Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4

Transkript

1 Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4 To scenarieskisser for arbeid, boform og reiser 2040 utviklet i Trondheim i mai 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 2

3 Introduksjon Hva mener teknologer om arbeid, bo og reise i 2040? Dette var tema for en idédugnad blant Tekna-medlemmer i Trondheim i mai 2008 og slik sett presenterer vi her et svar. Samlingen var en del av Teknas arbeid med å utvikle teknologiske fremsyn for norsk infrastruktur med tidshorisont Samlingen varte fire timer. Fire timer gir tanker og ideer, men ikke tid til å konstruere en sammenhengende helhet. Målet med Teknas fremsynsprosjekt er også mer å få frem tanker og ideer som kan gi grunnlag for debatt om utviklingen av det norske samfunnet, enn å konstruere helhetlige og konsistente fremtidsbilder for Vi håper andre vil la seg inspirere til å ta på seg denne mye større oppgaven. Denne korte rapporten inneholder en oppsummering av presentasjoner og individuelle notater fra samlingen som ga oss to fremtidsscenarier Flexilife og 1e men ikke al1e ( ene men ikke allene ). Disse er presentert hver for seg. Scenariene er preget av deltakernes yrkesaktive erfaringsbakgrunn. De dekker selvsagt ikke alle sider ved et fremtidssamfunn. Rapporten er ikke kommentert av deltakerne slik den nå foreligger og vi to som har satt navnet vårt under denne introduksjonen må slik stå ansvarlig for fremstillingen. Deltakerlisten følger som vedlegg 1. Hovedpoengene fra idédugnaden når det gjelder arbeid, bomiljø og daglige reiser er samlet i tre oppslag i teksten, på sidene 4, 8 og 12. Rapporten er benyttet som grunnlag for en undersøkelse som vil bli gjennomført blant Teknamedlemmer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i løpet av høsten Skjemaet for undersøkelsen er tatt med som vedlegg 2 for de som måtte ha spesiell interesse av det. Arbeidsopplegget for idédugnaden i Trondheim er presentert i en egen rapport som kan lastes ned fra rapportarkivet på for de som måtte ha interesse av det og som kanskje vil gjennomføre tilsvarende i sin by. Oslo august 2008 Øystein Olsen og John Mikal Raaheim En av to grupper i arbeid i Trondheim på veg mot Flexilife 3

4 Arbeidsplass 2040 Arbeidstiden fra 8 til 4 er definitivt avviklet. Elektronisk infrastruktur binder sammen arbeid, hjem og fritid. Du jobber fra der du måtte være med stor frihet til å velge når. Vi møtes som hologrammer i virtuelle møter og sparer arbeidsreisen. Arbeid, hobby og annet privat liv danner til sammen din livsstil. Elektronisk infrastruktur felles for arbeid, hjem, fritid. Aldri langt fra relevant informasjon. Gir fleksibilitet og mulighet til å velge å jobbe fra der du er (hjemme, på kafé, på jobb) og større frihet til å tilpasse hverdagen i forhold til arbeidstid og med veksling mellom det å være for seg selv (hjemme) og det å delta i fellesskap (kreativitet og idégenerering) på jobb. Det jobbes mer uavhengig av arbeidssted og 8 til 4 som ramme om arbeid er borte. Fleksibel arbeidstid blir vanlig i arbeid der dette er mulig. Periodisering av arbeid skjer der det er nødvendig av hensyn til service eller samvirkefunksjoner, men i større grad fordelt over døgnet. Mer arbeid utføres med Scrum -metoder og andre forenklende, raske og effektive arbeidsverktøy. Individenes individuelle ferdigheter kommer sterkere i fokus i arbeidslivet. Arbeidet blir papirløst basert på teknologi som støtter opp om dette. Fokus på å redusere jobbreiser for å spare tid og verne miljø. Nye reisefrie møteformer. Bedre teknologiske løsninger for samhandling gjennom videosamtaler/-konferanser, virtuell verden løsninger i form av rene virtuelle møter i virtuelle møterom og delvis virtuelle møter mellom mennesker og hologrammer av kolleger, samarbeidspartnere og kunder med opphold andre steder. Ny teknologi styrer og samordner transportbehovene til og fra jobb og i fritiden, bidrar til å redusere samlet transportbehov og løse miljøproblemer. Press på arbeidsgivere for å ta større samfunnsansvar og bidra til å løse problemer som følger av et arbeidsliv med stor verdiskaping. Arbeidsplassen som sosial arena utfordres. Noen føler fremdeles behov for å møte kolleger fysisk på et arbeidssted. Andre finner at det sosiale gjennom jobben blir borte, og at yrkeslivet integreres som en livsstil, jobb og hobby nærmer seg hverandre, og arbeid kombineres med samvær med familie og venner. Det tenkes mer livsløp og helhet. 4

