Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4"

Transkript

1 Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 4 To scenarieskisser for arbeid, boform og reiser 2040 utviklet i Trondheim i mai 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 2

3 Introduksjon Hva mener teknologer om arbeid, bo og reise i 2040? Dette var tema for en idédugnad blant Tekna-medlemmer i Trondheim i mai 2008 og slik sett presenterer vi her et svar. Samlingen var en del av Teknas arbeid med å utvikle teknologiske fremsyn for norsk infrastruktur med tidshorisont Samlingen varte fire timer. Fire timer gir tanker og ideer, men ikke tid til å konstruere en sammenhengende helhet. Målet med Teknas fremsynsprosjekt er også mer å få frem tanker og ideer som kan gi grunnlag for debatt om utviklingen av det norske samfunnet, enn å konstruere helhetlige og konsistente fremtidsbilder for Vi håper andre vil la seg inspirere til å ta på seg denne mye større oppgaven. Denne korte rapporten inneholder en oppsummering av presentasjoner og individuelle notater fra samlingen som ga oss to fremtidsscenarier Flexilife og 1e men ikke al1e ( ene men ikke allene ). Disse er presentert hver for seg. Scenariene er preget av deltakernes yrkesaktive erfaringsbakgrunn. De dekker selvsagt ikke alle sider ved et fremtidssamfunn. Rapporten er ikke kommentert av deltakerne slik den nå foreligger og vi to som har satt navnet vårt under denne introduksjonen må slik stå ansvarlig for fremstillingen. Deltakerlisten følger som vedlegg 1. Hovedpoengene fra idédugnaden når det gjelder arbeid, bomiljø og daglige reiser er samlet i tre oppslag i teksten, på sidene 4, 8 og 12. Rapporten er benyttet som grunnlag for en undersøkelse som vil bli gjennomført blant Teknamedlemmer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i løpet av høsten Skjemaet for undersøkelsen er tatt med som vedlegg 2 for de som måtte ha spesiell interesse av det. Arbeidsopplegget for idédugnaden i Trondheim er presentert i en egen rapport som kan lastes ned fra rapportarkivet på for de som måtte ha interesse av det og som kanskje vil gjennomføre tilsvarende i sin by. Oslo august 2008 Øystein Olsen og John Mikal Raaheim En av to grupper i arbeid i Trondheim på veg mot Flexilife 3

4 Arbeidsplass 2040 Arbeidstiden fra 8 til 4 er definitivt avviklet. Elektronisk infrastruktur binder sammen arbeid, hjem og fritid. Du jobber fra der du måtte være med stor frihet til å velge når. Vi møtes som hologrammer i virtuelle møter og sparer arbeidsreisen. Arbeid, hobby og annet privat liv danner til sammen din livsstil. Elektronisk infrastruktur felles for arbeid, hjem, fritid. Aldri langt fra relevant informasjon. Gir fleksibilitet og mulighet til å velge å jobbe fra der du er (hjemme, på kafé, på jobb) og større frihet til å tilpasse hverdagen i forhold til arbeidstid og med veksling mellom det å være for seg selv (hjemme) og det å delta i fellesskap (kreativitet og idégenerering) på jobb. Det jobbes mer uavhengig av arbeidssted og 8 til 4 som ramme om arbeid er borte. Fleksibel arbeidstid blir vanlig i arbeid der dette er mulig. Periodisering av arbeid skjer der det er nødvendig av hensyn til service eller samvirkefunksjoner, men i større grad fordelt over døgnet. Mer arbeid utføres med Scrum -metoder og andre forenklende, raske og effektive arbeidsverktøy. Individenes individuelle ferdigheter kommer sterkere i fokus i arbeidslivet. Arbeidet blir papirløst basert på teknologi som støtter opp om dette. Fokus på å redusere jobbreiser for å spare tid og verne miljø. Nye reisefrie møteformer. Bedre teknologiske løsninger for samhandling gjennom videosamtaler/-konferanser, virtuell verden løsninger i form av rene virtuelle møter i virtuelle møterom og delvis virtuelle møter mellom mennesker og hologrammer av kolleger, samarbeidspartnere og kunder med opphold andre steder. Ny teknologi styrer og samordner transportbehovene til og fra jobb og i fritiden, bidrar til å redusere samlet transportbehov og løse miljøproblemer. Press på arbeidsgivere for å ta større samfunnsansvar og bidra til å løse problemer som følger av et arbeidsliv med stor verdiskaping. Arbeidsplassen som sosial arena utfordres. Noen føler fremdeles behov for å møte kolleger fysisk på et arbeidssted. Andre finner at det sosiale gjennom jobben blir borte, og at yrkeslivet integreres som en livsstil, jobb og hobby nærmer seg hverandre, og arbeid kombineres med samvær med familie og venner. Det tenkes mer livsløp og helhet. 4

5 Oppslag I Arbeidsliv 2040 Arbeid når og hvor du vil Du vil kunne jobbe når og hvor du vil. Du vil ha møte med hologrammer. Arbeidsplassen blir borte for mange. Dette tror Tekna-medlemmer om det arbeidslivet de i fremtiden vil være en del av. Fleksibel fleksibilitet vil kjennetegne fremtidens arbeidsliv. Elektronisk infrastruktur vil binde sammen arbeid, hjem og fritid på en helt annen måte enn i dag. Du vil kunne jobbe hvor og når du vil. Mange vil gjøre dette til livsstil og tilby seg gjennom egen bedrift. Kompetanse blir personlig, mer spesialisert og knyttet til individer som i større grad vil markedsføre og selge seg selv. Den danske fremtidsforskeren, Rolf Jensen, viser i sin siste bok, Fremtidsmagerne, til de muligheter teknologi etter hvert gir oss for selv å velge om vi vil fremstå som diktere, kommentatorer, fagbokforfattere, musikere. Mulighetene for å bygge og selge seg selv som brand blir store. Hologrammer møtes i møter der også vanlige menneskeskikkelser er til stede slik man gjør det i Star Trek-filmene. I 2040 vil dette kunne være en av mange møteformer som kan erstatte reiser. I hologrammøtene kan man løse de vanskelige oppgavene. Virtuelle nettverk og møter vil dekke de fleste andre behov for kommunikasjon. Arbeidsplassen blir borte som fysisk sted og arena for sosial omgang for mange. For andre blir dette møtestedet der eksperter kan møtes for å forene sine individuelle kunnskaper, lære av hverandre og få nye ideer for seg selv og i felleskap. Samfunnsansvar driver utviklingen. At bedrifter og virksomheters stadig tar større samfunnsansvar er i dag definert som utviklingstrend. Debatten rundt Telenors engasjement i Bangladesh er et utrykk for dette. I 2040 vil dette være mer enn ord. Virksomheter vil måtte ta ansvar for miljø og klima og ha en aktiv policy for å generere minst mulig transportarbeid. De virksomhetene som har den beste fortellingen og fortelle om seg selv vil vinne kampen om de beste hodene, tilby de beste produktene og ha best lønnsomhet. Den andre av to grupper i Trondheim på veg mot 1e men ikke al1e 5

6 Flexilife forts.: Bo og bolig 2040 Vi bor i grønne byer i bilfrie områder nær sentrale byfunksjoner. Vi bor i intelligente og energieffektive boliger med fleksible boløsninger der roboter tar seg av husarbeid og effektiv lagring av vårt gods- og gull. Grønne byer med uterom og åpne plasser. Boliger i trafikkfrie områder nært til butikker, skole, barnehage og andre tilbud. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene blir mer energiøkonomiske. Både planlegging, bygging og drift innrettes mot å gi oss mest mulig miljøvennlige og miljøeffektive løsninger. Vi får mer fleksible, multifunksjons boløsninger med flerbruksrom. Modulløsninger med intelligente materialer gir muligheter for individuell utforming og tilpasning. Mange vil fortsatt ønske seg god plass. Vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling, vindusvask og gulvvask. Vi får intelligente hus der roboter tar seg av store deler av husarbeidet. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer gjenfinning og utnytter arealene for oppbevaring på en mest mulig optimal måte (krever mindre plass). Sentraliserte løsninger for langtidslagring blir mer utbredt og baserer seg på samme teknologi. Ideer om de daglige reiser... 6

