Kopi: Solveig Steinnes, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: , kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Jørgen Sejersted, Atle Kristiansen, Knut Ove Arntzen, Erling Aadland, Christer Johansson, Pär Sandin, Hilde Corneliussen, Bente Kiilerich, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Eva Walde, Ranveig Lote, Janne Mari Hjelle. Kopi: Solveig Steinnes, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 33/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 34/10: Godkjenning av referat fra møtet Referat vedlagt. UUI-sak 35/10: Orienteringssaker 1. Semesterstart høsten Kvoteprogrammet, søknad om plasser fra digital kultur og lingvistiske fag. Muntlig orientering. 3. Gjennomgang av Erasmusavtaler. Nye avtaler. Muntlig orientering. 4. Lærerutveksling Erasmus, søkere fra LLE. Muntlig orientering. 5. Master i undervisning. Muntlig orientering. 6. Nye studentrepresentanter. Muntlig orientering. 7. Fakultetets handlingsplan Lenke: 8. Faglig-pedagogisk dag 4. februar. 9. Undervisningsfrie dager våren Dokumentasjon vedlagt. 10. Eventuelt. Diskusjonssak: UUI-sak 36/10: Vurderingsformer 100-nivå. Diskusjon omkring ressursbruk. UUI-sak 37/10: Oppnevning og bruk av programsensor på nye BA-program. Vedtakssaker: UUI-sak 38/10: Oppretting av språkemne til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk. UUI-sak 39/10: Emneplanendring for NOSP102 Nordisk: Moderne språk. UUI-sak 40/10: Endring av undervisningssemester på RET102. UUI-sak 41/10: Eventuelt. 1

2 UUI-sak 34/10 Referat fra UUI-møte ThI/RL Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 31. mai kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Erling Aadland, Gisle Selnes, Pär Sandin, Laila Aase (gikk etter sak 29/10), Hilde Corneliussen, Kazima Sjøvoll, Ranveig Lote. Meldt forfall: Pauline Hoath, Øystein Johannesen, Nora Vaage, Tor Trolie. Forfall: Helge Dyvik Programkoordinatorer Jens Kjeldsen og Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Saksliste UUI-sak 25/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. Pär Sandin og Hilde Corneliussen hadde to saker som de ønsket å ta opp under punktet Eventuelt. UUI-sak 26/10: Godkjenning av referat fra Ingen merknader. UUI-sak 27/10: Orienteringssaker 11. Fagkoordinatorer fra 1. august I listen over fagkoordinatorer som er lagt ved innkallingen må det legges til at fagkoordinator for nordisk litteratur også er fagkoordinator for norrøn filologi. Det er foreløpig ikke avklart hvem som blir fagkoordinator for kunsthistorie. 12. Opptaksrammer for Samordna opptak høsten Opptaksrammene er basert på utlyste plasser for opptaket , med oppjustert ramme for BA i digital kultur og BA i teatervitenskap, da disse hadde markant større søkertall enn utlyste plasser i årets opptak. 13. Oppfølging av de nye BA-programmene, status, jfr. UUI-sak 24/10. Undervisningleder informerte om planer om Fagdag ved LLE 18. august fk. og delte ut foreløpig forslag til program. Videre orienterte han om møte med Studentutvalget ved LLE (SULLE) fredag 7. mai, og utlysning av oppstartsmidler til de nye BA-programmene til høsten. Fagkoordinator for Digital kultur påpekte at det ble vanskelig å planlegge arrangementer tidlig i høstsemesteret med en søknadsfrist 15. september for disse midlene. Grunnen til at fristen er satt såpass sent er at fagutvalgene må ha mulighet til å etablere seg til høsten før fristen. Det er mulig å flytte fristen noe frem, f.eks. til 5. september. 14. Videre arbeid med utvekslingsavtaler, jfr UUI-sak 23/10. Muntlig orientering. 15. Eventuelt UUI-sak 28/10: Møtedatoer for UUI høsten

3 Vedtak: UUI godkjenner de foreslåtte møtedatoene. UUI-sak 29/10: Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk Undervisningsleder innledet om sakens prosess fra vedtak i universitetsstyret og ned på instituttnivå. Aase, som var medlem av arbeidsgruppen som utarbeidet studieplaner, orienterte om dette arbeidet. Det ble en del diskusjoner rundt ordningen med masteroppgaven og den prosjektforberedende delen av studiet. I tillegg ble den økonomiske siden av saken drøftet. I møtet ble det presisert at saken i UUI går ut på å vedta studie- og emneplanene for programmet når det gjelder varianten med fordjuping i norsk. I sakens anledning pekte fagkoordinator for nordisk litteratur, Ingrid Nymoen, på at nordiskfaget er i ferd med å bli utsatt for en didaktisering som er styrt utenfra og ovenfra. De siste årene har lektorutdanningen gjort sitt inntog, og nå kommer Erfaringsbasert master i undervisning som også vil dreie fokuset mot didaktikk og skolefaget norsk. Fagkoordinator påpekte at fagmiljøet mangler en strategi for å møte disse politisk styrte endringene. Det er gode søkertall til det nye masterprogrammet og dette vil kreve betydelige veiledningsressurser når studentene skal i gang med skriving av masteroppgaven fra fjerde/femte semester. Vedtak: UUI godkjenner oppretting av vedlagte studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i nordisk fra høsten 2010, i tråd med merknadene over og merknader som kom frem i møtet. Undervisningsleder gis fullmakt til å gjøre justeringer etter tilbakemelding fra samarbeidsfagene engelsk og matematikk og etter klarering med nordiskmiljøet ved LLE. UUI-sak 30/10: NOSP250, endring av vurderingsform Vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i emneplanen med virkning fra våren Diskusjonssak: UUI-sak 31/10: Administrative rutiner for oppfølging av masterstudenter ved LLE Punkt 5 om biveileder ble diskutert og møtet ønsket en mindre byråkratisk ordning for biveiledning. Det ble påpekt at retningslinjene slik de er beskrevet bør gjelde kun ved eksterne biveiledere, da det kun i disse tilfellene er snakk om evt honorering eller utbetaling av belønningsmidler til biveileder. Enkelte av møtedeltakerne mente at det burde være uproblematisk å inngå avtaler internt ved instituttet og også eventuelt med kolleger ved andre institutt, om å være biveileder på MA-oppgaver. I slike tilfeller kunne man enten se bort fra belønningsmidler/honorering eller overføre en del av 3

4 belønningsmidlene internt uten videre formalisering. Slike avtaler om biveiledning må gjøres mellom veilederne og studenten må diskutere spørsmålet med sin veileder. I punkt 6 om skifte av veileder, bør ordlyden i andre strekpunkt endres. Det bør ikke være opp til studenten å konfrontere veileder med ønsket om å få en annen veileder i tilfeller der det er samarbeidsproblemer eller andre følsomme ting som ligger bak ønsket om å skifte veileder. UUI-sak 32/10: Eventuelt 1) Pär Sandin tok opp at klassiskmiljøet ønsker redaksjonelle endringer i emneplanene for ANTV101, ANT202 og ANT201. Lote bekreftet at endringene var gjennomført og klarert fra høsten ) Corneliussen ville ta sin sak opp på e-post med undervisningsleder etter møtet. 3) Undervisningsleder takket avtroppende fagkoordinatorer for innsatsen de siste 3 årene. 4. juni 2010 Thorsteinn Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder Merknadsfrist: 11. juni Merknader: - Trolie hadde meldt forfall, og dette er tatt inn i referatet. - "... eventuelle merknader som kom frem i møtet" er endret til "... merknader som kom frem i møtet" i vedtaket under sak Under sak 30, andre avsnitt er setningen endret fra "I slike tilfeller kunne man enten se bort fra belønningsmidler/honorering eller overføre en del av belønningsmidlene internt uten videre formalisering." til "I slike tilfeller kunne man overføre en del av belønningsmidlene internt uten videre formalisering." etter tilbakemelding fra Corneliussen. 4

5 UUI-sak 35/10 Orienteringssak 1: Semesterstart høsten 2010 Vedlegg 1 E-post fra undervisningsleder 7. september Vedlegg 2 FS-rapport med oppmeldingstall. Eget vedlegg. Vedlegg 3 Rapport om semesterstart. Lagt frem for instituttrådet i møte Vedlegg 1: Hei allesammen og velkommen til et nytt semester ved LLE. Spesiell velkomsthilsen får de nye fagkoordinatorene våre, Jørgen Sejersted, nordisk litteratur, norrøn filologi, Knut Ove Arntzen, teatervitenskap, Christer Johansson, lingvistikk og Bente Killerich, kunsthistorie. Ledelsen har allerede hatt møte med de om vervet deres. Håper undervisningsstarten har vært etter forventningene men vil gjerne få tilbakemeldinger på eventuelle problemer i starten. Formålet med dette infoskrivet er å orientere dere om en del ting som kan være aktuelt for dere å vite om idet vi ikke hadde UUI-møte i august: 1) Brev om oppstartmidler. Vi i undervisningsledelsen skal i de nærmeste dagene sende ut brev til dere om de såkaldte oppstartsmidlene. Som dere husker ev. da er vi interessert i å holde kontakten med de nye BA-studentene våre mens de tar førstesemesterstudiet nå i høst. Første tiltak i den retningen var Fagdagen ved LLE 18. august. Idéen er at dere kan søke om midler til diverse tiltak, enten det er teaterbesøk, ekskursjoner, filmvisning eller museumbesøk o.s.v., slik at studentene får anledning til å samles og møte studenter på samme fag. Disse tiltakene kan også gjerne være felles for nye og gamle studenter. 2) Eksamensregistreringen ble avsluttet 1. september. Da hadde LLE fått 1827 meldinger sammenlignet med 2032 meldinger fra samme tid i fjor. Dette betyr en nedgang på ca. 10% men her er det en del meldinger som ikke kommer med, t.d. Prisme og Erfaringsbasert master i undervisning, ev. ca. 110 meldinger til. Her gjelder det å stå på for å få flest mulig av disse til å ta eksamen. Erfaringen viser nemlig at det er ca. 25% frafall fra eksamensoppmelding til frammøte til eksamen i november/desember. Vedlagt er den emnevise oversikten over eksamensmeldingene. 3) Vil også minne om retningslinjene for redusert undervisning som jeg sente ut tidligere i semesteret. Det har kommet opp en del tilfeller i det siste som berører dette. Dette gjelder da mulig redusert undervisning hvis det er færre enn 5 som melder seg opp. Da har undervisere i samråd med fagkoordinator anledning til å redusere omfanget av undervisningen. På 2- og 300-nivået kan det være aktuelt å gjennomføre full undervisning med få studenter men her må man utvise skjønn. 4) Undertegnet deltar i et nettverk med andre u-ledere ved HF og visedekan for undervisning, Jan Oldervoll. Studiesjef Ronald Worley ved HF er også med på disse møtene. Dette er uformelle møter 3-4 ganger i semesteret og en viktig forum for utveksling av idéer av al slags på undervisningssiden. Men, bare så det er sagt, nettverket har ikke myndighet i noen saker som angår undervisningen selv om det kan være med på å dytte tingene i riktig retning. Nettverket hadde sitt første fredag 3. september og følgende saker ble diskuterte: opptaksrammer førstesemesterstudiet lektorutdanningen If. endret praksis fra sentralt hold ved UiB ble fakultetene i sommer pålagt å bare ta opp antall studenter som svarte til antall fullfinansiserte plasser. Dette har slått uheldig ut for HF, jf. dekan sine kommentarer, enten på dekanbloggen eller i media. Det ble også diskusjoner om fremtidig ordning av førstesemesterstudiet. Hoveddiskusjonen gikk ut på det hvordan vi kan få våre BA-studenter tidligere inn i fagundervisningen enn nå er. Innen nåværende ordning begynner BA-studentene på fag om våren men begynner om høsten med førstesemesterstudiet. Noen modeller ble diskuterte men dette har ikke fakultetsledelsen diskutert ennå. Og det ble lagt vekt på at hvis noe skal gjøres blir det en lang prosess. Angående lektorutdanningen i nordisk er man bekymret over frafallet, t.d. fra kull Det gledelige er likevel at 33 studenter takket ja til plass der nå til høsten. 5) Vil også minne om at Fakultetets sitt handlingsplan, bl.a. innenfor utdanning, har vært lagt ut på nettet på HF sin hjemmeside. Gå inn på dekanbloggen og finn planen og diskusjon om den under 5

6 Fakultetsledelsens handlingsplan for Der er det saker og ting som sikkert vil finne veien til oss her på instituttet med tid og time, også til UUI. 6) På Instituttrådsmøte mandag 13. september fk. vil det bli tatt opp en sak om gjennomføring av muntlige eksamener via videokonferanse. IF har praktisert dette i ett år nå og er tilfreds med resultatet. Dette medfører en del innsparinger for instituttet i form av reduserte reisekostnader for sensorer som kommer utenbys fra. 7) Jeg og adminsjef Solveig vil arrangsjere møter med hver og en av dere om undervisningen V2011 i uke 39 og 40 antakeligvis. De aktuelle datoene er 29/9, 30/9, 6/10 og 7/10. Gi beskjed til meg om hvilken dato som passer best for dere. Der diskuterer vi undervisningsbehovet for V2011 utifra de oversiktene dere legger frem og andre forhold rundt faget om nødvendig. Mvh., Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Det humanistiske fakultet Tlf: Kontor: 452, HF-bygget Vedlegg 3: Rapport om semesterstart. Lagt frem for instituttrådet i møte Semesterstart høsten 2010 Oversikt over nye studenter ved LLE høsten Opptaket til studieåret 2010/2011 har vært preget av at UiB-ledelsen har satt klare begrensninger for fakultetetene med hensyn til hvor mange studenter som skulle få tilbud om plass. Tidligere har HF-fakultetet kunnet overbooke når de har gitt tilbud om plass, slik at man har kunnet demme opp for frafallet som normalt kommer i løpet av perioden fra studentene får tilbud om studieplass i slutten av juli 2010 og til semesterregistreringsfristen påfølgende vårsemester. 1 UiB-ledelsen har i år ikke gitt anledning til dette og har krevd at fakultetene kun tar inn det antall studenter som tilsvarer fakultetetenes fullfinansierte studieplasser. Dette har blant annet gitt det resultat at i stedet for å gi tilbud til alle kvalifiserte søkere slik fakultetet ønsket, har man på mange program studenter som ikke har kommet inn. For LLEs del gjelder at på 6 studieprogram har alle søkere fått plass, mens på de resterende 8 har en del fått avslag. Se tabellen under. Opptak til norskkurs for utenlandske studenter og ansatte Totalt tar vi inn 526 nye studenter på norskkursene høsten 2010, fordelt på tre kategorier, se under. Antall studenter: 338 Antall ansatte: 155 Antall innvandrere/flyktninger: 33 1 En viss prosentandel faller fra underveis, noen takker nei til studieplass, andre takker ja, men starter aldri på studiet og noen faller fra i løpet av eller etter førstesemesterstudiet. Frafallet kan variere fra år til år og program til program men en tommelfingerregel er at 15-30% forsvinner fra det gis tilbud om plass og frem tilregistreringsfristen i andre semester av studiet. 6

7 I tillegg er det planlagt oppstart av et kurs i oktober for ansatte, med plass til inntil 20 deltakere. Opptak til fjernstudier Fjernstudiene rekrutterer fra høsten 2010 kun til enkeltemner og ikke lenger til årsstudier slik som tidligere. Studium Søkere Studenter H10 Merknad NORAN101-F/ Prisme NOLI102-F / Fjernord nye høsten 2010, resten overført fra vår KUN102-F Erfaringsbasert master i undervisning med norsk Søkere, tilbud om studieplass og ja-svar høsten 2010 Bachelorprogram og årsstudier (opptak gjennom Samordna opptak). Antall tilbud gitt Ja-svar Poenggrenser Studieprogram Primærsøkere Studieplasser Digital kultur ,5 45,3 25 Kunsthistorie ,7 47,5 34 Kunsthistorie, årsstudium ,8 56,1 21 Teatervitenskap ,3 41,9 20 Kjønnsstudier ,9 43,4 11 Lektorutdanning i nordisk Alle Alle 34 Gresk Alle Alle 4 Latin Alle Alle 4 Litteraturvitenskap ,5 42,2 50 Nordisk Alle Alle 21 Nordisk, årsstudium Alle 54,7 23 Norsk som andrespråk (oppstart våren 2011) Alle 45,8 9 Retorikk ,4 46,1 17 Språkvitenskap ,7 46,9 11 Totalt LLE Studenter møtt (semesterregistrerte) per 1/9 kl Opptak til masterprogram ved LLE Masterprogram i... Nye studenter høsten Mangler data. 3 En feilregistrering i FS ved opptaket gjør at det er for lavt tall for ja-svar for BA i litteraturvitenskap i denne tabellen. 7

8 Lingvistikk 3 Datalingvistikk og spr.tekn. 1 Digital kultur 3 Gresk 1 Kunsthistorie 10 Latin 0 Litteraturvitenskap 12 Nordisk 5 Norrøn filologi 1 Teatervitenskap 5 Totalt LLE 41 Utenlandske gradsstudenter på MAHF-LING og MAHF-NORD To nye masterstudenter på master i lingvistikk er utenlandske selvfinaniserende masterstudenter, som har søkt i eget opptak med frist 1. februar. Nordisk har også tatt inn en utenlandsk student, men vedkommende har i dette tilfellet søkt i det ordinære opptaket til master med frist 1. juni (normalt kun for personer bosatt i Norge). Problem med registrering på enkelte emner, innføring av nye rutiner. LLE innfører nye emnekoder på en del emner høsten 2010, blant annet pga innføring av 250-koder for bacheloroppgaveemner. Det har vært en god del registreringsproblemer på disse emnene, slik at studentene ikke har klart å melde seg opp til undervisning og eksamen i emnene. Dette er tatt opp med fakultetet og fra og med vårsemesteret innføres nye rutiner for å få ordnet opp i slike tekniske problemer allerede ved åpning av studentweb i juni/desember. UUI-sak 35/10 Orienteringssak 9: Undervisningsfrie dager våren Februar (Faglig pedagogisk dag) 28. Februar 4. Mars (Vinterferie uke 9) 3. Mars (Fagkritisk dag, skal være undervisningsfri) 21. April 25. April (Påske uke 16) 17. Mai (Grunnlovsdag) 2. Juni (Kr. Himmelfartsdag) 13. Juni (2. pinsedag) 8

9 UUI-sak 36/10 Vedlegg Vurderingsformer 100-nivå. Diskusjon omkring ressursbruk. Oversikt over bruk av ressurser ved vurderingsordningene på 100-nivå ved LLE Stadig mindre midler til undervisning tvinger oss til å tenke over hvor vi best kan bruke de tilgjengelige ressursene våre. Er det fornuftig å bruke store ressurser til tunge vurderingsformer når vi trenger ressursene mer til vanlig undervisning? Og er det fornuftig å holde oppe bruken av store ressurser til vurderingsformer da vi har stadig økende problemer med ansatte sin akkumulerte overtid? Meningen med denne saken er å ta opp disse spørsmålene. I vedlagt oversikt viser det seg at flere av våre emner har mer enn ett kontrolpunkt, enten det er kombinasjon av skuleeksamen og muntlig, skuleeksamen og mappe, hjemmeeksamen og mappe el.a. Denne ordingen er svært ressurskrevende for fagmiljøene og i flere tilfeller kan det være snakk om å frigjøre flere hundre timer til andre formål. I det vedlagte dokumentet er det ikke tatt høyde for dublisering av emner som selvsagt betyr betydelig økning i ressursbruken. Det bør være et overordnet mål i dagens situasjon at man som hovedregel bruker ett kontrollpunkt per emne. Dette vil kunne redusere den akkumulerte overtiden hos hver enkelt og gjøre det lettere for fagkoordinatorene å planlegge undervisningen og sensur uten å stadig ha et for høyt antall arbeidstimer i forhold til tilgjengelige stillingsressurser. Flere fagmiljø er allerede presset fordi de har mistet stillinger som de ikke lenger vil bli kompensert for. Desto viktigere er det at vi finner veier for å redusere trøkket der. Det er neppe forsvarlig for disse fagmiljøene å tilby emner på 100-nivå som krever store ressurser til vurdering, jf. også sak 39/10 på dagsordenen. I nevnte sak går fagmiljøet Nordisk språk foran med godt eksempel med forslag om å kutte kontrollpunktene fra 2 til 1 per emne. Noen vil si at slik forenkling av vurderingsformene vil sette kvaliteten av vurderingen i fare,ved at vi ikke kan måle kunnskapen til studentene på en tilstrekkelig og ansvarlig måte. Og, at en slik redusering i vurderingsformene ikke er i Kvalitetsreformens ånd fra I lys av dagens økonomiske situasjon som er på kollisjonskurs med Kvalitetsreformen er vi nødt til å tenke nytt uten å sette kvaliteten av vurderingen i fare. Vi bør tenke oss en ordning der studenten i løpet av et studieår vil studenten bli prøvd på varierte måter. På 100-nivå kan man tenke seg at vurderingsformene varierer mellom skuleeksamen, muntlig, hjemmeeksamen og mappe med noen oblikatoriske oppgaver, men da slik at kun ett kontrollpunkt blir brukt pr. emne. Det skal sikre kvaliteten over et studieår og samtidig sikre ansvarlig bruk av ressurser til vurdering. Det begynner å haste med å sette i gang tiltak for å redusere vurderingsformene våre. Undervisningsleder foreslår at fagkoordinatorene går tilbake til sine fagmiljøer med denne diskusjonen og ber om at de fremmer forslag om endringer i vurderingsformene før neste møte i UUI 1. november. Endringsforslagene blir da behandlet i UUI med tanke på iverksettelse i august

10 Vedlegg: Oversikt over bruk av ressurser ved vurderingsordningene på 100-nivå ved LLE (med forbehold om unøyaktigheter) Thgi, 15. sept Gjeldende eksamensordninger ved LLE etter fag: ressursbruk pr. student på 100-nivå på årsbasis: NORDISK NOLI102 NOLI103 NOSP102 NOSP103 Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk Mappe Munnleg 1 1 Semester 4 2 7,2 Skule 4 t 0,6 0,6 Heime 4 d 2 2 5,6 Skule 6 t 0,8 0,8 Heime 4 d 2 2 5,6 Skule 6 t 0,8 0,8 15,2 11,2 26,4 Har ikke tatt med Norrøn filologi eller Norsk som andrespråk her. Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk Allm. litt. ALLV101 Skriftlig oppgave Muntlig 1 1 ALLV102 Skule 6 t 0,8 0,8 1,6 ALLV103 Skule 6 t 0,8 0,8 1,6 ALLV104 Skriftlig oppgave Muntlig ,6 7,6 19,2 Kunsthist. Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk KUN110 Skule 6t 0,8 0,8 1,6 KUN111 Skule 6t 0,8 0,8 1,6 KUN112 KUN114 Heimeeks Muntlig Heimeeks Muntlig KUN116 Muntlig KUN117 Heimeeks KUN118 Skule 6t 0,8 0,8 1,6 11,4 11,4 Snitt 13 timer (22,8 totalt) Kunsthistorie tilbyr normalt fire emner på 100-nivå hvert semester. KUN110 gis hvert semester. Den enkelte student tar dermed kun fire av totalt sju emner i listen over. Om man regner ut

11 timesnittet per studiepoeng av de totalt sju emnene (105 stp) over og ganger med 60 får man et snitt i ressursbruk per årsenhet per student på kunsthistorie. Dette snittet blir tilnærmet 13 timer. stp Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk Ling. LING Skule 4t 0,6 0,6 1,2 LING114 5 Skule 3 t 0,6 0,6 1,2 LING Mappe Muntlig 1 1 LING118 5 Skule 3 t 0,6 0,6 1,2 LING119 5 Skule 3 t 0,6 0,6 1,2 LING120 5 Skule 3 t 0,6 0,6 1,2 LING Skule 4 t 0,6 0,6 1,2 8,6 6,6 15,2 Dataling. DASP101 5 Mappe DASP Skule 4 t 0,6 0,6 1,2 DASP106 5 Heime 4 d DASP107 5 Skule 3t 0,6 0,6 1,2 DASP Skule 4t 0,6 0,6 1,2 7,8 5,8 13,6 90 stp totalt Totalt LING/DASP 16,4 12,4 28,8 totalt Snitt: 19,2 Lingvistikk og datalingvistikk tilbyr to spesialiseringer med gjenbruk av enkelte emner. Totalt utgjør 100-emnene 90 stp. Også her kan man ta et gjennomsnitt av emnene og se på ressursbruk per studiepoeng. Slik kan man finne en middelverdi per 60 studiepoeng på 100-nivå, jfr. utregning på kunsthistorie. 28,8 : totalt 90 stp x 60 = 19,2 per 60 stp på 100-nivå. DIKULT Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk DIKULT100 4 Mappe DIKULT103 Skule 5 t 0,8 0,8 1,6 DIKULT104 Skule 5 t 0,8 0,8 1,6 DIKULT105 Mappe DIKULT106 Mappe ,6 (medregnet DIKULT100: 13,6) 5,6 (medregnet DIKULT100: 7,6) 15,2 (medregnet DIKULT100: 21,2) DIKULT100 inngår ikke i 100-nivået og bør ikke regnes med i dette. Om man tar DIKULT100 ut av regnestykket, er samlet ressursbruk på 100-nivået 15,2. 4 DIKULT100 inngår ikke i 100-nivået. Emnet er på 5 stp og kan tas i tillegg, som frie studiepoeng. 11

12 Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk LATIN LAT101 4 oppgaver/mappe 4 4 LAT102 Skule 6 t 0,8 0,8 1,6 LAT104 Muntlig LAT105 4 oppgaver/mappe 4 4 9,8 5,8 11,6 Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk GRESK GRE101 4 oppgaver/mappe 4 4 GRE102 Skule 6 t 0,8 0,8 1,6 GRE103 4 oppgaver/mappe 4 4 GRE104 Muntlig ,8 5,8 11,6 Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk TEAT TEAT111 Skule 6t 0,8 0,8 1,6 TEAT112 Gruppearbeid 1,5 3,5 Muntlig 1 1 TEAT113 Hjemmeeks Muntlig 1 1 TEAT114 Hjemmeeks 2 2 5,6 Muntlig 1 1 9,3 7,8 17,1 Sammendrag: Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk NORDISK 15,2 11,2 26,4 LITTERATUR 11,6 7,6 19,2 KUNHIST 11,4 11,4 Totalt alle emner: 22,8 Snitt per 60 stp: 13,0 LING (kun 50 stp) 8,6 6,6 Totalt alle emner: 28,8 DASP (kun 40 stp) 7,8 5,8 Snitt per 60 stp: 19,2 DIKULT 9,6 5,6 15,2 LATIN 9,8 1,8 11,6 GRESK 9,8 1,8 11,6 TEATER 9,3 7,8 17,1 Til sammenligning er her tall fra andre enkelte fag innen andre institutter: Vurderingsform Lærar/Sensor 1 Sensor 2 Samla ressursbruk 12

13 ENGELSK 4,4 4,4 8,8 SPANSK HISTORIE ARKEOL. 9,6 5,6 15,2 UUI-sak 37/10 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oppnevning og bruk av programsensor på nye BAprogram. Oversikt over programsensorer ved LLEs program fra 2009 Programsensormappe for LLE (etter mal utarbeidet ved IF) Handbok for kvalitetssikring av studietilboda ved UiB slår fast at studieprogrammene ved UiB skal bruke programsensor "som ledd i den systematiske kvalitetsutviklingen av studietilbudene" (s. 6). Det er utarbeidet retningslinjer for programsensor som ligger i et appendix til kvalitetshåndboken (se vedlegg). Programsensoren skal levere inn en årlig rapport om arbeidet sitt. Ved LLE laget vi en oversikt over oppnevnte programsensorer i 2009, som ble lagt frem i UUI-sak 03/09 (orienteringssak). I etterkant har det blitt oppnevnt programsensor for faget Digital kultur, med virkning fra våren Et fåtall av programsensorene har vært i aktiv bruk og har levert rapport til instituttet. Rapportene har ikke vært gjenstand for gjennomgang i UUI, men har så vidt undervisningsledelsen kjenner til vært gjennomgått i de aktuelle fagmiljøene. I anledning oppstart av de nye disiplinbaserte bachelorprogrammene, er det naturlig at instituttet nå oppnevner programsensor for det enkelte fag, og at man setter opp konkrete, formelle avtaler med den enkelte programsensor om hvilke oppgaver denne skal ha i perioden, honorar, reiser, m.m. 13

14 Vedlegg 1: Oversikt over programsensorer ved LLEs program fra

15 Vedlegg 2: Programsensormappe for LLE (etter mal utarbeidet ved IF) PROGRAMSENSORMAPPE Det humanistiske fakultet, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Innhold 1. Mål med programsensur og programsensors oppgaver (HF) Herunder lenke til Kvalitetshåndboken ved UiB 2. Skjema for årsrapport (UiB) 3. Retningslinjer 3.1. Retningslinjer for programsensor ved UiB 3.2. Karaktersystemet generelle, kvalitative beskrivelser (UHR) 15

16 1. Mål med programsensur og programsensors oppgaver Universitetets kvalitetssikringssystem for undervisningen ble etablert i 2004 og er beskrevet i Kvalitetshåndboken (revidert januar 2010) Et ledd i kvalitetssikringsarbeidet er ordningen med ekstern programsensor. Målet med programevalueringen er en kontinuerlig utvikling og forbedring av fakultetets utdanningstilbud. Studentene ved fakultetet skal ha gode arbeidsforhold innenfor et attraktivt og relevant utdanningstilbud. Programevalueringen skal derfor blant annet sette fokus på den faglige oppbyggingen av studieprogrammet eller faget, og vurdere dens kvalitet i forhold til nasjonal og internasjonal standard. Bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene er i samsvar med satsningsområdene i Bologna-prosessen. Ved Det humanistiske fakultet har instituttet og programsensor følgende oppgaver i forhold til programevalueringen: Instituttet skal Nominere programsensor for en 4-års periode for de programmene/fagene som skal evalueres. Fakultetsstyret oppnevner programsensor etter nominasjon fra instituttene. En programsensor kan fungere i to perioder. Inngå en kontrakt med programsensor hvor oppgavene er definert og honoraret er avtalt etter fakultetets retningslinjer for sensorhonorar, og i henhold til det året programsensuren gjennomføres. Definere hva programmet/faget har behov for å få frem i evalueringen. Institutt/program setter selv opp en plan over hvordan evalueringen skal foregå. Gi programsensor innsyn i sakslister og referater fra programstyremøter/andre møter. Gi programsensor anledning til å delta på møter. Programsensor skal Vurdere om karakterfastsettingen i de ulike emnene er i tråd med ECTSskalaen Se om de vurderingsformene som er brukt i de ulike emnene er rimelige. Vurdere den faglige oppbyggingen av studieprogrammet og den faglige sammenhengen i bachelorgraden. Utarbeide en evalueringsrapport til instituttet innen 1. desember etter malen vedlagt i sensormappen ( Årsrapport frå programsensor ). Denne rapporten innarbeides i instituttrapporten. Programsensor kan fokusere på ulike aspekter og problemstillinger ved programmet/programmene/fag i samråd med institutt/programstyre. Programsensor skal også se kritisk på undervisnings- og vurderingsmetoder som blir brukt, og om disse gir den ønskede læringseffekten. Et viktig aspekt ved evalueringen gjennom en ekstern sensor vil også være å få frem muligheter for sammenslåing av emner og programmer for å unngå duplisering av tilbud og for en bedre utnyttelse av læringsressurser i form av undervisningspersonale og undervisningsrom. 16

17 Kontrakten vil skissere detaljene for det planlagte arbeidet til programsensor. 2. SKJEMA FOR ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT FRÅ PROGRAMSENSOR Namn: Programsensor ved fakultet: studieprogram/fagområde: Oppnemnt for perioden: Rapporten gjeld perioden: Kommentar til: 1. Pensum Studieopplegg Prøveordning/eksamen 2. Studie- og eksamenskrav og generelt om studentane sine prestasjonar 3. Vurderingsprosessen som blir nytta i studiet og praktiseringa av karakterskalaen A-F og ev. bestått/ikkje bestått 4. I kva grad har du som programsensor deltatt i drøftingar i fagmiljøet om struktur og innhald i studieprogrammet og om dei vurderingsmetodane som blir nytta 17

18 5. Ev. særlege forhold ved gjennomføringa av studieprogrammet i perioden 6. Rolla og oppgåvene som programsensor I tillegg kan det være avtalt andre spesifikke fokusområder og oppgaver i kontrakten som er inngått mellom programsensor og institutt. Disse bør også inkluderes i årsrapporten. 3. RETNINGSLINJER 3.1. RETNINGSLINER FOR PROGRAMSENSOR VED UiB Frå Kvalitetshåndboken (oppdatert januar 2010), Appendiks 1. Programsensor er ein ekstern fagfelle som har særskilte oppgåver knytte til evaluering av eitt eller fleire studieprogram. Fakultetet nemner opp ein eller fleire programsensorar for sine studieprogram eller delar av desse. Funksjonstida er normalt 4 år. 2. Programsensor skal vurdere opplegg for og gjennomføring av eit studieprogram eller ein del av dette. Programsensor skal få utlevert relevant informasjonsmateriale og kan sjølv be om ytterlegare dokumentasjon. Vurderingane frå programsensor skal særleg omfatte synspunkt på: I. Pensum, studieopplegg og undervisning II. Vurderingsordningane som vert nytta i studieprogrammet, jf. 3-9 i universitets- og høgskolelova. Som grunnlag for vurderinga si skal programsensor få ei oversikt som dokumenterer vurderingsordninga og sensorordninga for det enkelte emne i studieprogrammet. Programsensor skal særskilt evaluere vurderingsordninga når det berre nyttast interne sensorar. Dei programansvarlege må vurdere om programsensor for dette formålet skal få ytterlegare informasjon om vurderingsordninga. III. I kva grad programsensor har delteke i drøftingar i fagmiljøet om kvalitetsutvikling i studieprogrammet IV. Ev. særlige tilhøve ved gjennomføringa av studieprogrammet i perioden V. Rolla og oppgåvene som programsensor Fakultetet kan definere programsensor sine oppgåver nærare. 3. Programsensor bør minst ein gong i funksjonsperioden møte tilsette og studentar for ein samtale om kvalitetsutvikling i studieprogrammet. 4. Programsensor skal ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport om studieprogrammet på grunnlag av det mandatet fakultetet har gitt. Programsensor står dessutan fritt til å kome med eigne kommentarar om alle tilhøve ved undervisninga, strukturen og innhaldet i studieprogrammet. 5. Rapportane frå programsensor inngår i grunnlagsmaterialet for 18

19 utdanningsmeldinga som vedkomande fagmiljø skal utarbeide. Programsensor sitt arbeid kan også leggjast opp slik at fleire etterfølgjande årsrapportar til saman utgjer ei ekstern programevaluering. Den årlege sensorrapporten kan skrivast på norsk, engelsk eller eit anna høveleg språk etter nærare avtale. 6. Vervet som programsensor blir honorert av fakultetet etter nærare avtale. Rapporten skal leverast innan 1. desember. 3.2 Karaktersystemet generelle, kvalitative beskrivelser (fra UHR) Hentet fra følgende lenke: Det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) sendte 10. mai 2004 brev til alle statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå. UFD bad Universitets- og høgskolerådet justere de generelle, kvalitative beskrivelsene for de enkelte karaktertrinn i bokstavkarakterskalaen med utgangspunkt i disse prinsippene. Departementet har bekreftet at beskrivelsene nå er i samsvar med grunnprinsippene for bruk av karakterskalaen. Bokmål symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C god Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten 19

20 syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk symbol description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004 UUI-sak 38/10 Vedlegg Oppretting av språkemne til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk. Forslag til emneplan for NORMAU641 I forbindelse med opprettingen av Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk, må instituttet opprette et emne i norsk språkkunnskap som skal gå våren 2011, i andre semester av masterprogrammet. Se for øvrig UUI-sak 29/10: Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Emnetittelen på NORMAU641 er endret i forhold til studieplanen for programmet som ble lagt frem i sak 29/10, slik at studieplanen må oppdateres på dette punktet. Forslag til emneplan kom fra fagkoordinator for nordisk språk, Torodd Kinn, og har vært gjennomgått i fagmiljøet for nordisk språk. Forslag til vedtak: Emnet NORMAU641 opprettes med virkning fra våren Studieplanen for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk oppdateres med tanke på emnetittelen for NORMAU641. Vedlegg: Emnekode NORMAU641 Emnenavn Språkkunnskap for erfaringsbasert master i undervisning Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Norsk. Svensk og dansk kan og verte nytta. Studienivå Master Krav til studierett Opptak til masterstudiet i erfaringsbasert undervisning med 20

21 Mål og innhald fordjuping i nordisk ved Det humanistiske fakultet. Emnet skal innanfor sentrale delar av norsk språkvitskap gje studentane eit grunnlag for fagleg fundert arbeid, både i det vidare studiet og i undervisningsarbeidet i skulen. Innhaldet er delt i tre komponentar: (1) språkbruk, stil, argumentasjon og retorikk, (2) skriftvariasjon og moderne skriftspråksnormering, (3) ein variabel komponent. (1) For komponenten om språkbruk, argumentasjon og retorikk er målet at studentane skal gjere seg kjende med sentrale omgrep innanfor språkbruksanalyse, stilistikk, argumentasjonsteori og retorikk. (2) For komponenten om skriftvariasjon og moderne skriftspråksnormering er målet at studentane skal tileigne seg kunnskap om korleis og kvifor bruken av bokmåls- og nynorskrettskrivingane varierer i moderne norsk, og om normeringa av målformene, særleg etter 1938 og med størst vekt på reformarbeidet, -drøftingane og -vedtaka etter Dei skal gjere seg kjende med viktige språkressursar på nettet, t.d. nettstaden til Språkrådet. (3) For den variable komponenten er målet at studentane skal få kunnskap om eit tema som kan eigne seg for språklege prosjekt eller liknande i skulen, eller som på annan måte styrkjer studenten sin faglege og didaktiske kompetanse i språk. Som døme på tema kan nemnast: språkhistorie, norsk i språktypologisk perspektiv, norsk som andrespråk, stadnamn, talemål, sosiolingvistikk, grammatikk. Men òg andre tema kan vere aktuelle. Læringsutbyte/resultat Eit fellesmål for emnet er at studentane skal nytte kunnskapen i analysar av språkleg materiale og skriving av tekstar om temaa. Studentane skal òg reflektere om korleis kunnskapen kan brukast i praktisk undervisningsarbeid. Etter fullført emne skal studentane kunne gjere greie for sentrale omgrep som gjeld språkbruk, stil, argumentasjon og retorikk moderne skriftvariasjon og sentrale utviklingar i moderne skriftspråksnormering tilsvarande omgrep og tilhøve på eitt språkleg fagfelt til Dei skal kunne nytte kunnskap og innsikter i eigne analysar av språkleg materiale i eigne tekstar av ulike slag (skildrande, drøftande, argumenterande) til å finne fram til og bruke ulike språklege hjelpemiddel og ressursar i refleksjon om eigen undervisningspraksis 21

22 Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av undervisninga til kvar tid avhengig av tilførte midlar. Det omfanget som er omtalt her, kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekk til. Det vert tre samlingar på to dagar kvar i løpet av semesteret. I tillegg vil den nettbaserte undervisninga vere på om lag 24 timar. Kvar samling er konsentrert om éin av komponentane, jf. Mål og innhald. Det er undervisning i berre eitt tema for den variable komponenten per undervisningssemester. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Det vert gjeve fagleg og språkleg rettleiing på grunnlag av innleverte utkast til mappetekstar, jf. Obligatoriske arbeidskrav og Vurderingsformer. Rettleiinga vert gjeven i nettundervisninga og kan verte gjeven til heile studentgruppa eller einskilde studentar. Frammøte til samlingane er obligatorisk. Det er obligatorisk å levere utkast til mappetekstane (jf. Vurderingsformer) innan fristar som vert kunngjorde på Mi side. Kurset er i hovudsak basert på elektroniske hjelpemiddel. Det er en difor eit vilkår at studenten disponerer og er i stand til å bruke datamaskin med internett-tilgang. Det vert kravt at studentane tek del i diskusjonar på nett. Mappevurdering med tre tekstar på ca ord kvar, éin innanfor kvar av dei tre komponentane, jf. Mål og innhald. Tekstane har ulike fristar for endeleg levering gjennom semesteret. Leveringsfristane vert kunngjorde på Mi side. Det vert sett éin felles karakter på mappa på slutten av semesteret. Tekstane skal skrivast på nynorsk. Rett og god språkføring vert vektlagd. Karakterskala A-F. Pensum utgjer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Ved semesterstart vil det liggje føre ei detaljert pensumliste. Dersom studenten ønskjer endringar av pensumlista, må ho leverast innan ein frist som vert kunngjord på Mi side, og ho må godkjennast av emneansvarleg. Bergen, Internett Undervisninga blir evaluert i samsvar med UiB sitt system for kvalitetssikring. studieveileder@lle.uib.no 22

23 UUI-sak 39/10 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Emneplanendring for NOSP102 Nordisk: Moderne språk Redegjørelse fra fagkoordinator i nordisk språk, Torodd Kinn Forslag til justert emneplan for NOSP102 Saken fra Nordisk språk om å redusere kontrolpunktene angående eksamen fra to til en betyr betydelig reduksjon i bruk av ressurser. I de tidene vi opplever nå må vi finne fram til løsninger som bidrar til at vi bruker undervisningsressursene våre på en fornuftig måte og bringer arbeidstidsregnskapen i balanse for fagmiljøene. Saken fra nordiskmiljøet bidrar til akkurat det uten å sette kvaliteten av eksamensvurderingen i fare. Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i vurderingsformene for NOSP102, og ber om at fakultetet iverksetter endringen med virkning fra våren Vedlegg 1: Redegjørelse fra fagkoordinator i nordisk språk, Torodd Kinn Torodd Kinn 20. september 2010 fagkoordinator for nordisk språk LLE, UUI, ved undervisningsleiar Þorsteinn Indriðason og studieleiar Ranveig Lote EMNEPLANENDRING FOR NOSP102 NORDISK: MODERNE SPRÅK Som del av kvalitetsreforma vart det innført vurderingsformer som krev større ressursar enn tradisjonell skuleeksamen. Dessverre er det ingen tilsvarande auke i stillingsressursar og midlar til sensur, men tvert om ei minking. Fagmiljøet i nordisk språk arbeider difor med planar om kraftige reduksjonar i mengda av vurdering på 100-nivået (både nærstudiet, dvs. NOSP102, -103 og -103-L, og fjernstudiet, dvs F og -103-F). Vi planlegg òg ein viss reduksjon i mengda av undervisning. 23

24 I første omgang sender vi inn emneplanen for NOSP102, som har undervisning våren Vi ønskjer endringane gjennomførte allereie frå våren, dersom det er mogleg. Andre framlegg til reduksjonar kjem seinare i haust. Den viktigaste endringa er at vurderingsordninga vert endra frå heimeeksamen pluss skuleeksamen til berre skuleeksamen. Dette inneber store innsparingar i tid og pengar (4 timar per student). Då vi for ei tid sidan bytte ut mappevurdering med 4- dagars heimeeksamen, var det mellom anna fordi vi rekna med at sensurnorma kunne setjast lågare enn 2 timar for ein slik kort eksamen. Det fekk vi ikkje gjennomslag for. Vi oppnådde altså ikkje den intenderte innsparinga. Undervisningsmengda er redusert med 6 dobbelførelesingar. Vi er klare over at det eigentleg er for seint å gjere slike endringar med verknad frå vårsemesteret, men vi ser gjerne at instituttet prøver å få løyve til det likevel. Det er ønskjeleg av omsyn til ressurssituasjonen både i fagmiljøet og for instituttet. Torodd Kinn Vedlegg 2: Ny emneplan for NOSP102 Dersom fakultetet tillèt det, ønskjer vi at planen skal gjelde alt frå våren Kategoriar Emnekode NOSP102 Endringar Emnenamn, nynorsk Nordisk: Moderne språk Emnenamn, engelsk Nordic linguistics: Modern languages Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vårsemesteret Undervisningsspråk Studienivå Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Emnet har fire hovudtema: (1) Regel om anna 24

25 grammatikk, dvs. morfologi (ordlære) og syntaks (setningslære), (2) moderne skriftspråkshistorie, (3) pragmatikk og tekstlingvistikk og (4) grannespråkskunnskap (dansk og svensk). pensum for studentar med NOSP103 frå før er teken ut. Emnet skal saman med NOSP103 (eller NOSP103-L) gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Grammatikk. Emnet skal gje studentane innsikt i moderne norsk språkstruktur. Studiet av språksystemet er viktig både som kunnskapsbasis og samanhengsskapar for studiet av andre språklege disiplinar. Det skal bidra til kunnskap om sentrale trekk ved norsk ordstruktur (morfologi) og setningsstruktur (syntaks) og vert komplettert av studiet av lydstruktur (fonologi) i emnet NOSP103. Morfologiske og syntaktiske kunnskapar er heilt sentrale i all språkkunnskap, ikkje minst for språkbrukaren sin dugleik i skriftleg bruk av språket. Moderne skriftspråkshistorie. Emnet skal gje kunnskap om utviklinga av norsk frå 1800-talet til vår eiga tid, med framveksten av landsmål/nynorsk og riksmål/bokmål og utviklinga og den offentlege normeringa av målformene. Pragmatikk og tekstlingvistikk. Emnet skal gje studentane innsikt i sentrale område innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk, som tilhøvet mellom skriftleg og munnleg språk, språkhandlingar, tekstbinding o.a. Det skal bidra til kunnskap om korleis vi utnyttar språksystemet til å skape meining og tilpasse språkbuken etter ulike situasjonar og brukssamanhengar. 25

26 Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Grannespråka. Emnet skal gje grunnleggjande kjennskap til dansk og svensk språkhistorie, dialektologi og språksystem. Det vert lagt særleg vekt på samanhengen mellom dansk morfologi og bokmål. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane som emnet er samansett av. Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for viktige trekk ved moderne norsk morfologi og syntaks gjere greie for hovuddrag i utviklinga av landsmål/nynorsk og riksmål/bokmål frå 1800-talet til samtida gjere greie for viktige tema innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk kjenne hovudtrekk av dansk og svensk språkhistorie, dialektologi og moderne språksystem setje den skandinaviske, særleg den norske, språksituasjonen inn i ein kulturell og sosial samanheng bruke kunnskapane til å analysere språkleg materiale, t.d. i grammatisk og tekstleg analyse drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt Ingen. EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd grunnlag. Førelesingar: om lag 52 timar (2 dobbeltimar i veka). Oppgåveseminar: om lag 52 timar for studenten (2 dobbeltimar i veka), med lærar til stades om lag halve tida. Nynorskøvingar: om lag 12 timar for Likeins som ovanfor. Reduksjon av mengda av førelesingar til gammalt nivå (vart auka til 64 timar i førre revisjon). 26

27 studenten (6 dobbeltimar), med lærar til stades om lag halve tida. Øvingane er primært meinte for studentar som ikkje har teke NOSP103, men er opne for alle. 12 timar med oppgåveseminar er skilde ut som nynorskøvingar. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Dersom talet på deltakande studentar på seminaret eller nynorskøvingane vert høgt, kan det verte aktuelt å opprette fleire grupper, avhengig av tilgjengelege lærarressursar. Skriftleg tilbakemelding på obligatorisk innleveringsoppgåve. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Ei innleveringsoppgåve på nynorsk etter at nynorskøvingane er gjennomførte. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 6 timar. Eksamenen skal skrivast på bokmål. Ingen hjelpemiddel er tillatne. Det er høve til å ta eksamen i haustsemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande vårsemesteret. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. Det vert nytta bokstavkarakterar frå A Leveringa er lagd etter nynorskøvingane. Heimeeksamen på nynorsk er teken ut, saman med reglar for vekting. 27

28 Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon til F, der F er stryk. Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 40/10 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Endring av undervisningssemester for RET102 Justert emneplan for RET102 Studieplan for BA i retorikk, justert i forhold til endring på RET102 Fagmiljøet for klassisk ønsker å gjøre endringer i undervisningssemesteret for RET102: Klassisk retorikk. Emnet ønskes omgjort fra høstemne til våremne med virkning fra våren Saken ble tatt opp i programstyret for Bachelor i retorikk 15. februar Retorikkprogrammet har en struktur som legger opp til at man tar ett retorikkemne og ett spesialiseringsemne parallelt gjennom hele programmet, fra semester. (Se vedlagte studieplan). For spesialiseringene i gresk og latin, begynner man på retorikkemnene i 4. semester. Per i dag er det til enhver tid tre retorikkemner om høsten: RET102, RET203/RET207 (disse tilbys annenhvert semester) og KUN117 (tidl. RET204). Om våren går RET101, RET205 og RET206. Dersom RET102 endres til et våremne vil man ha til enhver tid to retorikkemner å velge mellom om høsten (RET203/RET207 og KUN117) og fire om våren (RET101, RET102, RET205, RET206). RET101 og RET102 er obligatoriske i programmet, og det innebærer at studentene bør ta RET101 i 2. semester (sammen med et spesialiseringsemne) og RET102 i fjerde semester av programmet (sammen med et spesialiseringsemne). En hovedmodell for strukturen i programmet blir da som under: 1. sem (H) Førstesemsteremner 28