5 Oppslag I Arbeidsliv 2040 Arbeid når og hvor du vil Du vil kunne jobbe når og hvor du vil. Du vil ha møte med hologrammer. Arbeidsplassen blir borte for mange. Dette tror Tekna-medlemmer om det arbeidslivet de i fremtiden vil være en del av. Fleksibel fleksibilitet vil kjennetegne fremtidens arbeidsliv. Elektronisk infrastruktur vil binde sammen arbeid, hjem og fritid på en helt annen måte enn i dag. Du vil kunne jobbe hvor og når du vil. Mange vil gjøre dette til livsstil og tilby seg gjennom egen bedrift. Kompetanse blir personlig, mer spesialisert og knyttet til individer som i større grad vil markedsføre og selge seg selv. Den danske fremtidsforskeren, Rolf Jensen, viser i sin siste bok, Fremtidsmagerne, til de muligheter teknologi etter hvert gir oss for selv å velge om vi vil fremstå som diktere, kommentatorer, fagbokforfattere, musikere. Mulighetene for å bygge og selge seg selv som brand blir store. Hologrammer møtes i møter der også vanlige menneskeskikkelser er til stede slik man gjør det i Star Trek-filmene. I 2040 vil dette kunne være en av mange møteformer som kan erstatte reiser. I hologrammøtene kan man løse de vanskelige oppgavene. Virtuelle nettverk og møter vil dekke de fleste andre behov for kommunikasjon. Arbeidsplassen blir borte som fysisk sted og arena for sosial omgang for mange. For andre blir dette møtestedet der eksperter kan møtes for å forene sine individuelle kunnskaper, lære av hverandre og få nye ideer for seg selv og i felleskap. Samfunnsansvar driver utviklingen. At bedrifter og virksomheters stadig tar større samfunnsansvar er i dag definert som utviklingstrend. Debatten rundt Telenors engasjement i Bangladesh er et utrykk for dette. I 2040 vil dette være mer enn ord. Virksomheter vil måtte ta ansvar for miljø og klima og ha en aktiv policy for å generere minst mulig transportarbeid. De virksomhetene som har den beste fortellingen og fortelle om seg selv vil vinne kampen om de beste hodene, tilby de beste produktene og ha best lønnsomhet. Den andre av to grupper i Trondheim på veg mot 1e men ikke al1e 5

6 Flexilife forts.: Bo og bolig 2040 Vi bor i grønne byer i bilfrie områder nær sentrale byfunksjoner. Vi bor i intelligente og energieffektive boliger med fleksible boløsninger der roboter tar seg av husarbeid og effektiv lagring av vårt gods- og gull. Grønne byer med uterom og åpne plasser. Boliger i trafikkfrie områder nært til butikker, skole, barnehage og andre tilbud. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene blir mer energiøkonomiske. Både planlegging, bygging og drift innrettes mot å gi oss mest mulig miljøvennlige og miljøeffektive løsninger. Vi får mer fleksible, multifunksjons boløsninger med flerbruksrom. Modulløsninger med intelligente materialer gir muligheter for individuell utforming og tilpasning. Mange vil fortsatt ønske seg god plass. Vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling, vindusvask og gulvvask. Vi får intelligente hus der roboter tar seg av store deler av husarbeidet. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer gjenfinning og utnytter arealene for oppbevaring på en mest mulig optimal måte (krever mindre plass). Sentraliserte løsninger for langtidslagring blir mer utbredt og baserer seg på samme teknologi. Ideer om de daglige reiser... 6

