UUI-sak 24/12. Vedlegg 3: Saksomtale med vedlegg

Transkript

1 UUI-sak 24/12. Vedlegg 3: Saksomtale med vedlegg Sak 3/12 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Studie- og emneplanendringar NOLISP300 OG NOSP200- OG 300-NIVÅ Revidert studieplan for bachelorprogram i nordisk Revidert studieplan for masterprogram i nordisk språk og litteratur Revidert studieplan for integrert masterutdanning i nordisk Revidert emneplan for NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne Reviderte/nye emneplanar for emne med temaet Språkbruksanalyse: NOSP210, NOSP250, NOSP310, NOSP210-L Reviderte/nye emneplanar for emne med temaet Språkleg variasjon og endring: NOSP213, NOSP251, NOSP321 Reviderte/nye emneplanar for emne med temaet Namnegransking: NOSP214, NOSP252, NOSP322 Reviderte/nye emneplanar for emne med temaet Språk i Norden: NOSP211, NOSP254, NOSP313 Ny emneplan for NOSP324 Nordisk: Grammatikk og semantikk Revidert emneplan for NOSP312 Nordisk: Språkleg masteremne STUDIE- OG EMNEPLANENDRINGAR (NOLISP300 OG NOSP200- OG 300-NIVÅ) Samandrag Fagmiljøa i nordisk språk og nordisk litteratur ønskjer å avvikle dublert undervisning i NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne. Fagmiljøet i nordisk språk ønskjer ein revisjon av undervisningstilbodet på 200- og 300- nivået, med revisjon, nedlegging og oppretting av emne og resulterande behov for revisjon av studieplanar. Framlegget om endringar for NOLISP300 har konsekvensar for mastergraden i nordisk og mastergraden i norrøn filologi, medan framlegget om endringar i NOSP-tilbodet ikkje har direkte konsekvensar for andre disiplinar av faget. Det er ønske om at endringane skal gjelde frå hausten Oversyn Prosjektførebuande emne Fagmiljøa i nordisk språk og nordisk litteratur ønskjer å avvikle dublert undervisning i NOLISP300 Prosjektførebuande emne, som inngår i mastergrad i nordisk språk og litteratur og mastergrad i norrøn filologi. Studenttalet er svært lågt om hausten, og miljøa meiner difor at tilbodet må avgrensast til våren. Dette må sjåast i samanheng med at talet på tilsette går ned og kjem til å halde fram med det i overskodeleg framtid; vi er nøydde til å spare der vi kan, helst utan vesentleg forringing av studietilbodet. Men ei slik endring skaper problem for mastergraden i norrøn filologi, der programstrukturen har NOLISP300 i haustsemesteret. Dette er drøfta nedanfor. 1

2 Delar av kollegiet ønskjer full avvikling av NOLISP300, dels for å tilby lektorstudentane eitt reint NOLI/NOSP-emne til (no berre eitt før masteroppgåva). Det har òg vore føreslått å redusere emnet til t.d. 5 stp og opprette eitt eller fleire NOLI/NOSP-emne på 10 stp. Men pga. at det er ein ny nasjonal rammeplan for lektorutdanningane på veg som truleg vil tvinge fram endringar i programstrukturen på integrert lektorutdanning, går fleire tilsette inn for å halde på tilbodet i vårsemesteret slik det er, inntil vidare, og programstyreleiaren stør dette synet. Språklege undervisningstilbod på 200- og 300-nivå Frå språksida er det ønske om fire forbetringar i studiestrukturen. For det første ønskjer ein å unngå at visse språklege temakombinasjonar på 200-nivået fører til at studentane må skrive to semester- /bacheloroppgåver. For det andre ønskjer ein at det skal vere mogleg å skrive bacheloroppgåve i alle språklege undervisningstema på 200-nivå. For det tredje ønskjer ein at emnetilbodet vert meir føreseieleg for studentane. For det fjerde ønskjer ein å tilby eigne språklege undervisningstema for 300-nivået. Ein oppnår alle fire med dei endringane som er føreslått her. To undervisningstilbod som har vore felles for 200- og 300-nivået, vert omgjorde til reine masteremne. Dersom ein skal ha eigne mastertilbod, må tilbodet på 200-nivået reduserast tilsvarande av resursomsyn. Talet på NOSP-tilbod på 200-nivået vert difor redusert til to per semester, og dette vert tilbod med fast undervisningssemester og innhald (dette har hittil delvis vore annleis). Det vert val mellom skuleeksamen og bacheloroppgåve på 200-tilboda (ulike emnekodar). Eitt av dei dedikerte mastertilboda får mappevurdering, det andre skuleeksamen. Nokre 200-nivåemne er no heisemne; dei får eigne 300-kodar i staden. Vurderingsformene på 300-nivået vert justerte. Desse endringane har ikkje direkte konsekvensar utover NOSP-tilboda til studentane eller for undervisningskreftene i andre disiplinar. Språksida meiner difor at dei bør vere ukontroversielle. Endringar på 200-nivået (nordisk språk) Det vert to NOSP-tilbod kvart semester (no: inntil tre). Kvart av dei har val mellom skuleeksamen og bacheloroppgåve. På eitt tilbod kvart semester vert bacheloroppgåva supplert med munnleg eksamen, medan det andre tilbodet vert supplert med ein breiddetest i form av ei skriftleg prøve på to timar. I detalj: 1. Eksisterande NOSP212 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne (vår/haust, men ikkje fast) og NOSP253 Nordisk: Språksystemet 1 (haust, men ikkje fast) vert avvikla. (Undervisningstilboda vert omgjorde til masteremne.) 2

3 2. Eksisterande NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse held fram (vurderingsform som no: semesteroppgåve og skrifleg prøve (2 timar, breiddetest)), og det vert oppretta eit alternativt emne NOSP210 Nordisk: Språkbruksanalyse som skal ha skuleeksamen. Dei har felles pensum og undervisning, og ein kan ikkje ta begge. NOSP210-L Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning (10 stp) vert ikkje endra. 3. Eksterande NOSP251 Nordisk: Språkleg variasjon og endring 1 endrar namn til NOSP251 Nordisk: Språkleg variasjon og endring med bacheloroppgåve. Det vert oppretta eit alternativt emne NOSP213 Nordisk: Språkleg variasjon og endring; dette skal ha skuleeksamen. Dei har felles pensum og undervisning, og ein kan ikkje ta begge. 4. Eksisterande NOSP252 Nordisk: Namnegransking 1 (haust, men ikkje fast) endrar namn til NOSP252 Nordisk: Namnegransking med bacheloroppgåve. Det vert eit fast tilbod om hausten. Det vert oppretta eit alternativt emne NOSP214 Nordisk: Namnegransking; dette skal ha skuleeksamen. Dei har felles pensum og undervisning, og ein kan ikkje ta begge. 5. Eksisterande NOSP211 Nordisk: Språk i Norden (haust, men ikkje fast) vert eit fast tilbod om hausten (vurderingsform som no: skuleeksamen). Det vert oppretta eit alternativt emne NOSP254 Nordisk: Språk i Norden med bacheloroppgåve, med semesteroppgåve og breiddetest som vurderingsform. Emna har felles pensum og undervisning, og ein kan ikkje ta begge. 6. Alle NOSP200-nivåemne har høve til midtsemestereksamen semesteret etter undervisningssemesteret under føresetnad av at obligatoriske aktivitetar er gjorde i undervisningssemesteret. Endringar på 300-nivået (nordisk språk og litteratur) NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne skal ikkje lenger gå om hausten. To NOSP-tilbod som no er felles for 200- og 300-nivået, vert berre for 300-nivået. Eitt av dei skal gå om hausten og kan veljast av lektorstudentane, og her legg vi undervisninga utanom praksisperioden. To tilbod som har vore 200-nivåemne som kan heisast opp til masternivået, får eigne emnekodar for masternivået, men felles undervisning med 200-nivået. Eksisterande system med mogleg vidareføring av tema frå 200-nivået vert avvikla som del av det ordinære emnesystemet, men vi fører vidare sjølvstudieemnet NOSP320 Språkleg særemne, som ev. kan brukast til slik påbygging. I detalj: 1. NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne (fast vår/haust) skal ikkje lenger gå om hausten. Den munnlege prosjektpresentasjonen vert omdefinert frå obligatorisk aktivitet til del av vurderinga, og dersom ein har fått godkjent obligatoriske aktivitetar om våren, kan ein levere endeleg skisse og ha munnleg presentasjon som ein midtsemestereksamen om hausten. 2. Eksisterande NOSP323 Nordisk: Språksystemet 2 (haust, men ikkje fast) vert lagt ned. I staden opprettar vi NOSP324 Nordisk: Grammatikk og semantikk, som får noko annleis fagleg profil. Det skal gå fast om hausten. Dette vert eit undervisningstilbod berre for masternivået («vanleg» nordisk 3

4 master og integrert lektorutdanning) og skal ha bolkundervisning utanom lektorstudentane sin praksisperiode. Undervisninga vert noko redusert i omfang og meir basert på studentaktivitet. Emnet får mappevurdering. Emnet vert opna for studentar på masterprogram i norrøn filologi, jf. nedanfor. 3. Eksisterande NOSP312 Nordisk: Språkleg masteremne (vår/haust, men ikkje fast) vert eit fast emne om våren, og det vert eit reint mastertilbod. Emnet kan ikkje rekne med stort studenttal (med mindre NOLISP300 vert avvikla om våren òg, jf. ovanfor), så undervisninga vert mindre enn på andre emne og i høgre grad basert på studentaktivitet. Ho vert organisert i bolkar. Emnet får skuleeksamen. (Det har vore diskutert om studentgrunnlaget (med berre 300-nivå på «vanleg» master) er for lite, men språkmiljøet ønskjer å prioritere eigne tilbod for masternivået. Dersom studenttalet viser seg å verte svært lågt, får ein vurdere å opne for 200-nivået att på eit seinare tidspunkt.) 4. Eksisterande NOSP321 Nordisk: Språkleg variasjon og endring 2 (vår) og NOSP322 Nordisk: Namnegransking 2 (no: haust, men ikkje fast) får fjerna 2-talet i namna, og NOSP322 vert fast om hausten. Dei har felles pensum og undervisning med tilsvarande 200-nivåemne og skal ikkje kunne kombinerast med dei. Vurderingsforma vert semesteroppgåve og munnleg eksamen. 5. Vi opprettar NOSP310 Nordisk: Språkbruksanalyse (vår) og NOSP313 Nordisk: Språk i Norden (haust). Dei får felles pensum og undervisning med tilsvarande 200-nivåemne og skal ikkje kunne kombinerast med dei. Vurderingsforma vert skriftleg eksamen på seks timar. 6. Eksisterande NOSP320 Språkleg særemne vert ståande uendra. 7. Alle NOSP300-nivåemne med unnatak av NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne har høve til midtsemestereksamen semesteret etter undervisningssemesteret under føresetnad av at obligatoriske aktivitetar er gjorde i undervisningssemesteret. Unnataket for særemnet kjem av at emnet har ordinær sluttsemestereksamen kvart semester. Undervisningsresursar Det vert spart ein del resursar på både litteratur- og språksida med avviklinga av dublert undervisning i NOLISP300. På språksida vert det nye tilbodet mindre fleksibelt enn det gamle når det gjeld talet på undervisningstilbod. Det kan verte krevjande med tre tilbod kvart semester. Det er difor viktig å halde fast ved at undervisningsmengda bør reduserast når studenttalet går under fem, og fagkoordinatoren for nordisk språk har eit særleg ansvar for å presisere dette overfor lærarane og gjere ei løpande vurdering av om det er behov for å avgrense porteføljen. Konsekvensar for studieprogramma Bachelorprogram i nordisk Undervisningstilbodet i NOSP-emne på 200-nivå vert avgrensa til to tema, men det totale emnetilbodet (NOSP + NOLI + andre disiplinar) er likevel stort, jf. studieplanen. Eksamensordninga vert meir fleksibel. Endringa rører berre ved spesialiseringa i nordisk språk og litteratur, ikkje dei to andre spesialiseringane. 4

5 Bachelorprogram i språk og informasjon Ingen andre konsekvensar enn to endra emnenamn. Sidan programmet er under avvikling, synest det ikkje tenleg å gjere noko meir med det. Bachelorprogram i språk og interkulturell kommunikasjon Eit endra emnenamn. Programmet treng ikkje å endre noko anna, men vi føreslår at det nye NOSP210 Språkbruksanalyse (med skuleeksamen) vert eit alternativ til NOSP250. Masterprogram i nordisk språk og litteratur Studentar som byrjar i januar, må ta NOLISP300 i første semester i staden for andre. Det vert to NOSP-tilbod berre for masternivået; hittil har alt vore felles med 200-nivået. Emna i Namnegransking og Språkleg varisjon og endring kan ikkje lenger byggje på tilsvarande 200-nivåemnet, men det er opna for påbygging innanfor NOSP320. Andre delar av programmet vert ikkje endra. Integrert lektorutdanning med master i nordisk To endra emnenamn i 6. semester. I 7. semester (det første på masternivået) vert tilbodet betre: Eitt emne, NOSP324 Grammatikk og semantikk, vert tilrettelagt med undervisning utanom praksisperioden. Programmet vert elles ikkje endra. Masterprogram i norrøn filologi Her oppstår det problem når ein avskaffar NOLISP300 om hausten. Dei fleste studentar begynner om hausten og har då tilrådd normalprogresjon som i den første tabellen nedanfor. Når NOLISP300 berre skal gå om våren, får programmet for lite innhald i 1. semester og for mykje i 3. semester. Programstyreleiaren har drøfta problemet med styrerepresentanten frå NOFI og føreslått at ein definerer eitt eller fleire NOSP- og NOLI-emne som programemne på norrøn master, med opning for at norrønstudentane legg opp delvis individuelle pensum med ei sterkare norrøn eller språk- /litteraturhistorisk innretning enn den studentane på nordisk får. Dette er motteke positivt, og difor er det lagt til rette for ei slik tilpassing av NOSP324 Grammatikk og semantikk i den reviderte emneplanen. Det er ønskjeleg om ein får ei liknande ordning med eit NOLI300-nivåemne. Programstyreleiaren skisserer på dette grunnlaget strukturen i den andre tabellen nedanfor for ein revidert studieplan. Her er prøveførelesinga teken ut; dette er ikkje drøfta med NOFIrepresentanten i styret. 5

6 Revidert studieplan bør vedtakast i løpet av hausten semester (haust) NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 2. semester (vår) NOFI304 Spesialisert emne i norrøn filologi NOLISP300 Prosjektførebuande emne NOFI350 Masteroppgåve (1/4) 3. semester (haust) NOFI350 Masteroppgåve (2/4) 4. semester (vår) NOFI350 Masteroppgåve (1/4) NOFI303 Prøveførelesing Gjeldande struktur på master i norrøn filologi 1. semester (haust) NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi NOSP324 Grammatikk og semantikk eller NOLI3xx (eit litterært emne) 2. semester (vår) NOFI304 Spesialisert emne i norrøn filologi NOLISP300 Prosjektførebuande emne 3. semester (haust) NOFI350 Masteroppgåve 4. semester (vår) Mogleg framtidig struktur på master i norrøn filologi Framlegg til vedtak: 1. Programstyret for nordisk bed UUI vedta revidert studieplan for bachelorprogram i nordisk revidert studieplan for masterprogram i nordisk språk og litteratur revidert studieplan for integrert lektorutdanning i nordisk revidert emneplan for NOLISP300 nedlegging av NOSP212, NOSP253 og NOSP323 emneplanar for nye emne NOSP210, NOSP213, NOSP214, NOSP254, NOSP310, NOSP313 og NOSP324 6

7 reviderte emneplanar for NOSP210-L, NOSP211, NOSP250, NOSP251, NOSP252, NOSP312, NOSP321 og NOSP Programstyret for nordisk bed fagmiljøa i norrøn filologi og nordisk litteratur om å drøfte moglegheita for å innpasse eit NOLI-hausteemne på 300-nivå i masterprogram for norrøn filologi, som alternativ til NOSP324. Fagmiljøa vert bedne om å føreslå revidert studieplan for programmet og ev. revidert/ny emneplan for eit NOLI-emne med sikte på handsaming i programstyre og UUI innan utgangen av haustsemesteret Programstyret for nordisk føreslår for programstyret for språk og interkulturell kommunikasjon at NOSP210 vert eit alternativ til NOSP250 i det programmet. 7

8 Vedlegg 1: STUDIEPLAN FOR BACHELOR I NORDISK Endra tekst er markert med raudt. Kategoriar Programnamn, norsk Programnamn, engelsk Bachelor i nordisk Bachelor in Nordic Languages and Literature Undervisningsspråk Norsk, dansk og svensk. Dersom nordiskstudiet vert kombinert med framandspråksstudium, vil (delar av) undervisninga vere på det aktuelle språket (dei aktuelle språka). Programmets omfang Mål og innhald 180 Bachelorprogrammet i nordisk er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (Ex.phil. og Ex.fac.), 90 studiepoeng med spesialisering og valemne tilsvarande 60 studiepoeng. Innhaldet på studieprogrammet er avhengig av kva spesialisering studenten vel. Det er tre moglege spesialiseringar: a) norrøn filologi b) nordisk språk og litteratur c) norsk som andrespråk a) Norrøn filologi Norrønt er ein fellesnemnar for språket og litteraturen både i Noreg og på Færøyane og Island i mellomalderen, og dessutan på vesterhavsøyane. I dette området kan vi snakke om ein felles språkleg og litterær kultur som varte i drygt 500 år, frå landnåmet av Island til seinmellomalderen. Spesialiseringa i norrøn filologi gjev ei grundig innføring i det norrøne språket og den norrøne litteraturen, og begge vert sette inn i eit vidare kulturelt perspektiv. b) Nordisk språk og litteratur Utanom norsk (bokmål og nynorsk) femner dei nordiske språka om dansk, svensk, islandsk og færøysk. Målet for denne spesialiseringa er å gje studentane kunnskapar i nordisk språk og litteratur i eldre og nyare tid, forståing av språket og litteraturen som ein sentral del av den nasjonale kulturen og av samspelet mellom språk, litteratur og samfunn. Hovudvekta ligg på norsk. Reint praktisk skal studiet gje grunnlag for betre skrivedugleik i både bokmål og nynorsk og kompetanse for undervisning i ulike skuleslag (i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning) og for arbeid med språklege og litterære emne i andre yrkestilhøve. 8

9 c) Norsk som andrespråk Norsk som andrespråk er norsk lært i Noreg av menneske med eit anna språk som morsmål. Spesialiseringa i norsk som andrespråk skal gje ei allsidig orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar med andre morsmål skal lære seg norsk språk og verte integrerte i det norske samfunnet. Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som andrespråk for elevar frå språklege minoritetar. Reint praktisk skal studiet gje grunnlag for betre skrivedugleik i både bokmål og nynorsk. Læringsutbyte Ein kandidat med bachelorgrad i nordisk språk og litteratur med spesialisering i norrøn filologi frå Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen skal ha brei og grundig kunnskap om det norrøne språket og språkrelaterte samfunnstilhøve i norrøn tid kunne lese norrøne tekstar på eiga hand, med bruk av ordbok ha grundig kunnskap om norrøn dikting og dei ulike norrøne tekstsjangrane ha kjennskap til sentrale drag ved norrøne samfunnstilhøve og norrøn mytologi ha kjennskap til filologisk verksemd generelt kunne skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om norrønt språk og norrøn litteratur kunne analysere og drøfte problemstillingar innanfor disiplinen på ein fagleg måte kunne hente inn fagleg informasjon og vurdere han kritisk kunne arbeide aktivt for å styrkje sine eigne kunnskapar og dugleikar i faget kunne gje opplæring og rettleiing til elevar, studentar og andre i norrønt språk og norrøn litteratur kunne kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar frå norrøn filologi kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar. Ein kandidat med bachelorgrad i nordisk språk og litteratur med spesialisering i nordisk språk og litteratur frå Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen skal ha brei og grundig kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk, norske språkrelaterte samfunnstilhøve, norsk språkhistorie og norske dialektar ha noko kjennskap til tilsvarande forhold som gjeld norrønt språk og dei andre levande nordiske språka (dansk, svensk, islandsk og færøysk) ha godt oversyn over nordisk, særleg norsk, skjønnlitteratur frå norrøn tid til samtida ha god innsikt i sentrale nordiske forfattarskapar 9

10 ha brei og grundig kunnskap om dei episke, lyriske og dramatiske hovudsjangrane og viktige undersjangrar av dei kunne skilje sakprosa frå andre litterære sjangrar, og gjere greie for viktige undergrupper av sakprosa ha kjennskap til ulike prinsipp for litteraturhistorieskriving kunne skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt kunne skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om nordisk språk og litteratur kunne analysere og drøfte språklege og litterære problemstillingar på ein fagleg måte kunne hente inn fagleg informasjon og vurdere han kritisk kunne arbeide aktivt for å styrkje sine eigne kunnskapar og dugleikar i faget kunne gje opplæring og rettleiing til elevar, studentar og andre i norsk språksystem, språkbruk og tekstleg utforming kunne kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar frå nordistikken kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar. Ein kandidat med bachelorgrad i nordisk språk og litteratur med spesialisering i norsk som andrespråk frå Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen skal ha brei og grundig kunnskap om norsk lydlære, grammatikk ordforråd og språkbruk ha solid kunnskap om andrespråktileigning og -undervisning og tilhøvet til det norske språket ha kjennskap til bruken av ulike slag tekstar i andrespråkstileigning og -undervisning ha kunnskap om sentrale aspekt ved vurdering og testing av språkleg dugleik ha godt oversyn over nordisk, særleg norsk, skjønnlitteratur, med vekt på 1900-talet kjenne dei episke, lyriske og dramatiske hovudsjangrane og viktige undersjangrar av dei kjenne sentrale nordiske forfattarskapar kunne skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt kunne skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om andrespråksrelaterte emne kunne analysere og drøfte problemstillingar innanfor disiplinen på ein fagleg måte kunne hente inn fagleg informasjon og vurdere han kritisk kunne arbeide aktivt for å styrkje sine eigne kunnskapar og dugleikar i faget kunne gje opplæring og rettleiing i bruken av norsk som andrespråk kunne rettleie lærarar med elevar i norsk som andrespråk 10

11 kunne kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar som gjeld andrespråkstileigning og -undervisning kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar. Opptakskrav Tilrådde forkunnskapar Innføringsemne Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ingen Bachelorprogrammet i nordisk skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet): EXPHIL Examen philosophicum (10 stp) EXFAC00AK Akademisk skriving (10 stp) EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 stp) eller EXFAC00TK Tekst og kultur (10 stp) EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd, ettersom dei språklege emna på studiet føreset dei kunnskapane som dette emnet gjev. Obligatoriske emne/spesialisering Studentane har valet mellom tre alternative spesialiseringar: a) norrøn filologi b) nordisk språk og litteratur c) norsk som andrespråk Kvar spesialisering er på 90 studiepoeng, dvs. til saman tre semesters studium. a) Spesialisering i norrøn filologi Følgjande emne er obligatoriske: NOFI101 Norrønt språk (15 stp) NOFI102 Norrøne tekstar (15 stp) NOFI104 Norrøn litteratur (15 stp) NOFI105 Norrøn litteratur, kultur og religion (15 stp) NOFI211 Norrøn filologi I (15 stp) NOFI250 Norrøn filologi II (15 stp) Spesialiseringa i norrøn filologi er opptaksgrunnlag til masterstudiet i norrøn filologi. b) Spesialisering i nordisk språk og litteratur Følgjande emne er obligatoriske: NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 stp) NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen (15 stp) NOSP102 Nordisk: Moderne språk (15 stp) 11

12 NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål (15 stp) Kvart av desse emna kan bytast ut med tilsvarande emne frå fjernstudiet Fjernord (med kodetillegget -F). Ein må velje eitt eller to av desse emna: NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori (15 stp) NOLI251 Nordisk: Litterært fordjupingsemne A (15 stp) NOLI252 Nordisk: Litterært fordjupingsemne B (15 stp) NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse med bacheloroppgåve (15 stp) NOSP251 Nordisk: Språkleg variasjon og endring med bacheloroppgåve (15 stp) NOSP252 Nordisk: Namnegransking med bacheloroppgåve 1 (15 stp) NOSP254 Nordisk: Språk i Norden med bacheloroppgåve (15 stp) ISL104 Islandsk språk II (15 stp) ISL102 Islandsk litteratur og samfunn (15 stp) Dersom ein vel berre eitt av emna ovanfor, må ein velje eitt av desse emna: NOLI211 Nordisk: Litterært fordjupingsemne C (15 stp) NOLI212 Nordisk: Litterært fordjupingsemne D (15 stp) NOSP210 Nordisk: Språkbruksanalyse (15 stp) NOSP211 Nordisk: Språk i Norden (15 stp) NOSP213 Nordisk: Språkleg variasjon og endring (15 stp) NOSP214 Nordisk: Namnegransking (15 stp) RET205 Nordisk retorikk (15 stp) RET255 Nordisk retorikk med bacheloroppgåve (15 stp) NOFI101 Norrønt språk (15 stp) NOFI104 Norrøn litteratur (15 stp) NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 stp) PRAKTINF Praktisk informasjonsarbeid (15 stp) ISL103 Islandsk språk I (15 stp) Kombinasjonar av to emne med overlappande innhald gir berre utteljing som for eitt emne: NOSP210 og NOSP250 har full overlapping. NOSP211 og NOSP254 har full overlapping. NOSP213 og NOSP251 har full overlapping. NOSP214 og NOSP252 har full overlapping. Spesialiseringa i nordisk språk og litteratur er opptaksgrunnlag til masterstudiet i nordisk språk og litteratur. c) Spesialisering i norsk som andrespråk Følgjande emne er obligatoriske: 12

13 NORAN101 Norsk språk som andrespråk (15 stp) NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 stp) NORAN115 Litteratur og tekst i eit andrespråksperspektiv (15 stp) NORAN117 Sosiolingvistikk og tospråklegheit (5 stp) NORAN119 Språktesting og språkvurdering (10 stp) NORAN250 Andrespråkslingvistikk (15 stp) NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 stp) Kvart av emna NORAN101 og NORAN104 kan bytast ut med tilsvarande emne frå fjernstudiet Prisme (med kodetillegget -F). Spesialiseringa i norsk som andrespråk er opptaksgrunnlag til masterstudiet i nordisk språk og litteratur. Tilrådd valemne Rekkefølgje for emne i studiet Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Tilrådd progresjon, felles for alle: 1. semester: Innføringsemne (30 stp) Dei vidare studieløpa er ulike for dei ulike spesialiseringane. Uavhengig av spesialisering har ein valemne tilsvarande 60 studiepoeng. Det vert tilrådd at dei frie studiepoenga dannar ein naturleg fagleg einskap, t.d. 100-nivået i eitt fag. a) Norrøn filologi 2. semester: NOFI101 Norrønt språk (15 stp) NOFI104 Norrøn litteratur (15 stp) 3. semester: NOFI102 Norrøne tekstar (15 stp) NOFI105 Norrøn litteratur, kultur og religion (15 stp) 4. 6 semester: NOFI211 Norrøn filologi I og NOFI250 Norrøn filologi II i ulike semester, og 60 frie studiepoeng. b) Nordisk språk og litteratur 2. semester: NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 stp) NOSP102 Nordisk: Moderne språk (15 stp) 3. semester: NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen (15 stp) NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål (15 stp) semester: to emne på til saman 30 studiepoeng som kompletterer spesialiseringa (sjå ovanfor), og 60 frie studiepoeng. 13

14 c) Norsk som andrespråk 2. semester: NORAN101 Norsk språk som andrespråk (15 stp) NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 stp) 3. semester: NORAN115 Litteratur og tekst i eit andrespråksperspektiv (15 stp) NORAN117 Sosiolingvistikk og tospråklegheit (5 stp) NORAN119 Språktesting og språkvurdering (10 stp) 4. eller 6. semester: NORAN250 Andrespråkslingvistikk (15 stp) NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 stp) 5. og anten 4. eller 6. semester: 60 frie studiepoeng Krav til progresjon Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Karakterskala Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Full studieprogresjon er 30 studiepoeng kvart semester. Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren. Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skoleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer: 1) Karakterskala A-F 2) Bestått/ikkje bestått For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Bachelorprogrammet i nordisk med spesialisering i norrøn filologi kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i norrøn filologi. Bachelorprogrammet i nordisk med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i nordisk språk og litteratur. Kompetanse i nordisk språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege. Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, 14

15 kan kvalifisere for arbeid over alt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar. Bachelor i nordisk med minst 60 studiepoeng i kvart av to skulefag (inkl. anten nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk) kan kombinerast med praktisk-pedagogisk utdanning og gje undervisningskompetanse i skuleverket, primært på ungdomstrinnet i grunnskulen og i vidaregåande skule. Evaluering Oppstart (?) Undervisningsstad (?) Administrativt ansvarlig/ Kontaktinfo Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Haust Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 15

16 Vedlegg 2: STUDIEPLAN MAHF-NORD Masterprogram i nordisk språk og litteratur Endra passasjar i raudt Overskrift/Ledetekst Navn på studieprogrammet Innhald Masterprogram i nordisk språk og litteratur Programmets omfang 120 studiepoeng Mål og innhold Masterprogrammet i nordisk språk og litteratur skal gje kunnskapar på høgt nivå i utvalde vitskaplege disiplinar innanfor nordistikken. Det skal utvikle evna til kritisk vurdering og problemløysing og føre fram til ei vitskapleg avhandling om eit avgrensa tema. Det skal gje god dugleik i norsk skriftleg språkbruk, både bokmål og nynorsk. Studiet er normert til to år. I det første året studerer studenten fire emne. Tre av desse skal veljast frå ei liste av emne frå nordisk eller tilstøytande fagområde. Studenten kan velje berre litterære eller berre språklege emne, eller kombinere språklege og litterære emne. Alle studentar tek dessutan det obligatoriske emnet NOLISP300 Prosjektførebuande emne, som skal leie fram mot arbeidet med masteroppgåva. I det siste året skriv studenten masteroppgåva, det obligatoriske emnet NOLISP350. Dette er ei vitskapleg handsaming av ein avgrensa problematikk innanfor nordisk språk eller litteratur. Oppgåva er vanlegvis på sider. Opptakskrav Bachelorgrad med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk, eller anna utdanning som gjev tilsvarande kvalifikasjonar. Karakteren C eller betre i gjennomsnitt på dei emna som inngår i spesialiseringa. Tilrådde forkunnskaper Læringsutbytte Studentar som ønskjer å søkje opptak til programmet på anna grunnlag, må søkje fakultetet om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehalde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjast ved søknaden til masterprogrammet. God dugleik i praktisk bruk av bokmål og nynorsk. Ein kandidat med mastergrad i nordisk språk og litteratur frå Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen skal ha brei allmennkunnskap innanfor nordistikken og djuptgåande kunnskapar innanfor eit avgrensa område av nordisk språk (medrekna norsk som andrespråk), litteratur eller fagdidaktikk ha grunnleggjande kunnskap om vitskapleg teori, metode og etikk kjenne til sentrale problemstillingar innanfor fagområdet og den aktuelle debatten om dei kunne skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt kunne tileigne seg nye kunnskapar og nytte dei på nye delar av 16

17 nordistikken kunne arbeide sjølvstendig med problemløysing bygd på fagkunnskapar kunne bruke aktuelle metodar til sjølvstendig forsking kunne granske kritisk eksisterande teoriar, metodar og forståingsrammer innanfor nordistikken kunne nytte eigne kunnskapar og reflektere over eigen praksis kunne halde fram med kompetanseutvikling og spesialisering på eiga hand kunne formidle innsikt i alle grunnleggjande delar av nordistikken, både språklege og litterære kunne undervise og rettleie elevar, studentar og andre i norsk språksystem, språkbruk og tekstleg utforming kunne kommunisere med spesialistar og allmenta om faglege problemstillingar frå nordistikken Obligatoriske emner og spesialisering Desse emna er obligatoriske: NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne NOLISP350 Nordisk: Masteroppgåve To eller tre av desse emna skal veljast: NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C NOLI312 Nordisk: Litterært masteremne D NOLI320 Nordisk: Litterært særemne NOLI321 Nordisk: Litterært masteremne A NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B NOSP310 Nordisk: Språkbruksanalyse NOSP312 Nordisk: Språkleg masteremne NOSP313 Nordisk: Språk i Norden NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne NOSP321 Nordisk: Språkleg variasjon og endring NOSP322 Nordisk: Namnegransking NOSP324 Nordisk: Grammatikk og semantikk NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1 Emne på 300-nivå gir ikkje utteljing i kombinasjon med 200-nivåemne med same tema på grunn av fagleg overlapping: NOSP310 har full overlapping med NOSP210 og NOSP250. Kombinasjon av NOSP310 med NOSP210-L gir 10 stp studiepoengreduksjon, dvs. 5 stp for NOSP310. NOSP313 har full overlapping med NOSP211 og NOSP254. NOSP321 har full overlapping med NOSP213 og NOSP251. NOSP322 har full overlapping med NOSP214 og NOSP252. Eitt av desse emna kan veljast: NORAN250 Andrespråkslingvistikk RET205 Nordisk retorikk RET255 Nordisk retorikk med bacheloroppgåve LINGMET Metodeemne for språklege mastergradar LITTEHF Litteraturteori fellesemne Tilrådde valgemner Omfang av 60 studiepoeng 17

18 masteroppgave (Stp) Rekkefølge for emner i studiet Tilrådd progresjon: 1. semester: to emne 2. semester: NOLISP300 og eitt emne til 3. og 4. semester: NOLISP350 (masteroppgåva) Studentar som byrjar på studiet i vårsemesteret, bør ta NOLISP300 i første semester. Delstudium i utlandet Det er mogleg å ta delar av studiet ved institusjonar i utlandet. Det er særleg universitet i dei nordiske landa som er aktuelle (Danmark, Sverige, svenskspråklege institusjonar i Finland, Island, Færøyane). Studierettleiaren hjelper til med å finne relevante studium og ordne utvekslingsavtaler. Undervisningsformer Førelesingar, seminar, skriving under rettleiing. Vurderingsformer Karakterskala eller bestått/ikke bestått Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for videre studier Yrkesveier Masteroppgåve med avsluttande munnleg prøve. Skriftlege og munnlege prøver, semesteroppgåve, mappevurdering. Greidd/ikkje greidd på NOLISP300. Karakterskala A F på andre emne. Undervisningsspråket er norsk og i nokon grad dansk og svensk. Språket i evaluerte skriftlege arbeid er norsk, både bokmål og nynorsk. Studiet kan gje grunnlag for vidare ph.d.-utdanning i nordisk språk eller litteratur. Dette krev gjennomgåande gode karakterar på studiet. Kompetanse i nordisk språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege. Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, kan kvalifisere for arbeid over alt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar. Dersom ein ved sida av nordisk har minst 60 studiepoeng i eit anna skulefag, kan ein kombinere dette med praktisk-pedagogisk utdanning og gje undervisningskompetanse i skuleverket, primært i vidaregåande skule og på ungdomstrinnet i grunnskulen. Oppstart Mastergrad i nordisk språk og litteratur kan òg danne grunnlaget for ei forskarutdanning innanfor språklege eller litterære disiplinar av nordistikken. Haust. Det kan bli aktuelt å ta opp studentar også til vårsemesteret. Ta kontakt for informasjon. 18

19 Evaluering Programansvarlig Administrativt ansvarlig (institutt/senter) Studiet vert evaluert jamleg i samsvar med dei retningslinjene som gjeld for dette til kvar tid. Det humanistiske fakultetet, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Det humanistiske fakultetet, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 19

20 Vedlegg 3: Revidert studieplan for integrert masterutdanning i nordisk Endra/retta passasjar i raudt Studieplan for MAHF-LÆNO Integrert lektorutdanning med master i nordisk I Undervisningsspråk Normalt norsk, dansk og svensk. Dersom du som fag II vel eit framandspråk, vil (delar av) undervisninga vere på det aktuelle språket. II Studiestart Haustsemesteret. III Mål og innhald Den integrerte lektorutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag. Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. Studiet skal gi vitskapleg funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og handlar om det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevar si læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. Det fyrste studieåret i nordiskfaget er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Språkstudiet gir innsikt i korleis språket er oppbygt som system, korleis språket har utvikla seg, og kva som er bakgrunnen for dei variantane av skriftmål og talemål vi har i dag. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori, og gir innsikt i sentrale forfattarskapar, ulike sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men likevel vil hovudtyngda i studiet liggje på norsk språk og norsk litteratur. I kor stor grad studenten arbeider med nordiske eller reint norske fagområde, vil òg studenten sjølv kunne avgjere. Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet. 20

21 IV Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. LÆRER: Minst karakter 3 i matematikk og norsk og minst 35 skolepoeng. Politiattest (jf. forskrift ved opptak til høgare utdanning, 2 og 6-10). V Tilrådde forkunnskapar Tilrådd startgrunnlag er norskeksamen i felles allmenne fag ved studieretning for allmenne fag frå vidaregåande skule. VI Innføringsemne Integrert lektorutdanning med master i nordisk skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet): - EXPHIL-HF, Examen philosophicum, 10 stp. - EXFAC00SK, Examen facultatum: språk og kommunikasjon, 10 stp. - PEDA111, Pedagogikk, 10 stp. VII Obligatoriske emne / spesialisering I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte nedanfor. Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytte til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis. På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på sider, etterfølgd av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Prosjektet for masteroppgåva skal vere godkjent i eit prosjektførebuande emne før arbeidet tek til. Det er gjort meir greie for masteroppgåvearbeidet i ein eigen emneplan. VIII Undervisningsmetodar Programmet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. IX Vurderingsformer I studiet inngår varierte vurderingsformer. For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf andre leddet). X Karakterskala 21

22 Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F. Praksis, utvalde obligatoriske aktivitetar og NOLISP300 vert vurderte med greidd/ikkje greidd. XI Krav til progresjon i studiet Det vert stilt både karakter- og progresjonskrav i studiet. Sjå utfyllande reglar for studiet for nærmare informasjon. XII Rekkjefølje for emne i studiet 1. semester: Førstesemesterstudiet - EXPHIL-HF, Examen philosophicum, 10 stp. - EXFAC00SK, Examen facultatum Språk og kommunikasjon, 10 stp. - PEDA111, Pedagogikk, 10 stp. - 5 dagar skuleerfaring 2. semester: Nordisk 100-nivå - NOSP102 Nordisk: Moderne språk, 15 stp. - NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900, 15 stp. 3. semester: Nordisk 100-nivå, fagdidaktikk i fag I - NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen, 15 stp. - NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning, 10 stp. - NODI101, Norskdidaktikk, 5 stp. - 5 dagar skuleerfaring, knytt til norskdidaktikk 4. semester: Fag II 100-nivå, 30 stp: Engelsk: ENG101, ENG125 Fransk: FRAN101, FRAN103 Spansk: SPLA101, SPLA103 Tysk: TYS111, TYS112 Religion: RELV101, RELV105 Historie; HIS102 (obligatorisk), og eitt av emna: HIS116, HIS115, HIS108, HIM101 eller HIS semester: Fag II 100-nivå, pedagogikk, fagdidaktikk i fag II - Fagemne (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 20 stp. Engelsk: ENG106L, ENG122L Fransk: FRAN114, FRAN105 Spansk: SPLA105, SPLA106 Tysk: TYS123, TYS124 Religion: RELV102, RELV103L Historie: HIS101, HIS120 22

23 - PEDA112, Pedagogikk, 5 stp. - Fagdidaktikk i fag II, 5 stp. - 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag II og PEDA semester: Nordisk 200-nivå, fagdidaktikk i fag I - NODI201, Norskdidaktikk, 5 stp. - Fagemne, 25 stp. Eitt av desse emna skal veljast: NOLI210-L Nordisk: Litterær analyse og teori for integrert lektorutdanning NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning Dersom ein vel NOLI210-L, skal eitt av desse emna veljast: NORAN251-L Andrespråkslæring og -undervisning for integrert lektorutdanning NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse med bacheloroppgåve NOSP251: Nordisk: Språkleg variasjon og endring med bacheloroppgåve Dersom ein vel NOSP210-L, skal eitt av desse emna veljast: NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori NOLI251 Nordisk: Litterært fordjupingsemne 1 7. semester: Nordisk 300-nivå, pedagogikk, fagdidaktikk i fag II og praksis - Fagemne, 15 stp. Eitt av desse emna skal veljast: NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1 NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C NOLI320 Nordisk: Litterært særemne NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B NOSP313 Nordisk: Språk i Norden NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne NOSP322 Nordisk: Namnegransking NOSP324 Nordisk: Grammatikk og semantikk - PEDA113, Pedagogikk, 10 stp. - Fagdidaktikk i fag II, 5 stp timar praksis 8. semester: Nordisk 300-nivå, pedagogikk, fagdidaktikk i fag I og praksis - NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne, 15 stp. - PEDA114, Pedagogikk, 5 stp. - NODI302, Norskdidaktikk, 10 stp. 23

24 - 60 timar praksis 9. semester og 10. semester: Nordisk 300-nivå NOLISP350, Mastergradsoppgåve i nordisk, 60 stp. Praksis gir ikkje studiepoeng, men er ein obligatorisk del av pedagogikk og fagdidaktikk XIII Delstudium i utlandet Studentane vert oppmoda til å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta. XIV Yrkesvegar Integrert lektorutdanning med master i nordisk kvalifiserer for tilsetjing i grunnskulen (mellomog ungdomstrinnet) og i vidaregåande skule. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse i norsk og det faget ein vel som fag II. XV Fagansvarleg Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium XVI Administrativ ansvarleg Det humanistiske fakultet E-post: lektor@hf.uib.no 24

25 Vedlegg 4: Revidert emneplan for NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne Kode Namn Nytt/Revidert/Uendra Utfyllande opplysningar NOLISP300 Prosjektførebuande emne revidert Avvikla dublering: frå vår/haust til berre vår. Munnleg prosjektpresentasjon omdefinert frå obligatorisk aktivitet til del av vurderinga (greidd/ikkje greidd). Midsemester«eksamen». Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOLISP300 Nordisk: Prosjektførebuande emne Scandinavian studies: Preparatory project course Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Vår. Andre eller eventuelt første semester av masterstudiet. Norsk, ev. dansk og svensk. Master. Masterprogram i nordisk språk og litteratur eller masterprogram i norrøn filologi eller integrert lektorutdanning med master i nordisk Det mest direkte målet med emnet er at studenten skal planleggje arbeidet med masteroppgåva si. Eit meir overordna mål er oppøving til dugleik i kritisk drøfting og vurdering av eiga og andre si forsking på ulike stadium av planlegginga og gjennomføringa. Dette skjer i nært samarbeid med medstudentar, rettleiarar og faglærarar og føreset aktiv deltaking i undervisninga. Studenten skal ikkje berre arbeide med sine eigne planar, men vere med på drøftingar av planane til medstudentane med sikte på å hjelpe dei framover. Arbeidet med planane for masteroppgåva femner om tema, problemstilling og forskingsspørsmål teoretisk grunnlag, faglitteratur, sekundærkjelder avgrensing av primærkjeldematerialet faghistorisk plassering 25

26 Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar vitskaplege metodar framdriftsplan tekstdisposisjon alt tilpassa det planlagde arbeidet. Arbeidet skal byggjast på faglege kunnskapar og innsikter, og det er eit mål med emnet at studenten skal få øving i å skaffe seg nødvendig informasjon og kunnskap ved sjølvstendig innsats. Seinast innan midten av semesteret skal kvar einskild student ha etablert kontakt med ein framtidig rettleiar for masteroppgåva. Faglærarane hjelper til med dette i samråd med fagkoordinatorane. Når emnet er gjennomført, skal studenten ha tileigna seg dugleik i å planleggje eit forskingsarbeid ved å formulere tematisk avgrensing, problemstilling og forskingsspørsmål, gjere greie for teoretisk og faghistorisk plassering, metodar og materiale, setje opp tidsplan og tekstdisposisjon presentere eigne forskingsplanar munnleg og skriftleg presentere, drøfte og vurdere tidlegare forskingsarbeid fremje andre sine planlagde forskingsarbeid ved konstruktiv drøfting og kritikk Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Seminar tilsvarande éin dobbeltime i veka i 13 veker. Delar av seminaret kan verte erstatta av meir spesifikke kurs, t.d. i teksthandsaming, bibliotekbruk o.a. Ut frå faglege behov og avhengig av undervisningsressursar kan det vere aktuelt å opprette fleire grupper i delar av semesteret. Av omsyn til studentar som er ute i obligatorisk undervisningspraksis, kan seminarundervisninga eller delar av den verte lagd utanom kjernetida (fortrinnsvis kl ). Individuell rettleiing på prosjektskissa. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Følgjande aktivitetar er obligatoriske: tre munnlege innlegg på seminaret med utgangspunkt i utviklinga av prosjektidé levering av eit utkast til prosjektskisse 26

27 I minst eitt av dei munnlege innlegga skal studentane presentere og gjere greie for det faglege/teoretiske innhaldet i pensumlista. Faglærarane fastset elles tema for innlegga i samsvar med måla for emnet. Dei munnlege innlegga skal normalt vare om lag fem ti minutt og må innhaldsmessig og formelt tilfredsstille vanlege krav til kunnskap og dugleik på masternivå. Skisseutkastet skal leverast innan ein frist og i samsvar med retningslinjer som institutt og faglærarar fastset. Informasjon om dette vert gjeven i undervisninga og på Mi side. Lengda på presentasjonane skal maks. vere 10 minutt med tillegg av ein diskusjon på maks. 10 minutt. Obligatoriske aktivitetar gjeld i undervisningssemesteret og semesteret etter. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Ei prosjektskisse på inntil 5000 ord (litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna) skriven under rettleiing og i samsvar med nærare retningslinjer som faglærarane fastset og gjer kjende i undervisninga og på Mi side. Instituttet fastset fristen for levering av skissa. Munnleg prosjektpresentasjon av prosjektskissa på maksimalt ca. 10 minutt med tillegg av ein diskusjon på maksimalt 10 minutt. Instituttet gjev nærare retningslinjer for presentasjonen og fastset tidspunktet. Ein må stå på begge delane i same semester for å stå på emnet. Greidd/ikkje greidd. Det er ikkje definert noko fast pensum for emnet, men studentane pliktar å skaffe seg den litteraturen som deltaking i undervisning, obligatoriske aktivitetar og prosjektskisseskriving krev. Den ferdig innleverte prosjektskissa skal ha ei litteraturliste som speglar det teoretiske, metodiske og faghistoriske grunnlaget for masterprosjektet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 27