Område 3 sentrum nord

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten <Avdeling> Konseptvalgutredning Område 3 sentrum nord Dato: Versjon 1.1

2 Område 3 sentrum nord Forord Konseptvalgutredningen for område 3 sentrum nord er utarbeide t i henhold til bestilling fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. U tredninge n er en av flere s om vil danne grunnlaget for Skolebehovsplanen Utdanningsetaten har utarbeidet utredningen i nært samarbeid med Undervisningsbygg. Innholdsfortegnelse 1.1 Bakgrunn for tiltaket Bestilling fra byrådet Avklaring av sektorbehov Gjennomføring av utredningen og organisering Videre prosess Normative behov Etterspørselsbaserte behov Interessentgruppers behov Prosjektutløsende behov Oppsummering behov Kommunemål Oppsummering effektmål Resultatmål Absolutte minimumskrav («skal - krav») Vurderingskriterier («bør- krav») Mulige tiltak i området Rehabilitering av Lilleborg skole Omgjøring av Bjølsen skole fra til ren barneskole Side 2 av 30 Dokumentinformasjon

3 Område 3 sentrum nord Tabelloversikt Tabell 1 Sammenstilling kostnader... 6 Tabell 2 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad barnetrinn oktober Tabell 3 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad ungdomstrinn oktober Tabell 4 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad barne- og ungdomstrinn oktober Tabell 5 sammenheng kapasitet og behov i klasserekker på barnetrinnet Tabell 6 Førskoletall Bjølsen, Lilleborg, Nordpolen og Sagene skoler per Tabell 7 Boligvekstanslag Tabell 8 Boligvekstanslag Tabell 9 Absolutte krav ("skal-krav") Tabell 10 "Bør-krav" - vurderingskriterier på prosjektnivå Tabell 11 Grovsortering eksisterende skoler Tabell 12 Kostnader Lilleborg skole Tabell 13 Fremdrift rehabilitering av Lilleborg skole Tabell 14 Kostnader knyttet til omgjøring av Bjølsen skole Tabell 15 Sammenstilling kostnader Figuroversikt Figur 1 Kart over analyseområdet 11 Figur 2 Elevtallsprognoser for barnetrinnet 13 Figur 3 Lilleborg skole, oversiktskart og flyfoto. 22 Figur 4 Lilleborg skole oversiktskart med bygningsnummer. 23 Figur 5 Utsnitt av reguleringsplan for Lilleborg skole. 24 Figur 6 Flyfoto Bjølsen skole 27 Figur 7 Eiendomsoversikt. 27 Dokumentinformasjon Side 3 av 30

4 Område 3 sentrum nord Dokumentinformasjon Dette styringsdokumentet er basert på malen konseptvalgutredninger, versjon Distribusjonsliste: Enhet/navn Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Signatur Styrende dokumenter Nr. Dokumentnavn Dok.id. Versjon Av dato S1 Instruks for beslutningsprosessen i investeringsprosjekter i Oslo kommune 1038/ S2 Standard kravspesifikasjon for formålsbygg 1076/ S3 Byrådets rullerende budsjetter Vedlegg Nr. Dokumentnavn Av dato V01 IA-referater sentrum nord Høst 2017 V02 Bydel Sagene uttalelse til SBP V03 Usikkerhet behovsanalyser sentrum nord Høst 2017 V04 Lilleborg forenklet tilstandsvurdering V05 Lilleborg UBFs vurdering av tilstand V06 Sagene forenklet tilstandsvurdering V07 Sagene UBFs vurdering av tilstand V08 Lilleborg UBFs oversendelse mulighetsstudie V09 Lilleborg mulighetsstudie V10 Lilleborg omfangsskjema V11 Lilleborg usikkerhets- og LCC-analyse V12 PBE uttalelse sentrum nord V13 Metodikk årskostnadsberegninger område 3 V14 Årskostnadsberegning område 3 Side 4 av 30 Dokumentinformasjon

5 Område 3 sentrum nord Endringshistorikk Dato Endringsbeskrivelse Signatur Versjon Oppdatert behovskapittel Miriam Abildsnes V1.1 Utarbeidet av: Navn Harald Øvland Erling Salicath Miriam Abildsnes Åsta Ytre Nina Ullestad Bjørg Novang Erling Salicath Trude Heber Grete Sætrang Lene Løge Almqvist Asbjørn Hansen Rolle/ansvarsområde Prosjekteier Prosjektleder Fagansvarlig behov Fagansvarlig interessentanalyse Fagansvarlig arkitekt Fagansvarlig pedagog Fagansvarlig kalkyler Prosjektutvikler UBF Prosjektleder UBF Pedagogisk rådgiver UBF Kalkyle/LCC-beregninger UBF Dokumentinformasjon Side 5 av 30

6 Område 3 sentrum nord Sammendrag Bakgrunn KVU Sentrum nord er en av flere utredninger som danner grunnlag for skolebehovsplan KVUen er utarbeidet i perioden mars november Utredningen har et begrenset omfang uten scenarioer. Behov Lilleborg skoles bygningsmasse er i dårlig stand og skoleanlegget er meldt inn som utgående kapasitet. Lilleborg skole har behov for rehabilitering. I tillegg har skolene i området i flere år tatt inn ekstra klasser, noe som legger press på kapasiteten ved skoleanleggene. Området er preget av høy flyttemobilitet og førskoletallene er svært høye. Den foreslåtte nye ungdomsskolen på Voldsløkka gir mulighet til å vurdere omstruktureringer av de kombinerte barne- og ungdomsskolene i området. På bakgrunn av dette vurderes at det er behov for én til to klasserekker på barnetrinnet innenfor planperioden. Anbefaling Det anbefales å rehabilitere Lilleborg skole og bevare kapasiteten (B2). Midlertidige lokaler for Lilleborg i rehabiliteringsperioden utredes videre. For å møte behovet for økt kapasitet på barnetrinnet og samtidig legge til rette for et bredt ungdomstrinn på den nye skolen på Voldsløkka, anbefales også å omstrukturere Bjølsen skole (B2U4) til en ren barneskole (B3). Dette er også i tråd med innspill fra interessenter. Omstrukturering av Bjølsen krever ikke bygningsmessige tiltak, men det pågår en utredning for å finne den beste løsningen på brannsikkerheten i skoleanlegget. Når dette er løst, kan skolen utvides med én klasserekke til B4. Sammenstilling av kostnader Bjølsen + Lilleborg (scenario) Bjølsen Lilleborg P50 (MNOK) P85 (MNOK) UBFs nåverdi investering UBF årskostnad per elev (NOK) Sum P50 innenfor planperioden IKT-utstyr og fast inventar Sum investeringer inkl. P Erstatningslokaler (fast kroneverdi) Flyttekostnader (fast kroneverdi) Sum pukkelkostnader Sum levetidskostnad (nåverdi) Beregnet årskostnad per elevplass (NOK) Tabell 1 Sammenstilling kostnader elevplasser er utgående kapasitet Side 6 av 30 Sammendrag

