Taktisk budsjettering av veibevilgninger

Transkript

1 Taktisk budsjettering av veibevilgninger Svingvelgere, partilojalitet og skjevfordeling av mandater Leif Helland & Rune Sørensen Handelshøyskolen BI 24/3/09 (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 1 / 16

2 Plan Utgangspunkter (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

3 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

4 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

5 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen Skjevfordeling av mandater (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

6 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen Skjevfordeling av mandater Empirisk forskning (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

7 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen Skjevfordeling av mandater Empirisk forskning Data (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

8 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen Skjevfordeling av mandater Empirisk forskning Data Resultater (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

9 Plan Utgangspunkter Svingvelgermodellen Standardmodellen Skjevfordeling av mandater Empirisk forskning Data Resultater Erfaringer med forsøk på å formidle innsiktene (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 2 / 16

10 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

11 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

12 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål 2 Fyller opp veirammen med tilgjengelige prosjekter etter fallende nytte-kostnadsbrøk (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

13 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål 2 Fyller opp veirammen med tilgjengelige prosjekter etter fallende nytte-kostnadsbrøk Det er ikke dette som skjer: (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

14 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål 2 Fyller opp veirammen med tilgjengelige prosjekter etter fallende nytte-kostnadsbrøk Det er ikke dette som skjer: Prosjekter med høyere nytte-kostnadsbrøk fortrenger prosjekter med lavere nytte-kostnadsbrøk (i skremmende omfang), f.eks. Elvik 1995 (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

15 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål 2 Fyller opp veirammen med tilgjengelige prosjekter etter fallende nytte-kostnadsbrøk Det er ikke dette som skjer: Prosjekter med høyere nytte-kostnadsbrøk fortrenger prosjekter med lavere nytte-kostnadsbrøk (i skremmende omfang), f.eks. Elvik 1995 En anekdote fra regjeringsbehandlingen av NTP 1993 (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

16 Utgangspunkter Hvordan fordeler en velvillig diktator veibevilgninger? 1 Bestemmer en ramme for vei i konkurranse med andre gode formål 2 Fyller opp veirammen med tilgjengelige prosjekter etter fallende nytte-kostnadsbrøk Det er ikke dette som skjer: Prosjekter med høyere nytte-kostnadsbrøk fortrenger prosjekter med lavere nytte-kostnadsbrøk (i skremmende omfang), f.eks. Elvik 1995 En anekdote fra regjeringsbehandlingen av NTP 1993 De observerte avvikene innebærer at vi går glipp av (betydelige) samfunnsøkonomiske gevinster (redusert antall ulykker og skader; kortere reisetider; mindre utslipp, svevestøv og støy) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 3 / 16

17 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

18 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

19 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

20 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

21 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

22 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) Politikk 3: Det er distriktenes triumf! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

23 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) Politikk 3: Det er distriktenes triumf! Etterspørsel etter prosjekter er omvendt proporsjonal med skatteandel! Ja, sikkert. Men hvorfor tilfredsstilles etterspørselen? (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

24 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) Politikk 3: Det er distriktenes triumf! Etterspørsel etter prosjekter er omvendt proporsjonal med skatteandel! Ja, sikkert. Men hvorfor tilfredsstilles etterspørselen? Politikk 4: Det er den særnorske likhetsnormen! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

25 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) Politikk 3: Det er distriktenes triumf! Etterspørsel etter prosjekter er omvendt proporsjonal med skatteandel! Ja, sikkert. Men hvorfor tilfredsstilles etterspørselen? Politikk 4: Det er den særnorske likhetsnormen! Hvorfor vil distriktene oss i sentrale strøk da oss så vondt? (reisetid, ulykkesrisiko, forurensning) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

26 Hvorfor avvik fra det samfunnsøkonomisk riktige? Det trivielle svaret: Vi har demokrati, og ikke noen velvillig diktator, så dette er politikk Politikk 1: Det er vestlandsfanden! Hvorfor velger ikke vi (statsministeren, stortings ertallet) bort vestlandsfanden? En konspirasjon? Politikk 2: Det er samferdselskomiteen (evt. et jerntriangel på samferdselssektoren) i et maktbytte! Argumentet om den segmenterte stat mangler teoretisk fundament og vinner ikke empirisk støtte (men er seiglivet) Politikk 3: Det er distriktenes triumf! Etterspørsel etter prosjekter er omvendt proporsjonal med skatteandel! Ja, sikkert. Men hvorfor tilfredsstilles etterspørselen? Politikk 4: Det er den særnorske likhetsnormen! Hvorfor vil distriktene oss i sentrale strøk da oss så vondt? (reisetid, ulykkesrisiko, forurensning) Politikk 4: Det er partikonkurransen! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 4 / 16

27 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

28 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

29 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

30 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

31 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

32 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: Partiene er ikke mobile på denne dimensjonen (..."H kan ikke bli Ap i løpet av en valgkamp") (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

33 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: Partiene er ikke mobile på denne dimensjonen (..."H kan ikke bli Ap i løpet av en valgkamp") Partiene er usikere på velgernes nøyakige ideologiske plassering (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

34 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: Partiene er ikke mobile på denne dimensjonen (..."H kan ikke bli Ap i løpet av en valgkamp") Partiene er usikere på velgernes nøyakige ideologiske plassering Engangsspill: Velgerne er rent fremoverskuende (bortsett fra de ideologiske preferansene, som er gitt) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

35 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: Partiene er ikke mobile på denne dimensjonen (..."H kan ikke bli Ap i løpet av en valgkamp") Partiene er usikere på velgernes nøyakige ideologiske plassering Engangsspill: Velgerne er rent fremoverskuende (bortsett fra de ideologiske preferansene, som er gitt) Partiene maksimerer stemmeoppslutning (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

36 Svingvelgermodellen Cox & McCubbins 1986; Lindbeck & Weibull 1987 To partier eller blokker - L og R - konkurrerer om stemmer i K valgdistrikter En taktisk dimensjon Ikke vridende overføringer til velgerne i ulike distrikter Partiene står fritt til å formulere løfter på denne dimensjonen En ideologisk dimensjon: Partiene er ikke mobile på denne dimensjonen (..."H kan ikke bli Ap i løpet av en valgkamp") Partiene er usikere på velgernes nøyakige ideologiske plassering Engangsspill: Velgerne er rent fremoverskuende (bortsett fra de ideologiske preferansene, som er gitt) Partiene maksimerer stemmeoppslutning Alle løfter om overføringer er bindende og vil bli gjennomført av den som vinner makten (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 5 / 16

37 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

38 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

39 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

40 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] Dersom s k (L) = s k (R) sier vi at velger i foretrekker L (R) av ideologiske grunner dersom x ik > 0 (x ik < 0) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

41 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] Dersom s k (L) = s k (R) sier vi at velger i foretrekker L (R) av ideologiske grunner dersom x ik > 0 (x ik < 0) Dersom s k (L) = s k (R) og x ik = 0 sier vi at velger i er kuttpunktvelgeren i distrikt k.vi benevner kuttpunktvelgeren i distrikt k med xk (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

42 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] Dersom s k (L) = s k (R) sier vi at velger i foretrekker L (R) av ideologiske grunner dersom x ik > 0 (x ik < 0) Dersom s k (L) = s k (R) og x ik = 0 sier vi at velger i er kuttpunktvelgeren i distrikt k.vi benevner kuttpunktvelgeren i distrikt k med xk La F k (x ik ) representere den kumulative fordelingen over den ideologiske dimensjonen i distrikt k (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

43 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] Dersom s k (L) = s k (R) sier vi at velger i foretrekker L (R) av ideologiske grunner dersom x ik > 0 (x ik < 0) Dersom s k (L) = s k (R) og x ik = 0 sier vi at velger i er kuttpunktvelgeren i distrikt k.vi benevner kuttpunktvelgeren i distrikt k med xk La F k (x ik ) representere den kumulative fordelingen over den ideologiske dimensjonen i distrikt k Da er tettheten gitt ved F k (x ik ) x ik = f k (x ik ) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

44 Formell struktur La velger i i distrikt k ha konsum c ik = y k + s k, hvor y k er inntekt etter skatt og overføring og s k er netto-overføring La u = u(c ik ) med u 0 (c ik ) > 0 og u 00 (c ik ) 0. De ner kuttpunktet til velger i i distrikt k slik x ik = u[y k + s k (L) (y k + s k (R))] Dersom s k (L) = s k (R) sier vi at velger i foretrekker L (R) av ideologiske grunner dersom x ik > 0 (x ik < 0) Dersom s k (L) = s k (R) og x ik = 0 sier vi at velger i er kuttpunktvelgeren i distrikt k.vi benevner kuttpunktvelgeren i distrikt k med xk La F k (x ik ) representere den kumulative fordelingen over den ideologiske dimensjonen i distrikt k Da er tettheten gitt ved F k (x ik ) x ik = f k (x ik ) Anta at budsjettet må balansere slik at k2k (n k s k (P)) = 0 for P = L, R (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 6 / 16

45 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

46 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (x k )n k ) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

47 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (x k )n k ) Likevektsoverføringene fra parti L nnes ved å maksimere partiets forventede stemmestøtte, gitt budsjettrestriksjonen (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

48 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (xk )n k ) Likevektsoverføringene fra parti L nnes ved å maksimere partiets forventede stemmestøtte, gitt budsjettrestriksjonen Teknisk danner vi Lagrange funksjonen =(s k (L)) = k2k (F k (xk )n k ) λ k2k (n k s k (L)) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

49 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (xk )n k ) Likevektsoverføringene fra parti L nnes ved å maksimere partiets forventede stemmestøtte, gitt budsjettrestriksjonen Teknisk danner vi Lagrange funksjonen =(s k (L)) = k2k (F k (xk )n k ) λ k2k (n k s k (L)) Maksimering av Lagrange funksjonen gir: = 0 (s k (L)) = n k f k (xk )u0 (c ik ) λn k (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

50 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (xk )n k ) Likevektsoverføringene fra parti L nnes ved å maksimere partiets forventede stemmestøtte, gitt budsjettrestriksjonen Teknisk danner vi Lagrange funksjonen =(s k (L)) = k2k (F k (xk )n k ) λ k2k (n k s k (L)) Maksimering av Lagrange funksjonen gir: = 0 (s k (L)) = n k f k (xk )u0 (c ik ) λn k Setter vi denne betingelsen lik null kan vi løse for optimal overføring til distrikt k, som er f k (xk )u0 [y k + s k (L)] = λ (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

51 Likevekt Siden spillet er symmetrisk i alle relevante parametere vil begge partier love nøyaktig samme overføringsvektor Det følger da at parti L vil få en forventet stemmeoppslutning på k2k (F k (xk )n k ) Likevektsoverføringene fra parti L nnes ved å maksimere partiets forventede stemmestøtte, gitt budsjettrestriksjonen Teknisk danner vi Lagrange funksjonen =(s k (L)) = k2k (F k (xk )n k ) λ k2k (n k s k (L)) Maksimering av Lagrange funksjonen gir: = 0 (s k (L)) = n k f k (xk )u0 (c ik ) λn k Setter vi denne betingelsen lik null kan vi løse for optimal overføring til distrikt k, som er f k (xk )u0 [y k + s k (L)] = λ Netto-overføring til et distrikt øker med tettheten over distriktets kuttpunktvelger, alt annet likt (og spesielt kontrollert for grensenytten av konsum) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 7 / 16

52 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

53 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

54 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) Heterogenitet med hensyn til velgernes grådighet relativt til ideologi ("parti-lojalitet") (Dixit-Londregan 1996) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

55 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) Heterogenitet med hensyn til velgernes grådighet relativt til ideologi ("parti-lojalitet") (Dixit-Londregan 1996) Lokale kollektive goder (Persson & Tabellini 2000) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

56 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) Heterogenitet med hensyn til velgernes grådighet relativt til ideologi ("parti-lojalitet") (Dixit-Londregan 1996) Lokale kollektive goder (Persson & Tabellini 2000) Ulikt antall distriktsmandater per velger ( disproportionality ) (Helland & Sørensen 2009) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

57 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) Heterogenitet med hensyn til velgernes grådighet relativt til ideologi ("parti-lojalitet") (Dixit-Londregan 1996) Lokale kollektive goder (Persson & Tabellini 2000) Ulikt antall distriktsmandater per velger ( disproportionality ) (Helland & Sørensen 2009) Lokalt kollektivt gode (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

58 Modi kasjoner Overføringer med allokeringstap (Dixit-Londregan 1997) Endogen budsjettbetingelse (Dixit-Londregan 1997) Heterogenitet med hensyn til velgernes grådighet relativt til ideologi ("parti-lojalitet") (Dixit-Londregan 1996) Lokale kollektive goder (Persson & Tabellini 2000) Ulikt antall distriktsmandater per velger ( disproportionality ) (Helland & Sørensen 2009) Lokalt kollektivt gode Grådighet (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 8 / 16

59 Empirisk forskning Direkte tester: (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

60 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

61 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

62 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

63 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) Tester av distriktsrepresentasjon og overføringer (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

64 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) Tester av distriktsrepresentasjon og overføringer Atlas et.al 1995, Lee 1998: Føderale overføringer per innbygger til delstater forklares av senatorer per velger, hhv. representanter per velger (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

65 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) Tester av distriktsrepresentasjon og overføringer Atlas et.al 1995, Lee 1998: Føderale overføringer per innbygger til delstater forklares av senatorer per velger, hhv. representanter per velger Ansolabere et.al. 2002: Føderale overføringer til 3022 lavere administrative enheter (counties) forklares av hvor godt representert enhetens valgdistrikt er i føderale organer (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

66 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) Tester av distriktsrepresentasjon og overføringer Atlas et.al 1995, Lee 1998: Føderale overføringer per innbygger til delstater forklares av senatorer per velger, hhv. representanter per velger Ansolabere et.al. 2002: Føderale overføringer til 3022 lavere administrative enheter (counties) forklares av hvor godt representert enhetens valgdistrikt er i føderale organer MCubbins & Schwartz 1988: Indeks over urban representasjon forklarer endringer i føderale midler til byutvikling relativt til føderale landbruksoverføringer (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

67 Empirisk forskning Direkte tester: New deal spending (Wright 1974; Strømberg 1998): Ikke bare fordeling etter behov (ledighet/nød) men sterke svingvelgere ekter Skjønnsmidler til Svenske kommuner (Dahlberg & Johansson 2004, Johansson 2003): Markerte svingvelgere ekter Veibevilgninger til Norske fylker (Helland & Sørensen 2009) Tester av distriktsrepresentasjon og overføringer Atlas et.al 1995, Lee 1998: Føderale overføringer per innbygger til delstater forklares av senatorer per velger, hhv. representanter per velger Ansolabere et.al. 2002: Føderale overføringer til 3022 lavere administrative enheter (counties) forklares av hvor godt representert enhetens valgdistrikt er i føderale organer MCubbins & Schwartz 1988: Indeks over urban representasjon forklarer endringer i føderale midler til byutvikling relativt til føderale landbruksoverføringer Horiuchi & Saito 2003: Parlamentsseter per velger forklarer overføringer til Japanske valgdistrikter i 1990-årene (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 9 / 16

68 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

69 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

70 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

71 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

72 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

73 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

74 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

75 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser Skattepriser målt som fylkets andel av samlede skattbare inntekter (etterspørselsmodell) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

76 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser Skattepriser målt som fylkets andel av samlede skattbare inntekter (etterspørselsmodell) Gjennomsnittlige inntekter etter skatter og overføringer (inngår i svingvelgermodellen) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

77 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser Skattepriser målt som fylkets andel av samlede skattbare inntekter (etterspørselsmodell) Gjennomsnittlige inntekter etter skatter og overføringer (inngår i svingvelgermodellen) Urbaniseringsgrad (kontroll for rivalisering i konsum) (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 10 / 16

78 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser Skattepriser målt som fylkets andel av samlede skattbare inntekter (etterspørselsmodell) Gjennomsnittlige inntekter etter skatter og overføringer (inngår i svingvelgermodellen) Urbaniseringsgrad (kontroll for rivalisering i konsum) (Institute) Areal (kontroll fortaktisk størrelsesrelaterte budsjettering av veibevilgninger veibehov) 24/3/09 10 / 16

79 Data Fylkesvise veiinvesteringer (Boge 2004) (med eller uten bom nansiering; som kroner per innbygger eller fylkesandeler gjør samme nytte) Bruker log av tre års glidende fylkessnitt Svingvelgervariablen: Projisering av valgundersøkelsenes data på hv-aksen ned på fylke; forutsetter normalfordeling, at kuttpunktet mellom blokkene ligger på medianen av senterparti og arbeiderpartivelgere (ja visst er dette et mål plaget av liten N og målefeil; men det er det beste vi har) "Greed": Gjennomsnittlig partilojalitet i fylket Representantandeler og stemmeandeler fra registerdata Kontrollvariable fra ulike registerdatabaser Skattepriser målt som fylkets andel av samlede skattbare inntekter (etterspørselsmodell) Gjennomsnittlige inntekter etter skatter og overføringer (inngår i svingvelgermodellen) Urbaniseringsgrad (kontroll for rivalisering i konsum) (Institute) Areal (kontroll fortaktisk størrelsesrelaterte budsjettering av veibevilgninger veibehov) 24/3/09 10 / 16

80 Deskriptiv satatistikk alle fylker under ett (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 11 / 16

81 Fylkesvis deskriptiv satatistikk (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 12 / 16

82 Resultater (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 13 / 16

83 Kvalitiativ betydning Hvor mye betyr svingvelgervariablene i kroner? (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 14 / 16

84 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

85 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

86 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

87 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! Samferdselsministeren samme dag i dagsnytt 18; "En må være professor for ikke å vite at samferdselskroner ikke fordeles etter samfunnsøkonomisk nytte" (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

88 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! Samferdselsministeren samme dag i dagsnytt 18; "En må være professor for ikke å vite at samferdselskroner ikke fordeles etter samfunnsøkonomisk nytte" Aftenposten står på sitt på lederplass (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

89 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! Samferdselsministeren samme dag i dagsnytt 18; "En må være professor for ikke å vite at samferdselskroner ikke fordeles etter samfunnsøkonomisk nytte" Aftenposten står på sitt på lederplass Sober og støttende kommentar av Steinar Strøm, først på TV2-nyhetene 20.02; så i egen kommentar i E (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

90 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! Samferdselsministeren samme dag i dagsnytt 18; "En må være professor for ikke å vite at samferdselskroner ikke fordeles etter samfunnsøkonomisk nytte" Aftenposten står på sitt på lederplass Sober og støttende kommentar av Steinar Strøm, først på TV2-nyhetene 20.02; så i egen kommentar i E Lederartikkel i Dagens Næringsliv 03.03: "På veiområdet har politikerne, ifølge BI-professorene Rune Sørensen og Leif Helland, gjort det bortimot motsatte av å bygge for økonomisk vekst. Pengene er klattet ut etter lokalpolitisk lobbyspill" (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

91 Forsøk på å formidle innsiktene Aftenposten intervju 20.02; førsteside med overskrift "Veikroner går til å vinne velgere". Spektakulær fotomontasje Samferdselsministeren i Nationen 23.02; "Flirar av forskare", selvsagt gjør ikke vi politikere sånt! Samferdselsministeren samme dag i dagsnytt 18; "En må være professor for ikke å vite at samferdselskroner ikke fordeles etter samfunnsøkonomisk nytte" Aftenposten står på sitt på lederplass Sober og støttende kommentar av Steinar Strøm, først på TV2-nyhetene 20.02; så i egen kommentar i E Lederartikkel i Dagens Næringsliv 03.03: "På veiområdet har politikerne, ifølge BI-professorene Rune Sørensen og Leif Helland, gjort det bortimot motsatte av å bygge for økonomisk vekst. Pengene er klattet ut etter lokalpolitisk lobbyspill" Referert og kommentert i en rekke lokale og regionale aviser. Mønster: distriktene tvilende, sentrale områder ikke det (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 15 / 16

92 Selv om modellen sier at alle partier lover det samme så... ble vi utnyttet i valgkampen (Hadeland arbeiderblad 03.03) Våre riksveier er sterkt ulykkesbelastet og årlig går mange menneskeliv tapt grunnet den svake veistandarden. Vi i Gran Frp mener at tiden er inne for at det bevilges penger til «våre» veier, selv om dette kanskje ikke øker oppslutningen om et «rødgrønt» Norge. Vi oppfordrer derfor samtlige velgere på Hadeland til å tenke seg om to ganger, før stemmeseddelen slippes ned i urnen ved det kommende stortingsvalget. Hvis du også er en av dem som ønsker deg tryggere og bedre veier på Hadeland, slik at din familie og dine venner kan ferdes trygt, så er du hjertelig velkommen på laget! (Institute) Taktisk budsjettering av veibevilgninger 24/3/09 16 / 16