Kopi: Solveig Steinnes, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 side 1 av 42 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 13. desember, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Johan Myking, Jørgen Sejersted, Atle Kristiansen, Knut Ove Arntzen, Erling Aadland, Christer Johansson, Pär Sandin, Hilde Corneliussen, Bente Kiilerich, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Heming Gujord, Janne Mari Helle, Kazima Sjøvoll, Nora Sørensen Vaage. Kopi: Solveig Steinnes, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 42/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 43/10: Godkjenning av referat fra møtet Referat vedlagt. UUI-sak 44/10: Orienteringssaker 1. Emnepakker - muntlig orientering. 2. Førstesemesterstudiene - muntlig orientering. 3. Mentor-ordning - muntlig orientering. 4. Redaksjonelle studieplanendringer, teatervitenskap, digital kultur, NOR-U603 - muntlig orientering. 5. Frister for studieplanendringer for høsten 2011: 15. februar- muntlig orientering. 6. Avlysing av emner våren KUN112 og KUN323 - muntlig orientering. 7. Vitnemålstekster muntlig orientering. 8. Rapportering av klager på læringsmiljøet - dokumentasjon vedlagt. 9. Høring NOKUT-forskrifter. Muntlig orientering. 10. Studiekvalitetsseminar UiB, 1. desember muntlig orientering. 11. Fusk ved eksamen muntlig orientering. 12. Alumnifond muntlig orientering. Eventuelt Vedtakssaker: UUI-sak 45/10: UUI-sak 46/10: UUI-sak 47/10: Emneplanendringar på NOSP 100-nivå Emneplanendringar NOSP200- og 300-nivå Emneplanendring på NOLISP300

2 side 2 av 42 UUI-sak 48/10: UUI-sak 49/10: UUI-sak 50/10: Emneplanendring på DIKULT302 Emneplanendringar på ALLV101 og ALLV104 Emneplanendring på TEAT111 UUI-sak 51/10: Møtedatoer våren 2011 UUI-sak 52/10: Eventuelt UUI-sak 43/10 Godkjenning av referat frå UUI-møte ThI/RL Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 27. september, kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Jørgen Sejersted, Erling Aadland, Bente Kiilerich, Gjert Vestrheim (gikk under sak 36/10), Pär Sandin (kom under sak 36/10), Christer Johansson, Jens Elmelund Kjeldsen, Hilde Corneliussen, Kazima Sjøvoll, Nora Vaage, Janne Mari Hjelle, Ranveig Lote. Meldt forfall: Knut Ove Arntzen, Atle Kristiansen. Programkoordinatorer Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Saksliste UUI-sak 33/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. Det var kun én studentrepresentant på innkallingen. Årsaken var at det var noe uklart hvem som skulle stille som studentrepresentanter. Dette rettes opp til neste møte. UUI-sak 34/10: Godkjenning av referat fra møtet Merknadene som kom inn til referatet fra møtet er ikke innkorporert i det opprinnelige referatet, men lagt til på slutten av dokumentet. I fremtiden vil merknadene bli satt opp på denne måten, og så vil referatet med innkomne merknader bli sendt ut til en siste godkjenning. Om merknadene blir godkjent av flertallet,

3 side 3 av 42 inkorporeres de i referatet slik at det endelige referatet som blir publisert på nettet og lagt frem for neste møte. UUI-sak 35/10: Orienteringssaker 1. Semesterstart høsten Kvoteprogrammet, søknad om plasser fra digital kultur og lingvistiske fag. 3. Gjennomgang av Erasmusavtaler. Nye avtaler. 4. Lærerutveksling Erasmus, søkere fra LLE. 5. Master i undervisning. 6. Nye studentrepresentanter. Leder for Studentutvalget ved LLE, Kazima Sjøvoll, avklarer med de aktuelle studentrepresentantene som har meldt seg hvem som blir de faste representantene i UUI før neste møte. 7. Fakultetets handlingsplan Lenke: 8. Faglig-pedagogisk dag 4. februar. 9. Undervisningsfrie dager våren Datoene i innkallingen er sendt ut fra Syllabusadministrasjonen ved Utdanningsavdelingen. De inkluderer også vinterferieuken, og det ble spørsmål om hvorvidt det var kommet pålegg om at denne skal være undervisningsfri. Det fins ikke et generelt pålegg om at denne uken skal være undervisningsfri, og grunnen til at datoene for vinterferien er med i denne oversikten er nok bare at det er mange som etterspør informasjon om når vinterferien er. Diskusjonssak: UUI-sak 36/10: Vurderingsformer 100-nivå. Diskusjon omkring ressursbruk. Undervisningsleder ber i denne saken om at fagmiljøene går kritisk gjennom sine vurderingsordninger for å redusere ressursbruken. Flere av fagmiljøene har problemer med akkumulert overtid på undervisningssiden og det er nødvendig å redusere ressursbruken for å unngå å overbelaste de faglige ressursene. Undervisningsleder ber fagmiljøene å holde seg til ett kontrollpunkt per emne på 100-nivå. En del emner har to eksamensdeler (kontrollpunkt). Fagmiljøene ser gjerne behov for å teste studentene både i bredden og i dybden. En måte å løse dette på er å bruke obligatoriske aktiviteter som breddetest, evt. om det er skrivetrening man ønsker å gi, at man bruker obligatoriske oppgaver i stedet for mapper med veiledning. Reduksjon i vurderingsordningene er særlig viktig på emner med mange studenter og i fagmiljøer der de ansatte har mye overtid på undervisningssiden. Endring av vurderingsordningene medfører emneplanendringer, og fristen for våren 2011 er forbi. Fristen for emneplanendringer for høsten 2011, er 1. februar. Undervisningsleder ønsker forslag om endringer i vurderingsordningene fra fagmiljøene til neste UUI-møte 1. november. Der vil forslagene bli en del av en vedtakssak om vurderingsformene med virkning fra 1. august UUI-sak 37/10: Oppnevning og bruk av programsensor på nye BA-program. Programsensorordningen er en del av den eksterne sensuren ved UiB. Programsensor oppnevnes for fire år, og det inngås en konkret arbeidsavtale med vedkommende. Det er nedfelt i UiBs reglement at man skal bruke programsensor på det enkelte studieprogram. I

4 side 4 av 42 praksis for LLE bør man da ha programsensor per fag, og gi denne i oppgave å føre tilsyn med både bachelor- og masterprogram for det enkelte fag. Når man har en programsensor på et fag, har man en større fleksibilitet med hensyn til bruk av ekstern sensur til eksamen, og man har anledning til å kun bruke interne sensorer på emner. Fakultetet betaler programsensors honorar og instituttet har ingen økonomiske kostnader ved bruk av programsensor. Digital kultur har tatt i bruk programsensor fra 2009, og har gode erfaringer med dette. Kopi av avtalen som er inngått med deres programsensor kan distribueres til fagkoordinatorene som et eksempel på hvilke oppgaver man kan legge i avtalen. Når man nå har fått nye disiplinbaserte bachelorprogram, er det naturlig å få på plass programsensor ved LLE-fagene. Vedtakssaker: UUI-sak 38/10: Oppretting av språkemne til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk. Vedtak: Emnet NORMAU641 opprettes med virkning fra våren Studieplanen for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk oppdateres med tanke på emnetittelen for NORMAU641. UUI-sak 39/10: Emneplanendring for NOSP102 Nordisk: Moderne språk. Nordisk har hatt ressurskrevende vurderingsordninger på 100-nivået og dette bidrar til at timeressursen til undervisning og sensur er for høy i forhold til de tilgjengelige undervisningsressursene i miljøet. Nordisk språk har allerede kuttet noe og ønsker i denne saken å kutte ytterligere i vurderingsordningene. Fagkoordinator for nordisk litteratur, Jørgen Sejersted, kom med forslag om at vedtaket i saken også omfatter reduksjon i vurderingsordningene på nordisk litteratur, nærmere bestemt NOLI102, NOLI103 og NOLI103-F, med virkning allerede fra våren Sejersteds tillegg ble inkludert i vedtaket i møtet, se annet ledd av vedtaket. Vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i vurderingsformene for NOSP102, og ber om at fakultetet iverksetter endringen med virkning fra våren UUI åpner for innføring av lignende vurderingsformer med obligatoriske oppgaver uten skriftlig tilbakemelding for emnene NOLI102, NOLI103 og NOLI103-F. Emneplaner for disse emnene ettersendes UUI. UUI-sak 40/10: Endring av undervisningssemester på RET102. Jens Kjeldsen, programkoordinator for Bachelor i retorikk, redegjorde for saken i møtet. Endringen i undervisningssemester for RET102 er et ledd i en dreining av strukturen i

5 side 5 av 42 programmet. Planen er at studentene fra neste høst skal ta RET101 og RET102 samtidig i andre semester av programmet. Ønsket om å endre undervisningssemesteret for RET102 kommer i utgangspunktet fra programstyrets ønske om en omlegging av strukturen i programmet. Vedtak: RET102 endrer undervisningssemester fra høst til vår. Instituttet ber fakultetet godkjenne endringen med virkning fra våren Thorsteinn Indridason undervisningsleder Merknadsfrist: 7. oktober 2010 Ingen merknader. Ranveig Lote studieleder UUI-sak 44/10 Orienteringssak 7 ThI/RL Vitnemålstekster for BA-programmene Vedlegg 1 Kopi av vitnemålstekst for BA i Estetiske fag Vedlegg 2 Brev frå fakultetet I samband med opprettinga av dei nye disiplinbaserte bachelorprogramma vil det frå og med høsten 2010 bli skrive ut vitnemål til studentar som har søkt overgang til eller oppfyller krav til å få vitnemål på desse programma. Eit avsnitt om studiets målsetting er ein del av vitnemålet for BA-graden (side 2) slik det går fram i eksempelet under. Framlegg til vitnemålstekst for det enkelte BA-program har vore til gjennomsyn hjå fagkoordinatorane som har gitt tilbakemelding til studiekonsulentane. Tekstane er no sendt til fakultetet.

6 side 6 av 42

7 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Utdanningsavdelingen UUI-sak 44/10 Orienteringssak 8 ThI/RL Rapportering av klager på læringsmiljøet Vedlegg 1 Brev frå fakultetet Vedlegg 2 Vedlegg 3 Instituttet har fått brev om rapporteringsplikt for eventuelle skriftlege klager på læringsmiljøet frå studentane. Slike klager skal rapporterast til Læringsmiljøeutvalet (LMU) ved UiB. Instituttet rapporterer i første rekkje til fakultetet. For rapporteringa er det utarbeidd eit enkelt skjema, der følgjande kategoriar skal fyllast ut: - Dato - Navn på den/dei som har levert klagen - Kort oppsummering av klagens anliggende - Enhet som har mottatt klagen - Utfall/Resultat/behandling av klagen Rapporteringsfristar for institutta: 20. januar/20. august. Vedlegg 1: Brev frå fakultetet Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for fremmedspråk Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Griegakademiet - Institutt for musikk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Referanse 2010/11442-INGHA Dato Melding om klager på læringsmiljøet Vi viser til vedlagt sak 10/10608, Rapportering om klager på læringsmiljøet, fra Utdanningsavdelingen. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Utdanningsavdelingen Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Langesgt. 1-3 Bergen Saksbehandler Hilde Elin Haaland-Kramer side 7 av 42

8 side 8 av 42 Universitetets læringsmiljøutvalg (LMU) får jevnlig informasjon om læringsmiljøet ved institusjonen gjennom besøk på fakultetet og i forbindelse med utdanningsmeldingen. Ifølge reglene til LMU skal utvalget også få melding om eventuelle klager som mottas fra studentene. Fagmiljøene har plikt til å innrapportere eventuelle klager på læringsmiljøet til fakultetet og fakultetet skal hvert semester rapportere til LMU om slike klager. Fakultetet er bedt om å sende inn en rapport til LMU ved Utdanningsavdelingen om eventuelle mottatte henvendelser om konkrete og alvorlige klager på eller avvik i læringsmiljøet. Vi ber følgelig instituttene informere fakultetet dersom det er mottatt slike henvendelser. Frist for tilbakemelding: 20. januar for høstsemesteret og 20. august for vårsemesteret. Det vises til vedlegg for nærmere informasjon om selve tilbakemeldingen. Ronald Worley studiesjef 1 Rapportering om klager på læringsmiljøet 2 Rapporteringsskjema Inger Marie Hatløy seniorkonsulent