7 1. Bestilling/mandat 1.1 Bakgrunn for tiltaket KVU Sentrum nord er en av flere utredninger som danner grunnlag for skolebehovsplan Lilleborg skoles bygningsmasse er i dårlig stand og skoleanlegget er meldt inn som utgående kapasitet. 2 Det er i tillegg behov for noe kapasitetsøkning i området, og den foreslåtte nye ungdomsskolen på Voldsløkka 3 gir mulighet til å vurdere omstruktureringer av de kombinerte barneog ungdomsskolene i området. 1.2 Bestilling fra byrådet Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK) er overordnet bestiller av skolekapasitet i Oslo kommune. Bestilling er gitt i brev av «Oppdrag om igangsetting av konseptvalgutredninger». Det legges opp til at eventuelle tiltak som foreslås i konseptvalgutredningen skal inngå som tiltak i skolebehovsplanen Oppdraget kom som følge av anbefaling fra Utdanningsetaten, «Anbefaling om igangsetting av nye konseptvalgutredninger» 14/ Avklaring av sektorbehov Ettersom alle tiltak er begrenset til eksisterende skoler, vurderes det som lite aktuelt å innlemme andre kommunale behov i denne utredningen. 1.4 Gjennomføring av utredningen og organisering KVUen har blitt utarbeidet i perioden mars november Utredningen har et begrenset omfang uten scenarioer. I oppstartsfasen analyseres behovet, og deretter utarbeides strategi, mål og krav, stedsanalyser og volumstudier. I avslutningsfasen er fokuset vært på alternativstudiene, prosjektstrategi og føringer og suksesskriterier for neste fase. 1.5 Videre prosess En ekstern kvalitetssikrer engasjeres av Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Hensikten med KS1 er å sikre at konseptvalget er tilstrekkelig utredet for å kunne tilfredsstille underlaget for et politisk vedtak. KS1-rapporten vil danne grunnlag for utarbeidelse av skolebehovsplanen, som sendes på offentlig høring før politisk behandling av skolestruktur og lokasjon. Valgt konseptuell løsning vil deretter utredes og planlegges videre i neste fase basert på valgt prosjektstrategi. UDE vil utarbeide et styringsdokument for dette arbeidet. Ved gjennomføring med Undervisningsbygg Oslo KF som utfører vil arbeidet resultere i et forprosjekt hvor Undervisningsbygg utarbeider styringsdokument for gjennomføringsfasen. Styringsdokumentet skal så gjennom kvalitetssikring fase 2 (KS2). KS2 bestilles av Byrådsavdeling for næring og eierskap når prosjektet gjennomføres med Undervisningsbygg Oslo KF som utfører. Endelig investeringsramme for prosjektet innarbeides i byrådets budsjettforslag og vedtas av bystyret. 2 Sagene skole ble også i utgangspunktet vurdert utgående, men denne vurderingen er senere justert. 3 Foreslått i Skolebehovsplan og forventes vedtatt i desember 2017.

8 Område 3 sentrum nord Etter KS1 inngår byrådets valg av konsept som del av tiltakene i skolebehovsplanen Side 8 av 30 Bestilling/mandat

9 Område 3 sentrum nord 2. Behovsanalyse 2.1 Normative behov Normative metoder for behovskartlegging tar utgangspunkt i overordnede politiske mål, lover og forskrifter og drøfter kommunebehov i lys av oppfyllelse av disse. Gjennomgangen skal få frem behov som er relevant for denne utredningen, og ev. i prioritert rekkefølge. For skoleutbyggingen i Oslo kommune er det en rekke normative behov som skal vektlegges. I dette dokumentet er de mest vesentlige behovene og overordnede føringene beskrevet Overordnede politiske målsettinger De to viktigste lovverkene og rammebetingelsene fra statlig hold når det gjelder utbygging av skoler er Opplæringslova og Plan- og bygningsloven. Opplæringslova «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova), Kunnskapsløftet og Læreplanen» er overordnede nasjonale føringer for utdanning i Norge. I henhold til Opplæringslova har alle elever rett til å gå på den nærmeste grunnskolen eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til (nærskoleprinsippet). Elever på årstrinn som bor mer enn fire kilometer fra skolen har etter Opplæringslova rett til gratis skyss. For elever på 1. årstrinn er skyssgrensen to kilometer. Opplæringslova gir også et generelt krav om skolemiljø: «alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Videre skal skoler «planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring». Plan- og bygningsloven For nye utbyggingstiltak gjelder reglene som eksisterer på søknadstidspunktet. For bestående bygg og anlegg er det omfanget av endringer som avgjør om nytt eller gammelt regelverk skal gjelde. Det er plan- og bygningsloven som har størst konsekvenser for pålagte tiltak og derved økonomiske konsekvenser. Loven setter en rekke krav til utredning, medvirkningsprosesser, utforming og miljømessige konsekvenser. Plan- og bygningsloven har tilhørende «Forskrift om tekniske krav til byggverk» (Byggteknisk forskrift TEK 10). TEK 10 gir føringer for å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell og teknisk kvalitet, universell utforming, og slik at tiltaket oppfyller krav til funksjonalitet, sikkerhet, miljø, helse og energi Kommunale føringer De overordnede kommunale føringene framkommer i byrådets styrende dokumenter, som Byrådserklæringen (2015), byrådets budsjett, byrådets årsberetning og byrådets kommuneplan. Oslo kommune har også vedtatt standard areal- og funksjonsprogram for bygging av nye skoler, Bygg for læring. Programmet legges til grunn for all utbygging av nye skoler og er veiledende ved rehabiliteringer. «Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune (SKOK)» for skoleanlegg er utarbeidet for investeringsprosjekter og stiller både tekniske krav og funksjonskrav til skoleanleggene i Oslo kommune. I forbindelse med Skolebehovsplan ble følgende strategier for å møte det fremtidige skolebehovet vedtatt: Behovsanalyse Side 9 av 30

10 Område 3 sentrum nord Utnyttelse, utvidelse og omstrukturering av eksisterende anlegg (i planen lagt opp til en gjennomsnittlig oppfylling på prosent i grunnskolen). Nytt skoleanlegg, eventuelt med nødvendig tomteerverv. Utgående kapasitet og midlertidige bygg. Strategisk tomtekjøp. I forbindelse med strategiske tomtekjøp er det gitt følgende føringer i skolebehovsplanen: «Det er nødvendig å ha et perspektiv på skolebehovet også utover skolebehovsplanperioden». I kommuneplanen vises det til en betydelig befolkningsvekst også i perioden etter I en langsiktig planleggingshorisont av skolebehovet vil også nødvendigheten av strategiske tomtekjøp måtte vurderes. En slik langsiktighet i tomteinvesteringene vil kunne gi lavere kostnader for kommunen enn dersom tomtekjøp skjer i en senfase. 2.2 Etterspørselsbaserte behov Bakgrunn Analyseområdet, som samsvarer med skolebehovsplanens område 3, ligger i Oslo indre øst, og har i all hovedsak blokk- og bygårdsbebyggelse. Området er sentrumsnært, tett utnyttet og det skjer en fortetting inkludert en rekke transformasjonsprosjekter, særlig langs Akerselva. Noen av skolene i bydel Sagene har mye frafall av elever, både før skolestart og i løpet av skolegangen. Dette har sin bakgrunn i flere forhold, deriblant fraflytting. Denne utredningen vil i særlig grad fokusere på å opprettholde kapasitet i området gjennom nødvendig rehabilitering av skoleanlegg. I tillegg vil behovsanalysen vurdere behov for omstrukturering av skoler i området for å dekke behovet på barnetrinnet. Dette ses i sammenheng med ny U8-skole på Voldsløkka (2022) Områdeavgrensning Analyseområdet ligger hovedsakelig innenfor Bydel Sagene, med unntak av en liten del, som ligger i bydel Nordre Aker. Området strekker seg fra Nydalen i nord, Sagene/Grünerløkka i sør, Bjølsen/Voldsløkka i vest og Torshovdalen i øst. Fernanda Nissen skole, som åpnet til skolestart 2016, er under opptrapping og vil fylles gradvis frem til skolestart I tillegg brukes skolen som erstatningslokaler for 5. til 10. trinn på Uranienborg skole, som er under rehabilitering fram til Det bygges mange nye boliger i inntaksområdet til Fernanda Nissen skole og eventuell ledig kapasitet ved skolen må avsettes til framtidig elevtallsvekst. Fernanda Nissen er derfor ikke inkludert i analyseområdet for denne utredningen. Analyseområdet grenser til skolebehovsplanens område 8, og ny skole på Voldsløkka er tenkt å kunne avlaste skoler i område 8 på ungdomstrinnet. Eventuelle endringer i struktur ved skoler i område 3 vil ha konsekvenser for ungdomstrinnet i område 8. Disse vil identifiseres og omtales i KVU Ungdomsskoler. På bakgrunn av dette er følgende skoler inkludert i behovsanalysen: Bjølsen skole (B2U4) Lilleborg skole (B2) Nordpolen skole (B3U3) Sagene skole (B2U2) Side 10 av 30 Behovsanalyse

