KOMMUNEPLANENS KORTSIKTIGE DEL

Transkript

1 Sist revidert Stadfestet av Askøy kommunestyre

2

3 Innhold GENERELT - KOMMUNEPLANENS LOVMESSIGE FORANKRING.. 4 LANGSIKTIG DEL - PERIODEN MÅL OG RETNINGSLINJER. 5 Generelt.. 5 Kommuneplanens langsiktige visjoner, mål og retningslinjer 5 Verdivalg Lokal Agenda Befolkningsutvikling. 5 Utbygging 6 Nærmiljø - levekår - oppvekst 6 Næring 6 Kommunal beredskap... 7 Kommunen som tilrettelegger og tjenesteyter - vektlegging av publikumsservice. 7 Spesielle utfordringer - satsingsområder. 7 Oppsummering... 7 Visjon Langsiktige mål og retningslinjer for serviceområdenes virksomhet 8 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Beskrivelse.. 9 Innledning... 9 Geografisk gjennomgang. 11 Arealforslag og vesentlige endringer fra forrige plan.. 11 Tematisk gjennomgang. 16 JURIDISKE BESTEMMELSER 28 Generelt Byggeområder 38 Områder for råstoffutvinning. 29 Landbruks-, natur- og friluftsområder 30 RETNINGSLINJER.. 32 Kommunelandskapet. 32 Kyst- og strandsonen. 32 Sjøarealene. 33 Boligområder. 33 KOMMUNEPLANENS KORTSIKTIGE DEL SAMORDNET HANDLINGSPROGRAM FOR SEKTORENES VIRKSOMHET DE NÆRMESTE ÅR.. 35 Organisasjonen Askøy kommune.. 36 Undervisningsavdelingen 39 Barnehageavdelingen.. 40 Kulturavdelingen.. 42 Kommunehelsetjenesten.. 44 Sosial- og barnevernsavdelingen.. 47 Pleie- og omsorgstjenesten. 48 Arealbruk 50 Eiendomsavdelingen. 52 Kommunalteknikk.. 54 Næring. 56 VEDLEGG. 58 Oversikt over Kommunestyrevedtatte plandokumenter.. 58 Notat v/miljøvernleder vedr. Verdivalg - Lokal Agenda 21 i Askøy kommune. 59 3

4 GRUNNLAGSDOKUMENTER KOMMUNEPLAN Generelt Foreliggende kommuneplan for perioden ble vedtatt i Askøy kommunestyre , K-sak 2/98. Askøy formannskap ga i møte , F-sak 135/00, rådmannen i oppdrag å igangsette arbeidet med rullering av kommuneplan for perioden Det ble bl.a. gitt følgende politiske føringer for arbeidet: Kommunen har som utgangspunkt å videreføre visjon og hovedmål i gjeldende kommuneplan, men ønsker en grundigere gjennomgang av retningslinjene for sektorenes virksomhet for å få en mer strategisk og handlingsrettet plan. Planutvalget legger til grunn en befolkningsutvikling i tråd med vurderingene fra boligpolitikkutvalget. Planutvalget vil vektlegge medvirkning fra innbyggerne i planprosessen. 2. Kommuneplanens lovmessige forankring Kommuneplanen er lovhjemlet i Plan- og bygningsloven av 14. juni I lovens formålsparagraf ( 2) heter det: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Om innholdet i kommuneplanen sier lovens 20-1 følgende: Kommunene skal utføre en løpende planlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet (Miljøverndept.) skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. 4

5 GRUNNLAGSDOKUMENTER KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL Mål og retningslinjer 1. Generelt Kommuneplanens langsiktige del består av mål for utviklingen i kommunen retningslinjer for sektorenes virksomhet en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. 2. Kommuneplanens langsiktige visjoner, mål og retningslinjer Kommuneplanens langsiktige visjoner, mål og retningslinjer er samlet i oppstillingen «Visjon og målsettinger for Askøy kommune» avslutningsvis i dette kapittel - med slik forankret visjon: Askøy kommune skal sikre trygge og gode levekår for sine innbyggere og sitt næringsliv gjennom kvalitet og samarbeid på alle plan. 3. Verdivalg Lokal Agenda 21 En tungt forankret planforutsetning og verdivalg i Askøy kommune er aktivt å medvirke til å sikre det langsiktige perspektivet uttrykt i Lokal Agenda 21 vedr. «En bærekraftig utvikling» - således: En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller grunnleggende miljømessige, sosiale og økonomiske tjenester for alle uten å sette de økologiske systemer og samfunnssystemene som tjenestene bygger på, i fare. Det er et overordnet mål at næringslivet skal arbeide etter prinsippet om bærekraftig utvikling, slik at muligheter for å tilfredsstille fremtidige generasjoners behov blir ivaretatt gjennom reduksjon og optimalisering av ressurs- og energibruken. 4. Hovedtema i planprosessen A. Befolkningsutvikling. Askøy kommune ønsker å legge til rette for en moderat befolkningsvekst i planperioden - kvantifisert til 1,5 % vekst pr. år. Dette vil innebære et innbyggertall i kommunen på ca v/utgangen av planperioden (2014). Det er et uttalt mål å styre befolkningsutviklingen slik at en kan tilstrebe positiv utvikling i alle deler av kommunen. Dette vil medføre behov for ulike politiske virkemidler. Kommunen må være forberedt på at det kan skje en kraftig netto tilflytting når Askøybroen nærmer seg nedbetaling og overfarten blir gratis - ventelig i