7 Flexilife forts.: Daglige reiser 2040 Vi kombinerer transport og mosjon/trening ved å gå, sykle eller på annen måte bruke egne krefter for å flytte oss til arbeidsstedet når vi må. Arbeidsgiver har redusert behovet for slike reiser. I byen kjører vi elbil eller sporbil. På lengre reiser til andre byer i Norge reiser vi med tog. Vi får økt vekt på og reell tilrettelegging for å ta seg frem ved å gå, sykle, skate, gå på rulleskøyter m.v. Å kombinere transport og mosjon/trening blir utbredt og del av en utbredt folkehelsetrend. Bysentra blir bilfrie, med unntak for kollektivtransport og varetransport, og vi vil få se nye transportløsninger, rullende fortauer, gondolbaner o.l. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehovet gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Arbeidsgivere bidrar til å tilrettelegge transport for de ansatte når dette er nødvendig og tar slik samfunnsansvar også på dette området. Kollektive transportløsninger er foretrukket til og fra jobb. Tilbudet er transportenheter av ulike størrelse som sikrer fleksibilitet i tilbudet og god kapasitetsutnyttelse. Vi får mindre, men flere spesialiserte transportenheter tilpasset våre ulike transportbehov. Vil få nye transportløsninger i byer generelt i form av f.eks. små elbiler dedikert for bykjøring. Vi vil få private eide sporbiler (som ikke nødvendigvis går på skinner eller henger i slike) som kan kjøre hver for seg, men som også kan koples opp til andre sporbiler i kø for å skape mer effektiv kjøring og utnyttelse av transportsystemet. På lengre distanser vil tog være foretrukket fremkomstmiddel. Det vil bli større muligheter for kollektiv individuelt tilpasset transport uansett tid på døgnet, året og uavhengig av hvor du befinner deg og hvor du skal. Bilen og privatbilismen forsvinner ikke, men teknologien vil gjøre den mer miljøvennlig med lettere, bedre og mer energinøysomme motorer og nær 0-utslipp. Det vil fortsatt være muligheter å dra dit du vil når du vil, men i regulerte former. Det kan bli restriksjoner på transport til og fra fritidshus og hytter. Trendutvikling... 7

8 Flexilife forts.: Andre refleksjoner rundt 2040 Ønsker om selvrealisering, om fleksibilitet, behov for opplevelse etc. vil kunne komme til å stå i motstrid til samfunnets utfordringer, særlig miljøutfordringene. Vil måten vi tenker om oss selv og våre rettigheter som individer måtte endres? Må vi regne med et mer regulert samfunn, der myndighetene setter standarder og regulerer med kvoter og økonomiske virkemidler, der vi i større grad blir styrt av et teknokrati? CSR-trenden (refererer til corporate social responsibility som megatrend) kan bli viktig, men er usikker. Vil bedrifter og virksomhet ta større samfunnsansvar og gjøre dette også på områder som i dag er de ansattes ansvar som f.eks. transport til arbeidet. Gjenbruk er alt en megatrend som vil bli med oss. Produksjon og bruk av energi i alle former vil bli styrt og integrert for utnytte ressursene mest mulig optimalt. Mange av våre forslag rundt bruken av teknologi er uten fokus på om vi får det bedre eller verre. Vi bør ha en diskusjon etter at vi har tegnet og beskrevet våre scenariene der vi bruker vår beste fagkunnskap til å evaluere disse. Vi kunne gjennom arbeidsprosessen her kanskje hatt litt mer fokus på barrierer som står i veien for det vi oppfatter som en ideell utvikling. Integrerte transportløsninger 8