11 Område 3 sentrum nord Figur 1 Kart over analyseområdet Dagens situasjon Dagens kapasitet Total kapasitet i analyseområdet i skoleåret 2017/2018 er på 9 klasserekker på barnetrinnet (B9) og 9 klasserekker på ungdomstrinnet (U9). For skoler i indre by er det i skolebehovsplanen lagt opp til en oppfyllingsgrad 4 på 80 prosent på barnetrinnet. Tabell 2 viser at Lilleborg og Sagene skoler overstiger dette. Sagene skole har en oppfyllingsgrad på over 100 prosent på barnetrinnet, noe som betyr at det går flere elever på skolen enn skoleanlegget er dimensjonert for. Dette skyldes at skolen i flere år har måttet ta inn ekstra klasser for å ta inn alle elever innenfor eget inntaksområde. Skolene i analyseområdet har en samlet oppfyllingsgrad på 87 prosent på barnetrinnet, altså 7 prosentpoeng høyere enn det skolebehovsplanen legger opp til på områdenivå. 4 Oppfyllingsgrad angir andelen av skoleplassene som er besatt, og er et uttrykk for kapasitetsutnyttelse. Det vil ikke være mulig å legge opp til 100 prosent oppfylling på områdenivå. Behovsanalyse Side 11 av 30

12 Område 3 sentrum nord Skole Barnetrinnskapasitet Klasserekker (1-7) Antall elever Faktisk elevtall oktober 2017 Oppfyllingsgrad oktober 2017 Bjølsen skole B % Lilleborg skole B % Nordpolen skole B % Sagene skole B % Total kapasitet B % Tabell 2 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad barnetrinn oktober 2017 For skoler i indre by er det i skolebehovsplanen lagt opp til en oppfyllingsgrad på 85 prosent på ungdomstrinnet. Tabell 3 viser at Sagene skole ligger omtrent på dette nivået, mens Bjølsen og Nordpolen skole har svært lav oppfyllingsgrad. For Nordpolen skole skyldes dette at ungdomstrinnet åpnet først til skolestart Skolen vil gradvis fylles opp av egne elever på ungdomstrinnet. Den lave oppfyllingsgraden på ungdomstrinnet på Bjølsen skole skyldes mest sannsynlig frafall, i form av flytting og søkning til andre ungdomsskoler. Skole Ungdomstrinnskapasitet Klasserekker (8-10) Antall elever Faktisk elevtall oktober 2017 Oppfyllingsgrad oktober 2017 Bjølsen skole U % Nordpolen skole U % Sagene skole U % Total kapasitet U % Tabell 3 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad ungdomstrinn oktober 2017 Tabell 4 viser at den samlete oppfyllingsgraden på barne- og ungdomstrinn er relativt lav. Noe av dette skyldes at ungdomstrinnet på Nordpolen skole ikke enda er oppfylt. Lilleborg og Sagene skoler har svært høy sammenlagt oppfyllingsgrad, opp mot 100 prosent. Bjølsen skole har relativt lav sammenlagt oppfyllingsgrad. Skole Samlet grunnskolekapasitet Klasserekker (1-10) Antall elever Faktisk elevtall oktober 2017 Oppfyllingsgrad oktober 2017 Bjølsen skole B2U % Lilleborg skole B % Nordpolen skole B3U % Sagene skole B2U % Total kapasitet B9U % Tabell 4 Kapasitet, elevtall og oppfyllingsgrad barne- og ungdomstrinn oktober 2017 Dagens kapasitetsbehov Ut i fra antagelsen om en gjennomsnittlig oppfyllingsgrad på 80 prosent og elevtall på 1569 elever på barnetrinnet, var det skoleåret 2017/2018 behov for ytterligere én klasserekke5 på barnetrinnet. På bakgrunn av høy oppfyllingsgrad vil det hvert skoleår være behov for ulike tiltak for å løse kapasitetsutfordringene inntil ny elevkapasitet er etablert. Eksempler på tiltak er benyttelse av ekstra rom ved skolene, henvisninger og justering av skolenes inntaksområder % utgjør 1445 elever. Det er altså 125 elever over 80 %. Én klasserekke er på 210 elevplasser. Ved å etablere ytterligere én klasserekke ville man ha full dekning. Side 12 av 30 Behovsanalyse

13 Område 3 sentrum nord På ungdomstrinnet er den samlete oppfyllingen relativt lav, og det vil ikke være behov for ytterligere tiltak med mindre det gjøres omstruktureringer av skolene med barne - og ungdomstrinn Framtidig kapasitetsbehov Framtidig kapasitetsbehov beregnes på grunnlag av befolkningsframskrivinger for åringer og åringer for skolenes inntaksområder. Befolkningsframskrivingener utarbeidet av Byrådsavdeling for finans i Os lo kommune. Dagens elevtall ved skolene framskrives med befolkningsframskrivingenes årlige vekstrate r for det enkelte inntaksområde. Befolkningen 6-15 år innenfor et inntaksområde stemmer nødvendigvis ikke overens med antall elever på tilhørende skole, fordi elever søker og får plass på andre skoler. De kan få plass ved andre ordinære kommunale skoler, private skoler, spesialskoler eller spesialgrupper. De kan også få innvilget utsatt eller framskyndet skolestart. I beregningene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oppfyllingsgrad på 80 prosent på barnetrinnet og 85 prosent på ungdomstrinnet. Forutsetninger om framtidige kapasitetsendringer Det er i beregningene av framtidig kapasitetsbehov tatt høyde for n y skole på Voldsløkka som planlegges etabler t i 2022 ( U8-720 elevplasser). Framskriving for barnetrinnet uten Fernanda N issen skole Elevtallsframskrivingene og kapasiteten for skolene med barnetrinn i analyseområdet er sammenstilt i figuren under. Figur 2 Elevtallsprog noser for barnetrinnet Figur 2 viser at det er underkapasitet i dag og at den vil stige fram mot 2019/20, for så å synke svakt ut planperioden. For skoleåret 2028/29 er det fortsatt forventet noe underkapasitet, selv om den er betraktelig mindre enn i st arten av planperioden. Behovsanalyse Side 1 3 av 30

