BILFRITT TRONDHEIM WORKING TITLE

Transkript

1 BILFRITT TRONDHEIM WORKING TITLE

2 Lagbeskrivelse Vi har valgt å kalle gruppen vår for «Working Title» og som en gruppe er vi mangfoldige og har fokusert på innovativ tenkning. Ettersom miljø er sentralt for fremtidens utvikling, har vi valgt å legge vekt på mennesker med interesse for dette da vi satt sammen gruppen. Bård Sve Wallentinsen studerer maskin og skriver masteroppgave om hybridkraftverk. Myselie Nguyen studerer første året av en bachelor i samfunnsøkonomi og har en mastergrad i energi og miljø. Hun skrev mastergrad om energieffektive biler. Karl Oskar Pires Bjørgen studerer produktutvikling og produksjon, og er spesialisert innenfor strømningsteknikk. Ole Berdal studerer datadeknologi og har en bachelorgrad i informatikk, mens Merete Løland Elle tar en master i telematics og har en bachelorgard i elektronikk.

3 Introduksjon I dagens samfunn er bybildet preget av miljøfientlige transportmidler. Veier står for en stor andel av byarealet og vi mener at dette kan utnyttes på andre måter enn tungtransport og persontransport. Vår idé revolusjonerer måten vi distribuerer varer og transporterer mennesker til skole og jobb innad i byen. Miljøvennlige teknologier og autonome systemer som opererer under bakken skal bidra til et sunt miljø og en grønnere by. Dette vil forbedre trafikksikkerheten i byer fordi myke trafikanter separeres fra biler, busser og tungtransport. Distribusjonen av varer er nettverksbasert, det vil si at hver bydel har en varestasjon hvor man henter varer som man på forhånd har bestillt over internett, varestasjonene mottar varene sine fra en hovedstasjon utenfor byen. I fremtiden ser vi for oss at Norge kan være et forbilde for verden og inspirere til å skape energieffektive og miljøvennlige bytransportsystemer.

4 Kollektiv- og persontransport Dette transportnettverket under bakken er et autonomt transportsystem som brukes til all kollektivog varetransport. Man bestiller alle varer man ønsker over internett, og dette blir distribuert fra hovedlageret som ligger ved bygrensen til alle varestasjonene gjennom transportnettet. Ellers er det ett kjøpesenter i sentrum som alle har tilgang til gjennom transportnettverket, eller eventuelt ved å gå/sykle/annet over bakken. Kollektivtransporten og varetransporten kjører på samme transportsystem, og det er kun varestasjonene og hovedlageret som er bemannet. Kollektivtransporten baseres på et smart ITsystem som beregner korteste vei og effektiviserer transporten under bakken. Den reguleres da til å kun være aktiv når det er behov for det. Hovedsakelig er transportmidlene på dette nettverket små kapsler slik at man kjapt kan få tilgang til transport når man ønsker dette. Utfordringer Nødetater må ha rask tilgjengelighet til steder det er behov for dem. Dette er en utfordring vi ikke har kommet frem til en løsning for. Men en løsning kan omfatte å deaktivere transportnettverket slik at utrykninger får full tilgang på nettverket. Ellers må man se på løsninger for nødetatene som omfatter bruk av luftfartøy. Frie arealer over bakken Veiene i byene blir frigjort til miljøvennlige arealer som hovedsaklig kan benyttes til gangstier og sykkelstier. Bybefolkningen vil da ha mulighet til å trygt og enkelt bevege seg mellom hjem og jobb eller skole. Dette vil også gjøre det enkelt å skape et mer oversiktlig sykkel- og gangtransportsystem. Siden biler, busser og tungtransport blir eliminert fra bybildet vil myke trafikanter unngå å bli involvert i trafikkulykker. Videre kan de frigitte arealene bli brukt til tettere bebyggelse og flere grønne parker, noe som bidrar til renere luft i byen. Norge som forbilde Norge må styre utviklingen mot et bilfritt bybilde så raskt som mulig slik at Norge kan være et forbilde for andre nasjoner. Som en foregangsnasjon innen bymiljø kan Norge skape engasjement og håp for store byer som i dag allerede har innbyggere som daglig sliter med forurensning. Flere miljøtiltak i kommuner som Trondheim kan fremskynde denne utviklingen.

5