Nordisk: Prosjektførebuande emne Nordisk: Prosjektførebuande emne Nordisk: Masteroppgåve i nordisk språk og litteratur

Transkript

1 Kategori Infotype Tekst Tekst Tekst Emnekode NOLISP300 NOLISP300-L NOLISP350 Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Namn på emnet, engelsk Studiepoen g, omfang Nordisk: Prosjektførebuande emne Nordisk: Prosjektførebuande emne Nordisk: Masteroppgåve i nordisk språk og litteratur Nordisk: Prosjektforberedende emne Nordisk: Prosjektforberedende emne Nordisk: Masteroppgave i nordisk språk og litteratur Scandinavian Studies: Project Preparation Scandinavian Studies: Project Preparation Scandinavian Studies: Master s Thesis EB_POENG Emnet har eit omfang på 15 studiepoeng og er normert til 1/2 semesters fulltidsstudium. Emnet har eit omfang på 10 studiepoeng og er normert til 1/3 semesters fulltidsstudium. ECTS Credits Studienivå EB_NIVA Master Master Master (studiesykl us) Level of Study Fulltid/deltiEB_FULLDEFulltid Fulltid Fulltid d L Fulltime/Parttime Undervisni ngsspråk Undervisnin gssemester Semester of Instruction Undervisni ngsstad Place of Instruction EB_SPRAK Norsk, ev. dansk og svensk Norsk, ev. dansk og svensk Norsk, ev. dansk og svensk EB_UNDSE Haust og vår Vår Haust og vår M EB_UNDST ED Emnet har eit omfang på 60 studiepoeng og er normert til to semesters fulltidsstudium. Mål og innhald EB_INNHOLMål: D Hovudmålet med emnet er at studenten skal planlegge arbeidet med masteroppgåva si i samråd med oppnemnd rettleiar. Dette skal gjerast gjennom lesing av eit individuelt pensum og skriving ut frå det, og utforming av ei prosjektskisse. Mål: Hovudmålet med emnet er at studenten skal planlegge arbeidet med masteroppgåva si i samråd med oppnemnd rettleiar. Dette skal gjerast gjennom lesing av eit individuelt pensum og skriving ut frå det, og utforming av ei prosjektskisse. Mål: skal skrive ei masteroppgåve. Masteroppgåva er eit sjølvstendig, avgrensa vitskapleg arbeid som studenten skriv under rettleiing. I oppgåva må studenten dokumentere evne til sjølvstendig, kritisk og metodisk arbeid og meistre den framstillings- og dokumentasjonsteknikken som høver for emnet. Objectives and Content Innhald: Studentane førebur seg teoretisk og praktisk til arbeidet med masteroppgåva, dels i undervisning i gruppe, dels i samarbeid med rettleiar og dels ved Innhald: Studentane førebur seg teoretisk og praktisk til arbeidet med masteroppgåva, dels i undervisning i gruppe, dels i samarbeid med rettleiar og dels ved Innhald: Masteroppgåva skal skrivast om eit sjølvvalt emne innanfor nordisk språk eller litteratur. Norsk (nordisk) fagdidaktikk og norsk (nordisk) som andrespråk er

2 sjølvstudium. sjølvstudium. her rekna som delar av nordistikken, og emne med tilknyting over disiplingrenser er òg moglege. Emnet kan vere moderne eller eldre språk eller litteratur. Læringsutb ytte EB_UTBYT TE skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap: Kunnskap har avansert kunnskap om eit sjølvvalt felt av nordistikken Kunnskap har avansert kunnskap om eit sjølvvalt felt av nordistikken har avansert spesialisert forståing av sentrale empiriske, metodiske og teoretiske problemstillingar på eit forskingsfelt innanfor nordistikken Ferdigheiter Ferdigheiter Ferdigheiter: Learning Outcomes kan finne og vurdere relevant forskingslitteratur kan bruke kunnskapen i avgrensa sjølvstendig forskingsarbeid på det sjølvvalde feltet kan framstille og drøfte forskingslitteratur på det sjølvvalde feltet kan planlegge eit forskingsarbeid og formulerer planane skriftleg kan presentere og diskutere sine eigne forskingsplanar munnleg kan diskutere andre sine forskingsplanar munnleg kan finne og vurdere relevant forskingslitteratur kan bruke kunnskapen i avgrensa sjølvstendig forskingsarbeid på det sjølvvalde feltet kan framstille og drøfte forskingslitteratur på det sjølvvalde feltet kan planlegge eit forskingsarbeid og formulerer planane skriftleg kan presentere og diskutere sine eigne forskingsplanar munnleg kan diskutere andre sine forskingsplanar munnleg : kan finne og vurdere relevant forskingslitteratur kan gjennomføre eit sjølvstendig vitskapleg forskingsarbeid innanfor nordistikken kan skrive ei vitskapleg avhandling i ei språkleg og tekstleg form som passar til emnet kan gjere greie for, drøfte og vurdere kritisk metodiske og teoretiske val i forskingsarbeidet kan knyte eiga forsking til andre studiar på same forskingsfeltet skriv norsk korrekt og godt og kan strukturere lengre tekstar Generell kompetanse har innsikt i kva komponentar som trengst i planar for eit forskingsarbeid Generell kompetanse har innsikt i kva komponentar som trengst i planar for eit forskingsarbeid Generell kompetanse har god innsikt i korleis ein gjennomfører forskingsprosjekt har god forståing av relevante forskingsetiske spørsmål kan kommunisere om faglege problemstillingar på avansert nivå Krav til EB_KRAV forkunnska par Tilrådde EB_ANBKR forkunnska AV par NOLISP300 eller NOLISP300-L (ev. NOLISP302 og NOLISP303(-L)). Studiepoen EB_SPREDUDet er 5 studiepoengs overlapp med NOLISP302 og 10 studiepoengs overlapp Det er 5 studiepoengs overlapp med NOLISP302 og 5 studiepoengs overlapp gsreduksjon K med NOLISP303. med NOLISP303. Krav til studierett EB_STUDR ET Emne er ope for studentar med studierett på masterprogram i nordisk, uavhengig av studieretning. Emne er ope for studentar med studierett på lektorutdanning med master i nordisk. Emnet er ope for studentar med studierett på (1) masterprogram i nordisk, studieretning i nordisk språk og litteratur, eller (2) lektorutdanning med master i nordisk.

3 Arbeids- og EB_ARBUN undervisnin D gsformer Teaching and Learning Methods (Erstattar EB_UNDME TO) Om lag 4 timar med kombinasjon av førelesing og seminar tidleg i semesteret og om lag 4 timar seint i semesteret. Individuell rettleiing gitt av rettleiaren, inntil seks timar per student, med slikt fokus som student og rettleiar finn tenleg (pensumgjennomgang, utkastvurdering osv.). Om lag 4 timar med kombinasjon av førelesing og seminar tidleg i semesteret og om lag 4 timar seint i semesteret. Individuell rettleiing gitt av rettleiaren, inntil fire timar per student, med slikt fokus som student og rettleiar finn tenleg (pensumgjennomgang, utkastvurdering osv.). Rettleiing i masteroppgåvearbeidet. Det normale er at studenten får individuell rettleiing, men grupperettleiing kan òg førekomme. Det er forventa at studenten deltek i diskusjonar og med eigne bidrag på avhandlingsseminar og forskargruppeseminar i den grad det finst relevante slike. Obligatoris k T undervisnin gsaktivitet EB_OBLIGALevering av pensumliste for den individuelle delen (sjå Litteraturliste) innan 15. mars i vårsemesteret og innan 1. oktober i haustsemesteret. Compulsor y Assignmen ts and Attendance VurderingsfEB_VURDE ormer RI Forms of Assessment Seint i semesteret: Munnleg presentasjon av planane for masterprosjektet med bruk av presentasjonsprogram. Presentasjonen skal ta om lag 10 minutt. Diskusjon av presentasjonen til ein annan student, om lag 5 minutt. Godkjent aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret. På emnet nyttar ein mappevurdering. Mappa inneheld tre tekstar: Ein tekst på ca ord der studenten gjer greie for og drøftar sentrale tekstar frå pensumet. utformar oppgåvefokus og - vinkling sjølv. Litteraturliste skal vere med som vedlegg utanom dei 1500 orda. Ein tekst på ca ord der studenten brukar teori og metode på eit liknande materiale som det som skal handsamast i masteroppgåva. Litteraturliste skal vere med som vedlegg utanom dei 2000 orda. Oppgåva blir gitt av rettleiaren om lag midt i semesteret. Prosjektskisse for masteroppgåvearbeidet på ca ord, som normalt skal handsame tema, problemstilling/forskingsspørsmål, teoretisk grunnlag, faglitteratur og sekundærkjelder, faghistorisk plassering, avgrensing av primærkjeldene og vitskaplege metodar alt tilpassa det planlagde arbeidet. Framdriftsplan og tekstdisposjon skal vere med som vedlegg utanom de 2500 orda. Alle tekstane skal leverast samtidig sist i semesteret. Dei kan skrivast på bokmål, nynorsk, dansk, svensk eller engelsk. Dei tel omtrent så mykje som lengda tilseier, og det blir sett ein samla karakter. Levering av pensumliste for den individuelle delen (sjå Litteraturliste) innan 15. mars. Seint i semesteret: Munnleg presentasjon av planane for masterprosjektet med bruk av presentasjonsprogram. Presentasjonen skal ta om lag 10 minutt. Diskusjon av presentasjonen til ein annan student, om lag 5 minutt. Godkjent aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret. På emnet nyttar ein mappevurdering. Mappa inneheld to tekstar: Ein tekst på ca ord der studenten brukar teori og metode på eit liknande materiale som det som skal handsamast i masteroppgåva. Oppgåva blir gitt av rettleiaren om lag midt i semesteret. Litteraturliste skal vere med som vedlegg utanom dei 2000 orda. Prosjektskisse for masteroppgåvearbeidet på ca ord, som normalt skal handsame tema, problemstilling/forskingsspørsmål, teoretisk grunnlag, faglitteratur og sekundærkjelder, faghistorisk plassering, avgrensing av primærkjeldene og vitskaplege metodar alt tilpassa det planlagde arbeidet. Framdriftsplan, tekstdisposjon og litteraturliste skal vere med som vedlegg utanom dei 2500 orda. Begge tekstane skal leverast samtidig sist i semesteret. Dei skal skrivast på motsette målformer. Det blir sett éin samla karakter der prosjektskissa tel om lag 60 %. I samsvar med nasjonale retningslinjer blir det lagt vekt på om studenten skriv norsk korrekt og godt. På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: rettleidd masteroppgåve justerande munnleg eksamen Masteroppgåva skal ha eit omfang på sider. Vesentlege avvik frå dette er grunn til trekk i karakter. Ei normalside har om lag 2000 teikn eller 350 ord. Ulike vedlegg kan kome i tillegg til dette sidetalet. Slike vedlegg kan omfatte tabellar, korpusoversikter, avskrifter av primærkjelder og anna grunnlagsmateriale. Samandrag av innhaldet på norsk og engelsk skal takast med i oppgåva (om lag éi side kvar). Samandraga skal innehalde opplysningar om namnet på forfattaren og tittelen på oppgåva, kort presentasjon av emnet, kva materiale oppgåva byggjer på (primærmateriale og eventuelt dei viktigaste sekundærkjeldene), problemstillingar og metode/tilnærmingsmåte, disposisjon av stoffet, og til slutt konklusjonen og resultatet som oppgåva legg fram. Samandraga kjem etter litteraturliste og eventuelle vedlegg. Studentar på integrert lektorutdanning skriv om lag éi side der dei gjer greie for profesjonsrelevansen i oppgåva, jf. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13, 3. Denne teksten plasserer ein etter samandraga. Masteroppgåva skal leverast elektronisk på Mitt UiB innan gjeldande frist. Etter at masteroppgåva er godkjend og evaluert, blir det halde ein munnleg eksamen som består av ein diskusjon omkring masteroppgåva, der studenten kan drøfte oppgåva med sensorane, svare på kritiske merknader og gjere greie for metode og/eller faghistorisk profil i oppgåva.

4 Hjelpemidd EB_HJELPE el til M eksamen Examinatio n Support Material Karaktersk ala EB_K- SKALA Bokstavkarakterar Bokstavkarakterar Bokstavkarakterar Grading Scale Vurderings semester EB_EKSSE M Haust og vår Vår Haust og vår Assessment Semester Litteraturlis te EB_LEREM Pensumet er på ca sider av normal vanskegrad og består av ein fellesdel på ca. 300 sider og ein individuell del på ca. 700 sider. Pensumet er på ca. 650 sider av normal vanskegrad og består av ein fellesdel på ca. 300 sider og ein individuell del på ca. 350 sider. Emnet har ikkje pensum. Litteraturlista for fellesdelen vil vere klar innan 1. januar for vårsemesteret og 1. juni for haustsemesteret. Pensumet for den individuelle delen må settast saman av studenten i samråd med rettleiaren, som godkjenner pensumlista. Litteraturlista for fellesdelen vil vere klar innan 1. januar. Pensumet for den individuelle delen må settast saman av studenten i samråd med rettleiaren, som godkjenner pensumlista. Reading List Emneevalu EB_EVALU ering ER Emnet blir evaluert kvar gong. Emnet blir evaluert kvar gong.??? Course Evaluation ProgramansEB_PROGA varleg NS Course Coordinator Emneansva EB_EMNAN rleg SV Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. AdministraEB_ADMAN. fakultet v/. institutt har det administrative ansvaret for emnet og tivt ansvarleg SV studieprogrammet. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.. fakultet v/. institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.. fakultet v/. institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.

5 Course Administra tor Kontaktinf ormasjon Contact Informatio n EB_KONTA KT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@xx-uib.no Tlf xx xx Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@xx-uib.no Tlf xx xx Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@xx-uib.no Tlf xx xx

6 Mal for forside til emnebeskrivingar ved UiB: Emnebeskriving for. (Namn på emnet, nynorsk). (Navn på emnet,, bokmål). (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)