HØYRING NY PH.D.-FORSKRIFT / ORGANISERING AV PH.D.-STUDIET HØYRINGSSVAR FRÅ FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITSKAP OG LÆRARUTDANNING.

Transkript

1 HØYRING NY PH.D.-FORSKRIFT / ORGANISERING AV PH.D.-STUDIET HØYRINGSSVAR FRÅ FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITSKAP OG LÆRARUTDANNING. 1) Organisering av ph.d-studiet: HSL-fakultetet vil med framlegget få eitt ph.d.-program med 14 studieretningar: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsfag: - arkeologi, - dokumentasjonsvitskap, - filosofi, - historie, - kunstvitskap, - litteratur og kultur, - pedagogikk, - reiseliv, - religion, - samfunnsplanlegging og kulturforståing, - sosialantropologi, - sosiologi, - språkvitskap, - statsvitskap. Fakultetet vil påpeike at programnamnet bør få ei lita endring: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap. Programnamnet vil då vere i samsvar med fakultetsnamnet. Utover dette er det ingen kommentarar til framlegget om eitt program med 14 studieretningar. Namna på studieretningane er i samsvar med fagmiljøa på fakultetet. 2) Ny ph.d.-forskrift: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning meiner det er bra at ny ph.d.- forskrift vert samkjørt med eksisterande praksis, og forslaget er ryddig og godt utarbeidd frå Universitetsdirektøren / Avdeling for forsking og utviklingsarbeid. HSL-fakultetet vil her kommentere på enkelte områder, og sluttar seg til forslaget der fakultetet ikkje har spesifikke merknader / kommentarar. 3 Ansvar for doktorgradsutdanninga / 8 Opptakskomitear Ber om omformuleringar, slik det står kan det vere vanskelig å lese. I 3 tredje ledd om programstyre/utval står det "Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad..." I 8 står det "Medlemmene skal vera forskarar med graden ph.d. eller tilsvarande..." Desse formuleringane bør samkjørast, og det er uheldig om ein ved gjeldande formulering utelukkar at professorar utan doktorgrad skal kunne vere medlemmar i slike utval. På bakgrunn av kommentaren her ber HSL-fakultetet om at formuleringa i 3 og 8 bør vere: Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande, og ha rettleiingserfaring av ph.d.-studentar. 4 Definisjonar HSL-fakultetet ser det som hensiktsmessig og fint å få med definisjonar i den nye forskrifta. Blant anna finn fakultetet dette viktig i forhold til felles terminologi på nasjonalt plan, jamfør ulik bruk av ph.d.-student / kandidat ved UiT og dei andre universiteta. 1

2 I tillegg er det i forskrifta brukt omgrepa opptakskomité og opptaksutval, ber om at desse vert samkjørt og gjerne definert i forhold til programstyre. 6 Opptakskrav til ph.d-program Første ledd: I forhold til opptak av studentar med utanlandsk utdanning: fakultetet har lite erfaring med slike opptak og finn retningslinjer for arbeidet med dette uklare. Siste setning er uklar i forhold til innhald og praksis og det bes om klarere formulering. Andre ledd: Ber om omformulering med bakgrunn i at andre setning er unødvendig lang og vanskelig å lese. Kan ny formulering vere: I slike tilfeller skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjølvstendige arbeidet i mastergraden har så høg kvalitet - fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk at det kan vera grunnlag for opptak på ph.d.-studiet. Ber om omformulering på tredje setning med bakgrunn i at ikkje berre professor/førsteamanuensis bør nemnast her: Slik vurdering skal gjerast av ein person med doktorgrad eller tilsvarande frå eit relevant fagområde ved eit anna universitet. Tredje ledd: I forhold til dokumentasjon av engelskkunnskapar kan det kome spørsmål om praksis for korleis dette skal gjennomførast. Spesielt siste setning her er uklar i forhold til kva fakultetet kan dispensera. I merknadsfeltet er det henvist til tidlegare med.fak som har slikt krav i utfyllande regler, og den formuleringa er moglegvis betre enn framlegget til ny ph.d.-forskrift (med.fak: Søkere utenfor Skandinavia som ikke kommer fra et engelskspråklig land må dokumentere gode engelskkunnskaper som tilsvarer kravet til engelsk i norsk generell studiekompetanse. ) Femte ledd: HSL-fakultetet meiner det bør vere informasjon om forventa progresjon i forhold til kravet om finansiering. Det er lite statistikk på området, men kontinuitet og konsentrert arbeid viser seg erfaringsmessig som ei god oppskrift for å bli ferdig med ein doktorgrad. Slik informasjon om progresjon finnes i utfyllande reglar til Ph.d.-programmet i kultur- og samfunnsfag, men ein ber om dette i forskrifta på grunn av likebehandling og klar forståing av kva som vert kravd. Dette henges også saman med definisjon av finansieringsplan slik det står i 4 definisjonar. Utfyllande regler for ph.d.-program i kultur- og samfunnsfag har i dag følgjande ledd i punkt 5: For deltidsstudentar føreset ein at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. I slike tilfeller skal opptaksperioden settast til inntil seks år, men slik at total effektiv tid ikkje overskrid tre år. Ei anna formulering som har same innhald er UiO si forskrift 5.3: Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av doktorgradsutdanningen med en progresjon som gir lengre studieløp enn 6 år. Maksimaltid på et doktorgradsprogram er 8 år fra opptaksdato. 7 Søknaden I forhold til dette er det viktig at det i punktlista kjem inn krav om at prosjektbeskrivelse eller plan med beskriving av forskingsprosjekt skal leggast ved søknaden. Det er bra at dette kjem inn: Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Dette stiller store krav om gode interne retningslinjer for saksbehandling internt på fakultetet. Det er to ulike utval som i dag først tilsetter og deretter avgjer opptak på program. 2

3 8 Opptakskomitear Dette punktet har litt dårleg formulering og bør omformulerast betre så ein unngår misforståingar. Viser også til kommentar gitt til 3. HSL-fakultetet ser det som viktig at programstyret (doktorgradsutval) skal ha ansvaret for opptak. Slik framlegget er her er det uklart skilje mellom rollen til komité og programstyre, det viktigaste i forhold til opptak er fagvurdering. 9 Avgjerd om opptak Første ledd, andre setning: det er eit moment å henvise til relevans for fagmiljøet her også. Det kan gi slik ny formulering: Dersom det er fastsett opptakstal, og det er fleire søkjarar enn det er plassar, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga, søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden og fagleg relevans for fagmiljøet. 10 Opptak til emne i opplæringsdelen Første ledd: Dersom 6 Opptakskrav til ph.d.-program vert som foreslått må kategoriane endrast i forhold til det (blant anna kategori 2). Femte ledd: Manglar avklaring på om kategori 3 (førstelektorprogram) kan eller må bruke fastsett søknadsskjema, slik det står om kategori 1 og 2 som kan, og 4 og 5 som må. 11 Avtale Fakultetet ser det som viktig at ph.d.-student er part i del C, og at tredje ledd - som er nytt - kjem inn. 12 Studierett Her er det viktig at personal og studie/fs er sett i forhold til kvarandre for oppdateringar av studieretten då dette ikkje skjer automatisk. For å unngå spørsmål og misforståingar kan det være relevant å her legge inn ein kommentar om konsekvens av å miste studieretten. Til dømes: Utover opptaksperioden har ikkje partane rettar og pliktar jamfør doktorgradsavtalen. Det gis framleis rett til å levere inn ei avhandling for bedømming for ph.d.-graden, men mister retten til universitetets infrastruktur, rettleiing og deltaking på ph.d.-emner (unntak som kategori 5, jf 10). 14 Doktorgradsutdanninga HSL-fakultetet vil ha inn alternativ 1. Fakultetet ser ingen grunn til å redusere avhandlingsarbeidet i studiepoeng. 15 Opplæringsdelen Ber om omformulering av tredje ledd. Det er riktig at det er fakultetet sitt ansvar å syta for opplæringsdelen. Men slik det står no kan det virke som at fakultetet økonomisk og fagleg er ansvarleg for opplæring ved andre fakultet / institusjonar. Ansvaret ligger nok heller i det å ha tilfredsstillande og eigne tilbod på ph.d.-emner, og gode rutinar for godkjenning av studiepoeng tatt ved andre institusjonar. Fakulteta kan heller ikkje ta ansvaret for å skreddersy interessante ph.d.-emner for den enkelte ph.d.-student ved andre institusjonar, slik formuleringa kan verte forstått. 16 Rettleiing og 17 Tilknyting til forskarmiljø 3

4 I 16 første ledd, siste setning, er innhaldet overlappande med innhaldet i 17 første ledd, første setning. Ber om omformuleringar. Eit forslag slik ein les forskrifta i heilskap er at siste setning i første ledd i 16 tas ut og vert formulert inn i første ledd av 17. I 17 første setning manglar vel eit for (legge til rette for ph.d.-studentane). Siste setning i første ledd henviser vel til 11 Avtale og ikkje til Utstyr Siste setning henviser vel til 11 Avtale og ikkje til Krav til doktoravhandlinga Jamfør merknadsfeltet: HSL-fakultetet ser det ikkje som naudsynt å ha regelfesting om tidsavgrensing no. 23 Plikt til å melda frå om resultat Språkmerknad: Andre avsnitt, eit "av" for mykje. 26 Innlevering To merknader: - Det gir grobunn for misforståingar når ein på dette tidspunktet (ved innlevering) krev pressemelding. Både fordi det gir signal om førehandsdøming ( allereie godkjent? ) og fordi det blir misforstått om det skal vera ei ferdig pressemelding før avhandling er godkjent for disputas. Ber om omformulering. Eit forslag: Med avhandlinga skal det følgja eit samandrag på nynorsk eller bokmål, som også skal kunne brukast som utgangspunkt for pressemelding. Jamfør dagens mal som er i bruk. - Eit spørsmål om rolleavklaring: fakultetet har ph.d.-studentar som ikkje beherskar godt nok norsk til å skrive samandrag på nynorsk eller bokmål. Fakultetet avskriver ikkje ansvaret jf. univl. 1-7, men etterlyser generell og prinsipiell informasjon om rollene på UiT rundt kven som har ansvar for oversetting. Ei felles rolleavklaring og retningslinjer for dette arbeidet ville gitt utslag i mindre misforståingar. 31 Innstilling / 32 Samrøystes innstilling Fakultetet har ingen merknader til innhaldet i desse, men har kommentar til merknadsfeltet og punktet om at innstilling ikkje skal behandlast av fakultetet. Det kan vere situasjonar der det er hensiktsmessig at fakultetet behandlar innstillinga, og det er eit poeng at andre enn ein komité er inne i dette saksfeltet. Blant anna vil det vere eit viktig kvalitetssikringsaspekt her. Det må ved behov vere mogleg for institusjonen og kandidaten å klage/anke på dette feltet og det må skje ved at fakultetet har vore involvert. Disputasar er eit aspekt der det kan vere vanskeleg å bruke eksamensforskrifta hensiktsmessig. Fakultetet kan ikkje sjå at det er på dette området saksgang vert forlenga, og interne retningslinjer gjer at andre ting som vedkjem disputas uansett må avklarast på fakultetet på dette tidspunktet (blant anna disputasdato, stad for disputas og leiar av disputasen). 34 Ny levering (kontinuasjon) HSL-fakultetet synes det er bra at andre ledd er kome inn i forskrift. Ein kommentar til merknaden på dette punkt: Det bør presiserast i forskrift om komiteen skal få kopi av første vurdering eller ikkje. Det er særs viktig at det vert presisert i reglementet kva som er regelen på dette området ved UiT for å få ein likarta praksis. Ein fordel med at komitémedlemmar får tilsendt tidlegare 4

5 bedømming er at det ikkje vil oppstå forskjellsbehandling. Dersom komiteen ved ny levering kan få tilsendt første vurdering "dersom dei ber om det" bør også dette stå i forskrifta. Dette er ein kime til misforståingar og klager på kva administrasjonen kan, og bør, gjera i slike enkelte tilfeller. Dersom det kjem inn i forskrift vil begge komiteane, og ikkje minst kandidaten, vere klar over dette. 35 Prøveførelesing(ar) / 36 Forsvar av avhandling Her må formuleringane om språk samkøyrast, slik det står no er det forskjell: - 35 fjerde ledd: Prøveførelesinga(ne) skal haldast på det språket som avhandlinga er skriven på eller eit anna språk som fakultetet godkjenner andre ledd: Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. HSL-fakultetet meiner 35 har den beste formuleringa vedkomande språk, at avhandlingsspråket er utgangspunkt og at fakultetet kan vedta noko anna. Det må ikkje vere opp til komitemedlemmane å avgjere kva språk som skal brukast. Ein må unngå formulering i forskrift som gjer at disputas utan vidare kan avviklast på norsk utan at alle komitemedlemmane mestrar norsk. Andre merknader: HSL-fakultetet har to kommentarar til slutt: 1) Stad for disputas: Fakulteta får jamleg spørsmål / søknad om å avvikle disputasar utanfor Tromsø (ved andre institusjonar). Eksamensforskrifta er forholdsvis klar: Eksamen avvikles normalt i universitetets lokaler. Det som er uavklart er disputas vs eksamensforskrift er det mogleg å få eksamensforskrifta sin formulering inn i ph.d.- forskrifta for avklaring på UiTs synspunkt om kor disputasar som hovudregel skal avviklast? Dette for å gi klare signal og likebehandling av spørsmål som kjem om å få avvikle disputasar utanfor Tromsø. 2) HSL-fakultetet ber om at ph.d.-forskrifta vert gjort tilgjengelig på engelsk når forskrifta vert sett i verk. Dette er viktig for god informasjon til engelskspråklege ph.d.-studentar og i forhold til generell informasjon om ph.d.-utdanninga ved UiT. 5