7 Flexilife forts.: Daglige reiser 2040 Vi kombinerer transport og mosjon/trening ved å gå, sykle eller på annen måte bruke egne krefter for å flytte oss til arbeidsstedet når vi må. Arbeidsgiver har redusert behovet for slike reiser. I byen kjører vi elbil eller sporbil. På lengre reiser til andre byer i Norge reiser vi med tog. Vi får økt vekt på og reell tilrettelegging for å ta seg frem ved å gå, sykle, skate, gå på rulleskøyter m.v. Å kombinere transport og mosjon/trening blir utbredt og del av en utbredt folkehelsetrend. Bysentra blir bilfrie, med unntak for kollektivtransport og varetransport, og vi vil få se nye transportløsninger, rullende fortauer, gondolbaner o.l. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehovet gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Arbeidsgivere bidrar til å tilrettelegge transport for de ansatte når dette er nødvendig og tar slik samfunnsansvar også på dette området. Kollektive transportløsninger er foretrukket til og fra jobb. Tilbudet er transportenheter av ulike størrelse som sikrer fleksibilitet i tilbudet og god kapasitetsutnyttelse. Vi får mindre, men flere spesialiserte transportenheter tilpasset våre ulike transportbehov. Vil få nye transportløsninger i byer generelt i form av f.eks. små elbiler dedikert for bykjøring. Vi vil få private eide sporbiler (som ikke nødvendigvis går på skinner eller henger i slike) som kan kjøre hver for seg, men som også kan koples opp til andre sporbiler i kø for å skape mer effektiv kjøring og utnyttelse av transportsystemet. På lengre distanser vil tog være foretrukket fremkomstmiddel. Det vil bli større muligheter for kollektiv individuelt tilpasset transport uansett tid på døgnet, året og uavhengig av hvor du befinner deg og hvor du skal. Bilen og privatbilismen forsvinner ikke, men teknologien vil gjøre den mer miljøvennlig med lettere, bedre og mer energinøysomme motorer og nær 0-utslipp. Det vil fortsatt være muligheter å dra dit du vil når du vil, men i regulerte former. Det kan bli restriksjoner på transport til og fra fritidshus og hytter. Trendutvikling... 7

8 Flexilife forts.: Andre refleksjoner rundt 2040 Ønsker om selvrealisering, om fleksibilitet, behov for opplevelse etc. vil kunne komme til å stå i motstrid til samfunnets utfordringer, særlig miljøutfordringene. Vil måten vi tenker om oss selv og våre rettigheter som individer måtte endres? Må vi regne med et mer regulert samfunn, der myndighetene setter standarder og regulerer med kvoter og økonomiske virkemidler, der vi i større grad blir styrt av et teknokrati? CSR-trenden (refererer til corporate social responsibility som megatrend) kan bli viktig, men er usikker. Vil bedrifter og virksomhet ta større samfunnsansvar og gjøre dette også på områder som i dag er de ansattes ansvar som f.eks. transport til arbeidet. Gjenbruk er alt en megatrend som vil bli med oss. Produksjon og bruk av energi i alle former vil bli styrt og integrert for utnytte ressursene mest mulig optimalt. Mange av våre forslag rundt bruken av teknologi er uten fokus på om vi får det bedre eller verre. Vi bør ha en diskusjon etter at vi har tegnet og beskrevet våre scenariene der vi bruker vår beste fagkunnskap til å evaluere disse. Vi kunne gjennom arbeidsprosessen her kanskje hatt litt mer fokus på barrierer som står i veien for det vi oppfatter som en ideell utvikling. Integrerte transportløsninger 8

9 Oppslag II 2040: Grønne og flerkulturelle bomiljøer I 2040 bor stadig flere i grønne bydeler med flerkulturelle bomiljøer. Boligene er arbeidsplass for mange, men kjøkkenarbeidet er overtatt av roboter mener en gruppe medlemmer av Tekna i Trondheim. Grønne byer vokser frem etter hvert som nye bydeler vokser frem og eldre bydeler restaureres. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal og nabolaget blir arena for fellesaktiviteter til det beste for fellesskapet. Sikkerhet er en utfordring, men løses med teknologi uten bruk av høye murer. Boligene leverer energi når den har energioverskudd, men ellers planlagt og utformet slik at den gjør maksimal nytte av naturlig lys- og varmeinnstråling og ellers baserer seg på lokalt produsert energi. Boligene bygges av moduler, med vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi utvikles og frir oss fra maling og vindusvask. Boligen er arbeidsplass med alle funksjoner for kommunikasjon med samarbeidspartnere og kolleger via virtuell møteteknologi. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake. Roboter gjør kjøkkentjeneste og tar seg av de vanligste kjøkkenoperasjonene, renhold m.v. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp og lagring. Vi får lagerløsninger som gjennom robotisering sikrer optimal arealutnyttelse og gjenfinning. Flerkulturelle bomiljøer vil følge av økt befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør blant annet Middelhavslandene mindre attraktive. Vi får en folkevandring mot nord i Europa. 1e men ikke al1e vokser frem 9

10 Arbeidsplassen 2040 Arbeidsplassen opphører å være et sted. Mange arbeider for seg selv basert på særegen kompetanse, men søker til faglig fellesskap for å lære å forstå det nye og for å utvikle nye ideer. IKT blir mer til stede, men mindre synlig. Arbeidsplassen blir i mindre grad knyttet til et fysisk sted. Man kan arbeide hjemmefra eller fra andre steder og får stor frihet til å bestemme også når arbeidet skal utføres ut fra individuelle behov for øvrig. Mange vil være organisert arbeidsmessig som enperson-bedrifter og uføre arbeid alene eller i prosjektgrupper med andre i samme situasjon. Kompetanse blir mer spesialisert og individuell. Arbeidet vil bli organisert mer på individers premisser enn på virksomheters premisser. Dette stiller større krav til arbeidsgiver, men også til arbeidstakere og oppdragstakere. Vi får et arbeidsliv under stadig utvikling som vil være svært krevende å henge med i. På den ene siden vil vi ha personlig fleksibilitet, hjemmearbeid, egen disponering av arbeidstiden. På den andre siden vil vi ha et innovasjonsintensivt samfunn med nye teknologier (IKT, nano, bio, genom, etc) og muligheter under utvikling i stort tempo. Dette gir behov for sosial interaksjon mellom eksperter som må forene sine individuelle kunnskaper. De må være tilstede samtidig på samme sted for å lære av hverandre, for å forstå hverandre, for å få nye ideer hver for seg og i fellesskap. IKT-verktøyene vil fortsatt være viktige, men vi vil ikke ha så mye terminaltid som i dag. Direkte synlig databruk kommer i bakgrunnen og det blir mer tid til å samhandle, ikke i formelle møter, men i skapende aktiviteter. Vi får teknologi som gir mer på mindre plass. Vi får teknologi som gjør det mulig å omgå ulempene ved fysisk avstand. Vi får mer bruk av teknologi for å opprettholde forhold til kunder, ansatte, innleide spesialister og leverandører. Vi får et arbeidsliv med flere jobber, men med færre arbeidsplasser i tradisjonell industri. Industrijobber automatiseres og industriarbeiderne erstattes av enda færre operatører som overvåker produksjonen. Flere engasjeres i service og menneskelig kontakt. Mange tjenester innen helse og handel vil bli standardisert. Vi får et arbeidsliv som må reguleres for å beskytte helsa til de som arbeider. Pensjonistene er aktive i samfunnet. Vi har funnet mekanismer for kontakt mellom aldersgrupper og på tvers av kulturer. Vi får nye impulser og også menneskelig kontakt og omsorg. 10

11 1e men ikke al1e forts.: Bo og bolig 2040 Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir grønne byer. Boligen blir mindre, men mer funksjonelle med flerbruksrom robotiserte funksjoner for vanlige kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. Hjemmet blir også arbeidsplass for mange med muligheter for fysisk og virtuell sosial aktivitet. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge og et mer multikulturelt samfunn enn det vi kjenner i dag. Natur og miljø står sterkt og nye byområder blir hagebyer. Eldre boområder restaureres til slike. Boliger knyttes opp mot fellestjenester, parker og idrettsanlegg med transportnett rundt. Det blir mer fokus på fellesarealer. Mindre fokus på den individuelt utformede boligen. Gjøremål blir flyttet til hjemmet til fellesområder i nærmiljøet. Individualitet utfoldes i et fellesskap med dugnader og andre fellesaktiviteter. Landsbyen med alle viktige funksjoner innenfor gangavstand er ideal, men etablert bygningsmasse og infrastruktur endres langsomt, men de nye og nyrestaurerte byområdene blir så attraktive at utviklingen akselereres. Begrensning i areal gir mindre arealforbruk per bolig. Boliger bygges opp av moduler med flerfunksjonelle rom. Lys, varme og energihusholdning vektlegges sterkere i utformingen der boligen også blir energileverandør. Private hjem får interaktive rom for arbeid og arbeidstilknyttede møter som også brukes for personlig sosial interaktivitet fysisk og/eller virtuelt. Men boligen vil også ha løsninger som gjør det mulig å trekke seg tilbake, stenge ute spam både figurlig og bokstavelig. Store veggskjermer viser store rom eller natur og skaper følelse av å leve i en stor bolig med god plass. Det legges til rette for sosial omgang, men gis også muligheter for å være utilgjengelig. Vi får enda en mer automatisert husholdning. Teknologi på kjøkkenet utvikles henimot robotisering av de vanligste kjøkkenoperasjoner, renhold m.v. og blir åpent mot resten av boligen. Vi får automatiserte systemer for matinnkjøp, lagring, kvalitetsovervåkning og gjenfinning. Trivielle hjemmetjenester utføres som serviceoppdrag. Samtidig vil mange tidvis gå tilbake til å gjøre det selv. Hjemmet som arbeidsplass og hjemmet som bolig reiser nye utfordringer. Hjemmet blir i større grad enn nå et sosialt sted, en møteplass for alle formål. Arbeidsgiver får større grad av tilgjengelighet til det private. Behovet for å skjerme det virkelig private privatlivet blir stort. Å skille denne del av livet fra det øvrige, å sikre seg mulighetene for å rømme fra tilgjengeligheten i samfunnet vil bli en utfordring for mange. Vi må være forberedt på større befolkningspress i Norge ettersom global oppvarming gjør Middelhavslandene mindre attraktive og vi får en folkevandring mot nord. Dette vil fremtvinge mindre boenheter i sentrale områder. Vi vil kunne få multikulturelle landsbyer i tidligere fraflyttingsområder. 11

12 1e men ikke al1e forts.: Daglige reiser 2040 Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Kollektivtransport er mange steder eneste alternativ på grunn av restriksjoner på annen motorisert transport. I arbeidslivet erstattes mange reiser med møter i teknologisk interaktive rom. Tidseffektive tiltransporter og terminaler og raskere tog gjør at tog erstatter fly mellom de store byene. Vi får utvidet kollektivtransporttilbud og funksjonelt gang/syklevegnett i byene. Sentrumsområdene blir tilnærmet bilfrie. Mer transport i byene foregår under jorda og over bakken. Vi får et stort og effektivt transportnett utenom og mellom byene. Det blir stadig mer utbredt å gå eller sykle til arbeidet. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt og blir for mange lokale reiser eneste alternativ på grunn av restriksjoner på kjøring uten passasjerer og parkering og utstrakt vegprising. Transport til barnehage, skole, fritidsaktiviteter for barn og ungdom organiseres foreldrefritt, sikkert og effektivt med hensyn til kapasitetsutnyttelse. I arbeidslivet erstattes nødvendige reiser for arbeid med enklere problemstillinger med det teknologisk interaktive rommet. Det blir klart mindre behov for å reise i arbeidet. Arbeidsreiser som krever fysisk kontakt foretas med transportmidler med tidseffektive tiltransporter og terminaler. Tog erstatter fly mellom de store byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim. Det blir stadig viktigere ikke å spille tid på å reise. Privatbilen eksisterer fortsatt som eneste transportmiddel som kan tilfredsstille folks preferanser for fleksibilitet. Teknologien har imidlertid gitt oss biler som forurenser lite, men de er relativt sett blitt dyrere og mange velger av den grunn å leve bilfritt. Fleksible billeieordninger vokser frem som et alternativ for stadig flere. Også for lengre feriereiser blir det et poeng for mange å reise effektivt og transportørene tilpasser seg dette. Konsentrasjon om scenarioutvikling. 12