14 Område 3 sentrum nord Basert på framskrivingene anslås det et behov for om lag 1590 elevplasser i 2018 og 1602 i Omregnet til klasserekker er behovet beregnet til 8 klasserekker i hele planperioden. Med en oppfyllingsgrad på 80 prosent gir det behov for å etablere ny kapasitet på ytterligere én klasserekke så tidlig som mulig. Tas det derimot utgangspunkt i dagens oppfyllingsgrad, som på noen skoler er opp mot 100 prosent, kan kapasitetsunderskuddet løses ved henvisninger til naboskoler utenfor området. Tabell 5 beskriver sammenhengen mellom eksisterende kapasitet og kapasitetsbehovet i forhold til antall klasserekker på barnetrinnet. Tabellen viser behov for én klasserekke i planperioden. År Kapasitet på barnetrinnet (80 %) Behov på barnetrinnet Differanse klasserekker 8 klasserekker -1 klasserekke Tabell 5 sammenheng kapasitet og behov i klasserekker på barnetrinnet Tidligere år har kapasitetsutfordringene på skolene i analyseområdet blitt løst ved å ta inn ekstra klasser, noe som enkelte år innebærer at elever blir henvist til en annen skole. Sagene skole har en ekstra klasse på tre trinn, mens Lilleborg skole har en ekstra klasse på ett trinn. Inntaksområdeendringer har vært vurdert tidligere, men foreløpig ikke funnet hensiktsmessig fordi ingen skoler i nærheten har tilstrekkelig ledig kapasitet. Det største presset er på inntaksområdet til Sagene skole, noe som også kommer til uttrykk gjennom skolens høye oppfyllingsgrad. Utdanningsetaten bruker førskoletall for å planlegge årlig inntak av elever på 1. trinn. Førskoletall er uttrekk fra Det sentrale folkeregister som viser antall skolestartere bosatt innenfor hvert enkelt inntaksområde på et bestemt tidspunkt. Uttrekket i tabellen under er fra , og viser elevgrunnlaget for 1. trinn de kommende fem årene: Tabell 6 viser et underskudd på omtrent 100 til 300 elevplasser på 1. trinn på de fire skolene sammenlagt de kommende tre årene, tilsvarende 3 til 6 klasser. Erfaringsmessig vil tallene synke betraktelig fram mot skolestart, men det er sannsynlig ut fra de siste års mønster at det vil bli et underskudd på minst 1 til 2 klasser hvert år framover. Skole Født 2012 (2018/19) Født 2013 (2019/20) Født 2014 (2020/21) Født 2015 (2021/22) Født 2016 (2022/23) Kapasitet 1. trinn Bjølsen Lilleborg Nordpolen Sagene Differanse Tabell 6 Førskoletall Bjølsen, Lilleborg, Nordpolen og Sagene skoler per Førskoletall er svært usikre, særlig i områder som opplever stor mobilitet, slik som her er tilfelle. Trolig vil et betydelig antall barn i samtlige kull flytte eller søke andre skoler. Førskoletallene er mer usikre for de yngre kullene enn for de som skal begynne på skolen de nærmeste årene. Førskoletallene er å anse som et supplement til framskrivningene og bør her hensyntas for å unngå at skolene hvert år har for liten kapasitet slik at elever må henvises og skoleanlegg må fylles opp utover dimensjonert kapasitet. Framskriving for ungdomstrinnet Vurdering av behovet på ungdomstrinnet utredes nærmere i KVU Ungdomstrinn. Forventet boligbygging innenfor planperioden Boligbygging inngår som en av flere parametere i elevtallsframskrivingene. Tabellen under viser hvor mange boliger det er tatt høyde for innenfor planperioden og i framskrivingene over, innenfor hver skoles inntaksområde. Side 14 av 30 Behovsanalyse

15 Område 3 sentrum nord Skole SUM Bjølsen Lilleborg Nordpolen Sagene Tabell 7 Boligvekstanslag Boligvekstanslaget viser at det ikke er lagt opp til betydelig boligbygging innenfor planperioden i inntaksområdene til skolene som er inkludert i utredningen. I inntaksområdet til Fernanda Nissen skole er det imidlertid forventet 1888 nye boliger innenfor planperioden. Dette bekrefter antagelsen om at eventuell ledig kapasitet på Fernanda Nissen skole bør holdes av til framtidig boligutvikling. Forventet boligutvikling etter planperioden Tabellen under viser antall nye boliger innenfor skolenes inntaksområder etter planperioden. Skole SUM Bjølsen Lilleborg Nordpolen Sagene Tabell 8 Boligvekstanslag Tabell 8 viser at det heller ikke etter planperioden er lagt opp til betydelig boligutbygging innenfor inntaksområdene til skolene analyseområdet. Det understrekes at det er knyttet usikkerhet til tallene. I inntaksområdet til Fernanda nissen er det planlagt 526 nye boliger i perioden Dersom Fernanda Nissen skole på bakgrunn av elevtallsvekst i eget område behøver avlastning, vil dette fortrinnsvis måtte skje mot Nordpolen eller Bjølsen skoler. Dette tilsier at det bør planlegges for noe mer kapasitet etter planperioden Usikkerhetsvurderinger av framskrivingene Til grunn for befolkningsframskrivingene ligger det antakelser om framtidig utvikling i fruktbarhet, forventet levealder og netto innflytting til Oslo. Når befolkningsframskrivingene skal fordeles geografisk i Oslo i perioden, tas det hensyn til forventet boligbygging. I framskrivninger fra tidligere år har det vært betydelige svingninger i befolkningsframskrivingene, noe som har gjort det utfordrende å kartlegge framtidig kapasitetsbehov i skolen. De siste års framskrivinger har vært mer stabile på bynivå, men det har fortsatt vært store variasjoner i og innenfor noen deler av byen. Befolkningsframskrivingene angir forventet antall innbyggere i skolealder som er bosatt innenfor skoleinntaksområder. Dette tallet vil ikke samstemme med faktiske antall elever på skolene i området. Det er alltid barn som går på skole i annet område eller på privatskole. I Utdanningsetatens behovsberegning tas det derfor utgangspunkt i tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) per som viser antall elever ved den enkelte skole. Dagens elevtall ved skolene blir deretter framskrevet med vekstraten for barn i skolealder fra befolkningsframskrivingen. Befolkningsframskrivinger bygger på antakelser om framtiden, og derfor er usikre. Det gjelder særlig på lokalt nivå hvor antall innbyggere er lavere og hvor tilfeldig variasjoner gir større utslag enn for større områder. Behovsanalyse Side 15 av 30

