Hygienehåndbok. Forord

Transkript

1 ID KMF Versjon 2.00 Gyldig fra Siste versjon Forfatter Martin Ose Evensen Verifisert Fagsjefgruppen Godkjent Henrik Schmidt Side 1 av18 Forord Tannhelsetjenesten i Nordland gav ut en håndbok i hygiene og smittevern i I 2015 kom de odontologiske lærestedene i Norge ut med felles retningslinjer for smittevern. Nordland har en rekke tannklinikker som samarbeider tett med utdanningen i Tromsø. I senere år har det også vært et økende fokus på antibiotikaresistens og MRSA. Fagsjefene i Nordland så da behovet for å samkjøre vår håndbok med lærestedenes retningslinjer og bestemte seg i 2017 for å lage en ny hygienehåndbok Denne håndboken er basert på den tidligere håndboken fra NFK, -Felles retningslinjer for smittevern for de odontologiske læresteder i Norge, -Håndhygieneveilederer fra folkehelseinstituttet og -Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer for Tandklinikker fra Statens seruminstitut i Danmark Ulrike Wirthgen, Johanna Skog og Martin Ose Evensen

2 Ver.2.00 Side: 2 av Innhold Forord Definisjoner Smittestoff Smittekilde Smittemåter Kontaktsmitte Dråpesmitte/luftsmitte Blodsmitte Smittemottaker Mål for smittevernarbeidet Ansvarsforhold Risikovurdering Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hånddesinfeksjon trinn for trinn Håndvask trinn for trinn Hostehygiene Personlig verneutstyr Hansker Munn-nesebind og øyevern Arbeidstøy Smykker, hår, dufter, behandlingsrom Kirurgiske inngrep Håndtering av pasientnært utstyr og inventar Desinfeksjonsmidler Håndtering, rengjøring og desinfeksjon av unit og interiør Siler og amalgamutskillere Roterende / oscillerende instrumenter Treveissprøyter Sugeanlegg Røntgenapparat, tastatur og annet utstyr som ikke tåler høy fuktighet Benkeplater og skuffer Håndtering og transport av avfall Instrumenter brukt til kompositt og sementer... 14

3 Ver.2.00 Side: 3 av 4 Spesifikke smitteverntiltak Stikkskader Vaksiner MRSA Tiltak ved epidemier, pandemier og andre særskilte smittetilstander Håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr Desinfeksjon av unit og behandlingsrom Gjennomspyling av vannførende slanger Rengjøring Desinfeksjon Sterilisering Kontroll Oppbevaring... Takk til Knut Vindal for hjelp i arbeidet med denne hygienehåndboken....

4 Ver.2.00 Side: 4 av 1 Definisjoner Smittekjeden består av smittestoff, smittekilde, smittemåte og smittemottaker. En hygienehåndbok må ta hensyn til alle ledd i kjeden. 1.1 Smittestoff Mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozoer er smittestoff. De kan føre til bærerskap og/eller sykdom. 1.2 Smittekilde Mennesker er den vanligste smittekilden. Instrumenter og utstyr som ikke er forskriftsmessig rengjort kan også være mulige smittekilder. 1.3 Smittemåter Ulike mikroorganismer smitter på ulik måte Kontaktsmitte Kontaktsmitte er den vanligste smittemåten og forutsetter fysisk kontakt mellom smittekilde og smittemottaker. Kontaktsmitte kan være både direkte og indirekte. Indirekte kontaktsmitte hvis smitte skjer via et mellomledd. Mangelfull håndhygiene er den viktigste årsaken til dette Dråpesmitte/luftsmitte Smitte overføres via aerosoler ved bruk av roterende instrumenter/ultralydapparater/treveissprøyte med mer, direkte via øyne, munn eller nese, eller indirekte via forurenset utstyr eller hender Blodsmitte Smittestoffet finnes i smittebærers blod og må komme i kontakt med smittemottakers blod for å smitte. Dette kan skje gjennom penetrert hud og slimhinne ved stikkskade, blodsprut i øyne munn eller i kontakt med åpne sår. 1.4 Smittemottaker Smittemottaker er den som blir eksponert for smittestoff. Både pasient og behandler kan være smittekilde og smittemottaker. Håndboken bygger på følgende forutsetninger: 1. Alle pasienter skal behandles etter samme standardrutiner. 2. Basale smittevernrutiner er kunnskapsbaserte og danner grunnlaget for å sikre alle pasienter trygg behandling og beskytter samtidig behandler 3. Alle gjenbruksinstrumenter som har vært i kontakt med saliva eller blod skal steriliseres enten de har penetrert slimhinne eller ikke. 4. Smittevern er et viktig tiltak for å redusere spredning av antibiotikaresistens.

5 Ver.2.00 Side: 5 av 1.5 Mål for smittevernarbeidet Målet er å forebygge infeksjoner hos pasienter, hindre smittespredning mellom pasienter, fra pasient til personell og omvendt. 1.6 Ansvarsforhold Fylkestannhelsesjefen skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige ferdigheter til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte og at rutinene følger nasjonale forskrifter og regelverk. Alle ansatte er pålagt å følge gjeldene rutiner og rapportere avvik. En helsearbeider har plikt til å utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte. (lov om helsepersonell, 4). 1.7 Risikovurdering Basale smittevernrutiner tar høyde for at pasienter med kjent smitte kan behandles av alle behandlere, også de som er nye på klinikken. Dette forutsetter at nytilsatte og studenter har fått undervisning i, og har tilegnet seg ferdigheter i de basale smittevernrutinene. Hver klinikk skal utføre risikovurderinger ut fra lokale forhold og utarbeide rutiner som minimaliserer risiko, samt prosedyrer for tiltak hvis uhell allikevel skjer. F.eks. rutine for arbeid på sterilen. Dersom fylket utarbeider sentrale rutiner vil disse bli distribuert til klinikkene samt lagt ut i System for Kvalitetsstyring. (SfKS).

6 Ver.2.00 Side: 6 av 2 Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner omhandler alle tiltak som skal praktiseres rutinemessig for å forebygge smittespredning: Håndhygiene Hostehygiene Personlig verneutstyr o Hansker o Munn/nesebind, øyevern o Arbeidstøy Håndtering av pasientnært utstyr og inventar o Desinfeksjonsmidler o Håndtering, rengjøring og desinfeksjon av unit og interiør o Siler og amalgamutskillere o Roterende instrumenter o Treveissprøyter o Sugeanlegg o Røntgenapparat, tastatur og annet utstyr som ikke tåler høy fuktighet o Benkeplater og skuffer Håndtering og transport av avfall Stikkskader Håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr 2.1 Håndhygiene Dårlig håndhåndhygiene er en viktig årsak til infeksjoner. Korrekt utført håndhygiene er derfor et av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smitte og smittespredning. Folkehelseinstituttet har utarbeidet er veileder for håndhygiene. De viktigste momentene derfra er: Utfør alltid håndhygiene før og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som: mellom hver pasient, det vil si før og etter direkte kontakt med pasienten mellom uren og ren kontakt hos samme pasient før håndtering av sterilt, desinfisert og rent utstyr etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr etter at hansker er tatt av Håndhygiene anbefales før enhver bruk av hansker, selv når det ikke er indikasjon for håndhygiene. Hensikten er å sikre at hanskeesken og resten av hanskene i esken ikke blir kontaminert. Alkoholholdig hånddesinfeksjon er mer effektivt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer. Det anbefales en alkohol med volumprosent på 55-85%

7 Ver.2.00 Side: 7 av Hånddesinfeksjon trinn for trinn Hendene må være fri for ringer, armbåndsur, armbånd, kunstige negler, neglepynt, neglelakk og lange negler. Sjekk at hendene er synlig rene og tørre. Er de fuktige, skitne, eller tilsølt med organisk materiale, skal håndvask med såpe og vann benyttes som metode. Tilsett tilstrekkelig mengde hånddesinfeksjonsmiddel i en håndflate (følg produsentens anbefalinger). Spre produktet over alle flater på begge hender, inkludert håndledd. Inkluder underarmer når dette har vært i berøring med pasienter eller gjenstander under aktivitet. Gi ekstra oppmerksomhet til områder som ofte blir glemt: tomler, mellom fingre, baksiden av hendene og fingertupper. Fortsett å gni produktet lett inn i huden til hendene er tørre (følg produsentens anbefalinger for virketid). Effekten av hånddesinfeksjon er først oppnådd når hendene er helt tørre. Hendene bør derfor være helt tørre før pasienter eller gjenstander berøres.

8 Ver.2.00 Side: 8 av Håndvask trinn for trinn Fukt hender og håndledd i lunkent, rennende vann. Inkluder underarmer når dette har vært i berøring med pasienter eller gjenstander. Tilsett såpe i en håndflate. Mengden skal være tilstrekkelig til at begge hender dekkes. Dette vil avhenge av hendenes størrelse. Spre produktet over alle flater på begge hender, inkludert håndledd. Inkluder underarmer når dette har vært i berøring med pasienter eller gjenstander. Gi ekstra oppmerksomhet til områder som ofte blir glemt: tomler, mellom fingre, baksiden av hendene og fingertupper. Skyll hendene grundig under lunkent, rennende vann. Klapptørk hendene godt med rent engangs papirhåndkle. Håndbetjente kraner stenges med det brukte papirhåndkle

9 Ver.2.00 Side: 9 av 2.2 Hostehygiene Ved hosting nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig at alle utviser forsiktighet for å hindre smittespredning. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre, og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. Pasienter som hoster og nyser bør om mulig utsette tannlegetimen. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter. 2.3 Personlig verneutstyr Hansker Intakt hud er en god barriere i seg selv. Hansker brukes som mekanisk barriere for å forhindre tilsøling av hendene og for å redusere mikroorganismer ved eventuelle stikk eller kuttskader. Sår eller skader i hud dekkes med vanntett plaster før hanske tas på. Hansker skal brukes ved Undersøkelse og behandling av pasient Rydding og desinfeksjon av arbeidssted og unit Direkte kontakt med blod, kroppsvæsker, sekreter, sår og slimhinner Direkte kontakt med kontaminerte instrumenter og utstyr Ved hull i hanskene skal de straks skiftes. Hansker skal alltid skiftes mellom hver pasient, ved synlig kontaminering og ved skade. Nitrilhansker er førstevalg. Sterile hansker skal brukes ved sterile prosedyrer Munn-nesebind og øyevern Munnbind skal dekke både munn og nese, er engangs og skal kastes umiddelbart etter bruk. Hender skal vaskes etter kontakt med brukt munnbind. På grunn av smittefare skal ikke munnbind henge rundt halsen etter bruk. Øyevern bør anvendes ved behandling som medfører sprut Arbeidstøy Med arbeidstøy menes klinikktøy til bruk i tannklinikk ved behandling av pasienter, ved arbeid med rent og urent utstyr og materialer. Klinikktøy som benyttes i tannklinikker har høy risiko for kontaminering på grunn av kontakt med kroppsvæsker, aerosoler og annet. Brukt tøy er derfor å regne som kontaminert og skal tas hånd om av profesjonelt vaskeri. Det skal brukes egne klinikkbukser og kittel med kort arm. Sivilt tøy skal ikke vises utenfor kittelen. Ekstra undertøy kan brukes under arbeidstøyet. Det skal brukes egne klinikksko som bør være lukket. Sokker/strømper skal alltid benyttes.

10 Ver.2.00 Side: 10 av Smykker, hår, dufter, behandlingsrom Ringer, armbånd, klokker, neglelakk eller kunstige negler skal ikke brukes. Dette hindrer god håndhygiene. Infiserte og åpne sår/rifter i hud skal behandles og plastres. Smykker som henger ned i arbeidsområdet, skal ikke brukes. Parfymer og lignende som gir sterk lukt, kan forårsake alvorlige problemer for personer med allergi og overfølsomhet, både pasienter og ansatte. Dette skal derfor unngås. Røyk- og snus er ikke tillatt. Langt hår skal settes opp og ikke henge ned i arbeidsfeltet. Bruk av hodetørkle er tillatt i Nordland fylkeskommune og skal rengjøres på lik linje med klinikktøy. Privat mobiltelefon hører ikke hjemme på behandlingsrommet og bør legges igjen i garderoben. Denne er både en potensiell smittekilde samt at den vil kunne bli forurenset av aerosoler inne på behandlingsrommet. For å oppnå muligheter for god desinfeksjon bør behandlingsrommet ha glatte og oversiktlige overflater. Utstyr og instrumenter skal i størst mulig grad oppbevares i skuffer og skap når det ikke er i bruk. Benker og hyller skal være lett tilgjengelig for desinfeksjon. Det skal også tilstrebes å ikke oppbevare instrumenter/utstyr for mer enn en til to ukers forbruk uten at det er innpakket. På klinikker med flere behandlingsrom bør mest mulig av felles utstyr og instrumenter oppbevares utenom behandlingsrommet. 2.4 Kirurgiske inngrep Ved kirurgiske inngrep gjennombrytes hud og/eller slimhinner, slik at det blir direkte adgang for mikroorganismer til underliggende sterilt vev og blodbanen. For å redusere risikoen for postoperative infeksjoner er det avgjørende å anvende aseptisk teknikk under kirurgiske inngrep. Ved aseptisk teknikk menes at arbeidet tilrettelegges slik at der ikke tilføres mikroorganismer til operasjonsfeltet. Dette medfører at det utelukkende anvendes sterile instrumenter og utstyr og sterilt isotonisk saltvann til skylling. Bare nødvendig utsyr settes frem og alle overflater skal være lette å rengjøre.

11 Ver.2.00 Side: 11 av Pasienten Ved planlagte kirurgiske inngrep skal pasienten tildekkes i så stort et område at den aseptiske teknikk kan overholdes under inngrepet. Det anvendes egnet steril duk for tildekking av operasjonsfeltet og omgivelser i et sådant omfang at det ikke er risiko for kontaminering av sterile hansker, instrumenter eller utstyr under inngrepet. Piercinger og smykker i operasjonsfeltet kan utgjøre en infeksjonsrisiko og skal fjernes fra pasienten innen inngrepet. Pre-operativ huddesinfeksjon av munnomgivelser utføres for å redusere mikrofloraen på huden og dermed redusere risikoen for innføring av bakterier i underliggende sterilt vev og blodbanen. Huddesinfeksjonen uføres to ganger. Ved hjelp av sterile tamponger bearbeides huden mekanisk med klorheksidinsprit (0,5% klorheksidin i 70-85% etanol). Desinfeksjonen startes sentralt/ved leppene. Påføringen gjentas når desinfeksjonsmidlet er tørt. Pre-operativ munnskylling med klorheksidin kan i noen grad redusere antallet av bakterier på slimhinnene. Det anbefales postoperativ munnskylling med klorheksidin (0,1-0,2%) i dagene etter oralkirurgiske inngrep. Personalet Kirurgisk håndvask med kirurgisk hånddesinfeksjon utføres i overensstemmelse med punkt 2.1 og det anbefales at det gjøres håndvask med såpe før desinfeksjon med sprit. Engangsneglebørste og -neglerenser anvendes hvis hender og negler er sterkt forurensede. Det anvendes rent klinikktøy til kirurgiske inngrep. Sterilt operasjonstøy anvendes ved særlig infeksjonsfølsom kirurgi, dvs. inngrep hvor der pga. operasjonens varighet, kompleksitet eller type er økt risiko for postoperativ infeksjon (f.eks. innsettelse av implantater, bentransplantasjon, sinusløft). Fottøy skal kunne rengjøres ved evt. forurensing. Skoovertrekk anbefales ikke. Generelle forhold for personlige vernemidler fremgår av punkt 2.3. Under kirurgiske inngrep anvendes sterile engangshansker, munnbind som dekker munn, nese og evt. skjegg, operasjonslue som dekker alt hår og beskyttelsesbriller. Operasjonslue, munnbind og briller tas på innen kirurgisk håndvask/desinfeksjon. Sterilt operasjonstøy og sterile hansker tas på etter kirurgisk hånddesinfeksjon. Korrekt infeksjonshygienisk adferd under kirurgiske inngrep innebærer at det anvendes rolige, avmålte bevegelser på operasjonsrommet, likesom at all unødig ferdsel inn og ut av rommet minimeres. Ved utpakking av instrumenter mv. er det den sterilt påkledte, som setter tempoet. Når man passerer en steril oppdekning, skjer det alltid med front mot denne, så man også visuelt sikrer seg, at kontaminasjon unngås. Sterile hansker må

12 Ver.2.00 Side: 12 av utelukkende berøre operasjonsfeltet (munnhule og omgivelser), sterile instrumenter og utstyr og innsiden av kassetten og sterile pakninger.

13 Ver.2.00 Side: 13 av 3 Håndtering av pasientnært utstyr og inventar 3.1 Desinfeksjonsmidler Alkoholholdige midler er førstevalget ved hånddesinfeksjon, ved kontaktpunktdesinfeksjon og ved rutinemessig desinfeksjon av rene flater. Oversikt over godkjente desinfeksjonsmidler finnes i Statens legemiddelverk Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse og sykepleie. For desinfeksjon anbefales etanol i en konsentrasjon på volumprosent eller isopropanol i volumprosent. Alkoholholdige desinfeksjonsmidler er effektive også mot virus som HIV og HBV når virketiden er 2 minutter. (Blodsmitteveilederen) Fuktig varme er førstevalg som desinfeksjon, og alt som er demonterbart og tåler varme steriliseres i autoklav etter rengjøring i vaskedekontaminator. Gjenstander som ikke tåler varme, desinfiseres ved hjelp av ett alkoholholdig desinfeksjonsmiddel. 3.2 Håndtering, rengjøring og desinfeksjon av unit og interiør Ved bruk av roterende utstyr under tannbehandling vil det dannes aerosoler som må påregnes å ha en spredning på minst 1 meter fra arbeidsstedet. Kontaminert område vil derfor omfatte store deler av behandlingsrommet. Utstyr som skal brukes om igjen må gjennomgå vask i vaskedekontaminator og autoklavering. Benk og skuffehåndtak skal sprites av. 3.3 Siler og amalgamutskillere Siler bør rengjøres minst en gang per uke, den skylles i vask med amalgamutskiller. Klinikker uten vask med amalgamutskiller må kaste sil i egen beholder. Skitne eller skadde siler kastes, vi følger produsentens anbefalinger. Amalgamutskiller tømmes ved behov og er spesialavfall. Ekstraherte tenner med amalgam kastes i egen beholder og håndteres som amalgamavfall. Amalgamutskiller og amalgambeholder deklareres årlig. 3.4 Roterende / oscillerende instrumenter Turbin, vinkelstykke og scaler-håndstykket vil bli kontaminert både utvendig og innvendig ved bruk. Disse skal skiftes mellom hver pasient og må vaskes, smøres og autoklaveres. 3.5 Treveissprøyter Spissen på treveissprøyten blir kontaminert med blod og saliva, og er vanskelig å rengjøre. Det bør benyttes engangsspisser av plast. 3.6 Sugeanlegg Munnstykke til sugeanlegg er engangs og kastes etter hver pasient. Sugeslangen skal gjennomspyles med kaldt vann etter hver pasientbehandling og i tillegg skylles med rensevæske ved arbeidsdagens slutt. Mellomstykket /overgang til sugeslange som ikke er engangs, pakkes i plast for hver pasient. Mellomstykket skiftes daglig og ved synlig blod/smuss.

14 Ver.2.00 Side: 14 av 3.7 Røntgenapparat, tastatur og annet utstyr som ikke tåler høy fuktighet Enkelte deler av pasientnært utstyr kan være følsomt for fuktighet. Det er derfor viktig å unngå berøring med kontaminerte hansker eller hender, og utføre avspriting med forsiktighet. Utstyret skal desinfiseres etter hver behandlingsseanse. 3.8 Benkeplater og skuffer På grunn av aerosoldannelsen må skuffer og skap påregnes som kontaminerte når de befinner seg i nærheten av unit. Alle skuffer bør rengjøres og desinfiseres regelmessig, og bør kun inneholde minimalt med utstyr. Skuffer bør i størst mulig grad være lukket og det anvendes ren pinsett for å plukke frem utstyr. Pinsett skal skiftes mellom hver pasient. Benkeplater bør være tilgjengelig for desinfeksjon i sin helhet etter hver pasient. 3.9 Håndtering og transport av avfall Alt avfall skal emballeres forsvarlig. Stikkende og skjærende gjenstander skal i gul beholder. Avfall med mindre mengde inntørket organisk materiale kan kastes i vanlig restavfall. Kompositt- og bondingavfall kastes i en beholder med lokk. I beholderen kan det være en pose. Posen knytes igjen og kastes i restavfall. Uten pose kastes hele beholderen. Liste over hva som skal i GUL BOKS - risikoavfall: - svært blodige tupfere/servietter - stikkende / skjærende gjenstander - brukte bor Vi skal selv knyte sammen avfallsposer for å redusere risiko for smitte ved videre håndtering av avfall hos renholdere Plastovertrekk. Gjenstander som er vanskelige å rengjøre, bør trekkes med plast. F.eks. treveissprøyte, etsegelsprøyter og flowsprøyter Instrumenter brukt til kompositt og sementer

15 Ver.2.00 Side: 15 av Kompositter og sementer kan bli sittende svært godt på instrumenter som f.eks. kulestopper og går i liten grad bort i vaskedekominator. Instrumenter som brukes til å håndtere kompositter, sementer, gips, osv. må tørkes av rett etter bruk Tanntekniske arbeider. For at forebygge smittespredning skal tanntekniske arbeider desinfiseres innen transport mellom klinikk og laboratorium og ved tilbakelevering. Generelt anvendes et middel med maksimal antimikrobiell effekt, eksempelvis en klorforbindelse. Avtrykk og lignende skylles under rennende vann før og etter desinfeksjonen. Produsentens anvisninger med hensyn til konsentrasjon, fremstillingsmåte og holdbarhet skal følges.

16 Ver.2.00 Side: 16 av 4 Spesifikke smitteverntiltak 4.1 Stikkskader Tannhelsetjenesten har utarbeidet egne rutiner for stikkskader som skal følges ved evt. stikkskader. For å forbygge stikkskader skal stikkskadedirektivet følges. Begge dokumentene ligger ute på System for Kvalitetsstyring. intranett.nfk.no 4.2 Vaksiner Hepatitt B og Influensa er de mest relevante vaksinene for odontologien. Vi anbefaler at våre ansatte er vaksinert mot dette. Andre vaksiner kan også være aktuelle og vi følger anbefalingene fra Folkehelseinstituttet (FHI), anbefalingene oppdateres fortløpende på FHI sine nettsider MRSA For vanlig odontologisk praksis gjelder: Pasienter med kjent MRSA: Ved vanlig tannbehandling gjelder basale smittevernrutiner. Se anbefalinger punkt 2. Hvis det er usikkert om pasienten har en aktiv infeksjon, eller hvis øvrige pasienter kan ha immunitetssykdom, kan behandlingen vurderes lagt til slutten av arbeidsdagen for å forebygge eventuell MRSA-smitte mellom pasienter. Fordi basalt smittevern tar hensyn til alle pasienter som potensielle smittebærere, er det i odontologien ikke påkrevet å utrede pasientene med hensyn på MRSA-smitte. Ved åpne sår skal disse dekkes med tørr steril bandasje i forhold til vanlig aseptikk, for å unngå direkte kontakt med infiserte områder. Etter endt behandling av MRSA-positiv pasient utføres det spritdesinfeksjon som vanlig av de flatene pasienten har vært i kontakt med (kontaktpunkter). Studenter/ansatte med kjent MRSA: Det foreligger ikke holdepunkter for at tannhelsepersonell som er kjente bærere av MRSA og arbeider i ambulant praksis, representerer smittefare for omgivelsene så lenge basale smittevernrutiner følges (munn-nesebind må brukes korrekt). I de tilfeller hvor det foreligger MRSA-infiserte sår med sjanse for spredning av smitte, kan det vurderes begrensninger i deres pasientkontakt. Dette vil særskilt gjelde ved kirurgi eller behandling av immunsvekkete pasienter. 4.4 Tiltak ved epidemier, pandemier og andre særskilte smittetilstander I utgangspunktet er basale smitteverntiltak gode nok for de fleste situasjoner. Ved utbrudd av særskilte smittetilstander anbefales det å følge med på folkehelseinstituttets nettside, som gir konkrete anbefalinger (eksempel vaksinasjon) i den enkelte situasjon.

17 Ver.2.00 Side: 17 av 5 Håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr Utstyr deles i tre kategorier med hensyn på smittefare: 1. Ikke kritisk utstyr, for eksempel tannlegestol, som bare kommer i kontakt med hel hud eller ikke i kontakt med pasienten i det hele tatt, og skal rengjøres eller desinfiseres. 2. Semi-kritisk utstyr, for eksempel uinnpakkede instrumenter, skal være sikkert dekontaminert ved rengjøring, desinfeksjon og autoklavering. 3. Kritisk utstyr. For eksempel innpakkede instrumenter, skal være sterile ved bruk. Tre metoder er sentrale: Rengjøring for alt utstyr generelt og ved bruk på pasient og pasientnære områder. Desinfeksjon for utstyr som ikke kan steriliseres/autoklaveres og som kommer i kontakt med hud/slimhinner Sterilisering for alt av utstyr som kommer i kontakt med slimhinner, blod og vev (og som tåler sterilisering) 5.1. Desinfeksjon av unit og behandlingsrom Unit/benker sprites av ved dagens begynnelse og ved dagens slutt i tillegg til mellom hver pasient. 5.2 Gjennomspyling av vannførende slanger Vann som står stille kan gi forhold for dannelse av biofilm og oppvekst av bakterier som f.eks. Legionella. For å hindre dette må vannførende slanger gjennomspyles når de ikke har vært i bruk på den stund. Jo lengre tid uten bruk jo lengre bør det gjennomspyles. Våre uniter har i all hovedsak innebygd system for gjennomspyling. Se unitens bruksanvisning. Når uniten har stått i ro over natten brukes et kort gjennomspylingsprogram. Når uniten har stått ubrukt lengre, som f.eks. ved helger og ferie brukes et lengre gjennomspylingsprogram. 5.3 Rengjøring Utstyr som bare brukes på hel hud eller ikke er i kontakt med pasienter, utgjør avgrenset risiko for smittespredning. Dette utstyret kan rengjøres med lunket vann og rengjøringsmiddel. Rengjøringen skal også fjerne synlig forurensning og bidra til at utstyr som skal gå gjennom etterfølgende desinfeksjon og sterilisering, er så rene som mulig før disse prosessene. Tannlegeinstrumenter i rustfritt stål kan rengjøres med ultralyd.

18 Ver.2.00 Side: 18 av 5.4 Desinfeksjon Når gjenbruksutstyr har vært i kontakt med slimhinner, gjennomføres desinfeksjon. Utstyr forurenset med kroppsvæsker må rengjøres for desinfeksjon. Desinfeksjon er en prosess som uskadeliggjør de fleste smittestoffer slik som virus og bakterier, men dreper sjelden sporer. Desinfeksjon med fuktig varme i et lukket system, vaskedekontaminator, er den sikreste, enkleste og rimeligste desinfeksjonsmåten. I alle tilfeller der utstyret tåler fuktig varme, bør denne metoden brukes. Rengjøring og desinfeksjon bør alltid skje så snart som mulig etter bruk. Kjemisk desinfeksjon er aktuelt når utstyret ikke tåler varme eller er av en slik størrelse eller konstruksjon at varmedesinfeksjon ikke er mulig. 5.5 Sterilisering Klargjøring av instrumenter bør skje i et spesielt avsatt område som defineres som rent. Alt utstyr som skal steriliseres, må først være skikkelig rengjort og desinfisert. Fabrikantenes anbefalinger må følges, instrumenter som skal være sterile må pakkes enten i autoklavpapir eller autoklavposer. Sterilisering av utstyr utføres for å bryte en smittekjede når utstyret er blitt kontaminert ved bruk eller er nytt. Utstyr som inngår i prosedyrer der hud- og slimhinnebarrieren brytes eller der utstyret kommer i kontakt med slimhinner som normalt er sterile, skal være sterile. Hud og slimhinnebarrieren må påregnes brutt ved de fleste arbeidsoperasjoner innen tannhelse. Dette medfører at alt utstyr i utgangspunktet bør steriliseres 5.6 Kontroll Autoklav (og DAC) kontrolleres med sporeprøver minst 4 ganger årlig. Tannhelsetjenesten har abonnementsordning hos Rikshospitalet som sender ut sporeprøver til alle innmeldte enheter. Ved hver kjøring skal det brukes en kjemisk indikator i en av posene. Ved innlasting av instrument skal godset ligge fritt og ikke oppå hverandre. Ikke intakte eller våte forpakninger etter sterilisering må pakkes om og steriliseres på ny. Årlig vedlikehold og funksjonskontroll av autoklav og Dac utføres av dentaltekniker. Desinfektor Ved innlegging i desinfektor må en være oppmerksom på at vannstrålene skal nå alle instrumenter. Det skal brukes oppvask- og skyllemiddel til hver vask. Det må regelmessig sjekkes at armene snurrer fritt og at dysene og siler er rene.

19 Ver.2.00 Side: av Temperatur skal sjekkes ved at det legges en kjemisk indikatorstrips ved hver vask. Kontroller at instrumentene er synlig rene etter at de er kjørt i desinfektor. Dersom de ikke er det må de rengjøres manuelt og kjøres i desinfektor på ny. Årlig vedlikehold og funksjonskontroll av desinfektor utføres av dental tekniker. Installering og validering av Miele desinfektorer skal alltid utføres av Mieles autoriserte montører. Bestilling av disse skal skje via Plandent. Oppvaskmaskin Også ved innlegging i oppvaskmaskin må en være oppmerksom på at vannstrålene skal nå alle instrumenter. Det skal brukes oppvask- og skyllemiddel til hver vask. Det må regelmessig sjekkes at armene snurrer fritt og at dyser og siler er rene. Kontroller at instrumentene er rene etter at de er kjørt i oppvaskmaskin. Dersom de ikke er det må de rengjøres manuelt og vaskes påny. Alle instrumenter som skal være desinfisert må autoklaveres etter vask i oppvaskmaskin. Skal de være sterile må de pakkes før autoklavering. 5.7 Oppbevaring Instrumenter, utstyr, engangsartikler mv. oppbevares i lukkede skap/skuffer eller utenfor behandlingsrom beskyttet mot fukt, støv, sollys og temperatursvingninger. Instrumentene og utstyret håndteres minst mulig. Før bruk av instrumenter eller annet utstyr kontrolleres sterilisasjons- eller utløpsdatoen, samt at emballasjen ikke er skadet eller fuktig. Sterile produkter skal pakkes. Dersom posen er forseglet med tape er den steril i 3 måneder. Om posen er sveiset er den steril i 6 måneder. Takk til Knut Vindal for hjelp i arbeidet med denne hygienehåndboken. Interne referanser Eksterne referanser