UNIVERSITETET I TROMSØ UIT MØTEI N N KALLING

Transkript

1 UNIVERSITETET DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET I TROMSØ UIT MØTEI N N KALLING Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuftet Møtetid: 9.september, ki. 08:30-10:00 Møtested: Sommarøy Artic Hotei Arkivref.: 2010/50 A5S032/M0TEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: ES Helsefak /50 Referat og orienteringssaker FS Helsefak /2531 økonomirapport per 31.juIi 2010 FS Helsefak34-10 FS Helsefak ES Helsefak ES Helsefak37-10 FS Helsefak FS Helsefak / Regionalt kompetansesenter for idrett og helse nord. Etablering av prosjekt I 3 ár. 2009/747 Ny bas&del I oppiringsdeien til ph.d. utdanningen 2009/6367 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet I Tromsø med forsiag til endring av utfylcende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet 2010/986 Forskerskoler ved Det helsevitenskapelige fakultet resultat av utredning 2010/4651 Opprettelse av studieretninger under master i helsefag pa Institutt for helse- og omsorgsfag Eventuelt Tromsø, Age Danielsen styreleder L NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte I: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 26.mai 2010 Møteleder/referent: Marit Lind/Ashild Strømmesen Arkivref.: 2010/50 A55032/M0TEBOK TH stede: Age Danielsen, styreleder deltok via videokonferanse Marit Lind, nestleder, edet møte Ashild Fause, representant for vitenskapelige ansatte EIIisiv B. Mathiesen, representant for vitenskapelige ansatte Martin Raimond Eisemann, representant for vitenskapelige ansatte Eva Sjøttem, representant for vitenskapelige ansatte Ole Petter Rekvig, representant for vitenskapelige ansatte Tonje Fiskaa, representant for midlertidig vitenskapelige ansatte Alberto Valiente Thoresen, representant for teknisk administrativt ansatte Svein Are Tjeldnes, vararepresentant for teknisk administrativt ansatte Ingvild Hersoug Nedberg, studentrepresentant Petter Gjerpe, studentrepresentant Beiinda Fagerness, vara studentrepresentant Forfal I: Randi O sen, representant for teknisk administrativt ansatte Runa Halsør, studentrepresentant Era administrasjonen: Arnfinn Sundsfjord, dekan Stig ørsje, fakultetsdirektør Ashild Strømmesen, førstekonsulent Marianne Aars, prodekan utdanning. Deltok under presentasjon av tema. Elm Skog, seksjonsleder utdanning. Deltok under presentasjon av tema og FS Helsefak Merethe Simonsen, ràdgiver utdanningsseksjonen. Deitok under ES Helsefak Inger Marie Hoim, rdgiver forskningsseksjonen. Deltok under FS Helsefak Det var ingen merknader til møteinnkallingen. Dekan Arnfinn Sundsfjord ga styret en orientering fra Det helsevitenskapelige fakultet. Petter Gjerpe 09 lngvild Hersoug Nedberg presenterte en evaluering av studentdemokratiet pa fakultetet. De Ia ogsa frem utfordringer for studentdemokratiet og forsiag pa tiltak. Notatet sendes ut sammen med referat fra styremøte. Marit Lind ba om at styret far en orientering pa et senere styremøte hvordan fakultetet har handtert og implementert innspillene fra studentene. Prodekan Marianne Aars presenterte utdanningsstrategiske utfordringer I Det helsevitenskapelige fakultet samhandling I utdanning og utdanning til samhandling som en inniedning og forberedelse til en bredere diskusjon om temaet pa styresemmnaret i september. FS HELSEFAK REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER (ephorte 2010/50) Referat fra fakultetsstyremøte 24. mars 2010 ble enstemmig vedtatt. Styret ble orientert om følgende fullmaktssaker; N Tromsø. postmottak@uit.no. Seritralbord: Faks:

3 UNIVERSITETET I TROMSØ U1Ti FS HELSEFAK sak FOl -10 ORGANISERING - DRIFT OG ARBEIDSOPPGAVER FOR DE TEKNISKE FELLESTJENESTER MEKANISK VERKSTED OG ELEKTRONIKKVERKSTED (ephorte 2009/6453) FS HELSEFAK sak F02-10 FREMTIDIG ORGANISERING AV SYSTEMUTVIKLINGSTJENESTER (ephorte 2009/6453) FS HELSEFAK sak F OPPRETTING OG ENDRING AV EMNER VED PROFESJONSSTUDIET OG MASTERGRADSPROGRAMMET I PSYKOLOGI (ephorte 2010/1603) FS HELSEFAK sak F OPPNEVNING AV STYREREPRESENTANTER TIL CPS/HSL (ephorte 2010/4424) Styret tok sakene til orientering. FS HELSEFAK REVISiON AV AVTALEVERKET VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (ephorte 2010/2727) Forsiag til vedtak: I.. Fakultetsstyret godkjenner foresitt struktur for arbeid med avtaleverket. 2. Fakultetsstyret gir dekan fuimakt til a undertegne avtaler med helseforetakene og dekan far myndighet til delegere undertegning av andre avtaler til fakultetsdirektør. Fakultetsstyret gjorde følgende vedtak: 1. Fakultetsstyret gir sin tilsiutning til foreslâtt strukturfor oppstart av arbeid med avtaleverket. 2. Dekanen bes komme med en midt-veis rapportering I oktobermøtet med beskrivelse av formal og endeligforslag til beslutningsstruktur. FS HELSEFAK ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2010 (ephorte 2010/2531) Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar økonomirapporten pr 1.tertial til orientering 2. Budsjettenhetene med awik> 1 % bes gjennomgã budsjett og regnskap sammen med fakultetsadministrasjonen Forslaget ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK INNSTILLING TIL TILSETTING SOM INSTITUTTLEDER VED INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI (IKO) - UNNTATT OFF. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet innstiller til tilsetting i stilling som instituttleder for klinisk odontologi i den rekkefølgen som bedømmelseskomiteen har lagt frem. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT FS HELSEFAK TILDELING AV FORSKNING OG UTVIKLINGSTERMIN VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (ephorte 2010/2451) Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret slutter seg til vurderingene gjeldende for faste deitids professorstillinger ansatt I heiseforetak (s.2). 2. Fakultetsstyret delegerer ill dekanen po fullmakt a fatte beslutninger om FoU-termin I enkeitsaker iht. gjeldende retningslinjer 091 samarbeid med instituttene. Innstilling ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK FELLES UTTALELSE FRA STYRENE VED UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD NORGE OG DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET ETTER FELLES STYRESEMINAR 23. MARS 2010 (ephorte 2010/3158) Forsiag til vedtak: Fakuftetstyret ved Hesefak og UNN-styret takker for et spennende program og gode faglige innegg om felles utfordrnger innen hekeforskning og utdanning av helsepersonell. Styrene ser svrt positivt p prosessen rundt et tettere institusjonelt samarbeid gjennom opprettelse av felles rdgivende utvalg innen forsknng og undervisning og faste møter mellom sykehusdirektør og dekan. Styrene støtter ogsá forsag om a videreutvikle og styrke arbeidet I de felles utvalg for undervisning og forsknirig gjennom a frigjøre budsjettmidler for 2011 til disse formal. Det er ønskelig at felles styreseminar blir en fast møtearena annet hvert âr. Det er ogsa ønskelig at representanter fra primrhelsetjenesten inviteres til sli ke seminarer. Styret gjorde følgende vedtak: Fakultetstyret ved Helsefak og UNN-styret takker for et spennende program og gode faglige innlegg om felles utfordringer innen helseforskning og utdanning av helsepersonelh Styrene ser sv.rt positivt p0 prosessen rundt et tettere Institusjonelt samarbeid gjennom opprettelse av felles rodgivende utvaig innen forskning og utdanning og faste møter mellom sykehusdirektør og dekan. Styrene støtter ogso forsiag om 0 videreutvikle og styrke arbeidet ide felles utvalg for utdanning og forskning gjennom 0 frigjøre budsjettmidler for 2011 til disse formol. Styrene ber om 0 bli forelagt konkrete budsjettforslag for 0 styrke dette arbeidet. Deter ogso ønskelig at felles styreseminar blir en fast møtearena annet hvert Or. Deter ogso ønskelig at representanter fra primrheisetjenesten inviteres til slike seminarer. FS HELSEFAK31-10 EVENTUELT Eva Sjøttem ba dekanen om a redegjøre pa et senere møte for hvordan driftsmidler føiger universitetsstipendiater 09 om U1T har lagt føringer for bruken av midlene. Det ble ogsa bedt om a a presentert en prognose over antall stipendiater som forventes tildelt Det helsevitenskapelige fakultet over statsøkonomien. Studentrepresentantene som ná gâr Ut av styret ble takket for innsats 09 engasjement i sin periode I styret. Tromsø, L44L Arnfinn Sundsfjor dekan 3

5 C 2 in m -I in -l 3 (a S C cø

6 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET ES Helsefak sak Tii: Fakuftetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/2531 TOS000/1 25 økonomirapport per Regnskapet ttl og med viser et regnskap I budsjettmessig balanse 1 økonomirapportens tabeller viser budsjett pr enhet etter fordeling av strategiske midler. Budsjettenes silk de presenteres her vii derfor avvike fra fakultetsstyrets budsjettfordeiing I januar. Tabeilen under viser resuftat pr budsjettenhet. Mindreforbruk er vist med negativt fortegn. Regnskap pr Budsjett pr forbruk pr torbruk i % pr MB ,6% ISM ,4% 1KM ,3 % IFA ,4 % IPS ,5% IHO ,6 % IKO ,5% faglige feilesressurser ,2 % Medisinerutdanningen ,7 % Fakadm ,4% Totalt ,0 % Budsjettavvik> 3 % redegjøres for i vediegg til saken. Budsjettert andel av totalbudsjett Budsjettenhetene har hatt en god dialog med team akonomi, og økonomioppføigingen har gitt bedre oversikt 09 styring p flere niv. Budsjettene erjustert etter forventet bruk. Fakultetsadministrasjonen har som mál om a drive fakuitetet innenfor den gitte budsjettrammen og vii omdisponere midler dersom dette synes fornuftig. Avviksoppfolgingen ma sees I sammenheng 1 Konto 3911 inntekter fra KD er tatt Ut av grunniaget da denne I hovedskak gir periodiseringsavvik p inntektssiden som ikke gir fakultetet en god oversikt over reell status ettersom inntekten deles ut med 1/12 pr mâned. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentrabord: Faks:

7 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T med periodiseringen av forventede kostnader silk at vi gjennom ret har kontroll p totaibudsjettet. Tabeilen under viser status for budsjettrammen pr budsjettenhet. Enhetene har levert reviderte prognoser. Der det forventes mindreforbruk er dette biittjustert pa kostnadssiden med unntak av iho. Justeringene for dem vii bli gjort i Iøpet av august. Status budsjettert andel av totalbudsjett Budsjett akk pr Arsbudsjett Re ãrsbudett Budettert I %pr MB ,7% ISM ,5 % 1KM ,4 % lea ,4% IPS ,5 % IHO ,4% IKO ,2% Fagligefellesressurser ,2% Medisinerutdanningen ,1 % Fakadm ,6% Totalt ,6 % Reviderte prognoser for ársresultatet 2010 Budsjettenhetene har utarbeidet reviderte prognoser for ârsresuitatet Tabelien under viser status pr enhet. Koionnen lb 2010, frie avsetninger viser lb 2010 justert for fremtidige forpiikteiser. Frie mid ler fremkommer med negativt fortegn. Revidert prognose pr august for Arsresultat mindreforbruk I + merforbruk Opprinnelig Justert Endring árs- lb 2010 lb 2010, frie Frigis Forventet UB 2010 Budsettenhet ârsbudsjett ársbudett budsjett avsetninger avsetninger august 2010 (lb 2010-justert ársbudsjett) 1MB ISM KM IFA IKO IPS HO Faglige fellesressurser Medlslnerutdanningen Fakadm Totalt Frigjorte midler Ved gjennomgang av regnskap og forventet aktivitet for 2010 har budsjettenhetene samlet frigjort 6,462 mill. Midiene omdisponeres Itrd med fakuftetets strategi- og ârspian. 2

8 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar økonomirapporten pr tilorientering 2. Budsjettenhetene med avvik> 1 % gjennomgâr budsjett og regnskap sammen med fakultetsadministrasjonen 3. Dekan gis fulimakt til a omdisponere frigjorte mid/er po til sammen 6,462 miii til strategiske formal knyttet til fakuitetets strategi- og ârspian Tromsø, nnlfj& dekan Stig ørje I / / fakulte tsdirektør Saksbehandler: seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og ràdgiver Tone Osnes Ved Iegg: økonomistatus enheter med avvik >3 % 3

9 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I 4

10 - 8 Vedlegg - Okonomirapport pr Vediegget viser resultat pr for de budsjettenheter med avvik> 3 % Medisinerutdanningen Medisinerutdanningen har et mindreforbruk pa 8,7 %. Avviket skyldes i hovedsak lavere driftskostnader cnn budsjettert. I den reviderte prognosen friga enheten midier til handiingsrom. Dette erjustert for, det gjenstâr noen endringer i periodisering. I tillegg er det feilføringer av lønnskostnader, disse er korrigert men vii først komme til uttrykk i økonomirapporten for august. Medisinerutdanningen forventer etter budsjettjusteringene a g i balanse pr andre inntekter 14 - insteringer 5 - pers.kostnader 6-drift - drift reiser - Finansposter Q - interne transaks loner Regnskap pr Budsjett pr Ak Ak 1% ,7% #DIV/ ,9% -14,3% ,6% #DIV/0! #DIV/0! ,7 % 3114* Institutt for farmasi Institutt for farmasi har et mindreforbruk pa 3,4 %. I hovedsak skyides dette lavere driftskostnader enn budsjettert. I prognosen er det gjort inteme endringer pa budsjettpostene, disse vii bli justert i løpet av august andre inntekter insteringer pers.kostnader drift drift reiser Finansposter interne_transaksjoner #DIV/0! ,0% 248 1,6% ,7% -79-8,6 % #DIV/0! ,1 % ,4% 3117* Institutt for helse og omsorg Institutt for helse og omsorg har et budsjettavvik pa 7,6 %. Dette skyldes i hovedsak lavere iønnskostnader enn budsjettert og skyldes forsinkede ansettelsesforløp i forbindelse med 1

11 Økning i studieplasser. Midlene er Øremerket og instituttet har levert justerte prognoser. Endringene er ikke justert i budsjettet. Dette vii bli kiart i iøpet av august. 3 - andre inntekter 4 - insteringer 5- pers.kostnader 3 - drift :7 - drift reiser - interne transaksjoner Regnskap pr Budsjett pr Awk Awik 1% #DIV/0! ,2 % ,4% ,1 % ,8% ,0% ,6 % 2

12 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2009/3408 ASS032/071 FS Helsefak Regionalt kompetansesenter for idrett og helse - nord. Etablering av prosjekt i 3 år. Bakgrunn for saken Arbeidet med planer om å etablere et kompetansesenter innenfor idrett og helse i Nord- Norge startet opprinnelig ved daværende Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag. I oppfølgingen av dette arbeidet har ledelsen ved både den tidligere høgskolen og Universitetet deltatt aktivt i samarbeid med miljø innenfor idretten lokalt og sentralt. De mest konkrete tiltakene er avtale om tilrettelegging av studier for toppidrettsutøvere som studerer ved Høgskolen/Universitetet og etableringen av testlaboratoriet ved Høgskolen i Tromsø. Flere toppidrettsutøvere har de siste årene fått bistand med tilrettelegging av studier ved Høgskolen/Universitetet og testlaboratoriet har utviklet flere testmetoder som er prøvd ut og tilbudt ulike målgrupper. Arbeidet med en søknad om RDA-midler startet ved daværende Høgskolen i Tromsø i Endelig søknad med prosjektbeskrivelse ble oversendt høsten 2009 (vedlegg 1). RDA-styret behandlet saken i november 2009 og Fylkesrådet vedtok i desember 2009 å innvilge inntil kr ,- til arbeidet med å etablere et kompetansesenter for idrett og helse ved Universitetet i Tromsø. (vedlegg 2). Videre er det inngått en formell samarbeidsavtale mellom UiT og NiF (Norges idrettsforbund)/nok (Norges Olympiske komite) og Troms idrettskrets. Avtalen ble formelt undertegnet (vedlegg 3) NIF arbeider med planer om å opprette fem kompetansesenter rundt om i Norge, derav ett i Nord Norge, som NIF vil medfinansiere. Det første kompetansesenteret er etablert i samarbeid mellom Agder idrettskrets og Universitetet i Agder. Idrettsforbundet ønsker å etablere sine regionale kompetansesentra i nært samarbeid med universiteter/høgskoler for å få en nær kobling til utdanning og forskning. Troms Idrettskrets mener at dersom vi får etablert et regionalt kompetansesenter for idrett og helse i Tromsø vil NIF kunne inkorporere sitt konsept i dette senteret. Sentralt i dette arbeidet står også ønsket om høyere idrettsutdanning. Universitetet i Tromsø har derfor tatt initiativ og fått realisert slik høyere idrettsutdanning i Tromsø fra høsten 2009 i samarbeid med Høgskolen i Finnmark (HiF). Mål og visjoner Toppidrett / prestasjonsidrett representerer viktige verdier i et samfunn. Idrettsprestasjoner bidrar til gode, kollektive opplevelser mellom mennesker. Videre er de viktige for å fremme Tromsø i en regional og nasjonal sammenheng. En positiv utvikling av de fremste prestasjonsmiljøene i Tromsø og regionen vil være av betydning også for samfunns- og næringslivet for øvrig. Senteret med dets visjon og målsettinger er i så måte viktig i seg selv for å bidra til en positiv utvikling av byens og regionens samfunns- og næringsliv. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

13 Kompetansen vil også være av interesse for andre utøvere og mosjonister og utvilsomt også kunne være et ressurssenter i et helseperspektiv med utvikling av kompetanse av betydning for forebygging, og kunne yte tjenester for å kunne rehabilitere arbeidstakere raskere tilbake til arbeid og bidra til å redusere sykefraværet. I dag reiser mange av talentene i nordnorsk idrett sørover for å knytte seg til utviklingsmiljø i Trondheim, Oslo eller Lillehammer. Mange reiser også til fagmiljø i Sør-Norge for å få idrettsmedisinsk oppfølging. Sentrale idrettsledere har uttrykt bekymring over at nordnorske talenter må forlate landsdelen for å få optimale utviklingsforhold. Flere av landsdelens toppidrettsutøvere, toppidrettsmiljøer og utøvere med potensial til å bli toppidrettsutøvere mangler i dag helt eller har et mangelfullt helhetlig tilbud. På tross av disse utfordringene har Tromsø utøvere på høyt nasjonalt nivå innen mange idretter som basket, volleyball, svømming ski, turn m.fl. Visjonen er et regionalt kompetansesenter som styrker idrettsfaglig utdanning og forskning og gir nordnorske idrettsutøvere like gode medisinske og idrettsfaglige rammebetingelser som de som bor lenger sør Senteret skal betjene idretten og helsetjenesten, styrke og utvikle forskningen og idrettsutdanningen i Tromsø og bli et nasjonalt ledende kompetansesenter for utdanning, forskning og testing av fysiske ressurser, helhetlig treningsveiledning, rehabilitering og ballspillanalyse. Det regionale kompetansesenteret vil også være en viktig brikke for å støtte opp om satsingen på Tromsø som idrettsbyen i nord. Senteret vil være sentralt i forhold til den høyere idrettsutdanningen og idrettsrelatert forskning som er under oppbygging. Her vil studenter kunne knyttes til forskningsprosjekter eller være med på å utvikle nye. Det vil i tillegg genereres nye kunnskapsintensive arbeidsplasser til nytte for regionen. Søknaden om å etablere et kompetansesenter for idrett og helse må ses som et første skritt og en viktig premiss for det videre arbeid med Regionalt kompetansesenter for idrett og helse og høyere idrettsutdanning. Et prosjekt i 3 år Regionalt kompetansesenter for idrett og helse etableres som et 3-årig prosjekt. I løpet av prosjektperioden vil prosjektstyret søke å finne finansiering som muliggjør etablering av et permanent senter med instituttilknytning til Det helsevitenskapelige fakultet. Senteret har de tre første årene fått en samlet finansiering fra RDA med NØYAKTIG BELØP mill kroner. I tillegg er det utformet konkrete samarbeidsavtaler mellom Helsefak og Humfak og mellom Helsefak og Høgskolen i Finmark som sikrer medfinansiering også fra de to fagmiljøene. Det er også søkt finansiering fra UiT i samarbeid med eksterne aktører. Ut over dette vil Helsefak også bidra til finansieringen. Det ligger ikke føringer i finansieringsplanen for midler utvover treårsperioden. Dette betyr at prosjektet avsluttes ved utløp av prosjekt/finansieringsperioden, med mindre finansiering for videre og eventuell permanent drift kommer på plass. Det er planlagt etablert et prosjektstyre for senteret, (heretter kalt styringsgruppen). Styringsgruppen foreslås oppnevnt av dekan i samråd med ekstern styreleder. Forslag til medlemmer i styringsgruppen er dekan og fakultetsdirektør ved det helsevitenskapelige fakultet samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne Norges idrettsforbund/norges Olympiske komité og Troms idrettskrets, samt en ekstern representant fra næringsliv eller idrettens støttespillere. Vi vil også rette en forespørsel til rektor om deltakelse i styringsgruppen. 2

14 Styringsgruppen vil ha det overordnede ansvaret for prosjektorganisasjonen og være prosjekteier. Senteret er ved oppstart tenkt knyttet direkte til dekanen ved Helsefak. I løpet av våren 2011 skal det foreligge en plan for forankring av prosjektorganisasjonen i et institutt. Ved en slik forankring vil tilhørende instituttleder gå inn i styringsgruppen. Styringsgruppen skal videre: Behandle forslaget til budsjett for Føre tilsyn med fremdriften i prosjektet og herunder behandle rapporter om faglig aktivitet og økonomi Gi råd om fremtidig organisering av et eventuelt permanent senter ved Det helsevitenskapelige fakultet. Framtidig organisering av senteret vil gjennomføres ved at styringsgruppen for prosjektet legger frem en fakultetsstyresak med sikte på godkjenning av universitetsstyret. Herunder også etablering av styre, ledelse og mandat. Dette forutsetter finansiering og baseres på mal fra Helsefak. Opprette en faglig, rådgivende referansegruppe og godkjenne mandat for denne i prosjektperioden. Sørge for at ansattes representanter blir informert og/eller deltar i referansegruppen Avklare forankring av stipendiat og veiledere Prosjektleder er sekretær for styret For å etablere og ivareta senterets daglige virke, innhold utvikling og framdrift etableres en prosjektorganisasjon med en prosjektleder, forskningsleder og leder av testlaboratoriet For å sikre en bred involvering om prosjektet er det i prosjektbeskrivelsen forutsatt etablering av en referansegruppe med representasjon fra relevante fagmiljø, samarbeidspartnerne og idretten ved både Norges idrettsforbund/olympiatoppen, Troms idrettskrets og idrettslag lokalt i regionen. Planene for etablering av er regionalt kompetansesenter for idrett og helse forelegges universitetet sentralt som også er søkt om å delta i finansieringen. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret slutter seg til planene om etablering av et Regionalt kompetansesenter for idrett og helse som skissert. Det organiseres som et 3-årig prosjekt med muligheter for forlengelse forutsatt at universitetet i samarbeid med eksterne aktører bidrar til finansiering i henhold til budsjett. 2. I forståelse med Universitetets ledelse videresendes saken for endelig behandling i Universitetsstyret. Tromsø Arnfinn Sundsfjord Dekan 3

15 Vedlegg: 1. Søknad om etablering av Regionalt kompetansesenter for idrett og helse prosjektbeskrivelse 2 Melding om vedtak i sak 268/09 fra Fylkesrådet i Troms 3 Samarbeidsavtale mellom UiT og NiF/NOK og Troms idrettskrets. 4 Budsjett for prosjektperioden Finansieringskilder Aktiviteter Budsjett pr år RDA Helsefak HSL-fak HiF UiT sentralt og andre Prosjektledelse og etablering av prosjektorganisasjon m.m ₁ 0 0 Profilering og markedsføring Administrative utgifter og dekningsbidrag Forskningsstipend testing 40 % stilling Testleder/forskningsstøtte 45 % stilling Forskningsstipend rehabilitering 60 % stilling Forskningsstipend ballspillanalyse 50 % stilling Forskningsstipend mental trening postdoc 75 % stilling Professor II mentale prosesser Stipendiat coaching Forskningsstøtte inkl driftsmidler Vitenskapelig og teknisk utstyr Administrative utgifter inkl reisekostnader og dekningsbidrag Sum ₂ Kommentar: ₁ Egeninnsats ₂ Samlet bidrar Helsefak med kr ,- pr år i rene midler. Lønn for prosjektleder og deltakelse i styringsgruppen fra Helsefak dekkes av ordinær lønn 4

16 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2010/747 AMW022/421 FS Helsefak Ny basaldel i opplæringsdelen til ph.d. utdanningen Sakens bakgrunn I årsplanen 2010 for Det helsevitenskapelige fakultet heter det i handling 1 under punkt 3.3, delmål 1, at fakultetet skal: Handling 1: Evaluere den totale kursportefølje for ph.d-utdanningen og spesielt vurdere nye emner og fjerne overlappende kurs(koordineres med mål 4.1, handling 1: Heve individuell kompetanse for allmennrettet formidling), samt etablere en hensiktsmessig kursevaluering. På bakgrunn av dette ble det i Programstyret for forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet nedsatt en arbeidsgruppe for å gjennomgå fakultetets 8000-emneportefølje. Arbeidsgruppen hadde i løpet av januar og februar fire møter, og arbeidet resulterte i en rapport, som ble behandlet i Programstyret Rapporten ga utgangspunkt til et forslag om en ny struktur på opplæringsdelen til ph.d. utdanningen. I dette forslaget ønsker man å gjøre en større del av opplæringsdelen obligatorisk og opprette en såkalt basaldel i opplæringsdelen. Basaldel i opplæringsdelen Basaldelen i opplæringsdelen skal sikre at studentene etter endt grad har grunnleggende kompetanse innenfor vitenskapsteori og etikk, kvantitative/kvalitative metoder og formidling. Basaldelen er på til sammen 15 studiepoeng, og utgjør dermed halve opplæringsdelen. Forslaget til den nye basaldelen ble vedtatt i Programstyret , og sendt på høring til instituttene , hvor det også ble bedt om forslag til representanter til arbeidsgrupper for de nye emnene. På bakgrunn av innspill fra instituttene ble det oppnevnt arbeidsgrupper innenfor de nevnte fag. Skissene til de ulike obligatoriske kurs i henholdsvis vitenskapsteori og etikk, kvalitative metoder, kvantitative metoder og formidling ble godkjent i Programstyret Disse kursene er også innlemmet i ph.d. forskriftens utfyllende bestemmelser for Helsefak, 15: Alle ph.d.-studentene ved Det helsevitenskapelige fakultet skal gjennomføre og bestå grunnleggende kurs i: - vitenskapsteori og etikk: 6 studiepoeng* - kvantitative metoder eller kvalitative metoder: 6 studiepoeng* - forskningsformidling: 3 studiepoeng* * Kurset er under opprettelse ved fakultetet. Kurskode og tittel fylles inn senere.... Opprettelse av kurset i forskningsformidling ble godkjent i Programstyret , og har fått tittelen HEL-80XX Allmennrettet og vitenskapelig forskningskommunikasjon. Det ferdige produktet fra arbeidsgruppene skal fremstå som en formell søknad om emneopprettelse, og vil saksbehandles av Seksjon for forskningstjenester og legges frem for Programstyret for NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

17 godkjenning. Det er en klar ambisjon om å iverksette den nye basaldelen av ph.d.-utdanningen i løpet av høsten 2010, og arbeidsgruppene er bedt om å gi tilbakemelding om tentativ dato for når de planlagte emnene kan arrangeres første gang. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner den nye strukturen for opplæringsdelen til ph.d. studiet. Tromsø, Arnfinn Sundsfjord dekan Trond Nylund Ass. fakultetsdirektør Saksbehandler: Seksjonsleder Ståle Liljedal og førstekonsulent Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester Vedlegg: 1. Rapport fra Arbeidsgruppe for gjennomgang av 8000-emneporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet våren 2010, jf ephorte-sak 2010/747 2

18 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKU LTET FS Helsefak36-1O Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakutet Møtedato: Arkvref.: 2009/6367 AMWO22/420 FS Helsefak Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet I Tromso med forsiag til endring av utfyllende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet Den nye ph.d. forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet I Tromsø trâdte I kraft 1.januar Programstyret for forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtok 20.januar 2010 en arbeidsprosess hvor Seksjon for forskningstjenester skulle utarbeide forsiag tilnye utfiiiende bestemmelserforhelsefak. Forsiag ble s presentert for Programstyret over flere møter, og nye utfyllende bestemmelser ble endelig vedtatt I Programstyret 9. juni Etter fusjonen ble lnstitutt for psykologi (IPS) en del av Helsefak. IPS har hatt et eget ph.d. program i psykologi med egne utfyllende bestemmelser, og arbeidet med nye utfyllende bestemmelser har tatt utgangspunkt I forskriften for ph.d. programmet I psykologi og forskriften med utfyllende bestemmelser for Det medisinske fakultet (DMF). Et viktig mi arbeidet er at de nye utfyllende bestemmelser for Helsefak skal favne bredden I forskning og forskningstradisjoner ved det nye fakultetet silk det gjenspeiles I PhD-studentenes prosjekter. Enkelte paragrafer i forskriften har I løpet av vren butt lagt fram som enkeltsaker I Programstyret. Dette var hen holdsvis 6. Opptakskrav til ph.d. program, 7. Søknaden, 15. OppI.ringsdeIen Kravtildoktoravhandlinga. Disse paragrafene inneho(dt problemstillinger som Programstyret mtte ta srlig stilling til, og det var disse paragrafene som inneholdt de største forskjellene mellom utfyllende bestemmelsene for DMF og ph.d. programmet I psykologi. Den nye strukturen som ble vedtatt for opplringsdelen legges frem for Fakultetsstyret som egen sak. De nye utfyllende bestemmelsene inneholder mange mindrejusteringer, men enkelte endringer er s rlig verdt a merke seg: - Kravene - Seksjon - En - Ved til prosjektbeskrivelsen som skal følge søknad om opptak til ph.d. programmet har butt mer omfattende, da de nâ ogsâ skal ta høyde for kravene I Helseforskningslovens 8. Forskningsprotokol I. for forskningstjenester far fullmakt til a godkjenne kurante enkeltsaker innenfor rammeverket om godkjenning av studiepoeng/opplringsdelen. Mer ukurante saker skal foresatt behandles 09 godkjennes av prodekan forskerutdanning doktorgradsavhandling bør som hovedregel besta av 3 vitenskapelige artikler der minst en er publisert eller akseptert for publisering I referee-baserte internasjonale tidsskrift, hvor kandidaten som hovedregel er førsteforfatter pa artikkelen. øvrige artikier ma vre framstilt I en publiserbar form. en enstemmig positiv innstilling delegerer Fakultetet myndighet til bedømmelseskomiteen a godkjenne bedømmelsen. Ved annen komiteinnstilling skal saken behandles av prodekan forskerutdanning. N Tromsø. postmottak@uit.no. httpl/uft.no Sentralbord: Faks:

19 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Utfyllende bestemmelser sik de framstr i vedlegget be vedtatt I Programstyret 09. juni 2010, og legges n fram for Fakultetsstyret for endehg vedtak. Vedtatte utfyllende bestemmelser skal deretter oversendes Universitetsdirektøren for formalitetskontroll. Forsiag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner vedlagte forsiag til endringer av utfviiende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet LII Forskrift for graden philosophiae doctor ph.d.) ved Universitetet I Tromsø Tromsø, A&LsfL dekan / Trond Nylund Ass. Fakultetsdirektør Saksbehandler: Seksjonsleder Stale LiIjedal og forstekonsulent Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester Vedlegg: 1. Forskrift for graden philosophiae doctor(ph.d.) ved Universitetet I Tromso med utfyllende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakuftet, jf ephorte sak 2009/

20 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromso med utfyllende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet kiedtekenavityretveduniversitetetitromsø1g EndralSl Heimel 3-3, 3-7 og 3-9 I Lov 1 april 2005 nr 15 om universitet og_høyskoler jgjeldfr: L Arkivref:0O9/ og 17 j Kapittel I Alimenne foresegner 1. Verkeomrâde Denne forskrifta gjeld utdanninga som 1rer fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho gir reglar om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet i Tromso. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromso gjeld for eksamenar i opp1ringsde1en av studiet sâ langt ho hover. Ut1ILende bestemmeiser for Det helsevitenskapeige fakultet: Doktorgradsutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet tar sikte pa a lede fram til graden ph.d. i helsevitenskapelige fag innenfor en av f1gende âtte studieretninger opprettet av rektor : Farmasi Helse- og omsorgsfag Medisin Medisinsk biologi Mo1eky1r- og strukturbiologi(forskerskole delt med NT-fak) Odontologi Psykologi Telemedisin og e-helse I tillegg har fakultetet Forskerskolen innen epidemiologiske studier i nordomrâdene(epinor). 2. Mâlsetjing Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd pa hogt faglig nivà og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking. 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga Universitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og - gir reglar for organisering av utdanninga - gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar - gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering pa eit program eller ei studieretning - gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar Fakulteta sjølv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program dei er fagleg ansvarlege for. Universitetsdirektoren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette.

21 Fakulteta skal ha programstyre. Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande og ph.d.-studentar. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom studentane berre rar em medlem, skal dei ha rett til a møta med em student til. Hanlho skal ha tale- og forslagsrett. 4 Termino1oi Diploma Supplement Disputas Doktorand Doktorgradsprogram (ph.d.-program) Eksamen Emne Emnebeskriving VitnemAlstillegg pa engelsk med informasjon om utdanningssystemet ved norske universitet og høgskolar, og den enkelte student si utdanning. Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk fra opponentane) av ei doktoravhandling før em far doktorgrad. Person som forsvarar doktoravhandlinga si em disputas. Eit trearig studieprogram som forer fram til graden ph.d. Studieprogram kan etablerast somfellesgrad. Proving av studenten sine kunnskapar og dugleik nar det vert gifl em karakter som skal sta pa vitnemalet eller karakterutskrifta, eller som gar inn i berekningsgrunnlaget for em karakter som star pa vitnemalet eller karakterutskrifta. Den minste eininga som kan ga inn i eit fag eller eit studieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne i opplringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne. Beskriving av lringsmal, faglege komponentar, oppbygging og gjennomfring av emnet. Det finst emnebeskriving for alle emne ved Universitetet i Tromso. Erfaringsbasert mastergrad Em grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning som firemal. Det er ikkje krav om fagspesifikkidisiplinr fordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasert master. Ex auditorio FrA auditoriet. Em tilhoyrar ved em disputas har høve til A melda seg som opponent ex auditorio. 2

22 Fellesgrad Em grad etablert I samarbeid mellom norske institusjonar eller norske og utanlandske gradsgivande institusjonar. Finansieringsplan Kandidat Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Bade sum, fmansieringskjelde og fordeling over âr. Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering. Kreere Nemna ut nokon til em akademisk grad. Opp1ringsde1 Organisert utdanning innafor forskaropplringa etikk, vitskapsteori og faglege emne. Opponent Komitemedlem som ved em doktordisputas gär kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden. Ph.d.-student (doktorgradsstudent) Em person som er teken opp til cit ph.d. - studium ved Universitetet i Tromsø. Programstyre Fakultetsorgan som har ansvar for den organiserte forskarutdanninga (ph.d.-studiet) og for saker som gjeld graden dr.philos. Rettleiar Em fagperson som er oppnemnd for sikra at studenten far god fagleg støtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter gár fram av Etiske retningslinjerfor veiledning ved Universitetet i Tromso. Studieplan Em plan som beskriv lringsmäl, faglege komponentar, oppbygging og gjennomfring av studiet. Studieretning Studierett Studiepoeng Definerte fagretningar innafor cit studieprogram. Rettar knytt til cit studium, t.d. rett til rettleiing og til cit tilbod innafor opplringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studieretten tildelt gjennom tilbod frâ institusjonen og avtale mellom fakultet og student. Màl pa arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarar arbeidsinnsatsen i eitt studieâr. I 3

23 Utdanningsplan Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonen og kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter og ansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sine plikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studiet skal planen omfatta opplringsde1 og avhandling med beskriving av forskingsprosjektet. 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersoking som skal gjennomfi3rast under rettleiing. Ho omfattar: - eit sjolvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar - em godkjend opp1ringsdel - deltaking i aktive forskarmiljo, nasjonalt og internasjonalt - fagleg formidling som er nrt relatert til forskingsarbeidet Arbeidet skal munna Ut ei vitskapleg avhandling doktoravhandlinga. Ph.d.-graden vert tildelt pa grunnlag av: - godkjend gjennomfbring av opp1ringsde1en - godkjend doktoravhandling, minst ei godkjend proveforelesing og tilfredsstillande forsvar i em offentlig disputas Fakultetet avgjer i sine utfyllande reglar om det skal haldast ei eller to prøveførelesingar. Kapittel U Opptak, studierett og permisjon 6. Opptakskrav til ph.d.-program For a bli teken opp pa eit doktorgradsprogram ma sokjar enten ha em integrert mastergrad pa 300 studiepoeng, em mastergrad pa 120 studiepoeng som byggjer pa em bachelorgrad pa 180 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunniag for opptak til det programmet soknaden gjeld. Erfaringsbasert mastergrad pa 120 studiepoeng kan gi grunniag for opptak til ph.d.-studiet. I slike tilfelle skal fakultetet pa 1rehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjolvstendige arbeidet i mastergraden har sâ høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan vera grunniag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst em professor/forsteamanuensis frá eit relevant fagomráde ved eit anna universitet. Opptakskomiteen skal leggja avgjerande vekt pa den eksterne vurderinga. Sokjarane ma dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og pa vilkár av at sokjar kan norsk, dispensera frá dette kravet. Fakulteta kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivà, ved opptak til ph.d. studiet. 4

24 Eit krav for a bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lonn pa nivâ med stipendiatlønn. For deltidsstudentar foreset em at minst 50% av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. UtfyIlende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet: For a bli taft opp til et doktorgradsstudium ved Det helsevitenskapelige fakultet kreves som hovedregel at søkeren har oppnâdd graden cand. med., cand. psychol., relevant mastergrad, eller annen utdanning som er godkjent likeverdig med disse. Det kan gjores individuell vurdering av kompetansen til søkere med mastergrad pa mindre enn 120 studiepoeng. Annen kompetanse som tilsvarer manglende studiepoeng i mastergraden ma dokumenteres. Vurdering av dokumentasjonen skal utføres av bedømmelseskomitë. I vurderingen ma det tydelig fremkomme antall studiepoeng for de ulike kurs/aktiviteter kompetansen bestar av. Det regnes Ca. 25 arbeidstimer per studiepoeng. Sokere med mastergrad uten masteroppgave er ikke kvalifiserte for opptak til ph.d. programmet. Tilsvarende vurdering kan gjores av kompetansen til søkere med en bachelorgrad pa mindre enn 180 studiepoeng. Annen kompetanse som tilsvarer manglende studiepoeng i bachelorgraden ma dokumenteres. Vurdering av dokumentasjonen skal utfi3res av bedommelseskomité. I vurderingen ma det tydelig fremkomme antall studiepoeng for de ulike kurs/aktiviteter kompetansen bestar av. Det regnes Ca. 25 arbeidstimer per studiepoeng. Dersom bachelorgraden er pa mindre enn 180 studiepoeng, ma mastergraden vre pa 120 studiepoeng. Studieretning bestemmes hovedsakelig av prosjektets faglige profil. Ingen av studieretningene har srkrav til utdanningsbakgrunn. 7. Soknaden I soknaden om opptak skal desse punkta vera med: - plan med beskriving av forskingsprosjektet - utdanningsplan - finansieringsplan - utgreiing om kva infrastruktur som trengst - utgreiing om behov for rettleiing og forsiag til rettleiar(ar) - plan for fagleg formidling - plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskings institusjonar eller verksemder - ogsa utanlandske, jf dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket - opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for A verna andre sine rettar - opplysningar om kva sprak avhandlinga skal skrivast pa, jf. 19 siste ledd - opplysningar om engelskkunnskapar Eit doktorgradsstipend universitetet lyser Ut er em studieplass. Søkjarar skal levera soknad om opptak til ph.d.-studiet i lag med søknad pa stilling. Sokjarar med ekstern finansiering ma sokja direkte til opptakskomiteen og oppgi finansieringskjelda m.v. i søknaden. Soknaden skal skrivast pa fastsett soknadsskjema. 5

25 Ut1 1Iende bestemmelser for Bet helsevitenskapelige fakultet: Soknaden skal normalt inkludere følgende vediegg: Vitnemál som dokumenterer sokerens formeile kompetanse Prosjektbeskrivelse Andre vediegg kan vre ocv o Dokumentasjon pa avlagte eksamener i kurs/emner som sokes godkjent innenfor opp1ringsdelen av studiet o Dokumentasjon pa annen relevant utdanning elier arbeidserfaring o Dokumentasjon pa nodvendig godkjenning jf. Helseforskningslovens o 9 og 10, elier Personopplysningsiovens 31 og 32. Dokumentasjon pa engelskkunnskaper Beskrivelsen av forskningsprosjektet skal vre pa inntil 10 sider. Beskrivelsen skal gjore rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. En framdriftsplan med mi1epler for de ulike delene av forskningsprosjektet skal angis. Det vii bli lagt vekt pa at prosjektet er en del av et forskningsmiljø, og at forskningsgruppen og forskningspartnere synliggjores. Folgende momenter vii vre viktige ved utarbeidelse av prosjektbeskriveisen: Veilederne ma redegjore for deres kjennskap til forskningsomradet, bade nasjonalt og internasjonalt, og de teknikker og teorier som skal anvendes. En kort framstiiling om hva som er gjort (status) pa omradet ved tidspunkt for soknad. Problemstillingen ma vre kiart framstilt og tiifredsstiilende avgrenset. Det ma dokumenteres at prosjektet vii gi ny kunnskap innen det aktuelie felt, og/elier at kunnskapen gir grunniag for videre forskning pa feltet. Det ma sannsyniiggjores at de metodene og teoriene som tenkes brukt er godt egnet til A besvare problemstillingen, eller at det eventuelt er gode muligheter til A utvikie de nodvendige metoder elier teorier. Analysemetoder, for eksempel statistiske metoder som er nødvendige for A vurdere betydningen av forskningsresultatene, ma beskrives. Det ma redegjores for om det I prosjektet kan oppsta forskningsetiske problemstillinger, og om prosjektet er av slik art at det kreves godkjenning jf. Heiseforskningslovens 9 og 10, eller Personopplysningsiovens 31 og 32. Dokumentasjon pa godkjenning vedlegges soknaden, eventuelt ettersendes nar det foreligger. Det ma redegjores for hvilke kostnader prosjektet vii generere og at dette kan dekkes av prosjektets økonomiske rammebetingelser. Det ma sannsynliggjores at prosjektet kan gjennomfores pa normert tid. Pianiagt tid for innsending av artikier til tidsskrifl ma konkretiseres. Dette kravet gar Ut dersom avhandiingen er en monografi. Tilknytning tii forskningsgruppe og/eller eventuell forskerskole ma dokumenteres. 6

26 Videre skal prosjektbeskrivelsen vre i trád med Helseforskningslovens 8. Forskningsprotokoll. Dette innebrer at prosjektbeskrivelsen minst skal angi: - prosjektleder - hvordan helseopplysninger skal behandles, herunder fra hvilke kilder helseopplysninger skal innhentes og om slike opplysninger skal utleveres til andre eller overfres til land utenfor EOS - fra hvilke kilder humant biologisk materiale skal uttas og om slikt materiale skal utleveres til andre eller over1res til utlandet - vurdering av forskningsetiske utfordringer ved prosjektet, srlig nytte-risiko aspektet for forskningsdeltakere - finansieringskilder, interesser og avhengighetsforhold, herunder forskere og forskningsdeltakeres eventuelle okonomiske forhold knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet - plan for offentliggjoring av resultater og opplysninger om mulig utvidet bruk, herunder kommersiell bruk, av forskningsresultater, data eller biologisk materiale Veilederne ma redegjøre for hvordan prosjektet og opplringsdelen samlet vil gi ph.d. studentene den kunnskapen, de ferdigheter og den generelle kompetanse som er beskrevet for ph.d. graden i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Alle veilederne skal bekrefte sin veilederstatus, samt prosjektets faglige innhold, ressursbehov og framdriftsplan ved a signere prosjektbeskrivelsen. Det ma vedlegges en Arsspesifikk fmansieringsplan. Finansieringsplanen ma vise hvor stor prosentandel av arbeidstida som skal benyttes til arbeid med doktorgradsprosjektet per Ar. Programstyret gir bedommelseskomiteer i tilsettingssaker füllmakt til A gjore betinget opptak til ph.d. programmet nar sokere til stipendiatstillinger innstilles. Fullstendig soknad om opptak med vedlegg ma ettersendes Seksjon for forskningstjenester innen 2 maneder etter ansettelse, og endelig opptak gjores av opptakskomiteen. 8. Opptakskomité Fakulteta skal ha em opptakskomité som har ansvar for opptaket. Komiteen skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande, og ph.d.-studentar. Programstyret kan vera komité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Der dette ikkje er meir enn eitt medlem, skal studentane ha rett til A mota med em til student med tale- og forslagsrett. Utfyllende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet: Soknader til ph.d. programmet ved Det helsevitenskapelige fakultet behandles av en egen opptakskomité. De som tildeles stipendiatstilling blir gitt betinget opptak til ph.d. programmet av bedommelseskomiteen. Endelig opptak gjores av opptakskomiteen etter behandling av fullstendig soknad om opptak med alle obligatoriske vedlegg. 7

27 9. Avgjerd om opptak Avgjerd om opptak skal vera basert pa ei samla vurdering av soknaden. Dersom det er fastsett opptakstal, og det er fleire sokjarar enn det er plassar, kal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga, søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette gár fram av søknaden og fagleg relevans for fagmiljøet. Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for loysing av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd. Eventuell forlenging av avtaleperioden ma knytast til rettar som arbeidstakar, eller avklarast spesielt. Opptak kan nektast dersom: - avtalar er til hinder for publisering og open disputas - dei immaterialrettslege avtalane som er inngätt er sâ urimelege at institusjonen ikkje bor ta del i pro sjektet 10. Opptak til emne i oppkeringsdelen Fakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkjarar som fs ller krava i em av desse kategoriane kan takast opp: - kategori 1: Personar som er tekne opp pa ph.d.-program ved UiT/ personar som er tilsette I stipendiatstilling ved UiT. - kategori 2: Deltakarar pa førstelektorprogrammet - kategori 3: Doktorgradsstudentar frä andre universitet - kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tekne opp pa eit ph.d.-program Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har ratt oppnemnt rettleiar kan ta ph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende i den enkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter gruppe 1. Eventuelle forskarlinjestudentar frâ andre medisinske fakultet skal rangerast etter gruppe 3 ved opptak. Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette ma gjerast i emnebeskrivinga. Dersom det er fleire kvalifiserte sokjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefrflgja kategori 1 til kategori 4. Studentar i gruppe 2, 3 og 4 ma sokja om opptak pa fastsett soknadsskjema. For sokjarar i gruppe 1 og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast soknadsskjema. 11. Avtale Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale om doktorgradsutdanninga. I del A er ph.d. - studenten og det fakultetet hanlho er teken opp ved avtalepartar. I del B er student, rettleiar og fakultet avtalepartar. 8