9 side 9 av 42 Det psykologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Senter for farmasi Det humanistiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Vedlegg 2: Brev frå Studieadminstrativ avdeling, på vegner av Læringsmiljøutvalet (LMU) Referanse 2010/10608-HIKR Dato Rapportering om klager på læringsmiljøet Universitetets læringsmiljøutvalg (LMU) får i dag en jevnlig tilstandsrapport om læringsmiljøet ved institusjonen gjennom besøksrunder på fakultetene og rapportering i forbindelse med utdanningsmeldingen. Dette gir LMU en god oversikt over det helhetlige læringsmiljøet ved UiB. I følge reglene til LMU skal utvalget også få melding om eventuelle klager som mottas fra studentene vedrørende læringsmiljøet: LMU skal i henhold til lovens 4-3 holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og LMU kan gi uttalelser om slike forhold til styret. Fagmiljøene har plikt til å innrapportere eventuelle klager på læringsmiljøet til fakultetet, og fakultetene skal hvert semester sende en kortfattet rapport til LMU om slike klager. LMU skal likeså gjøres kjent med eventuelle pålegg og enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer med hensyn til institusjonens læringsmiljø. Dette ble behandlet på Læringsmiljøutvalgets møte 2. september (sak 33/10). Her ble det informert om at fakultetene vil bli bedt om å sende inn en kortfattet rapport til læringsmiljøutvalget ved/utdanningsavdelingen om eventuelle mottatte henvendelser om konkrete og alvorlige klager på eller avvik i læringsmiljøet. Formålet med rapportene er å holde læringsmiljøutvalget orientert om studentenes læringsmiljø og samtidig danne grunnlag for en systematisering av LMUs arbeid. Dette vil inngå i UiBs helhetlige kvalitetssikringssystem. Når det gjelder selve rapporteringen, er det ønskelig at den inneholder følgende opplysninger: Når og hvem som har framsatt klagen

10 side 10 av 42 Hva klagen gjelder Hvordan klagen har blitt behandlet og fulgt opp i fagmiljø/institutt/fakultet Videre vil Læringsmiljøutvalget understreke at det som skal rapporteres er: Klager som gjelder studenter som lider på grunn av uakseptable forhold knyttet til læringsmiljøet som fører til at de ikke kan gjennomføre studiene på en tilfredsstillende måte. Klager som omfatter det fysiske og/eller det psykososiale læringsmiljøet. Klager som gjelder en situasjon for en enkelt student eller for en større gruppe studenter. LMU understreker også at de klagene som skal rapporteres skal være skriftlige og at de kan komme både fra enkeltstudenter og fra studentutvalg. Det er ikke nødvendig å rapportere inn klager som for eksempel gjelder generelt vedlikehold og renhold. Vi vil med dette be fakultetene om å sende en kortfattet rapport til læringsmiljøutvalget ved/ Utdanningsavdelingen om mottatte klager på læringsmiljøet. Fristene for innsendelse er 15. februar for høstsemesteret og 15. september for vårsemesteret. Læringsmiljøutvalget ber om de første rapportene 15. februar Spørsmål angående rapporteringen kan stilles til sekretær for LMU, Hilde Haaland-Kramer (hilde.haalandkramer@ua.uib.no). Christen Soleim avdelingsdirektør Ingvild Greve underdirektør Kopi: Studentparlamentet

11 side 11 av 42 UUI-sak 45/10 Emneplanendringar på NOSP 100-nivå JM Vedlegg 1 Brev frå fagkoordinator for nordisk språk, Johan Myking. Vedlegg 2 NOSP102-F, Nordisk: Moderne språk (Fjernord) Vedlegg 3 NOSP103, Nordisk: Språkhistorie og talemål Vedlegg 4 NOSP103-F, Nordisk: Språkhistorie og talemål (Fjernord) Vedlegg 5 NOSP103-L, Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning Undervisningsleiar har motteke forslag til reviderte emneplanar for språkemna på nordisk 100-nivå. (Jfr. UUI-sak 36/10 Vurderingsformer 100-nivå. Diskusjon omkring ressursbruk). Revisjonane gjeld i hovudsak reduksjon i vurderingsformene på emna. Merknader frå undervisningsleiar: Då NOSP103-L går inn i den integrerte lektorutdanninga må endringane meldast til Programutvalet for lektorutdanninga ved HF og til Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning ved UiB. Undervisningsleiar rår til at EXFAC00SK blir ståande som "tilrådde forkunnskapar". Det vil alltid vere nokre studentar som har tatt førstesemesteremne før dei startar på lektorutdanning og som såleis får innpassa andre emne som erstatning for EXFAC00SK. Ei avgjerdsle om å leggje inn krav om EXFAC00SK høyrer truleg heime i PUHF og Programstyret for adjunktog lektorutdanning ved UiB, heller enn ved LLE. Framlegg til vedtak: UUI vedtar iverksetjing av dei foreslåtte emneplanane frå nordisk språk hausten 2011, med merknadene frå undervisningsleiar. Programstyret for lektorutdanninga ved HF og programstyret for adjunkt- og lektorutdanninga ved UiB får endringsvedtaket til orientering. Vedlegg 1: Brev frå fagkoordinator for nordisk språk, Johan Myking. Johan Myking fagkoordinator nordisk språk Til UUI REVIDERTE EMNEPLANAR I NORDISK SPRÅK Reviderte emneplanar i nordisk språk er behandla i fagmiljøet i hasut, seinast i møte i dag. Planane har òg gått ut på e-post til kommentar. Det gjeld desse planane, sjå vedlegg:

12 side 12 av 42 NOSP102-F NOSP103 NOSP103-F NOSP103-L Møtet i dag har gjort desse endringane: I emneplanen for NOSP103 er ei leddsetning stroken under punktet Obligatoriske arbeidskrav. Grunn: Tidsskjemaet ville vorte altfor rigid. I emneplanen for NOSP103-L er kravet om EXFAC00SK flytta opp frå Tilrådde forkunnskapar til Krav til forkunnskapar. Grunn: Dette er eit emne på lektorprogrammet, og alle lektorstudentane har faktisk obligatorisk EXFAC00SK. Det er dette kravet som har gjort at kravet om 5 stp nedkorting i omfang har gått ut over fonologidelen, sidan den vart dekt på førstesemesteret. Sjå elles kommentarar i emnet. Johan Myking (s.) fagkoordinator Vedlegg 2: NOSP102-F, Nordisk: Moderne språk (Fjernord) Kategoriar Emnekode NOSP102-F Endringar Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk Nordisk: Moderne språk (Fjernord) Nordic linguistics: Modern languages (Fjernord) Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haustsemesteret i oddetalsår Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor Studenten må vere oppteken til NOSP102-F (Vidareutdanning). Emnet har fire hovudtema: (1) grammatikk, dvs. morfologi (ordlære) og syntaks (setningslære), (2) moderne skriftspråkshistorie, (3) pragmatikk og tekstlingvistikk og (4) grannespråkskunnskap (dansk og svensk). Emnet skal saman med NOSP103-F gje Nytt innhald, likt NOSP102.

13 side 13 av 42 studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Grammatikk. Emnet skal gje studentane innsikt i moderne norsk språkstruktur. Studiet av språksystemet er viktig både som kunnskapsbasis og samanhengsskapar for studiet av andre språklege disiplinar. Det skal bidra til kunnskap om sentrale trekk ved norsk ordstruktur (morfologi) og setningsstruktur (syntaks) og vert komplettert av studiet av lydstruktur (fonologi) i emnet NOSP103-F. Morfologiske og syntaktiske kunnskapar er heilt sentrale i all språkkunnskap, ikkje minst for språkbrukaren sin dugleik i skriftleg bruk av språket. Moderne skriftspråkshistorie. Emnet skal gje kunnskap om utviklinga av norsk frå talet til vår eiga tid, med framveksten av landsmål/nynorsk og riksmål/bokmål og utviklinga og den offentlege normeringa av målformene. Pragmatikk og tekstlingvistikk. Emnet skal gje studentane innsikt i sentrale område innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk, som tilhøvet mellom skriftleg og munnleg språk, språkhandlingar, tekstbinding o.a. Det skal bidra til kunnskap om korleis vi utnyttar språksystemet til å skape meining og tilpasse språkbuken etter ulike situasjonar og brukssamanhengar. Grannespråka. Emnet skal gje grunnleggjande kjennskap til dansk og svensk språkhistorie, dialektologi og språksystem. Det vert lagt særleg vekt på samanhengen mellom dansk morfologi og bokmål. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane som emnet er samansett av.

14 side 14 av 42 Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for viktige trekk ved moderne norsk morfologi og syntaks gjere greie for hovuddrag i utviklinga av landsmål/nynorsk og riksmål/bokmål frå 1800-talet til samtida gjere greie for viktige tema innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk kjenne hovudtrekk av dansk og svensk språkhistorie, dialektologi og moderne språksystem setje den skandinaviske, særleg den norske, språksituasjonen inn i ein kulturell og sosial samanheng bruke kunnskapane til å analysere språkleg materiale, t.d. i grammatisk og tekstleg analyse drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt Endra, likt NOSP102. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd grunnlag. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Nettbasert undervisning. Helgesamling med førelesingar, ca. 15 timar. Førelesingar på CD-ar og DVD-ar. Ei innleveringsoppgåve på nynorsk. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 6 timar. Eksamenen skal skrivast på bokmål. Ingen hjelpemiddel er tillatne. Det er høve til å ta eksamen i semesteret etter Endra frå mappe + skuleeksamen til berre skuleeksamen. Målforma fastsett til

15 side 15 av 42 undervisningssemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande vårsemesteret. bokmål (jf. nynorsk på NOSP103-F). Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen og nettbasert undervisning Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 3: NOSP103, Nordisk: Språkhistorie og talemål Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål Nordic linguistics: Language history and spoken language Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haustsemesteret Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Temaa på emnet er (1) norrønt språk og moderne færøysk og islandsk, (2) språkhistorie, (3) fonetikk og fonologi, (4) dialektologi og (5) sosiolingvistikk. Emnet skal saman med NOSP102 gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut.

16 side 16 av 42 nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Fonologi. Emnet skal gje ei grunnleggjande innføring i korleis vi lagar språklydar (artikulatorisk fonetikk), og moderne norsk lydstruktur (fonologi). Lydsystemet ligg i botnen av språkstrukturen, og fonologisk innsikt er viktig for fleire delar av språkstudiet, ikkje minst språkhistorie og dialektologi. Norrønt språk og moderne færøysk og islandsk. Emnet skal gje ei innføring i norrønt språk, dvs. det norske og islandske språket i tida Studiet av norrønt skal gje kunnskap om viktige trekk ved fonologi (lydlære) og grammatikk og knyte desse til moderne norsk språkstruktur. Norrønt er originalspråket for den omfattande norrøne litteraturen, og lesing av ein kort prosatekst i normalisert språkform vil stå sentralt. Det skal òg lesast ein kort og enkel prosatekst på kvart av språka færøysk og islandsk. I tilknyting til desse gjer ein seg kjend med dei mest sentrale draga ved uttalen og grammatiske likskapar og skilnader i høve til norrønt og moderne norsk. Språkhistorie. Emnet skal gje studentane kunnskap om korleis norsk (og i nokon grad dei andre nordiske språka) har utvikla seg frå urnordisk til moderne tid. Talemål. Emnet skal gje kunnskap om viktige trekk ved den nordiske dialektsituasjonen (med hovudvekt på norske tilhøve), den geografiske utbreiinga av språkdrag og den historiske og sosiale bakgrunnen for dei. Eit utval norske målføreprøver skal studerast både fonologisk og