6 GRUNNLAGSDOKUMENTER KOMMUNEPLAN B. Utbygging. Askøy kommune ønsker å legge til rette for både spredt bebyggelse og mer fortetting. Den spredte utbyggingen ønskes gjennomført der det er lagt til rette for dette i arealplanen, dvs. fortrinnsvis i LNF-sone 1. Fortetting ser man for seg i de mørke gule feltene i arealplanen. Det er derfor viktig at disse områdene blir prioritert m.h.t. vei, vann, kloakk, skole- og barnehagekapasitet o.l. dersom dette ikke er tilstrekkelig i utgangspunktet. Ved enhver utbygging, og da spesielt ved fortetting, må det tas hensyn til friområder, grønne lunger, lekeplasser, kulturlandskap m.v. slik at det sikres et godt bomiljø. Dersom veksten går for fort i enkelte områder, må en prøve å begrense denne for å unngå pressproblemer. Generelt er det viktig at kommunen engasjerer seg i å tilpasse kommunikasjon, offentlig transport og infrastrukturen ellers til eksisterende etableringer og fremtidig utbygging. C. Nærmiljø - levekår - oppvekst. Askøy kommune ønsker å tilrettelegge for et godt nærmiljø - som kjennetegnes av trygghet og tilhørighet for alle generasjoner. En god og levende bygd innebærer et trygt oppvekstmiljø, et godt sosialt nettverk og identitetsfølelse. Dette betyr at det skal være tilgang til friområder/natur innenfor gangavstand, spesielt med tanke på barn og unge. Butikker og andre offentlige og private servicetilbud bør kunne nås innen nærområdet. Trafikksikkerhet må ivaretas. Kommunen ønsker å vektlegge forebyggende arbeid innenfor helse-, sosial- og omsorgssektor. Det må vektlegges miljøtiltak som vern av elver, særegne biotoper, dyretråkk m.v. Kommunen ønsker at barnehagene og barne- og ungdomsskolene blir sentrale samlingssteder i bygdene - både på dagtid, ettermiddag/kveld og i helger - m.a.o. tilrettelegging for et samfunnsaktivt nærmiljø. Kommunen ønsker aktivt å medvirke til at frivillige lag og organisasjoner gis rammebetingelser for engasjement i nærmiljøet. D. Næring. Askøy kommune ønsker å bevare og videreutvikle et mangfoldig næringsliv - med vektlegging av følgende strategier forankret i Strategisk næringsplan: Bygge opp kompetanse, etablere samarbeid og bygge opp nettverk. Stimulere til større deltakelse av kvinnelige grundere på Askøy. Positiv profilering, markedsføring og synliggjøring av Askøy på en planlagt og koordinert måte. Utvikle infrastruktur som gjør det attraktivt å bo og drive næring i Askøy. Stimulere næringslivet til utvikling, nyskaping og nyetablering. 6

7 GRUNNLAGSDOKUMENTER KOMMUNEPLAN E. Kommunal beredskap. Alvorlige ulykker, katastrofer og svikt i samfunnsviktige systemer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere akutte krisesituasjoner. Askøy kommune vil vektlegge beredskap og trygghetshensyn for innbyggerne i all kommunal virksomhet og planlegging. Dette gjennomføres ved følgende strategier: Beredskap innføres i all ordinær samfunnsplanlegging (BIS). Gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) ved utbygginger/drift. På grunnlag av ROS utarbeide kriseplaner for all kommunal virksomhet. Utarbeide konkrete handlingsplaner for beredskapsarbeidet i h.h.t. vedtatte politiske mål. F. Kommunen som tilrettelegger og tjenesteyter - vektlegging av publikumsservice. Askøy kommune er kommunens største bedrift. Rådmannen har et særskilt ansvar for å påse at bedriftens ansatte har nødvendig kompetanse og at bedriften er en funksjonell organisasjon i forhold til løpende arbeidsoppgaver. Publikumsservice, helhetstenking og samhandling skal være sentrale begreper i kommuneforvaltningen. G. Spesielle utfordringer - satsingsområder. Barn og unges oppvekstvilkår i kommunen skal være et sentralt drøftingstema både politisk og i den kommunale forvaltning, jfr. etablering av barn og unges kommunestyre fra 1999, jfr. etablert prosjekt barn/unge i år 2000 samt politisk oppdrag fra år 2000 om utarbeidelse av kommunedelplan for barn og unge. Aldringen i befolkningen gjenspeiler seg også i Askøy kommune. I år 2015 vil det være ca. 50 % flere innbyggere i kommunen over 67 år enn i år Til tross for en gledelig bedring i eldres helse generelt, vil kommunen bli utfordret på å ha tilrettelagt tilbud/tjenester tilpasset den enkeltes behov. Askøy kommune er blitt et flerkulturelt samfunn på relativt kort tid. Denne utvikling vil vedvare, og må ses på som et positivt gode for en kommune som Askøy. Det må legges til rette for en god og aktiv integreringspolitikk. H. Oppsummering. På neste side følger en oppsummering av drøftingene ovenfor systematisert i visjoner og mål for Askøy kommune. Det er disse formuleringene som skal være retningslinjene for sektorenes arbeid i kommende periode. 7

8 Langsiktige mål og retningslinjer for serviceområdenes virksomhet V I S J O N Askøy kommune skal sikre trygge og gode levekår og utviklingsmuligheter for sine innbyggere og sitt næringsliv gjennom kvalitet og samarbeid på alle plan. 1. HOVEDMÅL ORGANISASJON Askøy Kommune skal ha en organisasjonskultur som er preget av verdier som ærlighet, lojalitet, redelighet, ivaretakelse, innlevelse, omsorg og respekt for kommunens innbyggere og ansatte. 2. HOVEDMÅL OPPVEKST OG KULTUR Askøy kommunes barnehage- og skoletilbud skal gjennom kvalitet og et allsidig kulturliv, være bærebjelken i et helhetlig samspill for å nå visjonen. 3. HOVEDMÅL HELSE OG SOSIAL Askøy kommune skal drive forebyggende og kvalitativ god helse-, pleie og omsorgs- og sosialtilbud i tråd med innbyggernes behov. 4. HOVEDMÅL TEKNIKK OG MILJØ Askøy kommune skal legge til rette for en styrt miljøvennlig utvikling og utbygging av kommunens arealer i tråd med innbyggernes behov. Kommunens infrastruktur og bygningsmasse med tidsmessig utbygging, drift og vedlikehold vektlegges. 5. HOVEDMÅL NÆRING Askøy kommune skal i samarbeid med næringslivet arbeide strategisk for å skape økt sysselsetting og derved øke samfunnets totale inntekter. 1.1 Delmål Askøy kommune skal til enhver tid arbeide for å ha ansatte med nødvendig kompetanse og en funksjonell organisasjon der service, helhetstenkning og samarbeid er sentrale begreper. 2.1 Delmål - Undervisning Askøy kommune skal gjennom høy grunnleggende kunnskap, levende- gjøre kulturarven og inspirere barn og unge til å være aktive, skapende og søkende. 3.1 Delmål - Kom. helsetjenesten Askøy kommune skal gi hele befolkningen de helsefremmende, sykdomsforebyggende og behandlende tjenester de etter en faglig vurdering har behov for 4.1 Delmål - Arealbruk Askøy kommune skal forvalte kommunens sjø- og landområder til beste for nåværende og kommende generasjoner. 5.1 Delmål Askøy kommune og næringslivet skal forbedre organisert samarbeid og stategisk planlegging ved aktivt bruk av næringsapparatet i kommunen i alle næringslivssaker. 1.2 Delmål Askøy kommunes tjenester skal være av god kvalitet og bli effektivt utført. Lokal Agenda 21 og beredskaps hensyn skal ivaretas. 2.2 Delmål - Barnehage Askøy kommune skal gi et kommunalt eller privat barnehagetilbud i nærmiljøet, som er attraktivt og tilgjengelig for alle som ønsker det. 3.2 Delmål - Sosial og barnevern Askøy kommune skal gi innbyggerne et best mulig tilbud i tråd med intensjonene i lov om sosiale tjenester og lov om barnevern tjenester. 4.2 Delmål - Eiendom Askøy kommune skal ha en eiendomsforvaltning som sikrer fagmessig og økonomisk riktig utbygging og drift av eiendomsmassen med tjenlige løsninger for brukerne. 5.2 Delmål Askøy kommune skal aktivt profilere og markedsføre kommunen på en enhetlig, planlagt og koordinert måte. Kommunens egenart skal synliggjøres. 1.3 Delmål Askøy kommune skal arbeide etter prinsippet om optimal delegering der avgjørelser tas så nær brukeren som mulig. Arbeidet skal være løsningsorientert til beste for brukeren. 2.3 Delmål - Kultur Askøy kommune skal selv og sammen med lag, organisasjoner og enkeltpersoner, arbeide for å bevare, styrke og utvide eksisterende kulturliv for derigjennom å skape opplevelse, trivsel og helse for alle alders- og befolkningsgrupper. 3.3 Delmål - Pleie og omsorg Askøy kommune skal gi pleie og omsorgstrengende et godt tilbud i tråd med brukernes eget behov. 4.3 Delmål - Kommunal teknikk Askøy kommune skal bygge ut og vedlikeholde kommunale vei-, vann- og kloakkanlegg. Miljømessig forsvarlige løsninger skal fremheves til beste for kommunens innbyggere. 5.3 Delmål Askøy kommune skal aktivt stimulere næringslivet til utvikling, nyskaping og nyetablering. Det skal utvikles infrastruktur som gjør det attraktivt å drive næring i kommunen. 8

9 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Beskrivelse Beskrivelsen inneholder: Generell innledning Oversikt over prinsippene som ligger til grunn for arealdisponeringen Geografisk gjennomgang, basert på endringene fra gjeldende plan Tematisk gjennomgang av arealbruksformålene Planoppdrag Bestemmelsene og retningslinjene til arealdelen Kartvedlegg. Innledning Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Kommuneplanen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Arealdelen er en del av den langsiktige delen og skal fastsette forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Arealdelen skal være bestemmende for all arealbruk og utnyttelse av naturressursene i kommunen, både til lands og til vanns. Plankartet med bestemmelser er rettslig bindende. Etter Plan- og bygningsloven 20-4, skal arealdelen i nødvendig utstrekning angi: 1. Byggeområder. 2. Landbruks-, natur-, og friluftsområder (forkortet LNF-områder). 3. Områder for råstoffutvinning. 4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Til arealdelen hører det utfyllende bestemmelser (bakerst i heftet). Kommuneplanen er en revisjon av planen, vedtatt

10 Prinsipper som ligger til grunn for arealdisponeringen Askøy kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5% i samsvar med boligpolitisk handlingsplan vedtatt av kommunestyret som sak 18/01, Ønsket befolkningsvekst gir en befolkning på ca i år Boligpolitisk handlingsplan anbefaler at det legges tilrette for bygging av omlag 110 boliger årlig. Tidsaspektet er 12 år., dvs. et boligbehov på 1320 boliger i 12 års perioden. Areal som ligger i LNF- sone 2 er ikke-byggeområder og ligger som verdier for landbruk, natur og friluftsliv. Utnyttelse av dem er en irreversibel handling. Rikspolitiske retningslinjer o.l., bla. om miljø, arealbruk og energiforbruk, transport.mm. Bygdene er søkt avgrenset/ definert i landskapet for å beholde tilhørigheten til en bygd og et nærmiljø. Et naturlig fellesskap, nærmiljø og korte avstander til funksjoner framholdes som viktige forebyggende elementer både helsemessig og sosialt og letter også hverdagsorganiseringen for familier. (For 6-åringene er grensen for skoleskyss 2 km). Noen bygder har utviklet seg til tyngre knutepunkt enn andre, i form av servicetilbud og bebyggelsestetthet. Disse vil naturlig utvikles videre i sterkere grad enn de andre. Skolen er en grunnpilar i nærmiljøet. Bygdene som har skoler med kapasitet (til vekst i barnetallet eller er prioriterte for videre utbygging), vil være bygder hvor det naturlig legges tilrette for utbygging. Utbyggingen vil erfaringsmessig være spredt utbygging i nord og i byggefelt i de sørlige tettbygde områdene. En stor del av boligbyggingen på Askøy vil også i fremtiden skje som enkeltutbygging (spredt/fortetting). Erfaringsmessig vil minst 30% av nye boliger i løpet av en 12 års periode etableres på denne måten. Gjerne har de fleste som bygger slik tilknytning til Askøy ofte gjennom familie og etablerer seg over hele øya. En kommune som har en klar bygdestruktur, med samlete bygder, er enklere å drive og påfører det offentlige mindre utgifter (eks. avstander og samordning av off. tjenester, hjemmehjelp, skoleskyss, infrastruktur og feiing mm.). De store sammenhengende grønne arealer bør bevares, som viktige naturområder med viktige viltinteresser og som arealressurs for framtiden. Spesielt viktig er området i det indre av Askøy fra Follese, Kleppe og til Kjerrgarden, Berland. Randområdene til grøntområdene bør holdes noenlunde på dagens byggegrense og etableringer sentralt i disse områdene er svært uheldige. 10

11 Jordbruksland i drift eller som er i forfall, men av god kvalitet, søkes bevart for framtiden og dagens drift. Områder med viktige vilt- og naturkvaliteter er i størst mulig grad lagt i ikke-byggeområder. Mindre øyer, holmer og skjær bør være disponible i friluftssammenheng og er ikke byggeland. I nedslagsfelt for drikkevann er det ikke rom for nybygging. Eksisterende bebyggelse er vist i arealdelen, men det er ikke åpnet for videre bygging. Det er ikke behov for flere kjøpesentre. Planen skal medvirke til å avklare forholdet mellom ulike interesser i kystsonen, og vise i hvilke deler av kystsonen kommunen vil prioritere akvakultur og motsatt få frem i hvilke områder den vil prioritere andre interesser. Geografisk gjennomgang Arealforslag og vesentlige endringer fra gjeldende plan Generell del Boligområder som oppfattes å ha en tettbygd karakter markeres som "eksisterende boligområder", gule. Områder av mer spredtbygd karakter, og hvor det er ønskelig og mulig med videre utbygging markeres som LNF-sone 1. Eksisterende boligområder, gule soner, har også mange strøtomter. For en del av de planlagte boligområder som ikke er igangsatt, er det i planforslaget stilt krav til at barnehage- og skolekapasitet samt evt. gang- og sykkelveg skal være etablert før utbygging. Nærings- / industriarealer er stort sett i samsvar med forrige plan. Det er avsatt areal for utvidelse av Storebotn næringspark.. Noen av de store regulerte friområdene er vist som «friområde i byggeområde». Gjennomgående er friområder i byggeområder for små til å bli vist i planen. De er likevel gjeldende. Hytteområdene, LNF sone-3, er i samsvar med forrige plan, med unntak av noe utvidelse ved Bjøllevågen. Det er foreslått utvidelse sørover av hytteområde m/plankrav på Hauglandsøy, i tillegg til to mindre arealer på Lille Lauvøy og Søre Smørøskjeholmen. 11

12 Idrettsområder er vist som offentlige / allmennyttige formål. Det er tatt inn en ny arealkategori «planlagte naustområder» i planen. Forslaget innebærer 16 naustområder, spredt rundt over hele Askøy. FFFN: Flerbruksområde, sjøområde som ikke er disponert til annen bruk. Sjøområdet skal sikres mot faste installasjoner og tiltak som kan være til hinder eller ulempe for allmenne interesser. FFFNA: Flerbruksområde, skjell- og skalldyranlegg kan etableres dersom de ikke kommer i konflikt med flerbruksområdets formål. Andre typer anlegg for akvakultur tillates ikke. AK: Akvakultur prioriteres i disse områdene, med unntak av det som fremgår av retningslinjene til AK områdene. Kaste- og låsettingsplasser skal beskyttes mot virksomheter som vesentlig reduserer muligheten til å drive kaste- og låssetting. Gyteområder og trålfelt skal sikres mot virksomheter som i vesentlig grad reduserer områdenes egnethet som gyteområde og trålfelt. I området sør for Stenrustenveien er LNF sone 1 uttatt, med unntak av ett mindre areal på Follese som er inntatt. Rundt sikrede friluftsområder er det avsatt friluftsområde i sjø. Detaljert geografisk gjennomgang Herdla og Skansen: Arealdisponeringen på Herdla er i all hovedsak lagt ved landbruk, naturverninteresser, militære (inngår i LNF sone 2), eksisterende bygninger m.m. Et område for planlagt golfbane på Herdla er vist i planen. På Skansen er avsatt ca 119 daa til planlagt boligfelt. Mjølkeviksvarden og Gulbrandsøy/ Merkesvik: Industriområdet er justert etter dagens reelle situasjon, gjeldende planer og vedtak, dvs med stor utvidelse for steinknuseverket. Gulbrandsøy/ Merkesvik området oppfattes som spredt bebygget, og LNF-sone 1 er med små justeringer beholdt som i forrige plan. Vis a vis industriområdet og mellom 2 bygder er det et regulert boligområde med 35 tomter. Det er ingen etablering i området, som krever innsats for å gi det gode identitets- og nærmiljøforhold. Lokaliseringen kan også legge begrensinger på type nærings-/ industrietablering eller boligområdet må leve med eventuelle ulemper fra industriområdet. 12

13 Abbedissen og Skråmestø: LNF sone 1 er beholdt som i forrige plan. Området er ikke et pressområde og arealforslaget har gode muligheter til å møte forventet utbygging og også vekst utover dette. Planlagt naustområde avsatt i Lillevågen. Hestetræet/ Fauskanger: Nordligste skole på Askøy og forholdsvis godt utbygget sevicetilbud, men ikke butikk. Det legges opp til flere boligfelt (tilsammen 186daa). Boligfeltet nordøst for skolen er mer gjennomførbart enn f.eks. de planlagte boligfeltene vest for riksveien pga. mulighetene for å løse infrastrukturen og dermed kostnadene. LNF-sone 1 er med små justeringer beholdt som i forrige plan. Planlagt naustområde avsatt i Tronviken v/ådlandsvik. Lille Fauskanger: LNF-sone 1 er litt redusert med bakgrunn i avgrensing av A-område i kulturminneplanen (se kartvedlegg). Berland, Heggernes og Nordre Haugland: LNF sone 1 er med små justeringer beholdt som i forrige plan. Området er ikke et pressområde og arealforslaget har gode muligheter til å møte forventet utbygging og også vekst utover dette. Fromreide/ Træet/ Kjerrgarden: Området framstår funksjonsmessig som ett lokalmiljø, med felles funksjoner, boligområder og næring spredt i de 3 bygdene, men slik at de er gjensidig avhengige. Området er idag svært spredt. Det er likevel planlagt et boligområde mellom Træet og Nordre Haugland (20 tomter + 24 daa uregulert). Det er også planlagt et boligområde vest for barnehagen og idrettsbanen på Træet, like ved skolen, (64daa). Området har store vekstmuligheter innen de etablerte områdene og i de planlagte feltene. LNF-sone 1 er beholdt som i forrige plan. Planlagte naustområder er avsatt i Eikevåg, i Kjerrgardsvika, i Stevika og Slåttevika ved Fromreide, samt et område sørvest i Fromreidpollen, Davanger: I Davangerområdet er bebyggelsen spredt langs hele nordsiden av vågen. I tillegg til de tre planlagte boligområdene i forrige plan, er det tilkommet et område med plankrav ved Svinsevarden. LNF-sone 1 er med små justeringer beholdt som i forrige plan. Planlagte naustområder er avsatt i Hamyrsvika og ved Kinna, Davanger. Ramsøy: Det er strøtomter igjen inne i boligformålet. Ramsøy har skole, nærmiljøanlegg og et aktivt lagsliv. Det er avsatt et område for planlagt hyttebygging på deler av Lille Lauvøy. Hanøy, Kollevåg og Tveit: Bebyggelsen i området Hanøy, Kollevåg og Tveit har idag tendenser til å spres utover et stort område. Skolen ligger sentralt på Hanøy og på Tveit. Det er naturlig å se på dette som 2 kjerneområder og ikke som èn stor og spredt bygd. Det er likevel lagt ut et stort boligområde mellom kjerneområdene (105 regulerte tomter daa). I tillegg er det to regulerte felt som ventelig vil bli bygget ut med det første, Storeheia (55 regulerte tomter + 20 daa) og Kollevågtjern (ca 115 daa). LNF-sone 1 er med små justeringer beholdt som i forrige plan. Planlagte naustområder er avsatt i Kasteviken, Hanøy og nordøst i Kollevågen. Et lite område er lagt ut til planlagt offentlig/allmennyttige formål mot Davangervågen. 13

14 Ravnanger/ Haugland: Boligområdene er i all hovedsak eksisterende eller regulerte felt. Landbruksinteressene og naturverdiene er viktige i områdene og det er ikke å anbefale med spredt utbygging. Skolen ligger midt mellom bygdene med viktige jordbruksarealer i nærområdet og videre utbygging bør følge dagens struktur. Søre Haugland/ Kråvik: Det er ønskelig å beholde Juvik og Søre Haugland som 2 bygder, og unngå sammenvoksing langs riksveien. Et område ved Hilleren / Kråvik er endret fra LNF-sone 1 til LNF-sone 2 p.g.a. manglende vegtilknytning. Storebotn / Juvik: Industri / næringsarealet er noe utvidet i forhold til forrige plan. Arealdisponeringen skjer på bekostning av verdifulle naturområder med viltinteresser. Avgrensingen av utvidelsen mot øst skal sikre dyretråkk (hjortetrekk). Mot Horsøy er det lagt inn et "bufferområde" uten ny boligsatsing. I Juvik er det et butikksenter og mulighet for videre næringsutvikling. Krokåsfeltet er regulert, og har fremdeles stor tomtereserve. Krokås/ Nedre Kleppe: Planen følger dagens forhold, tar hensyn til jordbruk og søker å unngå randbebyggelse langs riksveien. Nedslagsfeltet til Kleppevatn setter begrensinger. Planlagt boligfelt vest for Strusshamnsvatnet er på ca. 260 daa. Hetlevik / Follese: Hele Hetlevik og deler av Follese er regulert. Det er rom for endel nybygging inne i boligfeltene. Forslaget begrenser byggingen mellom bygdene for å definere bygdene sosialt og identitetsmessig. I Follese setter planene for den nye veien grenser for utbygging mot Follesemarken. Dette for å bevare rekreasjons- og verdifulle naturområder og dessuten er boligetablering på hver side av gjennomfartsvei uheldig. Det er mange strøtomter innimellom etablert bebyggelse. Både Follese og Hetlevik har skoler og vitale lokalsamfunn. Et område ved Træ er med bakgrunn i avsatt A-område i kulturminneplanen endret fra eksisterende byggeområde til LNF-sone 2.Det er i planforslaget tatt inn et nytt planlagt boligområde ved Haugadalen (ca.80 daa.). Lindhaugen/ Skiftesvik/ Marikovneset: Det er i planforslaget inntatt et større areal for offentlig formål i Vestmarka (ca.109 daa). På Slettebrekka er et industriområde. Gravplassen har utvidelsesmuligheter innenfor det regulerte arealet. Planlagt naustområde er avsatt ved Skiftesvik. Marikoven: To planlagte boligfelt, Signalhaugen som er under utbygging (22 regulerte tomter), og Signalneset (23 regulerte tomter). Planlagt naustområde er avsatt i Pøyla, Marikoven. Strusshamn: Gamle Strusshamn har kulturhistorisk verdi og er regulert. Vern og industri har litt motstridende interesser. De gamle fabrikkbygningene er nå aktivitetshus og samlingssted for organisasjoner. Strusshamn har kirke, skole og et stort handlesenter. Boligfeltet Flagget er under utbygging. Sørmarka/ Stongafjellet: Området nord for brofestet er lagt ut som planlagt boligområde. Det er 600 daa og har en attraktiv beliggenhet, men blir kostbart å tilrettelegge. Sørmarka mot øst er endret fra planlagt boligområde til LNF sone 2. 14

15 Skarholmen: Tidligere avsatt planlagt industriområde er tatt inn som en del av planlagt boligområde Engevik, tilsammen ca.60 daa. I tillegg er et mindre areal omgjort fra LNF sone 2 til planlagt boligområde. Øvre Kleppe og Kleppestø: Sentrumsområdet er markert som eget formål, og inneholder et konglomerat av funksjoner. Mesteparten av Øvre Kleppe og Kleppestø er regulert og i stor grad utbygget, med noen strøtomter innimellom. I dette området er det flere skoler, bla. videregående. Florvåg/ Florvågøen: Området er i all hovedsak regulert, til dels av svært gamle planer. Området har barne- og ungdomsskoler, butikksenter og kommunale tjenester og forholdsvis mye industri og næring. Det er strøtomter i de utbygde områdene og flere områder som ikke er utbygde. Bl.a. en grønn korridor ved Kopparvatnet og strandarealer på Florvågøy skal ivareta rekreasjon i et tettbygd område. Søndre og Nordre Erdal/ Steinrusten: Grønn korridor fra området ved Ingersvann, over idrettsbanen og mot Kleppevatnet, og fra Ingersvann til det tidligere kringkastingsområdet. Dette området har et stort utbyggingspotensiale, men også kulturlandskap og naturområder å ta vare på. Støysonene rundt planlagt skytebane Munkebotn er innarbeidet. Det tidligere kringkastingsområdet er avsatt som allmennyttig/ offentlig område. Område ved Sandvikshaugen endret fra eksisterende byggeområde til LNF-sone 2 som følge av avsatt A-område i kulturminneplanen. Strømsnes, Hop, Ask og Lille Breivik: Landbruksinteressene er sterke i dette området, som ett av Askøys rikeste jordbruksområder. Jordvernet er derfor sterkt og kulturlandskapet er også verdifullt. Hop skole har ikke kapasitet til særlig utbygging. Det er ett nytt boligfelt i området (46 daa), men det er rom for spredt utbygging i de eksisterende byggeområdene. Askevann som drikkevannskilde setter også begrensinger og det er ikke rom for nybygging i nedslagsfeltet. Utviklingen av randbebyggelse langs riksveien er også uheldig. Det er kirke, gravplass, idrettsbane, flere institusjoner og butikk i området. Planlagt naustområde er avsatt i Askevik. I tillegg er et nytt areal på Ask kommet til som LNF sone 1, omgjort fra LNF sone 2. Sæterstølen og Hanevik: Området har lang avstand til servicetilbud, også skole. Det er opprettholdt ett planlagt boligområde (125 daa) mellom Lille Breivik og Sæterstølen, som har vært avsatt i overordnete planer i mange år. LNF-sone 1 er økt noe i Hanevikområdet, samt at sonen er justert noe med bakgrunn i kulturminneplanens A-område ved Hanevik kai. Planlagt naustområde avsatt i Plasseviken/Langaneset ved Hanevik. Åsebø: Bygden ligger i nedslagsfeltet til Askevann og i verdifulle landbruksområder. Det er derfor ikke åpnet opp for utbygging utover den som skjer i tilknytning til stedbunden næring. Tematisk gjennomgang BYGGEOMRÅDER 15

16 BOLIG Askøy kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5% i samsvar med boligpolitisk handlingsplan vedtatt av kommunestyret som sak 18/01, Boligpolitisk handlingsplan anbefaler at det legges til rette for bygging av omlag 110 boliger årlig. Tidsaspektet er 12 år, dvs. et boligbehov på 1320 boliger i 12 års perioden. Følgende tabell viser godkjente boligenheter de siste 4 årene: Boligenheter godkjent Dette viser en høyere boligbygging enn det som boligpolitisk handlingsplan anbefaler. Med bakgrunn i de mange felt som er under prosjektering som oppfølging av gjeldende arealdel, vil en anta at boligbyggingen de nærmeste årene vil ligge høyere enn forutsatt i den boligpolitiske handlingsplanen. Av erfaring vet vi at ca 30 % av boligbyggingen skjer som spredt bygging, og vi vil med et slikt utgangspunkt ha behov for 924 boligtomter i felt i 12-årsperioden. Dersom en da regner 1 boligenhet pr. daa (inkludert fellesareal) er behovet for 12-årsperioden knapt 1000 daa. Dette betyr at avsatte boligområder i gjeldende kommuneplan 4 ganger dekker behovet i 12- årsperioden med de ca daa som er avsatt. Imidlertid er det naturlig å ha en noe større arealreserve enn det som dekker behovet for 110 boliger årlig, spesielt sett utfra utviklingen de siste årene. Det er nå stor interesse for tomter / utbygging særlig i kommunens søndre del. At Askøybroen snart er nedbetalt er medvirkende til denne interessen. Forslaget stiller i større grad en tidligere krav til at utbygging av de ulike feltene ikke kan skje før nødvendig gang-/sykkelveg og barnehage- og skolekapasitet er etablert. Dette er tatt inn som en del av planens juridisk bindende bestemmelser. I eksisterende regulerte boligområder er grøntstruktur og friarealer i stor grad ivaretatt mot sjø. PLANLAGTE BOLIGFELT De planlagte boligfeltene er fordelt over hele kommunen, med størst kapasitet i de søndre deler. Det legges også opp til stor utbygging i Tveit / Kollevåg / Hanøy området, Træet / Fromreide og Hestetræet / Fauskanger. Hestetræet har barne- og ungdomsskole. Træet / Fromreide har barneskole, barnehage, idrettsbane, butikker, eldresenter og legesenter som er under etablering. Tveit har barnehage, barneskole og kirke. Kollevåg har verken offentlige funksjoner eller butikktilbud. Hanøy har barneskole, barnehage og butikk. Resten av de nye boligfeltene er spredt over hele kommunen slik at de fleste bygdene har mulighet til å tilby et byggefelt. I tillegg kommer spredt utbygging i LNF sone 1 og utbygging av strøtomter i etablerte boligområder, som forventet utgjør ca. 30 %. NAUSTOMRÅDER 16

17 Det er avsatt 16 mindre områder til Byggeområder, Naust. Dette er gjort for å imøtekomme de mange enkelt søknadene om naustbygging, og samtidig unngå en del spredt utbygging i strandsonen. Det er ikke stilt krav om plan i naustområdene, men innenfor disse områdene gjelder bestemmelsene for utforming; at naust ikke skal innredes eller benyttes til hytte/bolig, og for å sikre den frie ferdsel mot gjerder og andre innretninger. Områdene er valgt ut på bakgrunn av følgende kriterier: Nærhet til eksisterende vei Små terrenginngrep Boligområder i nærheten Lite konflikt med andre interesser Strandlinjen er lite aktuell til friluftsliv Enkelte områder samsvarer med eldre utskiftningskart Områdene er forsøkt spredt langs kyststripen spesielt der det er påvist behov utfra innkomne søknader forrige periode INDUSTRIOMRÅDER I Askøy kommune er det i årenes løp etablert en rekke spredte industrivirksomheter. Det er 6 større etablerte industriområder: Mjølkeviksvarden. Området er stort og har god adkomst, parkeringsmuligheter og dypvannskai. Det er rom for flere bedrifter. Slettebrekka, Follese. Det er rom for noen flere bedrifter. Hanøytangen, etablert ca og gjenåpnet i 1992 og Området er nylig overtatt av nye eiere, og det forventes økt aktivitet her de nærmeste årene. Området er stort og har parkeringsmuligheter og dypvannskai. Når det gjelder adkomst er det behov for veiutbedring / evt. ny veg i henhold til regulert trace Revura - Svartevatn. Stort utviklingspotensiale for mange typer virksomheter. Bakarvågen, har i dag flere bedrifter med variert næringssammensetning. Storebotn næringspark. Avsatt med kombinert formål, kontor/forretning/industri. Etablert i løpet av de to siste årene, og har stort rom for flere etableringer. Horsøy er et industriområde med god kai. Planen har dessuten avsatt flere mindre industriområder, noen av dem sjønære. Adkomstsmuligheten fra landsiden varierer. Det er avsatt noen planlagte industriområder. 17

18 Mjølkeviksvarden, en stor del skal utnyttes som steinbrudd og steinknuseverk. Storebotn. I forrige plan var avsatt ca 278 daa, som er regulert. Planforslaget legger opp til en utvidelse av dette på ca. 100 daa. I Bakarvågen pågår etablering i planlagt område i nordøst. FORRETNING / KONTOR Eksisterende næringsområder er i all hovedsak butikker og butikksentre. Det er større sentre på Ravnanger, Nedre Kleppe, Florvåg, Strusshavn, Kleppestø, Fromritoppen og Juvik. OFFENTLIGE OMRÅDER SKOLE Det er vedtatt å ha flytende skolegrenser. Det betyr at skolekapasiteten er svært fleksibel og at press på èn skole fordeles til andre skoler med bedre kapasitet. Ulempene med dette kan være dyrere skoleskyss og hvordan dette påvirker barnas tilhørighet og skolen som nærmiljøfaktor. Planlagte nye skoler: Erdal ungdomsskole: Området er overført fra forrige kommuneplan. Det er regulert til offentlig formål. Follese ungdomsskole: Et større område er avsatt ved Vestmarka. I området vil bl.a. ungdomsskole kunne innpasses. Området er ikke regulert. Det er avsatt areal for utvidelse av følgende skoler: Hetlevik, Kleppe, Tveit og Hop. Områdene er avsatt med krav om reguleringsplan før utbygging. BARNEHAGER Det er i planutkastet avsatt et areal sørøst for Erdal barnehage til fremtidig utvidelse. Det er også behov for utvidelse av Tveit og Furuly barnehager. Tilstøtende eiendommer her er i offentlig eie, og er derfor allerede i eksisterende kommuneplan avsatt til offentlig formål. I tillegg er det pekt på behov for areal til barnehage så nær sentrum av Kleppestø som mulig. Området avsatt til offentlig/allmennytig område i Vestmarka vil også kunne innbefatte areal til fremtidig barnehage. INSTITUSJONER / HELSE OG SOSIAL Institusjoner, offentlige og private, er vist i planen som offentlige / allmennyttige formål. I området avsatt til offentlig/allmennyttig formål i Vestmarka kan innpasses evt. sykehjem e.l. Det er også avsatt et område ved Erdal ungdomsskole som vil kunne gi rom for sykehjem / omsorgsboliger. Serviceboliger for eldre og funksjonhemmede inngår som andre boliger i boligformålet. 18

19 GRAVPLASSER Behovet for areal til opparbeiding av nye gravplasser er i hovedsak dekket i eksisterende reguleringsplaner. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Landbruks-, natur- og friluftsområder forkortes ofte til LNF. Formålet dekker kommunens områder med verdi for friluftslivet, jord- og skogbruket og naturområder. Plan- og bygningsloven forutsetter at dyrket mark, skog og annen utmark i arealdelen utlegges som LNF. Formålet kan kun angis som kombinasjon og ikke spesifiseres nærmere. Forholdet mellom de ulike interessene innenfor dette kombinerte formålet reguleres gjennom særlover som jordloven, skogsbruksloven, naturvernloven og friluftsloven. I LNF-sone 1 er det tillatt med spredt boligbygging og ervervsbebygging. Jord- og skogbruk er fremdeles en viktig næring i kommunen, selv om antall heltidsengasjerte stadig reduseres. På Askøy er ca. 4,2% av det totale arealet i jordbruksdrift, mens landsgjennomsnittet ligger på ca. 3% av arealet. Produktiv skog utgjør ca. 43% av Askøys areal, hvorav daa er naturskog / furu. Naturområdene er viktige for rekreasjon, den stedegne flora og fauna og som mellomsoner og variasjon i bygdestrukturen. De gir også nærhet og forståelse for naturen og identitetsfølelse til stedet. Miljø- og naturressursplanen har detaljopplysninger og temakart som viser de viktigste naturområdene av en viss størrelse. Presset på LNF-områdene er forskjellig i ulike deler av Askøy. I de tettbygde områdene utbygges stadig flere av de grønne områdene og det er viktig å ivareta barn og unges behov for lek, bading og kontakt med naturen. I de "ikke-tettest-bebygde" områdene utgjøres presset på LNF-områdene av den tilfeldige og svært spredte utbyggingen, som ofte deler opp drivverdige landbrukseiendommer, sammenhengende naturområder og større rekreasjonsområder. De sjønære arealene er mange steder lite tilgjengelige fra naturens side og det er viktig at lovbestemmelsen om ingen utbygging i 100m-beltet fra strandsonen håndheves for å sikre allemannsretten og bade-, tur- og fiskemuligheter. Kulturlandskapet og ulike miljøhensyn kan også ivaretas gjennom LNF-områdene. LNF-områdene er en ressurs i Askøy, det har de vært i generasjoner før oss, og skal også være det i generasjoner fremover. Grøntområder kan utgjøre et inntektsgrunnlag / en levevei, men også være en ressurs til rekreasjon og avkobling for befolkningen. Inngrep i LNF-områdene vil ofte være irreversible, og vil ha betydning for mange, i ulik grad. Grøntområder gir attraktivitet til kommunen både for tilreisende, innbyggere og bedrifter. SPREDT BEBYGGELSE 19

20 Ute i «distriktene» kan man i større grad satse på spredt utbygging. Det viser seg at det er hovedsaklig folk med stedstilknytning som ønsker å bosette seg der. Erfaringer tilsier at de skaffer seg tomt på egenhånd, og det er derfor sjelden behov for at kommunen griper inn og regulerer områder. SONEINNDELING Landbruk-, natur- og friluftsområdene (LNF-områdene) er delt inn i tre soner. Det er gjort for å kunne gi tillatelse til spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse og i områder der man ønsker å styrke bosettingen. I sone 1 er spredt utbygging på visse vilkår tillatt. (Se bestemmelsene bakerst i heftet.) I sone 2 er spredt utbygging ikke tillatt. I sone 3 er det tillatt med spredt utbygging for fritidsbebyggelse. FRITIDSBOLIGER Det er i underkant av 1000 hytter i Askøy. På slutten av 1800-tallet begynte bergenske kjøpmenn å interessere seg for Askøy som feriested, og etterhvert ble det også attraktivt for andre å ha fritidseiendom på Askøy. Kommunen har de siste 30 årene ført en restriktiv hyttepolitikk. Det har derfor ikke blitt tillatt bygging av hytter utenom områder spesielt avsatt til dette formål. Ved forrige rullering av arealdelen ble det avsatt 5 områder til fritidsbebyggelse. De er alle etablerte hytteområder med rom for videre utbygging og er ikke i konflikt med boligområder. I tillegg ble avsatt et område med plankrav på Nordre del av Hauglandsøy. Bygging av fritidsbolig er tillatt i følgende områder: 1. Bjøllevåg 2. Signalen 3. Skotnes 4. Søre Mien 5. Steinseidet, Hanøy Nordre del av Hauglandsøy (plankrav). Søndre del av Lille Lauvøy (plankrav). Søre Smørøskjeholmen (plankrav). For områdene 6, 7 og 8 kan det være aktuelt med utleiehytter / campingområder. Dette vil måtte avklares gjennom reguleringsplaner. BÅNDLAGTE OMRÅDER EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER 20

21 Det er fire naturreservat og ett fuglelivsfredningsområde i kommunen. Det er mange bevaringsverdige arealer med forskjellige kvaliteter. En god oversikt finnes i Miljø- og naturressursplanen. (Nummereringen viser til Miljø- og naturressursplanen). Videre er det foretatt viltregistering. Områder for hjortevilt, småvilt og andre viltområder er digitalisert slik at de ved behov f.eks. i forbindelse med saksbehandling kan fremstilles på kommunens digitale kartverk. Oversikt over vernede områder i Askøy kommune. Nr. Lokalitet Naturtype Areal (daa) Status Verdi Laksholmen Hanøyklubben Ertenøya Sjøfugl Naturreservat, 1987 Naturreservat, 1987 Naturreservat, 1987 Regional Regional Regional 5. Herdla Våtmark 1225 Naturreservat, 1985 Nasjonal 6. Herdla Våtmark / havstrand / marint typeområde 3100 Fuglelivsfredning, 1985 Nasjonal FRILUFTSOMRÅDER Askøy kommune har gode muligheter for natur- og friluftsliv, og flere områder er sikret, både øyer og på fastlandet. I sikringen ligger det at Bergen og Omland Friluftsråd eier eller disponerer arealene. Askøy har også stor betydning for det regionale friluftslivet, og har i denne sammenheng flere områder av regional betydning. En oversikt over interessante friluftsarealer som ikke er sikret finnes i Miljø- og naturressursplanen. Kommunen legger ikke opp til å sikre flere arealer i planperioden. Det er heller lagt opp til å legge arealene i LNF område sone 2. 21

22 Oversikt over områder som er sikret til friluftsliv i Askøy kommune: Lokalitet Verdi Brukerinteresser Status Eier 1. Damskjærneset, L Bading (svømmedyktige), sikret BOF Follese fiske 2. Skorpo m.fl. R Bading, båtutfart, fiske, sikret BOF telting Kai, vannpost, brønn, toalett, fortøyningsbolter 3. Øyarodden - R - L Bading, fiske, båtutfart, " BOF Seilklubben rasteplass 4. Geitholmen R - L Bading, stupebrett, rasteplass " BOF 5. Hanevik L Bading, båtutfart " BOF 6. Skutlevika R Bading, båtutfart, fiske " BOF 7. Lyngvik L Bading, båtutfart, fiske " BOF Toalett, stupebrett, kai 8. Nordre Rotøyane R Bading, båtutfart, rasteplass, " BOF fiske Fortøyningsbolter 9. Solsnes R Bading, båtutfart, fiske " BOF Tilrettelagt badeplass m/ parkering stupebrett, toalett 10. Sjursvika L Bading, båtutfart, fiske " BOF 11. Solfjell, Kleppestø R - L Bading (svømmedyktige), stupebrett, rasteplass " Askøy komm., disp. av BOF 12. Stien/Skjelvik R Bading, båtutfart, fiske, " BOF stupebrett 13. Store Børøy R Bading, båtutfart, fiske, " BOF fortøyningsbolter 14. Tjuavågen, Florvågøy L Bading, båtutfart, fiske " BOF 15. Ystøy R Bading, båtutfart, rasting, " BOF fiske kai, telting 16. Kollevågen R Bading, båtutfart, fiske, letak, danseplatting, bålplass, parkering, toalett " Bergen komm., disp.av BOF 17/ 18 Færøy og Lamholmen R Bading, båtutfart, fiske brønn, kai, fortøyningsbolter 19 Gullskjeret L Bading, båtutfart, fiske " BOF 20. Haabsø, Florvågøy R - L Bading, fiske " BOF Forkortelser: R = regional betydning L = lokal betydning " Forsvaret, disp. av BOF Skytebanen på Herdla er avsatt som friluftsområde, merket med S for skytebane. Den planlagte skytebanen i Munkebotn vil ha et kombinasjonsformål, friluftsområde / offentlig/allmennyttig. KYST OG STRANDSONEN 22

23 Strandsonestrekninger uten inngrep er attraktive for ferdsel og friluftsliv og har en viktig økologisk funksjon. Kyst- og strandområdene har samtidig viktige landskapskvaliteter, og det er ofte knyttet kulturminneinteresser til disse områdene. Strandsonen er derfor definert som et område av nasjonal interesse. Kysten er et flerbruksområde der bruk og vern er konkurrerende interesser. Askøy har et stort utbyggingspress også i strandsonen. I bestemmelsene er det tatt inn at i byggeområder skal den funksjonelle strandsonen tas vare på. Hensynet til automatisk fredete kulturminner er ivaretatt gjennom at tiltak nærmere enn 100 meter skal forelegges fylkeskommunen. Byggeområdene skal som hovedregel planlegges slik at det blir mulig med ferdsel langs stranden og det er satt en byggegrense mot sjø på minimum 30 meter. I eksisterende vedtatte reguleringsplaner er i stor grad strandsonen ivaretatt. Grøntstruktur innenfor reguleringsplaner vil bli gjennomgått i forbindelse med rullering av Miljø- og naturressursplanen, et arbeid som vil starte opp i slutten av Før neste rullering av kommuneplanen vil det bli foretatt registrering av biologisk mangfold i kommunen. Dette vil i plansammenheng gi kommunen bedre grunnlag til å foreta avveininger av kryssende interesser. I landbruks-, natur- og friluftsområde sone 1 er det en bestemmelse om at søknadspliktige tiltak ikke kan anlegges nærmere sjø enn 100m. I landbruks-, natur og friluftsområde sone 3 er det en bestemmelse om at søknadspliktige tiltak må legges utenfor den funksjonelle strandsonen, minimum 30 meter fra sjø. Denne bestemmelsen gjelder ikke naust. Hensynet til automatisk fredete kulturminner gjelder i LNF-områdene som i byggeområdene Rundt sikrede friluftsområder er det avsatt friluftsområder i sjø. Det ble 1995 vedtatt en egen kommunedelplan for kystsonen. Den er innarbeidet i arealdelen og inngår som en del av kommuneplanen og rulleres sammen med denne. Planforslaget legger opp til flere arealbrukskategorier enn forrige plan, for å mer synliggjøre de ulike interessene i kystsonen. Områder for oppdrett er i hovedsak lokalisert til de nordre delene av kommunen. Sonegrensene for akvakultur er trukket slik at de ikke kommer i konflikt med registrerte farleder. Helt i nord og den søndre delen av kommunen er avsatt til flerbruksområde uten akvakultur. Forsvaret legger noen begrensninger med hensyn på arealbruken i FFNF-områdene i nord. Hensynet til sikrede friluftsområder og naturreservater er innarbeidet i FFFN-områdene (fiske, ferdsel, friluftsliv og natur). Det er i planforslaget åpnet opp for skjell- og skalldyranlegg i en ny arealkategori FFFNA (fiske, ferdsel, friluftsliv, natur og akvakultur). Skjell- og skalldyranlegg kan etableres i denne sonen dersom de ikke kommer i konflikt med flerbruksområdets formål. Andre typer anlegg for akvakultur tillates ikke. 23

24 De fleste registrerte kaste- og låssettingsplasser er innarbeidet i planen. De som kommer i konflikt med restriksjonsone av hensyn til militære aktiviteter er ikke innarbeidet i planen. De fleste registrerte gyte- og trålområder er innarbeidet i planen. SMÅBÅTHAVNER Som øykommune har Askøy en stor flåte med fritidsbåter. Behovet for småbåthavner er derfor stor. Nemnda som arbeidet ut plan for småbåthavner i 1981, konkluderte med at en kunne anta båttettheten i 1981 til 1:12, d.v.s 1 båt pr 12 innbyggere. De antok videre at båttettheten ville øke til 1:8 i årene fram mot Om en bruker samme forholdstall idag vil det være behov for båtplasser. Det vil derfor være stort behov for sikring av båtplasser. Planen har ikke avsatt egne arealer for dette. HAVNER Det er utarbeidet en fiskerihavneplan for Askøy, hvor alle større havner er registrert. Kystsoneplanens temadel har også en opplisting av registrerte havner. KOMMUNIKASJONSÅRER SKIPSLEI Askøy er omgitt av viktige sjøtransportårer, Byfjorden, Herdlefjorden og Hjeltefjorden er viktige i både regional og nasjonal sammenheng. Dette legger begrensninger på etablering av faste installasjoner i kommunens sjøområder, men kommunens sentrale plassering i forhold til skipstrafikk gir muligheter for næringslivet. Hovedleder og bileder er registrert på plankartet. VEIER Det er ikke foreslått noen nye vegstrekninger i planforslaget. Fra gjeldende plan overføres det 3 planlagte veistrekninger. Ny fylkesveg til Hanøy. Omlegging av riksvegen fra Lavik til Haugland. Ny fylkesveg til Hetlevik. GANG- OG SYKKELVEIER Trafikksikringsrapport for Askøy ble utarbeidet i 1995 og rullert i Den viser en oversikt over veier hvor det har skjedd ulykker og steder hvor folk har en utrygghetsfølelse. Det er satt opp en prioriteringsliste for tiltak som kan bedre trafikksikkerhetssituasjonen på Askøy. Tiltakene går ut på fysisk sikring av vegene så som bedring av sikt, forholdene for fotgjengere, lysforhold, utbedring av veier m.v., og ikke fysiske tiltak som holdningsskapende arbeid, opplæring m.v. 24