Teknologisk Fremsyn i Tekna

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologisk Fremsyn i Tekna"

Transkript

1 Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 4 To scenarieskisser for arbeid, boform og reiser 2040, utviklet i Trondheim i mai 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 Introduksjon Hva mener teknologer om arbeid, bo og reise i 2040? Dette var tema for en idédugnad blant Tekna-medlemmer i Trondheim i mai 2008 og slik sett presenterer vi her et svar. Samlingen var en del av Teknas arbeid med å utvikle teknologiske fremsyn for norsk infrastruktur med tidshorisont Samlingen varte fire timer. Fire timer gir tanker og ideer, men ikke tid til å konstruere en sammenhengende helhet. Målet med Teknas fremsynsprosjekt er også mer å få frem tanker og ideer som kan gi grunnlag for debatt om utviklingen av det norske samfunnet, enn å konstruere helhetlige og konsistente fremtidsbilder for Vi håper andre vil la seg inspirere til å ta på seg denne mye større oppgaven. Denne korte rapporten inneholder en oppsummering av presentasjoner og individuelle notater fra samlingen som ga oss to fremtidsscenarier Flexilife og 1e men ikke al1e ( ene men ikke alene ). Disse er presentert hver for seg. Rapporten er ikke kommentert av deltakerne slik den nå foreligger og vi to som har satt navnet vårt under denne introduksjonen må slik stå ansvarlig for fremstillingen. Deltakerlisten følger som vedlegg 1. Hovedpoengene fra idédugnaden når det gjelder arbeid, bomiljø og daglige reiser er samlet i tre oppslag i teksten, på sidene 4, 8 og 12. Rapporten er benyttet som grunnlag for en undersøkelse som vil bli gjennomført blant Teknamedlemmer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i løpet av sommeren Skjemaet for undersøkelsen er tatt med som vedlegg 2 for de som måtte ha spesiell interesse av det. Arbeidsopplegget for denne idédugnaden i Trondheim vil bli presentert i en egen liten rapport som vil foreligge i august i år og som da vil kunne lastes ned fra rapportarkivet på for de som måtte ha interesse av det og som kanskje vil gjennomføre tilsvarende i sin by. Oslo juni 2008 Øystein Olsen og John Mikal Raaheim En av to grupper i arbeid i Trondheim på veg mot Flexilife 2

3 ARBEIDSPLASS 2040 Arbeidstiden fra 8 til 4 er definitivt avviklet. Elektronisk infrastruktur binder sammen arbeid, hjem og fritid. Du jobber fra der du måtte være med stor frihet til å velge når. Vi møtes som hologrammer i virtuelle møter og sparer arbeidsreisen. Arbeid, hobby og annet privat liv danner til sammen din livsstil. Elektronisk infrastruktur felles for arbeid, hjem, fritid. Aldri langt fra relevant informasjon. Gir fleksibilitet og mulighet til velge å jobbe fra der du er (hjemme, på kafé, på jobb) og større frihet til å tilpasse hverdagen i forhold til arbeidstid og med veksling mellom det å være for seg selv (hjemme) og det å delta i fellesskap (kreativitet og idégenerering) på jobb. Det jobbes mer uavhengig av arbeidssted og 8 til 4 som ramme om arbeid er borte. Fleksibel arbeidstid blir vanlig i arbeid der dette er mulig. Periodisering av arbeid skjer der det er nødvendig av hensyn til service eller samvirkefunksjoner, men i større grad fordelt over døgnet. Mer arbeid utføres med Scrum -metoder og andre forenklende, raske og effektive arbeidsverktøy. Individenes individuelle ferdigheter kommer sterkere i fokus i arbeidslivet. Arbeidet blir papirløst basert på teknologi som støtter opp om dette. Fokus på å redusere jobbreiser for å spare tid og verne miljø. Nye reisefrie møteformer. Bedre teknologiske løsninger for samhandling gjennom videosamtaler/-konferanser, virtuell verden løsninger i form av rene virtuelle møter i virtuelle møterom og delvis virtuelle møter mellom mennesker og hologrammer av kolleger, samarbeidspartnere og kunder med opphold andre steder. Ny teknologi styrer og samordner transportbehovene til og fra jobb og i fritiden. Bidrar til å redusere samlet transportbehov og løse miljøproblemer. Press på arbeidsgivere for å ta større samfunnsansvar og bidra til å løse problemene som følger av et arbeidsliv med stor verdiskaping. Arbeidsplassen som sosial arena utfordres. Noen føler fremdeles behov for å møte kolleger fysisk på et arbeidssted. Andre finner at det sosiale gjennom jobben blir borte, og at yrkeslivet integreres som en livsstil, jobb og hobby nærmer seg hverandre, og arbeid kombineres med samvær med familie og venner. Det tenkes mer livsløp og helhet. 3

4 Oppslag I Arbeidsliv 2040 Arbeid når og hvor du vil Du vil kunne jobbe når og hvor du vil. Du vil ha møte hologrammer. Arbeidsplassen blir borte for mange. Det tror Tekna-medlemmer om det arbeidslivet de i fremtiden vil være en del av. Fleksibel fleksibilitet vil kjennetegne fremtidens arbeidsliv. Elektronisk infrastruktur vil binde sammen arbeid, hjem og fritid på en helt annen måte enn i dag. Du vil kunne jobbe hvor og når du vil. Mange vil gjøre dette til livsstil og tilby seg gjennom egen bedrift. Kompetanse blir personlig, mer spesialisert og knyttet til individer som i større grad vil markedsføre og selge seg selv. Den danske fremtidsforskeren, Rolf Jensen, viser i sin siste bok, Fremtidsmagerne, til de muligheter teknologi etter hvert gir oss for å selv å velge om vi vil fremstå som diktere, kommentatorer, fagbokforfattere, musikere. Mulighetene for å bygge seg selv som brand blir store. Hologrammer møtes i møter der også vanlige menneskeskikkelser er til stede. I 2040 vil dette kunne være en av mange møteformer som kan erstatte reiser. I hologrammøtene kan man løse de vanskelige oppgavene. Virtuelle nettverk og møter vil dekke de fleste andre behov for kommunikasjon. Arbeidsplassen blir borte som fysisk sted og arena for sosial omgang for mange. For andre blir dette møtestedet der eksperter kan møtes for å forene sine individuelle kunnskaper, lære av hverandre og få nye ideer for seg selv og i felleskap. Samfunnsansvar er en av driverne bak utviklingen. Bedrifter og virksomheters voksende samfunnsansvar er i dag definert som megatrend. I 2040 vil dette være mer enn ord. Virksomheter vil måtte ta ansvar for miljø og klima og ha en aktiv policy for å generere minst mulig transportarbeid. De virksomhetene som har den beste foretellingen og fortelle om seg selv vil vinne kampen om de beste hodene. Den andre av to grupper i Trondheim på veg mot 1e men ikke al1e Flexilife forts.: 4

5 BO OG BOLIG 2040 Vi bor i grønne byer i bilfrie områder nær sentrale byfunksjoner. Vi bor i intelligente og energieffektive boliger med fleksible boløsninger der roboter tar seg av husarbeid og effektiv lagring av vårt gods- og gull. Grønne byer med uterom og åpne plasser. Boliger i trafikkfrie områder nært til butikker, skole, barnehage og andre tilbud. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene blir mer energiøkonomiske. Både planlegging, bygging og drift innrettes mot å gi oss mest mulig miljøvennlige og miljøeffektive løsninger. Vi får mer fleksible, multifunksjons boløsninger med flerbruksrom. Modulløsninger med intelligente materialer gir muligheter for individuell utforming og tilpasning. Mange vil fortsatt ønske seg god plass. Vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling, vindusvask og gulvvask. Vi får intelligente hus der roboter tar seg av store deler av husarbeidet. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer gjenfinning og utnytter arealene for oppbevaring på en mest mulig optimal måte (krever mindre plass). Sentraliserte løsninger for langtidslagring blir mer utbredt og baserer seg på samme teknologi. Ideer om de daglige reiser... 5