9 Oppslag II 2040: Grønne og flerkulturelle bomiljøer I 2040 bor stadig flere i grønne bydeler med flerkulturelle bomiljøer. Boligene er arbeidsplass for mange, men kjøkkenarbeidet er overtatt av roboter mener en gruppe medlemmer av Tekna i Trondheim. Grønne byer vokser frem etter hvert som nye bydeler vokser frem og eldre bydeler restaureres. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal og nabolaget blir arena for fellesaktiviteter til det beste for fellesskapet. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene leverer energi når den har energioverskudd, men ellers planlagt og utformet slik at den gjør maksimal nytte av naturlig lys- og varmeinnstråling og ellers baserer seg på lokalt produsert energi. Boligene bygges av moduler, med vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling og vindusvask. Boligen er arbeidsplass med alle funksjoner for kommunikasjon med samarbeidspartnere og kolleger via virtuell møteteknologi. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake. Roboter gjør kjøkkentjeneste og tar seg av de vanligste kjøkkenoperasjonene, renhold m.v. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp og lagring. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer optimal arealutnyttelse og gjenfinning. Flerkulturelle bomiljøer vil følge av økt befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør blant annet Middelhavslandene mindre attraktive. Vi får en folkevandring mot nord i Europa. 1e men ikke al1e vokser frem 9

10 Arbeidsplassen 2040 Arbeidsplassen opphører å være et sted. Mange arbeider for seg selv basert på særegen kompetanse, men søker til faglig fellesskap for å lære å forstå det nye og for å utvikle nye ideer. IKT blir mer til stede, men mindre synlig. Arbeidsplassen blir i mindre grad knyttet til et fysisk sted. Man kan arbeide hjemmefra eller fra andre steder og får stor frihet til å bestemme også når arbeidet skal utføres ut fra individuelle behov for øvrig. Mange vil være organisert arbeidsmessig som enperson-bedrifter og uføre arbeid alene eller i prosjektgrupper med andre i samme situasjon. Kompetanse blir mer spesialisert og individuell. Arbeidet vil bli organisert mer på individers premisser enn på virksomheters premisser. Dette stiller større krav til arbeidsgiver, men også til arbeidstakere og oppdragstakere. Vi får et arbeidsliv under stadig utvikling som vil være svært krevende å henge med i. På den ene siden vil vi ha personlig fleksibilitet, hjemmearbeid, egen disponering av arbeidstiden. På den andre siden vil vi ha et innovasjonsintensivt samfunn med nye teknologier (IKT, nano, bio, genom, etc) og muligheter under utvikling i stort tempo. Dette gir behov for sosial interaksjon mellom eksperter som må forene sine individuelle kunnskaper. De må være tilstede samtidig på samme sted for å lære av hverandre, for å forstå hverandre, for å få nye ideer hver for seg og i fellesskap. IKT-verktøyene vil fortsatt være viktige, men vi vil ikke ha så mye terminaltid som i dag. Direkte synlig databruk kommer i bakgrunnen og det blir mer tid til å samhandle, ikke i formelle møter, men i skapende aktiviteter. Vi får teknologi som gir mer på mindre plass. Vi får teknologi som gjør det mulig å omgå ulempene ved fysisk avstand. Vi får mer bruk av teknologi for å opprettholde forhold til kunder, ansatte, innleide spesialister og leverandører. Vi får et arbeidsliv med flere jobber, men med færre arbeidsplasser i tradisjonell industri. Industrijobber automatiseres og industriarbeiderne erstattes av enda færre operatører som overvåker produksjonen. Flere engasjeres i service og menneskelig kontakt. Mange tjenester innen helse og handel vil bli standardisert. Vi får et arbeidsliv som må reguleres for å beskytte helsa til de som arbeider. Pensjonistene er aktive i samfunnet. Vi har funnet mekanismer for kontakt mellom aldersgrupper og på tvers av kulturer. Vi får nye impulser og også menneskelig kontakt og omsorg. 10

11 1e men ikke al1e forts.: Bo og bolig 2040 Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir grønne byer. Boligen blir mindre, men mer funksjonelle med flerbruksrom robotiserte funksjoner for vanlige kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. Hjemmet blir også arbeidsplass for mange med muligheter for fysisk og virtuell sosial aktivitet. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge og et mer multikulturelt samfunn enn det vi kjenner i dag. Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir hagebyer. Eldre boområder restaureres til slike. Boliger knyttes opp mot fellestjenester, parker og idrettsanlegg med transportnett rundt. Det blir mer fokus på fellesarealer. Mindre fokus på den individuelt utformede boligen. Gjøremål blir flyttet til hjemmet til fellesområder i nærmiljøet. Individualitet utfoldes i et fellesskap med dugnader og andre fellesaktiviteter. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal, men etablert bygningsmasse og infrastruktur endres langsomt, men de nye og nyrestaurerte byområdene blir så attraktive at utviklingen akselereres. Begrensning i areal gir mindre arealforbruk per bolig. Boliger bygges opp av moduler med flerfunksjonelle rom. Lys, varme og energihusholdning vektlegges sterkere i utformingen der boligen også blir energileverandør. Private hjem får interaktive rom for arbeid og arbeidstilknyttede møter som også brukes for personlig sosial interaktivitet fysisk og/eller virtuelt. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake, stenge ute spam både figurlig og bokstavelig. Store veggskjermer viser store rom eller natur og skaper følelse av å leve i en stor bolig med god plass. Det legges til rette for sosial omgang, men gis også muligheter for å være utilgjengelig. Vi får enda en mer automatisert husholdning. Teknologi på kjøkkenet utvikles henimot robotisering av de vanligste kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. og blir åpent mot resten av boligen. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp, lagring, kvalitetsovervåkning og gjenfinning. Trivielle hjemmetjenester utføres som serviceoppdrag. Samtidig vil mange tidvis gå tilbake til å gjøre det selv. Hjemmet som arbeidsplass og hjemmet som bolig reiser nye utfordringer. Hjemmet blir i større grad enn nå et sosialt sted, en møteplass for alle formål. Arbeidsgiver får større grad av tilgjengelighet til det private. Behovet for å skjerme det virkelig private privatlivet blir stort. Å skille denne del av livet fra det øvrige, å sikre seg mulighetene for å rømme fra tilgjengeligheten i samfunnet vil bli en utfordring for mange. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør Middelhavslandene mindre attraktive og vi får en folkevandring mot nord. Dette vil fremtvinge mindre boenheter i sentrale områder. Vi vil kunne få multikulturelle landsbyer i tidligere fraflyttingsområder. 11

12 1e men ikke al1e forts.: Daglige reiser 2040 Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Kollektivtransport er mange steder eneste alternativ på grunn av restriksjoner på annen motorisert transport. I arbeidslivet erstattes mange reiser med møter i teknologisk interaktive rom. Tidseffektive tiltransporter og terminaler og raskere tog gjør at tog erstatter fly mellom de store byene. Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Mer transport i byene foregår under jorda og over bakken. Vi får et stort og effektivt transportnett utenom og mellom byene. Det blir stadig mer utbredt å gå eller sykle til arbeidet. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt og blir for mange lokale reiser eneste alternativ på grunn av restriksjoner på kjøring uten passasjerer og parkering og utstrakt vegprising. Transport til barnehage, skole, fritidsaktiviteter for barn og ungdom organiseres foreldrefritt, sikkert og effektivt med hensyn til kapasitetsutnyttelse. I arbeidslivet erstattes nødvendige reiser for arbeid med enklere problemstillinger med det teknologisk interaktive rommet. Det blir klart mindre behov for å reise i arbeidet. Arbeidsreiser som krever fysisk kontakt foretas med transportmidler med tidseffektive tiltransporter og terminaler. Tog erstatter fly mellom de store byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim. Det blir stadig viktigere ikke å spille tid på å reise. Privatbilen eksisterer fortsatt som eneste transportmiddel som kan tilfredsstille folks preferanser for fleksibilitet. Teknologien har imidlertid gitt oss biler som forurenser lite, men de er relativt sett blitt dyrere og mange velger av den grunn å leve bilfritt. Fleksible billeieordninger vokser frem som et alternativ for stadig flere. Også for lengre feriereiser blir det et poeng for mange å reise effektivt og transportørene tilpasser seg dette. Konsentrasjon om scenarioutvikling. 12

13 Oppslag III 2040: Privatbilen blir luksus for de få Fleksible kollektivtransporter som tar deg fra dit du er til dit du skal når du har behov for det og gode muligheter for å gå og sykle til jobben gjør at mange velger bort privatbilen i Gå, skate, sykle blir et reelt alternativ for mange for å komme seg til jobben. Å kombinere transport og mosjon og trening blir utbredt del av en utbredt folkehelsetrend. Vi får se nye transportløsninger som rullende fortau og kortbaneløsninger av forskjellige slag. Bysentra blir bilfrie med unntak for kollektiv og varetransport. Mer transport foregår under og over bakken. Fleksibel kollektivtransport tilbys i alle sentrale områder. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt med transportenheter av ulik størrelse tilpasset de flestes behov. Hyppige avganger og systemer for å søke, finne og få transporttilbud fra der du er til dit du skal gjør kollektivtransport til foretrukket alternativ når man også tar med tilbudet av elbiler og sporbiler til leie. Det er dessuten lagt restriksjoner på privat kjøring uten passasjerer og parkering, og det er innført utstrakt vegprising på slik kjøring. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehov og køproblemer gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Mange arbeidsgiverne bidrar også til å tilrettelegge for transport av sine ansatte til og fra arbeid på måter som belaster miljøet minst mulig. Tiden er verdifull, mer enn i dag. Det blir en trend å unngå reiser eller å reise på måter slik at tiden best mulig kan utnyttes til arbeid eller andre aktiviteter. Transportmidler med lang tilreise og ineffektive terminaler taper. Toget vinner frem som transportmiddel på reiser mellom de største byene etter hvert som tilbudet utvikles med dobbeltsporede baner, hurtigere tog og kortere reisetid. Privatbilen er dyr luksus og mange velger den bort. Selv om bilene forurenser lite er kostnadene både ved anskaffelse, parkering og bruk slik at mange velger å klare seg uten. Byområdene er også organisert slik at de viktigste funksjonene kan nås til fots. Kollektivtransporttilbudet er så effektivt at det virker for de fleste og et fleksibelt tilbud av leiebilordninger fremstår som et billig og godt alternativ til eget bilhold i følge et av Tekna-medlemmenes scenarier for Livet i den grønne byen - slik tegneren Knut Westad ser dette for seg 13

14 Deltakerne i workshop Teknologisk Fremsyn Trondheim: Roger Færestrand Beite Kjell Bratbergsengen Erik Dahl Sissel B. Eggen Magnus Hakvåg Marvin Hammervold Sigbjørn Herstad Tore Østgård Jensås Jomar Jentoft Hege M. Kolstad Tomas Levin Svenn Pedersen Angela Marie Skarvøy Bjørn Sortland Anton Trætteberg Sigurd Vildåsen Erlend Wegger Egil Wulff Anne Staurland Aarbakke Styret Trondheim avdeling Tekna Forskerne Medlem Tekna Tekna Etisk Råd Styret Trondheim avdeling Yngres Forum Yngres Forum Studentkontakt Styret Trondheim avdeling Styret Trondheim avdeling Medlem Tekna Senior Forum Styret Trondheim avdeling NTNU/EiT Senior Forum Studentkontakt Studentkontakt Studentkontakt Yngres Forum 14

15 Teknologisk fremsyn Arbeid, bomiljø og dagligreiser i norske byer 2040 Vedlegg Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører foreningen nå et fremsynsprosjekt rettet mot utvikling av norsk infrastruktur fram mot Gjennom prosjektet ønsker man å få frem ideer og synspunkter foreningen kan bære frem og som det kan bli debatt rundt. Prosjektet startet opp like før sommerferien Det er gjennomført flere fokusgruppemøter for å identifisere aktuelle teknologier og løsninger, og en workshop for å skissere mulige scenarier for utvikling av norsk infrastruktur nasjonalt sett. Det er dessuten gjennomført en idédugnad for å utvikle scenarier for utviklingen i de tre nordligste fylkene, og en idédugnad i Trondheim der tema var arbeid, bomiljø og dagligreiser i norske byer i Dette spørreskjemaet bygger på ideer og skisser fra denne siste samlingen. Resultater fra undersøkelsen du her er invitert til å delta i er del av grunnlaget for en rapport fra prosjektet som skal legges frem ved årsskiftet. Det vil også bli lagt frem en egen rapport med resultater fra selve undersøkelsen. Vi håper du kan avse tid til å fylle ut skjemaet nedenfor, og slik gi ditt bidrag til prosjektet. Kan du returnere skjemaet pr post i vedlagte konvolutt før fredag 3. oktober 2008 er dette glimrende. Vi har valgt papirversjon fordi dette formatet har fordeler når det gjelder å gi oversikt over hva hele undersøkelsen dreier seg om, men du vil også kunne fylle ut skjemaet på nett ved å gå inn på der undersøkelsen er annonsert på oppslagssiden. Vi tror du vil kunne fylle ut skjemaet uten kommentarer på ca 15 minutter. Vær oppmerksom på at skjemaet har spørsmål på begge sider. På forhånd mange tusen takk og med hilsen Prosjektleder Øystein Olsen (oyo@tekna.no)/prosjektansvarlig John Mikal Raaheim (jmr@tekna.no) 1. Litt bakgrunnsinformasjon I denne undersøkelsen vil du kunne være anonym. Det er valgfritt om du vil skrive navnet ditt, som du blir oppfordret til å gjøre på siste side i skjemaet Vi trenger imidlertid uansett litt informasjon om hvem du er: 1.1 Kjønn (kryss av): Mann: 1.2 Arbeidsgiver (kryss av): Offentlig: 1.3 Alder (kryss av): <30år: 1.4 Hvor bor Oslo: du? (kryss av): Omegnskommune til Oslo: 1.5 Hvor Oslo: arbeider du? Omegnskommune (kryss av): til Oslo: 1.6 Vanligste Egen bil: transport til arbeidet (kryss av): 1.7 Fagområde du arbeider i (kryss av): 30-45år: >45år: Stavanger: Bergen: Omegnskommune til Stavanger: Stavanger: Omegnskommune til Stavanger: Kollektivtransport: 15 Omegnskommune til Bergen: Bergen: Omegnskommune til Bergen: Sykler/går: Kvinne: Privat: Trondheim: Omegnskommune til Trondheim: Trondheim: Omegnskommune til Trondheim: Annet: Veg og Alle andre fagområder: vegtransport/kollektivtransport:

16 2. Hvordan vil arbeidsliv og arbeidsplasser være i storbyene i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for arbeidsliv/arbeidsplass i større byer og byområder Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer det at det vil være slik i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet All nødvendig informasjon er tilgjengelig hvor som helst og det er mulig for deg å arbeide hvor du vil. 2.2 Vi har fleksible arbeidsordninger som gjør at du kan arbeide når du vil i mange profesjonsyrker. 2.3 Det er et sterkt fokus i arbeidslivet på å redusere jobbrelaterte reiser for å spare tid og miljø 2.4 Konsekvensen av dette (se 2.3) er at man reiser mindre arbeidsrelatert enn vi gjør i dag (2008) 2.5 Videosamtaler/-konferanser er vanlig Lite sannsynlig 10 møteform. 2.6 Vi møter kolleger og kunder på virtuelle møtesteder og i virtuelle samfunn. 2.7 Vi har møterom med teknologi som gjør det mulig å møte kolleger og kunder som hologrammer. 2.8 Arbeid er blitt på det nærmeste papirløst. 2.9 Vi vil arbeide mindre tid ved terminal, vi får mindre direkte synlig databruk i arbeidsmiljøet Arbeidsplassen er fortsatt en viktig arena for kunnskapsdeling og idéutveksling Arbeidsplassen blir mindre viktig som sosial arena Individuelle ferdigheter blir viktigere som grunnlag for organisering av arbeidet Stadig flere velger å etablere enpersonbedrifter og arbeide alene eller i prosjekter. Er det forhold ved arbeidsliv/arbeidsplass i by og byområder 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?