17 side 17 av 42 grammatisk. Sosiolingvistikk. Studiet skal gje innsikt i sentrale sosiolingvistiske tema, som talemålsvariasjon, språkkontakt, språkleg identitet og språkhaldningar. Disiplinen skal skape forståing av språket som samfunnsfenomen og tilhøvet mellom språksamfunn og språkbrukar, og til språkhistoria. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane av emnet. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for grunnleggjande artikulatorisk fonetikk og hovudtrekk ved moderne norsk fonologi grunnleggjande bruk av IPA (det internasjonale fonetiske alfabetet) for norsk lese og omsetje kjend norrøn prosatekst med hjelp av ordbok gjere greie for hovudtrekk i norrøn fonologi og grammatikk gjere greie for dei mest sentrale draga ved færøysk og islandsk uttale og grammatikk og grammatiske skilnader og likskapar i høve til norrønt og moderne norsk gjere greie for sentrale trekk ved språkhistorie og moderne dialektar trekkje linjer frå norrønt språk til moderne norsk bruke kunnskapane til å analysere og kommentere språkleg materiale i form av kjende norrøne og vestnordiske tekstar og dialektprøver drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet gjere greie for sentrale trekk ved sosial språkleg variasjon og sosiolingvistisk teori trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet skrive både bokmål og nynorsk Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut.

18 side 18 av 42 korrekt og godt Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd grunnlag. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Førelesingar: om lag 52 timar. Oppgåveseminar: om lag 52 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tida. Nynorskseminar: om lag 12 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tid. Dette seminaret er primært retta mot studentar som ikkje har teke NOSP102 før, men er ope for alle. Dersom talet på deltakande studentar på seminara vert høgt, kan det verte aktuelt å opprette fleire grupper, avhengig av tilgjengelege lærarressursar. Skriftleg tilbakemelding på obligatorisk innleveringsoppgåve. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Ei kort innleveringsoppgåve på nynorsk. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 6 timar. Eksamenen skal skrivast på nynorsk. Førelesingsmengda redusert frå 64 timar til «gammalt» omfang. Nynorskseminaret skilt ut frå oppgåveseminaret. Stroken leddsetning : etter at nynorskseminaret er avslutta Vurderingsforma endra: heimeeksamen fjerna. Reglar om

19 side 19 av 42 Det er høve til å ta eksamen i vårsemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande haustsemesteret. vekting tekne ut. Målforma fastsett til nynorsk (jf. bokmål på NOSP102). Norrøn ordbok og norrønt bøyingsskjema er tillatne hjelpemiddel på den skriftlege prøva. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut. Vedlegg 4: NOSP103-F, Nordisk: Språkhistorie og talemål (Fjernord) Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP103-F Nordisk: Språkhistorie og talemål (Fjernord) Nordic linguistics: Language history and spoken language (Fjernord) Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vårsemesteret i partalsår Undervisningsspråk Studienivå Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor

20 side 20 av 42 Krav til studierett Mål og innhald Studenten må vere oppteken til NOSP103-F (Vidareutdanning). Temaa på emnet er (1) norrønt språk og moderne færøysk og islandsk, (2) språkhistorie, (3) fonetikk og fonologi, (4) dialektologi og (5) sosiolingvistikk. Emnet skal saman med NOSP102-F gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Fonologi. Emnet skal gje ei grunnleggjande innføring i korleis vi lagar språklydar (artikulatorisk fonetikk), og moderne norsk lydstruktur (fonologi). Lydsystemet ligg i botnen av språkstrukturen, og fonologisk innsikt er viktig for fleire delar av språkstudiet, ikkje minst språkhistorie og dialektologi. Norrønt språk og moderne færøysk og islandsk. Emnet skal gje ei innføring i norrønt språk, dvs. det norske og islandske språket i tida Studiet av norrønt skal gje kunnskap om viktige trekk ved fonologi (lydlære) og grammatikk og knyte desse til moderne norsk språkstruktur. Norrønt er originalspråket for den omfattande norrøne litteraturen, og lesing av ein kort prosatekst i normalisert språkform vil stå sentralt. Det skal òg lesast ein kort og enkel prosatekst på kvart av språka færøysk og islandsk. I tilknyting til desse gjer ein seg kjend med dei mest sentrale draga ved uttalen og grammatiske likskapar og skilnader i høve til norrønt og moderne norsk. Språkhistorie. Emnet skal gje studentane kunnskap om korleis norsk (og i nokon grad dei andre nordiske Nytt innhald, likt det på NOSP103.

21 side 21 av 42 språka) har utvikla seg frå urnordisk til moderne tid. Talemål. Emnet skal gje kunnskap om viktige trekk ved den nordiske dialektsituasjonen (med hovudvekt på norske tilhøve), den geografiske utbreiinga av språkdrag og den historiske og sosiale bakgrunnen for dei. Eit utval norske målføreprøver skal studerast både fonologisk og grammatisk. Sosiolingvistikk. Studiet skal gje innsikt i sentrale sosiolingvistiske tema, som talemålsvariasjon, språkkontakt, språkleg identitet og språkhaldningar. Disiplinen skal skape forståing av språket som samfunnsfenomen og tilhøvet mellom språksamfunn og språkbrukar, og til språkhistoria. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane av emnet. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for grunnleggjande artikulatorisk fonetikk og hovudtrekk ved moderne norsk fonologi grunnleggjande bruk av IPA (det internasjonale fonetiske alfabetet) for norsk lese og omsetje kjend norrøn prosatekst med hjelp av ordbok gjere greie for hovudtrekk i norrøn fonologi og grammatikk gjere greie for dei mest sentrale draga ved færøysk og islandsk uttale og grammatikk og grammatiske skilnader og likskapar i høve til norrønt og moderne norsk gjere greie for sentrale trekk ved språkhistorie og moderne dialektar trekkje linjer frå norrønt språk til moderne norsk bruke kunnskapane til å analysere og kommentere språkleg materiale i form Nytt, likt det på NOSP103.