13 Oppslag III 2040: Privatbilen blir luksus for de få Fleksible kollektivtransporter som tar deg fra dit du er til dit du skal når du har behov for det og gode muligheter for å gå og sykle til jobben gjør at mange velger bort privatbilen i Gå, skate, sykle blir et reelt alternativ for mange for å komme seg til jobben. Å kombinere transport og mosjon og trening blir utbredt del av en utbredt folkehelsetrend. Vi får se nye transportløsninger som rullende fortau og kortbaneløsninger av forskjellige slag. Bysentra blir bilfrie med unntak for kollektiv og varetransport. Mer transport foregår under og over bakken. Fleksibel kollektivtransport tilbys i alle sentrale områder. Kollektivtransporttilbudet organiseres fleksibelt og effektivt med transportenheter av ulik størrelse tilpasset de flestes behov. Hyppige avganger og systemer for å søke, finne og få transporttilbud fra der du er til dit du skal gjør kollektivtransport til foretrukket alternativ når man også tar med tilbudet av elbiler og sporbiler til leie. Det er dessuten lagt restriksjoner på privat kjøring uten passasjerer og parkering, og det er innført utstrakt vegprising på slik kjøring. Arbeidsgiver tar ansvar for å redusere transportbehov og køproblemer gjennom fleksible arbeidsordninger og teknologiske løsninger for møter uten reise. Mange arbeidsgiverne bidrar også til å tilrettelegge for transport av sine ansatte til og fra arbeid på måter som belaster miljøet minst mulig. Tiden er verdifull, mer enn i dag. Det blir en trend å unngå reiser eller å reise på måter slik at tiden best mulig kan utnyttes til arbeid eller andre aktiviteter. Transportmidler med lang tilreise og ineffektive terminaler taper. Toget vinner frem som transportmiddel på reiser mellom de største byene etter hvert som tilbudet utvikles med dobbeltsporede baner, hurtigere tog og kortere reisetid. Privatbilen er dyr luksus og mange velger den bort. Selv om bilene forurenser lite er kostnadene både ved anskaffelse, parkering og bruk slik at mange velger å klare seg uten. Byområdene er også organisert slik at de viktigste funksjonene kan nås til fots. Kollektivtransporttilbudet er så effektivt at det virker for de fleste og et fleksibelt tilbud av leiebilordninger fremstår som et billig og godt alternativ til eget bilhold i følge et av Tekna-medlemmenes scenarier for Livet i den grønne byen - slik tegneren Knut Westad ser dette for seg 13

14 Deltakerne i workshop Teknologisk Fremsyn Trondheim: Roger Færestrand Beite Kjell Bratbergsengen Erik Dahl Sissel B. Eggen Magnus Hakvåg Marvin Hammervold Sigbjørn Herstad Tore Østgård Jensås Jomar Jentoft Hege M. Kolstad Tomas Levin Svenn Pedersen Angela Marie Skarvøy Bjørn Sortland Anton Trætteberg Sigurd Vildåsen Erlend Wegger Egil Wulff Anne Staurland Aarbakke Styret Trondheim avdeling Tekna Forskerne Medlem Tekna Tekna Etisk Råd Styret Trondheim avdeling Yngres Forum Yngres Forum Studentkontakt Styret Trondheim avdeling Styret Trondheim avdeling Medlem Tekna Senior Forum Styret Trondheim avdeling NTNU/EiT Senior Forum Studentkontakt Studentkontakt Studentkontakt Yngres Forum 14

15 Teknologisk fremsyn Arbeid, bomiljø og dagligreiser i norske byer 2040 Vedlegg Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører foreningen nå et fremsynsprosjekt rettet mot utvikling av norsk infrastruktur fram mot Gjennom prosjektet ønsker man å få frem ideer og synspunkter foreningen kan bære frem og som det kan bli debatt rundt. Prosjektet startet opp like før sommerferien Det er gjennomført flere fokusgruppemøter for å identifisere aktuelle teknologier og løsninger, og en workshop for å skissere mulige scenarier for utvikling av norsk infrastruktur nasjonalt sett. Det er dessuten gjennomført en idédugnad for å utvikle scenarier for utviklingen i de tre nordligste fylkene, og en idédugnad i Trondheim der tema var arbeid, bomiljø og dagligreiser i norske byer i Dette spørreskjemaet bygger på ideer og skisser fra denne siste samlingen. Resultater fra undersøkelsen du her er invitert til å delta i er del av grunnlaget for en rapport fra prosjektet som skal legges frem ved årsskiftet. Det vil også bli lagt frem en egen rapport med resultater fra selve undersøkelsen. Vi håper du kan avse tid til å fylle ut skjemaet nedenfor, og slik gi ditt bidrag til prosjektet. Kan du returnere skjemaet pr post i vedlagte konvolutt før fredag 3. oktober 2008 er dette glimrende. Vi har valgt papirversjon fordi dette formatet har fordeler når det gjelder å gi oversikt over hva hele undersøkelsen dreier seg om, men du vil også kunne fylle ut skjemaet på nett ved å gå inn på der undersøkelsen er annonsert på oppslagssiden. Vi tror du vil kunne fylle ut skjemaet uten kommentarer på ca 15 minutter. Vær oppmerksom på at skjemaet har spørsmål på begge sider. På forhånd mange tusen takk og med hilsen Prosjektleder Øystein Olsen John Mikal Raaheim 1. Litt bakgrunnsinformasjon I denne undersøkelsen vil du kunne være anonym. Det er valgfritt om du vil skrive navnet ditt, som du blir oppfordret til å gjøre på siste side i skjemaet Vi trenger imidlertid uansett litt informasjon om hvem du er: 1.1 Kjønn (kryss av): Mann: 1.2 Arbeidsgiver (kryss av): Offentlig: 1.3 Alder (kryss av): <30år: 1.4 Hvor bor Oslo: du? (kryss av): Omegnskommune til Oslo: 1.5 Hvor Oslo: arbeider du? Omegnskommune (kryss av): til Oslo: 1.6 Vanligste Egen bil: transport til arbeidet (kryss av): 1.7 Fagområde du arbeider i (kryss av): 30-45år: >45år: Stavanger: Bergen: Omegnskommune til Stavanger: Stavanger: Omegnskommune til Stavanger: Kollektivtransport: 15 Omegnskommune til Bergen: Bergen: Omegnskommune til Bergen: Sykler/går: Kvinne: Privat: Trondheim: Omegnskommune til Trondheim: Trondheim: Omegnskommune til Trondheim: Annet: Veg og Alle andre fagområder: vegtransport/kollektivtransport:

16 2. Hvordan vil arbeidsliv og arbeidsplasser være i storbyene i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for arbeidsliv/arbeidsplass i større byer og byområder Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer det at det vil være slik i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet All nødvendig informasjon er tilgjengelig hvor som helst og det er mulig for deg å arbeide hvor du vil. 2.2 Vi har fleksible arbeidsordninger som gjør at du kan arbeide når du vil i mange profesjonsyrker. 2.3 Det er et sterkt fokus i arbeidslivet på å redusere jobbrelaterte reiser for å spare tid og miljø 2.4 Konsekvensen av dette (se 2.3) er at man reiser mindre arbeidsrelatert enn vi gjør i dag (2008) 2.5 Videosamtaler/-konferanser er vanlig Lite sannsynlig 10 møteform. 2.6 Vi møter kolleger og kunder på virtuelle møtesteder og i virtuelle samfunn. 2.7 Vi har møterom med teknologi som gjør det mulig å møte kolleger og kunder som hologrammer. 2.8 Arbeid er blitt på det nærmeste papirløst. 2.9 Vi vil arbeide mindre tid ved terminal, vi får mindre direkte synlig databruk i arbeidsmiljøet Arbeidsplassen er fortsatt en viktig arena for kunnskapsdeling og idéutveksling Arbeidsplassen blir mindre viktig som sosial arena Individuelle ferdigheter blir viktigere som grunnlag for organisering av arbeidet Stadig flere velger å etablere enpersonbedrifter og arbeide alene eller i prosjekter. Er det forhold ved arbeidsliv/arbeidsplass i by og byområder 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?

17 3. Hvordan vil bolig og bomiljø være i og rundt større byer i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for bolig/bomiljø i norske store byer Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer at det vil være slik i større byer i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet Lite sannsynlig De sentrale byområdene er grønnere med mindre synlig trafikk og mer vegetasjon. 3.2 Vi har landsbyorganiserte sentrale byområder med gangavstand bolig, butikk, skole/barnehage og kulturtilbud. 3.3 Vi har miljøvennlige og energiøkonomiske boliger med minimal ekstern energitilførsel. 3.4 Modulløsninger med bruk av intelligente materialer gir rike muligheter for individuell tilpasning. 3.5 Vi har boliger med flerbruksrom, der interiøret er planlagt og tilrettelagt for raske sceneskifter. 3.6 Vi har interaktive rom for arbeid og arbeidstilknyttede møter som også brukes for private sosiale aktiviteter. 3.7 Vi har mindre boligareal og rom med storskjermer som viser natur eller på annen måte gir storromfølelse. 3.8 Vi har automatisert hushold med roboter som tar seg av de vanligste kjøkkenoperasjoner og renhold. 3.9 Vi har automatiserte systemer for matinnkjøp, lagring, kvalitetsovervåking og gjenfinning Vedlikeholdsfrie løsninger basert på nye materialer og nanoteknologi frir oss fra gulv-/vindusvask og maling Vi har robotiserte lagerløsninger hjemme som sikrer gjenfinning og optimal utnyttelse av arealene Fjernlager for sesong- og langtidslagring basert på samme teknologi (3.11) er tilgjengelig Privatbilen er parkert i felles parkeringshus i utkanten av bysentrum. Er det forhold ved bolig og bomiljø i by og byområder 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?

18 4. Hvordan vil man reise til daglig i norske byer i Norge 2040 slik du ser det? Nedenfor presenterer vi en liste med mulige karakteristika for daglige reiser i norske storbyer i Vi ber deg om å vise hvor sannsynlig du vurderer det at det vil være slik i større byer i Norge i Meget Kryss av for din vurdering av sannsynlig sannsynlighet Bysentra er i all hovedsak fri for personbiltrafikk. Kollektivtransport og varetransport er prioritert. 4.2 Det er vel tilrettelagt for å gå, sykle, gå på rulleskøyter etc. fra bolig til arbeidsplass. 4.3 Vi har flere steder nye transportløsninger som rullende fortau, gondolbaner etc. 4.4 Fleksible arbeidstidsordninger sikrer at det svært sjelden oppstår køer i nærtrafikken rundt byene. 4.5 Kollektivtransport er organisert fleksibelt med ulike typer transportenheter for individuell tilpasning. 4.6 Privat persontransport i sentrale bystrøk foregår med små elbiler som også tilbys for korttidsutleie (1 time). 4.7 Vi har privateide sporbiler for bytrafikk som kjører førerløst og kan koples sammen. 4.8 Den alminnelige privatbil er en Lite sannsynlig 10 utslippsbil. 4.9 Vegprising og parkeringsrestriksjoner gjør at privat bilkjøring på gater i sentrum er uvanlig Det er lagt restriksjoner på kjøring uten passasjer Mange velger å leve bilfritt på grunn av høye bilpriser og fleksible og gunstige leiebilordninger Transport til barnehage, skole, fritidsaktiviteter er organisert foreldrefritt og sikkert Hovedferdselsårer i og rundt bysentrum er i all hovedsak lagt under bakken. Er det forhold ved daglige reiser i norske storbyer 2040 du mener vil være karakteristiske, men som ikke er fanget opp av vår oversikt? Kan du antyde disse nedenfor?

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 4 To scenarieskisser for arbeid, boform og reiser 2040, utviklet i Trondheim i mai 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Arbeid, boform og reiser i norske byer 24 Resultater fra en medlemsundersøkelse basert på scenarier utviklet I Trondheim i mai 28 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Studentårsmøtet i Trondheim februar 2008 www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk framsyn i Tekna. Hvorfor I Mange har ideer om utviklingen

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Samarbeid nøkkelsetning i kommuneplanens samfunnsdel! Hvor

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner?

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner? Kapitteloversikt Kapittel 1 Farvel til normalarbeidsdagen? 15 Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Kapittel 3 Fleksibel arbeidsdag 57 Kapittel 4 IKT og organisering 87 Kapittel 5 Nye måter å kommunisere

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 3B Foresight for Tekna-avdelingene i Nord-Norge Medlemsundersøkelse mai 2008 www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna gjennomfører for tiden (2007-2009)

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Bakgrunnen for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet BISEKSEMINAR Oslo 4. mai 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunnen for prosjektet Eldre en større del av

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene for å få tilbakemelding på deres tilfredshet.

Detaljer

Den gode byen og sykkelen

Den gode byen og sykkelen Den gode byen og sykkelen Bymiljøkvalitet som premiss for trafikkplanlegging Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Den nasjonale sykkelkonferansen, Stavanger 23. oktober 2006 Innledning For

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Jeg går i VG1 19 41% VG2 13 28% VG3 14 30% Internat/dagelev Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Postnummer på hjemsted:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08 Samferdsel 2009 Kursdagene Tekna/NTNU, 6. januar Elementer i fremtidens infrastruktur Sagt om fremtidens infrastruktur: Vi vil bygge verdens råeste infrastruktur Sp i valgkampen 2005 Vi skal bygge veg

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Problemstillinger. Transportøkonomisk institutt. 22.06.2009 Side 2

Problemstillinger. Transportøkonomisk institutt. 22.06.2009 Side 2 Bilens rolle for funksjonshemmedes mobilitet og velferd. Muligheter og barrierer. Susanne Nordbakke, TØI Lisa Hansson, VTI/Linköpings Universitet Presentasjon på BISEKS seminar den 4. mai 2009. 22.06.2009

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser.

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser. Reisevaneundersøkelsen blant ansatte i Helse Bergen 8. Bakgrunn og mål for undersøkelsen Helse Bergen har satt seg som mål og være i fremste rekke innfor miljøvennlig drift av sykehus i Norge. Vi har lenge

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Prosjektet Reisevaneendring

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer