Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Børøy 3 Referanse: Steinsvåg K. M., Steinsvåg K. M Naturverdier for lokalitet Børøy, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bømlo Inventør: KMS H.o.h.: 0-88moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 694 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger på Børøy, midt i Bømlo kommune. Øya har bebyggelse og noe jordbruk med husdyr i sør, samt enkelte hytter, mens resten av øya er ubebodd. Området kan beskrives som svært småkuxpert og karakteriseres av den rike berggrunnen i sør og den fattige i nord. Området er dominert av fattige furuskoger med innslag av fuktige regnskogsmiljøer. I den sørlige delen er det noe rikere skog med hovedsakelig edellauvskog, men disse er også svært fuktige med regnskogsutforming. Regnskogsmiljøene faller inn under typen Temperert kystfuruskog (EN) som er oppført på rødlista for naturtyper (2011). Den mest interessante artsforekomsten er funnene av Pyrenula macrospora (EN), en svært sjelden slektning av gul pærelav. I Norge har arten en begrenset utbredelse med bare noen titalls funn. Denne arten er funnet i de rike boreonemolale regnskogene ved Landsettevika oog Lia sør på øya. I disse skogene forekommer også blant annet skjellporelav (VU), Pectenia cyanoloma (NT), kystblåfiltlav (NT), papirhinnelav (VU) og randprikklav (VU), i tillegg til treslag som ask (VU), alm (VU) og fagerrogn (NT). Den nordlige halvdelen av området er dekt av furuskog med flere mindre plantefelt med gran på grøftede myrer. I nordvendte og skyggefulle skråninger finner en her fattige boreonemorale regnskoger så fremt det er et godt nok innslag av boreale lauvtrær og hassel. Her er arter som stjernerurlav (EN), Thelotrema macrosporum (EN), Arthonia ilicina (VU), A. stellaris (VU), kystskriftlav (VU), kystvortelav (VU), gul pærelav (NT), og arter i kyststry-gruppa (NT/VU) funnet flere steder. Verdiene i området er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, både den rike edellauvskogsutformingen og den fattige utformingene med boreale lauvtrær. I tillegg er det verdier knytta til strandenger og strandberg i området. Det er også enkelte artsfunn som trekker opp verdien. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for). Området er gitt 3 poeng på grunnlag av de viktige forekomstene av regnskogsmiljøer. Det kan også til en viss grad ses i sammenheng med nærliggende verneområder og mulige verneområder i Tjongspollen, Sagvatnet og Lykling. De er ikke tilgrensende, men såpass nær at det kan styrke området på Børøy som er forholdsvis lite. Feltarbeid Området ble undersøkt på tre forskjellige dager, to i juni og en i juli, av Kirstin M. Flynn Steinsvåg. På den første dagen ble den sørlige halvdelen undersøkt fra Landsettevika til Olsvika. Den neste dagen ble området fra Olsvika langs øst siden opp til sørsiden av Kobbavik og så mot vest til Mastradalshaugen undersøkt. Den siste dagen, i juli, ble brukt til å undersøke vest og nordsiden av Mastradalshaugen bedre, samt å sjekke området nord for Kobbavik. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode på alle tre dagene med sol eller lettere overskya værtyper. Tidspunktet var godt egent for å fange opp karplanter, lav og moser som var de artsgruppene feltarbeidet var spesielt rettet mot. Det var dårligere egnet for å fange opp sopp, men denne artsgruppen vurderes ikke som spesielt viktig for verdsetting av kystfuruskogstyper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Deler av undersøkelsesområdet er kartlagt tidligere ved flere anledninger. Det gjelder Hovedsakelig den sørlige delen fra den vestvendte lia ved Landsettevika og langs sjøen på østsiden til Austrevåg, men det er også samlet karplanter fra ukjent sted på øya fra 1891 og 1921 av henholdsvis Gunnar Andersson og Jens Holmboe. Senere er det hovedsakelig lav, moser og sopp som er kartlagt i flere omganger av L. Lindblom og H. Blom (2004), J. Klepsland (2011), K. Flynn (2011) og A. Knutsen (2016). De viktigste artsfunnene fra disse undersøkelsene er Pyrenula macrospora (EN), randprikklav (VU), skjellporelav (VU), Pectenia cyanoloma (NT), kystblåfiltlav (NT) og papirhinnelav (VU). I tillegg er området undersøkt i forbindelse med naturtypekartlegging i to omganger, først av Moe (2003) og så oppdatert av Flynn & Gaarder (2013). Det er lagt inn i Naturbase som en rik edellauvskog med verdi A svært viktig (Børøya edellauvskog BN ). Lokaliteten dekker den sørvestligste delen av undersøkelsesområdet, men strekker seg også et stykke utenfor undersøkelsesområdet, mot nord og vest.

2 Omtalen i Naturbase er som følger: Innledning: Skildringa er lagt inn den av Kirstin Maria Flynn, basert på eige feltarbeid den Undersøkinga er gjort i samband med supplerande naturtypekartlegging i Bømlo kommune for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten vart først registrert av Bjørn Moe (lok. 57 i Moe 2003), men omfatta då eit større område som er no splitta opp i tre separate lokalitetar. Beliggenhet: Lokaliteten ligg i den sørvestvendte lia mellom Jektaneset og Tangane på Børøya, søraust i Bømlo kommune. Det er ein edellauvskog med fleire bergveggar. Avgrensinga er tydeleg mot beitemark i nedkant og i aust. Berggrunnen består i hovudsak av vulkanske bergartar, med innslag av granitt og breksje. Naturtyper: Lokaliteten omfattar naturtypen rik edellauvskog med utforminga lågurt-eikeskog. Etter NiN er vegetasjonstypen lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Edellauvskogen er dominert av eik og ask, med nokre lindetre. I busksjiktet er hassel dominerande. I feltsjiktet er det mykje kusymre og sølvbunke, noko som vitnar om kulturpåverknad. Elles finst vendelrot, bergflette, storfrytle og markjordbær. På berg og tre finst artar som kystnever, bikkjenever, murburkne og brunburkne. Tidlegare er artar som skjelrot, ramslauk, strandlauk, vårmarihand, blankburkne, lungenever, prikklav (Pseudocyphellaria sp.) og skjellporelav (EN) funne i området (pers. meld. Asbjørn Knutsen). Påvirkning: Det er opne beitemarkar på begge sider av lokaliteten. Det er òg spor etter noko beite inne i skogen, dessutan ein del stubbar etter hogst. Fremmede arter: Inge observert. Skjøtsel: Lokaliteten bør ikkje utsetjast for tekniske inngrep, heller ikkje hogst. Landskap: Lokaliteten er ein del av eit større kulturlandskapsområde med beitemarkar og gardsbruk. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er relativt liten, men blir vurdert som svært viktig (A) fordi den er veksestad for fleire kravfulle, truga og sjeldne artar. Beliggenhet Området ligger på østsiden og midtre deler av Børøy, som ligger på østsiden av den sørlige halvdelen av Bømlo kommune i Børøyfjorden. Området grenser til sjøen langs hele østsiden, og i sør utgjør hytter og annen bebyggelse grensa mot vest. Naturgrunnlag Topografi Øya har en variert topografi med flere små topper (den høyeste er Mastradalshaugen på 88 moh) og dels ganske bratte berg og skråninger ned mot sjøen i både øst og vest. Langs sjøen i øst er det flere små viker som danner dalsøkk med bratte nordvendte skråninger innover i skogen. Geologi Geologien på øya er ganske kompleks med en blanding av sure vulkanske bergarter og intermediære til noe rikere bergarter som blant annet grønnstein og grønnskifer. Det er lite løsmasser her, kun forvitringsmateriale. Vegetasjonen gjenspeiler den geologiske variasjonen med veksling mellom fattig furuskog og mer næringskrevende arter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Børøy ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3t vintermild underseksjon). Klima Øya har et særlig vintermildt og fuktig lokalklima. Toppene er nok utsatt for mer vind, mens dalsøkkene nok er mer beskyttede. Økologisk variasjon Området er geologisk variert, noe som fører til en ganske variert næringsgrunnlag i området, med nærings- og kalkrike områder i sør og fattigere områder i nord. Topografisk er det mye småskalavariasjon, men det er ingen store høydeforskjeller som legger grunn for økologiske soneringer. De tydeligste økologiske skillene går mellom de svært fuktige nord og vestvendte områdene og de østvendte kløftene/dalsøkkene i sør, og de tørrere sørvendte liene og vindpåvirkede toppene. Det er mange mindre til middels store bergvegger og dels noen overheng og områder med blokkmark. Et par mindre bekkedrag er det også. Vegetasjon og treslagsfordeling Området kan deles inn i to hovedområder, et i sør med rikere skogtyper, og det andre i nord med fattigere skogtyper. I sør er det rike til intermediære edellauvskoger med varierende treslagsammensettning som dominerer fra Landsettevika og nordover til Austrevågen. Ask, eik og osp er de mest tallrike treslagene med mye hassel i busksjiktet. Av grunntyper er nok svak lågurtskog mest vanlig, men det er et betydelig innslag av lågurtskog, samt små lommer med kalklågurtskog. Ved Austrevåg blir furuskogen mer vanlig og etter hvert helt dominant. Det er for det meste blåbærskog med noe bærlyngskog, og små områder med lyngskog på knauser. Boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp inngår i skogen, men sjeldent i

3 store mengder. Unntaket er nok rundt Mastradalshaugen, helt i nord. Her er det områder hvor furutrærne kommer i mindretall. Helt i nordvest er det et område med hasselkratt og noe svaklågurtskog. Langs hele østsiden av området er det strandberg i sjøkanten. Ingen av disse er særlig utpregede rike strandberg, men det er tendenser til dette på østsiden av Austrevågen. Innerst i denne vika er det noen strandenger og et bekkedrag med noe fuktig løvskog. Myrområdene i skogen er så å si alle grøftet og plantet til med gran. Det er et skogstjern helt nord i området. Skogstruktur og påvirkning Skogen er for det meste flersjiktet. I sør er det mange rikbarkstrær og edellauvstrær med enkelte gamle slike med ganske grov bark. I hovedsak gjelder dette eik, alm og lind, men det er også noen eldre ask. Denne delen av området er og har vært påvirket av beite. Det er også enkelte spor etter nyere hogst, spesielt i kantsonene mot bebyggelsen sør på Børøy. Furuskogene lenger nord er påvirket av hogst, trolig mest plukkhogst over lengre tid. Flere små plantefelt med gran på grøftede myrer preger også deler av skogen, særlig der grana nå sprer seg ut fra plantefeltene. Skogen har også vært påvirka av beite, og dette er særlig tydelig i den vestligste delen i nord. Noe hjortebeite gjør at gjengroingen går saktere. Det er få gamle furutrær her, men i noen områder er de ganske storvokste. Dødved er det generelt ikke så mye av. Mest er det vel i sør i de edellauvdominerte områdene. Det er død ved i furuskogen, men det er spredt og det er ikke så god spredning i nedbrytningsklasser og størrelsesvariasjon. Det meste er snakk om vindfelte trær, men det er også enkelte gadd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Børøy. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Landsettevika Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 13daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere lagt inn i Naturbase med IID BN av Bjørn Moe (Moe 2003) og så oppdatert av undertegnede i 2011 (Flynn & Gaarder 2013). Lokaliteten er beskrevet på nytt og avgrensinga er utvidet en del mot sør og øst. Verdien er opprettholdt. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Landsettevika er helt sør på Børøy og lokaliteten dekker edellauvskogen i nord og østskråningen ved vika. I vest grenser lokaliteten til åpen, gjødsla beitemark, og delvis også til sjøen. Ovenfor skråningen grenser lokaliteten til bebyggelse. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av granitt og brekskje. Topografisk er den variert med mange små bergvegger og store steinblokker, samt med variert eksposisjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ikke helt enkel å plassere i en naturtype. Karplantefloraen tilsier rik edellauvskog, men lavfloraen tilsier regnskog. På grunn av størst verdier (flest rødlistearter) knyttet til regnskog er det denne som blir stående, med utformingen rik boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om Lågurtskog T4-3 og noe kalklågurtskog T4-4. Bruk, tilstand og påvirkning: Feltsjiktet er påvirka av noe beite, men det er sterkest i kantene mot den åpne beitemarka. Noe spor etter beiteskader på trær er det også, men dette virker ikke som et stort problem. Noe spor etter hogst er det også i området nærmest beitene. Artsmangfold: Skogen er dominert av ask (VU) og eik, med noe alm (VU), lind, osp og mye hassel i busksjiktet. I tillegg er det enkelte fagerrogn (NT) og kristtorn spredt i området. Feltsjiktet er i deler tydelig beitepåvirka, men har et tydelig edellauvskogpreg med arter som kusymre, ramsløk, myske, jordnøtt, skogsalat, markjordbær, legeveronika, stankstorkenebb, skogsvinerot, kratthumleblom, hengeaks, vendelrot, vivendel og bergflette. Rødflangre ble også funnet et sted, og noe strandløk i ei lita rasmark. I bergvegger, og på steinblokker vokser blant annet blankburkne, svartburkne, murburkne, sølvnever, lungenever, vanlig blåfiltlav og kystnever. I tillegg er lavartene Pectenia cyanoloma (NT) og skjellporelav (VU) funnet på enkelte bergvegger. På ask er laven Pyrenula macrospora (EN) funnet på flere steder. Den er samlet fra denne lokaliteten tidligere av både Lindblom og Blom (2004) og Klepsland (2011). Arten er også samlet fra hassel. I tillegg er det mye gul pærelav (NT), og noe sølvpærelav, rødflekklav (VU) og kattefotlav her. Tidligere er skjellrot, vårmarihand, kystblåfiltalv (NT) og papirhinnelav (VU) også funnet her. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap prega av spredt bebyggelse og noe landbruksdrift med beitedyr. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en sterkt trua (EN) og flere sårbare (VU) arter, er middels stor (13 daa) og har en relativt variert topografi med mange små bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men det er noen eldre trær (men ingen styvingstrær). Dette betyr at lokaliteten vurderes å være svært viktig (A) for naturmangfoldet, ikke minst på grunn av kravfulle og svært sjeldne arter. Beitrykket bør heller ikke bli for stort. Det er i hovedsak skader på trær som kan være et problem. 2 Lia sør Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal:,3daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den omfatter en sørvendt