22 side 22 av 42 av kjende norrøne og vestnordiske tekstar og dialektprøver drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet gjere greie for sentrale trekk ved sosial språkleg variasjon og sosiolingvistisk teori trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd grunnlag. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Nettbasert undervisning. Helgesamling med førelesingar, ca. 15 timar. Førelesingar på CD-ar og DVD-ar. Ei kort innleveringsoppgåve på nynorsk. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 6 timar. Eksamenen skal skrivast på nynorsk. Det er høve til å ta eksamen i semesteret etter undervisningssemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande haustsemesteret. Norrøn ordbok og norrønt bøyingsskjema er tillatne hjelpemiddel på den skriftlege prøva. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv Endra frå mappe + skuleeksamen til berre skuleeksamen. Målforma fastsett til nynorsk (jf. bokmål på NOSP102-F).

23 side 23 av 42 korrekt og godt. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen og nettbasert undervisning Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 5: NOSP103-L, Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning. Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning Nordic linguistics: Language history and spoken language for integrated teacher programme Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haustsemesteret. Tredje semester for studentar som tek nordisk som fag I, og femte semester for studentar som tek nordisk som fag II. Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Studienivå 100-nivå, integrert lektorutdanning Krav til studierett Mål og innhald Opptak til Integrert lektorutdanning med master i nordisk eller framandspråk. Temaa på emnet er (1) norrønt språk, (2) språkhistorie, (3) dialektologi og (4) sosiolingvistikk. Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut.

24 side 24 av 42 Emnet skal saman med NOSP102 gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Norrønt språk. Emnet skal gje ei innføring i norrønt språk, dvs. det norske og islandske språket i tida Studiet av norrønt skal gje kunnskap om viktige trekk ved fonologi (lydlære) og grammatikk og knyte dei til moderne norsk språkstruktur. Norrønt er originalspråket for den omfattande norrøne litteraturen, og lesing av ein kort prosatekst i normalisert språkform vil stå sentralt. Språkhistorie. Emnet skal gje studentane kunnskap om korleis norsk (og i nokon grad dei andre nordiske språka) har utvikla seg frå urnordisk til moderne tid. Talemål. Emnet skal gje kunnskap om viktige trekk ved den nordiske dialektsituasjonen (med hovudvekt på norske tilhøve), den geografiske utbreiinga av språkdrag og den historiske og sosiale bakgrunnen for dei. Eit utval norske målføreprøver skal studerast både fonologisk og grammatisk. Sosiolingvistikk. Studiet skal gje innsikt i sentrale sosiolingvistiske tema, som talemålsvariasjon, språkkontakt, språkleg identitet og språkhaldningar. Disiplinen skal skape forståing av språket som samfunnsfenomen og tilhøvet mellom språksamfunn og språkbrukar. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane

25 side 25 av 42 av emnet. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne - lese og omsetje kjend norrøn prosatekst med hjelp av ordbok Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut. - gjere greie for hovudtrekk i norrøn fonologi og grammatikk - gjere greie for sentrale trekk ved språkhistorie og moderne dialektar - trekkje linjer frå norrønt språk til moderne norsk - bruke kunnskapane til å analysere og kommentere språkleg materiale i form av kjende norrøne tekstar og dialektprøver - drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet - gjere greie for sentrale trekk ved sosial språkleg variasjon og sosiolingvistisk teori - trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet - skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang EXFAC00SK Språk og kommunikasjon. Emnet har felles undervisning med NOSP103, men noko av undervisninga der er ikkje pensumrelevant for NOSP103-L. Flytta opp frå punktet Tilrådde. Lektorstudentane har obl. forprøve. (Sjå førre punkt.) Førelesingsmengda redusert proporsjonalt med reduksjonen på NOSP103. Nynorskseminaret skilt

26 side 26 av 42 Førelesingar: om lag 34 timar. Oppgåveseminar: om lag 34 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tida. ut frå oppgåveseminaret. Nynorskseminar: 12 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tida. Skriftleg tilbakemelding på obligatorisk innleveringsoppgåve. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Ei kort innleveringsoppgåve på nynorsk etter at nynorskseminaret er avslutta. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 4 timar. Eksamenen skal skrivast på nynorsk. Det er høve til å ta eksamen i vårsemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande haustsemesteret. Norrøn ordbok og norrønt bøyingsskjema er tillatne hjelpemiddel på den skriftlege prøva. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. Lengda på eksamenen redusert frå 6 til 4 timar, slik at omfanget vert proporsjonalt med eksamenen på NOSP103.

27 side 27 av 42 Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag 650 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut. UUI-sak 46/10 Vedlegg 1 Emneplanendringar NOSP 200- og 300-nivå Brev frå fagkoordinator for nordisk språk og norsk som andrespråk, Johan Myking. Fagkoordinator for nordisk språk har sendt inn framlegg om å leggje inn ei større fleksibilitet knytt til undervisningssemesteret i nokre av emneplanane på 200- og 300-nivå. Målet er å ha grunnlag for å kunne avlyse emne når undervisningsressursane er pressa. Det vil framleis vere ein del NOSP-emne (nordisk språk) på 200- og 300-nivå som ikkje får ei slik fleksibilitet og som derfor må reknast som faste: NOSP250, NOSP251, NOSP252, NOSP320, NOSP321, NOSP322. Merknader frå undervisningsleiar: Emneutvalet for studentar på den integrerte lektorutdanninga vil bli påverka av eventuelle avlysingar av emna NOSP211 og NOSP323. Desse emna er valemne på den integrerte lektorutdanninga i 7. semester, men studentane har også andre emne å velgje mellom; to andre språkemne, i tillegg til eit emne i norrøn filologi og tre emne i nordisk litteratur; NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1, NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C, NOLI320 Nordisk: Litterært særemne, NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B, NOSP211 Nordisk: Språk i Norden, NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne, NOSP322 Nordisk: Namnegransking 2, NOSP323 Nordisk: Språksystemet 2. Framlegg til vedtak: UUI vedtar dei forslåtte endringane i brevet frå fagkoordinator med verknad frå hausten Programstyret for lektorutdanninga ved HF og programstyret for adjunkt- og lektorutdanninga ved UiB får endringsvedtaket til orientering.