6 Flexilife forts.: DAGLIGE REISER 2040 Vi kombinerer transport og mosjon/trening ved å gå, sykle eller på annen måte bruke egne krefter for å flytte oss til arbeidsstedet når vi må. Arbeidsgiver har redusert behovet for slike reiser. I byen kjører vi el-bil eller sporbil. På lengre reiser til andre byer i Norge reiser vi med tog. Vi får økt vekt på og reell tilrettelegging for å ta seg frem ved å gå, sykle, skate, gå på rulleskøyter m.v. Å kombinere transport og mosjon/trening blir utbredt og del av en utbredt folkehelsetrend. Bysentra blir bilfrie, med unntak for kollektivtransport og varetransport, og vi vil få se nye transportløsninger, rullende fortauer, gondolbaner o.l. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehovet gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Arbeidsgiverer bidrar til å tilrettelegge transport for de ansatte når dette er nødvendig og tar slik samfunnsansvar også på dette området. Kollektive transportløsninger er foretrukket til og fra jobb. Tilbudet er transportenheter av ulike størrelse som sikrer fleksibilitet i tilbudet og god kapasitetsutnyttelse. Vi får mindre, men flere spesialiserte transportenheter tilpasset våre ulike transportbehov.. Vil få nye transportløsninger i byer generelt i form av f.eks. små elbiler dedikert for bykjøring. Vi vil få private eide sporbiler (som ikke nødvendigvis går på skinner eller henger i slike) som kan kjøre hver for seg, men som også kan koples opp til andre sporbiler i kø for å skape mer effektiv kjøring og utnyttelse av transportsystemet. På lengre distanser vil tog være foretrukket fremkomstmiddel. Det vil bli større muligheter for kollektiv individuelt tilpasset transport uansett tid på døgnet, året og uavhengig av hvor du befinner deg og hvor du skal. Bilen og privatbilismen forsvinner ikke, men teknologien vil gjøre den mer miljøvennlig med lettere, bedre og mer energinøysomme motorer og nær 0-utslipp. Det vil fortsatt være muligheter å dra dit du vil når du vil, men i regulerte former. Det kan bli restriksjoner på transport til og fra fritidshus og hytter. Trendutvikling... 6

7 Flexilife forts.: ANDRE REFLEKSJONER RUNDT 2040 Ønsker om selvrealisering, om fleksibilitet, behov for oppleve etc. vil kunne komme til å stå i motstrid til samfunnets utfordringer, særlig miljøutfordringene. Vil måten vi tenker om oss selv og våre rettigheter som individer måtte endres? Må vi regne med et mer regulert samfunn, der myndighetene setter standarder og regulerer med kvoter og økonomiske virkemidler, der vi i større grad blir styrt av et teknokrati? CSR-trenden (refererer til corporate social responsibility som megatrend) kan bli viktig, men er usikker. Vil bedrifter og virksomhet ta større samfunnsansvar og gjøre dette også på områder som i dag er de ansattes ansvar som f.eks. transport til arbeidet. Gjenbruk er alt en megatrend som vil bli med oss. Produksjon og bruk av energi i alle former vil bli styrt og integrert for utnytte ressursene mest mulig optimalt. Mange av våre forslag rundt bruken av teknologi er uten fokus på om vi får det bedre eller verre. Vi bør ha en diskusjon etter at vi har tegnet og beskrevet våre scenariene der vi bruker vår beste fagkunnskap til å evaluere disse. Vi kunne gjennom arbeidsprosessen her kanskje hatt litt mer fokus på barrierer som står i veien for det vi oppfatter som en ideell utvikling. Integrerte transportløsninger 7

8 Oppslag II 2040: Grønne og flerkulturelle bomiljøer I 2040 bor stadig flere i grønne bydeler med flerkulturelle bomiljøer. Boligene er arbeidsplass for mange og kjøkkenarbeidet er overtatt av roboter mener en gruppe medlemmer av Tekna i Trondheim. Grønne byer vokser frem etter hvert som nye bydeler vokser frem og eldre bydeler restaureres. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal og nabolaget blir arena for fellesaktiviteter til det beste for fellesskapet. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene leverer energi når de har energioverskudd, men ellers planlagt og utformet slik at den gjør maksimal nytte av naturlig lys- og varmeinnstråling og ellers baserer seg på lokalt produsert energi. Boligene bygges av moduler, med vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling og vindusvask. Boligen er arbeidsplass med alle funksjoner for kommunikasjon med samarbeidspartnere og kolleger via virtuell møteteknologi. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake. Roboter gjør kjøkkentjeneste og tar seg av de vanligste kjøkkenoperasjonene, renhold m.v. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp og lagring. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer optimal arealutnyttelse og gjenfinning. Flerkulturelle bomiljøer vil følge av økt befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør blant annet Middelhavslandene mindre attraktive. Vi får en folkevandring mot nord i Europa. 1e men ikke al1e vokser frem 8

