Dato: 24. oktober 2017 Fra/til: Referent: Bente Hagerupsen Møteleder: Anniken Hauglie

Transkript

1 Møtereferat Dato: 24. oktober 2017 Fra/til: Referent: Bente Hagerupsen Møteleder: Anniken Hauglie Til stede: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Statssekretær Morten Bakke, Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Johan Lothe, Wayback - Stiftelsen Livet etter soning Leni Hemminghytt Rønbeck, KREM - Kreativt og mangfoldig arbeidsliv Thor Øystein Langsholt, RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Rabia Musavi, LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk Ann Kirsti Brustad, Bikuben - Regionalt brukerstyrt senter i nord Arne Olsen, Bikuben - Regionalt brukerstyrt senter i nord Sara Warhuus, Aleneforelderforeningen Solveig Askjem, Velferdsalliansen Ellen Bachmann, Batteriet Oslo Caroline Bækkelund Ellingsen, Batteriet Oslo Sara Bruvoll, ASD Bente Hagerupsen, ASD Fraværende: Kopi: Møte 24. oktober 2017 i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte 1. og 2. Velkommen, presentasjonsrunde, innledning Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ønsket velkommen. Dagsordenpunktet om gjeld utsettes til et senere møte. Det ble tatt en presentasjonsrunde rundt bordet. Statsråden orienterte om den parlamentariske situasjonen etter stortingsvalget. Statsråden orienterte om regjeringens forslag til statsbudsjett for Hauglie sa at det er viktig å fortsatt holde trykket oppe for å inkludere flest mulig i arbeid. Utenforskapet har økt, flere står utenfor arbeidslivet, det har vært en negativ utvikling siden Mange mottar helserelaterte ytelser. Årsakene til utenforskap er sammensatte. Arbeidsmarkedssituasjonen tok mye av oppmerksomheten i forrige periode. Det er iverksatt tiltak og strategier for å motvirke den økte arbeidsledigheten. En ser nå resultater av innsatsen, ledigheten går ned. De konkrete forslagene i Prop. 1 S er økte ressurser til ungdomsinnsatsen (de under 30 år som ikke innen 8 uker har jobb/aktivitet), ekstra innsats fra NAV til langtidsledige, økte oppfølgingsressurser til NAV for å følge opp mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) samt å gjøre det lettere for dem som

2 er avklart ved at perioden med arbeidsavklaringspenger utvides fra tre til seks måneder. Blant andre forslag er en overgangsordning slik at fosterforeldre ikke får avkorting av dagpenger og AAP, styrking av hjelpemiddelområdet, økte midler til VTA-plasser og at handlingsrommet til NAV økes for å hjelpe personer med psykiske lidelser. Av satsinger på andre departementers områder, er barnevernreform, opptrappingsplan for rusfeltet og styrking av rehabiliteringsfeltet. Det foreslås redusert periode for dagpengegrunnlaget (fra tre siste år til ett år), samtidig styrkes den sosiale profilen ved at sykepenger og pleiepenger inngår i beregningsgrunnlaget. Johan Lothe sa at det er bra at sykepenger inkluderes i dagpengegrunnlaget. Når det gjelder innstramningene, sa han at de svakeste (rus/helse) og de som ikke har vært i arbeid og skal inn i arbeidsmarkedet blir rammet. Ann Kirsti Brustad stilte spørsmål ved om det er tilstrekkelig antall tiltaksplasser. Det må være et tilbud også i distriktene, man må nå alle grupper samt ha kompetanse. Når det gjelder forslaget om å fjerne skatteklasse 2, sa Hauglie at skatteklasse 2 er utredet tidligere og anbefalt fjernet. Skatteregelen undergraver arbeidslinjen og integrering. Det er også et problem med eksport. Rabia Musavi sa at erfaringen i LIN er at alle ønsker seg en jobb, men at ikke alle får det. Den enkelte lar ikke være å arbeide pga. skatteregelen. Fjerning av skatteklasse 2 vil bety dårligere økonomi og straffe dem som vil men som ikke kan arbeide. Det vil påvirke mange på en negativ måte, også barna. Hun viste til sin kronikk i Aftenposten. Hauglie sa at mange i skatteklasse 2 har dårligere levekår fordi kun en forsørger er i jobb. Det er uheldig å ha ordninger som kompenserer mor for ikke å være i jobb. Disse må få tilbud om kvalifisering og arbeid fra NAV, og språkopplæring. Sara Warhuus stilte spørsmål ved kutt i ordningene til enslige forsørgere. Hauglie sa at det ikke ligger inne forslag om kutt, men at de regelstyrte overslagsbevilgningene er nedjustert fordi færre kommer inn på ordningene. 3. Kampanjen 1av10barn.no Johan Lothe orienterte om Kampanjen 1av10barn.no i regi av organisasjonene i Samarbeidsforum mot fattigdom. Kampanjen tar utgangspunkt i at 1 av 10 barn vokser opp i utenforskap og at andelen barn som vokser opp i fattigdom har tredoblet seg siden Kampanjen ble kjørt i forkant av stortingsvalget i høst, bl.a. under Arendalsuka. Samarbeidsforum fremmet følgende krav i kampanjen: - at barnetrygden prisjusteres og er universell - at vanskeligstilte skal ha lovfestet rett til varig bolig - at livsoppholdssatsene oppjusteres til et anstendig nivå (SIFO-satser) - at barnefamiliene sikres en forutsigbar inntekt de kan leve av Statsråden sa at en må se på årsakene til utenforskap. Regjeringen er tydelig på prioriteringen av at foreldrene må kvalifiseres til arbeid, og satsing innen rus/psykiatri. Det tas grep for å rette opp i bostøtteordningen. Regjeringens strategi mot barnefattigdom inneholder tiltak for å redusere konsekvensene av fattigdom for barn. Barns inntekt skal holdes utenfor ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Side 2