28 side 28 av 42 Vedlegg 1: Johan Myking, fagkoordinator nordisk Til UUI/LLE NOSP-emne og formuleringar om undervisningssemester Framlegg: I forståing med fagmiljøet i nordisk språkvitskap gjer eg her framlegg om at nokre av emneplanane i nordisk språk får endra formulering under punktet om Undervisningssemester, slik at leddet, men ikkje fast vert lagt til det som står no. I og med at litteraturmiljøet (NOLI) lenge har hatt slike formuleringar, reknar eg dette som formelt lovleg. Bakgrunn: I alle emneplanar er det obligatorisk å oppgje kva for semester emnet vert tilbode, og formuleringa er forpliktande. Står det t.d. haust, så er det obligatorisk å tilby emnet kvart haustsemester. Står det Haust/vår, så skal emnet tilbydast kvar einaste semester. Ressursmangel er då ikkje gyldig grunn til å avlysa eit tilbod. Nordiskfaget er inne i ei utvikling med hardt press på ressursane. I ei tid med innstrammingar og auka press på ressursane kan slike bindingar lett skapa problem, og det verkar rimeleg og nødvendig å skapa større handlingsrom for å tilby eller la vera ut frå omsynet til kapasitet. Eg har notert meg desse formuleringane i litterære emne, og oppfattar dei slik at dei gjev eit slikt handlingsrom: NOLI212 / Nordisk: Litterært fordypningsemne D [ ] Undervisningssemester Vår, men ikkje fast. NOLI312 / Nordisk: Litterært masteremne D [ ] Undervisningssemester Vår, men ikkje fast. Skal vi få til endringar frå neste haustsemester (H2011), må vi vedta dei no. Dei emna eg gjer framlegg om å setja inn denne formuleringa i, er: NOSP253 Språksystemet 1 haust NOSP323 Språksystemet 2 haust NOSP212 Språkleg fordjupingsemne vår NOSP312 Språkleg masteremne vår NOSP211 Språk i Norden haust

29 side 29 av 42 Resten av NOSP-emna treng etter mitt syn ikkje endringar no: Emnet NOSP250 (NOSP210-L) Språkbruksanalyse (for i. lektorutdanning) har vi leveringsplikt på til fleire studieprogram. I namnegransking og særleg i talemål/sosiolingvistikk er det såpass breidd i miljøet at eg ikkje ser akutte endringar som tenlege. Emnet NOSP320 er det ikkje obligatorisk undervisningsplikt i. Dette er altså ingen framlegg om kutt i tilbodet, berre ei opning for kytt dersom ressursmangelen vert for stor. Med dei emna som står att utan slike formuelringar, er studentane i alle høve sikra ei bra vifte av tilbod både på 200- og 300-nivået. Det vil framleis vera høve til å skriva bacheloroppgåver i nordisk språk. For fagmiljøet Johan Myking (sign.) fagkoordinator, nordisk språk UUI-sak 47/10 Vedlegg 1 Emneplanendring på NOLISP300 Brev frå fagkoordinator for nordisk språk og norsk som andrespråk, Johan Myking. Nordiskmiljøet ønskjer å gjere endringar i det prosjektførebuande emnet i masterprogrammet, NOLISP300. Framlegget er med på å tydeleggjere mål og meining med emnet og andre fagmiljø kan dra nytte av opplegget som er definert her. Formuleringane er òg med på å tydeleggjere studentane sine oppgåver gjennom fleire obligatoriske aktivitetar og gjennom at dei må lage ei pensumliste. Fagmiljøet ønskjer større vekt på tileigning av teori og ved at studenten aktivt skal setje saman ei liste som er direkte relatert til masteroppgåva skal dette målet nås. Framlegg til vedtak: UUI vedtar formuleringane som er sett fram i framlegget med verknad frå hausten JM og JS Til UUI/LLE Emneplan NOLISP300 framlegg til justerte formuleringar Bakgrunn

30 side 30 av 42 I samråd med fagmiljøet i nordisk språk og litteratur og norrøn filologi legg vi her fram nokre endringar til emneplanen i NOLISP300, prosjektførebuande emne, og ber UUI slutta seg til dei. Dette emnet har vore tilbode sidan innføringa av studiereforma i Hovudinntrykket i miljøet er at det har hatt ein positiv effekt på gjennomføringstida av masterstudiet, og dette veg opp for det litt problematiske i at det tek opp 15 stp av kursdelen på studiet. Fagmiljøet har drøfta saka i møte og gjeve støtte til hovudintensjonen med emnet. Det er altså ikkje stemning for å leggja det ned eller omgjera det til eit vanleg eksamensemne med pensum. Arbeidet med grunnlaget for ei masteroppgåve skal framleis vera intensjonen med emnet. Gjennomgripande endringsframlegg i innhald eller status er det altså ikkje tale om å fremja. Fagmiljøet har likevel ønskt éi viktig endring: større trykk på lesing av teori, dvs. at ein har tileigna seg det faglege innhaldet i pensumlista/litteraturlista og ikkje berre er i stand til å stilla opp ei liste som reint formelt sjangerkrav. Det må ikkje få utvikla seg haldningar om at dette emnet er billeg. Spørsmålet om å innføra vurderinga med vanleg karakterskala i staden for Stått/ ikkje stått har vore drøfta. Det er ein viss otte for at innføring av karakterskala skal dra fokus vekk frå det reint prosessuelle arbeidet med grunnlaget for ei masteroppgåve, dvs. at prosjektskissa vert eit mål i seg sjølv. Fagmiljøet ønskjer derfor å halda på den noverande vurderingsforma. Omsynet til faghistorie er vareteke på den måten at faglærarane kan ta dette inn i undervisninga. Det er nedfelt som krav til prosjektskissa. I emneplanen nedanfor er framlegg til ny tekst markert med kursiv i den høgre kolonnen. Bergen Jørgen Sejersted og Johan Myking (sign.) fagkoordinatorar VEDLEGG: 1. Notat frå Torodd Kinn 2. Notat til fagmiljøet frå JM/JS Framlegg til ny emneplantekst Gjeldande tekst Framlegg til ny tekst (markert med kursiv) Kategoriar Emnekode NOLISP300 NOLISP300 Emnenamn, nynorsk Nordisk: Prosjektførebuande emne Nordisk: Prosjektførebuande emne Emnenamn, engelsk Scandinavian studies: Preparatory project course Scandinavian studies: Preparatory project course Studiepoeng Undervisningssemester Både vår- og haustsemesteret Både vår- og haustsemesteret. Andre eller eventuelt første semester av masterstudiet.

