Referat fra møte 8. januar 2018 i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Transkript

1 Møtereferat Dato: 8. januar 2018 Fra/til: Referent: Bente Hagerupsen Møteleder: Anniken Hauglie Til stede: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Politisk rådgiver Julie Midtgarden Remen, Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Carl Eliassen, Marborg Nord Rabia Musavi, LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk Arne Olsen, Bikuben - Regionalt brukerstyrt senter i nord Honoratte Muhanzi Kashale, BibiAmka Unni Bjerkmo, Aleneforelderforeningen Dag Westerheim, Velferdsalliansen Ellen Bachmann, Batteriet Oslo Caroline Bækkelund Ellingsen, Batteriet Oslo Sara Bruvoll, ASD Bente Hagerupsen, ASD Fraværende: Kopi: Referat fra møte 8. januar 2018 i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte 1. Velkommen og innledning Statsråden ønsket velkommen. Referat fra møtet 24. oktober 2017 er godkjent og sendt ut. Statsråden orientere kort om den politiske situasjonen (regjeringsforhandlinger). Det ble tatt en kort presentasjonsrunde rundt bordet. 2. Samarbeidsforums innspill til statsbudsjettet 2019 Innlegg v/ Dag Westerheim - Arbeidsfattigdom/ fattigdomsbekjempelse Arbeidsfattigdom (Working Poor) har mange fasetter. Tilknytning til arbeidsmarkedet, type arbeid og krav til mobilitet kan medføre økt arbeidsfattigdom. Arbeidstakere i distriktene og arbeidsinnvandrere med midlertidige kontrakter er særlig utsatt for arbeidsfattigdom. Også enslige forsørgere, bidragsbetalere, stønadsmottakere på arbeidsrettede tiltak og husstander med mange barn er særlig utsatt.

2 Årsaker til arbeidsfattigdom kan være lavt inntektsnivå i enkeltbransjer, regionale lønnsforskjeller for samme stillingstyper (lavere lønnsnivå i distriktene), lave stillingsprosenter/undersysselsetting, midlertidige kontrakter/ ansettelser, lav jobbkvalitet, lav kvalitet på arbeidsforhold, lav lønn, ikke godtgjort overtid, prestasjonslønn, traineekontrakter etc. Regjeringen har innført skatteskjerpelser, bl.a. hardere beskatning i form av bortfall av pendlerfradrag til kost (fra 2018) og innføring av skatt på diett (budsjettforliket 2018). Dette gjør det vanskeligere å ha en akseptabel inntekt å leve av i jobber som krever mobilitet og rammer grupper som må pendle for å komme i arbeid. Skatteskjerpelsene står i kontrast til regjeringens økte krav til mobilitet i arbeidsmarkedet, og medfører økt byråkrati. Regjeringens skatteskjerpende politikk for vanlige folk, velferdskutt for grupper med svak økonomi og svak arbeidstilknytning, samt strengere krav til aktivitet og sanksjonering i stønadsordningene, vil svekke disse gruppenes tilknytning til arbeidsmarkedet. Flere vil måtte søke om økonomisk sosialhjelp for å klare seg. Fjerning av skatteklasse 2 vil ramme ca familier. Mange av disse har en anstrengt økonomi fra før. Regjeringen har lagt seg på en linje med fjerning av fradrag, skatteskjerpelser og avgiftsøkninger som rammer de med lave og middelsstore inntekter som er i jobb hardest. Ungdom som verken er i utdanning, jobb eller opplæring (såkalte NEETs) vil kunne vegre seg for å ta kontakt med NAV. Høye priser i boligmarkedet og mangel på sosial boligbygging bidrar til at mange med lave inntekter har lang reisevei til jobb og må pendle. Westerheim oppfordret regjeringen å se hen til den europeiske pilaren for sosiale rettigheter og EUs sosiale toppmøte i Gøteborg om aktiv inkludering. Hovedpilarene i en aktiv inkluderingsstrategi er: 1) Tilstrekkelig inntekt. Det må være tilstrekkelige minimumsinntektsordninger og rettighetsfestet sosialhjelp på adekvat nivå (i henhold til SIFOs referansebudsjett) som støtter opp om mulighetene til deltakelse og aktivitet. 2) Et inkluderende arbeidsmarked som gjør det lettere for folk å ta del i arbeidsstyrken. 3) Tilgang til tjenester som bidrar til økt deltakelse og aktivitet i samfunnet, inkludert bistand til å komme seg i arbeid. Den norske stat har mulighet til å utvikle sosiale standarder som hjelper flest mulig inn i arbeidsmarkedet og som sikrer et liv i verdighet. Det er behov for en langsiktig strategi for å regulere framvoksende sektorer og hindre at nye jobber er usikre og underbetalte, og kontraktsforhold som sikrer arbeidsrettigheter herunder lønn. Arbeidslivslovene må sikre arbeidstakere høy grad av sosial beskyttelse, styrke samarbeidet mellom arbeidslivets parter og sørge for tilsyn med bransjer hvor sosial dumping og svart arbeid er utbredt. Betalt sysselsetting må gi en lønn til å leve av. En må unngå fattigdomsfeller ved at personer som kommer i arbeid mister stønader og tjenester som de hadde tilgang til før Side 2

3 de kom i arbeid. Dette er spesielt viktig i den første fasen før en har fått en permanent fot innenfor. Velferd koster, men er en god investering. Innlegg v/rabia Musavi Inkluderingspolitikk Innvandrere må bli inkludert i det norske samfunnet. Arbeidslivet er en av de viktigste inkluderingsarenaene. Samarbeidsforum er derfor glad for at regjeringen ønsker å starte en inkluderingsdugnad som et tiltak for å få flere i arbeid. For å få arbeid må man kunne norsk. Språkopplæring må derfor prioriteres. Institusjoner som tilbyr språkopplæring må løftes. LIN tilbyr gratis norskkurs. Fra slutten av august til desember har LIN hatt over 190 registrert på sine kurs. Dette viser at mange innvandrere ønsker å lære norsk og bli aktive samfunnsdeltakere. Flere innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring. Det må det finnes alternativer for personer som ikke klarer å nyttiggjøre seg tradisjonell norskopplæring i klasserom, f.eks. kombinert praksis og språkopplæring. Arbeidslivet er en god arena for å lære språk i praksis. Det bør være mulig å utsette språkopplæringen dersom det oppstår en situasjon som gjør at en ikke har mulighet til å gjennomføre innen tre år. Det bør være gratis språkopplæring til de som ikke har råd til å betale for norskkurs. Innføring av språkkrav vil kunne føre til at noen aldri kommer inn i arbeidslivet, fordi de ikke klarer å gjennomføre en norskprøve. En prøve i det praktiske løpet vil kunne gi et praksisbevis/attest på at vedkommende har de språkkunnskapene som trengs i jobben. Innvandrerkvinner som verken har erfaring eller kompetanse, og i tillegg begrenset norskkunnskap, havner nederst i søknadsbunken. Språkkrav vil gjøre det enda vanskeligere for disse kvinnene å komme seg ut i arbeidslivet. LINs erfaring fra sine kurs er at de aller fleste ønsker å komme seg ut i arbeid og bidra i samfunnet. Det er vanskelig for familier i Norge å leve av én inntekt. Mange har store vanskeligheter med å få seg jobb. Mange opplever diskriminering. Arbeidslivet må bli mer åpent og inkluderende. Arbeidsgivere må tørre å ansatte personer med innvandrerbakgrunn. Mange innvandrere blir utnyttet gjennom ordningen med arbeidspraksis. De blir brukt som gratis arbeidskraft av arbeidsgivere, og får lite betalt for sin arbeidsinnsats fra NAV. Ofte blir en flyttet fra praksisplass til praksisplass uten at det resulterer i fast ansettelse. Det må iverksettes tiltak for å forhindre utnyttelse av mennesker på denne måten. Det bør arbeides med en holdningsendring blant bedrifter og arbeidsgivere som benytter praksisordningen. Det bør være tiltak som gjør det vanskeligere for NAV å sette personer i arbeidspraksis dersom det ikke er en reell mulighet for fast ansettelse. Det må være bedre oppfølging av bedrifter som tar inn personer på arbeidspraksis. Det er viktig med tilrettelagte praksisplasser der den enkelte får praktisert norsk og brukt sin utdannelse. LIN tilbyr en mentorordning, som et tiltak for å få høyt utdannede innvandrere inn i relevant arbeid. Mentorene arbeider på frivillig basis, og hjelper til med nettverk, CV, Side 3

4 søknader og referanseperson. Ofte er det avgjørende å ha en norsk referanseperson på CVen. Det bør innføres en mentorordning for innvandrere også med lav/manglende utdanning. Det bør settes av tilskudd til organisasjoner som tilbyr mentorordninger. Mange innvandrere og flyktninger blir møtt med fordommer og diskriminering. Hvordan skal mennesker i en sårbar livssituasjon føle seg som en del av samfunnet når det samfunnet de skal bli integrert i, ikke aksepterer og inkluderer dem? Det må arbeides med holdningsendringer på samfunnsnivå. Det er viktig å bekjempe utenforskap. Det å føle utenforskap kan føre til ekstremisme. Fordommer og holdningsendringer kan brytes ned dersom man omgås hverandre på tvers av etniske og kulturelle grupper. Innlegg v/ Unni Bjerkmo - Barnefattigdom, sosial ekskludering og utenforskap I 2015 hadde 27 prosent av aleneforeldrefamiliene i Norge inntekt under EUs fattigdomsgrense. SSBs inntekts- og formuesstatistikk for 2016 viser en betydelig realnedgang i inntekter; nedgangen er størst blant barnefamilier og spesielt aleneforeldre. Barn som lever med aleneforsørgere har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen som barn med to forsørgere som bor sammen. For aleneforeldre med lav utdanning er andelen enda høyere. Barnefattigdom kan føre til sosial ekskludering og utenforskap på flere områder. Over barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Barnefattigdom, sosial ekskludering og utenforskap må bekjempes. Samarbeidsforum og Aleneforeldreforeningen anbefaler økte barnetrygdsatser, ikke flere kutt i overgangsstønaden, økt og helhetlig boligsosialt arbeid, økt bruk av startlån, bostøtte og tilskudd, utvidede åpningstider i barnehage og gratis kjernetid i barnehage og SFO. Barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bekjempe barnefattigdom, og er spesielt viktig for lavinntektsfamilier. Barnetrygden er ikke justert siden Ved å øke barnetrygden vil barn og unge i lavinntektsfamilier få tilgang til goder og få bedret sine muligheter til å delta sosialt på lik linje med andre barn. Utstyrslagre og lignende tiltak er bra, men disse barna og deres familier trenger en stabil og trygg økonomi. Det er ikke overraskende at aleneforeldre kommer dårlig ut på inntektsstatistikken. Det har blitt kuttet i flere ordninger for denne gruppen, bl.a. særfradrag for enslige forsørgere, bostøtteordningen og overgangsstønaden. Det er viktig at bostøtteordningen og overgangsstønaden ikke svekkes ytterligere. Enslige forsørgere har måtte avslutte lærerutdanning og andre fireårige utdanninger etter tre år på grunn av økonomi. Pga. aleneomsorg for barn, er det ikke så enkelt for enslige forsørgere å ta en jobb ved siden av studiene. Det bør være mulig å forlenge overgangsstønaden med ett år i visse tilfeller. Overgangsstønaden bør brukes som et virkemiddel for at enslige forsørgere med lav utdanning kan få relevant utdanning som arbeidsmarkedet etterspør. En stor andel av enslige forsørgere har høy boutgiftsbelastning. Det er kostbart å kjøpe og leie bolig i det frie marked. Mange vanskeligstilte har problemer med å få tilgang til bolig på grunn av dårlig økonomi. Dette gjelder også aleneforeldre. Mange har kontaktet Side 4

5 Aleneforeldreforeningen for å få råd og veiledning om hvordan de skal skaffe seg en ny bolig, da de har måtte flytte fra boligen de leier med barn. Det å være leietaker skaper utfordringer i form av hyppig skifte av bolig og flyttinger, dette bidrar ikke til gode og trygge oppvekstforhold for barn. Det er behov for økt sosial boligbygging. Flere vanskeligstilte må få tilgang til bolig og få mulighet for en stabil boligsituasjon. Bostøtte, startlån og tilskudd må styrkes slik at flere vanskeligstilte får trygghet i bolig. Det er behov for økt bruk av tilskudd til toppfinansiering. Det må også satses på økt og helhetlig boligsosialt arbeid. Det bør innføres utvidede åpningstider i barnehage, alternativt døgnåpne barnehager. Mange, også enslige forsørgere, har jobber med arbeidstid utover Mange aleneforeldre har meldt at de må løse dette ved å redusere sin arbeidstid. Dette medfører inntektsnedgang og dårligere økonomi. Private tilsynsordninger/ barnepass er ofte ustabile med hyppige skifter. Dette bidrar ikke til gode oppvekstsvilkår for barn. Regjeringen må bevilge penger, slik at kommunene kan utvikle barnehagetilbudene. Forsøk kan være veien å gå i første omgang når det gjelder døgnåpne barnehager. Dialog Statsråd Hauglie sa at det er ekstra vanskelig å oppleve fattigdom i et rikt samfunn, og barn beskytter ofte sine foreldre. Det er viktig at alle barn blir inkludert. Regjeringens strategi mot barnefattigdom vektlegger tiltak for barns inkludering og deltakelse i fritidsaktiviteter. Det skjer en kontinuerlig utvikling, og en må hele tiden passe på at en har de riktige tiltakene. Hauglie viste til Grunerløkka i Oslo har hatt tilbud om utvidet barnehagetid, men at det var lav etterspørsel. Hun sa at det er en del dilemmaer knyttet til utvidet barnehagetid, bl.a. når det gjelder lengden på oppholdstiden. Det krever også skiftturnus. Hauglie viste til Gardermoen, der en privat barnehage tilbyr utvidet åpningstid. Hauglie sa at kommunene har hatt en inntektsvekst og selv har midler til å ev. utvide åpningstidene. Arbeidsgivere må også legge til rette, bl.a. gjennom fleksibel arbeidstid. Bjerkmo sa at det er behov for å endre arbeidsmiljøloven når det gjelder fleksibilitet i arbeidstid. Til forslaget om økt barnetrygd, sa Hauglie at regjeringens tre hovedprioriteringer har vært å få folk i jobb og å skape jobber, skole, utdanning og kvalifisering, og skjermingsordninger for familier med lav inntekt (makspris, gratis kjernetid i barnehage mv.). Bostøtten er forbedret for store barnefamilier. Staten tilbyr en rekke virkemidler i den sosiale boligpolitikken som kommunene må benytte seg av (bostøtte, startlån, tilskudd). For mange er det krevende å oppfylle språkkrav, mange sliter med kombinasjonen av muntlig og skriftlig. Innspillene fra Samarbeidsforum vil bli sendt til berørte departementer, også JD som har ansvar for introduksjonsordningen 1. Hauglie viste til at Fafos evaluering av introduksjonsprogram og norskopplæring viser store forskjeller i 1 Ansvaret for ordningen er senere flyttet til Kunnskapsdepartementet, som vil få oversendt innspillene. Side 5

6 kommunenes tilbud og resultater. Det er behov for større fleksibilitet i ordningen. Ordningen gjennomgås, og det vil komme endringer. NAV kan bl.a. stille opp med mentorprogram og lønnstilskudd. Hauglie sa at NAV er oppmerksom på utfordringene knyttet til arbeidspraksis. Dersom en har kjennskap til arbeidsgivere som utnytter ordningen, bør dette spilles inn til NAV. Hauglie sa at regjeringen har endret pendlerfradraget for diett for dem som kan lage mat i pendlerboligen, for å få en mer målrettet ordning. Gjennom fjerning av skatteklasse 2 ønsker regjeringen å legge til rette for at det skal lønne seg å jobbe. Hun viste for øvrig til at kravene til mobilitet i dagpengeordningen ikke er endret. Hauglie sa at det pågår mye arbeid i EU for å styrke arbeidslivspolitikken. Statsministeren deltok på EUs toppmøte om arbeidslivs- og sosialpolitikk i Gøteborg, og Norge har gitt innspill til EU om tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Til spørsmålet om å rettighetsfeste sosialhjelpen på SIFO-nivå, sa statsråden at regjeringen mener at sosialhjelpen skal være en kommunal, skjønnsbasert ytelse. Parallelt med at det stilles aktivitetskrav, må en ha muligheten til å sanksjonere. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere innebærer også strengere krav til kommunene om å gi et godt tilbud. Kravene, og sanksjonene, må imidlertid være rimelige. Bjerkmo sa at NAV må praktisere brukermedvirkning og samarbeide med den enkelte når det stilles krav til aktivitet. Det er viktig at brukeren ikke opplever tvang og å bli presset inn i tiltak. Westerheim ga et eksempel der det stilles aktivitetskrav i form av at vedkommende må møte opp og være tilstede på NAV-kontoret to timer daglig. Aktivitetene som tilbys må være individuelt tilpasset og noe som den enkelte etterspør og har eierskap til. Statsråden sa at en har påbegynt et arbeid med å rydde i NAVs tiltaksportefølje, men at det fortsatt er en jobb å gjøre. Målet må være rett person i rett tiltak. NAV-kontorene må også bli bedre til å være i kontakt med lokalt arbeidsliv. Westerheim sa at aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere bør effektevalueres, tilsvarende som kvalifiseringsprogrammet. Statsråden sa at aktivitetsplikten vil bli evaluert, med at det foreløpig ikke foreligger nasjonale tall. Hauglie viste til pågående regjeringsforhandlinger, og at en ny regjeringserklæring vil legge føringer for prioriteringene framover. Så langt har prioriteringene vært, i lys av oljeprisfallet og virkningene på norsk økonomi; omstilling og jobbskaping, skole og utdanning, og gode velferdsordninger. Handlingsrommet er lite, og for å sikre bærekraftig velferd må det gjøres endringer i velferdsordningene. Hvordan kan disse innrettes på en bedre måte? Er det nye/andre grupper som trenger de mer? Det er viktig å redusere utenforskapet. Unge må prioriteres. Flere må komme inn i arbeid, aktivitet og utdanning. Musavi sa at hun er glad for inkluderingsdugnaden som statsministeren har varslet. Flere innvandrere må inn i arbeid. LIN har erfaring med at NAV ringer for å få Side 6

7 innvandrere inn på deres norskkurs. Mange kommer ikke forbi søknads- og intervjufasen. Ansettelsesrutinene må bedres. Skal en lykkes, må arbeidsgivere åpne dørene og gi folk en sjanse. Bedrifter og organisasjoner må også bidra. Hauglie viste til samarbeidserklæringen som ble inngått i 2016 mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et hurtigspor for å få flyktninger raskere i arbeid. Arne Olsen sa at det ofte er innvandrere som må gå først ved nedskjæringer/innsparinger. Honoratte Kashale sa at Samarbeidsforum ønsker bedre informasjon fra departementet om pågående arbeid i EU. 3. Oppsummering av møtet Samarbeidsforum overleverte skriftlige innspill til statsbudsjettet 2019 til statsråden. Statsråden sa at hun tar med seg innspillene. Da innspillene også berører andre fagdepartementer, vil disse bli oversendt disse departementene. Ellen Bachmann sa at organisasjonene i Samarbeidsforum besitter mye erfaring og kunnskap, og hun oppfordret regjeringen til å bruke forumet aktivt. 4. Møter i 2018, og eventuelt Statsråden ba Samarbeidsforum melde inn temaer som en ønsker å ta opp på Kontaktutvalgets møter i I en runde rundt bordet ble det pekt på følgende aktuelle temaer: gjeld, stortingsmeldingen om statlig frivillighetspolitikk, oppfølging av Barnefamilieutvalget, helse/rus, helsefattigdom. Det er foreløpig ikke berammet møtedatoer i Det var ingen saker til eventuelt. Side 7