4 bergvegg i skogen helt sørøst på øya, like øst for bebyggelsen Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av amfibolitt, grønnstein, granitt og brekskje. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ikke helt enkel å plassere i en naturtype. Karplantefloraen tilsier rik edellauvskog, men lavfloraen tilsier regnskog, samtidig er de viktigste verdiene knytta til en bergvegg. Regnskog med utformingen rik boreonemoral regnskog virker mest riktig. Etter NiN er det snakk om Lågurtskog T4-3. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noen steingjerder i området som vitner om noe beitebruk tidligere. Artsmangfold: Skogen er dominert av hassel med enkelte større lindetrær spredt i området. Feltsjiktet er noe usammenhengende, men en finner arter som lundgrønnaks, jordnøtt, markjordbær, skogsalat, legeveronika og bergflette. I bergveggen er det mye av de samme artene, men også svartburkne og lavarter som skjellporelav (VU), rund porelav og kystvrenge. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap prega av spredt bebyggelse og noe landbruksdrift med beitedyr. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av noen litt kravfulle arter, inklusive en sårbar (VU) art, er liten, men har en relativt variert topografi for størrelsen. Skogen er ikke veldig gammel, men det er noen eldre trær (men ingen styvingstrær). Dette betyr at lokaliteten vurderes å være viktig (B) for naturmangfoldet. 3 Lia Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 2,6daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Lia er et ganske bratt dalsøkk som går fra bebyggelsen sør på Børøy og ned til fjorden på østsiden av øya, litt sør for Austrevåg. Lokaliteten grenser til bebyggelsen i vest og sjøen i øst. I nord og sør grenser den til fattigere og mer eksponerte skogtyper. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av tuff og brekskje. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ikke helt enkel å plassere i en naturtype. Karplantefloraen tilsier rik edellauvskog, men lavfloraen tilsier regnskog. På grunn av størst verdier (flest rødlistearter) knyttet til regnskog er det denne som blir stående, med utformingen rik boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om Lågurtskog T4-3 og noe kalklågurtskog T4-4. Bruk, tilstand og påvirkning: Noe spor etter hogst er det i overkant, nærmest bebyggelsen. Artsmangfold: Skogen er dominert av ask (VU) og lind, med noe alm (VU), eik og mye hassel i busksjiktet. I tillegg er det enkelte kristtorn spredt i området. Feltsjiktet har et tydelig edellauvskogpreg med arter som ramsløk, kusymre, kranskonvall, myske, skogsalat, junkerbregne, stankstorkenebb, vendelrot, vivendel, tyrihjelm og bergflette. I små bergvegger, og på steinblokker vokser blant annet svartburkne, lungenever, kystnever, Pectenia cyanoloma (NT). I tillegg er lavartene skjellporelav (VU) og Pyrenula macrospora (EN) funnet på henholdsvis bergvegger og ask. Sistnevnte er ikke funne her tidligere, men er funnet i nærområdet (Lindblom og Blom 2004 og Klepsland 2011). På en større eik er det mengder av kattefotlav. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap prega av spredt bebyggelse og noe landbruksdrift med beitedyr. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en sterkt trua (EN) og tre sårbare (VU) arter, er ganske liten (2,6 daa) og har en relativt variert topografi med noen små bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men det er noen eldre trær (men ingen styvingstrær). Til sammen får lokaliteten verdien svært viktig (A) for naturmangfoldet, ikke minst på grunn av kravfulle og svært sjeldne arter. 4 Austrevåg Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 3daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området er ikke lagt inn i Naturbase tidligere, men det er gjort noen artsfunn der tidligere av Klepsland (2011). Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den ligger på vestsiden av Austrevåg og omfatter den bratte skråningen ned mot sjøen og bekkedraget. Lokaliteten grenser til innmark i vest og sjøen i øst. I nord og sør grenser til fattigere og mer eksponerte skogtyper. Berggrunnen består i hovedsak av rikere bergarter som grønnskifer og grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en regnskog med utformingen rik boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om lågurtskog T4-3. Bruk, tilstand og påvirkning: Spor etter hogst er det i overkant, nærmest bebyggelsen. I kanten mot innmarka er det en stor gammel eik. Artsmangfold: Skogen er dominert av ask (VU) med noe eik, osp, rogn og mye hassel i busksjiktet. Feltsjiktet har et tydelig edellauvskogpreg med arter som ramsløk, kusymre, jordnøtt, stankstorkenebb, vendelrot, vivendel, tveskjeggveronika og bergflette. På noen vindfelte osper øverst i lia er det blant annet stiftfiltlav, vanlig blåfiltlav og kystfiltlav. De samme artene er også funnet på ask og eik lenger ned i lia, sammen med kystblåfiltlav (NT). Sistnevnte er funnet tidligere her (Klepsland 2011), i tillegg til noe blyhinnelav. Fremmede arter: Flere steder i skogen er det stikkelsbærbusker. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap prega av spredt bebyggelse og noe landbruksdrift med beitedyr. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en nær trua (NT) og en sårbar (VU) art, er ganske liten (3 daa) og har en relativt variert topografi med noen små bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men det er noen eldre trær (men ingen styvingstrær). Til sammen får lokaliteten verdien viktig (B) for naturmangfoldet.

5 5 Austrevåg nord Naturtype: Strandeng og strandsump - Naturlig strandeng BMVERDI: B Areal:,8daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den ligger på nord- og østsiden av Austrevåg og omfatter strandenga innerst i vågen og langs østsiden av den. Lokaliteten grenser til sjøen og til strandberg og skog med mye hasselkratt i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en strandeng med utformingene naturlig strandeng og strandsump. Etter NiN er det snakk om strandenger i nedre og midtre geolitoral T12-1 og strandenger i øvre geolitoral og supralitoral T12-2. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ser ikke ut som strandenga er beita, men noe kan nok være påvirka av gåsebeite. Noe søppel er det i vika. Artsmangfold: Innerst i vika er det et større parti med strandeng, mens den blir smalere mot sør på østsida av vågen. Arter som fjæresauløk, fjærekoll, rustsivaks, strandkjempe, vendelrot, gåsemure, hanekam, mjødurt og sverdlilje er vanlige. Det er en del pors innerst i vika. Opp mot strandbergene finnes arter som tiriltunge, blodstorkenebb, fjærekoll, tepperot og knollerteknapp. Fremmede arter: ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystlandskap prega av spredt bebyggelse og mye skog på større og mindre øyer. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av flere habitatspesialister, men ingen rødlistearter, er relativt liten, men ikke påvirket av inngrep. Typen er nok ikke så sjelden i kommunen. Til sammen får lokaliteten under tvil verdien viktig (B) på grunn av at den er så lite påvirket og tross alt har en del strandengarter. Skjøtsel og hensyn: For å bevare artsmangfoldet i lokaliteten bør den ikke utsettes for tekniske inngrep. 6 Flatøysundet vest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den ligger på østsiden av øya litt nord for Olsvika og omfatter den bratte skråningen ned mot sjøen. Det er brattest i siden som vender mot nord og her er det enkelte små bergvegger. Lokaliteten grenser til sjøen i øst og ellers til mer tørkeutsatt skog. Berggrunnen består i hovedsak av litt rikere bergarter som amfibolitt og grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og bærlyngskog T4-5. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel, men ser ikke ut til å være påvirket av hogst i nyere tid. Det er lite dødved. Artsmangfold: Skogen er dominert av furu med noe rogn og bjørk, samt einer i busksjiktet. Feltsjiktet domineres av blåbær og til dels røsslyng, men innslag av purpurlyng her og der. I tillegg er det en del tyttebær, tepperot, torvmoser i bunn og einstape. Lav i kyststry-gruppa forekommer på de fleste furutrærne. Gul pærelav (NT) og kystskriftlav (VU) er funnet på rogn. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap prega av fuktig og fattig furuskog med mindre plantefelt med gran. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en nær trua (NT) og en sårbar (VU) art, er middels stor (5 daa) og har noen små bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men lite påvirket av nyere inngrep. Til sammen får lokaliteten verdien viktig (B). 7 Kobbavika sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 11daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den ligger på østsiden av øya ved Kobbavik og omfatter en bratt nord- og nordvestvendt skråning som går fra vika i nord og et stykke innover skogen i sørvestlig retning. Det er enkelte bergvegger og steinblokker spredt i lokaliteten. I nord grenser lokaliteten til sjøen, i sør grenser den til et granplantefelt, mens den ellers grenser til mer tørkeutsatt skog. Berggrunnen består i hovedsak av middels rike bergarter som amfibolitt og grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og bærlyngskog T4-5. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel, men ser ikke ut til å være påvirket av hogst i nyere tid. Det er lite dødved. Artsmangfold: Skogen er dominert av furu med noe rogn og bjørk, samt enkelte osp. Det er en del einer i busksjiktet. Feltsjiktet domineres av blåbær og til dels røsslyng. I tillegg er det en del tyttebær, tepperot, torvmoser i bunn, storstylte og etasjemose. På bergvegger finner en arter som svartburkne, krusfellmose, kystkransmose og putevrimose. Lav i kyststry-gruppa forekommer på mange furutrær. Gul pærelav (NT) og kystskriftlav (VU) er funnet på rogn, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav er funnet på en osp, og dvergperlemose forekommer på flere furu og bjørk. Ellers er kattefotlav vanlig rurlav og vanlig skriftlav vanlige på løvtrær. Fremmede arter: Noe gran har spredd seg inn fra tilgrensende plantefelt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap prega av fuktig og fattig furuskog med mindre plantefelt med gran.

6 Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en nær trua (NT) og en sårbar (VU) art, er middels stor (11 daa) og har noen bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men lite påvirket av nyere inngrep. Til sammen får lokaliteten verdien viktig (B). 8 Mastradalshaugen nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 83daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid og Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Børøy, en øy på østsiden av sørlige del av Bømlo kommune. Den ligger midt på øya og dekker det høyeste punktet (Mastradalshaugen) og området nord for denne toppen. Det er flere bratt skråninger, spesielt vendt mot nord og vest, men også dels mot øst. I den trange dalgangen som går øst-vest rett nord for Mastradalshaugen er det også noen bergvegger. Mindre bergvegger og blokker finnes spredt i området. I nord og øst grenser lokaliteten dels til mindre granplantefelt, mens den ellers grenser til mer tørkeutsatt skog. Berggrunnen består i hovedsak av fattige til intermediære vulkanske bergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog, med innslag av noe intermediær til rik boreonemoral regnskog i den vestvendte skråningen. Etter NiN er det for det meste snakk om blåbærskog T4-1 og bærlyngskog T4-5. Områder i vest grenser også opp mot svak lågurtskog T4-2. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel, men ser ikke ut til å være påvirket av hogst i nyere tid. Det er lite dødved. I den vestvendte skråningen ser det ut som hasselkrattene kan ha vært brukt som beiteskog tidligere. Artsmangfold: Skogen varierer noe mellom dominans av furu med innslag av hassel, rogn og bjørk, og mindre områder som domineres helt av hasselkratt (dette gjelder spesielt i vest). Det er en del einer i busksjiktet og i nordvest er det en søyleeiner på over 6 meter som har velta. Feltsjiktet domineres av blåbær og til dels røsslyng med innslag av purpurlyng her og der. I tillegg er det en del tyttebær, tepperot, gauksyre, torvmoser i bunn, storstylte og etasjemose. Knerot og flekkmarihand forekommer også. Lav i kyststry-gruppa forekommer på mange av furutrærne. I den vestvendte skråningen langs hele vestsiden av lokaliteten, og de nordvendte skråningene, er det tett mellom funnene av gul pærelav (NT), kystskriftlav (VU), og Arthonia ilicina (VU) på både hassel og rogn. I tillegg er det her gjort funn av stjernerurlav (EN, to steder), Thelotrema macrosporum (EN) og kystvortelav (VU). Ellers er kattefotlav, gammelgranlav, vanlig rurlav og vanlig skriftlav vanlige på løvtrær. I tillegg er det gjort flere innsamlinger av skorpelaver som fremdeles ikke er artsbestemt. Spesielt hasselkrattene i vest virker veldig interessante og kunne med fordel blitt undersøkt bedre med tanke på skorpelav. Fremmede arter: Noe gran har spredd seg inn fra tilgrensende plantefelt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap prega av fuktig og fattig furuskog med mindre plantefelt med gran her og der. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en nær trua (NT), i alle fall 3 sårbare (VU) arter og to sterkt trua (EN) arter, er spesielt stor (83 daa) og har et variert terreng med flere eksposisjoner og bergvegger. Skogen er ikke veldig gammel, men lite påvirket av nyere inngrep. Til sammen får lokaliteten verdien svært viktig (A). Artsmangfold Undersøkelsesområdet kan deles i to deler når det gjelder artsmangfold. Det er en del overlapp mellom de to når det gjelder artsforekomster, men de er likevel praktisk å skille dem på grunn av dominansforhold. Hele området preges av fuktkrevende, oseaniske og varmekjære arter, men det er tydelig forskjell på krav til kalkrikhet i artsmangfoldet i nord og sør. I sør, fra Landsettevika til Austrevåg, er det edellauvtrærne som dominerer med ask (VU), alm (VU), lind og eik, og hassel i busksjiktet. Spredt forkommer også noen sjeldnere treslag som likevel er forholdsvis vanlige i kommunen, som kristtorn og fagerrogn (NT). Furu, bjørk, rogn og osp er også tilstede her. I feltsjiktet er det edellauvskogsarter som dominerer, med arter som kusymre, ramsløk, myske, kranskonvall, junkerbregne, jordnøtt, skogsalat, skogsvinerot, hengeaks, lundgrønnaks og bergflette. Et element av spesiell interesse her er lungeneversamfunnet med flere sjeldne og rødlistede forekomster knyttet til oseaniske løvskoger. Fra før var 5 rødlistearter i denne gruppa registrert her, 3 sårbare (VU) og 2 nær trua (NT). I tillegg var den svært sjeldne Pyrenula macrospora (EN) funnet her ved to anledninger ved Landsettevika. Ved feltarbeid i 2016 ble flere av disse funnet igjen på samme sted og dels også på nye lokaliteter. P. macrospora (EN) ble gjenfunnet ved Landsettevika og et nytt funn lenger nord ved Lia ble også gjort. I tillegg ble arter i lungeneversamfunnet som skjellporelav (VU), Pectenia cyanoloma (NT), kystblåfiltlav (NT), sølvnever, lungenever, stiftfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, rund porelav, kystvrenge og kystnever. Papirhinnelav (VU) og randprikklav (VU) ble ikke gjenfunnet denne gangen. Andre regnskogstilknytta arter som gul pærelav (NT), rødlekklav (VU) og sølvpærelav kan også nevnes fra dette området. Nord for Austrevåg blir furu mer dominant sammen med en rekke boreale løvtrær som bjørk, rogn, osp, or og selje, i tillegg til hassel i noen områder. Kristtorn forekommer fremdeles, men er mindre tallrik. Feltsjiktet er nærmest helt dominert av blåbær og røsslyng med noe innslag av andre lyngplanter og enkelte lågurtarter som tepperot og gauksyre. Lungeneversamfunnet er også tilstede, men artene forekommer spredt og artsmangfoldet er redusert til lungenever, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav. I dette området får en lommer med svært fuktig skog hvor regnskogstilknytta glattbarkslav forekommer på rogn, hassel og til dels bjørk. Det var ikke gjort funn av slike arter i dette området fra før, men i 2016 ble 8 rødlistearter funnet i dette området. Spesielt var kyststry-gruppa (NT/VU), gul pærelav (NT), kystskriftlav (VU) og Arthonia ilicina (VU) veldig tallrike i enkelte områder. Mer sjeldne var Arthonia stellaris (VU), kystvortelav (VU), stjernerurlav (EN) og Thelotrema macrosporum (EN). I disse områdene var også store menger kattefotlav, gammelgranlav, vanlig rurlav og vanlig skriftlav funnet.

7 Det mest interessante mose funnet fra området var dvergperlemose. Denne arten er sikker mer tallrik enn det antall funn her tilsier, da den er svært liten og vanskelig å få øye på. Storstylte ble funnet i større mengder i enkelte områder. Flere steder ble det funnet orkideer, rødflangre i sør og flekkmarihand og skjellrot i nord. Langs sjøen er det strandberg og mindre strandenger med arter som fjæresauløk, fjærekoll, rustsivaks, strandkjempe, gåsemure, hanekam, sverdlilje, tiriltunge og blodstorkenebb. Tabell: Artsfunn i Børøy. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Erica cinerea purpurlyng 8 Fraxinus excelsior ask VU Ulmus glabra alm VU 1 3 Epipactis atrorubens rødflangre 1 Goodyera repens knerot 8 Sorbus meinichii fagerrogn NT 1 Lav Anisomeridium ranunculosporum 1 Arthonia arthonioides 8 Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 1 Arthonia ilicina VU 8 Arthonia stellaris VU 8 Crutarndina petractoides stjernerurlav EN 8 Graphis elegans kystskriftlav VU 6 8 Leptogium britannicum papirhinnelav VU 1 Lobaria virens kystnever 3 Melaspilea atroides 1 Nephroma bellum glattvrenge 2 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 4 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Pectenia atlantica kystblåfiltlav NT 4 Pectenia cyanoloma NT 1 3 Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 8 Pyrenula laevigata sølvpærelav 1 Pyrenula macrospora EN 1 3 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Sticta canariensis skjellporelav VU Sticta fuliginosa rund porelav 2 Thelotrema macrosporum EN 8 Moser Bazzania trilobata storstylte Microlejeunea ulicina dvergperlemose Avgrensing og arrondering Det er gjort en innskrenkning av området i forhold til undersøkelsesområdet i den nordlige delen for å unngå et par områder med plantet gran som ligger helt inntil grensa. Det er flere slike små granplantefelt i denne delen av forvaltningsområdet, men de ligger ikke slik til at det er mulig å ekskludere dem uten at det har særlig betydning for arronderingen. Midtre del av den nordlige blokken har begrensa verdier, da det her er flere plantefelt og mer påvirket furuskog, men det er klare verdier på begge sider av dette området, og det blir derfor vanskelig å ta det ut. Ved Olsvika er det flere hytter med tilhørende sjøhus og veger, samt rester av innmark. Her blir stripen av land som er med i forvaltningsområdet veldig smal for å unngå bebyggelsen, og et lite hogstfelt. Det samme gjelder også flere andre viker på det sørlig strekket, men da i litt mindre grad. Generelt er denne sørlige delen av området så smal at den utvilsomt vil bli påvirket av kanteffekter. Området krysses av en kraftlinje litt nord for Austrevåg. Flere av kjerneområdene strekker seg utenfor forvaltningsområdet. Det er også interessante artsfunn i artskart som ligger

8 utenfor undersøkelsesområdet og dermed ikke er fanget opp i kartleggingen (for eksempel vest for Austrevåg). Det er mulig forvaltningsområdet er definert noe for snevert langs hele vestsiden av armen som strekker seg nedover østsiden av øya. Det samme gjelder sørenden av Mastradalshaugen. Andre inngrep Ei kraftlinje krysser området et stykke nord for Austrevåg. Ved Olsvika er det flere spredte hytter og hus som grenser til området, og delvis strekker hager seg inn i området. Her er det også enkelte naust, sjøhus og kaianlegg i forbindelse med bebyggelsen. Nord for Olsvik er det et større hogstfelt som ligger uten for det kartlagte området, men som grenser til det. Det er også flere skogsbilveger uten for området og til dels inn i området, men de som ligger innenfor er gamle og ser ikke til å ha vært vedlikeholdt på lang tid, samt at de har en enkel standard. Dette gjelder i hovedsak området like øst for Mastradalshaugen og nord over til de plantefeltene som er i sentrale deler av den nordlige delen av undersøkelsesområdet. Vurdering og verdisetting Verdiene i området er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, både den rike edellauvskogsutformingen og den fattige utformingene med boreale lauvtrær. I tillegg er det verdier knytta til strandenger og strandberg i området. Det er også enkelte artsfunn som trekker opp verdien; først og fremst forekomstene av Pyrenula macrospora som er en art med svært begrenset utbredelse i Norge. Men også forekomster av Thelotrema macrosporum og stjernerurlav er med på å trekke verdien opp. Verdien for treslagsfordeling er satt ganske høyt. Dette kan nok være diskutabelt, men det er vurdert slik at det er mange treslag som er godt representert i området, selv om furu skogen udiskutabelt dominerer. Der sørlige delen av området er likevel såpass variert når det gjelder treslag at det er valgt å sette verdien for dette kriteriet såpass høyt. Området er gitt 3 poeng på grunnlag av de viktige forekomstene av regnskogsmiljøer. Det kan også til en viss grad ses i sammenheng med nærliggende verneområder og mulige verneområder i Tjongspollen, Sagvatnet og Lykling. De er ikke tilgrensende, men såpass nær at det kan styrke området på Børøy som er forholdsvis lite. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Børøy. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Landsettevika ** * * * * *** ** ** *** *** - *** 2 Lia sør ** * * * ** ** ** * ** * - ** 3 Lia ** * * * * ** ** * *** *** - ** 4 Austrevåg ** ** ** * ** ** ** ** ** ** - ** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 5 Austrevåg nord 6 Flatøysundet vest 7 Kobbavika sør 8 Mastradalshaugen nord Samlet vurdering *** * ** ** ** - ** ** * * * * * ** * * ** - ** * * * * * * ** * * ** - * ** * * * ** ** ** ** * ** *** - *** ** * * * * ** *** ** ** ** *** ** * 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Flynn, K. M. & Gaarder, G Biologisk mangfald i Bømlo kommune. Miljøfaglig Utredning rapport , 23 s. + vedlegg. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken. Moe, B Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Bømlo. - Bømlo kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 17/2003: Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

9 Børøy (Bømlo, Hordaland). Areal 704daa, poeng 3 Storholmen Børøy 58 8 Storavatnet Kobbavik Kobbatjørna Knutsb 25 a Børøya 17 Naustsundet 65 Olsvika Gardvikneset Døsvika Børøya Austrevåg estraumen Straumøya Kubbholmen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

10 Bilder fra området Børøy Typisk utseende av furuskogen på Børøy, fattig og med dominans av blåbær i feltsjiktet. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Utsyn mot Austrevåg i nord, langs østsiden av Børøy. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Hassel med mye lav. blandt annet gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina (VU). Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Pyrenula macrospora (EN) på ask (VU) i edellauvskogen ved Landsettevika. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg