne is i skjæringene i tillegg til nedfall av stein. Permanent sikring i området nærmest påhugget er tilbakefylt portal. Det er planlagt 42 m lang portal fra profil til Nordre forskjæringer, profil Fravær av bergblotninger medfører at sikringsvurderinger må gjøres underveis i byggefasen i sin helhet. Det er i det videre kommentert noen forhold som er avdekket på dette stadiet. Dersom S3og S2 er fremtredende i forskjæringene er det potensiale for at det kan dannes utglidning av blokker langs S2, avskjært av S3. Dersom dette er fremtredende vil tiltak kunne være forbolting. Generelt forventes det å kunne sikre forskjæringene med bolt. Dersom bergskjæringene er tett oppsprukket kan det bli aktuelt å benytte steinsprangnett. Steinsprangnett kan bli aktuelt både som arbeids- og permanentsikring. Alternativt kan isnett montert 30 cm ut fra bergskjæringene benyttes hvis det er mye fukt som kan danne is i skjæringene i tillegg til nedfall av stein. Permanent sikring i området nærmest påhugget er tilbakefylt portal. Det er planlagt 42 m lang portal fra profil til Side 26 av 37

28 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tabell 5 Anslåtte sikringsmengder i forskjæringene Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 170 stk 4 m bolt, ø20 mm, gyst 60 stk 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 100 stk Fjellbånd 60 m Steinsprangnett 600 m 2 Isnett 1500 m 2 Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 60 m 4.8 Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke undersøkt styrke- og slitasjeegenskaper til bergartene. Erfaringsmessig egner ikke steinmasser fra tunnel seg som kvalitetsmasser i vegbygging på grunn av stor ladning ved sprengning. Biotittrike bergarter egner seg heller ikke som kvalitetsmasser i vegbygging. Det anbefales av vegteknolog [11] generelt å ikke benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag. Hvis det likevel vurderes må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser for aktuelle steder. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 [2]. Vegteknolog skal kontaktes før prøvetaking og for vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Det er utarbeidet eget dimensjoneringsnotat for vegteknologi [11]. Side 27 av 37

29 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnelen Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker og svakhetssoner samt i påhuggsområdene hvor det kan forventes å påtreffe dagfjell. Det er generelt moderat fuktige forhold i terrenget over tunnelen. I søndre forskjæringer og påhuggsområde er det fuktige forhold. Det er i profil registrert et myrområde hvor innlekkasje forventes. Her er det moderat overdekning, m. Denne myra er anbefalt drenert før oppstart av tunneldrivingen, se kapittel 6.2. Det forventes inntrengning av vann i tilknytning til bekkene omtalt i kapittel 3.4. Disse representerer svakhetssonene IV, IX og X. 5.2 Vann og frostsikring Behov for vann- og frostsikring av vegg-heng er anslått til 67 % av tunnellengden, totalt 2060 m. PE-skum skal benyttes til vann- og frostsikring i tunnelen. Endelig omfang av vann- og frostsikring må likevel gjøres etter at tunnelen er drevet og vannlekkasjer/drypp er lokalisert. Drenasjesituasjonen i berget vil endres når tunnelen er etablert. Områder som er tørre like etter at tunnelen er drevet gjennom, kan over tid få lekkasjepunkt. Dimensjoneringsgrunnlag for frostsikring Beregningene er basert på antatt frostmengde i luften utenfor tunnelen. Det er valgt hvelv av sprøytebetong med PE-skum som metode for frostsikring. Det åpnes for bruk av betonghvelv i den aktuelle tunnelklassen, men sprøytebetong er valgt av kostnadshensyn. Det er forutsatt benyttet 80 mm sprøytebetong utenpå PE-skummet. Side 28 av 37

30 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Frostmengde i luften utenfor tunnel er satt til h C, basert på verdier for Tromsø kommune gitt i Håndbok N200 Vegbygging [2] og vegteknologisk dimensjoneringsnotat [11]. Tillatt frostmengde i tunnel ved 80 mm sprøytebetong er satt til 8000 h C gitt i Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [15]. Vegteknologisk dimensjoneringsnotat beregner inntrengning av frostmengder h C for og For øvrige deler av tunnelen er frostmengden < h C. Se for øvrig frostprofil i vegteknologisk dimensjoneringsnotat, VEGT-1 [11]. Basert på dette er U-verdi for dimensjonering av frostsikring satt til U = 0,58. PE-skum skal benyttes til vann- og frostsikring i tunnelen. Tykkelsen på PEskummet er beregnet til å måtte være minimum 72 mm for profil og Beregningene er gjort som beskrevet i Håndbok R510 [14] med verdier oppgitt i Tabell 6. Tabell 6- Dimensjoneringsgrunnlag for frostsikring Parameter Verdi Frostmengde Tromsø kommune [1] F10 = h C Frostmengde etter korreksjonsfaktor h C Krav til U-verdi basert på frostmengde 0,58 Varmekonduktivitet sprøytebetong 1,7 W/mK Varmekonduktivitet PE-skum 0,043W/mK Sprøytebetongtykkelse 0,08 m Side 29 av 37

31 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 Tabell 7 mengde PE-skum Sikring Enhet Antall PE-skum 1) m ) Merknader: 1. Det er beregnet at PE-skummet monteres i normalprofilet og platene avsluttes ved føringskanten, ca. 1m over vegnivå. 2. Mengde PE-skum er beregnet med lengde tunnel * 20m buelengde (T10.5 har buelengde 22,13 m helt ned til såle) 5.3 Miljøhensyn Det forventes noe lekkasje av vann ved kryssing av svakhetssoner og de nevnte områdene i kapittel 5.1. Det er ingen vann i tilknytning til tunnelen som står i fare for drenasje som følge av tunneldrivingen. Ut over dette er det ingen myrområder som er vurdert som sårbare for drenering i området over tunnelen. 5.4 Vurdering av setningsfare Massene som er registrert i påhuggsområdene er kategorisert som T4- materiale, meget telefarlig. Disse massene er potensielt setningsømfintlige. Det er ingen infrastruktur i området ovenfor tunnelen. Setningsfare er derfor ikke vurdert videre fordi det anses som ikke aktuelt for tunnelen i dette prosjektet. Side 30 av 37

32 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner iht. NS 8141 Generelt Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141[7], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [8] i en overgangsperiode på 3 år. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle: - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel sprengningssted - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra sprengningssted Ved etablering av konstruksjoner som for eksempel portal med samtidig sprengning innenfor 100m fra sprengingssted må dette tas hensyn til. Bergsprengning nært byggverk Det er registrert 2 hus som kommer innenfor 100 m fra sprengingssted for forskjæringer og tunnelen. Disse er registrert i profilnummer og Husene er antatt fundamentert på løsmasser, men er ikke besiktiget. Dette anbefales gjort før oppstart av sprengningsarbeidene. Side 31 av 37

33 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Tetthetskrav til tunnel Konsekvensen og sårbarheten ved en eventuell drenering av terrenget over tunneltrasèen er ansett som liten. Eventuell større innlekkasje utenom de områdene som er kommentert videre anbefales håndtert ved injeksjon kun dersom innlekkasjen er så stor at det forhindrer tunneldrivingen. Andre forhold som kan påvirkes av stor innlekkasje er levetid til sikringsmateriell. I profil er det et mindre myrområde som representerer svakhetssone I. Det er i dette området svært bløtt og resultatene fra de seismiske undersøkelsene indikerer en svakhetssone med liten til moderat overdekning. Med bakgrunn i dette anbefales det å drenere dette myrområdet før oppstart av tunneldrivingen for å redusere risikoen for innlekkasje samt å underlette drivearbeidene. Sårbarhet og verdi for myrområdet er ikke avklart. Det må derfor gjøres før det i samråd med biolog/naturforvalter tas en endelig avgjørelse på om myrområdet kan dreneres. Dersom myrområdet ikke dreneres anbefales her innlekkasjekrav på 10 l/minutt/100m tunnel. Det anbefales det å forsøke bruk av injeksjon med moderate trykk, < 60 bar, på grunn av driving nært antatt dagfjellsone. Det er anbefalt forinjeksjon for å hindre at inntrengning av vann over tid reduserer levetid til sikringsmateriell. I tillegg vil stor innlekkasje så nært påhuggsområdet kunne føre til isproblemer. Det anbefales innlekkasjekrav i området i profil og på 30 l/minutt/100m tunnel. Dette har bakgrunn i risiko for drenering av to ulike bekker på grunn av tett oppsprukket bergmasse. Dersom større deler av tunnelen drives på synk og innlekkasjen er stor bør det vurderes bruk av injeksjon for å lette drivingen dersom større innlekkasje oppleves. 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det finnes et mindre omfang av brønner i tilknytning til bolighusene vest for tunneltraseen. Dersom injeksjonsarbeider blir aktuelt underveis i drivingen må eventuelle utganger overvåkes. Det skal utvises spesiell varsomhet dersom injeksjonsarbeidene foregår i områder nært bekker eller søkk som Side 32 av 37

34 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 leder ned til brønner. Brønnene er ikke målt inn og dette må gjøres før drivestart. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Det legges opp deponering av sprengsteinsmasser langs veglinja. Det er store mengder fylling som skal etableres på nordsiden av tunnelen. Det er et område på sydsiden av tunnelen som kan benyttes som mellomlager for stein. I tillegg er det et mindre omfang av fylling som skal etableres på sydsiden. Rom til tekniske bygg inne i tunnelen kan benyttes som mellomlager. 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Før byggefasen skal ansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet utnevnes. Denne personen må ha relevant erfaring og utdanning, samt inneha minimum 3-5 års relevant erfaring fra tunnelanlegg. Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen er viktig for kunne tilstrebe god oppfølging av sprengnings- og sikrings-arbeidene. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniører til å følge skiftene. Disse må som et minimum ha gjennomført etter- og videreutdanningskurs ingeniørgeologi ved NTNU. Hvis det avdekkes at det vil bli behov for injeksjon i deler av tunnelen, må minst en av kontrollingeniørene ha erfaring med injeksjonsarbeider. For hver tunnelsalve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging av siste salve, samt beregning av Q-verdi for beslutning av endelig sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeolog skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologiske sluttrapporter for tunnelen. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: Side 33 av 37

35 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden og beskrivelse av bergmassekvalitet. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 [1]. - Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse. 6.6 Anbefalt driveretning Tunnelen går på stigning fra både nord og sør med høybrekk i profil Av hensyn til drivevann og eventuell innlekkasje er det mest gunstig å drive fra sør mot nord for å få mest mulig av drivingen på stigning da høybrekket er 390 m fra nordre påhugg. Det legges opp til et mulig mellomlagring av masser like sør for søndre påhugg. Ved driving fra sør vil likevel total massetransport bli lengre enn ved driving fra nord. Driving fra nord medfører transport av masser på anleggsvei, men med mulighet for deponering i linja nord for nordre påhugg. Driving fra nord medfører større arbeid med etablering av adkomst til påhuggsområdet før driving kan starte. Det anbefales å drive fra sør mot nord. Ved driving fra sør anbefales det å etablere påhugg samt å drive 20 m inn fra nordre påhugg før gjennomslag for å sikre tilfredsstillende stabilitet i påhuggsflaten. Dersom anleggsveg ikke er etablert ved gjennomslag eller adkomst for tunnelrigg til nordre påhugg ikke lar seg gjennomføre anbefales det å skyte pilot med tverrsnitt på ca. T8.0 m. Denne skal være tilpasset slik at tunnelrigg kan kjøre gjennom, snu og etablere forbolter og forbinding med fjellbånd før resten av tverrsnittet skytes. Side 34 av 37

36 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende berggrunnskartlegging til konkurransegrunnlaget. Dette omfatter bla. detaljert kartlegging av strukturer. Totalsonderinger Det anbefales å utføre totalsonderinger i profil for å ytterligere detaljere mektigheten av løsmassene i tilknytning til svakhetssone I. Disse undersøkelsene kan være med på å danne grunnlag for å avdekke innlekkasje- og sikringsproblematikk i dette området. Innmåling av tilstøtende byggverk og bergrom Det er registrert et to hus i tilknytning til søndre forskjæringer. Disse må besiktiges og det må settes grenseverdi for rystelser før sprengningsarbeidene starter opp. Innmåling av brønner Brønnene omtalt i kapittel 6.3 må måles inn før drivestart. Side 35 av 37

37 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell tunneldrift eller etablering av bergskjæringer. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Vinterstid ved mildværsperioder og i vårløsningen må det stedvis tas hensyn til at is løsner fra bergskjæringer eller sva like over, spesielt ved nordre forskjæring og påhugg. Snøskredfaren med hensyn til arbeidssikkerhet ved søndre påhugg må vurderes nærmere før oppstart av drivingen. Det anbefales generelt å etablere portal før vintersesongen ved tunneldriving fra sør. Det er mulig å benytte aktiv skredkontroll i løsneområdene dersom portal og voll ikke etableres før vinteren. Ved påhugg eller forskjæringer med løsmasser eller blokker i overkant er disse nødt til å sikres under anleggsarbeidene. Det anbefales generelt å renske fremfor å sikre løsmasser og blokk. Side 36 av 37

38 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-01 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Vegtunneler. Håndbok N500 (Tidligere omtalt som 021) 2. Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 (Tidligere omtalt som 018) RIG-NOT-001_rev01 Orienterende geoteknisk vurdering E8 Sørbotn - Laukslett 4. NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler 5. NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver 6. NGU. Nasjonal berggrunnsdatabase. 2015; Tilgjengelig fra: 7. NGU. Nasjonal løsmassedatabase. 2015; Tilgjengelig fra: 8. Norsk Standard (2013): NS : A1: 2013 Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 9. Norsk Standard, NS Vibrasjon og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk RIG-RAP-001_rev00 geoteknisk rapport VEGT-1 E8 Sørbotn - Laukslett vegteknologisk dimensjoneringsrapport 12. Dokumentnummer R E8 Sørbotn - Laukslett vurdering av skredfare og forslag til sikring 13. NVE, skrednett.no. Kart: Skred i bratt terreng aktsomhet (snøskred og steinsprang). 14. Statens vegvesen (2014): Vann- og frostsikring i tunneler. Håndbok R Statens vegvesen (2006): notat, Nye godkjente løsninger for vann- og frostsikring i tunnel (pr ) 16. Intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler Sørbotn seismikk ruden AS 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune Side 37 av 37

39 VEDLEGG 1: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL E8 Sørbotn - Laukslett GEOL-1 VEDLEGG 1 Maritindtunnelen Statens vegvesen region nord ressursavdelingen, Geo- og laboratorieseksjonen

40 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 1 Bergblotning ved søndre påhugg.

41 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 2 Bergblotning ved søndre påhugg.

42 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 3 Myrområdet i bakkant av søndre påhugg, profil

43 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 4 Bergblotning i profil Merk folding i foliasjonen som gir varierende strøkretning.

44 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 5 Bergblotning i profil

45 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 6 Biotittskifer og gneis i veksling fra svakhetssone X, profil

46 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 7 Feltspatrik biotittskifer fra bergblotning i profil

47 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 8 Feltspatrik biotittskifer og gneis i veksling fra bergblotning i profil

48 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 9 Svakhetssone V. Ingen bergblotninger observert i området hvor tunneltraseen krysser svakhetssonen, men det er observert bergblotninger lengre opp i fjellsiden.

49 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 10 Svakhetssone IX. Merk foliasjonens fall mot venstre i bildet.

50 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 11 Svakhetssone X.

51 S3 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 12 Deformasjonsstrukturer i svakhetssone X. Det steile sprekkesettet i bildet er struktur S3.

52 Søndre påhugg E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 13 Oversiktsbilde over søndre påhugg.

53 Nordre påhugg E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 14 Oversiktsbilde over nordre påhugg.

54 Søndre påhugg Omtrentlig tunneltrasé E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 15 Oversiktsbilde over svakhetssonene II-IV

55 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 16 Sprekkerose fra bergblotning i profil 15900

56 Foliasjonsplanet 20*/30* S1 97*/90* Foliasjonsplanet 190*/30* E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 17 Polplot fra bergblotning i profil 15900

57 E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 18 Sprekkerose fra bergblotning i profil 16250

58 Foliasjonsplanet 342*/17* S3 85*/87* S2 141*/60* E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Vedlegg 2 Foto 19 Polplot fra bergblotning i profil 16250

59 E8 Maritindtunnelen E8 Sørbotn Laukslett Maritindtunnelen Detaljregulering Oversiktskart over Maritindtunnelen Tegning V100

60 XXXXX I ev V ets Svakh Svakhetssone I XXXXXXXXXXXXXXXX XXX Svakhetsson e XXX XXX X XXX X XXXXXXX X Svakhetssone I XXXXXXXXXXX Svakhetssone VIII sone IX IV II Svakhetssone IV e VIII Svakhetsson Svakhetssone VII hets son Sva k Svakhetssone Svakhetssone Svakhetssone III tssone Svakhe Svakhetssone V Svakhetssone VI Svakhetssone VII Svakhetssone IX Svakhetssone III Svakhetssone X Svakhetssone II

61

62