17 3. Hvordan vil bolig og bomiljø være i og rundt større byer i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for bolig/bomiljø i norske store byer Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer at det vil være slik i større byer i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet Lite sannsynlig De sentrale byområdene er grønnere med mindre synlig trafikk og mer vegetasjon. 3.2 Vi har landsbyorganiserte sentrale byområder med gangavstand bolig, butikk, skole/barnehage og kulturtilbud. 3.3 Vi har miljøvennlige og energiøkonomiske boliger med minimal ekstern energitilførsel. 3.4 Modulløsninger med bruk av intelligente materialer gir rike muligheter for individuell tilpasning. 3.5 Vi har boliger med flerbruksrom, der interiøret er planlagt og tilrettelagt for raske sceneskifter. 3.6 Vi har interaktive rom for arbeid og arbeidstilknyttede møter som også brukes for private sosiale aktiviteter. 3.7 Vi har mindre boligareal og rom med storskjermer som viser natur eller på annen måte gir storromfølelse. 3.8 Vi har automatisert hushold med roboter som tar seg av de vanligste kjøkkenoperasjoner og renhold. 3.9 Vi har automatiserte systemer for matinnkjøp, lagring, kvalitetsovervåking og gjenfinning Vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi frir oss fra gulv-/vindusvask og maling Vi har robotiserte lagerløsninger hjemme som sikrer gjenfinning og optimal utnyttelse av arealene Fjernlager for sesong- og langtidslagring basert på samme teknologi (3.11) er tilgjengelig Privatbilen er parkert i felles parkeringshus i utkanten av bysentrum. Er det forhold ved bolig og bomiljø i by og byområder 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?

18 4. Hvordan vil man reise til daglig i norske byer i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for daglige reiser i norske storbyer i Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer det at det vil være slik i større byer i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet Bysentra er i all hovedsak fri for personbiltrafikk. Kollektivtransport og varetransport er prioritert. 4.2 Det er vel tilrettelagt for å gå, sykle, gå på rulleskøyter etc. fra bolig til arbeidsplass. 4.3 Vi har flere steder nye transportløsninger som rullende fortau, gondolbaner etc. 4.4 Fleksible arbeidstidsordninger sikrer at det svært sjelden oppstår køer i nærtrafikken rundt byene. 4.5 Kollektivtransport er organisert fleksibelt med ulike typer transportenheter for individuell tilpasning. 4.6 Privat persontransport i sentrale bystrøk foregår med små elbiler som også tilbys for korttidsutleie (1 time). 4.7 Vi har privateide sporbiler for bytrafikk som kjører førerløst og kan koples sammen. 4.8 Den alminnelige privatbil er en Lite sannsynlig 10 utslippsbil. 4.9 Vegprising og parkeringsrestriksjoner gjør at privat bilkjøring på gater i sentrum er uvanlig Det er lagt restriksjoner på kjøring uten passasjer Mange velger å leve bilfritt på grunn av høye bilpriser og fleksible og gunstige leiebilordninger Transport til barnehage, skole, fritidsaktiviteter er organisert foreldrefritt og sikkert Hovedferdselsårer i og rundt bysentrum er i all hovedsak lagt under bakken. Er det forhold ved daglige reiser i norske storbyer 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?