31 side 31 av5 Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Studienivå Master. Master. Krav til studierett Masterprogram i nordisk språk og litteratur eller integrert lektorutdanning med master i nordisk Mål og innhald I første og/eller andre semester skal studenten leggje opp eit individuelt pensum og på bakgrunn av dette skrive ei prosjektskisse som førebur masteroppgåva. Arbeidet totalt, dvs. pensum og skriving, skal til saman ha eit omfang på 15 studiepoeng. Studenten får rettleiing undervegs, og arbeidet kan kombinerast med deltaking i undervisninga i eit vanleg fordjupingsemne, eller ein kan leggje arbeidet fram på eit prosjektseminar. Arbeidet med førebuingsemnet vil kunne variere. Prosjektskissa kan normalt ha eit omfang på mellom 5 og 15 sider. Ho skal ha ei overordna problemformulering og klår avgrensing av temaet, gjerne òg arbeidshypotesar. Det skal gjerast greie for relevant metode/modell, kjelder og mogeleg datagrunnlag. Prosjektskissa skal dokumentere kjennskap til relevant faglitteratur og ha eit utkast til bibliografi. Det skal skisserast ein framdriftsplan for avhandlinga. Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Masterprogram i nordisk språk og litteratur eller masterprogram i norrøn filologi eller integrert lektorutdanning med master i nordisk Det mest direkte målet med emnet er at studenten skal planleggje arbeidet med masteroppgåva si. Eit meir overordna mål er oppøving til dugleik i kritisk drøfting og vurdering av eiga og andre si forsking på ulike stadium av planlegginga og gjennomføringa. Dette skjer i nært samarbeid med medstudentar, rettleiarar og faglærarar og føreset aktiv deltaking i undervisninga. Studenten skal ikkje berre arbeide med sine eigne planar, men vere med på drøftingar av planane til medstudentane med sikte på å hjelpe dei framover. Arbeidet med planane for masteroppgåva femner om tema, problemstilling og forskingsspørsmål teoretisk grunnlag, faglitteratur, sekundærkjelder avgrensing av primærkjeldematerialet faghistorisk plassering vitskaplege metodar framdriftsplan tekstdisposisjon alt tilpassa det planlagde arbeidet. Arbeidet skal byggjast på faglege kunnskapar og innsikter, og det er eit mål med emnet at studenten skal få øving i å skaffe seg nødvendig informasjon og kunnskap ved sjølvstendig innsats. Seinast innan midten av semesteret skal kvar einskild student ha etablert kontakt med ein framtidig rettleiar for masteroppgåva. Faglærarane hjelper til med dette i samråd

32 side 32 av5 Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Studentane skal kunne - gjennomføre ein vitskapleg studie - diskutere og vurdere både eige og andres vitskaplege arbeid. Instituttet legg til grunn for undervisning og pensum at studenten på førehand har teke bachelorgrad med spesialisering i nordisk eller ei anna likeverdig utdanning som svarer til 90 studiepoeng. Undervisningsforma er individuell rettleiing kombinert med seminar. Kvart semester vil instituttet tilby eit innleiande prosjektseminar basert på studentframlegg der grunnproblem i arbeidet med masteroppgåva kan verte drøfta, som t.d. kjeldegransking og datainnsamlingsteknikk, utforming av problemstilling og hypotesar, bibliografisk teknikk m.m. Seminaret skal gje støtte i arbeidet med å utforme prosjektskissa. Studentar som tek seminaret i sitt første semester, har frist til utgangen av det andre semesteret med å få prosjektskilssa godkjend. Ved opptak til studiet, dvs. ved starten av 1. semester, skriv studenten kontrakt med instituttet, og får då tildelt ein ansvarleg kontaktlærar/rettleiar, som har ansvaret for rettleiinga under gjennomføringa av det prosjektførebuande emnet. Denne kontaktlæraren kan vere identisk med den faglege rettleiaren for masteroppgåva. Skiftar studenten rettleiar under arbeidet med med fagkoordinatorane. Når emnet er gjennomført, skal studenten ha tileigna seg dugleik i å planleggje eit forskingsarbeid ved å formulere tematisk avgrensing, problemstilling og forskingsspørsmål, gjere greie for teoretisk og faghistorisk plassering, metodar og materiale, setje opp tidsplan og tekstdisposisjon presentere eigne forskingsplanar munnleg og skriftleg presentere, drøfte og vurdere tidlegare forskingsarbeid fremje andre sine planlagde forskingsarbeid ved konstruktiv drøfting og kritikk Seminar tilsvarande éin dobbeltime i veka i 13 veker. Delar av seminaret kan verte erstatta av meir spesifikke kurs, t.d. i teksthandsaming, bibliotekbruk o.a. Ut frå faglege behov og avhengig av undervisningsressursar kan det vere aktuelt å opprette fleire grupper i delar av semesteret. Av omsyn til studentar som er ute i obligatorisk undervisningspraksis, kan seminarundervisninga eller delar av den verte lagd utanom kjernetida (fortrinnsvis kl ). Individuell rettleiing på prosjektskissa. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september.