Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Transkript

1 Referat Møte om: Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte Saksnr.: 11/2714 Til stede: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Statssekretær Morten Bakke, ASD Carl Eliassen, Marborg Nord Tor Bernhard Slaathaug, Stiftelsen Rettferd for Taperne Dag Westerheim, Velferdsalliansen Anne-Kirsti Brustad, Bikuben Regionalt brukerstyrt senter Stig Rusten, Aleneforeldreforeningen Lars Aasen, Leieboerforeningen Nisa Saeed, LIN - Likestilling Inkludering Nettverk Ellen Bachmann, Batteriet Oslo Caroline Bækkelund Ellingsen, Batteriet Oslo Sara Bruvoll, ASD/Velferdspolitisk avdeling Bente Hagerupsen, ASD/Velferdspolitisk avdeling Dato: 6. januar 2017 kl Møteleder: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Referent: Bente Hagerupsen Kopi: Referat fra møte fredag 6. januar 2017 kl i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte 1. Velkommen Statsråd Anniken Hauglie ønsket velkommen. Statsråden takket for utsettelse av møtet, som opprinnelig var berammet til 5. desember 2016, til januar. Hun informerte om at Morten Bakke er utnevnt som statssekretær i ASD. Julie Midtgarden Remen er ny politisk rådgiver. Samarbeidsforum mot fattigdom hadde to saker til eventuelt (tidspunkt for neste møte i Kontaktutvalget og en kommentar vedr. aktivitetsplikt). Det ble tatt en kort presentasjonsrunde rundt bordet. Sara Bruvoll er avdelingsdirektør og seksjonsleder for ny seksjon for sosial trygghet og internasjonale saker i Velferdspolitisk avdeling i ASD. Side 1

2 2. Samarbeidsforums innspill til statsbudsjettet 2018 Samarbeidsforum overleverte statsråden skriftlige innspill til statsbudsjettet for Det ble holdt fire forberedte innlegg fra Samarbeidsforum mot fattigdom. Innledning - utilsiktede politiske handlinger/konsekvenser v/tor Bernhard Slaathaug, Stiftelsen Rettferd for taperne Slaathaug viste til Samarbeidsforums skriftlige innspill. Han sa at endringer på ett departementsområde kan få utilsiktede uønskede konsekvenser på andre departementsområder. Det er derfor viktig å ha et helhetlig perspektiv på fattigdomsbekjempelse. Det er behov for å utvikle tverrgående samarbeid og koordinering på tvers av departementene for å unngå silotenkning og utilsiktede konsekvenser. Svake grupper settes opp mot hverandre. Dette bør unngås. Statsråden ba om eksempler på slike saker. Kutt i barnetillegget til uføre og kutt i egenandel for kronisk syke ble nevnt som eksempler. Arbeid og villet politikk v/dag Westerheim, Velferdsalliansen Westerheim sa at det er forskjell mellom de som er i jobb og de utenfor med hensyn til kompensasjonsgrad i de ulike ytelsene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og sosialhjelp). For sosialhjelpen er kompensasjonsgraden så lav som pst. Lavt nivå på stønader gir dårlig forutsigbarhet og sikkerhet for den enkelte. Samarbeidsforum ønsker å se fram til 2030 slik det gjøres i NAVs omverdensanalyse. Mye av dagens tiltak er basert på synsing og særinteresser, og treffer ikke brukerne der de er. Eksempelvis er aktivitetsplikt skapt ovenfra, og ikke i dialog med brukerne. Samarbeidsforum ber om en revurdering av den sanksjoneringspolitikken som er ført og mener at det bør tas grep for å inkludere framfor sanksjonere. De som står utenfor må i større grad delta i utviklingen av tjenestene de mottar. Det er behov for å styrke organisasjonene i brukerutvalgene; disse har nå en fragmentert sammensetning. Samarbeidsforum ønsker at departementet nedsetter en forpliktende arbeidsgruppe med deltakere fra departementalt nivå, brukergrupper og NAV som går gjennom og kartlegger de utfordringer vi står overfor de kommende 15 år. Det ble vist til hvordan brukerrepresentanter deltok i arbeidet med planleggingen av NAV-reformen forut for Samarbeidsforum har hatt innspill til tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson både da han møtte i Samarbeidsforum på Rica Helsfyr våren 2013 som komiteleder og på kontaktutvalgsmøte i 2014 da han var tiltrådt som statsråd. Anmodningen om et slikt forpliktende samarbeid for å møte framtidens inkluderingsutfordringer er foreløpig ikke fulgt opp. Det er behov for sosiale investeringer for å forebygge, framfor å sanksjonere og rehabilitere. Det er bred oppslutning om arbeidslinjen, men full sysselsetting er ikke realistisk. En bør se på hvilke livsoppholdsprinsipper som skal ligge til grunn. Westerheim viste til aktiv inkludering, som er en anerkjent metode i EU. Aktiv inkludering inneholder tre elementer: tilstrekkelig inntekt til å leve et verdig liv, personlig veiledning med hensyn til arbeid og tilgang til rimelige tjenester (utdanning, helse, rus, bolig, rådgivning gjeld). Det er behov for inkluderende arbeidslivsarenaer. Det bør være stillingsforutsigbarhet; midlertidige stillinger Side 2

3 bidrar til arbeidsfattigdom. Skattepolitikken må gi incentiver for de med lave inntekter slik at de kan leve av egen inntekt. For ungdom bør ungdomsgarantier gi mulighet for å starte egen virksomhet. Tjenestene bør være rettighetsbasert. Det må legges vekt på jobbskaping. Arbeidsgivere må tilby arbeidsplasser av god kvalitet. Det er behov for profesjonelle jobb- /karriereveiledere, og mentorer. En bør ha proaktive strategier mot diskriminering. Arbeidsavklaringspenger og brukermedvirkning v/dag Westerheim, Velferdsalliansen Westerheim holdt innlegget på vegne av Line Eikenes Langsholt. Høringsnotatet om arbeidsavklaringspenger (AAP) inneholder fire alternativer for maksimal varighet. Samarbeidsforum mener varigheten må være fire år som i dag, da mange av tiltakene er skole som tar tre år, samt at avklaring og oppfølging tar inntil ett år i for-/etterkant av tiltaksperioden. Utdanning gir varig effekt på arbeid og inntekt. Årsaken til at det er flere grupper inne på AAP, er at det var ulike grupper på de tidligere ordningene. Forslaget om inngangskriterier er for snevert. 40 pst. har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det har vært mangel på brukermedvirkning i prosessen med forslagene. Opprustning av den kommunale boligporteføljen v/lars Aasen, Leieboerforeningen Alle har behov for en trygg og god bolig. En trygg og god bolig er ekstra viktig for vanskeligstilte og sårbare personer. Antall kommunale boliger dekker ikke behovet. Kommunale boliger er ikke trygge og gode boliger. De fungerer som arena for kriminelle og som lovløse soner. Ifølge regelverket skal kommunale boliger være et godt og verdig tilbud. Dette er alle enige i, og en har snakket om det i 20 år. Kommunene ivaretar ikke sitt ansvar. Det må mer pisk til overfor kommunene. Det bør settes forbud mot at kommunene kan ta utbytte av boligene så lenge det er vedlikeholdsetterslep og understandard i boligmassen. Det må gis mer penger til kommunene. Kommunene må få vedlikeholdsmidler ved å låne i Husbanken. Aasen sa at selv om ansvaret for boligsektoren formelt ligger hos KMD, kan ASD med ansvar for vanskeligstilte godt være mer aktive for å få KMD til å finne gode løsninger. Dialog og kommentarer Statsråden sa at det var mange gode innspill, og at innspillene til dels er kjente problemstillinger. Gjennom tverrdepartementalt samarbeid forsøker en å unngå glipper. En ønsker ikke glipper, men det kan oppstå glipper f.eks. når en løser ett problem kan et nytt problem oppstå. Slaathaug sa at det er ønskelig at det blir mer samarbeid om saker som ASD har ansvar. Statsråden viste til bakteppet Regjeringen har arbeidet mot: nedgang i oljeprisen, økt arbeidsledighet og flyktningstrømmen. Mye av det en ville gjøre, måtte stilles i bero. Når en prioriterer må en sette grupper og formål opp mot hverandre. En bør likevel unngå å sette sårbare grupper opp mot hverandre. Når det gjelder livsoppholdsprinsipper og SIFOs budsjett, sa statsråden at det er ulike synspunkter på dette. Westerheim sa at gapet mellom sosialhjelpssatsene og SIFOs satser har blitt større etter Statsråden sa en må kunne leve av ytelser, men at det er forskjell mellom korttidsytelser (sosialhjelp) og andre ytelser (AAP-ufør). Når det gjelder lengden på dagpenger, har dette vært en diskusjon over flere år. De fleste kommer seg over i arbeid etter Side 3

4 relativt kort tid. Men for dem som blir gående, skjer det noe når det nærmer seg maksimal varighet. En må se på virkemidler for å unngå langtidsledighet, som lønnstilskudd og amo, og ikke vente til personer blir langtidsledige. Det er primært Sør-Vestlandet som er rammet. Statsråden viste til NAV-meldingen, som legger opp til å tydeliggjøre Aen. De ansatte i NAV skal kunne mer om og ha mer kontakt med nærings- og arbeidsliv. Dette vil gi mer profesjonelle veiledere i NAV. Overføringsfullmakten til NAV økes for at NAV skal ha større handlingsrom til å utføre tjenester i egenregi. Mye arbeid pågår, men det vil ta noe tid å få skuta på riktig kurs. Westerheim sa at det er mye fokus på produksjon, og at en også må se på den reelle effekten, om personer forblir i arbeid eller raskt går tilbake på stønad. Statsråden sa at en forsøker å begrense detaljstyring, og ha mindre rapportering på aktivitet og mer på resultat. En må måle på de rette parameterne. Det er igangsatt et arbeid med å få på plass et bedre rapporteringssystem. NAV skal allerede i 2017 rapportere mindre på tellekanter, som oppfølging av NAV-meldingen. Statsråden sa at det er viktig å redusere arbeidsgivers risiko. Hun viste her til lønnstilskudd, midlertidige ansettelser, samarbeid med partene om hurtigspor for flyktninger med lønnstilskudd, språkopplæring og økt lærlingtilskudd. Slaathaug pekte på at arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa i større grad faller utenfor arbeidslivet, og stilte spørsmål ved hva regjeringen gjør for disse. Statsråden sa at mange reiser hjem. Hun viste også til at denne gruppen har de samme opparbeidede rettighetene som nordmenn. For å komme hit som EØS-borger må en ikke være til byrde. Slaathaug sa at de som blir værende bør få språkopplæring. Statsråden sa at det er lempet på reglene slik at språk nå i større grad kan gis som tiltak. Når det gjelder skatt, sa statsråden at det gis mer skattelette for de med lavest inntekt i budsjettet. Statsråden viste til tiltak i 2017-budsjettet som har relevans for tidligere innspill fra Samarbeidsforum: økt antall tiltaksplasser, ny ungdomssatsing for unge under 30 år, aktivitetsplikt for unge, hurtigspor, og tiltakspakker som skal bidra til flere arbeidsplasser. For aktivitetsplikt, som er endret fra en kan-bestemmelse til skal, betyr dette ikke at alle skal, men at de som har mulighet skal. Brukerne er ulike, og det er unntak. Det er opp til kommunene å utforme innholdet i aktiviteten. Det skal iverksettes følgeforskning. Når det gjelder barnetrygd, ser Barnefamilieutvalget på denne. Utvalget leverer innstilling i mars. Det kan være aktuelt å ha dette som tema for neste møte i Kontaktutvalget. Statsråden viste til NOU om ny barnevernslov, som er på høring. Når det gjelder tiltak på integreringsfeltet, viste Hauglie til at dette var tema på forrige møte i Kontaktutvalget der innvandrings- og integreringsminister Listhaug deltok. Statsråd Hauglie sa at prioriteringene for henne framover i budsjettsammenheng vil være arbeidsledighet, økonomisk vekst, kvalifisering og det sosiale sikkerhetsnettet. Det er i budsjettet satt av 130 mill. kroner til ny pleiepengeordning. Lovproposisjonen vil bli lagt fram med det første. Side 4

5 Statsråden sa at brukergruppa for kommunale boliger har endret seg. Det er mer krevende brukere med sammensatte behov, som trenger mer enn tak over hodet. Boligpolitikken har ikke holdt tritt med behovet for tjenester knyttet til bolig. Hauglie mener at den statlige politikken har blitt bedre ved å bli mer fleksibel, og at det er gode muligheter for finansiering gjennom Husbanken. Hun viste som eksempel til prosjektet der Selvaag bygger og Søndre Nordstrand kan tilvise. Kommunene må prioritere forfall, investeringsetterslep særlig på offentlige bygg (skoler mv), oppussing, rehabilitering og boliger tilpasset brukernes behov. Aasen var enig i at det er viktig at kommunene griper tak i dette. Men hva når kommunene ikke følger opp? Bolig må løftes høyere på dagsorden. Husbanken har ikke lengre like mye midler. Kommunene tar ut overskudd samtidig som deler av boligmassen råtner på rot. Aasen nevnte Kolstadgata som eksempel. Aasen sa at en kanskje bør opprette institusjoner for de mest krevende brukerne. Hauglie sa at det er viktig å ha oversikt over brukerne, og - differensiere tilbudet. Rusten sa at dette har en pratet om 20 år. Eieransvaret ligger til Oslo kommune. Det er konsentrasjon av tung problematikk, og dårlige oppvekstmiljøer. Kommunene har ansvar for å sikre at barn ikke har dårlige oppvekstvilkår, Eliassen påpekte at også personer med rus- og psykiske helseproblemer har rett til bolig, og at det er feil å plassere mange på samme sted. Ellingsen sa at en her må arbeide tverrdepartementalt (rus rehabilitering bolig boevne). Brustad sa at kommunene må ha tilbud utover å bare stille bolig til disposisjon. Tilbudet må omfatte ettervern, og gi verdighet i forhold til det å bo. Mange kommuner har ikke ruskompetanse. Hauglie sa at dette er et glippeproblem, ofte får kommunene beskjed for sent. 3. Barnefattigdom Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen holdt et forberedt innlegg fra Samarbeidsforum mot fattigdom. Rusten sa at han har fulgt utviklingen siden Det har vært en kraftig vekst i antallet med lavinntekt (nå barn, og en økning fra 4 pst. til rundt 10 pst.). Vilkårene for disse barna har blitt dårligere. Det er store forskjeller i livsoppholdssatser mellom kommunene. Satsene justeres for prisvekst, men ikke lønnsvekst. Dette medfører en underregulering, og et inntektsgap mot andre grupper på lave trygder. De statlige veiledende retningslinjene for stønad til livsopphold har i praksis blitt maksimalsatser, dvs. at det er staten som i praksis har bestemt kommunenes satser de siste 20 årene. Dersom en hadde lagt seg på SIFO-nivå, måtte satsene oppjusteres med kroner per dag. Det har også vært en nedgang for andre barnefamilier. Rusten uttrykte bekymring for oppvekstvilkårene til barna. Rusten sa at endringer i overgangsstønaden gjør det vanskeligere å ta utdanning og kvalifisere seg. Dette låser folk inne i fattigdom. Utdanning er nøkkelen til å lykkes. En ny sosialpolitikk må gi muligheter for å kvalifisere til fremtidens arbeidsmarked. Det er også gjort endringer i skatteleggingen av overgangsstønaden, noe som medfører økt bruttoytelse, men samtidig redusert bostøtte - da denne ikke er regulert. I tillegg er beregningstidspunktet for bostøtten endret slik at en legger til grunn mer tidsnær inntekt. Endringer i overgangsstønaden og underregulering av sosialhjelpen og bostøtten resulterer i mindre til livsopphold, en vanskeligere økonomisk situasjon og mindre handlingsfrihet for stønadsmottakerne. Dette får konsekvenser på andre områder, i form av mer sykdom og Side 5

6 psykiske lidelser og økte utgifter til barnevern. Velferdsutviklingen har vært bra for 90 pst. av barnefamiliene, mens 10 pst. har fått det verre. Det er viktig å snu utviklingen. Dialog og kommentarer Statsråden bekreftet at antallet barn i lavinntektsfamilier over flere år har økt. Økningen har flere årsaker. En stor andel er barn med innvandrerbakgrunn; disse utgjør over 50 pst. av alle barn i lavinntektsgruppen. En del familier sliter med rus og psykiatri. Hauglie viste til at innsatsen innen rus og psykiatri er styrket mer enn somatisk helse. Hun understreket at det er arbeid som skiller. Det viktigste er kvalifisering av foreldrene (norskopplæring, tiltaksplasser mv.). De som ikke kan jobbe skal ha en stønad til å leve av. Hauglie viste til at det er igangsatt et toårig opplæringstiltak i NAV for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Det er imidlertid et spørsmål hvor langt NAV skal gå inn på skole og støtte til utdanning; NAV skal ikke overta for utdanningssektoren. Hauglie pekte på viktigheten at tidlig innsats. Det er iverksatt tiltak som rimeligere barnehageplass og gratis kjernetid i hel landet for lavinntektsfamilier, og forsøk redusert pris i SFO. Lavinntektsstatistikken fanger ikke opp betydningen av offentlige tjenester, som barnehage osv. Statsråden viste også til tilskuddsordning for støtte til ferie og fritidsaktiviteter. Rusten sa at mange innvandrere er enslige forsørgere. Endringer i overgangsstønaden fratar disse muligheten til å ta utdanning. Skal ikke enslige forsørgere ha rett til kvalifisering? Statsråden pekte på at både Lånekassen og NAV har virkemidler. Rusten sa at støtte fra NAV forutsetter at en er syk. Statsråden stilte spørsmål ved om ikke enslige forsørgere kan benytte de ordinære utdanningstiltakene på lik linje med andre. Rusten sa at enslige forsørgere må leve av ytelsene, og ikke har mulighet til å arbeide utenom. En kan ikke kombinere utdanning med noe inntekt og samtidig motta stønaden. Statsråden sa at hun noterte seg innspillene, men viste til at et stortingsflertall sto bak endringene. Hun sa at det er et mål at enslige forsørgere også kvalifiseres, men at det ikke er sikkert at overgangsstønaden er det riktige virkemiddelet. Ellingsen sa at Samarbeidsforum vil ha fokus på barnefattigdom i valgåret Statsråden viste til regjeringens strategi mot barnefattigdom, med 64 tiltak for å lette konsekvensene av fattigdom, herunder støtte til fritidsaktiviteter og fritidserklæringen. Hun stilte spørsmål ved om en er uenig i strategien og om det er noen tiltak som bør utgå. Ellingsen svarte at noen tiltak i strategien er gode, andre ikke. Støtte til fritidsaktiviteter og ferie er ikke en del av det å komme ut av fattigdom. Statsråden sa at en del gjør valg en ikke kan gjøre så mye med. Som byråd i Oslo fikk hun erfaringer med at mange familier sender penger til hjemlandet, og at det kan være vanskelig å kvalifisere mødre som velger å prioritere annerledes. Det ble vist til at flere utvalg tar til orde for at overføringer heller gis som tjenester. Saeed sa at det alltid vil finnes historier, men at LINs erfaringer er at disse ikke er typiske og det i slike tilfeller gis økonomisk veiledning. Det å fokusere på disponering kan være uttrykk for et tillitsproblem. Westerheim sa at det trolig heller er et underforbruk av sosialhjelp. Det må ikke bygges systemer for å sanksjonere de få som misbruker systemet. Statsråden sa at hun skal lese alle innspillene til statsbudsjettet. Hun gjentok sine prioriteringer: få arbeidsledigheten ned, utenforskap blant unge, gjøre NAV bedre og bedre det sosiale sikkerhetsnettet. Side 6

7 4. Oppsummering av møtet Statsråden sa at hun liker formen på møtene, med lav terskel og en uformell tone. Hun viste til sitt besøk hos RIO Restart, og at hun også har fått en invitasjon fra Bikuben. Brustad anbefalte statsråden å avlegge et besøk hos Bikuben. Der vil hun få kunnskap om brukermedvirkning og erfaringskompetanse. 5. Eventuelt og neste møte. Westerheim sa at Samarbeidsforum ønsker å være med i evalueringen av aktivitetsplikten. Han viste til at brukerorganisasjonene deltok i evalueringen av kvalifiseringsprogrammet. Samarbeidsforum ønsker at Kontaktutvalgets møte i september flyttes til andre del av oktober. Foreløpig dato for neste møte er 10. april 2017 (tilføyelse ref: datoen er endret til 10. mai). Barnefamilieutvalgets innstilling er aktuelt tema. Det er også mulig å spille inn andre temaer. Side 7