16 Område 3 sentrum nord Flyttemønster og høy mobilitet i området øker usikkerheten, og svært høye førskoletall tilsier at det bør planlegges for noe mer kapasitet enn det elevtallsframskrivingene tilsier. For mer informasjon, se vedlegg V Konklusjon etterspørselsbaserte behov Skolene i området har flere år tatt inn ekstra klasser, noe som legger press på kapasiteten ved skoleanleggene. Området er preget av høy flyttemobilitet og førskoletallene er svært høye. På bakgrunn av dette vurderes at det er behov for én til to klasserekker på barnetrinnet innenfor planperioden. 2.3 Interessentgruppers behov Dette kapittelet oppsummerer de behov som er avdekket gjennom aktør- og interessentanalysen. De viktigste interessene i forbindelse med målformulering, er knyttet til bruken av skolen (brukernes interesser) og interesser knyttet til samfunnseffekten av utdanning (politiske myndigheters interesser). Kommunene øvrige etater, bydel naboer og andre med interesser knyttet til utviklingen i området ivaretas gjennom de kravene som stilles til utformingen av tiltaket. Mange av interessentene har kommet med innspill som i første rekke kan vurderes ved etablering av nye skoleanlegg, slik som flerbrukshall, kulturstasjon og svømmehall. Det er i forbindelse med interessentanalysen gjennomført møter og samtaler med de antatt viktigste aktørene og interessentene, eller representanter for disse (V01). Bydelens uttalelse til skolebehovsplanen (V02) er også tatt med i vurderingen. Risiko knyttet til regulering og vern er avdekket og drøftet i møter med Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Det henvises til oversendte uttalelse fra Plan- og bygningsetaten (V12). Utover det kan det generelt forventes interessekonflikter knyttet til omstruktureringsforslag og endringer i inntaksområder eller overgangsordninger Skolefaglige behov og synspunkter Flere av skolene i området har få klasserekker på både barne- og ungdomstrinnet. Større trinn, enten ved utvidelser eller omstrukturering til rene barne- og ungdomsskoler vil kunne bidra til sterkere fagmiljøer Prosjektutløsende behov Tilstrekkelig med skoleanlegg i planperioden. Det er behov for én til to klasserekker på barnetrinnet innenfor planperioden. Det er rehabiliteringsbehov ved Lilleborg skole i planperioden. Side 16 av 30 Behovsanalyse

17 Område 3 sentrum nord 2.5 Oppsummering behov Nedenfor er de viktigste identifiserte behovene listet og prioritert 1. Tilstrekkelig med skoleanlegg i planperioden: prosjektutløsende behov. 2. Trygt og egnet læringsmiljø: følger av lovverket og Oslo kommunes målsetninger. 3. Riktig kapasitetsutnyttelse på skoleanlegg i planperioden: store endringer i framskrivningene fra år til år. Behov for faglig bredde og logiske overganger mellom barne- og ungdomsskoler. 4. Bymessige behov: bidra til etablering og videreutvikling av torg og møteplasser samt tilknytning til blågrønn struktur. 5. Gode miljøegenskaper: det er klare intensjoner i lovverket og i de sentrale politiske føringer, om behovet for fokus på energiforbruk og miljø. Utslippene må reduseres og arealeffektivitet etterstrebes. Anbefalte tiltak må i størst mulig grad plasseres nær kollektivknutepunkt. Det vurderes at dette vil tillegges enda større vekt i fremtiden. 6. Vern av bygninger og naturmangfold: det er både gjennom lovverket og Oslo kommunes egne målsetninger, et behov for vern av både bygninger og naturmangfold. Mye eldre bebyggelse i området med verneinteresser. 7. Skoleanleggene bidrar til å oppnå andre sentrale kommunemål: det planlegges med flerbrukshall på nye skoler og prosjekter med omfattende rehabilitering. Det skal også avklares behov for bad, barnehager, ulike kulturinstitusjoner (akustikktiltak) og andre kommunale behov. I tillegg er tilrettelegging for boligutbygging prioritert fra byrådslederens kontor. 8. Skolearealer for fremtidig samfunnsutvikling, utover planperioden: det er, av økonomiske og kvalitative årsaker, behov for å sette av arealer til kommunal infrastruktur for fremtidig samfunnsutvikling utover planperioden på 10 år. Dette inkluderer da arealer til skoleanlegg. Behovsanalyse Side 17 av 30

18 Område 3 sentrum nord 3. Målanalyse Målanalysen etablerer kommunens mål for investeringen. Mål blir inndelt i tre hovedtyper; kommunemål, effektmål og resultatmål. 3.1 Kommunemål Kommunemålet skal være relatert til prosjektet, og det skal gi uttrykk for den nytte og verdiskapning tiltaket skal tilføre kommunen. Målet skal vise eiers intensjon og ambisjon med tiltaket. Som følge av den forventede veksten i Oslos befolkning, vil det ikke finnes tilstrekkelig med skoleanlegg i årene fremover. Byrådets overordnede målsetting for kommunens skoleanlegg er at Oslos elever skal ha gode og funksjonelle læringsarenaer. I tillegg må målformuleringen ivareta behov for riktig kapasitetsutnyttelse på lang sikt, for å sikre at skolene er tilpasset antall elever. Oslos elever skal til enhver tid ha tilstrekkelig med funksjonelle skoleanlegg Med funksjonelle skoleanlegg, menes her både at alle får et trygt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden og at alle brukerne har muligheter for å komme seg til og fra skolen i trygge omgivelser. 3.2 Oppsummering effektmål Effektmålene skal ta utgangspunkt i det behovet som er fastsatt gjennom behovsanalysen. Effektmål som skal reflektere måloppnåelsen for brukene av skoleanleggene i Oslo kommune må være realistisk oppnåelig innenfor en angitt tidsramme. Dersom effektmålene nås, bidrar dette til at kommunemålet kan nås. Nedenfor er det satt opp effektmål for fremtidig skoleutbygging i Oslo kommune. Målene er satt opp i prioritert rekkefølge avhengig av hvor sterkt og godt det enkelte effektmålet underbygger de prioriterte behovene. 1. Skoleanlegget gir gode læringsmuligheter og gir gode rammer for trivsel og trygghet for både lærere og elever, også på vei til og fra skolen. 2. Det er riktig kapasitetsutnyttelse på skoleanleggene, i og utover planperioden. 3. Det er tilstrekkelig med tilgjengelige arealer til skole for fremtidig samfunnsutvikling utover planperioden. 4. Skoleanlegget bidrar til et godt bymiljø og gir god tilgjengelighet. 5. Skoleanleggene har høy miljøstandard. 6. Skoleanleggene bidrar til å oppnå andre sentrale kommunemål. 3.3 Resultatmål Resultatmålene angir de konkrete måltall og egenskaper som skal være oppnådd ved realiseringen av prosjektet. Resultatmål er primært knyttet til parameterne kvalitet, kostnad og tid. De ulike alternativene i scenariene vil for enkelte tiltak ha forskjellige resultatmål. Resultatmålene ligger under gjennomgangen av det enkelte scenario. Helt overordnet er det behov for å prioritere de ulike resultatmålene opp mot hverandre, og under følger en prioritering av prosjektets overordnede resultatmål: 1. Kostnad 2. Tid 3. Kvalitet Side 18 av 30 Målanalyse

19 Område 3 sentrum nord Høyest prioritet av kostnad er i tråd med føringer i «instruks for beslutningsprosessen i investeringsprosjekter». Samtidig er det viktig at kapasiteten tiltakene utløser står ferdig i riktig tid med tanke på behovet. Skoleanleggene skal ferdigstilles basert på gjeldene forslag til skolebehovsplan. Prosjektkvaliteter skal være i tråd med i de krav som stilles i funksjonskravene til skole jfr Standard Kravspesifikasjon for Oslo kommune (SKOK). Målanalyse Side 19 av 30

20 Område 3 sentrum nord 4. Overordnet kravdokument 4.1 Absolutte minimumskrav («skal-krav») Absolutte krav begrenser mulighetsrommet for hva som er relevante alternativer. Absolutte krav er krav som er avledet av det prosjektutløsende behovet og kommunemålet. Dette er krav som er absolutte i den forstand at de må oppfylles for at et konsept skal være aktuelt. Absolutte krav er dermed viktige utvalgskriterier og sammenlikningskriterier for konseptene: Absolutte krav («skal-krav») Planlagt kapasitet i planperioden - maksimalt 80/85 % kapasitetsutnyttelse (barnetrinn/ungdomstrinn). Lengden på skolevei for 1. trinn km 2 for øvrig 4 km Størrelse på barneskole B3 B4 Kombinerte skole størrelse mindre <B4U4 Skoleanlegg i tråd med standardprogram og SKOK, med 25 års leieavtale Eventuelle kommentarer Kommunen selv har valgt å sette en øvre grense for planlegging av kapasiteten. Innenfor planperioden vil denne kunne overstiges noe, men kun på enkeltskoler over korte perioder. For å få robuste inntaksområder legges det til grunn av lengde for skolevei er maks 2km. Dette er også grensen for skoleskyss. Begrunnet i skolefaglige og driftsmessige årsaker Primært ønskelig med bredt ungdomstrinn I rehabiliteringsprosjekter innfri kravene så langt det er praktisk gjennomførbart og regningsvarende Tabell 9 Absolutte krav ("skal-krav") 4.2 Vurderingskriterier («bør-krav») Utover absolutte krav kan det foreligge forhold som er ønskelige for operativ bestiller, men som ikke settes som absolutt krav. Det er en rekke andre krav til det hvordan det enkelte prosjekt skal løses. Dette er krav som stilles til skoleanleggene enten av bestiller eller utførere eller som følge av lovverk, forskrifter eller veiledere. Skolebyggene skal så langt det er mulig og regningsvarende innfri SKOK 2015 med standardprogrammet Bygg for læring. Det forutsettes at nybygg innfrir alle krav. Der det skal bygges om eller til, er det behov for en særskilt vurdering av om bygget er egnet og hvor gode de fremtidige løsningene vil bli. Hvordan dette skal løses i detalj løses i forprosjektet og gjennom de krav som stilles i forbindelse med plan- og søknadsbehandling. I konseptvalgfasen er det sentralt å få vurdert om tiltaket er gjennomførbart innenfor anbefalte tids- og kostnadsrammen og om det vil får en tilfredsstillende kvalitet. Det må derfor avdekkes om en videreføring av tiltaket innebærer avvik eller kontroverser som beslutningstager må få mulighet til å ta stilling til før tiltaket anbefales og vedtas gjennomført: Krav til Trygt og egnet læringsmiljø Kriterier på prosjektnivå I hvilken grad lokaliseringen, tomten og dimensjonering: Gjør at krav til støy og forurensning er løsbare Ligger i sammenheng med blågrønn struktur Gir tilgang til friområder og idrettsanlegg Gjør at PBEs norm for uteareal for aktuelt område kan innfris Sikrer skolen en god faglig bredde samtidig som trygghet for de minste eleven kan ivaretas Side 20 av 30 Overordnet kravdokument

21 Område 3 sentrum nord Krav til Kriterier på prosjektnivå I hvilken grad eksisterende bygg ved om- og tilbygg kan innfri funksjonelle krav i SKOK med hensyn på: Overordnet organisering; gode funksjonell sammenhenger Generelle læringsarenaer kan organiseres trinn- eller avdelingsvis Har mulighet for varierte gruppestørrelser Fleksibilitet i hjemområdene Desentraliserte garderober og toaletter Mulighet for ren skittensone Desentraliserte lærerarbeidsplasser Universell utforming Miljø I hvilken grad scenarioet tilrettelegger for et lavt totalt klimagassutslipp. Arealeffektivitet etterstrebes, uten at det går på bekostning av funksjonaliteten. Skoler plasseres nær kollektivknutepunkt eller annet som vil redusere klimagassutslipp, som følge av brukeres reduserte behov for transport. I hvilken grad passivhus (eller strengere krav) oppnås, som bl.a. vil gi utslag på energiforbruket. I hvilken grad scenarioet har påvirkning på lokal forurensning. Bymessige behov: bidra til etablering og videreutvikling av torg og møteplasser Bidrar til å oppnå andre sentrale kommunemål I hvilken grad alternativet tilrettelegger for etablering av nye møteplasser eller for videreutvikling av eksisterende møteplasser, samt tilknytning til blågrønn struktur. I hvilken grad tiltak gir muligheter for sambruk. Bruk som følge av scenariets anbefalte tiltak, skal i minst mulig grad påvirke lokalmiljøet på en negativ måte mtp forurensning og støy, gjennomferdsel mm I hvilken grad alternativet også gir mulighet for og bidrar til Lokaler til kulturelle formål eller økt aktivitet At det etablere flerbrukshaller eller andre idrettsarenaer Tabell 10 "Bør-krav" - vurderingskriterier på prosjektnivå Overordnet kravdokument Side 21 av 30

22 Område 3 sentrum nord 5. Analyse 5.1 Mulige tiltak i området Bakgrunn og målsetninger Det er behov for å rehabilitere Lilleborg skole og for noe kapasitetsøkning i området. Den foreslåtte nye ungdomsskolen på Voldsløkka gir i tillegg mulighet til å vurdere omstruktureringer av de kombinerte barne- og ungdomsskolene i området Eksisterende skoler grovsortering av muligheter Følgende skoler ligger innenfor område 3 sentrum nord: Skole Vurderes i utredningen? Kommentar Bjølsen skole (B2U4) Ja Skolen er nylig rehabilitert og kan omstruktureres uten bygningsmessige tiltak. Det er behov for økt kapasitet på barnetrinnet, og interessentanalysen peker samtidig på fordeler ved omstrukturering til barneskole. Lilleborg skole (B2) Ja Tilstandsvurdering viser behov for rehabilitering. Nordpolen skole (B3U3) Nei Dette er et relativt nylig rehabilitert og omgjort skoleanlegg som det ikke er ønskelig å omstrukturere på nåværende tidspunkt. Kapasitetsmessig er det ikke behov for å gjøre om Nordpolen skole det er et inntaksområde som er relativt godt tilpasset elevgrunnlaget. Sagene (B2U2) Nei Tilstandsvurdering viser ikke behov for rehabilitering (V06 og V07). Tabell 11 Grovsortering eksisterende skoler 5.2 Rehabilitering av Lilleborg skole Undervisningsbygg har gjort en mulighetsstudie for Lilleborg skole. Det vesentlige fra mulighetsstudien gjengis her. For mer detaljer vises det vil vedlegg V08 og V Dagens situasjon Ann eks Tor sho vg ata Va k me t ste r. g ym Ny eg Ho ve d by g g byg g Gm Gy l mb yg Generelle læringsareal Elevgarderober, toaletter Arb.plass pedagoger AKS Figur 3 Lilleborg skole, oversiktskart og flyfoto. Spesielle læringsareal Administrasjon Lilleborg skole ligger i Bydel Sagene, og er en sentrumsnær skole på Torshov. Besøksadresse er Personalrom/personalgarderobe Støttetjenester, skolehelsetjenesten Torshovgata 9.Eiendommen ligger i en typisk kvartalsstruktur. Mot vest grenser skolens eiendom Støtteareal Lilleborg skole ARKITEKTENE VIS-A-VIS MYKLEBUST ØVERBØ ARKITEKTER Side 22 av 30 Analyse Situasjonsplan M= 1:2, 1:0,702 Dato:

23 Område 3 sentrum nord direkte mot boligbebyggelse i tre etasjer. Mot nord og sør grenser eiendommen mot kommunale veier, mens mot øst grenser den mot en gang- og sykkelsti. Skolen har i dag en kapasitet på 392 elever med 56 elever på hvert trinn. Deler av skolen har imidlertid klasserom som er store nok til elevgrupper på 30 elever. Ut fra dette er det i denne mulighetsstudien tatt utgangspunkt i at dagens skole bør ha kapasitet 420 elever. Skolens tekniske og bygningsmessige stand Figur 4 Lilleborg skole oversiktskart med bygningsnummer. Bygninger: Skolen består av fem enkeltstående bygg med et samlet bruttoareal på 7998 m2: Det er utført en tilstandsvurdering (V04 og V05) med tanke på oppgradering av skolen. Rapporten tar for seg grunn og fundament, klimaskjerm, overflater og tekniske anlegg, brann og utomhus. Rapporten konkluderer med behov for totalrehabilitering. Undervisningsbygg har vurdert tilstandsvurderingen i vedlegg V05: Totalt sett er vi av den oppfatning at dette er dette en skole med mange gode kvaliteter. Grunn, fundamenter, bæresystem og klimaskjerm med unntak av vinduene er solide og gode konstruksjoner med lang restlevetid. Skolen er imidlertid meldt som utgående kapasitet med restlevetid på 5 år. Dette med bakgrunn i at det er vesentlige mangler knyttet til byggene. Det er behov for innvendig totalrehabilitering med oppgradering av tekniske anlegg, akustikk, lydgjennomgang, brann, universell utforming og energieffektivisering. Ved eventuelle tiltak knyttet til reorganisering eller kapasitetsøkning bør dette samordnes med behov for oppgradering. Tilstandsvurderingen er gjennomført på et overordnet nivå uten fysiske inspeksjoner og prøvetaking. Manglende oppfyllelse av krav og forskrifter vil bli vurdert nærmere og tiltak konkretisert. Analyse Side 23 av 30

24 Område 3 sentrum nord Funksjonalitet Skolen har tilstrekkelig store generelle læringsarealer, men lokalisering av arealene i de fire undervisningsbyggene er til dels lite hensiktsmessige og upraktiske. Skolen har få grupperom, og de er ikke praktisk plassert i forhold til klasserom. Lærernes arbeidsplasser oppfyller ikke minstekravet, og en god del av bygningsmassens areal bør omdisponeres. Skoletomta består i hovedsak av asfalterte flater med innslag av grøntareal øst for Figur 5 Utsnitt av reguleringsplan for Lilleborg skole. hovedbygningen. Syd og vest på tomta er det innslag av store trær. Mellom inngangene på Hovedbygningen er det etablert et større område med tredekke, et amfi som bygger seg ned mot underetasje. Som kompenserende uteareal ligger Lilleborgbanen og Torshovparken i umiddelbar nærhet. Regulering og vern Gjeldende reguleringsplan er S-2255 av Tomta er regulert til tomt for offentlig bygning. I Kommuneplan 2015 er tomten regulert til område for eksisterende bebyggelse og anlegg, og i KDP17 Lokale torg og møteplasser er skolegården regulert som lokalt torg og møteplass. Lilleborg skole står i verneplanen for Osloskolene. Foreslått vernekategori er verneklasse 2, bevaring. Verneplanen sier: "Bygningsmassen på skolen har høy aldersverdi og miljøverdi, og bygningene har høy formautentisitet." Vernehensyn vil begrense endringer av bygningene i mindre grad innvendig, men vil gi begrensninger utvendig. Rehabiliteringer og ombygginger må utføres i nært samarbeid med Byantikvaren. Hovedbygning og vaktmesterbolig har bevaringsverdige interiører det må tas hensyn til Foreslått alternativ Bakgrunn og forutsetninger Det er utredet om Lilleborg skole kan rehabiliteres ihht dagens forskrifter og beholde dagens kapasitet. Anbefalte tiltak dreier seg primært om omdisponering av eksisterende bygningsmasse og oppgradering av denne. Det er utarbeidet to alternativer som har ulik plassering av funksjoner, men som er vurdert som like i denne utredningen. Endelig disponering av arealet gjøres i neste forprosjektfasen. Bygningsmessige tiltak Bygningsmessige ombygginger av planløsning er begrenset til: Sammenslåing av enkelte rom og nye romoppdelinger Etablering av heis i Anneksbygning Mindre tiltak i Hovedbygning: Fjerning av en l toaletter og smårom, etablering av nye brannskiller med høy transparens i trapperommene, etablering av moppevask, omdisponering av de små toalett-tilbyggene og etablering av personalgarderober og noen toaletter Side 24 av 30 Analyse

25 Område 3 sentrum nord Uteareal Arealet mellom gang/sykkel-sti i øst og Ny gymbygning samt Vaktmesterbolig (ca. 450 m2) ligger forholdsvis skjult og separert fra det som oppfattes som den naturlige skolegården, og medregnes derfor ikke i uteområdet. Resten av skolegården er ellers forholdsvis liten og kompakt, og ubebygd areal er derfor regnet som uteareal. Dette gir et uteareal for skolen på ca m2 (4 441 m2 450 m2). Dette tilsvarer 10,1 m2 per elev (med dagens elevkapasitet 392). Kompenserende uteareal: Lilleborgbanen ligger ca. 100 meter unna skolegården og er regulert til friområde. Banen består i av 6 volleyballbaner, 1 fotballbane samt 1 basketballbane. Torshovparken friområde er et stort grøntområde som ligger rett over veien fra Lilleborgbanen. Potensial for ytterligere utvidelse Bevaringshensyn og utfordringer med å oppfylle krav til uteoppholdsareal, medfører at en utvidelse av bygningsmassen ikke er aktuelt. Kvalitativ vurdering I omfangsskjemaet (V10), utredes det i hvilket omfang Lilleborg skole møter kravene i SKOK Kapasitet og behov etter tiltaket. Tiltaket medfører ingen kapasitetsøkning for ordinær skole, men økning fra 6 til 24 elevplasser for elever med diagnose innen autismespekteret. Kostnader Kostnader Grunnkalkyle 261 P50 (MNOK) 316 P85 (MNOK) 380 UBFs nåverdi investering 692 UBF årskostnad per elev (NOK) IKT-utstyr og fast inventar (fast kroneverdi) Sum investeringer inkl. P Erstatningslokaler (fast kroneverdi) (Treschows gate 16) Flyttekostnader (fast kroneverdi) Sum pukkelkostnader Sum levetidskostnad (nåverdi) Beregnet årskostnad per elevplass (NOK) Tabell 12 Kostnader Lilleborg skole 7 Viser til vedlegg V43 for metodikk Analyse Side 25 av 30

26 Område 3 sentrum nord Framdrift Fase Estimert varighet Forprosjekt/regulering 12 Kontrahering/detaljprosjekt 4 Bygging 24 Ferdigstilling 1 Tabell 13 Fremdrift rehabilitering av Lilleborg skole Behov for midlertidig løsning Det er vurdert som uaktuelt med skole i drift, og det er derfor behov for å flytte elevene til midlertidige lokaler i byggeperioden. Risikovurdering Det vises til usikkerhetsanalysen (V11). Det er kun utført en forenklet tilstandsanalyse (vedlegg V04) som grunnlag for mulighetsstudien og tilstanden må vurderes nærmere i forprosjektfasen for å definere det endelig omfanget av oppgradering av skolen. Skole er i verneplanen omtalt som verneklasse 2 uten formelle vedtak, men det vil bli et tett samarbeid med byantikvaren i planlegging og prosjektering. Prosjektstrategi Entrepriseform Dette prosjektet egner seg for gjennomføring i kommunal regi. Gjennomføringsstrategi og entrepriseform utredes og velges av Undervisningsbygg når forprosjektbestilling er mottatt. Forhold som vektlegges er prosjektets omfang og art, entreprisemarkedet samt erfaring og kompetanse i prosjektteamet. I tillegg vil prosjektspesifikke forhold som f.eks fremdrift, vernehensyn eller andre spesielle forhold vektlegges. Dette prosjektet består (hovedsakelig) av rehabilitering av eksisterende bygningsmasse som må skje i nært samarbeid med byantikvaren og vil egne seg godt til en generalentreprise/beskrevet entreprise. Den vil også kunne gjennomføres som en totalentreprise med samspillsfase. 5.3 Omgjøring av Bjølsen skole fra til ren barneskole I dette alternative er det utredet omstrukturering til ren barneskole Dagens situasjon Bjølsen skole ligger i Maridalsveien 172 i Bydel Sagene. Skolen fikk sin nåværende plassering i Skoleanlegget ligger i overgangen mellom kvartalsstrukturen på Bjølsen og Bjølsenparken. Anlegget består av fire bygninger. De to skolebygningene er fra hhv 1862 og 199, gymsalbygget er fra 1975 og den gamle vaktmesterboligen fra Side 26 av 30 Analyse

27 Område 3 sentrum nord Figur 6 Flyfoto Bjølsen skole Figur 7 Eiendomsoversikt. Vern Bjølsen skole står i verneplanen. Formålet med vernet er å bevare bygningens arkitektur og planløsning. Bygningen er skolehistorisk interessant, har høy aldersverdi og høy miljøverdi. Vernet omfatter hovedform, eksteriør/fasader og bygningsstruktur. Interiør i hovedtrapperom og originale tekniske installasjoner i fyrrom. Potensiale for ytterligere utvidelse Ettersom tre av skolens bygninger er på gul liste er det begrensede muligheter for utvidelser. Potensialet vil kun ligge i om gymsalbygget rives og det bygges et nybygg i stedet med et større areal. Bjølsenparken er regulert som friområde og er også et viktig supplement til skolens begrensede uteområde, men vil ikke kunne bebygges. På naboeiendommen ligger en fritidsklubb. Analyse Side 27 av 30

28 Område 3 sentrum nord Uteareal Ved en omstrukturering vil Bjølsen ha uteareal på 7.7 m2 per elev. Det forutsettes at Bjølsenparken fortsatt kan benyttes av skolen som kompenserende uteareal. I tillegg vil mye uteareal fristilles når den midlertidige paviljongen på sikt fjernes. Det vil være behov for å supplere utearealet med lekeapparater tilpasset aldersgruppen og økt antall barn Foreslått alternativ Bakgrunn og forutsetninger Bjølsen skole har i dag kapasitet til B2U4, og er nesten ferdig rehabilitert i I siste fase av rehabiliteringsprosjektet meldte Undervisningsbygg at det var behov for å erstatte garderober i korridor på grunn av brannsikkerhet. Dette ville kreve omdisponering av seks klasserom, som så kunne erstattes ved å bygge på gymsalen. Samtidig startet en utredning om bruk av vanntåke som et alternativt brannsikringstiltak. Vanntåkeprosjektet har ikke konkludert enda. Når løsning for brannsikkerhet er valgt, vil tiltak for å opprettholde kapasiteten kunne besluttes. Bjølsen skole er i dag en kombinert barne- og ungdomsskole. Det har vært ytret ønsker om å omstrukturere skolen både fra Bydel Sagene og fra Utdanningsadministrasjonen. Faglig sett er det ønskelig med større trinn for å styrke fagmiljøene på skolene er det. Dette lar seg lettere gjøre ved rene barne- og ungdomsskoler. I tillegg har Bydel Sagene meldt at det er utfordringer ved Bjølsen skole knyttet til språk og sosiale forhold, og at ungdomstrinnet har hatt særlige utfordringer. Den nye ungdomsskolen på Voldsløkka etableres rett ved siden av Bjølsen skole, og det vil være naturlig for elevene som nå går på Bjølsen å sogne til denne skolen på ungdomstrinnet. Å omstrukturere Bjølsen og flytte ungdomstrinnet til den nye skolen på Voldsløkka vil både kunne bidra til et sterkere fagmiljø rundt elevene. Samtidig mener Utdanningsetaten at en stor ungdomsskole med elever fra ulike barneskoler kan bidra til å begrense sosial ulikhet og gi sosiale synergier. Framdrift Omstruktureringen krever ikke ombygging, men må avvente ny skole på Voldsløkka. Det forventes derfor at dette kan gjennomføres til skolestart Kostnader knyttet til omgjøring av Bjølsen skole til ren barneskole P50 (MNOK) - P85 (MNOK) - UBFs nåverdi investering - UBF årskostnad per elev (NOK) - IKT-utstyr og fast inventar (fast kroneverdi) Sum investeringer inkl. P Erstatningslokaler (fast kroneverdi) - Flyttekostnader (fast kroneverdi) Sum pukkelkostnader Sum levetidskostnad (nåverdi) Beregnet årskostnad per elevplass (NOK) 8 - Tabell 14 Kostnader knyttet til omgjøring av Bjølsen skole 8 Viser til vedlegg V13 for metodikk og V14 for beregninger Side 28 av 30 Analyse

29 Område 3 sentrum nord 6. Anbefaling Det anbefales å rehabilitere Lilleborg skole og bevare kapasiteten (B2). Midlertidige lokaler for Lilleborg i rehabiliteringsperioden utredes videre. Bjølsen + Lilleborg (scenario) Bjølsen Lilleborg P50 (MNOK) P85 (MNOK) UBFs nåverdi investering UBF årskostnad per elev (NOK) Sum P50 innenfor planperioden IKT-utstyr og fast inventar Sum investeringer inkl. P Erstatningslokaler (fast kroneverdi) Flyttekostnader (fast kroneverdi) Sum pukkelkostnader Sum levetidskostnad (nåverdi) Beregnet årskostnad per elevplass (NOK) Tabell 15 Sammenstilling kostnader For å møte behovet for økt kapasitet på barnetrinnet og samtidig legge til rette for et bredt ungdomstrinn på den nye skolen på Voldsløkka, anbefales også å omstrukturere Bjølsen skole (B2U4) til en ren barneskole (B3). Dette er også i tråd med innspill fra interessenter. Omstrukturering av Bjølsen krever ikke bygningsmessige tiltak, men det pågår en utredning for å finnet den beste løsningen på brannsikkerheten i skoleanlegget. Når dette er løst, kan skolen utvides med en klasserekke til B4. 9 Total årskost per elev forutsatt netto økning på 16 elever ved omgjøring av Bjølsen. Anbefaling Side 29 av 30

30 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: