UNIVERSITETET I TROMSØ DET JURIDISKE FAKULTET

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ DET JURIDISKE FAKULTET SakJF Til: Fakultetsstyret Møtedato: 25. februar 2013 Arkivref.: 2013/348 TMHO23/ Gjennomgang av fullmakter i forbindelse med ny forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø. Den 1. januar 2013 trådte den nye forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø i kraft, og det er derfor nødvendig å gjennomgå de fullmakter som skal være gjeldende i henhold til den nye forskriften. Den gamle forskriften spesifiserte i stor grad om en beslutning skulle ligge til programstyret eller til fakultetsstyret. Den gjeldende forskriften begrenser seg til å bruke ordet fakultetet, slik at det nå er opp til hvert enkelt fakultet å avgjøre hvor beslutningsmyndigheten skal ligge. Det er spesielt tre områder hvor en avklaring er nødvendig. Dette er ved opptak til ph.d, studiet, ved oppnevning av bedømmelseskomiteer og ved behandling av bedømmelseskomiteens innstilling. Etter den gamle forskriften skulle opptak til ph.d.studiet avgjøres av en opptakskomité, oppnevnt av fakultetet, jf. 8. I vårt tilfelle ble Forskningsutvalget oppnevnt som opptakskomité. Dette er også slått fast i vår Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, vedtatt 30. januar Dette punktet er tilnærmet uendret i den nye forskriften, og da ordningen har fungert bra, er det ikke nødvendig å foreslå noen endringer på dette punkt. Når det gjelder oppnevning av bedømmelseskomiteer, er dette punktet også tilnærmet uendret fra den gamle forskriften til den nye. Det følger av den nye forskriftens 27 (1) at fakultetet nemner opp ein sakkunnig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer til å vurdera avhandlinga og disputasen, og peikar ut leiar mellom medlemmene, I vår Studieplan, er det slått fast i 16, at det er dekan som oppnevner bedømmelseskomité. Her har vi imidlertid en presisering av bestemmelsen, som følger av fakultetets Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap. Under punktet Evaluering av hvorvidt foreslåtte bedømmelseskomiteer innehar den nødvendige faglige ekspertise, slås det fast at forslag til bedømmelseskomité hentes fra fagmiljøene, og legges fram for Forskningsutvalget til uttalelse før dekan gjør den formelle oppnevnelsen. Denne presiseringen sikrer at både fagmiljøet og Forskningsutvalget får en innvirkning på arbeidet med oppnevning av bedømmelseskomiteer, og gir dermed gode forutsetninger for at det blir oppnevnt gode og habile komiteer. Denne ordningen foreslås også videreført. Ved behandling av komiteens innstilling, har det derimot skjedd en endring fra den gamle forskriften til den nye. Etter den gamle forskriften lå alle beslutninger som omhandlet komiteens innstilling til programstyret, altså Forskningsutvalget, jf. Kap. IX. Med andre ord var det programstyret som fattet vedtak både når det gjaldt enstemmige innstillinger, innstillinger med dissens og anledning til å omarbeide avhandlingen. Vår studieplan, som rangerer under forskriften, er imidlertid ikke i overenstemmelse med dette, da den i ~ 17 og 18 legger behandling av en enstemmig innstilling til dekan og en delt innstilling til fakultetsstyret. Vi har dermed sett bort fra studieplanen på dette punkt i de siste sakene. Den nye forskriften har derimot endret ordlyden fra programstyret til fakultetet, noe som åpner for at vi igjen kan følge den prosedyren som er opptegnet i vår studieplan. Det er neppe ment at det skulle være en realitetsendring i forskriften, men den åpner likevel for at NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ fakultetene i større grad kan avgjøre selv. For de store fakultetene med mange institutter, vil det være hensiktsmessig at slike avgjørelser ligger til programstyret. For vårt fakultet får ikke dette hensynet like stor betydning, og det er derfor naturlig å følge opp den avgjørelsen som ble fattet av fakultetsstyret i deres behandling av studieplanen 30. januar Forskningsutvalget behandlet saken i møte den 21.januar 2013, og kom her med en enstemmig anbefaling til fakultetsstyret om at Studieplanens bestemmelser bør avgjøre hvor beslutningsmyndigheten skal ligge, der forskriften anvender betegnelsen fakultetet. I tillegg fremmet de et forslag om presisering av Studieplanens 18, om delte innstillinger. Det fremgår av forskriften at for de tilfellene hvor en bedømmelseskomite leverer en delt innstilling, og fakultetet vurderer å legge mindretallets vurdering til grunn, kan fakultetet be om nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, eller de kan oppnevne to sakkyndige som gir en individuell vurdering av avhandlingen, eller fakultetet kan oppnevne en ny komite. For slike omstendigheter kan det være hensiktsmessig at saken behandles i forskningsutvalget før fakultetsstyret fatter endelig vedtak Forslaget var derfor at den første setningen i 18 endres fra Delt innstilling behandles i fakultetsstyret, til formuleringen Delt innstilling behandles i fakultetsstyret, etter først å ha vært behandlet i forskningsutvalget. Med tanke på at fakultetets Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.), ble vedtatt av fakultetsstyret for bare et år siden, og at de løsningene som er skissert der, i stor grad fungerer bra, er det liten grunn til å gjøre store endringer, selv om vi har fått en ny ph.d.-forskrift. Imidlertid er det nok en god løsning å legge til den foreslåtte presisering som ble foreslått av Forskningsutvalget. Dette på bakgrunn av at saker vedrørende delte innstillinger ofte er vanskelige saker, hvor det er fordelaktig at Forskningsutvalget, som gjerne har en nærmere kjennskap til den aktuelle saken, får kommet med en uttalelse før endelig vedtak fattes. Forslag til vedtak: 1: Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, spesifiserer hvor beslutningsmyndigheten skal ligge for de tilfeller hvor Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø bruker betegnelsen fakultetet. 2: I Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 18 om delte innstillinger, foreslås følgende endring: -Første setning endres fra Delt innstilling behandles i fakultetsstyret ~ til formuleringen Delt innstilling behandles i fakultetsslyret, etter først å ha vært behandlet i forskningsutvalget. Tromsø, dek n Kirsti Anderssen fa ku ltetsdi rektør Saksbehandler: Tine Hågensen, førstekonsulent. Vedlegg: 1. F0R l9nr F0R2012-1O-25nr Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet i Tromsø 4. Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap

3 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 1 of 14 FOR nr 1858: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø DATO: FOR OPPHEVET Base: ROF DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet) AVDIDIR: Universitetet i Tromsø PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR fra ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV ~ 3-3, LOV ~ 3-7, LOV g 3-9 SYS-KODE: BGO3d NÆRINGSKODE: 9318 KUNNGJORT: kl RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om ph.d. ved UiT INNHOLD Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Kapittel I. Allmenne føresegner 1. Verkeområde 2. Målsetjing 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga 4. Terminologi 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon 6. Opptakskrav til ph.d.-program 7. Søknaden 8. Opptakskomité 9. Avgjerd om opptak 10. Opptak til emne i opplæringsdelen 11. Avtale 12. Studierett 13. Permisjon Kapittel III. Studiet 14. Doktorgradsutdanninga 15. Opplæringsdelen 16. Rettleiing 17. Tilknyting til forskarmiljø 18. Utstyr html

4 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 2 of 14 Kapittel IV. Doktoravhandlinga 19. Krav til doktoravhandlinga 20. Arbeid som ikkje vert godtekne 21. Offentleggjering Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering 22. Kvalitetssikring og rapportering Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat 23. Plikt til å melda frå om resultat Kapittel VII. Heving av avtalen 24. Frivillig avslutning 25. Tvungen avslutning Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga 26. Innlevering 27. Oppnemning av komité 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling 29. Opplysningsplikt Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga 30. Fristar 31. Innstilling 32. SamrØystes innstilling 33. Delt innstilling 34. Ny levering Kapittel X. Disputas og kreering 35. Prøveførelesing(ar) 36. Forsvar av avhandlinga 37. Kreering og diplom! vitnemål Kapittel XI. Klage 38. Klage over avslag på søknad om opptak 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller forsvar Kapittel XII. flcraftsetj ing 41. Ikraftsetjing Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Heimel: Fastsett av styret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3, 3-7 og 3-9. Endringar: Endra ved forskrift 18 des 2009 nr Opphevd 1jan 2013 ved forskrift 25 okt 2012 nr Kapittel I. Allmenne føresegner 1. Verkeområde Denne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho gir reglar om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet i Tromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for eksamenar i opplæringsdelen av studiet så langt ho høver html

5 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 3 of Målsetjing Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd på høgt faglig nivå og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking. 3. Ansvarfor doktorgradsutdanninga Universitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og - gir reglar for organisering av utdanninga - gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar - gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering på eit program eller ei studieretning - gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar. Fakulteta sjølv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program dei er fagleg ansvarlege for. Universitetsdirektøren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette. Fakulteta skal ha programstyre. Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande og ph.d.-studentar. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom studentane berre får ein medlem, skal dei ha rett til å møta med ein student til. Han? ho skal ha tale- og forslagsrett. 4. Terminologi Diploma Supplement Disputas Doktorand Doktorgradsprogram (ph.d.- program) Eksamen Emne Emnebeskriving Erfaringsbasert mastergrad Ex auditorio Fellesgrad Finansieringsplan Vitnemålstillegg på engelsk med informasjon om utdanningssystemet ved norske universitet og høgskolar, og den enkelte student si utdanning. Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk frå opponentane) av ei doktoravhandling før ein får doktorgrad. Person som forsvarar doktoravhandlinga si i ein disputas. Eit treårig studieprogram som fører fram til graden ph.d. Studieprogram kan etablerast som fellesgrad. Prøving av studenten sine kunnskapar og dugleik når det vert gitt ein karakter som skal stå på vitnemålet eller karakterutskrifta, eller som går inn i berekningsgrunnlaget for ein karakter som står på vitnemålet eller karakterutskrifta. Den minste eininga som kan gå inn i eit fag eller eit studieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne i opplæringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne. Beskriving av læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av emnet. Det finst emnebeskriving for alle emne ved Universitetet i Tromsø. Ein grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning som føremål. Det er ikkje krav om fagspesifikkl disiplinær fordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasert master. «Frå auditoriet». Ein tilhøyrar ved ein disputas har høve til å melda seg som opponent ex auditorio. Ein grad etablert i samarbeid mellom norske institusjonar eller norske og utanlandske gradsgivande institusjonar. Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Både sum, finansieringskjelde og fordeling over år

6 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 4 of 14 Kandidat Kreere Opplæringsdel Opponent Ph.d.-student (doktorgradsstudent) Programstyre Rettleiar Studieplan Studieretning Studierett Studiepoeng Utdanningsplan Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering. Nemna ut nokon til ein akademisk grad. Organisert utdanning innafor forskaropplæringa - etikk, vitskapsteori og faglege emne. Komitémedlem som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden. Ein person som er teken opp til eit ph.d.-studium ved Universitetet i Tromsø. Fakultetsorgan som har ansvar for den organiserte forskarutdanninga (ph.d.-studiet) og for saker som gjeld graden dr.philos. Ein fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får god fagleg støtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter går fram av Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø. Ein plan som beskriv læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av studiet. Definerte fagretningar innafor eit studieprogram. Rettar knytt til eit studium, t.d. rett til rettleiing og til eit tilbod innafor opplæringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studieretten tildelt gjennom tilbod frå institusjonen og avtale mellom fakultet og student. Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarar arbeidsinnsatsen i eitt studieår. Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonen og kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter og ansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sine plikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studiet skal planen omfatta opplæringsdel og avhandling med beskriving av forskingsprosjektet. 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som skal gjennomførast under rettleiing. Ho omfattar: - eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar - ein godkjend opplæringsdel - deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt - fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet. Arbeidet skal munna ut i ei vitskapleg avhandling doktoravhandlinga. Ph.d.-graden vert tildelt på grunnlag av: - godkjend gjennomføring av opplæringsdelen - godkjend doktoravhandling, minst ei godkjend prøveførelesing og tilfredsstillande forsvar i ein offentlig disputas. Fakultetet avgjer i sine utfyllande reglar om det skal haldast ei eller to prøveførelesingar. Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon html

7 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 5 of Opptakskrav til ph.d.-program For å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar enten ha ein integrert mastergrad på 300 studiepoeng, ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til det programmet søknaden gjeld. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. I slike tilfelle skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjølvstendige arbeidet i mastergraden har så høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan vera grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst ein professor! førsteamanuensis frå eit relevant fagområde ved eit anna universitet. Opptakskomiteen skal leggja avgjerande vekt på den eksterne vurderinga. Søkjarane må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og på vilkår av at søkjar kan norsk, dispensera frå dette kravet. Fakulteta kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivå, ved opptak til ph.d. studiet. Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn på nivå med stipendiatlønn. For deltidsstudentar føreset ein at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. 7. Søknaden I søknaden om opptak skal desse punkta vera med: - plan med beskriving av forskingsprosjektet - utdanningsplan - finansieringsplan - utgreiing om kva infrastruktur som trengst - utgreiing om behov for rettleiing og forslag til rettleiar(ar) - plan for fagleg formidling - plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskings-institusjonar eller verksemder også utanlandske, jf dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket - opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar - opplysningar om kva språk avhandlinga skal skrivast på, jf. 19 siste ledd - opplysningar om engelskkunnskapar. Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Søkjarar skal levera søknad om opptak til ph.d.-studiet i lag med søknad på stilling. Søkjarar med ekstern finansiering må søkja direkte til opptakskomiteen og oppgi finansieringskjelda mv. i søknaden. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema. 8. Opptakskomité Fakulteta skal ha ein opptakskomité som har ansvar for opptaket. Komiteen skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande, og ph.d. studentar. Programstyret kan vera komité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Der dette ikkje er meir enn eitt medlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med taleog forslagsrett html

8 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 6 of Avgjerd om opptak Avgjerd om opptak skal vera basert på ei samla vurdering av søknaden. Dersom det er fastsett opptakstal, og det er fleire søkjarar enn det er plassar, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga, søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden og fagleg relevans for fagmiljøet. Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell utdanningspian, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for løysing av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar, eller avidarast spesielt. Opptak kan nektast dersom: - avtalar er til hinder for publisering og open disputas - dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør ta del i prosjektet. 10. Opptak til emne i opplæringsdelen Fakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkjarar som fyller krava i ein av desse kategoriane kan takast opp: - kategori 1: Personar som er tekne opp på ph.d.-program ved UiT/ personar som er tilsette i stipendiatstilling ved UiT. - kategori 2: Deltakarar på førstelektorprogrammet - kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet - kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tekne opp på eit ph.d.-program. Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har fått oppnemnt rettleiar kan ta ph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende i den enkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter gruppe 1. Eventuelle forskarlinjestudentar frå andre medisinske fakultet skal rangerast etter gruppe 3 ved opptak. Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette må gjerast i emnebeskrivinga. Dersom det er fleire kvalifiserte søkjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgja kategori 1 til kategori 4. Studentar i gruppe 2, 3 og 4 må søkja om opptak på fastsett søknadsskjema. For søkjarar i gruppe i og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast søknadsskjema. 11. Avtale Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale om doktorgradsutdanninga. I del A er ph.d. studenten og det fakultetet han! ho er teken opp ved avtalepartar. I del B er student, rettleiar og fakultet avtalepartar. Dersom studenten er knytt til annan arbeidsplass, skal det gjerast avtale (del C) mellom fakultetet, studenten og den eksterne parten. Avtalen skal regulera arbeidsvilkåra, med tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidlar og behov for vitskapleg utstyr. Han skal sikra at studenten er fast med i eit aktivt forskarmiljø og leggja til rette for at utdanninga skal kunna gjennomførast til avtala tid html

9 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 7 of 14 Vert studenten teken opp til eit program som leier fram til ein fellesgrad, skal det gjerast avtale mellom universitetet, studenten og den) dei andre institusjonane universitetet har ein fellesgrad i lag med (del D). 12. Studierett Den som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon i heil- eller deltidsstudiar. Fakulteta kan utvida denne tidsramma for sitt) sine program. Utsett studiestart, permisjonar, utestenging frå universitetet og fagleg forseinking skal ikkje reknast med som studietid. Studentar som står i fare for å mista studieretten etter denne regelen skal få skriftlig varsel om det seinast eitt år før studieretten går ut. Den som mister studieretten, kan søkja om nytt opptak. 13. Permisjon Ein ph.d.-student som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-5. Militærteneste gir og rett til permisjon. Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga. Fakultetet kan gi permisjon frå studiet i inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking i internasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktige faglege, sosiale eller personlege grunnar. Fakultetet får fullmakt til å utvida høvet til permisjon for sine ph.d.-studentar i utfyllande reglar. Avtaleperioden skal forlengast med ein periode tilsvarande permisjonen. Kapittel III. Studiet 14. Doktorgradsutdanninga Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng pa opplæringsdelen og 150 studiepoeng på avhandling. I normeringa for avhandlinga er prøveførelesing(ar) og disputas inkludert. Utdanninga skal vera lagt opp i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning og skal kunna fullførast innafor normert tidsramme, tre år effektiv tid. Fakulteta skal gi tilbod om opplæring på høgt vitskapleg nivå. 15. Opplæringsdelen Emne i opplæringsdelen skal normalt vera på ph.d.-nivå (8000-emne) og skal mellom anna omfatta opplæring i vitskapsteori og etikk. Fakultetet kan gi fritak/ fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersom tilsvarande krav er oppfylt ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring. I emne der det ikkje finst kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som element i opplæringsdelen. Dersom fakultetet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal fakultetet syta for at studentane får tilsvarande opplæring ved andre fakultet) institusjonar som gir godkjend doktorgradsutdanning. Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend av programstyret før studenten leverer avhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samråd med hovudrettleiar og avgjerast av programstyret 16. Rettleiing html

10 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 8 of 14 Ein ph.d.-student skal få individuell rettleiing i arbeidet med avhandlinga i samsvar med Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø og etter fastsett tidsnorm. Han! ho skal ha kontakt med sin(e) rettleiar(ar) med j amne mellomrom. Minst ein av rettleiarane skal vera tilsett der studenten er teken opp. Rettleiar(ane) skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom studenten har fleire rettleiarar, skal det oppnemnast ein hovudrettleiar med primært ansvar for den faglege oppfølginga av han! henne. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved universitetet. Både rettleiar og student pliktar å rapportera i samsvar med dei reglane fakultetet har fastsett, jf Tilknyting tilforskarmiljø Fakulteta har, i samråd med rettleiar(ane), ansvar for å leggja til rette for ph.d.-studentane slik at dei tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. For studentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal det gjerast avtale mellom universitetet og samarbeidande institusjon som regulerer arbeidsvilkåra og sikrar at studenten tek del i eit aktivt forskarmiljø, jf. 11 Arbeidsvilkåra skal vera i samsvar med prinsippa i The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. 18. Utstyr Ph.d.-studenten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskingsprosjektet. Institutt! fakultet avgjer kva som er nødvendig utstyr. For studentar med ekstern finansiering og! eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og ekstern part i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal vera gjort ved vedtak om opptak, eller rett etterpå, jf. 11 Kapittel IV. Doktoravhandlinga 19. Krav til doktoravhandlinga Avhandlinga skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar innafor fagområdet. Ho skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap og liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget. Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid ei artikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane og det må gjerast greie for denne samanhengen i eit samandrag. Del av fellesarbeid vert godteke som avhandling i den grad ph.d.-studenten sin sjølvstendige innsats kan identifiserast og dokumenterast. Fakultetet kan i sine utfyllande reglar opna for ei ordning med at fleire studentar skriv avhandling i lag. Språket i avhandlinga skal avtalast mellom rettleiar, student og fakultet. 20. Arbeid som ikkje vert godtekne Arbeid som har vore godteke som grunnlag for tidlegare eksamenar, kan ikkje leverast til vurdering, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som heng saman html

11 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 9 of 14 Eit arbeid eller delar av eit arbeid som er godkjent for doktorgrad ved norsk eller utanlandsk institusjon tidlegare, vil ikkje bli vurdert sjølv om arbeidet er omarbeidd. 21. Offentleggjering Avhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen. Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling, med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/ publisering som er avtala på førehand. Slik utsetjing kan avtalast mellom ph.d.-studenten og finansieringskjelder/ arbeidsgivar når føremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/ kommersialisering, jf. det som er bestemt i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. Finansieringskjelder/ arbeidsgivar kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar av avhandlinga ikkje skal kunna offentleggjerast eller publiserast. Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering 22. Kvalitetssikring og rapportering Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø vert følgt. Eit ledd i kvalitetssikringa er årleg rapportering frå ph.d.-student og rettleiar. Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat 23. Plikt til å meldafrå om resultat Ein ph.d.-student som er tilsett ved Universitetet i Tromsø har plikt til å melda frå om arbeidsresultat i samsvar med Reglement for arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. For studentar med ekstern arbeidsgivar skal det gå fram av avtalen mellom universitetet, studenten og arbeidsgivaren (avtalen del C) om studenten har meldeplikt. Kapittel VII. Heving av avtalen 24. Frivillig avslutning Ph.d.-student og fakultet kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slik heving av avtalen skal det fastsetjast i eigen avtale korleis spørsmål som er knytte til eventuelle tilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat mv. skal ordnast. Ved frivillig avslutning fordi studenten ynskjer å skifta prosjekt eller a gå over til eit anna program, skal han! ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengen er overgang til fri grad (dr.philos.) det same som frivillig avslutning. 25. Tvungen avslutning Fakultetet kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungen avslutning kan gjennomførast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning: - ph.d.-studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt html

12 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved... Page 10 of 14 - framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om studenten vil kunna fullføra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold som han! ho sjølv har herredømme over. - gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv har herredømme over - studenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet - studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga. Studenten og vedkommande grunneining/ institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak om tvungen avslutning vert gjort. Dersom studenten er tilsett, kan avtalen herre avsluttast dersom vilkåra i tenestemannsiova er oppfylt. Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga 26. Innlevering Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend før levering av avhandlinga, jf. 15 siste ledd. Universitetsdirektøren bestemmer korleis avhandlinga skal leverast. Med avhandlinga skal det følgja eit samandrag på nynorsk eller bokmål. 27. Oppnemning av komité Fakultetet nemner opp ein sakkunnig komité på minst tre medlemmer til å vurdera avhandlinga. Komiteen skal setjast saman slik at - begge kjønn, så langt råd er, er representerte - minst eitt av medlemmene ikkje er knytt til universitetet - minst eitt av medlemmene, så langt råd er, skal vera frå ein utanlandsk institusjon - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse - minst eitt medlem har kompetanse over førstestillingsniva. Instituttet føreslår komité. Forslaget skal vera grunngitt og bør visa til korleis komiteen samla sett dekker fagfelt for avhandlinga. Fakultetet peikar ut leiar mellom komitémedlemmene eller i tillegg til medlemmene. Ein som har vore kandidaten sin medforfattar, rettleiar eller andre som er inhabile etter forvaltningslova 6, kan ikkje oppnemnast som medlem eller leiar av komiteen. Kandidaten skal få informasjon om kven som er med i komiteen. 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling Eit arbeid som er levert, kan ikkje trekkjast tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Kandidaten kan likevel retta formelle feil i avhandlinga etter innlevering. I slike tilfelle må han! ho senda inn ei oversikt over alle rettingar som er gjorde seinast ein månad før disputasen. 29. Opplysningsplikt Rettleiar kan kallast inn til møte i komiteen for å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med avhandlinga htmi

13 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved... Page 11 of 14 Komiteen kan krevja å få lagt fram kandidaten sitt grunnlagsmateriale og utfyllande eller oppklarande tilleggsinformasjon. Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga 30. Fristar Komiteen skal så langt råd er gi si innstilling innan tre månader etter at avhandlinga er levert til vurdering, med mindre fakultetet har bestemt noko anna. Dersom kandidaten får høve til omarbeiding av avhandlinga etter 32 eller 33, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt. Det same gjeld ved eventuell ny levering etter 34. Disputasen skal så langt råd er haldast innan fire månader etter at avhandlinga er levert til vurdering. 31. Innstilling Komiteen gir innstilling om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Innstillinga og eventuelle dissensar skal vera grunngitte. Kandidaten skal få kopi av innstillinga med frist på 14 dagar til å komma med skriftiege merknader. Eventuelle merknader til innstillinga skal fakultetet senda til komiteen med ein kort frist for merknader. Dersom kandidaten ikkje ynskjer å fremja skriftlege merknader, skal komiteen få melding om det. 32. Samrøystes innstilling FØresett at eit fleirtal av programstyret stemmer for det, skal ei samrøystes komitéinnstilling takast til følgje. Dersom eit fleirtal finn at det, trass i ei samrøystes positiv komitéinnstilling, er velgrunna tvil om ei avhandling bør godkjennast, skal programstyret be om nærare avklaring frå komiteen og! eller innhenta ny vurdering. Det kan: - oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. - oppnemnast ny komité. Dersom komiteen tilrår det, kan programstyret gi kandidaten høve til å omarbeida avhandlinga. HanJ ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare. Eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved. Etter dette gjer programstyret vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta. Programstyret kan delegera til leiar eller til komiteen å gjera vedtak i saka når komitéinnstillinga er sarnrøystes. Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga. 0 Endra ved forskrift 18des2009 nr (i kraft 1jan2010). 33. Delt innstilling Ved dissens i komiteen gjer fakultetet (programstyret) vedtak utan tilleggsvurdering eller etter å ha søkt nærare avklaring frå komiteen. Før vedtak vert gjort kan det også: html

14 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved... Page 12 of 14 - oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. - oppnemnast ny komité. Den første innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til eventuelle sakkunnige/ ny komité. Programstyret gjer vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og eventuelle utgreiingar som er innhenta. Programstyret kan: - godkjenna avhandlinga for forsvar. - gi kandidaten høve til å omarbeida avhandlinga dersom eit fleirtal av komiteen har tilrådd det. Han! ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare. - vedta å ikkje godkjenna avhandlinga. Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga. 34. Ny levering Ei doktoravhandling som ikkje vert godkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort. Komiteen skal informerast om at avhandlinga har vore levert tidlegare, og kan få den første innstillinga på førespurnad. Kapittel X. Disputas og kreering 35. PrøvefØrelesing(ar) Etter at avhandlinga er godkjent for forsvar, men før forsvaret, skal doktoranden halda prøveførelesing(ar). Ei prøveførelesing skal vera over oppgitt tema fastsett av komiteen. Temaet skal kunngjerast for doktoranden ti virkedagar før førelesinga. Dersom doktoranden skal halda to prøveførelesingar, skal den andre vera over eit sjølvvalt tema. Doktoranden skal melda frå om tittel på prøveførelesinga over sjølvvalt tema til fakultetet ein månad før førelesinga. Prøveførelesinga(ne) skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. Dei skal haldast etter at avhandlinga er levert, men før disputasen, og skal godkjennast av komiteen. Dersom prøveførelesinga(ne) ikkje vert godkjend(e), skal det haldast ny(e) prøveførelesing (ar) dersom doktoranden ynskjer det. Prøveførelesinga(ne) skal haldast over nytt! nye emne, snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal dei vurderast av den opphavlege komiteen. 36. Forsvar av avhandlinga Når doktoranden har halde prøveførelesing(ane) og fått dei godkjende, skal han! ho forsvara avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast i god tid saman med opplysninga om korleis avhandlinga er offentleggjort. Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna html

15 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved... Page 13 of 14 Det skal normalt være to opponentar. Dei skal peikast ut av og mellom medlemmene av komiteen. I særlige tilfelle kan fakultetet (programstyret) oppnemna opponentar som ikkje har vore medlemmer av komiteen. Disputasen vert leia av dekan eller den han! ho gir fullmakt. Den som leier disputasen, gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Førsteopponent innleier diskusjonen, og andreopponent avsluttar disputasen. Fakultetet kan likevel fastsetja ei anna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom doktoranden og førsteopponenten. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen. Etter disputasen gjer komiteen skriftleg greie for korleis han vurderer forsvaret av avhandlinga. Meldinga skal konkludera med om disputasen er godkjend! ikkje godkjend. Dersom disputasen ikkje vert godkjend, skal det gjennomførast ny disputas dersom doktoranden ynskjer det. Ny disputas skal gjennomførast snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal ny disputas vurderast av den opphavlege komiteen. Disputasen skal godkjennast før doktoranden kan få diplom. 37. Kreering og diplom! vitnemål Når eit fleirtal i komiteen har godkjent disputasen, vert doktoranden kreert til philosophiae doctor (ph.d.) av universitetsstyret. Universitetet set opp vitnemål, diploma supplement og diplom. Kapittel XI. Klage 38. Klage over avslag på søknad om opptak Avslag på søknad om opptak etter 5 kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Klagen skal sendast til fakultetet. Dersom klagar ikkje får medhald går den til avgjerd i universitetet si klagenemnd. 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen Avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Ved klage over sensur på emne, gjeld og universitets- og høgskolelova Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing ellerforsvar Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Grunngitt klage skal sendast fakultetet. Alle sider ved det påklaga vedtaket kan prøvast. Kapittel XII. Ikraftsetjing 41. Ikraftsetjing Forskrifta tek til å gjelda 1. januar html

16 FOR Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved... Page 14 of 14 Samtidig vert forskrift 15. desember 2005 nr for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø oppheva. Sist oppdatert 21. januar html

17 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 1 of 16 FOR nr 1150: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø DATO: FOR DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet) AVD/DIR: Universitetet i Tromsø (UiT) PUBLISERT: I 2012 hefte 13 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV ~ 3-3, LOV ~ 3-7, LOV g 3-9 SYS-KODE: BGO3d NÆRINGSKODE: 9318 KUNNGJORT: kl RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om graden ph.d. ved UiT INNHOLD Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Kapittel I. Allmenne føresegner 1. Verkeområde 2. Målsetjing 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga 4. Terminologi 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon 6. Opptakskrav 7. SØknaden 8. Opptakskomité 9. Avgjerd om opptak 10. Opptak til emne i opplæringsdelen 11. Avtale 12. Studierett 13. Permisjon Kapittel III. Studiet 14. Doktorgradsutdanninga 15. Opplæringsdelen 16. Rettleiing 17. Tilknyting til forskarmiljø 18. Infrastruktur html

18 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 2 of 16 Kapittel IV. Doktoravhandlinga 19. Krav til doktoravhandlinga 20. Arbeid som ikkje vert godtekne 21. Offentleggjering av avhandlinga Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering 22. Kvalitetssikring og rapportering Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat 23. Plikt til å melda frå om resultat som har potensial for næringsutnytting Kapittel VII. Heving av avtalen 24. Frivillig avslutning 25. Tvungen avslutning Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga 26. Innlevering 27. Oppnemning av komité 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling 29. Høve til å innhenta supplerande opplysningar Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga 30. Fristar 31. Innstilling 32. Handsaming av innstillinga 33. Ny levering Kapittel X. Doktorgradsprøve 34. Prøveførelesing 35. Forsvar av avhandlinga 36. Godkjenning av doktorgradsprøven 37. Kreering og diplom! vitnemål Kapittel XI. Kiage 38. Klage over avslag på søknad om opptak 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas Kapittel XII. Jkraftsetj ing 41. Ikraftsetjing Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Heimel: Fastsett av styret ved Universitetet i Tromsø 25. oktober 2012 med heimel i lov I. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3, 3-7 og 3-9. Kapittel I. Allmenne føresegner 1. Verkeområde Denne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho gir reglar om opptak til, gjennomføring av, og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet i Tromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for emne i opplæringsdelen av studiet. 2. Målsetjing 50.html

19 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 3 of 16 Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd av internasjonal standard og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitskapleg skikk og forskingsetiske standardar. 3. Ansvarfor doktorgradsutdanninga (1) Universitets styret har det overordna ansvaret for utdanninga og - gir reglar for organisering av utdanninga - gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar - gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering på eit program eller ei studieretning - gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar. (2) Fakultetet sjølv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program det er fagleg ansvarleg for. Universitetsdirektøren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette. (3) Fakulteta skal ha programstyre som har ansvaret for heilskapen i programmet! programma. (4) Oppgåver som er lagt til fakultetsstyret sjølv kan ikkje delegerast. Andre oppgåver kan fakultetsstyret delegera til programstyret. (5) Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret sjølv. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande kompetanse, og ph.d.-studentar. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom studentane berre får ein medlem, skal dei ha rett til å møta med ein student til. HanJ ho skal ha tale- og forslagsrett. 4. Terminologi Avtale (doktorgradsavtale) Diploma Supplement Disputas Doktorand Doktorgradsprogram (ph.d.- program) Eksamen Emne Emnebeskriving Erfaringsbasert mastergrad Avtale mellom student og fakultet og mellom student, rettleiar og fakultet om studievilkåra. Utdanningsplanen er ein del av avtalen. Det skal også gjerast avtale mellom fakultet, student og eventuell ekstern part om vilkåra i studietida. Vitnemålstillegg på engelsk med informasjon om utdanningssystemet ved norske universitet og høgskolar, og den enkelte student si utdanning. Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk frå opponentane) av ei doktoravhandling før ein får doktorgrad. Person som forsvarar doktoravhandlinga si i ein disputas. Eit treårig studieprogram som fører fram til graden ph.d. Studieprogram kan etablerast som fellesgrad. Prøving av ein student sine kunnskapar og dugleik når det vert gitt ein karakter som skal stå på vitnemålet eller karakterutskrifta, eller som går inn i berekningsgrunnlaget for ein karakter som står på vitnemålet eller karakterutskrifta. Den minste eininga som kan gå inn i eit fag eller eit studieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne i opplæringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne. Beskriving av læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av emnet. Det finst emnebeskriving for alle emne ved Universitetet i Tromsø. Ein grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning som føremål. Det er ikkje krav om fagspesifikk/ disiplinær 50.html

20 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 4 of 16 Ex auditorio Fellesgrad Finansieringsplan Kandidat Kreera Opplæringsdel Opponent Opptakskomité Ph.d.-student (doktorgradsstudent) Programstyre Rettleiar Stipendiat Studieplan Studieretning Studierett Studiepoeng Utdanningsplan fordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasert master. «Frå auditoriet». Ein tilhøyrar ved ein disputas har høve til å melda seg som opponent ex auditorio. Ein grad etablert i samarbeid mellom norske institusjonar eller norske og utanlandske gradsgivande institusjonar. Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Både sum, finansieringskjelde og fordeling over år. Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering. Nemna ut nokon til ein akademisk grad. Organisert utdanning innafor forskaropplæringa - etikk, vitskapsteori og faglege emne. Komitémedlem som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden. Fakultetsorgan som har ansvar for opptak av studentar til den organiserte forskarutdanninga (ph.d.-studiet). Ein person som er teken opp til ph.d.-studiet ved Universitetet i Tromsø. Fakultetsorgan som har ansvar for ph.d.-studiet og for saker som gjeld graden dr.philos. Ein fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får god fagleg støtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter går fram av forskrifta og av retningslinjer universitetet har vedteke. Ei stilling som har fullført forskarutdanning fram til doktorgrad som mål. Ein plan som beskriv læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av studiet. Definerte fagretningar innafor eit studieprogram. Rettar knytt til eit studium, t.d. rett til rettleiing og til eit tilbod innafor opplæringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studieretten tildelt gjennom tilbod frå institusjonen og avtale mellom fakultet og student. Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarar arbeidsinnsatsen i eitt studieår. Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonen og kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter og ansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sine plikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studiet skal planen omfatta opplæringsdel og avhandling med beskriving av forskingsprosjektet. I Gjeldande retningsliner er Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø / uit.no/ forsknavd! Forskningsetikkl Innhaldet i doktorgradsutdanninga (1) Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som vert gjennomført under aktiv rettleiing. Ho omfattar: - eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar - ein godkjend opplæringsdel 50.html

21 FOR l 150 Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 5 of 16 - deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt - fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet. (2) Ph.d.-graden vert tildelt ved kreering på grunnlag av: - godkjend gjennomføring av opplæringsdelen - godkjend doktoravhandling - godkjend prøveførelesing over oppgitt emne - godkjent forsvar av avhandlinga i ein offentlig disputas. (3) Doktorgradsutdanninga bør sikra tilgang til opplæring og kontinuerleg utvikling av dugleik og kompetanse og gjera studenten til ein sterkare kandidat i tilstjingsprosessar etter avslutta utdanning. Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon 6. Opptakskrav (1) For å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar ha ein mastergrad med gode resultat, enten integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenna anna likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. (2) Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. I slike tilfelle skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjølvstendige arbeidet i mastergraden har så høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan vera grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst ein professor! førsteamanuensis frå eit relevant fagområde ved ein annan lærestad som sjølv gir doktorgradsutdanning innafor det aktuelle fagområdet. Opptakskomiteen skal leggja avgjerande vekt på den eksterne vurderinga. (3) Fakultetet sjølv kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivå, ved opptak til ph.d. studiet. (4) Søkjarane må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og på vilkår av at søkjar kan norsk, dispensera frå dette kravet. (5) Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidlar, infrastruktur og overhead for ei stipendiatstilling. For deltidsstudentar er det eit vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. 7. Søknaden (1) Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Søknad om doktorgradsstipend universitetet lyser ut er søknad om opptak til ph.d.-studiet. Den som vert tilsett kan bli bedt om å supplera søknaden. (2) Søkjarar med anna finansiering enn stipend der universitetet er arbeidsgivar, må søkja direkte til opptalcskomiteen. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema. (3) Dersom det er att mindre enn eitt år fulltidsarbeid med forskingsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvisast. Dette gjeld ikkje søkjarar som har starta prosjektet som student ved ei forskarlinje. (4) Avhengig av krava i stillingsutlysinga og! eller søknadsskjemaet skal søkjar - dokumentera den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket 50.html

22 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 6 of 16 - dokumentera nødvendige engelskkunnskapar - utarbeida prosjektbeskriving/ fylla ut søknad som omfattar: - faglig utgreiing for prosjektet der det vert gjort greie for tema, problemstillinger og valg av teori og metode - forslag om utdanningsplan - plan for finansiering - dokumentasjon av spesielle behov for faglege og materielle ressursar - plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskingsinstitusjonar - plan for fagleg formidling - opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar - utgreiing om eventuelle rettslege og etiske problemstillingar som prosjektet reiser og korleis dei kan avkiarast. (5) Søkjarar som ikkje skal ha arbeidsstad ved universitetet, må vera knytt til eit anna aktivt forskarmiljø! arbeidsstad der prosjektet skal gjennomførast. Det må gå fram av søknaden kvar arbeidsstaden skal vera. (6) Det skal vidare gå fram av søknaden om prosjektet er avhengig av løyve frå forskningsetiske komitear, personvernombodet NSD, andre offentlege institusjonar og! eller frå private (informantar, pasientar, foreldre etc.). Slike løyve bør om mogeleg vera innhenta og følgja søknaden. (7) Fakultetet kan fastsetja krav til ytterlegare dokumentasjon. (8) Student og hovudrettleiar bør raskast mogeleg og seinast innan to månader etter opptak saman gå gjennom prosjektbeskrivinga og vurdera eventuelle behov for justeringar. 8. Opptakskomité (1) Fakulteta skal ha ein opptakskomité som har fagleg ansvar for opptaket til ph.d.-studiet og til emne i opplæringsdelen (8000-emne). (2) Opptakskomiteen skal oppnemnast av fakultetsstyret sjølv. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande kompetanse, og ph.d.-studentar. Programstyret kan vera opptakskomité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Der dette ikkje er meir enn ein medlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med tale- og forslagsrett. 9. Avgjerd om opptak (1) Avgjerd om opptak skal vera basert på ei fagleg vurdering av prosjektbeskrivinga og av søkjar sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden. Dersom det er fastsett opptakstal, og det er fleire søkjarar enn det er plassar, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av søknadane. Fagleg relevans for fagmiljøet skal vera eit moment i vurderinga. (2) Ein stipendiat ved universitetet må vera teken opp til ph.d.-studiet før han! ho tek til i stillinga. Det kan gjerast foreløpig vedtak om opptak med atterhald om utarbeiding av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. I foreløpig vedtak skal det oppnemnast minst ein rettleiar hovudretteleiar. (3) For eksterne søkjarar kan det gjerast foreløpig vedtak om opptak med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. Det kan stillast krav om at studenten skal vera ved fakultetet heile eller deler av studietida. I foreløpig vedtak skal det nemnast opp minst ein rettleiar hovudretteleiar. (4) Vedtak om endeleg opptak skal gjerast seinast tre månader etter studiestart. Når endeleg opptaksvedtak vert gjort, skal ansvaret for løysing av behov som er skissert i søknaden plasserast, avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og sluttdato, og det skal vera oppnemnt minst to html

23 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 7 of 16 rettleiarar. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar, eller avkiarast spesielt. Dersom det vert oppnemnd ein rettleiarkomité, skal ein av rettleiarane peikast ut til å ha det formelle ansvaret hovudrettleiar normalt har. (5) Det er ikkje grunnlag for opptak dersom: - avtalar med ekstern tredjepart er til hinder for offentleggjering og offentlig forsvar av avhandlinga - dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør medverka i prosjektet. 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (1) Fakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkj arar som fyller krava i ein av desse kategoriane kan takast opp: - kategori 1: Personar som er tekne opp til ph.d.-studiet ved UiT. - kategori 2: Deltakarar på førstelektorprogrammet som fyller utdanningskravet. - kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet. - kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er doktorgradsstudentar. (2) Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har fått oppnemnt rettleiar kan ta ph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende i den enkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter kategori 1. Forskarlinjestudentar frå andre medisinske fakultet skal rangerast etter kategori 3 ved opptak. (3) Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette må gjerast i emnebeskrivinga. (4) Dersom det er fleire kvalifiserte søkjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgja kategori i til kategori 4. (5) Studentar i kategori 2, 3 og 4 må søkja om opptak på fastsett søknadsskjema. For søkjarar i kategori i og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast søknadsskjema. 11. Avtale (1) Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale mellom student, rettleiar og fakultet. (2) Har ein ph.d.-student finansiering av studiet frå, tilsetjing hjå eller andre tilskot frå ein ekstern part, skal det skrivast eigen avtale mellom studenten, fakultetet og den eksterne parten, jf. 17. Denne avtalen må vera underskriven ved studiestart. 12. Studierett (1) Ph.d.-utdanninga er normert til tre år (180 stp.). Den som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon. Det kan stillast krav om at studenten har finansiering for den overskytande perioden. Fakultetet sjølv kan utvida denne tidsramma for sitt) sine program i sine utfyllande reglar. (2) Studentar som står i fare for å mista studieretten etter denne regelen skal få skriftlig varsel om det seinast eitt år før studieretten går ut. Den som mister studieretten, kan søkja om nytt opptak. (3) Studentane må kvart semester stadfesta utdanningsplanen innan fastsett frist. Med stadfesting av utdanningsplanen er meint den delen av planen som gjeld for inneverande semester html

24 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 8 of 16 (4) Ein kandidat som fyller krava i 3-10 i lov om universiteter og høyskoler vil kunna levera avhandlinga til vurdering for ph.d.-graden sjølv om studieretten har gått ut, på vilkår av at opplæringdelen framleis fyller krava i det aktuelle programmet. 13. Permisjon (1) Ein ph.d.-student som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn (foreldrepermisjon), jf. lov om universiteter og høyskoler 4-5. Militærteneste gir og rett til permisjon. (2) Ein student som har foreldrepermisjon, kan likevel følgja undervisning og ta eksamenar i emne og kurs som skal vera ein del av opplæringsdelen. 2 (3) Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga. (4) Fakultetet kan gi permisjon frå studiet i inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking i internasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktige faglege, sosiale eller personlege grunnar. Fakultetet sjølv kan utvida høvet til permisjon for sine ph.d.-studentar i utfyllande reglar. (5) Avtaleperioden skal forlengast med ein periode tilsvarande permisjonen. 2 jf. Lov om folketrygd 14-10, fjerde ledd og NAV sitt rundskriv til 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endra 30. juni Kapittel III. Studiet 14. Doktorgradsutdanninga (1) Ph.d.-utdanninga er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på opplæringsdelen og 150 studiepoeng på avhandlinga. I normeringa for avhandlinga er prøveførelesing og disputas inidudert. Utdanninga skal gi kandidaten kunnskap, dugleik og kompetanse i tråd med beskrivinga av ph.d.-studiet (tredje syklus) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning, og skal vera lagt opp slik at ho skal kunna fullførast innafor normert tidsramme, tre år effektiv tid. (2) Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, saman med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høgt fagleg niva og i samsvar med internasjonal standard, med gjennomføring av eit vitskapleg arbeid, trening i fagleg formidling og innføring i forskingsetikk, vitskapsteori og vitskapsmetode. Opplæringa skal bidra til at forventa læringsutbyte, slik det går fram av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, vert oppnådd. 15. Opplæringsdelen (1) Emne i opplæringsdelen skal vera på ph.d.-nivå (8000-emne) og skal mellom anna omfatta opplæring i vitskapsteori og etikk. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng, og minst 20 av dei bør takast etter opptak. Element i opplæringsdelen bør ikkje vera eldre enn to (2) år ved studiestart. For ph.d.-studentar som har teke forskarlinja gjeld at heile opplæringsdelen skal takast etter opptak til forskarlinja. (2) Fakultetet kan gi fritak/ fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersom tilsvarande krav er oppfylt ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring, jf. lov om universiteter og høyskoler, 3-5 andre ledd. I emne der det ikkje finst kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som element i opplæringsdelen. (3) Dersom fakultetet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal det syta for at studentane får tilsvarande opplæring ved andre fakultetl institusjonar som gir godkjend doktorgradsutdanning. (4) Kurs på doktorgradsnivå ved annan institusjon skal godkjennast i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, 3-5 første ledd htmi

25 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d... Page 9 of 16 (5) Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend av programstyret før studenten leverer avhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samråd med hovudrettleiar og avgjerast av programstyret. 16. Rettleiing (1) Ein ph.d.-student skal få individuell rettleiing i arbeidet med avhandlinga i samsvar med gjeldande retningslinjer ~ og etter tidsnorm som fakultetet har fastsett. (2) Studenten skal ha minst to rettleiarar, og ein av dei skal oppnemnast som hovudrettleiar. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved universitetet. Han! ho skal vera oppnemnd seinast ved studiestart. (3) Hovudrettleiar har det faglege hovudansvaret for studenten. Dersom fakultetet oppnemner ekstern hovudrettleiar, skal det oppnemnast medrettleiar frå fakultetet. (4) Medrettleiarar er fagpersonar som gir rettleiing og som deler det faglege ansvaret for studenten med hovudrettleiar. (5) Habilitetsreglane i forvaltningslova 6 ~ 10 gjeld for rettleiarane. (6) Rettleiarar skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innanfor fagfeltet og vera aktive forskarar. Minst ein av de oppnemnde rettleiarane bør ha tidlegare erfaring frå eller opplæring som rettleiar av ph.d.-studentar. (7) Studenten skal ha kontakt med sine rettleiarar med jamne mellomrom. (8) Rettleiarane har plikt til å halda seg orienterte om framdrifta i studenten sitt arbeid og vurdera ho i forhold til framdriftsplanen. (9) Rettleiarane har plikt til å følgja opp faglege forhold som kan føra til at gjennomføringa av forskarutdanninga vert forseinka, slik at ho kan fullførast innafor normert tid. (10) Rettleiarane skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillingar, drøfta og vurdera hypoteser og metodar, drøfte resultat og tolkninga av desse, drøfta opplegg og gjennomføring av framstillinga, under dette disposisjon, språkleg form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Vidare skal rettleiarane rettleia studenten i forskningsetiske spørsmål knytt til avhandlinga. (11) Student og rettleiar kan saman eller kvar for seg be fakultetet om å oppnemna ny rettleiar. Rettleiar kan ikkje fråtre før ny rettleiar er oppnemnd. (12) Tvistar om rettleiar og student sine faglege rettar og plikter kan kvar part leggja fram for fakultetet til behandling og avgjerd. 3 Jf. fotnote Tilknyting til forska rmiljø (1) Fakulteta har, i samråd med rettleiarane, ansvar for å leggja til rette for ph.d.-studentane slik at dei tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. For studentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal avtalen mellom universitetet og den samarbeidande institusjon regulera arbeidsvilkåra og sikra at studenten tek del i eit aktivt forskarmiljø, jf. 11 (2) Arbeidsvilkåra skal vera i samsvar med prinsippa i The European Charterfor Researchers og The Code of Conductfor the Recruitment ofresearchers. 18. Infrastruktur Ph.d.-studenten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskingsprosjektet. Institutt! fakultet avgjer kva som er nødvendig utstyr. For studentar med ekstern finansiering og! eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og ekstern 50.html

26 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 10 of 16 part i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal som hovudregel vera gjort ved vedtak om opptak, eller rett etterpå, jf. 11 Kapittel IV. Doktoravhandlinga 19. Krav til doktoravhandlinga (1) Avhandlinga skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar for etikk, fagleg nivå og metode innafor fagområdet. Studenten skal gjennom avhandlinga vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap, og avhandlinga skal liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget. (2) Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid ei artikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane og det må gjerast greie for denne samanhengen i eit samandrag. (3) Del av fellesarbeid vert godteke som avhandling i den grad ph.d.-studenten sin sjølvstendige innsats kan identifiserast og dokumenterast. Det skal følgja med avhandlinga ei underskriven erklæring som beskriv studenten sin innsats i arbeideti arbeida. (4) Dersom eit skriftlig arbeid har vorte til i samarbeid med andre forfattarar, skal studenten følgja dei normene for medforfattarskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i samsvar med internasjonale standardar. (5) Dersom avhandlinga hovudsaldeg består av artiklar, skal studenten normalt vera hovudforfattar av minst halvparten av artiklane. (6) Fakultetet sjølv kan i sine utfyllande reglar opna for ei ordning med at fleire studentar skriv avhandling i lag. (7) Fakultetet bestemmer kva språk som kan brukast i ei avhandling. 20. Arbeid som ikkje vert godtekne (1) Ein kandidat kan ikkje levera arbeid eller deler av eit arbeid som har vore godteke som grunnlag for tidlegare eksamenar, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som heng saman. Data, analysar eller metodar frå tidlegare gradar kan likevel brukast som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. (2) Arbeid som er publiserte meir enn fem år før studiestart kan ikkje vera del av avhandlinga. Fakultetet kan dispensera frå dette dersom heilt ekstraordinære forhold tilseier det. (3) Ei avhandling som har vore levert for vurdering ved ein annan lærestad kan ikkje leverast. 21. Offentleggjering av avhandlinga (1) Avhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen. Ho skal gjerast tilgjengeleg i den forma ho vart levert til vurdering, eventuelt etter omarbeiding med grunnlag i 31, tredje ledd. (2) Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling, med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/ publisering som er avtala på førehand. Slik utsetjing kan avtalast mellom ph.d.-studenten og finansieringskjelder/ arbeidsgivar når føremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/ kommersialisering, jf. det som er bestemt i lov om retten til oppfinningar som er gjort av arbeidstakarar. (3) Ekstern part kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar av avhandlinga ikkje skal kunna offentleggjerast eller publiserast. (4) Ved publisering av avhandlinga skal kandidaten følgja gjeldande retningslinjer for kreditering av institusjonar. Hovudregelen er at ein institusjon skal givast opp som adresse i ein publikasjon html

27 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 11 of 16 dersom den har gitt eit nødvendig og vesentleg tilskot til eller grunnlag for ein forfattar sin medverknad til det publiserte arbeidet. Same forfattar skal gi opp også andre institusjonar som adresse dersom dei i kvart enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medverknad. Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering 22. Kvalitetssikring og rapportering (1) Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø vert følgt. (2) Eit ledd i kvalitetssikringa er årleg framdriftsrapportering frå ph.d.-student og rettleiar. Både rettleiarar og student pliktar å levera framdriftsrapport. FØremålet med rapportane er å få grunnlag til å betra studiekvaliteten. Frekvens av, og kvalitet på, retteleiinga bør vera eit tema i rapportane. (3) Manglande eller mangelfull rapportering frå studenten kan føra til tvungen avslutning av forskarutdanninga, jf. 25. Rettleiarar som ikkje følgjer opp rapporteringsplikta kan bli fråtekne rettleiaransvaret. (4) Fakultetet kan ved behov krevja særskilt rapportering. Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat 23. Plikt til å meldafrå om resultat som har potensialfor næringsutnytting (1) Ein ph.d.-student som er tilsett ved Universitetet i Tromsø har plikt til å melda frå om arbeidsresultat i samsvar med gjeldande reglement. ~ (2) For studentar med ekstern arbeidsgivar skal det gå fram av avtalen mellom universitetet, studenten og arbeidsgivaren om studenten har meldeplikt. (3) For ph.d.-studentar utan arbeidsgivar, skal tilsvarande meldeplikt nedfellast i opptaksavtalen mellom fakultetet og studenten. 4 Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø. Kapittel VII. Heving av avtalen 24. Frivillig avslutning (1) Ph.d.-student og fakultet kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanninga skal det fastsetjast skriftleg korleis spørsmål som er knytte til eventuelle tilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat mv. skal ordnast. (2) Ved frivillig avslutning fordi studenten ynskjer å skifta prosjekt eller å gå over til eit anna program, skal han! ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengen er overgang til fri grad (dr.philos.) det same som frivillig avslutning. 25. Tvungen avslutning (1) Fakultetet kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungen avslutning kan gjennomførast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning: - Ph.d.-studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt html

28 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 12 of 16 - Framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om studenten vil kunna fullføra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold. som han! ho sjølv har herredømme over. - GjennomfØringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv har herredømme over. - Studenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet, her medrekna fusk som vert ramma av 4-7 i lov om universiteter og høyskoler. - Studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga. (2) Ein ph.d.-student kan seiast opp frå si stilling som stipendiat når det er sakleg grunn i verksemda eller i stipendiaten sitt forhold, jf. lov om statens tjenestemenn 8, 9 og 10, eller få avskjed med heimel i lova 15. Dersom studenten sitt tilsetjingsforhold vert avslutta og finansieringa vert stansa, kan dette føra til tvungen avslutning. (3) Studenten og vedkommande grunneining/ institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak om tvungen avslutning vert gjort. Dersom studenten er tilsett, kan avtalen herre avsluttast dersom vilkåra i tenestemannslova er oppfylt. Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga 26. Innlevering (1) Opplæringsdelen skal vera gjennomført og godkjend før levering av avhandlinga, jf. 15 siste ledd. Universitetsdirektøren bestemmer korleis avhandlinga skal leverast. (2) Hovudrettleiar har ansvar for å gjera fakultetet merksam på at studenten kjem til å levera snart, slik at arbeidet med oppnemning av komité kan starta. 27. Oppnemning av komité (1) Fakultetet nemner opp ein sakkunnig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer til å vurdera avhandlinga og disputasen, og peikar ut leiar mellom medlemmene. Samansetjinga av komiteen bør normalt vera klarlagt når studenten leverer avhandlinga. (2) Instituttet føreslår komite. (3) Komiteen skal setjast saman slik at - begge kjønn er representerte - minst ein av medlemmene er tilsett ved universitetet - minst ein av medlemmene ikkje er knytt til universitetet - minst ein av medlemmene ikkje har hovudstilling ved ein norsk institusjon - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse - minst ein medlem har kompetanse over førstestillingsnivå - fleirtalet i komiteen er eksterne medlemmer - fleirtalet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivande institusjon. (4) Samansetjinga av komiteen skal vera grunngitt og eventuelle avvik frå kriteria skal grunngivast særskilt. Grunngivinga skal visa korleis komiteen samla dekker fagfeltet i avhandlinga. (5) I særlege tilfelle kan fakultetet oppnemna ein administrativ leiar i tillegg til medlemmene. Han! ho skal ikkje ta del i den faglege vurderinga av avhandlinga html

29 FOR O Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 13 of 16 (6) Fakultetet kan, når det er påkravd, oppnemna ein setjemedlem til komiteen. (7) Ein! ei som har vore kandidaten sin medforfattar eller rettleiar, eller andre som er inhabile etter forvaltningslova 6, kan ikkje vera medlem i, eller administrativ leiar for, komiteen. (8) Kandidaten skal få melding om forslaget til komité, og få høve til å komma med skriftlege merknader til forslaget innan fem arbeidsdagar etter at han! ho får meldinga. 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (1) Eit arbeid som er levert kan ikkje trekkj ast tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvarast for doktorgraden. (2) Kandidaten kan likevel søkj a fakultetet om få retta formelle feil i avhandlinga etter innlevering. Med søknaden skal kandidaten leggja fram ei fullstendig oversikt over alle feil (errata) han! ho ynskjer å retta. Søknaden må leverast inn seinast fire (4) veker før komiteen sin frist for å levera innstillinga. Det kan berre søkjast ein gang. 29. Høve til å innhenta supplerande opplysningar (1) Komiteen kan krevj a å få lagt fram kandidaten sitt grunnlagsmateriale og utfyllande eller oppklarande tilleggsinformasjon. (2) Komiteen kan be rettleiar om å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med avhandlinga. Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga 30. Fristar (1) Komiteen skal normalt gi si innstilling seinast innan tre månader etter at han har fått avhandlinga levert til vurdering. Dersom kandidaten får høve til omarbeiding av avhandlinga etter 31, tredje ledd, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt. Det same gjeld ved eventuell ny levering etter 33. (2) Disputasen skal så langt råd er haldast innan fire månader etter at avhandlinga er levert. 31. Innstilling (1) Komiteen gir innstilling til fakultetet på grunnlag av avhandlinga og eventuelt tilleggsmateriale, jf. 29. Det skal gå fram av innstillinga om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden eller om ho bør underkjennast. Innstillinga og eventuelle dissensar skal vera grunngitte. (2) Komiteen kan anbefala at fakultetet gir høve til ei mindre omarbeiding før endeleg innstilling vert vedteken. Komiteen skal i slike tilfelle gi ei konkret, skriftieg, oversikt over kva kandidaten må omarbeida. (3) Dersom fakultetet tek tilrådinga til følgje, skal studenten få ein frist for omarbeiding. Fristen skal normalt ikkje vera lengre enn tre (3) månader. Det skal også fastsetjast ein ny frist for komiteen si endelige innstilling. Kandidaten kan ikkje Haga over eit vedtak om høve til omarbeiding. (4) Dersom komiteen finn at det er nødvendig med djuptgripande endringar når det gjeld teori, hypotese, materiale eller metode for å kunna gi tilråding om disputas, skal komiteen gi innstilling om underkjenning av avhandlinga. (5) Fakultetet skal senda kopi av innstillinga til kandidaten med frist på ti arbeidsdagar til å komma med skriftlege merknader. Dersom innstillinga er positiv, kan fristen setjast til fem arbeidsdagar. Eventuelle merknader til innstillinga skal fakultetet senda til komiteen med ein kort frist for merknader dersom det vert vurdert nødvendig for å opplysa saka html

30 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 14 of 16 (6) Dersom kandidaten ikkje ynskjer å fremja merknader skal han! ho så raskt som mogeleg melda skriftieg frå til fakultetet om det. 32. Handsaming av innstillinga (1) Fakultetet vedtek om ph.d.-avhandlinga er verdig forsvar for graden philosophiae doctor på grunnlag av innstillinga og eventuelle tilleggsfråsegner. (2) Samrøystes innstilling: - Dersom komiteen si innstilling er samrøystes, og fakultetet finn å kunna leggja ho til grunn for vedtaket sitt, gjer fakultetet vedtak i samsvar med innstillinga. - Dersom fakultetet finn at det er rimeleg tvil om komiteen si samrøystes innstilling skal leggjast til grunn, skal fakultetet be om nærare avklaring frå komiteen, og! eller nemna opp to nye sakkunnige som gir individuell vurdering av avhandlinga eller nemna opp ein ny komité. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dci skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. For oppnemning av ny komité gjeld 27. Innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til dei sakkunnige/ den nye komiteen. - Tilleggsavklaringar, individuelle fråsegner eller ny innstilling skal leggjast fram for studenten, som får høve til å komma med skriftlege merknader med same fristar som i 31 femte ledd. (3) Delt innstilling: - Dersom komiteen si innstilling er delt og fakultetet finn grunn til å leggj a fleirtalet si innstilling til grunn for vedtaket sitt, gjer fakultetet vedtak i samsvar med fleirtalet si innstilling. - Dersom komiteen si innstilling er delt og fakultetet vurderer å leggja mindretalet si innstilling til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet be om nærare avklaring frå komiteen og! eller nen-ma opp to nye sakkunnige som gir individuell vurdering av avhandlinga eller nemna opp ein ny komité. Dci sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dci skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. For oppnemning av ny komité gjeld 27. Innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til dci nye sakkunnige! den nye komiteen. - Slike tilleggsavklaringar eller individuelle fråsegner skal leggjast fram for studenten, som får høve til å komma med merknader. (4) Fakultetet skal orientera kandidaten om utfallet av behandlinga. 33. Ny levering (1) Ei doktoravhandling som vert underkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort. (2) Kandidaten skal opplysa at arbeidet har vore vurdert tidlegare utan at det vart funne verdig for forsvar. Fakultetet skal informera komiteen om dette. Komiteen kan få den første innstillinga på førespurnad. Kapittel X. Doktorgradsprøve 34. Prøveførelesing (1) Kandidaten skal halda prøve ørelesing. Førelesinga er ein sjølvstendig del av doktorgradsprøven og skal vera over oppgitt tema. Føremålet er å prøva kandidaten si evne til å tileigna seg kunnskapar ut over avhandlingstemaet og evna til å formidla desse html

31 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 15 of 16 (2) Fakultetet skal kunngjera tittelen på prøveførelesninga til kandidaten ti arbeidsdagar før førelesinga. Temaet for førelesinga skal ikkje stå i direkte samband med temaet for avhandlinga. (3) Som hovudregel skal førelesinga haldast etter at avhandlinga er godkjent for forsvar i disputas, men før disputasen. Komiteen fastset tema, og vurderer førelesinga. (4) I særlege tilfelle kan prøveførelesinga haldast før innstillinga er klar, men etter innlevering. I slike tilfelle kan fakultetet nemna opp ein egen komité som fastset tema og vurderer førelesinga. Minst ein av medlemmene i avhandlingskomiteen skal vera med i førelesningskomiteen, som så langt råd er skal setjast saman i samsvar med krava i 27 tredje ledd. (5) Prøveførelesinga skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. (6) Komiteen avgjer om prøveførelesninga er bestått eller ikkje bestått, og skal grunngi vedtaket dersom resultatet vert ikkje bestått. Førelesinga skal være bestått før det kan haldast disputas. (7) Dersom resultatet på prøveførelesinga vert ikkje bestått, kan kandidaten melda seg til ny prøveførelesing. Prøveførelesinga skal haldast over nytt emne, snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal ho vurderast av den opphavlege komiteen. Ny prøveførelesing kan berre haldast ein gang. 35. Forsvar av avhandlinga (1) Når doktoranden har halde prøveførelesinga og fått ho godkjend, skal han! ho forsvara avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast minst ti arbeidsdagar på førehand saman med opplysningar om korleis avhandlinga er offentleggjort. (2) Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. (3) Det skal normalt være to opponentar. Fakultetet peikar dei ut av og mellom medlemmene av komiteen. I særlige tilfelle kan fakultetet oppnemna opponentar som ikkje har vore medlemmer av komiteen. (4) Disputasen vert leia av dekan eller den han! ho gir fullmakt. Den som leier disputasen, gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Første opponent innleier diskusjonen, og andre opponent avsluttar disputasen. Fakultetet kan fastsetja ei anna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom opponentane og mellom doktoranden og første opponent. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen. 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (1) Etter disputasen melder komiteen skriftieg frå om disputasen er godkjend! ikkje godkjend. (2) Dersom disputasen ikkje vert godkjend, kan doktorande melda seg til ny disputas. Ny disputas skal gjennomførast snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal han vurderast av den opphavlege komiteen. Ny disputas kan berre haldast ein gang. (3) Disputasen må vera godkjend før doktoranden kan bli kreert og få diplom. 37. Kreering og diplom! vitnemål (1) Når eit fleirtal i komiteen har godkjent disputasen, vert doktoranden kreert til philosophiae doctor (ph.d.) av universitetsstyret. (2) Universitetet skriv ut vitnemåll diplom og diploma supplement html

32 FOR Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph... Page 16 of 16 Kapittel XI. Klage 38. Klage over avslag på søknad om opptak Avslag på søknad om opptak til ph.d.-studiet og vedtak om avslutning av studierett kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Klaga skal sendast til fakultetet. Dersom klagar ikkje får medhald, går ho til avgjerd i universitetet si klagenemnd. 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen Avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan påldagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Ved klage over sensur på emne, gjeld og universitets- og høgskolelova Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 fig. Grunngitt klage skal sendast fakultetet. Alle sider ved det påldaga vedtaket kan prøvast. Kapittel XII. Ikraftsetjing 41. Ikrafisetjing Forskrifta tek til å gjelda 1. januar Forskrift 19. november 2009 nr for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø vert oppheva frå 31. desember Sist oppdatert 4. februar htrnl

33 Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Studieplanen er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø, 3, og vedtatt av fakultetsstyret ved Detjuridiske fakultet Studieplanen erstatter Utfrllende regler for graden ph.d. ved Detjuridiske fakultet ~ som var vedtatt av fakultetsstyret , sist revidert Virkeområde Doktorgradsutdanningen ved fakultetet tar sikte på å lede frem til graden ph.d. i rettsvitenskap. 2. Overordnet læringsutbytte ved fullendt ph.d. utdannelse Kunnskap En ph.d. i rettsvitenskap er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde. Vedkommende behersker fagets vitenskapsteori, og er i stand til å treffe kvalifiserte valg med hensyn til egen metodisk tilnærming. En ph.d. i rettsvitenskap kan bidra til utvikling av ny kunnskap innenfor sitt fagområde. Ferdigheter En ph.d. i rettsvitenskap kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Vedkommende kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor sitt fagområde. Generell kompetanse En ph.d. i rettsvitenskap kan identifisere relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet. Vedkommende kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid samt delta i debatter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler. Utdanningen kvalifiserer til stillinger hvor det stilles høye krav til rettsvitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. 3. Ansvar for doktorgradsutdanningen Styret ved Det juridiske fakultet har det overordnede ansvaret for ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Forskningsutvalget ved fakultetet har ansvaret for den daglige driften. 4. Doktorgradsutdanningens innhold og omfang Doktorgradsutdanningen i rettsvitenskap omfatter: Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid svarende til 150 studiepoeng. En godkjent opplæringsdel på 30 studiepoeng. Det skal legges til rette for at stipendiatene deltar aktivt i forskermiljøet, nasjonalt og internasjonalt. Stipendiatene oppfordres også til å drive faglig formidling som er relevant for sitt doktorgradsarbeid. i

34 5. Opptakskrav til ph.d.-program i rettsvitenskap Søkeren må ha graden cand, jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen eksamen som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at det kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet må søkeren også doku mentere tilstrekkelig potensial for forskning. 6. Søknaden Søknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/forskningsutvalget. For informasjon om søknadens innehold, se forskriftens 6. Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 10 sider, og skal inneholde informasjon som: Dokumenterer at søkeren har tilstrekkelig kjennskap til forskningsområdet. Faglige problemstillinger som er klart fremstilt og tilfredsstillende avgrenset. Hvilken metodisk tilnærming søkeren planlegger å anvende. Hvilke samfunnsmessige behov avhandlingsarbeidet tar sikte på å ivareta. 7 Opptakskomite Det er forskningsutvalget ved fakultetet som treffer avgjørelse om opptak. 8 Opptak til ph.d.-emner Alle stipendiater ved fakultetet blir automatisk oppmeldt til den obligatoriske opplæringen, se Avtale Doktorgradsavtalens del A, B og C utarbeides ved fakultetet med utgangspunkt i om opptak og forskningsutvalgets vedtak. søknad 10 Opplæringsdelen Opplæringsdelen av forskerutdanningen i rettsvitenskap består av seks emner på til sammen 30 studiepoeng. Formålet med opplæringsdelen er å gi et godt faglig grunnlag for avhandlingsarbeidet til den enkelte stipendiat. Opplæringsdelen består av følgende emner: Jur-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk Jur-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori Jur-8003: Rettsvitenskapelige metoder Jur-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og kommunikasjon Jur-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver Jur-8006: Nasjonale og internasjonale konferanser og nettverksbygging 2 SP. 6 SP. 6 SP. 5 sp. 4 Sp. 7 sp. Det er utarbeidet emnebeskrivelser for de enkelte emnene. 2

35 Opplæringsdelen er obligatorisk for alle stipendiater som er tatt opp til forskerutdanningen. Opplæringsdelen skal gjennomføres i tråd med stipendiatens godkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen (jf. forskriftens 6), normalt i løpet av de to første årene. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder og avgjøres av forskningsutvalget ved fakultetet. Fakultet har ansvaret for å gi alle stipendiater som er tatt opp på ph.d.-programmet et relevant tilbud om opplæring på høyt internasjonalt nivå. Dersom fakultetet ikke selv kan gi relevant tilbud, skal forholdene legges til rette for at stipendiatene får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. Dersom det er flere søkere til eksterne forskerutdanningskurs enn fakultetet har plasser, skal forskningsutvalget ved fakultetet prioritere søkerne. De som er tatt opp på ph.d. programmet og ikke har fullført opplæringsdelen skal ha fortrinnsrett. Forskningsutvalget skal ellers legge vekt på følgende kriterier: Avhandlingstema sett i relasjon til tema på kurset. Tidligere deltakelse på seminar/tidligere forskningsopphold andre steder. Undervisningsspråket som tilbys av Det juridiske fakultet i Tromsø vil normalt være norsk. Undervisningen skal legges opp med stor grad av medvirkning fra stipendiatene. Av undervisningsformer som skal benyttes, inngår veiledning, forelesninger, leseseminarer, skrivekurs, prosjektpresentasjoner og andre typer seminarer. Det er fastsatt egne retningslinjer for de ulike undervisningsformene. Det skal fastsettes et anbefalt pensum for det enkelte emne. Noe av pensumet bør omfatte grunnleggende litteratur innen emnet, mens en del bør settes av til aktuelle problemstillinger innen emnet. Se også litteraturliste for emnene Jur-8001 Jur Godkjenning av gjennomført opplæringsdel For å få levert avhandlingen til bedømmelse, må emnene i opplæringsdelen være fullført og godkjent, herunder skal stipendiaten levere inn og få godkjent et notat hvor han/hun refiekterer over læringsutbyttet fra de gjennomførte emnene og betydningen de har hatt for avhandlingsarbeidet. Søknad om å få godkjent opplæringsdelen avgjøres av leder av forskningsutvalget. Deltagelse på eksterne seminarer, kurs, forelesninger og lignende som stipendiaten mener kan inngå som en del av studiet, må godkjennes på forhånd. Klage i sak om godkjenning av gjennomført opplæringsdel som er truffet av forskningsutvalgets leder, avgjøres av dekan. For å få godkjent opplæringsdelen må kandidaten ha levert minst ett skriftlig arbeid på sider i løpet av opplæringsdelen. Det skriftlige arbeid må ha en form og et innhold som gjør at det fremstår som ferdig til publisering i et juridisk fagtidsskrift. Arbeidet kan gjerne være tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Har kandidaten publisert arbeidet i en publiseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er kravet om skriftlig arbeid oppfylt. Hvis kandidaten har utformet et skriftlig arbeid som ikke er publisert, må dette godkjennes av kandidatens veileder (e). Arbeidet kan skrives sammen med andre ph.d.-studenter. 3

36 11 Utstyr Fakultetet skal legge til rette for at interne stipendiater får tilgang til kontorplass, faglitteratur, kan foreta faglige reiser og delta på eksterne seminar. Det gjøres blant annet ved at det årlig settes av midler (annuum) som den enkelte kan benytte til slike formål. 12. Avhandlingen Avhandlingen utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen skal innleveres på norsk/nordisk eller engelsk. Innlevering på annet språk kan ikke skje uten forhåndsgodkjenning. Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for avhandlingen. 13. Veiledning I forbindelse med søknad om opptak kan stipendiaten foreslå veileder(e). Forskningsutvalget oppnevner veileder(e). Veiledningsarbeidet skal normalt utgjøre 280 timer. Veiledningstiden kan utvides etter søknad. ønsker stipendiaten eller veileder endringer i veiledningsforholdet, skal dette tas opp med forskningsutvalget. Forskningsutvalget kan oppnevne ny(e) veileder(e). 14. Kvalitetssikring og rapportering Stipendiaten og veileder(e) skal hvert år avgi skriftlig rapport om fremdriften i prosjektet til fakultetet. Slik rapportering skal skje på eget skjema som er utarbeidet av forskningsutvalget. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal stipendiaten ha en årlig medarbeidersamtale med forskningsutvalgets leder. Fakultetsstyret godkjente 6. juni 2011 Prosedyrer for kvalitetssikring avph.d.-program i rettsvitenskap, se it.no/i kbviewer/content/260446/nye%2oprosedyrer%2ofor%2okva I itetssi kr ing%2oav%2oph.d.-program%2ovedtatt% i.pdf 15. Inn levering Søknad om å få avhandlingen bedømt sendes til fakultetet sammen med fem eksemplarer av avhandlingen. 16. Oppnevning av bedømmelseskomité Bedømmelseskomité oppnevnes av dekan. 17 Enstemmig innstilling En enstemmig komitéinnstilling sendes dekan for godkjennelse. Dersom dekan finner at det er gjort feil i innstillingen av betydning for hvorvidt avhandlingen finnes verdig til å forsvares for graden ph.d., skal saken behandles av fakultetsstyret.

37 18 Delt innstilling Delt innstilling behandles i fakultetsstyret. Dersom det er behov for nærmere avklaring, kan komiteen kontaktes, eventuelt kan to nye sakkyndige oppnevnes. De må ikke tidligere ha hatt befatning med avhandling, og de må ikke være ansatt ved Universitetet i Tromsø. Disse sakkyndige skal ikke tre sammen som komité, men gi hver sine vurderinger av avhandlingen og konkludere med et klart votum. Ph.d.-kandidatens merknader vedlegges. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om de saksbehandlingsskritt fakultetsstyret eller dekan foretar. 19. Proveforelesning Ph.d.-kandidaten skal holde en offentlig prøveforelesning over oppgitt emne. Tema for prøveforelesning over oppgitt emne fastsettes av bedømmelseskomiteen, og kunngjøres for ph.d.-kandidaten 14 dager før forelesningen. Prøveforelesningen skal være på 45 minutter, I tillegg skal det settes av inntil 15 minutter til spørsmål fra bedømmelseskomiteen og andre.

38

39 UNIVERSITETET I TROMSØ Ui DET JURIDISKE FAKULTET Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap Vedtatt av fakultetsstyret 6. juni2011, sak JF 25-11, endret av dekan på fullmakt den 11. desember (arkivreferanse: 2009/3628) I. REKRUTTERING TIL PH. D. - PROGRAM I RETTSVITENSKAP Evaluering av hvorvidt den enkelte søknad om opptak oppfyller de krav som er fastsatt iph.d.-programmet og (JiTs ph.d. - forskrift Oppfølging: Søknad om opptak skjer på eget skjema hvor søkeren må gjøre rede for bl. a. utdanning (dokumenteres ved vitnemål), prosjektbeskrivelse osv. Opptakskrav framgår av ph.d. - forskrift og fakultetets utfyllende regler til ph.d. - forskrift. Ved tilsetting i stipendiatstillinger kan det i tillegg til opptakskravene stilles ytterligere krav til kompetanse. Disse framgår da av betenkninger for utlyste stillinger, og vedtas av fakultetsstyret. Søknad om opptak blir behandlet av forskningsutvalget (FU). Medlemmene får tilsendt søknadspapirene og gjør sin vurdering. Søknad om opptak kan også behandles av forskningsutvalgets leder (prodekan forskning) etter fullmakt. I de fleste tilfeller er søkerne allerede vurdert av en bedømmelseskomité i forbindelse med tilsetting i stipendiatstilling. Hvis forskningsutvalget er i tvil om det er mulig å gjennomføre et prosjekt, innhentes uttalelse fra eksperter innen fagområdet. Årlig evaluering av opptakskrav Oppfølging: Forskningsutvalget vurderer inntakskvaliteten (ift. opptakskrav) årlig i forbindelse med utarbeidelse av kvalitetssikringsrapporten. Fakultetet har de senere år hatt få søkere til ledige stipendiatstillinger og må påse at opptakskravene ivaretas ved nye tilsetti nger. 2. GJENNOMFØRING, FRAFALL OG LÆRINGSMIUØ Årlig evaluering av framdriftsrapporter fra ph.d -studenter og veileder(e) Oppfølgi ng: NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: førstekonsulent Tine Hågensen. Tif: Faks: tine.m.hagensen@uit.no

40 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Doktorgradsstudentene og veilederne leverer årlig en framdriftsrapport innen en frist som normalt er satt til tidlig i januar. Framdriftsrapportene danner grunnlag for vurdering av om doktorgradsprosjektene har tilfredsstillende progresjon, om veiledningen fungerer tilfredsstillende og i tråd med veilederavtalen, og om doktorgradsstudentene deltar jevnlig i et aktivt forskningsmi Ijø. Prodekan forskning gjennomfører medarbeidersamtaler med alle doktorgradsstudentene med utgangspunkt i rapportene fra ph.d.-student og veileder(e). På bakgrunn av framdriftsrapportene og medarbeidersamtalene skriver prodekan forskning en rapport som legges fram for forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetssikringsrapporten. I rapporten skal det gjøres en sammenfattende vurdering av kvaliteten på veiledningen av doktorgradsstudentene. Innholdet i rapporten skal ikke kunne spores tilbake til den/de konkrete medarbeidersamtale(r). Fakultetet skal legge til rette for åpenhet, god kommunikasjon og oppfølging i forbindelse med den årlige framdriftsrapportering for doktorgradsstudentene og deres vei ledere. Dialogmøte mellom ph.d.-studenter og prodekan forskning Oppfølging: Prodekan forskning inviterer til dialogmøte med ph.d.-studentene hvert semester. På møtet orienteres det om aktuelle saker av relevans for ph.d.-studentene, og studentene har anledning til å ta opp spørsmål og gi innspill til forhold de er opptatt av. Referat fra dialogmøtene inngår i den årlige kvalitetssikringsrapporten. Midtveisevaluering Oppfølging: Ph.d. - studenter i rettsvitenskap skal innen ca. 2 år etter oppstart på programmet ha en midtveisevaluering for å gjøre opp status og progresjon for prosjektet, samt få en mer omfattende tilbakemelding på sitt doktorgradsarbeid. Midtveisevalueringen arrangeres som et to-delt seminar hvor første del er en presentasjon av prosjektet, mens andre del settes av til kommentarer og diskusjon. Det oppnevnes et panel for å vurdere arbeidet som legges fram for midtveisevaluering. Ordningen med midtveisevaluering har egne retningslinjer. Årlig evaluering av frafall og gjennomstrømming iph.d.-programmet Oppfølging: Oversikt over frafall og gjennomstrømming i ph.d. - programmet gjennomgås årlig av prodekan forskning som gjør en evaluering av bakgrunn for at ph.d. - studenter evt. faller fra eller blir forsinket i gjennomføringen av ph.d.-studiet. Evalueringen legges fram forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten. 3. RESULTAT OG KVALITET PÅ LÆRINGSAKTIVITETENE

41 UNIVERSITETET I TROMSØ Evaluering av kvalitet på enkeltemner som inngår i opplæringsdelen Oppfølging: Alle kurs/seminarer som arrangeres i tilknytning til ph.d.-emnene skal evalueres hver gang de er gjennomført. Evalueringen skal foretas av både doktorgradsstudentene og de senioransvarlige. Evalueringsmåten skal være skjemabasert, men kan suppleres med samtalebasert evaluering etter senior ansvarliges ønske. Doktorgradsstudentenes evaluering skal gjelde: - kursets innhold - den pedagogiske kvaliteten av undervisningen og undervisningsmateriellet - andre forhold som gjelder gjennomføringen Senioransvarliges evaluering skal gjelde: - deltagernes forkunnskaper - deltakernes deltagelse og vurdering av arbeidsmengde - den faglige kvaliteten på undervisningsmaterialet Oppsummering av de enkelte evalueringene sendes til senioransvarlig(e) og prodekan forskning. Etter avholdte prosjektpresentasjoner, har senioransvarlig(e) en samtale med doktorgradsstudenten som har hatt presentasjonen på bakgrunn av evalueringen. Ph.d.-emnene evalueres av forskningsutvalget på basis av skjemaevalueringer og eventuelle samtalebaserte eval ueringer hvert semester. Resultatet av em neeva I ueri ngene i nnarbeides I kva litetsra pporten for ph.d. studiet. Sluttsamtale med ph.d.-studenter Oppfølg ing: Prodekan forskning gjennomfører sluttsamtale med doktorgradsstudenter som velger å avbryte ph.d. programmet. Formålet med samtalen er å avdekke om det er forhold ved studiet som ligger til grunn for at studenter slutter. I tillegg gjennomføres det sluttsamtaler med doktorgradsstudenter som nylig har gjennomført doktorgradsprogrammet. Formålet med disse samtalene er å gjøre en evaluering av ph.d. programmet. Prodekan forskning skriver årlig en samlet rapport fra sluttsamtalene som legges fram forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten. Årlig evaluering av bedømmelser for ph.d.-graden i rettsvitenskap Oppfølging: Bedømmelser for ph.d.-graden i rettsvitenskap gjennomgås årlig av prodekan forskning som gjør en evaluering av bedømmelsene ut fra de bestemmelser som gjelder for å vurdere kandidater for ph.d.-graden. Evalueringen legges fram forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten.

42 UNIVERSITETET I TROMSØ IT i~ Evaluering av hvorvidt foreslåtte bedømmelseskomiteer innehar den nødvendige faglige ekspertise Oppfølging: Forslag til bedømmelseskomité hentes fra fagmiljøene og legges frem for forskningsutvalget til uttalelse før dekan gjør den formelle oppnevnelsen. Ved oppnevnelse vurderes det om de foreslåtte kandidatene fyller kravene gitt i ph.d.-forskriftens 27. Forslaget skal begrunnes og bør vise hvordan komiteen samlet sett dekker fagfeltet for ph.d.-avhandlingen som skal vurderes. Forskningsutvalget behandler årlig en oversikt over komitésammensetninger foregående år. Årlig evaluering av hvorvidt universitetets prosedyrer for saksbehandlingstid etterleves Oppfølging: Saksbehandlingstiden og komiteenes tidsbruk for å bedømme avhandlinger for ph.d.-graden evalueres årlig og innarbeides i kvalitetssikringsrapporten. ANSVARSFORDELING VED FAKULTETET Forskningsutvalget: Sikre at ph.d.-studentene får det opplæringstilbudet de har krav på Evaluering, oppfølging og iverksetting av tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen Gjennomføre årlig evaluering av program Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø Årlig gjennomføring av framdriftsrapportering. Rapport leveres av ph.d.-student og veileder Utarbeide årlig rapport om kvaliteten i programmet Doktorgradsstudentene: Doktorgradsstudentene har ansvar for å delta på evalueringer av enkeltemner. I tillegg er doktorgradsstudentene involvert gjennom sine representanter i forskningsutvalget, gjennom medarbeidersamtaler og i dialogmøte hvert semester med prodekan forskning. FRISTER: Kvalitetssikringen av doktorgradsstudiet følges opp av forskningsutvalget, som årlig utarbeider en rapport med utgangspunkt i de kvalitetsaspektene som skal evalueres. Rapporten følger kalenderåret, og skal utarbeides etter den årlige framdriftsrapporteringen er gjennomført, og senest medio april.