9 ARBEIDSPLASSEN 2040 Arbeidsplassen opphører å være et sted. Mange arbeider for seg selv basert på særegen kompetanse, men søker til faglig fellesskap for å lære å forstå det nye og for å utvikle nye ideer. IKT blir mer til stede, men mindre synlig. Arbeidsplassen blir i mindre grad knyttet til et fysisk sted. Man kan arbeide hjemmefra eller fra andre steder og får stor frihet til å bestemme også når arbeidet skal utføres ut fra individuelle behov for øvrig. Mange vil være organisert arbeidsmessig som enperson-bedrifter og uføre arbeid alene eller i prosjektgrupper med andre i samme situasjon. Kompetanse blir mer spesialisert og individuell. Arbeidet vil bli organisert mer på individers premisser enn på virksomheters premisser. Dette stiller større krav til arbeidsgiver, men også til arbeidstakere og oppdragstakere. Vi får et arbeidsliv under stadig utvikling som vil være svært krevende å henge med i. På den ene siden vil vi ha personlig fleksibilitet, hjemmearbeid, egen disponering av arbeidstiden. På den andre siden vil vi ha et innovasjonsintensivt samfunn med nye teknologier (IKT, nano, bio, genom, etc) og muligheter under utvikling i stort tempo. Dette gir behov for sosial interaksjon mellom eksperter som må forene sine individuelle kunnskaper. De må være tilstede samtidig på samme sted for å lære av hverandre, for å forstå hverandre, for å få nye ideer hver for seg og i fellesskap. IKT-verktøyene vil fortsatt være viktige, men vi vil ikke ha så mye terminaltid som i dag. Direkte synlig databruk kommer i bakgrunnen og det blir mer tid til å samhandle, ikke i formelle møter, men i skapende aktiviteter. Vi får teknologi som gir mer på mindre plass. Vi får teknologi som gjør det mulig å omgå ulempene ved fysisk avstand. Vi får mer bruk av teknologi for å opprettholde forhold til kunder, ansatte, innleide spesialister og leverandører. Vi får et arbeidsliv med flere jobber, men med færre arbeidsplasser i tradisjonell industri. Industrijobber automatiseres og industriarbeiderne erstattes av enda færre operatører som overvåker produksjonen. Flere engasjeres i service og menneskelig kontakt. Mange tjenester innen helse og handel vil bli standardisert. Vi får et arbeidsliv som må reguleres for å beskytte helsa til de som arbeider. Pensjonistene er aktive i samfunnet. Vi har funnet mekanismer for kontakt mellom aldersgrupper og på tvers av kulturer. Vi får nye impulser og også menneskelig kontakt og omsorg. 9

10 1e men ikke al1e forts.: BO OG BOLIG 2040 Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir grønne byer. Boligen blir mindre, men mer funksjonelle med flerbruksrom robotiserte funksjoner for vanlige kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. Hjemmet blir også arbeidsplass for menge med muligheter for fysisk og virtuell sosial aktivitet. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge og et mer multikulturelt samfunn enn det vi kjenner i dag. Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir hagebyer. Eldre boområder restaureres til slike. Boliger knyttes opp mot fellestjenester, parker og idrettsanlegg med transportnett rundt. Det blir mer fokus på fellesarealer. Mindre fokus på den individuelt utformede boligen. Gjøremål blir flyttet til hjemmet til fellesområder i nærmiljøet. Individualitet utfoldes i et fellesskap med dugnader og andre fellesaktiviteter. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal, men etablert bygningsmasse og infrastruktur endres langsomt, men de nye og nyrestaurerte byområdene blir så attraktive at utviklingen akselereres. Begrensning i areal gir mindre arealforbruk per bolig. Boliger bygges opp av moduler med flerfunksjonelle rom. Lys, varme og energihusholdning vektlegges sterkere i utformingen der boligen også blir energileverandør. Private hjem får interaktive rom for arbeid og arbeidstilknyttede møter som også brukes for personlig sosial interaktivitet fysisk og/eller virtuelt. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake, stenge ute spam både figurlig og bokstavelig. Store veggskjermer viser store rom eller natur og skaper følelse av å leve i en stor bolig med god plass. Det legges til rette for sosial omgang, men gis også muligheter for å være utilgjengelig. Vi får enda en mer automatisert husholdning. Teknologi på kjøkkenet utvikles henimot robotisering av de vanligste kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. og blir åpent mot resten av boligen. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp, lagring, kvalitetsovervåkning og gjenfinning. Trivielle hjemmetjenester utføres som serviceoppdrag. Samtidig vil mange tidvis gå tilbake til å gjøre det selv. Hjemmet som arbeidsplass og hjemmet som bolig reiser nye utfordringer. Hjemmet blir i større grad enn nå et sosialt sted, en møteplass for alle formål. Arbeidsgiver får større grad av tilgjengelighet til det private. Behovet for å skjerme det virkelig private privatlivet blir stort. Å skille denne del av livet fra det øvrige, å sikre seg mulighetene for å rømme fra tilgjengeligheten i samfunnet vil bli en utfordring for mange. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør Middelhavslandene mindre attraktive og vi får en folkevandring mot nord. Dette vil fremtvinge mindre boenheter i sentrale områder. Vi vil kunne få multikulturelle landsbyer i tidligere fraflyttingsområder. 10

11 1e men ikke al1e forts.: DAGLIGE REISER 2040 Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Kollektivtransport er mange steder eneste alternativ på grunn av restriksjoner på annen motorisert transport. I arbeidslivet erstattes mange reiser med møter i teknologisk interaktive rom. Tidseffektive tiltransporter og terminaler og raskere tog gjør at tog erstatter fly mellom de store byene. Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Mer transport i byene foregår under jorda og over bakken. Vi får et stort og effektivt transportnett utenom og mellom byene. Det blir stadig mer utbredt å gå eller sykle til arbeidet. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt og blir for mange lokale reiser eneste alternativ på grunn av restriksjoner på kjøring uten passasjerer og parkering og utstrakt veiprising. Transport til barnehage, skole, fritidsaktiviteter for barn og ungdom organiseres foreldrefritt, sikkert og effektivt med hensyn til kapasitetsutnyttelse. I arbeidslivet erstattes nødvendige reiser for arbeid med enklere problemstillinger med det teknologisk interaktive rommet. Det blir klart mindre behov for å reise i arbeidet. Arbeidsreiser som krever fysisk kontakt foretas med transportmidler med tidseffektive tiltransporter og terminaler. Tog erstatter fly mellom de store byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim. Det blir stadig viktigere ikke å spille tid på å reise. Privatbilen eksisterer fortsatt som eneste transportmiddel som kan tilfredsstille folks preferanser for fleksibilitet. Teknologien har imidlertid gitt oss biler som forurenser lite, men de er relativt sett blitt dyrere og mange velger av den grunn å leve bilfritt. Fleksible billeieordninger vokser frem som et alternativ for stadig flere. Også for lengre feriereiser blir det et poeng for mange å reise effektivt og transportørene tilpasser seg dette. Konsentrasjon om scenarioutvikling. 11

12 Oppslag III 2040: Vi sykler, skater eller går til jobben Fleksible kollektivtransporter som tar deg fra dit du er til dit du skal når du har behov for det og gode muligheter for å gå og sykle til jobben gjør at mange velger bort privatbilen i Gå, skate, sykle blir et reelt alternativ for mange for å komme seg til jobben. Å kombinere transport og mosjon og trening blir utbredt del av en utbredt folkehelsetrend. Vi får se nye transportløsninger som rullende fortau og kortbaneløsninger av forskjellige slag. Bysentra blir bilfrie med unntak for kollektiv og varetransport. Mer transport foregår under og over bakken. Fleksibel kollektivtransport tilbys i alle sentrale områder. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt med transportenheter av ulik størrelse tilpasset de flestes behov. Hyppige avganger og systemer for å søke, finne og få transporttilbud fra der du er til dit du skal gjør kollektivtransport til foretrukket alternativ når man også tar med tilbudet av el-biler og sporbiler til leie. Det er dessuten lagt restriksjoner på privat kjøring uten passasjerer og parkering, og det er innført utstrakt veiprising på slik kjøring. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehov og køproblemer gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Mange arbeidsgivere bidrar også til å tilrettelegge for transport av sine ansatte til og fra arbeid på måter som belaster miljøet minst mulig. Tiden er verdifull, mer enn i dag. Det blir en trend å unngå reiser eller å reise på måter slik at tiden best mulig kan utnyttes til arbeid eller andre aktiviteter. Transportmidler med lang tilreise og ineffektive terminaler taper. Toget vinner frem som transportmiddel på reiser mellom de største byene etter hvert som tilbudet utvikles med dobbeltsporede baner, hurtigere tog og kortere reisetid. Privatbilen er dyr luksus og mange velger den bort. Selv om bilene forurenser lite er kostnadene både ved anskaffelse, parkering og bruk slik at mange velger å klare seg uten. Byområdene er også organisert slik at de viktigste funksjonene kan nås til fots. Kollektivtransporttilbudet er så effektivt at det virker for de fleste og et fleksibelt tilbud av leiebilordninger fremstår som et billig og godt alternativ til eget bilhold. Livet i den grønne byen slik tegneren Knut Westad ser dette for seg VEDLEGG Deltakerliste under idédugnaden i Trondheim Spørreskjema for medlemsundersøkelse om arbeid, bomiljø og dagligreiser

Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4

Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4 Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4 To scenarieskisser for arbeid, boform og reiser 2040 utviklet i Trondheim i mai 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Arbeid, boform og reiser i norske byer 24 Resultater fra en medlemsundersøkelse basert på scenarier utviklet I Trondheim i mai 28 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Samarbeid nøkkelsetning i kommuneplanens samfunnsdel! Hvor

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser.

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser. Reisevaneundersøkelsen blant ansatte i Helse Bergen 8. Bakgrunn og mål for undersøkelsen Helse Bergen har satt seg som mål og være i fremste rekke innfor miljøvennlig drift av sykehus i Norge. Vi har lenge

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Studentårsmøtet i Trondheim februar 2008 www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk framsyn i Tekna. Hvorfor I Mange har ideer om utviklingen

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Miljøvennlig kontorarbeid (?)

Miljøvennlig kontorarbeid (?) Miljøvennlig kontorarbeid (?) Presentasjon på Arbeidsseminar for Faktor 10 i Kompetansebasert Tjenesteproduksjon Sem Gjestegård, Asker 10-11.5 2005 John Willy Bakke Telenor R&D john-willy.bakke@telenor.com

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08 Samferdsel 2009 Kursdagene Tekna/NTNU, 6. januar Elementer i fremtidens infrastruktur Sagt om fremtidens infrastruktur: Vi vil bygge verdens råeste infrastruktur Sp i valgkampen 2005 Vi skal bygge veg

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Bærekraftig transport i en rural kontekst Bærekraftig transport i en rural kontekst Arbeidsverksted Lillestrøm 23. november 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner?

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner? Kapitteloversikt Kapittel 1 Farvel til normalarbeidsdagen? 15 Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Kapittel 3 Fleksibel arbeidsdag 57 Kapittel 4 IKT og organisering 87 Kapittel 5 Nye måter å kommunisere

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept

Detaljer

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Lærdom er langt mer verdt enn gull

Lærdom er langt mer verdt enn gull Lærdom er langt mer verdt enn gull Kinesisk ordtak know how to be your best Kjære leder. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at din virksomhet lykkes. Samtidig tar det ofte unødig mye tid, penger og ressurser

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

FOBBL en samfunnsaktør

FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. FOBBL en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud Ett år lenger hjemme 9. 10. september 2008 Anne Ragnhild Ruud FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. Vår forretningsidé er å bygge, selge

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Øving 5: Brukergrensesnitt (usability)

Øving 5: Brukergrensesnitt (usability) INF 111: Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 5: Brukergrensesnitt (usability) 1 Fleksibelt billettbestillingssystem for flyreiser Dagens bestillingssystem for flybilletter er enkelt og svært greit å forholde

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Bydelsprogram 2015-2019 Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV Grorud SV Ta kampen for et varmt samfunn GRORUD SOM MILJØBY Grorud bydel vil i

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 Saksframlegg Forslag til innstilling: I tråd med bystyrets vedtak i sak 196/08, videreføres ikke forsøket med 6-timersdag ved Miljøservice, Trondheim

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring mot bærekraft Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 GRØNT SKIFTE I OSLO Byenes har en særstilling

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 3B Foresight for Tekna-avdelingene i Nord-Norge Medlemsundersøkelse mai 2008 www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna gjennomfører for tiden (2007-2009)

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier

Detaljer