3 Lothe sa at disse tiltakene ikke treffer de svakeste. Barnetrygden er viktig, fordi den treffer alle. Lothe viste til budsjettforslaget for 2018 og pekte på at barnetrygden ikke økes, dagpengeordningen kuttes, støtten til frivilligheten reduseres kraftig og skatteklasse 2 fjernes. Hauglie sa at kuttet til enkeltorganisasjoner må ses opp mot at det bevilges 3 mrd. kroner til frivilligheten og at det ligger inne en økning på 120 mill. kroner for Lothe tok i sitt innlegg, med utgangspunkt i Wayback, opp noen punkter om gjeld. Opplæring i hverdagsøkonomi og gjeldshåndtering er viktig for fattigdomsbekjempelse. En del har gjeldsproblemer livet ut. Dette ødelegger motivasjonen til å jobbe, da all inntekt går til nedbetaling av gjeld. Det er en tett sammenheng mellom gjeldsproblemer og psykiske lidelser. Det er store variasjoner og ulik praksis landet over når det gjelder straffegjeld ift. gjeldsordning. NAV har plikt til å gi råd og veiledning. Økonomi må inn i ulike fag i skolen. Morten Bakke sa at NAV-kontorene har ulik kompetanse i økonomi- og gjeldsrådgivning. Enkelte kontor har ventetid. Hauglie sa at Fylkesmennene i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører kompetanse- og opplæringstiltak for ansatte i kommunene. Lysarkene som Johan Lothe benyttet er vedlagt. 4. Om brukermedvirkning i kommunene Det ble holdt fire forberedte innlegg fra Samarbeidsforum mot fattigdom. Innlegg v/thor Øystein Langsholt, RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon På individnivå handler brukermedvirkning om "Ingenting om meg uten meg" På tjeneste- og systemnivå handler brukermedvirkning om at brukerne må være med å utvikle tjenestene. Brukerkompetansen må likestilles med den faglige og byråkratiske kompetansen. Sammen kan en jobbe fram de gode løsningene. Fagfolk er ofte skeptiske til å ta inn brukere. Langsholt viste til at helseministeren har lansert Pasientenes helsetjeneste, og sa at det er på tide at ASD- og KMD-ministeren markerer sitt syn på brukermedvirkning. Det er lang vei fra sentrale brukerutvalg, herunder sentralt brukerutvalg i NAV, og brukerne der ute. Brukerrepresentantene må være brobyggere her. Det er mange utfordringer knyttet til brukermedvirkning på kommunalt og lokalt nivå: det mangler formelle fora, både brukermedvirkere og fagfolk har manglende kompetanse og brukerorganisasjonene sliter med å rekruttere gode brukermedvirkere. Det er organisasjonenes ansvar å lære opp brukerrepresentanter. Det må lages brukerundersøkelser for å samle inn "den brede brukerstemmen". Innlegg v/ Rabia Musavi, LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk LIN har bedt deltakerne på sine norskkurs om å dele sine brukeropplevelser. Musavi ga enkelte eksempler: en bruker fikk ikke lov til å ha med tolk i møtet med NAV, en annen bruker ble sendt hjem fra NAV med beskjed om å søke informasjon på nettet (vedkommende vet ikke hvordan dette gjøres) og en tredje bruker forstår ikke hva som Side 3

4 blir formidlet fra NAV over telefon pga. språk. Brukere opplever også at timebestilling og muligheten for et personlig møte med NAV er en barriere. Det er da ingen reell brukermedvirkning. Man blir ikke sett, hørt eller forstått. Dette oppleves som maktmisbruk. Manglende brukermedvirkning kan bidra til utenforskap. Den enkelte kan også gå glipp av tjenester som vedkommende har rett på. Brukermedvirkning er en forutsetning for at man har en reell mulighet til å komme videre og bli inkludert i arbeidsog samfunnsliv. Disse problemene gjelder ikke bare innvandrere, men også andre vanskeligstilte. Musavi pekte på at tidspress kan være årsaken til det som oppleves som maktmisbruk og en ovenfra/ned-holdning fra det offentlige. Det må brukes mer tid på de brukerne som har behov for det. Man må finne løsninger som passer både brukerne og samfunnet. Det må gis opplæring i brukermedvirkning på systemnivå, både av ansatte i kommunene og staten. Innlegg v/leni Hemminghytt Rønbeck, KREM - Kreativt og mangfoldig arbeidsliv Leni Hemminghytt Rønbeck understreket at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er et virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene, og kan bidra til å øke treffsikkerheten i tjenestene. Jo tidligere brukerne trekkes inn, jo større grad av innflytelse. Brukere holdes ofte utenfor ifm. problembeskrivelsen. Brukere bør være en likeverdig part i utviklingsprosjekter; det må være medvirkning både fra brukere og ansatte ved utvikling av systemer, strukturer og arbeidsmåter. Det er behov for bedre kvalitet og effektivitet i brukermedvirkning på individnivå. I vilkårsvurderinger er det fokus på sykdomsbegrensninger i stedet for muligheter og arbeidsevne. Det må utvikles verktøy for å kartlegg brukeres egenskaper og ferdigheter utover formalkompetanse. Det er viktig å stille de rette spørsmålene, som hva skal til for å nå målet ditt, hva trenger du hjelp til og hva kan du gjøre selv. Standardiserte brukerundersøkelser er ikke brukermedvirkning, disse dekker kun administrasjonens behov. Rønbeck stilte følgende spørsmål til statsråden: Hva er status for brukermedvirkning som ressursfullt verktøy? Hva er departementets strategi for å implementere brukermedvirkning på kommunalt nivå? Ann Kirsti Brustad, Bikuben - Regionalt brukerstyrt senter i nord Ann Kirsti Brustad stilte spørsmål ved hvordan brukermedvirkning fungerer i kommunene. Det bør foretas en gjennomgang av brukermedvirkning i kommunene; har kommunene gode nok modeller og systemer for brukermedvirkning? Det kan være ulike oppfatninger av tjenestetilbudet mellom bruker og ansatt. Kommunene må informere om brukermedvirkning og rettigheter og gi opplæring, også til minoriteter. Brukermedvirkningen bør kvalitetssikres og etterprøves. Hvordan praktiseres individuell plan? Kommunene må kjenne til paraplyorganisasjonene og henvende seg til disse når representanter skal oppnevnes (dvs. ikke henvende seg direkte til bestemte representanter). Kommunene må anerkjenne de brukerrepresentantene som organisasjonene peker ut. Det bør være like retningslinjer for sammensetning av utvalg og råd. Kommunene må pålegges å sikre bredden i sammensetningen av utvalg. Kommunene må gi opplæring i brukermedvirkning på individnivå og systemnivå. Tjenestene må ha et lyttende og lærende modus. Departementet må være tydelig på at Side 4

5 brukererfaringer skal anerkjennes. Brukermedvirkning er en forutsetning for samhandling mellom tjenester. Det er viktig å skille på brukererfaringer og pårørendeerfaringer; dette er to ulike perspektiver. Kommunene må involvere de pårørende som brukerstemme - de blir ofte glemt. Bikuben er et brukerstyrt senter, som kommer i tillegg til organisasjonene. Senteret er evaluert. Departementer og direktorater bør nyttiggjøre seg av senterets kunnskap og erfaringer. Bikuben ønsker egen post på statsbudsjettet. Dialog Statsråden påpekte at brukermedvirkning er lovhjemlet, både på individnivå og systemnivå. For å sikre god praksis, må de ansatte ha kunnskap og kompetanse om brukermedvirkning. NAV prøver nå å bruke mest tid på de som trenger det mest. Ved å redusere omfanget av drop-in henvendelser, kan det kanaliseres mer ressurser til de med størst behov. Det er bra å få konkrete eksempler på brukererfaringer, disse kan tas opp med NAV. Hauglie informerte om at Arbeids- og velferdsdirektoratet holder en workshop 21. og 22. november 2017 som et ledd i arbeidet med en strategi for brukermedvirkning i NAV. Kulturdepartementet vil invitere til temavise møter i arbeidet med frivillighetsmeldingen. Statsråden oppfordret organisasjonene til å delta på disse innspillsarenaene. Statsråden viste til brukerutvalget i NAV, og brukermeldingen. Man har en vei å gå, bl.a. når det gjelder lov og regelverk og sammensetning av utvalg. Arne Olsen stilte spørsmål ved hvem som blir innkalt til høringer i kommunene. Hauglie viste til at f.eks. Oslo kommune holder innspillsmøter og høringer i forbindelse med bystyremeldinger. Det er også lovfestede brukerutvalg. Olsen sa at det er manglende kunnskap blant politikere når det gjelder sammensetning av råd. Det ble i dialogen tatt opp at det er mangelfull og/eller vanskelig tilgjengelig informasjon om hvilke tjenester som ligger i de ulike NAV-kontorene. Eksempelvis kan det ved rusproblematikk være vanskelig å vite hvor en skal henvende seg. Statsråden viste her til KS. 5. Om gjeld Utsettes til et senere møte. 6. Eventuelt Ingen saker. 7. Oppsummering Statsråden takket avslutningsvis for møtet. Hun sa at hun synes det er bra å ha en direkte dialog i disse møtene. Neste møte i Kontaktutvalget er berammet til 8. januar Vedlegg Side 5