Kommunedelplan 3 Fornebu

Transkript

1 Saksnummer: 16/8446 J.postID: 18/ Dok.nr: Kommunedelplan 3 Fornebu Høring og offentlig ettersyn Merknader til høringen med sammendrag og kommentarer Bærum kommune, Områdeutvikling Desember 2018 KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 1

2 Innhold 1. INNLEDNING OVERSIKT OVER INNKOMNE MERKNADER Offentlige instanser Grunneiere/utbyggere Organisasjoner og foreninger Vel og private Mottatte merknader/innspill etter høringsfristen KOMMENTARER TIL GJENNOMGÅENDE TEMA I MERKNADENE Overordnet byplangrep Bymessig arealutnyttelse Strategi for etappevis utbygging Rekkefølgekrav Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange Snarøyveien og hovedgatesystem Forneburingen Rolfsbuktveien Utvikling av området ved Sjøflyhavna Handel og næringsutvikling Nærmiljø, kultur og folkehelse Grønnstruktur MERKNADER MED KOMMENTARER Offentlige instanser Grunneiere/utbyggere Organisasjoner og foreninger Vel og private Mottatte merknader etter høringsfristen KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 1

3 1. INNLEDNING Rådmannen legger frem forslag til kommunedelplan 3 for Fornebu. Rådmannen med Norconsult som konsulent har utarbeidet plandokumentene. I lys av merknadene ved høringen er plandokumentene bearbeidet og kvalitetssikret. I dette dokumentet er det laget sammendrag av og kommentarer til merknader som kom inn ved høringen. For gjennomgående tema, er disse svart ut tematisk i kap 3. Enkeltmerknader er i tillegg svart ut direkte under kap 4. Forslaget til kommunedelplan lå ute til høring fra til Merknader som kom inn etter høringsfristen i perioden er også tatt med i dokumentet. Det er kommet inn 94 merknader totalt. Høringen ble kunngjort i Aftenposten og Budstikka. Det ble også sendt brev eller mail til offentlige instanser, vel og foreninger med varsel om høringen. I høringsperioden ble det avholdt et høringsmøte på Scandic hotell Fornebu Det har også vært avholdt flere møter med naboer/organisasjoner/vel/utbyggere etter anmodning. Det ble opprettet en egen side på Bærum kommunes hjemmesider om stedsutvikling på Fornebu: Høringen av forslaget til kommunedelplan 3 skal sikre både berørte fagmyndigheter, vel og foreninger, grunneiere og andre interesserte muligheten til å påvirke planen gjennom merknader til forslaget. Merknadene som er kommet inn i høringen skal sikre et best mulig grunnlag for å velge løsninger og for videre planlegging. Merknadene er inndelt i følgende rekkefølge: a) Offentlige instanser b) Grunneiere/utbyggere c) Organisasjoner og foreninger d) Velforeninger og private e) Mottatte merknader etter høringsfristen Pkt. 2 gir en oversikt over alle de innkomne merknadene. Pkt. 3 beskriver gjennomgående tema i merknadene og rådmannens kommentarer til disse. Pkt. 4 gir en oppsummering av hver enkelt merknad, og med rådmannens kommentar til hver enkelt. Rådmannen er ansvarlig for behandlingen av de innkomne merknadene. Merknadene i sin helhet foreligger samlet i et egne filer sortert tilsvarende overstående gruppering, se jp.id 18/261017, dok (Offentlige instanser), dok (Grunneiere/utbyggere), dok (Organisasjoner og foreninger), dok (Vel og private) og dok (Mottatte merknader etter høringsfristen). KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 2

4 2. OVERSIKT OVER INNKOMNE MERKNADER 2.1 Offentlige instanser 1. Akershus fylkeskommune 2. Akershus fylkeskommune vedr. banebidrag v. Wikborg Rein Advokatfirma AS 3. Asker og Bærum brannvesen 4. Bane NOR SF 5. Fiskeridirektoratet 6. Fornebulandet menighetsråd 7. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 8. Hafslund nett 9. Kirkelig fellesråd i Bærum 10. Kystverket 11. Mattilsynet 12. Norges vassdrags - og energidirektorat 13. Oslo kommune 14. Oslofjordens friluftsråd 15. Ruter AS 16. Statens vegvesen 2.2 Grunneiere/utbyggere 1. Aker - Fornebuporten 2. Aker ASA og X-Four Aker Fornebuporten bolig 4. Euforum holding - Telenor Arena KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 3

5 5. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende felt N 2.1_A (Fornebu Park Hotel) 6. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende felt S8.8/8.9 (Fornebu S) 7. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende felt S4.3 og S4.4/S4.3A og S4.4A (Fornebu sør) 8. Obos Fornebu AS 9. Rema Selvaag bolig 11. Telenor Eiendom Holding AS 12. Teleplan Eiendom AS 2.3 Organisasjoner og foreninger 1. Besøkssenter våtmark Oslo 2. Bærum Misjonskirke 3. Bærum Natur- og friluftsråd 4. Bærum Seilforening 5. Bærumssvømmerne 6. Dyrevernalliansen 7. Fornebu Driftsforening 8. Naturvernforbundet i Bærum 9. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus 2.4 Vel og private 1. Anna von Sydow 2. Anne Sofie Halvorsen 3. Anonym 4. Ansatte i Fornebulandet menighet 5. Beboeraksjonen for fremtidens Fornebu 6. Bjørn Zachrisson KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 4

6 7. Camilla Røssaak 8. Catrine Hjørnevik 9. Cecilie Noren 10. Elisabeth og Fritjof Backer-Grøndahl 11. FAU ved Storøya skole, Storøya barnehage og Fornebu Idrettsbarnehage 12. Fornebo Vel, Lagåsen 13. Fornebu panorama sameie Fornebu panorama sameie Fornebulandet Vel m.fl. 16. Hagebyen 1 eierseksjonssameie 17. Hans F. Gjersøe 18. Hundsund 9 boligsameie 19. Ingebrigt A. Økland 20. Jan Gunnar Breivik 21. Jan Sunde 22. Jean Jordan 23. Jens og Kirsti Kollenborg 24. Jørgen Halvorsen 25. Kari Helen Solstad 26. Kirsti Davami 27. Kirsti Hansson 28. Lene Schmidt 29. Liv Inger Lund 30. Maja Basioli 31. Marianne Furru 32. Nils Evald Loftesnes 33. Nina Kittelsen 34. Oddbjørn Westeng Hansen KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 5

7 35. Ole Jørgen Hansen 36. Ole Thomas Bjerknes 37. Oslofjord varme AS 38. Pål Alme 39. Ragnhild Lindemann 40. Rolf H Kirkvik 41. Rolf Inge Winsnes Damsleth 42. Rolfsbuktveien Sameie 43. Rune Flengsli 44. Stig Holst 45. Terje Lunder 46. Terne Tun boligsameie 47. Tom Fredrik Valbrek 48. Tone Børresen 49. Tore Haga 50. Viggo Gjerde 51. Øystein Carlson Bleie 2.5 Mottatte merknader/innspill etter høringsfristen 1. Selvaag bolig - Fornebu brygge 2. Selvaag bolig MUA_studie 3. Arne Fredly/KLP Eiendom Oslo AS/Fornebu Park Hotell AS 4. Fornebuporten bolig ettersendte kommentarer 5. Selvaag bolig ettersendte kommentarer 6. Aker og OBOS ettersendte kommentarer 7. Fornebulandet vel tilleggskommentarer fra styret 8. Uttalelse fra KLP Eiendom KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 6

8 3. KOMMENTARER TIL GJENNOMGÅENDE TEMA I MERKNADENE Merknadene inneholder flere gjennomgående temaer. Dette kapittelet presenterer de gjennomgående temaene og rådmannens kommentar til disse. I pkt. 4 er samtlige merknader svart ut, enten enkeltvis eller med henvisninger til dette kapittelet. 3.1 Overordnet byplangrep Rådmannen har mottatt positive merknader på byplangrepet i KDP3 fra flere viktige offentlige instanser, blant annet Akershus fylkeskommune og Oslo kommune; «Utarbeidelse av planforslaget til KDP3 er et omfattende arbeid. Planen er en særdeles god videreføring av KDP2 med et fremtidsrettet perspektiv som gir gode forutsetninger for en bærekraftig utvikling av Fornebu» (Akershus fylkeskommune, behandlet i fylkesutvalget , FU-sak 97/2018). «Oslo kommune stiller seg positive til målsettinger i planforslaget om å -Etablere Fornebu som nullutslippsområde -Legge opp til en mer konsentrert og flerfunksjonell utbygging -Legge tyngdepunkt for utbyggingen rundt stasjonene på Fornebubanen -Legge til rette for gående, syklende og økt bruk av kollektive reisemiddel Det kom også noen merknader som inneholder ønsker om endringer i planen som avviker vesentlig fra planens overordnete byplangrep. Med overordnet byplangrep menes de viktigste disposisjonene, prinsippene og føringene i plankartet, planbestemmelsene og planbeskrivelsen som skal styre den bymessige utviklingen på Fornebu slik at planens overordnete målsettinger kan oppnås. Byplangrepet består av flere ulike elementer som virker sammen og har en avhengighet til hverandre, og dersom et eller flere elementer ikke gjennomføres eller endres vesentlig kan dette få negative konsekvenser for ønsket utvikling. Rådmannen har basert arbeidet med kommunedelplan 3 på politisk vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig, og at denne utviklingen skal være både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig i tråd med kommunens overordnede visjon. I februar 2018 vedtok Bærum kommune også en ny klimastrategi der et av hovedmålene er at Fornebu i 2027 skal være etablert som nullutslippsområde. Rådmannen har i arbeidet med kommunedelplan 3 lagt til grunn at dette er styrende for videre utvikling av Fornebu. En bærekraftig og klimavennlig utvikling krever at fremtidens Fornebu må utvikles bymessig for en mangfoldig befolkning, levende og attraktive sentrumsområder, et godt tilbud av parker og naturområder, gode og miljøriktige boliger, gode sosiale møteplasser og der reisevanene er endret slik at miljøvennlige transportformer er førstevalget. Fornebu må også være et attraktivt sted for næringslivet. For å oppnå alt dette kreves en bymessig tetthet med nok folk, nok funksjoner, god kollektivbetjening og en bystruktur med et finmasket nettverk av attraktive bygater, byrom, parker og gang- og sykkelanlegg. I tillegg må Fornebu ha et tilfredsstillende tilbud av offentlige tjenester innen utdanning, helse, omsorg og kultur, og ha en tilfredsstillende teknisk infrastruktur som kan håndtere befolkningsveksten. Byplangrepet i kommunedelplan 3 tilrettelegger for alle disse elementene. Kommunedelplan 3(KDP3) er med dette ikke bare en videreføring av den gamle kommunedelplanens «fotavtrykk» med økt utnyttelse innenfor allerede definerte byggefelt, med tilføring av noe mer funksjonsblanding og variert arkitektur innenfor disse. KDP3 omfatter derimot nye konsept på flere nivåer som har en gjensidig avhengighet. Funksjonsblanding, mer variasjon og tilbud, menneskelig KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 7

9 skala, byliv, bygulv, bevisst utforming av utadrettede førsteetasjer, forbindelser, nettverk og sosiale ikke-kommersielle møteplasser, er spesielt viktige stikkord for fremtidens byutvikling på Fornebu. Merknadene som inneholder ønsker om endringer som avviker vesentlig fra planens overordnete byplagrep handler i hovedsak om følgende: Sentrumsutvikling Kommunedelplan 3 tilrettelegger for en inndeling i tre ulike områdetyper på Fornebu; Område A «Byen», område B «Parken» og område C «Landet». Område A «Byen» skal være det mest urbane området med høyest tetthet, størst grad av funksjonsblanding, kvartalsstruktur med et samspill mellom bebyggelse og gaterom, og et bymessig nettverk av gater, byrom, parker og forbindelser. Området er lokalisert langs Fornebubanen og Snarøyveien. Innenfor område A «Byen» skal det være tre steder i tilknytning til de tre fremtidige t-banestasjonene, tre steder med sentrumsfunksjoner og med ulik identitet. Handel, servering og andre publikumsrettede funksjoner på Fornebu skal primært konsentreres i utadrettede førsteetasjer ved sentrale gater og byrom, nær stasjonene på disse tre stedene. Dette grepet begrunnes med at innbyggerne skal betjene sine hverdagsfunksjoner lokalt innen ca. 5 min gangavstand, noe som vil redusere behovet for bilkjøring. Ved å tilrettelegge for kompakte steder med utadrettet handel og service på gateplan fyller menneskene byrommene og det sikres stedsutvikling i menneskelig skala, opplevelse av trygghet og et godt sted å være. Delområdet C «Landet» som ligger lengst unna t-banen skal ha en lavere utnyttelse og en mer landlig karakter. Området B «Parken» omkranser Nansenparken og skal samspille godt med denne, og være et overgangsområde mellom område A «Byen» og område C «Landet» ift. utnyttelse og bymessig karakter. Område B «Parken» og området C «Landet» skal være boligområder, med noe innslag av handel/service i førsteetasjer i hjørnelokaler eller tilsvarende med henvendelse mot gater og byrom. Det har kommet innspill fra grunneiere som ikke ønsker denne strategien for sentrumsutvikling, dette omhandler: OBOS ønsker seg et annet prinsipp for sentrumsutvikling og handelsvirksomhet. OBOS vil at østre del av Forneburingen skal utvikles til Fornebus urbane handelsgate «Fornebu allé», fremfor en konsentrasjon av slike funksjoner sentralt omkring de tre t-banestasjonene. OBOS mener Forneburingen har bedre forutsetninger for å bli en urban gate enn hva de tre lokale sentrumsområdene beliggende i tilknytning til Snarøyveien kan bli. Forneburingen ligger i randsonen av området A «Byen» og ligger et stykke unna t-banestasjonene. Fornebu S/KLP mener de har etablert seg under forutsetning av at de var en sentral del av det eneste sentrumsområdet på Fornebu. De mener det vil være svært vanskelig å ta ut mer vekst i handelen dersom handel og service i stedet skal spres på tre sentrumsområder. De mener kjøpesenteret Fornebu S fortsatt må være det primære stedet for lokalisering av handel og service på Fornebu. Videre mener de at betydningen av t-banestopp som møteplasser med handelsfunksjoner er overvurdert. Fornebu S/KLP påpeker uklarheter rundt begreper om sentre legger planen opp til tre lokalsentre eller et områdesenter (Fornebu S) og to lokalsentre. Rådmannen oppfatter at OBOS ønsker å bygge opp under Forneburingen som den sentrale sentrumsgaten på Fornebu for handel, servering og andre publikumsrettede funksjoner. Dette står noe i motsetning til hovedgrepet i KDP3 som legger opp til høyest tetthet av utadrettet handels- og servicefunksjoner nærmest t-banestasjonene, og at byen skal kunne vokse gradvis innenfra og ut KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 8

10 med utgangspunkt i t-banestasjonene. Dette vil gi levende sentrumsområder. Forneburingen øst skal sikres gode koblinger til t-banestasjonene ved Flytårnet og Fornebu sør og inngå i en sammenhengende gate- og byromsstruktur. Langs Forneburingen bør det i større grad være en overvekt av boligbebyggelse med noen lokaler i førsteetasjer ved kryss/hjørner/spesielle punkt avsatt til handels- og serviceformål. Forneburingen skal fortsatt etableres som en attraktiv gate å ferdes i, med viktige fasader og noe næring i definerte områder, men skal ikke etableres som Fornebus sentrale handlegate. Rådmannen viser videre til at kommunedelplan 2 (KDP2) var planlagt med ett områdesenter, der handels- og servicetilbudet primært var samlet i et stort kjøpesenter, og med begrenset grad av utadrettet virksomhet omkring kjøpesenteret eller på andre områder på Fornebu. Det foreslås en betydelig økning i antall boenheter og innbyggere ift KDP2. Dette vil gi grunnlag for tre steder med sentrumsfunksjoner, tre steder med ulik identitet. Handel og service i utadrettede førsteetasjer i bymessige gater og byrom, er et viktig grep i KDP3. KDP3 har allerede lagt til grunn at kjøpesenteret Fornebu S, slik det er i dag, kan ivaretas og at ny utadrettet handels- og servicetilbud i førsteetasjer i områdene omkring t-banestasjonene skal være et supplement. Det legges ikke opp til ytterligere innendørs kjøpesentre som vil konkurrere med Fornebu S. Rådmannen mener KLPs forslag bryter med viktige hovedelementer i byplangrepet. Utadrettede førsteetasjer, bygater og byrom er avgjørende for å etablere bykvalitet og byliv. Korte avstander til hverdagsfunksjoner og opplevelsesrike byområder gjør det mer attraktivt å gå og sykle på Fornebu. Rådmannen mener en satsing på utadrettet handel og service mot sentrale offentlige gater og byrom er i tråd med viktige trender i byutviklingen både internasjonalt og nasjonalt. Dette skal bidra til at flere mennesker beveger og oppholder seg i byens gater og rom. Eksempelvis har Aker Brygge i Oslo transformert et introvert kjøpesenter til utadrettede lokaler som er henvendt mot interne gater og byrom. Dette oppleves som vellykket. I Fredrikstad er et dødt sentrumsområde vekket til liv igjen, gjennom en omfattende oppgradering av fasader og lokaler i førsteetasjer og oppgradering av bygulvet. Dette har vært en suksess og bidratt til ny giv i handelslivet i sentrum og skapt et levende og attraktivt sentrumsområde. Rådmannen mener Fornebu S/KLP bør fokusere på hvordan kjøpesenteret kan integreres best mulig i en fremtidig bystruktur og bli mer utadrettet. Kjøpesenteret vil fortsatt ha en sentral plassering mot bygaten Snarøyveien, t-banestasjonene og «Fornebu sør bystreng» (felt GP 13) mellom kjøpesenteret og Sjøflyhavnaområdet, og vil fortsatt være en viktig del av handelstilbudet på Fornebu. Transformasjon av Snarøyveien fra vei til bygate Rådmannen har basert arbeidet på kommunedelplan 3 på et politisk vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig. En bymessig utvikling krever at forholdet mellom bebyggelse og vei må redefineres, og at det tilrettelegges for en sammenhengende og sammenbindende gate- og byromsstruktur. På Fornebu er det behov for å transformere Snarøyveien fra vei til en sammenbindende, bymessig gate med økt kapasitet for myke trafikanter langs gaten. Den bymessige utviklingen skal være i tråd med det nasjonale målet om nullvekst i biltransporten og krever en endring av dagens reisevaner på Fornebu og i samfunnet forøvrig. Dette krever at det tilrettelegges for økt kapasitet for myke trafikanter i et bymessig nettverk av forbindelser og god kollektivbetjening. Det har kommet inn flere merknader vedrørende transformasjon av Snarøyveien, fra vei til gate, dette omfatter: KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 9

11 Enkelte privatpersoner ytrer en bekymring vedrørende innskrenkning av Snarøyveien og redusert bilkapasitet med tanke på større evakueringssituasjoner som terror eller andre krisesituasjoner som kan oppstå i fremtiden og/eller mener at det må tilrettelegges for god kapasitet for hverdagsbilistene også i fremtiden. Noen beboerne og Fornebulandet vel er kritiske og ønsker at Snarøyveien beholdes med dagens kapasitet frem til Fornebubanen er i drift, og de trafikkmessige konsekvenser av økt kollektivdekning er evaluert. OBOS uttaler at de ikke har noen tro på at Snarøyveien lar seg transformere til en urban gate pga. antatt trafikkstøy. De ønsker i stedet at Forneburingen øst skal være Fornebus urbane gate. Statens vegvesen har fremmet innsigelse til transformasjon av Snarøyveiens nordre del. Dette skyldes at strekningen Vestre lenke Widerøeveien Snarøyveien nordre del skal fungere som beredskapsvei for E18 mellom Stabekk og Lysaker dersom E18-tunnelen ved nedre Stabekk/Holtekilen («Stabekklokket») må stenges ved særskilte hendelser. Statens vegvesen har i reguleringsplanen for E18 forutsatt at beredskapsveien har samme kapasitet som dagens etablerte veianlegg i Widerøeveien og Snarøyveien nord, både ift. antall kjørefelt, og ift. at disse kjørefeltene i stor grad har uhindret fremkommelighet pga. planskilte løsninger for myke trafikanter. KDP3 tilrettelegger for reduksjon i antall kjørefelt i Snarøyveiens nordre del (fra 2+3 til 2+2). Rådmannen viser til at transformering av Snarøyveien til en bymessig gate er et viktig hovedgrep. Det er lagt til grunn at t-banen vil kunne tilby god kapasitet som vil avlaste behovet for bruk av egen bil til/fra Lysaker og Oslo. Bygging av Forenbubanen krever at en lengre strekning av Snarøyveien ved Flytårnet t-banestasjon må sideforskyves og ombygges. Rådmannen ser at endring i reisevaner vil ta tid, og vil vurdere nærmer hvordan Snarøyveien over tid kan ombygges til bygate, samtidig som den i en overgangstid vil kunne opprettholde dagens kapasitet mht. biltrafikk, enn hva en forutsetter vil bli den fremtidige situasjonen. For å imøtekomme Statens vegvesens innsigelse foreslås det å opprettholde dagens bilkapasitet i Snarøyveiens nordre del ved at dagens 2+3 kjørefelt videreføres. Det forutsettes samtidig at det etableres et bymessig tosidig fortau og separat sykkelanlegg langs gaten, og at ny bebyggelse skal bidra til å definere gaterommet. For ytterligere svar på merknadene som refereres til over vises det til pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem og pkt. 4 Merknader med kommentarer der merknader svares ut enkeltvis. 3.2 Bymessig arealutnyttelse Boligtall og utnyttelsesgrad Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra Kommunestyret vedtok i 2016 at gjeldende kommunedelplan (KDP2) for Fornebu skulle revideres med hensikt å øke utnyttelsen. Opptil nye innbyggere forventes i Bærum innen På Fornebu ligger det spesielt godt til rette for å håndtere en økt befolkningsvekst fordi området får et effektivt og høyfrekvent KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 10

12 kollektivtilbud med en ny t-bane som er koblet til t-banesystemet i Oslo. Dette er forventet ferdig og klar til bruk i Det er stort potensial for å utnytte dette kollektivtilbudet bedre enn det som ville vært tilfelle med en utbygging etter gjeldende KDP2. Fornebu har også et allerede godt utbygd gangog sykkelveinett som skal videreutvikles for å styrke grønn mobilitet. KDP3 har til hensikt å legge til rette for bymessig utvikling av Fornebu. Fremtidig utbygging må i enda større grad være bærekraftig med hensyn til arealbruk, klima, transport og bevaring av naturverdier. Målsettingen til Bærum kommune er å legge opp til en mer konsentrert og flerfunksjonell utbygging av Fornebu med høy arealutnyttelse nærmest t-banen og et høyfrekvent busstilbud som inngår i et overordnet kollektivsystem med kobling både til Oslo og til øvrige deler av Bærum. Dette er i tråd med vedtatt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Innkomne merknader har et delt syn på boligtall og utnyttelsen som det legges opp til i KDP3: Offentlige instanser som Fylkeskommunen, Oslo kommune, Ruter og grunneierne er positive og stiller seg bak rådmannens forslag om økt utnyttelse av planområdet. Mange av beboerne på Fornebu er bekymret for boligtallet og konsekvensene knyttet til fremtidig utnyttelse, tetthet og høyder, samt økt bruk og kapasitet på teknisk, sosial og grønn infrastruktur. Rådmannen holder fast på en anbefaling på ca boenheter som fordeles etter beskrivelsen i planforslagets kap. 4.2 Overordnet byplangrep. Rådmannen holder i utgangspunktet fast ved utnyttelsen som ble foreslått til 1.gangs behandling av KDP3, men det er gjort noen tomtejusteringer som gir utslag på maks BRA for enkelte felt. Dette gjelder for feltene B 7.4_A, B 7.4_B (begge to ved Holtekilen), KBA 7.1 og B 7.2 (ved Oksenøen bruk) og felt B 1.1 og S 1.3_B (ved Fornebuporten). - Felt B 7.4_C (del av felt B 7.4_A og B 7.4_B i høringsutkastet) ble ved en feil vist som fremtidig utviklingsområde i høringsutkastet. Rådmannen sendte ut forslag til løsning på begrenset høring til den berørte parten, Kilenstua borettslag, (jp.id 18/149953) med mulighet for innspill i perioden Det kom ingen merknader til foreslått løsning. Feltet skilles nå ut som eget felt med formål eksisterende boligområde med feltnavn B 7.4_C. Feltgrensen følger eiendomsgrensen. - Felt B 7.4_A og B 7.4_B får endret feltavgrensning på bakgrunn av utskilling av felt B 7.4_C. Utnyttelsen (%BRA) på felt B 7.4_A og B 7.4_B opprettholdes, men tomtestørrelsen reduseres og dette slår ut i reduksjon av BRA bolig og boligtall m2 BRA bolig som følge av overnevnte reduksjon på felt B 7.4_A og B 7.4_B, beholdes i reserve av rådmannen som et utbyggingsvolum som kan fordeles på fremtidige prosjekter som viser fremragende kvaliteter i form av særlig høye ambisjoner innen miljø, arkitektur og landskapsutforming. Utbyggingsvolumet skal fortrinnsvis fordeles innenfor område A «Byen». - Felt KBA 7.1 og B 7.2 (ved Oksenøen bruk). Det ble til 2.gangs behandling oppdaget et avvik i tomtestørrelsene på felt KBA 7.1 og B 7.2, dette skyldes endret tomtestørrelse pga justering til regulert midtlinje vei, som gjør at næringen på KBA 7.1 reduseres noe (32m2 BRA) og BRA bolig øker noe (625m2 BRA) dette utgjør 6 ekstra boenheter. - Felt B1.1 og S 1.3_B er justert på bakgrunn av innsigelsen fra Statens vegvesen. For å gjøre en nødvendig tilpasning av plangrensen for KDP 3, slik at den samsvarer med planavgrensningen for områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Gjønnes- Fornebu, (vedtatt ), gjøres det noen justeringer av tomtestørrelsene for felt B 1.1 KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 11

13 og S 1.3_B. Boligtall og utnyttelsen (%BRA) beholdes, men fordelingsnøkkelen mellom bolig og næring endres i disse feltene. For ytterligere detaljer, se rådmannens kommentarer til Aker Fornebuporten. For øvrig velger Rådmannen å gå videre med inndeling av feltene i Fornebu sør (felt S 4.3_A, S 4.3_B, S 4.4_A og S 4.4_B), som ble foreslått i tilleggsalternativet til 1.gangs behandlingen av KDP3 og lå ved i høringen. Med nytt byplangrep vil Fornebu i fremtiden ha ca innbyggere, noe som tilsvarer en mellomstor norsk by (Hamar har ca innbyggere, Moss har ca innbyggere). Rådmannen mener dette er et fornuftig tall for å sikre at Fornebu kan fungere som et levende og mangfoldig byområde, og ikke bli en «soveby»/drabantby. Bymessig intensitet, eller selve bylivet, skapes av menneskelig aktivitet. Mennesker vil ofte være der hvor andre mennesker er, og for å skape et godt byliv må det være nok folk og nok funksjoner. Samtidig er nærheten til fjorden, generøse parkarealer og et unikt naturmiljø en særlig kvalitet ved Fornebu, som gir andre opplevelser enn byliv. Dette gir mulighet for at Fornebu kan bli både by, park og land - både grønn og urban. Kommunedelplan 3 tilrettelegger for en inndeling i tre ulike områdetyper på Fornebu; område A «Byen», område B «Parken» og område C «Landet». Område A «Byen» skal være det mest urbane området med høyest tetthet, størst grad av funksjonsblanding, kvartalsstruktur med et samspill mellom bebyggelse og gaterom, og et bymessig og finmasket nettverk av gater, byrom, parker og forbindelser. Området er lokalisert langs Fornebubanen og Snarøyveien, innenfor en radius tilsvarende ca. 5 min. gangavstand fra t-banen. Innenfor område B «Byen» skal det være tre steder i tilknytning til de tre fremtidige t-banestasjonene med sentrumsfunksjoner, tre steder med ulik identitet. Det legges til rette for at områdene rundt t-banestasjonene kan ekspandere og utvikle seg over tid innenfra og ut, med mål om et liv mellom husene, møteplasser, torg, handel, aktiviteter, beboere, tilreisende og arbeidsplasser. For at dette skal fungere er det avgjørende med en «kritisk masse» av mennesker. Kompakte steder med sentrumsfunksjoner vil være en forutsetning for byliv og at menneskene klarer å fylle byrommene. I Regional plan for Oslo og Akershus (vedtatt 2015) ble innbyggere definert som kritisk masse for å få til byliv og et godt knutepunkt med dekkende bredde i handel og servicetilbud. Rådmannen presiserer at mange av feltene som til nå har ligget brakk på Fornebu også er avsatt til utbygging i KDP2. Beboere på Fornebu må derfor påregne utvikling av nærliggende felt. Det må også påregnes at byutvikling må ses i lys av nye prognoser for befolkningsvekst, ny kunnskap og samfunnsutviklingen for øvrig, dette vil nødvendigvis medføre at tidligere prinsipper og premisser må revurderes. Dette gjelder f.eks. behovet for å ta enda større klimahensyn, se arealplanlegging i sammenheng med tilrettelegging for god folkehelse, i større grad samordne areal- og transportplanleggingen o.l. Fornebu er et område som vil utvikles over mange år, og både eksisterende og nye beboere skal ivaretas i utviklingen. Ny utbygging skal detaljreguleres og vil i den prosessen måtte forholde seg til og ta hensyn til eksisterende bebyggelse og landskap. Dette kan eksempelvis gjøres ved å tilpasse bebyggelsen til eksisterende terreng og verdifull vegetasjon, sikre avstander mellom bebyggelse, avpasse høyder, sikre variasjon i materialbruk, legge inn krav om forhager, tilrettelegge for gode offentlige møteplasser mv. Rådmannen presiserer at det ikke åpnes for nye boliger i allerede utbygde boligområder eller i allerede utbygde næringsområder. Dette er satt som et premiss i KDP3 for å ivareta og hensynta eksisterende bomiljøer og forutsigbarhet ift. hvor det skal bebygges, samt sikring av sosial og teknisk KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 12

14 infrastruktur innad i planområdet. KDP3 viderfører i hovedsak byggeområdene som lå i KDP2, med unntak av felt S 3.2 som er lokalisert ved Flytårnet t-banestasjon på østsiden av Snarøyveien. Feltet er lagt inn for å bygge opp under Snarøyveien som bygate og byromsaksen fra Telenortorget, via Flytårnet t-banestasjon, over Snarøyveien og videre til den kulturhistoriske bebyggelsen til Flytårnet ved Gamle Fornebu lufthavn, ref. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur. Rådmannen viser til at det ikke åpnes for økt utnyttelse på eksisterende næringsområder i KDP3. Det åpnes for noe mer utnyttelse på felt KBA 3.1 (ved Quality Hotel Expo). Bakgrunnen for dette er ønske om at bebyggelsen på feltene som grenser til Snarøyveien i større grad skal bidra til å definere Snarøyveien som en gate i en fremtidig situasjon. I tillegg åpnes det for en utvikling på felt KBA 4.1 (ved Sjøflyhavna) slik at Fornebu kan åpnes mot fjorden med attraksjoner og opplevelser for allmenheten. Se for øvrig pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. I alle fremtidige byggefelt som inneholder boliger er det i bestemmelsene fastsatt maks BRA. I tillegg er det fastsatt utnyttelse for tre felt som ikke inneholder boliger. Dette gjelder i felt KBA 4.1 som ikke er fullt utbygget etter gjeldende reguleringsplan, og feltene S 4.3_A og 4.4_A. Sistnevnte felter skal sees i sammenheng med resten av feltene i Fornebu Sør (felt S 4.3_B og 4.4_B), og har bl.a. av den grunn fått samme utnyttelse som disse. I tillegg til maks BRA, dvs hvor mye hvert felt kan bebygges er det definert veiledende gjennomsnittlige byggehøyder. Det er tilhørende bestemmelser knyttet til arkitektonisk kvalitet, bokvalitet, kvalitetskrav og uteoppholdsareal for boligene. Felt S 1.3_A er ikke angitt med utnyttelse, men det åpnes for å omfordele næring/bolig mellom felt S 1.3_A og B i felles plan. Høyder I planen legges veiledende gjennomsnittshøyder til grunn. Intensjonen er å sikre en utvikling av tre ulike områdekarakterer («Byen», «Parken» og «Landet») gjennom en bevisst og balansert styring av byggehøyder innen hvert av de tre områdene. Område A «Byen» foreslås med gjennomsnittlig høyde på 7 etasjer. Område B «Parken» og område C «Landet» vil ha lavere gjennomsnittshøyder. Andre viktige faktorer for bebyggelsens utforming som sol/skygge, minste uteoppholdsareal (MUA), plassering av bebyggelse i forhold til offentlige plasser og rom, eksisterende bebyggelse mm. må ses i sammenheng med veiledende gjennomsnittshøyder. Endelige høyder avklares ved detaljregulering. Det forutsettes at høyder brukes til å skape variasjon. Dette skal både bidra til å sikre nok lys og luft mot offentlige rom og gater, samt skape en variert bysilhuett på Fornebu. Viser for øvrig til Planbeskrivelsen kap. 4.5 Arkitektur og utnyttelse, undertema høyder (jp.id 18/245847, dok ). Det er ulikt syn på kravene som stilles til høyder i KDP3, dette omfatter i hovedsak: Flere grunneiere hevder at foreslått gjennomsnittshøyde for område A «Byen» og område B «Parken» må økes med en etasje 1.etg, slik at det kan bygges smalere bebyggelse som gir mindre grunnflate og mer uteareal. Enkelte hevder at angitt gjennomsnittshøyde sammen med andre styringsparametre for bebyggelse og uteareal ikke går opp. De ønsker hovedsakelig oppgangsbygg, med stor andel gjennomlyste leiligheter, og brudd i kvartalene for å skape variasjon mot gatene, men også for å oppnå en grad av gjennomsyn og orientering. Dette vil også bidra til å slippe inn lys i bakgårder, samt bidra til å gi leiligheter lys KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 13

15 fra flere sider. Videre uttaler andre grunneierne at det vil være mulig å løse programmet med en lavere gjennomsnittlig høyde, men det vil medføre en høyere andel av bredere bebyggelse og dypere leiligheter, samt mindre oppbrudd og gjennomsyn i kvartalene. Grunneierne mener at høyere gjennomsnittshøyde gir større mulighet for å bygge tett kvartalsstruktur og med lavere typologier mot grøntdraget, som igjen gir typologisk og demografisk variasjon. Økte høyder vil også kunne dempe eksisterende store næringsbyggvolum og samsvare med høydene. Beboerne på Fornebu er bekymret for høyder og ringvirkningene av dette, i forhold til innsyn, sol/skygge forhold og mindre grad av åpenhet. De stiller spørsmål med hvordan man i praksis skal beregne gjennomsnittshøyder. Videre mener beboerne at visjonen om 2-3 etasjers byggehøyde på område C «Landet» er misvisende og at den i realiteten er 4 etasjer. Og de påpeker gjennomsnittlig byggehøyde på område B «Parken» i realiteten blir 5 etasjer. Rådmannen har definert gjennomsnittshøyder på alle utbyggingsfelt. Gjennomsnittlig etasjehøyde er siden høringen økt med en etasje for samtlige felt utenom felt KBA 4.1 (Sjøflyhavna), og er endret fra bestemmelse til retningsgivende. Høyder er nå angitt som +/- x etasjer. Endelige byggehøyder fastsettes i reguleringsplan. Generelt skal byggehøydene avtrappes. Det kan bygges høyest i område A «Byen», ved t banestasjonene og langs Snarøyveien, og det skal trappes ned mot Nansenparken og sjøen. Videre skal byggehøyder avtrappes mellom Forneburingen og inn mot festplassen (felt GP1) i Nansenparken slik at parken beholder sin åpne karakter og gode solforhold. Bebyggelsen bør også avtrappes inn mot offentlige torg og plasser for å gi tilfredsstillende sollys og åpenhet og ivareta menneskelig skala. Gjennomsnittlig etasjehøyde som foreslått i KDP 3 skal fortelle noe om områdekarakteren man ønsker å oppnå. Det må foretas en overordnet vurdering av gjennomsnittlig byggehøyde i reguleringsprosessen og dette kan gjøres ved å regne ut samlet BRA over bakken delt på BRA grunnflate. Høyder, ønsket silhuett, områdekarakter mv må vurderes detaljert i reguleringsprosessen og bearbeides innenfor gitte rammer for å sikre best mulig resultat av planlagt utbygging. Oppgitt BRA kan uansett høyder ikke overskrides. MUA (minste uteoppholdsareal) per boenhet Boligenes uteareal har en viktig funksjon for bokvalitet, felles oppholdsarealer gir viktige sosiale møteplasser og rekreasjonsareal. MUA-kravet i KDP3 er satt for å ivareta at fremtidige boligområder på Fornebu skal fremstå som grønne og frodige med høy kvalitet, selv der man har høy utnyttelse. Krav til minste uteoppholdsareal skal sikre nok sol til boligområdene, variert utforming tilpasset flere brukergrupper og gode vekstvilkår for frodig og variert vegetasjon. For å oppnå dette fordrer det at utbyggerne og deres arkitekter og landskapsarkitekter utformer boligområdene slik at man får kvalitativ gode uterom, både i gårdsrommene, i boliggatene, ved inngangspartiene og på hustakene. Utbyggingen må organiseres slik at man unngår restareal. Målet må være å skape store sammenhengende indre gårdsrom med et variert program uten restareal med liten brukskvalitet. Uteareal på bakkeplan må sees i sammenheng med uteareal på tak når det gjelder vegetasjon og bruk. Utearealet, både på bakken og på tak, har også et stort potensial for overvannshåndtering, tilrettelegging for biologisk mangfold, lokal dyrkingsareal, stedsidentitet og KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 14

16 opplevelse. Rådmannen mener at kvaliteten på uteareal henger mer sammen med med landskapsarkitektonisk utforming (design/program, terrengforming, material- og vegetasjonsbruk, møblering osv.), enn arealstørrelse. Store uteareal uten tilstrekkelig jorddybde til variert vegetasjon og trær, og uten god rominndeling og aktivitetsmuligheter er ikke gode uterom. Det er ulikt syn på kravene som stilles til MUA i KDP3, dette omfatter følgende: Grunneierne påpeker at maks BRA, krav til MUA, høyde og rommelighetskrav (sol og avstand mellom fasadene i gårdsrom) ikke går opp. Videre mener de at MUA-kravet må korrespondere med definisjon av sentrumsområder og påpeker at MUA-kravet gjelder fellesområder, og mener dette bør senkes for å muliggjøre gode private uteoppholdsarealer, i samspill med felles uteoppholdsareal. Det påpekes at det er stilt langt strengere MUA-krav i KDP3 enn i gjeldende Kommuneplan (KPA) for Bærum kommune og tilsvarende områder i Oslo, og grunneierne mener at det foreslåtte MUA-kravet for område A «Byen» ikke reflekterer intensjonene i KDP3 om urbanitet. Videre påpeker grunneierne at det i Kommuneplanen (KPA) i tillegg åpnes for at man kan redusere krav til felles MUA dersom det er gangavstand ( meter fra ytterpunkt til ytterpunkt) til offentlig regulert park- eller friområde. På Fornebu er det store arealer som er regulert til offentlig park- og friarealer, og det er ingen byggefelter hvor man er mer enn 400 m fra et slikt areal. Grunneierne påpeker at det likevel er valgt, på tvers av retningslinjen i Kommuneplanen, å skjerpe kravene til felles uteoppholdsareal. Det må fremgå klarere av KDP3 om tilgrensede felt kan medregnes i MUA. Grunneierne ønsker en felles MUA på 20 m2 per 100 m2 i område A «Byen». OBOS ønsker i tillegg en redusering i området område B «Parken» og foreslår 30 m2 MUA per 100 m2 i «Parken øst» og 35 m2 MUA per 100 m2 i «Parken vest». Beboerne advarer sterkt mot å tillate at terrasser og uteareal på tak inngår i MUA og fremhever at det er viktig at grøntarealer i og ved bykjernen planlegges slik at de innbyr til bruk. Fornebu er spesielt utsatt for varierte vindforhold, og mange takarealer vil derfor ikke være egnet til bruk. Det er foreslått en halvering av kravet til MUA i forhold til kravet som lå til grunn i KDP2 og beboerne stiller spørsmålstegn ved hvordan en kan sikre gode uterom og gode sol- og lysforhold når en øker utnyttelsen betraktelig og i tillegg reduserer MUA-kravet. Det er også viktig med tilfredsstillende sol- og dagslysforhold i de nederste boligene. Krav om 5 timer sol bør gjelde felles uterom på bakkeplan. Areal på tak kan ikke erstatte areal på bakkeplan. MUA-kravene er omarbeidet etter høringen på bakgrunn av innkomne merknader. Arealkravet i området A «Byen» er noe redusert, men fortsatt er MUA høyere innenfor KDP3 enn i Kommuneplanens (KPA). Rådmannen begrunner dette med at krav til MUA på Fornebu også må ta hensyn til stedskarakter og særpreg som er et resultat av gjeldende KDP2. Her varierte MUA-kravet fra m2 per bolig (type bolig var avgjørende, ikke beliggenhet på Fornebu),og resultatet er et grønt og frodig uttrykk. Noe av det grønne særpreget er det ønskelig å videreføre, og derfor mener KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 15

17 rådmannen foreslåtte krav representer en stedstilpasset løsning fremfor kun å legge det generelle MUA-kravet fra KPA til grunn. Fornebu skal fortsatt preges av romslige og gode grøntområder i en urban utvikling. Sammenligning av MUA-krav i KDP3 (høringsutgaven) og KPA: KDP3-høringsutgave KPA (sentrumsformål) (område A «Byen») MUA-krav 35 m2 35 m2 Hvorav felles 100% Min 80% Andel på bakken Min 50% Lek m2/boenhet 10 m2 10 m2 Sol Min 30% direkte sollys minst 5 timer 1.mai Min 30% direkte sollys minst 5 timer ved jevndøgn. Annet Romlighetskrav MUA kan reduseres dersom det er gangavstand ( m fra ytterpunkt til ytterpunkt) til offentlig regulert park- eller friområde For både KDP3 og KP gjelder at MUA skal være sammenhengende, at areal brattere enn 1:3 ikke medregnes og at det skal være tilstrekkelig jorddybde. Eksisterende grøntområder på Fornebu ligger som en fast premiss iht. politisk vedtak i forarbeidene til kommunedelplanrevisjonen, herunder Fornebu rammer for videre utvikling (behandlet av kommunestyret i april 2016) og Planprogrammet for revisjon av KDP2 (vedtatt november 2016). Rådmannen mener grøntarealenes kapasitet må regnes som fullt utnyttet fordi den også har en spesielt viktig funksjon å avlaste naturvernområdene, for å styrke det biologiske mangfoldet på Fornebu og fordi områdene har rekreasjonsverdi for brukere ut over Fornebu, og vil derfor ikke redusere MUA-kravet ved nærhet til park. Dette gjelder også for felt GP 13 «Fornebu sør bystreng», feltet er en del av den overordnede grønnstrukturen på Fornebu og medregnes ikke i MUA. Rådmannen viser til at MUA vanligvis er et krav som både styrer uteromskvalitet, og som regulerer hvor mye man kan bygge på en tomt. I KDP3 er det imidlertid mange parametere som detaljert styrer utbyggingsvolum, som antall boenheter, maks BRA, utnyttelse, MUA, gjennomsnittshøyder, romlighetskrav og solkrav. Rådmannen ser ulempene som grunneierne påpeker ved å ha for mange krav, som mer eller mindre styrer det samme, og at en kan risikere at prosjektene utformes etter et regnestykke, heller enn vurderinger av hva som gir den beste utformingen. For at planen skal bli et hensiktsmessig verktøy for utbygger og rådmannen, bør det være et hierarki av styrende parametere. På bakgrunn av dette foreslås MUA-kravene noe endret som beskrevet nedenfor. Planens intensjoner endres derimot ikke, den foreslåtte endringen har kun til hensikt å tilrettelegge for en mer smidig tilnærming til utforming av bygg og uterom i detaljregulering og byggesak. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 16

18 Rådmannen forutsetter at kravene for MUA legges til grunn i alle prosjekter, for å sikre grunnlag for gode uteareal. I neste planfase utarbeides det detaljerte volumstudier, og dette gir et bedre grunnlag for å vurdere kvalitetene i prosjektet og for uteoppholdsarealet. Det kan være noe handlingsrom for å vurdere alternative måter å løse MUA på i reguleringsplan forutsatt at KDP3s ambisjoner er oppfylt og at dette kan dokumenteres med en byplanfaglig argumentasjon. Ferdigstilling av grøntarealene fastsettes i detaljregulering/byggesak. For område A «Byen» er arealkravet til MUA nå foreslått redusert fra 35 til 30 m2 per 100 m2 BRA boligareal. I tillegg er det tilført en endring om at deler av MUA kan være privat uteoppholdsareal for den enkelte bolig. Konsekvensen av disse endringen er at det kan gi noen færre felles takterrasser og at det vil være større fleksibilitet i fordelingen mellom felles og privat uteareal. Krav om direkte sollys er ikke endret, men det er spesifisert at solkravet gjelder felles uteoppholdsareal på bakken. Nytt justert MUA-krav for område A «Byen»: Minimum 30 m 2 MUA per 100 m 2 BRA boligareal, hvorav minimum 80% skal være felles. Minimum 70 % av felles MUA skal ligge på bakkeplan eller lokk i nivå med gate/terreng. Herav skal 10 m2 per boenhet avsettes til lek. Minimum 30 % av felles uteoppholdsareal på bakken skal ha direkte sollys minst 5 timer den 1. mai. For område B «Parken» er MUA endret ved at det nå angis at min 80% av MUA skal være felles, og at 70% av felles MUA skal ligge på bakkeplan. Dette gir en reduksjon fra 28 m2 til 22,4m2 MUA på bakkeplan per 100 m2 BRA, samtidig som andel fellesareal er økt fra 28 m2 til 32 m2 MUA per 100 m2 BRA. Konsekvensene av endringene er at det kan gi noe mindre uteoppholdsareal på bakkeplan. Nytt justert MUA-krav for område B «Parken»: Minimum 40 m2 per 100 m2 BRA boligareal, hvorav minimum 80% skal være felles. Minimum 70 % av felles MUA skal ligge på bakkeplan eller lokk i nivå med gate/terreng. Herav skal 20 m2 per boenhet avsettes til lek. Minimum 50 % av felles uteoppholdsareal på bakken skal ha direkte sollys minst 5 timer den 1. mai. Arealkravet for MUA for område C «Landet» er ikke endret utover spesifisering av at solkravet gjelder felles uteoppholdsareal på bakken. Det vises til bestemmelse Ordlyden i bestemmelsen om MUA-beregning endres ikke. Viser for øvrig til ytterligere dokumentasjon av faglige vurderinger av innkomne merknader vedrørende minste uteoppholdsareal, Notat MUA og høyder fra Norconsult, (jp.id 18/245882, dok ). Romlighetskrav For å sikre bokvalitet og gode uterom, ble det foreslått et romlighetskrav i høringsutkastet til KDP3. Med romlighetskrav menes krav til fysisk avstand mellom bebyggelse innenfor et felt. Dette er for å sikre bl.a. tilstrekkelig avstand som gir luft i indre gårdsrom, gode solforhold på bakkeplan, redusere innsyn mellom boenheter og gi bedre mulighet til å innrede gode uterom på bakkeplan. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 17

19 Innkomne merknader har delt syn på foreslått romlighetskrav: Flere grunneiere har sendt inn merknader der det fremgår at de er skeptiske til at det stilles for mange romlighetskrav og at disse til sammen kan gi uønskede og utilsiktede effekter ift manglende urbanitet og finmaskethet i kvartalsstrukturen. Og på den måten være til hinder for ønsket utvikling. Flere grunneier mener at kravet som stilles til at bredden på gårdsrom skal være 1,5 ganger høyden på tilstøtende bebyggelse er for strengt. Kravet tar bort mye av fleksibiliteten man har for å kunne få til en god og variert bebyggelse, og kravet kan fort føre til at man blir tvunget til å fordele høyde på bebyggelse på en ugunstig måte. Grunneierne mener at krav til sol, krav til størrelse og kvalitet på uterom, sammen med alle kravene til dokumentasjon av kvaliteter i detaljreguleringsfasen er tilstrekkelig for å sikre en god bymessig struktur og at ved å kreve 1,5 ganger høyden vil dette hindre muligheten for å tilpasse seg disse solkravene. Beboerne på Fornebu påpeker at avstand mellom fasader i gårdsrom på 1,5 ganger gesimshøyden og ikke mindre enn 17 meter, er en betydelig endring fra anbefalingene i KDP2 og stiller spørsmålstegn ved behovet for så høy tetthet. Det anbefales en avstand mellom fasader i gårdsrom på min 1:3 og min 30 m, i tråd med anbefalinger fra Bjørn Linn. Beboerne presiserer også hvor viktig det er med tilfredsstillende sol- og dagslysforhold i de nederste boligene. Krav om 5 timer sol bør gjelde felles uterom på bakkeplan. Areal på tak kan ikke erstatte areal på bakkeplan. Rådmannens imøtekommer merknadene ved å omformulere bestemmelsen 13.1 Kvalitetskrav og uteoppholdsareal for bolig noe slik at det skal være noe mer handlingsrom i neste planfase for å finne gode løsninger. Rådmannen vektlegger likevel behovet for å sikre gode avstander mellom bebyggelsen. Rådmannen beholder kravet som en bestemmelse, for å sikre at avstanden mellom bygninger gir nok luft, gode solforhold på bakkeplan og reduserer innsyn mellom boenheter. Omformuleringen i bestemmelsen til at dette skal gjelde som hovedregel, gjør at man ser at kravet i noen tilfeller kan slå uheldig ut og gi noe mer rom for skjønnsmessige vurderinger knyttet til arkitektonisk utforming av de ulike delområdene i fremtidig detaljreguleringer. Sol på uteområder er en avgjørende faktor for å få til de kvalitetene vi ønsker for uteområdene, og dette er noe rådmannen mener at utbyggerne skal prioritere. Det er gjort enkelte justeringer for solkrav i forhold til retningslinjene i kommuneplanen (KPA), men kravet er ikke endret fra høringen til KDP3. I forslag til KDP3 er referansetidspunkt for å vurdere sol endret fra jevndøgn til 1.mai, da dette ofte stemmer mer med virkeligheten i forhold til bruk av uteområdene. Dette er et lavere krav enn i KPA. Samtidig sikrer KDP3 sol på uteareal på bakkeplan ved at 30% av felles uteareal på bakken, altså ca. 5m2 per 100 m2 bolig, skal være solbelyst i 5 timer 1.mai. Dette avviker fra KPA, som ikke omtaler sol på bakkeplan spesielt. Sol hele døgnet regnes, ikke kun ettermiddagssol. Høyhus Høyhus er i Norge en betegnelse på bygninger over 12 etasjer eller 35 meter, men definisjonen er ikke entydig. Oslo kommune har utarbeidet en egen høyhusstrategi, der det er lagt til grunn at høyhus på over 12 etasjer kan tillates på utvalgte knutepunkter eller i områder der det er behov for KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 18

20 en markering, forutsatt en høy arkitektonisk kvalitet i seg selv og i forhold til sine omgivelser. I Bærum kommune foreligger det ikke en egen høyhusstrategi eller en klar definisjon, dette må vurderes i den enkelte reguleringsplan. Det høyeste bygget som er regulert i Bærum per dags dato finnes i nylig vedtatt områderegulering av Sandvika sentrum øst, her ble det vedtatt et høhus på 16 etasjer nær togstasjonen. I KDP3 er det ikke satt detaljerte krav for høyhus, og det forutsettes at dette må vurderes nærmere i reguleringsplan. KDP3 forutsetter videre at eventuelle høyhus skal ha en arkitektonisk tilnærming som støtter opp om grunnleggende elementer i planen. Et høyhus skal innpasses i en situasjon som opprettholder et nettverk av forbindelser på bakkeplan og skal ha et bevisst forhold til hvordan de nederste etasjene er løst ut mot bybildet og bygulvet. Fasadene må bidra til å generere aktivitet og gi noe tilbake til situasjonen bygget er en del av. Det er spesielt viktig at de nederste etasjene blir løst slik at de bidrar til menneskelig skala og romdannelse på bakkeplan som er god å oppholde seg i. Variasjon ift. materialer er også et viktig element, samt høye miljøambisjoner. Det er kommet merknader fra beboere som er bekymret for forringet bokvalitet pga. reduserte solforhold på eksisterende nærliggende tomter og bebyggelse ved etablering av høyhus. Flere utbyggere har kommet med ønsker om å etablere høyhus på sine felt. OBOS ønsker høyhus på felt S 8.4, KLP på felt S 4.3_A og S 4.4_A og Aker på felt S 1.2_B. Rådmannen mener eventuell lokalisering av høyhus i enkelte tilfeller kan vurderes innenfor område A «Byen», fortrinnsvis på strategiske tomter mot Snarøyveien, men må avklares i egen planprosess. I dette ligger detaljregulering med medvirkningsprosess og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. I KDP3 tilrettelegges det for at dette kan vurderes innenfor felt S 1.2_B og felt S 3.2. Utover dette åpnes det ikke for flere felt med mulighet for høyhus i KDP3. Det vises for øvrig til Planbeskrivelsen kap. 4.5 Arkitektur og utnyttelse, (jp.id 18/245847, dok ). Ønsker om boliger i næringsområdene Flere grunneiere har kommet med innspill om ønsket fremtidig utvikling av boliger i eksisterende næringsområder. Rådmannen kommenterer at KDP 3 har lagt til grunn at eksisterende næringsbygg ikke skal kunne omgjøres til bolig, fordi det er viktig å opprettholde potensiale for videre næringsetableringer gjennom fortetting av næringsområdene. I KDP 3 åpnes det for et nytt byggefelt S 3.2 i det eksisterende næringsbeltet på østsiden av Snarøyveien, merutnyttelse på felt S 1.2_B ved Fornebuporten, mulighet for å integrere Telenor arena (felt KBA 1.3) i fremtidig bystruktur, felt KBA 3.1 (ved Quality Hotel Expo) og KBA 4.1 ved Sjøflyhavna/Rolfsbukta. Det er ikke angitt hvor mye som kan tillates bygget på de ovennevnte feltene i KDP3. Dersom grunneier på disse områdene ønsker å utvikle feltene må dette avklares nærmere gjennom en vanlig reguleringsprosess etter plan- og bygningsloven. Fornebu er i dag et viktig tyngdepunkt for arbeidsplassintensivt og høykompetent næringsliv i Bærum kommune, og har en overvekt av store hovedkontor for teknologi og kunnskapsbedrifter med både nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Det er også mange mindre aktører på Fornebu fordi de store aktørene er der. Det er en trend at næring søker bymessige omgivelser med god tilgjengelighet til kollektivtrafikk; IBM flytter fra Mastemyr til Tøyen, Microsoft flytter fra Fornebu til Oslo og Orkla bygger høyhus på Skøyen. Antallet bedrifter øker på Fornebu og vil fortsette å øke med etablering av Fornebubanen. Spesielt viktig for en stabil utvikling av næringsvirksomheten er at det er relativt mange hovedkontor etablert på Fornebu. Dette er en ønsket utvikling som understøttes. Det er ikke KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 19

21 forventet nye relokaliseringer av store private hovedkontor på Fornebu de neste 10 årene, men flere større offentlige virksomheter vurderer relokalisering. Når nye næringsarealbehov oppstår oppfordres det til etablering av bygningsstrukturer som er fleksible og som kan integreres i byens kvartalsstrukturer og gi noe tilbake til offentlige gater og byrom. På bakgrunn av dette mener rådmannen at det er viktig å opprettholde arealer til næringsutvikling på Fornebu også i fremtiden. Det er også viktig å etablere og opprettholde arbeidsplasser på Fornebu, som igjen bygger opp om og muliggjør et kortreist liv på Fornebu. Sosial-, teknisk- og grønn infrastruktur Beboere på Fornebu er bekymret for det endelige boligtallet, og for at en ikke har inkludert boliger i tilstøtende områder, og i næringsbeltet øst for Snarøyveien, som også er brukere av teknisk og sosial infrastruktur. Fornebulandet Vel m.fl. mener at det er en svakhet i at konsekvensutredningene kun baserer seg på økt utbygging innenfor planområdet, da det er store utbyggingsplaner utenfor planområdet som vil anvende både sosial og offentlig infrastruktur og friområdene innenfor planområdet. Sosial infrastruktur som barnehager, skoler og heldøgnsomsorg (sykehjem og omsorgsboliger) er dimensjonert i forhold til forventet befolkningsmengde innenfor planområdet. Kommunen har beregnet behovet for nye skoler, barnehager mv. for hhv 9000, og boenheter. Denne behovsanalysen ligger til grunn for forhandlinger med utbyggerne om bidrag til sosial infrastruktur. Beregningen viser at kommunen kan realisere nødvendig samfunnsservice for boliger innenfor de områdene som er avsatt til offentlig formål. Alle områder avsatt i KDP2 for offentlige formål videreføres. Feltene vil planlegges med en høyere utnyttelse enn tenkt i KDP2 for å imøtekomme fremtidig behov og kapasitet og bedre innpasses i en bymessig struktur. Behov for sosial infrastruktur som følge av boligbygging i nærliggende områder utenfor planområdet til KDP3, skal løses ved at det etableres sosial infrastruktur, som barnehager, innad i disse områdene. Behov for idrettstilbud er kommentert under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Se for øvrig Planbeskrivelsen kap Sosial infrastruktur (jp.id 18/245847, dok ) for mer detaljert informasjon vedrørende sosial infrastruktur innenfor planområdet. Det vil bli gjort kommunale investeringer for å øke kapasiteten på den tekniske infrastrukturen. Det er gjort kapasitetsberegninger opp til boenheter slik at boligbygging i nærliggende områder utenfor planområdet ivaretas og sikres tilgang til den tekniske hovedinfrastrukturen i området. Ny trykkøkningsstasjon for vann og etablering av ny hovedvannledning, samt fjerning av eksisterende vakumsentral S2 fra felt O 8.2 med påfølgende ny plassering av ny vakumsentral med økt kapasitet til felt O 1.1_B er sikret i planen. Se for øvrig Planbeskrivelsen kap Teknisk infrastruktur (jp.id 18/245847, dok ) for mer detaljert informasjon vedrørende teknisk infrastruktur innenfor planområdet. Ved økt utbygging på Fornebu har Bærum kommune lagt som premiss at alle eksisterende naturområder og naturreservater videreføres. Disse er spesielt sårbare for økt bruk og det er derfor lagt inn flere avbøtende tiltak for å redusere ulempene med økt utbygging av området. Eventuell etablering av fremtidig friluftsøy vil være med på å avlaste grøntområdene. Grønnstrukturen vil for øvrig bli styrket og tilrettelagt for økt bruk. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 20

22 3.3 Strategi for etappevis utbygging KDP3 har skissert en strategi for etappevis utbygging på Fornebu som skal bidra til ønsket byutvikling iht. overordnete mål i planen. Strategien er beskrevet i Planbeskrivelsens kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ), og er forsøkt hensyntatt i rekkefølgekravene i planbestemmelsene. I merknadene fremkommer flere innspill som er relatert til strategien for etappevis utvikling. Dette handler i hovedsak om avhengighet til Fornebubanen, behovet for tidlig endring av reisevaner og nødvendigheten av å prioritere utbygging nærmest t-banestasjonene tidlig, hensynet til E18-tiltaket, ønsker om mindre detaljstyring og større fleksibilitet, samt ønsker om andre konsepter for sentrumsutvikling enn det som er lagt til grunn i KDP3s byplangrep. Akershus fylkeskommune(afk): AFK skal forhandle avtalefinansiering. Påpeker at rekkefølgekrav må sikre likebehandling av grunneierne, ellers blir det vanskelig å få på plass avtaler om banebidrag. Hvis noen områder prioriteres før andre kan man risikere at grunneierne nekter å bidra. Mener at det ikke kan gis nye rammetillatelse før grunneierbidraget er sikret fullt ut, og da maks ca.1400 boliger. Utover det ingen nye rammetillatelser «før endelig vedtak om realisering av Fornebubanen.». Oslo kommune: Påpeker at strategien for utbyggingsrekkefølge som er skissert i KDP3 legger opp til at inntil 4700 nye boliger kan etableres før Fornebubanen settes i drift. Dette utgjør over halvparten av nye boliger som planforslaget åpner for. Mener det bør utvises forsiktighet med å tillate mye utbygging før banen idriftsettes, særlig med tanke på å unngå trafikalt kaos, og for å unngå at bosatte på Fornebu venner seg til å bruke bil istedenfor kollektivtransport. Det er lettest etablere god reisevaner når banetilbudet er etablert før folk flytter inn. Selvaag, Aker og KLP uttaler: Mener at strategien i enda tydeligere grad bør prioritere å bygge rundt stasjonsområdene først dette vil være nav i byutvikling og samsvare med byplangrepet. Det vil også bidra til å komprimere/slå sammen anleggsfasene på Fornebu. Obos: Ønsker en annet konsept for byplangrep der Fornebu allé etableres som en urban handlegate fremfor tre konsentrerte urbane handelssentrum omkring t-banestasjonene. Obos ønsker å endre på utbyggingsrekkefølge for å få til dette. I KDP3 er feltene B i «Parken» plassert i etappe 5, mens sentrumsområdene S 8.1, 8.3 og 8.4 i «Byen» er plassert i etappe 3. Obos ønsker at feltene B isteden skal komme først, slik at disse kan bygge oppunder «Fornebu allé». Statens vegvesen: SVV mener det er uklart i planforslaget om rigg- og anleggsområdene for E18-tiltaket er ivaretatt. SVV har i møte også påpekt at det ikke bør etableres boliger for tett på anleggsområdene så lenge det fortsatt er anleggsvirksomhet av hensyn til bomiljø og KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 21

23 støyulemper. I merknaden sier Statens vegvesen at for å sikre gjennomføringen av E18- korridoren kan de ikke akseptere at byggeområdene langs Vestre lenke og Snarøyveien igangsettes før E18-korridoren Lysaker - Ramstadsletta er ferdig bygd. Dette påvirker felt B 1.3 som ligger innenfor rigg- og anleggsområdet som i KDP3 er foreslått med tidlig igangsetting (fase 3). Grunneier Aker mener samtidig at dette feltet ligger nær både lokalt og regionalt knutepunkt og vil igangsette feltet raskt. Strekningen Vestre lenke Widerøeveien Snarøyveien nordre del skal fungere som beredskapsvei for E18 mellom Stabekk og Lysaker dersom E18-tunnelen ved nedre Stabekk/Holtekilen («Stabekklokket») må stenges ved særskilte hendelser. Statens vegvesen har i reguleringsplanen for E18 forutsatt at beredskapsveien har samme kapasitet som dagens etablerte veianlegg i Widerøeveien og Snarøyveien nord, både ift. antall kjørefelt, og ift. at disse kjørefeltene i stor grad har uhindret fremkommelighet pga. planskilte løsninger for myke trafikanter. KDP3 tilrettelegger for reduksjon i antall kjørefelt i Snarøyveiens nordre del (fra 2+3 til 2+2), og bygateutforming med nye kryssinger av kjørefeltene i plan. Statens vegvesen er bekymret for at disse endringene vil skape utfordringer for trafikkavvikling i beredskapssituasjoner. De ønsker derfor at KDP3 må sikre at antall kjørefelt langs Snarøyveiens nordre del (nord for rundkjøringen mellom Widerøeveien og Snarøyveien) tilsvarende dagens situasjon kan beholdes, dvs. 2+3 kjørefelt. En slik endring vil medføre endring i premissene og rekkefølgekrav for utvikling av etapper langs Widerøeveien og Snarøyveien nord; det er ikke behov for å endre selve veiprofilet, men kun å etablere fortau og sykkelanlegg på sidene av veien. Rådmannen velger å gjøre flere justeringer i strategien for etappevis utvikling basert på innspillene i merknadene, men velger samtidig å holde på hovedtanken i opprinnelig strategi. Denne strategien kom ikke godt nok frem i høringsutkastet fordi etappeinndeling ble for detaljert. Hovedhensikten med strategien er å sikre en utvikling i tråd med overordnet byplangrep og planens målsettinger. Forutsettingen om at Fornebu skal ha god kollektivbetjening med en t-bane, og at område A «Byen» skal utvikles innenfra og ut på tre steder med sentrumsfunksjoner omkring stasjonene, har aller størst betydning for ønsket utvikling. I tillegg er det spesielt viktig å få etablert god busstilrettelegging langs Forneburingen vest og etappevis transformasjon av Snarøyveien fra vei til bygate. Transformasjon av Snarøyveien henger sammen med utvikling av byggeområdene nærmest veien. I nytt forslag til etappevis utbygging beholdes tidlig prioritering av byggefeltene inntil allerede utviklede felt som i dag dekker sine hverdagsfunksjoner i kjøpesenteret Fornebu S. Dette gjør at et helhetlig nærmiljø kan ferdigstilles, skjermes mot senere byggetrinn. Samtidig legges det opp til en parallell utvikling av alle de tre stedene med sentrumsfunksjoner rundt t-banestasjonene. Det er ikke i samme grad fokus på boligtall knyttet til utbyggingsetapper. For å imøtekomme Statens vegvesens innsigelse forskyves byggefelt langs Vestre Lenke til senere faser. Se Planbeskrivelsen kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ) for detaljert beskrivelse. Forslag til utbyggingsetapper for bolig-, nærings- og sentrumsområder Etappe og premisser Felt som kan utvikles KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 22

24 Etappe 0 Realisert utbygging Alle boliger som er bygget etter at KDP2 trådte i kraft, inkl. felt B 7.3 og B 6.0 som er regulert /igangsatt Det gis ikke rammetillatelse til videre utbygging før finansiering av bane er sikret. Etappe og premisser Etappe 1 Ferdigstilling lokalt nabolag Fornebu sørvest, tidlig igangsetting av Sjøflyhavna som attraksjon. Bindende avtaler som fullt ut sikrer den del av finansieringen av Fornebubanen som skal dekkes av grunneierbidrag skal være inngått Vestre lenke skal være sikret Forneburingen vest skal være tilrettelagt for buss og tosidig fortau med separat sykkelanlegg Felt som kan utvikles Områder nær Forneburingen vest som bygger opp under planlagte og igangsatt utbygging av Oksenøya skole og felt B 7.3, som kan benytte dagens sentrumsfunksjoner i Fornebu S, og der anleggsfase/belastning for lokalmiljøet skal kunne reduseres: Felt B 9.4, B 9.6 og B 7.2 Sjøflyhavna, felt KBA 4.1, viktig for å en skape ny attraksjon og igangsette utvikling av Fornebu sør som regionalt målpunkt. Kan planlegges/bygges parallelt med Fornebubanen, berøres ikke direkte av anleggsfasen for t-banetiltaket Etappe og premisser Etappe 2 Etablering av område A «Byen» innenfra og ut Byutviklingen skal skje innenfra og ut med utgangspunkt i t-banestasjonene. Forutsetter at endelig vedtak om realisering av Fornebubanen er fattet Vestre lenke skal være igangsatt Forneburingen vest skal være tilrettelagt for buss og tosidig fortau med separat sykkelanlegg Snarøyveien skal transformeres til bygate i felt o_v5, o_v6, o_v7 og o_v8 sør for rundkjøringen ved Felt som kan utvikles Sentrumsnære områder som Flytårnet som bidrar til igangsetting av dette stedet med sentrumsfunksjoner og bygger opp under Snarøyveien som byrom og sammenbindende struktur: Felt B 8.1, S 8.3, S 8.4 og S 3.2 Fornebuporten nordøst: områder som bygger oppunder Snarøyveien som bygate og bidrar til å etablere et bymessig nettverk som kobler Fornebuporten sammen med øvrige deler av Fornebu: Felt S 1.2_B, S 1.3_A og KBA 3.1 Fornebu sør: Få til sentrumsutvikling i KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 23

25 Telenor arena Tosidig fortau med separat sykkelanlegg langs Widerøeveien og Snarøyveien i felt o_v3 og o_v4 skal være etablert Fornebu sør som bygger opp under t- banen, og der anleggsfase/belastning for lokalmiljøet skal komprimeres Felt S 4.3_A, S 4.3_B, S 4.4_A og S 4.4_ B. Utvikling må hensynta og koordineres mot planlegging og utbygging av Fornebubanen og Vestre lenke, anleggsavhengighet flere steder Etappe og premisser Etappe 3 Etablering av område B «Parken» og område C «Landet» Vestre lenke skal være er etablert Fornebubanen skal være satt i drift Forneburingen vest skal være tilrettelagt for buss og tosidig fortau med separat sykkelanlegg Forneburingen øst skal være utviklet som lokalgate med økt prioritet for fotgjengere og syklister Snarøyveien skal transformeres til bygate i felt o_v5,o_v6, o_v7 og o_v8 sør for rundkjøringen ved Telenor arena Felt som kan utvikles Byggeområder Vestre lenke/holtekilen som kan utvikles i forbindelse med etablering av ny hovedgate til Fornebu: B 1.1, S 1.3_B Byggeområder i parken øst som kan benytte sentrumsområdet Flytårnet: Felt B 9.1, B 9.2, B 9.3 Byggeområder ved Holtekilen som må vurderes nærmere i forhold til fremtidig utvikling/kontekst langs Vestre lenke og overordnet utviklingsakse Fornebu nord Stabekk: Felt B 7.4_A og B 7.4_B Norske skog felt KBA 7.1 Tosidig fortau med separat sykkelanlegg langs Widerøeveien og Snarøyveien i felt o_v3 og o_v4 skal være etablert 3.4 Rekkefølgekrav Bestemmelsene om rekkefølgekrav skal sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur før områder tas i bruk til bygge- og anleggsformål. Innkomne merknader til rekkefølgekrav i bestemmelser til planen 4.1 og 4.2, er i hovedsak knyttet til kravene om rekkefølge i forhold til hvor mye som kan bygges før Fornebubanen er satt i drift eller banen er sikret og etablert, og til ombygging av Snarøyveien og Forneburingen. Det er også kommet innspill om at det bør knyttes rekkefølgekrav til opparbeidelsen av felt GP13 «Fornebu sør bystreng». KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 24

26 Rådmannen ser at bestemmelsene er uklare og må presiseres. I følge rekkefølgekravet i 4.1 skal bane være etablert eller sikret, før det kan bygges noe mer på Fornebu. Dette innebærer at det ikke kan gis rammetillatelse til noe bygging (uten dispensasjon) før banen er sikret. 4.2 som var et forslag til presisering av rekkefølgebestemmelsene i 4.1, vedrørende Fornebubanen, er tatt ut av bestemmelsene. Planbeskrivelsens kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ) endres for å samsvare med bestemmelsene og retningslinjene. Se ny ordlyd i Bestemmelser og retningslinjer, 4.1 (jp.id 18/245830, dok ). Statens vegvesen har fremmet innsigelse til bl.a. reduksjon av vegareal og nedbygging av eksisterende del av Vestre lenke frem til søndre rundkjøring ved Telenor Arena og Snarøyveien fra samme rundkjøring til E18. Bakgrunn for innsigelsen er at Vestre lenke og Snarøyveien nord for Telenor Arena-krysset skal fungere som en gjennomkjøringsvei ved avvikssituasjon, det vil si ved stenging av E18. Som en følge av innsigelsen opprettholdes Snarøyveiens nordre del dagens kjørefelt. Rådmannen ønsker fortsatt at Snarøyveien i dette området i større grad skal ha karakter av å være en bygate og utgjøre et sammenbindende element i en fremtidig bystruktur, og foreslår at det langs denne strekningen bygges fortau og separat sykkelanlegg på begge sider. Dette er kommentert ytterligere under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og under rådmannens kommentar til Statens vegvesen. Transformasjon av Snarøyveien i nord til en mer bymessig gate vil med dette kreve mindre ombyggingsarbeider enn det som lå til grunn i høringsforslaget. Snarøyveien sør for rundkjøringen ved Telenor arena vil fortsatt kunne transformeres slik det er foreslått i høringsutkastet. Det er kommet merknader på at krav om sikring av Snarøyveien som bygate er et overordnet grep for hele Fornebu og bør knyttes til alle byggefelt. Ombygging av Snarøyveien henger sammen med utvikling av byggeområdene nærmest veien, og er en del av den bymessige utvikling av områdene. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig å dele opp Snarøyveien i flere felt (5) og knytte krav om opparbeidelse av delfeltene til tilliggende felt langs Snarøyveien. Felt KBA 3.1 ved Telenor arena kan ikke utbygges før fortau og separat sykkelanlegg langs Widerøeveien nordøstside i felt o_v3 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Felt S 3.2 ved Telenor kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien i felt o_v 5 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Felt O 8.6/8.7_A kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v 7 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Feltene S 4.3_A og B og S 4.4_A og B ved Fornebu sør kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v8 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg 39.1.» Det er videre mottatt merknader om at det ikke kommer klart frem hva rådmannen mener med «utbygges» i bestemmelsene om rekkefølge, jf Knyttes det igangsettingstillatelse, eller midlertidig brukstillatelse? For å gi beboere og brukere langs vestre del av Forneburingen et tilfredsstillende kollektivtilbud, er det foreslått å tilrettelegge for buss i begge kjøreretninger og tosidig gang- og sykkelanlegg langs denne delen av Forneburingen. Dette skal være utført før ny bebyggelse tas i bruk. Før det gis rammetillatelse til ny bebyggelse langs Forneburingen, skal enten KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 25

27 Forneburingen være ferdig opparbeidet med ny veiprofil, eller gjennomføringen av veien skal være sikret. Forneburingen kan ombygges samtidig med den første nye bebyggelsen langs denne delen av Forneburingen. Brukstillatelse for ny bebyggelse vil ikke bli gitt før ombygging av veien er ferdig opparbeidet. Dette vil også følges opp i den enkelte detaljregulering. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange Den bymessige utviklingen på Fornebu skal være i tråd med det nasjonale målet om nullvekst i biltransporten og krever en endring av dagens reisevaner på Fornebu og i samfunnet forøvrig. Dette krever at det tilrettelegges for økt kapasitet for myke trafikanter i et bymessig nettverk av forbindelser. Det skal være enkelt og attraktivt å velge gange eller sykkel. For å oppnå dette er det avgjørende med god tilrettelegging for myke trafikanter med tosidig fortau og sykkelanlegg langs Snarøyveien og Forneburingen. Videre må det tilrettelegges for nye forbindelser i et finmasket nettverk gjennom alle nye byggeområder, på tvers av Snarøyveien og med god kobling mot de nye t-banestasjonene. Det må også etableres trygg og tilgjengelig sykkelparkering i tilknytning til kollektivknutepunktene og sentrumsfunksjoner. Dersom byer planlegges for en kompakt byutvikling rundt kollektivknutepunkt, og levende og attraktive bysentrum vil gåing, sykling og kollektivreiser bli mer attraktivt. Flere mennesker som ferdes og oppholder seg i byen bidrar til å skape byliv, og det er derfor en viktig sammenheng mellom tilrettelegging for grønn mobilitet og byliv. Forskning viser også at folk er villige til å gå lengre i attraktive byområder. Mer enn ni av ti kollektivreiser i byene inkluderer gåing. Når vi reiser kollektivt, er vi i snitt like lenge fotgjengere som vi er passasjer på buss, trikk eller bane. Den distansen vi mener det er greit å gå til en holdeplass kan variere med hele 70 prosent avhengig av omgivelsene. (Helge Hillnhütter, Analyse & strategi.) Byliv med mennesker i gatene bidrar også til trygghetsfølelse når en ferdes ute. Fornebubanen Det er vedtatt utbygging av t-banelinje fra Fornebu via Lysaker og Skøyen til Majorstua. Det planlegges for tre t-banestasjoner på Fornebu; Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu (MIK 070/ ). Fornebubanen gir et kapasitetssterk kollektivtilbud fra Fornebu til Lysaker og i retning Oslo og skal bidra til endring i reisevaner ved å gjøre det enkelt å velge kollektiv fremfor bil. Tiltaket løser viktige kollektivutfordringer i området mellom Fornebu og Oslo sentrum. t-baneetableringen løser ikke kollektivutfordringer i øvrige deler av Bærum, men gir mulighet for en god kobling mot kollektivtransportsystemet i Bærum på Lysaker. Det er i dag fremkommelighetsutfordringer for buss mange steder i Bærum da det mangler kollektivfelt på tilførselsveier og på E18 i vestgående retning. Fremtidig utbygging av ny E18 vil sammen med t-bane gi et forbedret og mer attraktivt kollektivtilbud for hele Bærum. Bussystem Ruter er opptatt av at det sikres god fremkommelighet for lokalbuss på Fornebu. En del av planlagt bebyggelse på Fornebu har mer enn 10 min gangavstand til fremtidige t-banestasjoner. Avstanden er KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 26

28 for lang til at t-banen fremstår som et naturlig reisemiddelvalg. Det må derfor suppleres med et busstilbud på Forneburingen, med gode koblinger mot både t-banen, lokalbussnettet i resten av Bærum og ny ekspressbussvei i E18-tiltaket. Det må sikres at buss får en god kobling mellom Forneburingens vestre del og Snarøyveien. Det må være lett og effektivt å velge kollektivtilbud som førstevalg og da er en avgjørende faktor kort overgangstid mellom mobilitetsløsningene, eksempelvis fra buss til bane, eller sykkel til buss. Planforslaget foreslår å koble Snarøyveien, Forneburingen vest og Vestre lenke sammen til et hovedgatesystem, der det vil bli tilrettelagt for busstransport i begge retninger. Fornebubanen vil primært ivareta kollektivtilbudet mot Oslo, og rutebusser på Snarøyveien og Forneburingen vil i større grad være rettet mot resten av Bærum og sikre et kollektivtilbud med bred flatedekning. Det vises til ytterligere kommentarer under pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem og pkt. 3.7 Forneburingen. Vedrørende gode koblinger viser rådmannen til krav om felles planlegging for sone H810_1 (felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B og felt S 8.8/8.9). Herunder skal det sikres at buss får en god kobling mellom Forneburingens vestre del og Snarøyveien. Bussterminal I høringsutkastet til KDP3 stilles det i bestemmelsen 32.3 krav om at det skal etableres bussterminal innenfor felt S 4.3/S 4.4 ( Fornebu sør). I 41.2 stilles det i tillegg krav om at videre utvikling i Fornebu sør og felt S 8.8/8.9 m.fl. (innenfor en definert hensynssone i plankartet) må avklares gjennom felles planlegging før detaljregulering. Endelig lokalisering av bussterminalen skal avklares i felles plan, og det forutsettes at bussterminalen skal integreres i bystrukturen på en bymessig måte og at det skal tilrettelegges for god omstigning mellom t-bane og buss. Til høringen ble det også lagt ut en alternativ tilleggsbestemmelse for felt S 8.8/8.9 (ved Fornebu S), der det åpnes for at bussterminal også kan lokaliseres innenfor dette feltet. Flere merknader uttrykker ønske om at planen må avklare mer detaljert lokalisering av fremtidig bussterminal. Disse merknadene omfatter i hovedsak: Ruter ønsker at planen må være mer detaljert ved at bussterminalen legges til felt S 4.3 slik at terminalen kommer nær t-banestasjonen. Videre presiserer Ruter at det er vesentlig for bussbetjeningen av Fornebu at det foreligger arealer for buss å terminere og regulere på. Dersom del av Snarøyveien (ov6) som grenser til Fornebu sør transformeres til bygate må buss arealer for terminering og regulering være opparbeidet innenfor felt S 4.3. Selvaag, som er grunneier på felt S 4.3, er i sin merknad positive til å integrere fasiliteter tilknyttet bussdriften i førsteetasje løsning på en bymessig måte, men presiserer samtidig at det er en forutsetting at det ikke må legges til rette for en økning av trafikkarealer innenfor felt S 4.3. Det bør være mer enn tilstrekkelig mengde avsatt trafikkarealer på Fornebu. Rema 1000, som er grunneier av felt S 8.8/8.9, opplever det urimelig og belastende at det er lagt opp til alternativ plassering av kollektivtrasé/bussterminal innenfor deres området, dette skaper usikkerhet ift. når eiendommen kan utvikles. Rema 1000 ønsker at det gjøres en ny vurdering av felt S 8.8/8.9. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 27

29 Overordnet mener rådmannen at det er for tidlig å fastsette i detalj hvor i Fornebu sør bussterminalen med tilhørende fasiliteter skal lokaliseres, det må være handlingsrom for å utrede en best mulig løsning som både er bymessig, arealeffektiv og funksjonell i videre vurderinger i felles plan. Rådmannen støtter samtidig Ruter i at terminalfunksjonen bør lokaliseres så nær t- banestasjonen som mulig, og velger derfor å tydeliggjøre i reviderte planbestemmelser at dette ikke skal vurderes innpasset i felt S 8.8/8.9, men i felt S 4.3_A eller B, eller S 4.4_A med vekt på å integrere det mest mulig i gatestrukturen. Vedr. Rema 1000 sitt innspill mener rådmannen at gatens funksjon som reservert kollektivtrasé må kunne vurderes nærmere i felles plan og opprettholder derfor denne muligheten. Dette kan ha en betydning for å kunne sikre en best mulig kobling for buss mellom Forneburingen og Snarøyveien da eksisterende kobling øst for kjøpesenteret Fornebu S i dag er utilfredsstillende mht. svingradier, konflikt med p-anlegg i kjøpesenteret mm. Holdeplass Flere beboerne på Fornebu påpeker at de ikke er ikke fornøyd med lokaliseringen av dagens holdeplasser og viser til at mange mennesker kommer til å bo langt unna traséen hvor bane og buss går. De mener det er planlagt for få holdeplasser. Rådmannen viser til at KDP3 ikke regulerer bussruter og plassering av holdeplasser, ansvaret for dette ligger hos Akershus fylkeskommune og Ruter. Rådmannen er opptatt av økt bruk av kollektiv, sykkel og gange. Det legges derfor opp til økt tilrettelegging for gående og syklende, generelt og til og fra stasjoner. Det skal blant annet etableres godt med sykkelparkeringsplasser ved t-banestasjonene og etableres sentrumsfunksjoner så man kan utføre daglige gjøremål her. Akseptabel avstand til holdeplass regnes å være 400 meter, eller fem minutters gange. Likevel er det slik at den distansen man mener er akseptabel å gå til en holdeplass, kan variere med hele 70 prosent avhengig av omgivelsene. Gode forbindelser i attraktive, urbane omgivelser til kollektivknutepunkter har derfor stor betydning for kollektivbruken og redusert bilbruk. Attraktive omgivelser der mennesker ferdes, bidrar også til trygghetsfølelse når en ferdes ute til og fra holdeplasser. Trafikksikkerhet FAU, beboere og sameiene på Fornebu opplever skoleveier som utrygge, og er bekymret for trafikksikkerheten, de henviser også til trafikkaos ved hente/leveringssituasjoner rundt skolene. De er bekymret for at situasjonen vil forverre seg med den planlagte fortettingen langs Forneburingen og på Fornebu for øvrig. Det etterspørres flere planfrie krysninger også sør for kjøpesenteret Fornebu S. Rådmannen viser til at hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en bymessig utvikling i tråd med nasjonale føringer. Veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Ved videre utbygging skal det settes fokus på menneskelig skala og det skal etableres et nettverk av gater og forbindelser som sikrer god mobilitet for gående og syklende, ikke bare i parken som i dag, men også innenfor byggeområdene. Mer aktivitet i gatene og nullvekst i biltrafikken gjør det tryggere og mer attraktivt å gå, slik at mennesker prioriteres høyere enn biler på bakkeplan. Flatt landskap, korte avstander og et allerede robust gang- og sykkelnett gjør Fornebu ideell for sykling og som forbilde for klimavennlig byutvikling. For å oppnå klimavennlig utvikling, både på Fornebu og i samfunnet for øvrig, er man avhengig av endring i reisevaner hos befolkningen. Rådmannen oppfordrer beboere til å levere barn til barnehage/skole/fritidsaktiviteter uten bruk av bil, etablere gode følgegrupper og dermed redusere bilkjøring omkring skoler og barnehager. Dette er det beste tiltaket for å redusere trafikkfarlige situasjoner omkring KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 28

30 skoler/barnehager og i tråd med Bærum kommunes klimastrategi som definerer at det er behov for å endre reisevaner. Sammen med å redusere klimagassutslipp vil dette bidra positivt til nærmiljø og folkehelse. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem I KDP3 er det utarbeidet en Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur for fremtidens Fornebu som skal være retningsgivende for videre utvikling. Hovedgatenettet skal i fremtiden ha en bymessig utforming der veier er omformet til gater. En gate kjennetegnes gjerne ved: - Trerekker på en eller begge sider av gaten - Neddimensjonering av veiareal til gateareal - Tosidig fortau - Oppstramming av geometri på strekninger og i kryss - Bymessig utforming av belegg, oppmerking, utstyr og gatemøblering - Sykkelfelt - Krysning av gaten i plan for myke trafikanter - Plassering av byggelinjen langs gaten og atkomst til bygninger fra gaten, gatene skal oppleves som et definert gaterom begrenset av husfasader, tilstøtende parker og/eller byrom. - Utadrettede fasader Gatene skal være en del av et sammenhengende nettverk av forbindelser. I tråd med Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur skal Snarøyveien transformeres til en bymessig gate og et strukturerende hovedelement som binder byen sammen og fremmer gående, syklende og kollektivreisende. Viser til planbeskrivelsen kap Gatenett, (jp.id 18/245847, dok ). Ombygging av Snarøyveien fra vei til bygate med redusert bilkapasitet KDP3 tilrettelegger for at Snarøyveien kan transformeres fra et arealkrevende 4 felts veianlegg til en bygate med kollektivfelt, kjørefelt, sykkelvei, fortau og gatetrær. Gatesnittet reduseres fra dagens 60 meter til ca. 50 meter. Fartsgrensen skal være bymessig og settes ned til 40 km/t. Innkomne merknader har et delt syn på transformasjon av Snarøyveien og redusert bilkapasitet. Flere merknader uttrykker på ulike måter skepsis til transformasjon av Snarøyveien fra vei til bygate, mens andre er positive. Dette omfatter i hovedsak: Flere privatpersoner er kritiske og ønsker at Snarøyveien beholdes med dagens kapasitet frem til Fornebubanen er i drift, og de trafikkmessige konsekvenser av økt kollektivdekning er evaluert. Mange innbyggere på Fornebu presiserer at et område som Fornebu med en fremtidig stor befolkningsvekst må ha god infrastruktur og være tilgjengelig med bil. Enkelte privatpersoner ytrer en bekymring vedrørende innskrenkning av Snarøyveien og redusert bilkapasitet med tanke på større evakueringssituasjoner som terror eller andre krisesituasjoner som kan oppstå i fremtiden. OBOS uttaler at de ikke har noen tro på at Snarøyveien lar seg transformere til en urban gate pga. antatt trafikkstøy. De ønsker i stedet at Forneburingen øst skal være Fornebus urbane gate. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 29

31 Offentlige instanser er positive til transformasjon av Snarøyveien og støtter opp om rådmannens intensjon om å skape en bygate som reduserer barrieren mellom øst- og vestsiden av Snarøyveien, legger til rette for gående, syklende og kollektive reisemiddel, og bidrar til å øke attraktiviteten i gaterommet. Disse målsettingene er i tråd med føringene i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, der det blant annet legges vekt på at Osloregionen skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. Oslo kommune presiserer i innsendt merknad at det er behov for avklaring rundt hvordan omlegging av Snarøyveien skal se ut ved sideforskyvning og tilbakestilling av veien etter anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging av Flytårnet t-banestasjon. Statens vegvesen er i utgangspunktet positive til prinsippet om en bymessig gateutforming av Snarøyveien sør for rundkjøringen ved Telenor arena og støtter opp om rådmannens hovedintensjoner med KDP3. Men Statens vegvesen har fremmet innsigelse til transformasjon av Snarøyveiens nordre del. Dette skyldes at strekningen Vestre lenke Widerøeveien Snarøyveien nordre del skal fungere som beredskapsvei for E18 mellom Stabekk og Lysaker dersom E18-tunnelen ved nedre Stabekk/Holtekilen («Stabekklokket») må stenges ved særskilte hendelser. Statens vegvesen har i reguleringsplanen for E18 forutsatt at beredskapsveien har samme kapasitet som dagens etablerte veianlegg i Widerøeveien og Snarøyveien nord, både ift. antall kjørefelt, og at kjørefeltene i stor grad har uhindret fremkommelighet pga. planskilte løsninger for myke trafikanter. I høringsforslaget til KDP3 ble det tilrettelagt for reduksjon i antall kjørefelt i Snarøyveiens nordre del (fra 2+3 til 2+2) og for kryssing i plan for gående. Rådmannen har basert arbeidet på kommunedelplan 3 på et vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig. En bymessig utvikling krever at forholdet mellom bebyggelse og vei må redefineres, og at det tilrettelegges for en sammenhengende og sammenbindende gate- og byromsstruktur. Den bymessige utviklingen skal være i tråd med det nasjonale målet om nullvekst i biltransporten og krever en endring av dagens reisevaner på Fornebu. Dette krever at det tilrettelegges for økt kapasitet for myke trafikanter i et bymessig nettverk av forbindelser. Rådmannen viser til at utvikling av Snarøyveien fra en vei til en bygate, er et viktig hovedgrep for å oppnå dette. Grepet forutsetter at t-banen vil tilby god kapasitet som vil avlaste behovet for bruk av egen bil til/fra Lysaker og Oslo. En lengre del av Snarøyveien skal forskyves ved etablering av Fornebubanen, og det vil da være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å etablere ny permanent løsning som en del av utbyggingen av t- banetiltaket fremfor å kun etablere en midlertidig løsning. Rådmannen foreslår at Snarøyveien transformeres etappevis i tråd med utviklingen av tilstøtende felt, se pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging og pkt. 3.4 Rekkefølgekrav for flere detaljer. Rådmannen ser at endring i reisevaner vil ta tid. Ved etappevis ombygging til bygate, vil kapasiteten ift biltrafikk i Snarøyveien blir redusert over tid. Rådmannen mener at transformasjon av Snarøyveien er et hovedelement i plangrepet, og dersom dette ikke gjennomføres vil det få negative konsekvenser og forhindre ønsket utvikling. For å imøtekomme Statens vegvesens innsigelse velger rådmannen å opprettholde dagens 2+3 kjørefelt i Snarøyveiens nordre del. Rådmannen forutsetter samtidig at det fortsatt må etableres et KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 30

32 bymessig tosidig fortau og separat sykkelanlegg langs gaten, og at ny bebyggelse skal bidra til å definere gaterommet og ikke være til hinder for fremtidig krysning av gaten i plan. Snarøyveien nord forblir fylkesvei, mens Snarøyveien sør for Telenor arena vurderes overført til kommunal vei. For ytterligere detaljer, se rådmannens kommentar til Statens vegvesen. I forhold til eventuelle fremtidige evakueringssituasjoner viser Rådmannen til at kapasiteten på veinettet vil bli opprettholdt nord for rundkjøringen ved Telenor arena. Etablering av Vestre lenke gir halvøyen to hoved inn-/utfartsårer som bidrar til en betydelig forbedring i en evakueringssituasjon. I en eventuell unntakssituasjon vil man kunne benytte kollektivfelt/alle kjørbare veier for å evakuere området. Kollektivtrasé på Snarøyveien I innsendte merknader uttaler Ruter viktigheten av å sikre god fremkommelighet for lokalbuss på Fornebu og behovet for egen kollektivtrasé på Snarøyveien hvor buss kan kjøre uavhengig av privatbil helt frem til kryss. Rådmannen viser til at planen tilrettelegger for at Snarøyveien i fremtiden skal transformeres fra vei til en bygate med kollektivfelt, sykkelvei, fortau og gatetrær. I en mellomfase frem til banen er satt i drift, kan det være aktuelt at buss og bil deler kjørefeltene. KDP3 er en overordnet arealplan og endelig stilling til bruk av kjørefelt kan vurderes nærmere i senere planprosesser. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen kap Snarøyveien og Widerøeveien (jp.id 18/245847, dok ), for flere detaljer. Krysninger i Snarøyveien for myke trafikanter Mange beboere på Fornebu er bekymret for krysninger i vei og ønsker at alle krysninger i Snarøyveien skal være planskilte for å øke trafikksikkerheten. Rådmannen mener at fremkommeligheten for gående og syklende ikke er i strid med krysning i plan, dvs. at gående og syklende krysser gaten på overgangsfelt, men heller et godt supplement til eksisterende planskilte krysninger (underganger/broer). Bymessig utvikling er et bærende konsept for KDP3, og i dette ligger blant annet å endre Snarøyveien til bygate med krysningspunkt i plan og legge til rette for flere forbindelser. Etablering av krysninger i plan vil også bidra til å redusere gatens barrierevirkning. Med tanke på trygghetsfølelse, da særlig på kveldstid, er det svært positivt for myke trafikanter at det finnes alternative forbindelser der en kan krysse gater i plan. Tunnel Hundsund skole Snarøyveien Flere beboere, vel og sameier har sendt inn merknad vedrørende Snarøyveien og et ønske om at det etableres en tunnel fra Hundsund skole og så langt i retning Telenor som mulig, for å kunne etablere et bilfritt sentrumsområde og realisere bygatekonseptet i Snarøyveien. Det foreslås ny adkomst til næringsbebyggelsen langs Snarøyveien fra krysset ved Bernt Balchens vei. Rådmannen mener at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å etablere en tunnel for denne strekningen, da Snarøyveien allerede er etablert og vil bli ombygd til en bygate i fremtiden. Forslaget er ikke et ønsket grep og er ikke i tråd med overordnet konsept for Fornebu. Med Snarøyveien som fremtidig bygate vil en fortsatt kunne ferdes med bil i Snarøyveien, det vil være plass til alle trafikantgrupper, det være seg sykkel, fotgjenger, bil eller buss. Gaten vil bli utformet med tydelige skiller i form av fortau, sykkelfelt og vegetasjon mellom trafikantgrupper, samt bebyggelse inntil gaten som definerer gaterommet og et nett av forbindelser på tvers. Dette vil KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 31

33 bidra til å øke attraktiviteten på gaterommet for alle brukere. Tilgang med bil er også et avgjørende element for å sikre en levende by/sentrumsområdet, men ferdsel med bil må i større grad hensynta, og dele på arealet i gaten med alle trafikantgrupper. Eventuell ny atkomstvei til næringsbebyggelsen skal vurderes i sammenheng med utvikling av Snarøyveien til en bygate. Det er her naturlig også å vurdere kryss og atkomstveier som styrker bygaten og integrering av næringsbebyggelsen i en fremtidig bystruktur. Se bestemmelsene, 9.1 Premisser for utforming av bebyggelse i område A «Byen», a) og b) (jp.id 18/245830, dok.nr ). 3.7 Forneburingen Bussløsning-busstilrettelegging Ruter påpeker at det er viktig å sikre god fremkommelighet for lokalbuss på Fornebu. Kollektivdekningen må derfor suppleres med et busstilbud på Forneburingen, herunder må det sikres at buss får en god kobling mellom Forneburingen vestre del og Snarøyveien. Ved politisk 1.gangs behandling ble det vedtatt at et nytt tilleggsalternativ med enveis ringløsning i Forneburingen også skulle legges ut på høring og til offentlig ettersyn. Tilleggsalternativet ble vedtatt hørt selv om det vil være utfordrende å få et slikt alternativ til å fungere optimalt som en effektiv transportløsning både lokalt og tilknyttet det øvrige kollektivtilbudet i Bærum. Oslo kommune anbefaler å følge vurderingene som lå til grunn i rådmannens høringsforslag og stiller seg bak Ruters anbefaling om å legge opp til toveis busstilbud i begge retninger på Forneburingen vest. Ruter fraråder i sin uttalelse på det sterkeste en ringbuss i en retning og presiserer at en slik ringlinje kan vanskelig integreres med andre busslinjer som betjener Fornebu, men må bli et eget tilbud med sin egen driftskostnad. Erfaring fra mange år med ringlinje på Rykkinn er at en ringlinje kun i en retning er en driftsmessig lite gunstig løsning, med til dels høye kostnader og dårlig punktlighet, nettopp fordi en ringlinje ikke har noe naturlig endepunkt hvor sjåføren kan ha pause og bussen kan ta inn forsinkelser. Beboerne på Fornebu mener at det allerede i dag er trafikale utfordringer på Forneburingen, og at det allerede nå må foretas ytterligere ROS-analyser for påvirkning av myke trafikanter, og ikke avvente til fremtidige detaljreguleringer. Videre er de svært negative til buss i begge retninger på Forneburingen, de ønsker selvkjørende matebusser og anser dette som det beste alternativet for å sikre kollektivløsninger for Fornebulandet vest. De mener det er uheldig med toveis busstrafikk på Fornebu, og er redd dette vil generere økt trafikk og økt hastighet. Beboerne ønsker at østre del av Forneburingen stenges for gjennomkjøring og foreslår at det også gjøres tiltak på Forneburingen mellom Fornebu S og Snarøya skole for å begrense trafikken. Rådmannens viser til at etablering av Vestre lenke vil gi Fornebu en ny hovedvei inn i området. Dette vil endre dynamikken i veisystemet. Rådmannen presiserer at det er mange tilgrensende utbyggingsfelt til Forneburingen som ligger brakk i påvente av utvikling, også iht. KDP2. Videre utvikling vil gi et endret bevegelsesmønster på Fornebu enn i dag, også uavhengig av KDP3. Til 1. gangs behandling ønsket politikerne i Bærum i tillegg å høre et alternativ med enveis busstrafikk i Forneburingen. Rådmannen har vurdert alternativet, men fraråder løsningen. En slik løsning vil gi KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 32

34 lengre reisetider for mange av brukerne. I tillegg vil en slik ringlinje vanskelig kunne integreres med andre busslinjer som betjener Fornebu og knytter Fornebu til øvrige deler av Bærum, men krever et eget tilbud med sin egen driftskostnad. Rådmannen anbefaler løsning om toveis bussforbindelse i Forneburingen vest, som også støttes av Ruter og Oslo kommune. Fremtidig t-bane vil i hovedsak koble Fornebu i retning Oslo. Forneburingen deles i østre og vestre del. For vestre del opprettholdes to kjørefelt som i dagens situasjon, og det etableres et busstilbud i begge retninger. Holdeplassene blir kantstopp i veibanen, dette er for å holde biltrafikken og fart nede. Fartsgrensen settes til 40 km/t. Busstilrettelegging på Forneburingen vest er også et avgjørende premiss for en bymessig utvikling og håndtering av fremtidig trafikkbelastning. De syklende og gående får egne gang og sykkelfelt som anlegges på begge sider av veien adskilt fra veibanen med trerabatt. En eventuell utvidelse av gaten må vurderes på et senere tidspunkt, da dette vil bli en detalj i byggeplanen. I hovedsak beholdes dagens tverrsnitt, men arealfordeling mellom kjørefelt, sykkel, gange, grøfteareal etc omfordeles noe. Det legges fortsatt opp til tosidig trerekke. For prinsippsnitt av Forneburingen, se planbeskrivelsen kap Forneburingen (jp.id 18/245847, dok ). Se også kommentarer under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. Østre del av Forneburingen blir i større grad en lokalgate og stenges for gjennomkjøring. Fartsgrensen vil være 30 km/t. Sykling vil foregå i blandet trafikk. Denne løsningen krever kun mindre endringer av dagens infrastruktur og man kan beholde eksisterende trær. Sikring av god kobling mellom buss og bane kommenteres under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange under bussystem. Støy FAU uttaler at boliger som alt er ferdig bygget langs Forneburingen ikke er bygget for den trafikkbelastningen og støynivået som økt trafikk gir. Økt utbyggingen vil medføre at eksisterende bebyggelse ikke lenger tilfredsstiller støyforskriftene og beboerne vil få en forringet bokvalitet. Rådmannen påpeker at Forneburingen fortsatt vil ha karakter av en bygate med lav hastighet. I Forneburingen øst reduseres hastigheten fra dagens 40 km/t til 30 km/t. Rådmannen viser til støyutredning som lå vedlagt saken til høringen hvor det oppsummeres at støyutbredelsen fra Forneburingen ved fullt utbygget situasjon er begrenset. Eksisterende boligbebyggelse langs Forneburingen vil ligge i utkanten av gul støysone. Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over ÅDT for alle veier/gater ved ferdig utbygd Fornebu etter KDP2, dvs boenheter, ettersom denne beregningen først gjøres i detaljreguleringsprosesser. I byggesaken til område 8.6/8.7, kalt Hagebyen, er det anslått en ÅDT på for Forneburingen øst. Støyberegningene til KDP3 er gjort med tall fra konsekvensutredningen Trafikale konsekvenser av foreslått plangrep (jp.id 18/18291, dok ). Konsekvensutredningen viser at anslått trafikkmengde for foreslått byplangrep, gir 700 ÅDT i Forneburingen øst og ÅDT i Forneburingen vest, dvs. en vesentlig lavere ÅDT enn for plangrepet i KDP2. Byplangrepet legger til grunn grønn mobilitet og endrede reisevaner, som er avgjørende for å oppnå målene om at all vekst i persontransport skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Lavere ÅDT og lavere kjørehastighet vil gi positivt utslag på ÅDT for eksisterende boliger. Ny bebyggelse som legges nærmere gatene, vil også påvirke støysituasjonen positivt for bakenforliggende bebyggelse. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 33

35 Bestemmelsene ift støyforurensing følger ordlyden i gjeldende kommuneplan for Bærum kommune og tillater boliger innenfor gul sone, men stiller krav til at boliger skal ha minste uteoppholdsareal som ikke har støynivå over anbefalte grenseverdier i T-1442, tabell 3, dvs. 55dB. 3.8 Rolfsbuktveien Sameier og beboere på Fornebu viser til Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) og informasjonsmøtet om høringsutkastet til kommunedelplan 3 på Fornebu den , og at det kan se ut som om Rolfsbuktveien vurderes stengt ved Sjøflyhavna som en del av kommunedelplanen. De mener at dette medfører en vesentlig endring fra dagens trafikkmønster og en sterk økning av trafikken i Snarøyveien. Beboerne mener at ulempene ved dette er større sårbarhet og ingen alternativ vei til/fra Snarøya og Rolfsbukta ved uhell eller andre beredskapssituasjoner, til forskjell fra i dag hvor trafikken kan kanaliseres enten inn/ut Rolfsbuktveien, Snarøyveien eller fordele seg på begge. Beboerne foreslår å lage en kulvert i Rolfsbuktveien ved Sjøflyhavna og på den måten beholde dagens trafikkløp samtidig som planene for "Byen" opprettholdes med en gangkorridor helt frem til Sjøflyhavna. Andre beboere ser på en eventuell stenging av Rolfsbuktveien som et svært positivt grep for miljøet i byen og opplevelsen av den. Det påpekes at det er veldig viktig at byen kobles direkte til fjorden slik det er foreslått, og at det er avgjørende at Rolfsbuktveien stenges for å oppnå denne kontakten, slik at barn og voksne ikke må krysse vei for å komme ned til vannet. I tillegg vil nærliggende boligområder få stor glede av redusert støy hvis veien stenges. Rådmannen ser at det kan ha oppstått misforståelser knyttet til Rolfsbuktveiens funksjon i fremtiden. I KDP3 er Rolfsbuktveiens rolle sett i sammenheng med overordnet områdeutvikling i Fornebu sør, men KDP3 fastsetter ikke i detalj hvorvidt Rolfsbuktveien skal stenges eller ikke. Fornebu sør skal ha en mer bymessig struktur omkring t-banestasjonen med et finmasket nett av forbindelser for myke trafikanter og en sammenhengende struktur av attraktive byrom og parker med kobling mot omkringliggende områder og målpunkt. «Fornebu sør bystreng» (felt GP13) mellom kjøpesenteret Fornebu S og det foreslåtte nye målpunktet ved fjorden ved Sjøflyhavna blir en spesielt viktig akse for byliv og myke trafikanter i Fornebu sør. Denne aksen krysser Rolfsbuktveien og bør tilrettelegges som et mest mulig sammenhengende byrom og der bilens fremkommelighet må vurderes i forhold til prioritet av myke trafikantgrupper. Ulike løsninger bør vurderes nærmere i påfølgende felles plan f.eks. om aksen utformes som et byrom som kan krysses av bil, men der sambruk og et landskapsarkitektonisk attraktivt bygulv vektlegges fremfor definert, separat biltrasé. Eller at veien stenges helt slik at den ikke krysser bystrengen. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) signaliserer dette ved å vise en sammenhengende byromsakse på tvers av Rolfsbuktveien. Dette er i midlertidig kun en prinsipplan og fastsetter altså ikke at Rolfsbuktveien skal stenges. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i krav om felles planlegging for Fornebu sør, sone H810_1, felt S 4.3_A og B, S 4.4_A og B og felt S 8.8/8.9. Rolfsbuktveien er omtalt i planbeskrivelsen, kap Rolfsbuktveien, (jp.id 18/245847, dok ). KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 34

36 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna Området ved Sjøflyhavna er stedet ved sjøen på Fornebu som har best potensial for en offentlig tilgjengelig bryggekant og kaipromenade. Sjøflyhavnområdet er definert under område C «Landet», samtidig som det åpnes for bymessig utvikling med bevertning, kulturopplevelser, rekreasjon og attraksjoner. Bymessighet handler her om type funksjoner det tilrettelegges for. Hensynet til landskapet, sjøen og allmennhetens tilgang er styrende. Området er bygningsmessig tenkt utviklet i småskala, tett-lav, et motstykke til den utviklingen av Fornebu sør. Denne kontrasten vil gi sørøstre del av Fornebu en økt kvalitet og nærheten til vann vil understreke Fornebus identitet. Tilgang til vannet er en viktig kilde til opplevelser. Det er kommet ulike merknader til utviklingen av området, disse omfatter i hovedsak: Både organisasjoner og beboere understreker viktigheten av allmennhetens tilgang til sjøen. Noen beboere er positive til mer urbanitet, med eller uten akvarium, mens andre er negative og ønsker utvikling av området tilpasset bruk av selve sjøen. Oslofjorden friluftsråd presiserer at et evt. akvarium må være godt stedstilpasset og ikke for eksponert. Fornebulandet vel presiserer det må være et forskningsbasert akvarium og at det ikke må ta av grøntområder og flere private vektlegger at hurtigbåt må være hovedatkomsten. Dyrevernalliansen fraråder sterkt etablering av akvarium på grunn av hensynet til dyrevelferd. Beboeraksjonen ønsker lokalisering av seil- og vannsportsenter som tidligere regulert. Selvaag ønsker mer fleksibilitet og at det skal tillates kombinert bebyggelse, herunder defineres bolig. Selvaag ønsker også at området skal defineres i kategorien område A «Byen» for å sikre at stedet kan bli levende og økonomisk gjennomførbart. Fylkesmannen ber om at forurensningsfare og hensynet til naturmangfold og friluftsliv vurderes nøye før eventuelle tiltak i sjø. Brannvesenet og privatpersoner har uttrykket bekymring for manglende lokalisering av kai for brannbåt og areal til oljevernberedskap. Rådmannen understreker at allmennhetens tilgang til sjøen er et viktig prinsipp og en forutsetning for utvikling av området. Ordlyden i bestemmelsen 33.3 endres for å styrke dette. Rådmannen presiserer at forslag til KDP3 ikke åpner for boliger i området, men det åpnes for en variasjon av flere andre funksjoner. Etablering av seilsportsenter er fortsatt gjeldende, men feltet avsatt til idrettsanlegg seilsport i gjeldende reguleringsplan er satt til side for å sikre en helhetlig plan. Dette gjelder flere felt i gjeldende regulering. I videre prosess må det avklares om det skal etableres en sjørelatert attraksjon, eksempelvis akvarium, sjøbad el. Utformingen må avklares i senere planprosess. Det er viktig at området fungerer godt også uten et funksjonsbygg. Et eventuelt bygg skal ikke hindre allmennhetens tilgang til sjøen og skal ikke lokaliseres i grøntområdene. Forslag til KDP3 regulerer ikke drift, eksempelvis ift dyrevelferd. Bestemmelsesområde #5 i sjø ble definert ift. eksisterende plassering av farled, og hensyn til eksisterende teknisk infrastruktur og ikke ift. hvor en evt. utvikling av en fremtidig sjørelatert attraksjon kunne plasseres. Bestemmelsesområdet endres for å tydeliggjøre at dette kun er et undersøkelsesområde i forhold til fremtidige tiltak. Samtidig styrkes bestemmelsen til også å omfatte forurensningsfare og hensyn til naturmangfold og friluftsliv. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 35

37 Det tilrettelegges for fergeanløp ved Sjøflyhavna. Drift av hurtigbåten er utenfor KDP3 sitt mandat og styres av Akershus fylkeskommune og Ruter. Det åpnes ikke for småbåthavn, men gjestebrygge kan vurderes i neste planfase. Rådmannen imøtekommer viktigheten av både brannbåt og lokalisering av oljelenser innenfor felt KBA 4.1 og 33.3 er omformulert for å ivareta dette. Ny 33.3 Felt KBA 4.1: I området tillates fritids- og turistformål, herunder tilrettelegging for umotorisert sjøsportaktiviteter, seilsport og kajakkpadling, offentlig og privat tjenesteyting, bevertning og forretning. Sjørelatert attraksjon med tilhørende undervisnings- og forskningsfunksjoner kan tillates. I området skal det etableres kai for hurtigbåtanløp og utrykningsfartøyer, og etableres et seilsportsenter. Eksisterende funksjoner for offentlig samfunnssikkerhet skal ivaretas. Allmennheten skal sikres sammenhengende, direkte tilgang til fjorden på en slik måte at allmennhetens interesser, trivsel og bruk av sjøen ivaretas og styrkes. Ny 41.2 Innenfor bestemmelsesområde # 5 skal overgangen mellom land og vann, forurensningsfare og hensyn til naturmangfold og friluftsliv avklares og nødvendige tiltak i sjø for realisering av sjørelatert attraksjon el. i felt KBA 4.1 belyses Handel og næringsutvikling Forslaget til kommunedelplan legger til grunn en vekst på om lag 6000 arbeidsplasser på Fornebu i et 20-års perspektiv. De viktigste strategiene er å beholde eksisterende næringsområder, fortette disse med ny næringsvirksomhet, samt tilrettelegge for ny næringsvirksomhet i sentrumsområdene nær stasjonene til Fornebubanen. Det anses som viktig å øke variasjonen i tilbudet av næringslokaler, slik at også små og mellomstore bedrifter innenfor et bredt virksomhetsspekter kan finne egnede lokaler. Sentrumsområdene foreslås bymessig utviklet med en blanding av bolig, næring, offentlige funksjoner mv, og spiller en viktig rolle for å gjøre Fornebu til et enda mer attraktivt område for næringsvirksomhet. Planforslaget legger opp til en stor økning i antall bosatte og ansatte på Fornebu. Dette gir grunnlag for økt etterspørsel etter varer og tjenester, og dermed økt tilbud innenfor handel og tjenesteyting. Det økte tilbudet foreslås primært lokalisert til steder med sentrumsfunksjoner omkring t- banestasjonene, i form av lokaler på gateplan. Dette er et viktig prinsipp for å nå målet om attraktive byrom og mer byliv. Kommunedelplanen er overordnet og fastlegger ikke omfanget av nærings- og handelsarealer i detalj. Dette gjøres i reguleringsplan. Føringer som er nedfelt i bestemmelsene omfatter blant annet: - Handel og bevertning lokaliseres i tilknytning til t-banestasjonene der det er krav om aktive fasader - Noe detaljhandel og bevertning kan lokaliseres i område B «Parken» ved lokale plasser og i hjørnelokaler mot Forneburingen - Dagligvarer i lokaler mindre enn 800m² kan lokaliseres i boligområder - Utdanning tillates i tillegg til kontor i næringsområdene KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 36

38 KLP Eiendom AS er eier av kjøpesenteret Fornebu S og har flere merknader til planforslaget når det gjelder handel og tjenesteyting. En hovedinnvending er at planforslaget tilrettelegger for tre sentrumsområder. KLP erfarer at det er vanskelig å ta ut mer vekst i handelen og at potensialet for å utvikle et attraktivt senter svekkes når handel og service skilles i flere områder. De mener også dette vil generere økt biltrafikk. KLP mener handel og service må samlokaliseres på ett sted, og når dette fungerer og er på plass, kan det utvikles nærmiljøtilbud. KLP mener det må fokuseres på ren boligbygging frem til det er et tilstrekkelig kundegrunnlag på Fornebu til å tilrettelegge for større tilbud spredt utover. KLP påpeker at Fornebu S er definert som et områdesenter i Kommuneplanen og i regionalplan, og at dette ikke følges opp i KDP3. KLP mener det vil være klokt og avklarende om det fremkommer at det er et klart og definert skille mellom sentrumsområdene. KLP vil videre anbefale at det kreves handelsanalyse ved ytterligere etablering av handel og at dette kravet bør gjelde i sin alminnelighet. KLP foreslår at det legges inn følgende, eller tilsvarende, i bestemmelser 23 om lokalisering av handelsareal: «Ved planlegging av handelsareal utenfor felt S8.8/8.9 skal det utarbeides handelsanalyse for Fornebu. Handelsanalysen skal redegjøre for behov for etablering av handelsfunksjoner. Det skal dokumenteres hvordan etablering av handelsfunksjoner underbygger lokalsentrumene som tyngdepunkt i bysituasjonen og hvordan ny etablering påvirker etablerte handelsfunksjoner på Fornebu. Etablering av handelsfunksjoner skal ikke skje dersom dette ikke er godt nok begrunnet i et reelt behov lokalt i området som er dokumentert i handelsanalysen, og det kan uansett ikke etableres detaljhandelsenheter på over 200 m2 eller med samlet størrelse innenfor hvert sentrumsområde på mer enn 800 m2 før antall ferdigstilte boliger på Fornebu overstiger 5000.» Telenor Eiendom Holding påpeker at planforslaget har mange gode ambisjoner og grep, men at rammene for Snarøyveien 30 (Telenors hovedkontor) i liten grad reflekterer dette. Det såkalte næringsbeltet øst på Fornebu vil forbli en monofunksjonell kontorpark som vanskelig lar seg fylle med liv om man her ikke åpner for variert bruk, inkludert bolig. I tillegg må utnyttelsen økes langs hele kontaktflaten mot Snarøyveien. Telenor Eiendom foreslår følgende endringer: - Tilrettelegging av Snarøyveien 30 i tråd med de overordnede ambisjonene for Fornebu - Snarøyveien 30 avsettes til sentrumsformål, inkludert bolig - Utbyggingsmulighetene langs Snarøyveien økes betraktelig. Akershus fylkeskommune bemerker at for å sikre en sterkere kobling til næringsutvikling på Fornebu, bør planarbeidet legger til rette for dialog mellom Bærum kommune og eksisterende næringsliv og gründerbedrifter på Fornebu, samt utdanningsinstitusjoner for å bistå i utviklingen av entreprenørskapskultur blant unge i regionen. Rådmannen kommenterer at kommunedelplan 3 tilrettelegger for en vesentlig økning i antall bosatte og ansatte på Fornebu. Dette fører til at etterspørselen etter varer og tjenester vil øke tilsvarende, og at grunnlaget for å øke omfanget av arealer til handel og tjenesteyting er tilstede. Et sentralt spørsmål er om handel og service bør fordeles på tre steder med sentrumsfunksjoner, eller om man bør konsentrere disse virksomhetene til områdene ved det eksisterende kjøpesenteret Fornebu S. KLP anfører at dersom handelen spres på flere områder, blir det vanskeligere å skape ønsket byliv, samtidig som risikoen for økt biltrafikk øker. Et av kommunens hovedmål er å sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. Det foreslåtte byplangrepet er basert på dette. Fornebu skal utvikles klimaklokt, det skal være KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 37

39 enkelt å nå de daglige gjøremålene til fots og på sykkel. Gode, attraktive byrom skal knytte Fornebu sammen. Fornebu er et stort område. Avstanden fra Hundsund til E18 tilsvarer avstanden fra E18 til Nadderud, en strekning som inkluderer både Stabekk og Bekkestua. Rådmannen mener et utviklingsområde av denne størrelsen må inneholde stor variasjon og en bredde av målpunkter. Området må struktureres slik at beina og sykkelen blir de foretrukne transportmidlene. Dette oppnås ikke ved å konsentrere all handel og tjenesteyting til ett punkt. Snarere må prinsipper om «5- og 10-minuttersbyen» legges til grunn, slik at boligområdene knyttes til steder med sentrumsfunksjoner i gangavstand og derigjennom får lav bilavhengighet. Videre er tilrettelegging for handel og service på gateplan avgjørende for å skape attraktive byrom. KLP anfører at planforslaget ser ut til å degradere kjøpesenteret Fornebu S fra et områdesenter og prioritert by til et sted med tre lokalsentrum, altså laveste nivå i hierarkiet. Rådmannen mener at kjøpesenteret Fornebu S ikke er degradert som handelssted i planforslaget. Snarere styrkes hele område Fornebu sør inkludert kjøpesenteret Fornebu S som en destinasjon gjennom etablering av Fornebubanen, omfattende bolig- og næringsutvikling (feltene S 4.3_A og B og S 4.4_A og B), aktivisering av «Fornebu sør bystreng», samt byutvikling/regional attraksjon ved Sjøflyhavna. Den økte aktiviteten vil styrke kundegrunnlaget til Fornebu S betydelig sammenlignet med dagens situasjon. Hele Fornebu defineres som et områdesenter, iht. KPA, med utvikling av tre steder med sentrumsfunksjoner. Ved full utbygging av Fornebu anslår konsekvensutredningen samlet vekst i etterspørselen etter detaljhandelsvarer på om lag 1,7 mrd. kroner. I tillegg kommer etterspørsel generert fra nærliggende områder som sogner til Fornebu. Nye arealer til handel og service som følge av denne etterspørselsveksten skal etter prinsippene i planforslaget fordeles på tre steder med sentrumsfunksjoner omkring t-banestasjonene. Kommunedelplan 3 styrer ikke denne fordelingen i detalj, men gir føringer om at de nye handelsarealene skal lokaliseres til gateplan på disse stedene slik det er vist i Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Av denne planen fremgår det at Fornebu sør, inkludert kjøpesenteret Fornebu S, vil være et tyngdepunkt for handel og service også i fremtiden. Høringsforslaget stilte krav om handelsanalyse ved planlegging av nytt eller utvidelse av eksisterende forretningsareal over 800m² utenfor sentrumsområdene. Innenfor sentrumsområdene ble det ikke stilt krav til handelsanalyse. Dette avviker fra kommuneplanen hvor kravet om handelsanalyse gjelder generelt for alle etableringer over 800m². KLP stiller spørsmål ved dette og mener kravet om handelsanalyse bør gjøres generelt. Rådmannen ser at krav om handelsanalyse kan bidra til å øke presisjonsnivået i drøftinger rundt handel i kommende plansaker, og støtter dette synet. Bestemmelsenes 23.3 (jp.id 18/245830, dok ) foreslås derfor endret til at det kan stilles krav om utarbeidelse av handelsanalyse i senere planfaser. Rådmannen understreker at handelsanalyser på Fornebu må ta høyde for at området er under utbygging, og at fremtidig etterspørsel må regnes inn ved dimensjonering av handelsareal. Når det gjelder spørsmålet om fortetting langs Snarøyveien så støtter rådmannen Telenor Eiendom sine intensjoner om høyere utnytting og mer variert bruk. Planforslaget åpner for et nytt byggeområde med sentrumsformål (variert bruk) i tilknytning til eksisterende kontorbygg. Av prinsipielle grunner vil rådmannen ikke anbefale boliger i næringsbeltet øst for Snarøyveien. Til Akershus fylkeskommunes merknad om behovet for dialog med næringslivet så mener rådmannen dette er godt ivaretatt. Det arrangeres regelmessig dialogmøter og frokostmøter om KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 38

40 ulike tema; og alle bedrifter på Fornebu inviteres på et årlig kontaktmøte med ordfører og ledelse i Bærum kommune. Det finnes flere inkubatormiljøer, akseleratorer og katapulter som har jevnlig dialog med kommunen. Grundergarasjen hos SIMULA er ett eksempel på et stort inkubatormiljø i dialog med Bærum kommune. Bærum kommune er medeier i SIMULA og har styrerepresentasjon. Den årlige Næringslivsdagen for Bærum arrangeres på Fornebu. I Bærum kommunes satsing på Klimaklok kommune er Fornebu en av de store pilotområdene hvor nye klimakloke løsninger skal testes ut i samarbeid med næringslivet Nærmiljø, kultur og folkehelse Det er kommet mange merknader som går på bekymring over om det er tilstrekkelig areal til sosial infrastruktur og økt kapasitet på svømmehaller etterspørres spesielt. Det savnes tjenester som bibliotek, ungdomsklubb/fritidsklubb, kino, kulturhus og ikke-kommersielle møteplasser. Allerede etablerte skoleanlegg og fremtidige skoleanlegg er tenkt som aktivitetsområder for nærmiljøene. Her er det idrettsfunksjoner og utleiemuligheter i skolenes lokaler. Det er en fordel at aktivitetsområdene er lokalisert jevnt ut over Fornebu for å få spredning i møteplasser, redusere transportbehovet og oppnå møteplasser med ulikt innhold, identitet og funksjon for å gi et så bredt tilbud til befolkningen som mulig. Det har til nå vært stort fokus på småbarn på Fornebu, med etablering av barnehager, lekeplasser i boligområdene og barne- og ungdomsskoler. For å ivareta den økende andel ungdom og unge voksne, planlegges det nå lokalisering av ny ungdomsskole og videregående skole (VGS), sammen med større bredde i aktivitetstilbud. Konkret lokalisering av private kulturtilbud som kino, bowling mv løses ikke i KDP3, men tas i senere planprosesser. Funksjonene kan lokaliseres innenfor felt avsatt til sentrumsformål. I forarbeidene til KDP3 ble det beregnet behov for sosial infrastruktur, herunder idrettsanlegg, og konkludert med at idrettsanlegg sikres innenfor allerede avsatte områder til sosial infrastruktur. Disse områdene gis høyere utnyttelse enn i KDP2 for at kapasiteten skal samsvare med fremtidig behov. Detaljplanlegging om funksjon og innhold innenfor areal avsatt til sosial infrastruktur avklares i fremtidige planprosesser. Det er kommet flere merknader om behov for svømmehall. Behov for svømmehall vurderes for kommunen som en samlet enhet, og det er ikke avsatt ytterligere areal til offentlig svømmehall på Fornebu. Det planlegges et større svømmeanlegg på Rud. Det kan være aktuelt å etablere sjøbad, men dette må avklares i senere planprosesser. Skisser over flytende svømmebasseng ved Oksenøya er ikke del av noen pågående, formell planprosess og er ikke innarbeidet KDP3. Sjøen er en viktig ressurs som aktivitetsarena. Det skal tilrettelegges for umotorisert sjøsportaktiviteter, seilsport og kajakkpadling ved Sjøflyhavna. For ytterligere beskrivelse, se rådmannens kommentar under pkt. 3.9 Utviklingen av området ved Sjøflyhavna og planbeskrivelsen kap Byrom og møteplasser (jp.id 18/245847, dok ). Det skal etableres idrettsfunksjoner i tilknytning til fremtidig ungdomsskole og VGS. I tillegg etableres det anlegg på Oksenøya skole (felt O 9.7) og Holtekilen skole ( felt O 1.1_ A og B). Hovedgrepet i KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 39

41 KDP3 gir sterke føringer for offentlige rom og møteplasser. Fremtidige byrom og plasser vil gi et lavterskeltilbud til hele befolkningen i form av ikke-kommersielle møteplasser utendørs. Området omkring Flytårnet ved Gamle Fornebu lufthavn skal styrkes som senter for kultur. Her lokaliseres offentlige funksjoner som bibliotek, kulturscene mv, i tillegg skal dagens kulturmiljø som allerede er etablert. Bibliotek er en sentral ikke-kommersiell møteplass for lokalbefolkningen, et samlingssted på tvers av aldersgrupper, en ressurs for videregående skole og en generator til byliv. Biblioteket kan også få funksjon som samfunnshus med arrangementer, øvingsaler og et knutepunkt for aktivitet, kunnskap og kulturutveksling. Kirke/livssynsnøytralt seremonibygg Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg på Fornebu sør (felt S 4.3_B eller S 4.4_B). Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. Dette er i tråd med tankene man hadde under utarbeidelse av KDP2, men da fokuserte man på kjøpesenteret Fornebu S som sentrum på Fornebu. I KDP3 ønsker man å tilrettelegge for en sentrumsstruktur med tre steder med sentrumsfunksjoner med hver sin identitet i tilknytning til de tre fremtidige t-banestasjonene på Fornebu; Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu. Dette begrunnes med at innbyggerne skal betjene sine hverdagsfunksjoner lokalt (innen ca. 5 min gangavstand), noe som vil redusere behovet for bilkjøring på Fornebu. Kompakte bysentrum er også en forutsetning for byliv og at menneskene som bruker byen klarer å fylle byrommene. Ved Fornebu sør vil sentrumskjernen ligge omkring t-banestasjonen som skal lokaliseres på sørsiden av eksisterende kjøpesenter Fornebu S. Aksen mellom kjøpesenterets hovedinngang mot Snarøyveien, via «Fornebu sør bystreng» og til fremtidig sjøfront ved Sjøflyhavnen blir en viktig forbindelse i Fornebu sør. Planforslaget åpner for at kirke/livssynsnøytralt seremonibygg kan lokaliseres nærmere t- banestasjonen og langs «Fornebu sør bystreng» mellom kjøpesenteret Fornebu S og Rolfsbukta. Rådmannen påpeker det er viktig å integrere funksjonen med andre utadrettede sentrumsfunksjoner, og mener at eksisterende tomt, O 8.9_A, ikke er like egnet for samlokalisering og har noen begrensninger ift høyder og volum for å sikre et godt uterom på torget. Kulturfunksjoner som i KDP2 var tiltenkt samlokalisert her, planlegges nå ved Flytårnet, der kulturmiljøet allerede er etablert. Dette henger også sammen med planer om lokalisering av videregående skole og bibliotek. Det er avgjørende at fremtidig bebyggelse på O 8.9_A er nedtonet hva gjelder høyde og volum, for å fremheve torget og gi tilstrekkelig gode solforhold. Feltet vil fortsatt være avsatt til offentlige funksjoner og det er viktig at fremtidig bebyggelse henvender seg ut mot torget på en god måte. Bruken av feltet er ikke endelig bestemt, rådmannen vurderer om det bør etableres noe midlertidige funksjoner her, for eksempel rettet mot ungdom, i påvente av utviklingen av området ved Flytårnet. Reguleringsplan for felt S 8.8/8.9 er fortsatt gjeldende. Det er krav om felles plan for Fornebu sør inkludert felt S8.8/8.9. Rådmannen har i vedtatt Langsiktig drifts- og investeringsplan (LDIP) forutsatt at kirke/livssynsnøytralt seremonibygg oppføres i Grønnstruktur KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 40

42 Merknader som omhandler grønnstruktur går spesielt på bekymring for naturvernområdene og Nansenparken pga økt boligtall. Det er kommet innspill til flere avbøtende tiltak som bør igangsettes, om Nansenparkens viktige funksjon også som vannvei og viltkorridor og hvor viktig Lilløyplassen naturhus er både for befolkningen og besøkende, og for kunnskap om naturvern. Noen merknader er også positive til økt tilrettelegging for opphold og fysisk aktivitet i grøntområdene øst for næringsbeltet, felt GP23 og GP24. Rådmannen mener økt fokus på offentlige møteplasser, i både parkområdene og byområdene, er positivt for å redusere belastningen på sårbar natur. De grønne korridorene inn mot Nansenparken foreslås styrket og videreutviklet i KDP3, herunder også deres funksjon som vannvei og viltkorridor. Planbeskrivelsens kap Videreutvikling av parker og naturområder (jp.id 18/245847, dok ) er oppdatert. Økt tilrettelegging av grønnstrukturen har fått mange positive merknader. De store grøntområdene nedenfor næringsbeltet i øst, felt GP23 og GP24 «Fornebu strandpark og strandpromenade», foreslås tilrettelagt for økt bruk med møteplasser, rekreasjonsområder, leke- og aktivitetsanlegg og sjøbad. Området er velegnet for et regionalt lekeanlegg, som vil bli opplevelsesrikt for barn og unge. Det tillates også etablering av mindre paviljonger eller tilsvarende for publikumsrettede funksjoner som vil gjøre grøntområdet mer urbant og være en forlengelse av området ved Sjøflyhavna. I KDP3 arealfestes ikke hundeluftegårder, dette kommer ev. i senere planprosesser. Listen over avbøtende tiltak i planbeskrivelsens kap Naturmangfold (jp.id 18/245847, dok ) er supplert og endret etter merknadsinnspill. Konkrete tiltak i naturvernområdene må planlegges og utføres i tett samarbeid med Fylkesmannen. Rådmannen imøtekommer viktigheten av Besøkssenter våtmark Oslo og har oppdatert planbeskrivelsen med ytterligere beskrivelser, både under kap Eksisterende forhold og under kap. 4 Beskrivelse av planforslaget. Lilløyplassen er også markert som et målpunkt i Overordnet prinsipplan for gate-, park og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Lokalbefolkningens kjennskap til naturkvalitetene på Fornebu er et effektivt virkemiddel for ivaretakelse av områdene og det biologiske mangfoldet. KDP3 er en arealplan og drift og utvikling av naturhuset hører til i andre prosesser. Forlag til etablering av en friluftsøy er initiert for å skape nytt areal for frilufts- og fritidsformål og samtidig løse en mottaksutfordring for overskuddsmasser i Fornebu/Lysakerområdet. Rådmannen mener tiltaket vil kunne føre litt mindre slitasje på naturreservatene for Fornebu og gi allmennheten et verdifullt nytt friluftsområde med blant annet badeplasser. Forslaget behandles i en egen planprosess uavhengig av KDP3. Drift og vedlikehold KDP3 er en arealplan og regulerer ikke forhold omkring drift og vedlikehold. Samme gjelder for dyrehold. Det er Fylkesmannen som er forvaltningsmyndighet for naturreservatene, innspill til forvaltning av de områdene må rettes til dem. Driftsmessige forhold for øvrige grøntområder (utenom buffersonen) rettes til Fornebu Driftsforening. Men rådmannen tar merknader knyttet til dette til orientering og som innspill til eventuelle senere prosesser om hvordan fellesområdene på Fornebu skal skjøttes og vedlikeholdes. 4. MERKNADER MED KOMMENTARER 4.1 Offentlige instanser KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 41

43 1. Akershus fylkeskommune: Fylkesutvalget er positive til arbeidet med revisjon av kommunedelplanen for Fornebu (KDP 2), og mener foreslått utnyttelse og utvikling av området gir gode rammer for oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), samt en bærekraftig utvikling av det viktigste utbyggingsområdet i Bærum kommune. Fylkesutvalget mener at 4.2 i planbestemmelsen må endres til: "Av hensyn til begrensninger i transportkapasitet før Fornebubanen er operativ, gjelder følgende presisering av rekkefølgebestemmelse jf. 4.1: Det kan ikke gis rammetillatelser før det er inngått bindende avtaler som fullt ut sikrer den del av finansiering av banen som skal dekkes av grunneierbidrag. Det kan heller ikke gis rammetillatelser til mer enn totalt 4000 boliger innenfor planen før endelig vedtak om realisering av Fornebubanen er fattet. Det angitte boligtallet inkluderer alle boliger bygget etter ikrafttredelsesdatoen for kommunedelplan 2 for Fornebu." Fylkeskommunen foreslår presisering i planbeskrivelsen ift sikring av bidrag til Fornebubanen.: «For at Fornebubanen skal anses sikret, kreves at det blir inngått bindende avtaler om grunneierbidrag for hele KDP3-området, slik at den del av banens finansiering som skal oppnås ved private grunneierbidrag er fullfinansiert. Det vil ikke bli gitt dispensasjoner for utbygging før banen er sikret. Dette skyldes at vedtak om å bygge banen først vil kunne fattes når blant annet grunneierbidraget er sikret fullt ut. Dersom man nøyer seg med å akseptere avtaler om grunneierbidrag på enkeltområdenivå, vil man kunne risikere å forsinke banen vesentlig.» God kollektivdekning på Fornebu er nødvendig. Fylkesutvalget anser forslaget om tilrettelegging for buss i begge kjøreretninger som positivt. Fylkesutvalget er opptatt av en god plassering av en videregående skole på Fornebu. Fylkesutvalget støtter videreføring av dialogen om lokalisering med Bærum kommune. For å sikre en sterkere kobling til næringsutvikling på Fornebu, foreslår fylkesutvalget at planarbeidet sikrer/legger til rette for dialog mellom Bærum kommune og eksisterende næringsliv og gründerbedrifter på Fornebu, samt utdanningsinstitusjoner for å bistå i utviklingen av entreprenørskapskultur blant unge i regionen. Området ved Gamle Fornebu skal utvikles som ett av tre sentre på Fornebu Flytårnet. Fylkesutvalget mener det er positivt at det legges opp til en allsidig bruk av det gamle flyplassanlegget, tilrettelagt for allmenheten. Da kulturmiljøet har verneverdi av vesentlig regional og nasjonal interesse, mener fylkesutvalget det bør gjennomføres en grundig dokumentasjon av bygningsmassen før det planlegges større endringer, og at planer om utvikling av området gjøres i tett samarbeid med kulturminnemyndighetene. Rådmannen deler Fylkeskommunens syn på at rekkefølgebestemmelsen 4.1 og 4.2 om at KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 42

44 bane må være "etablert eller sikret" før det bygges videre på Fornebu, er uklare og må presiseres. Rådmannen mener forslag til endring av bestemmelsen er i tråd med intensjonen i bestemmelsen, og støtter derfor presiseringen. I følge rekkefølgekravet i 4.1 skal bane være etablert eller sikret, før det kan bygges noe mer på Fornebu. Dette innebærer at det ikke kan gis rammetillatelse til utbygging (uten dispensasjon) før banen er sikret. 4.2 som var et forslag til presisering av rekkefølgebestemmelsene i 4.1, vedrørende Fornebubanen, er tatt ut av bestemmelsene. Bestemmelsene (jp.id 18/245830, dok ) endres, og planbeskrivelsens kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ) endres for å samsvare med bestemmelsene. Rådmannen ønsker ikke å begrense dispensasjonsadgangen som følger av plan- og bygningsloven. Dispensasjonssøknader må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, etter plan- og bygningslovens 19. Kulturmiljøet ved Gamle Fornebu skal dokumenteres før det gjennomføres større endringer i området. I fremtidig planprosess for området vil det være dialog med kulturminnemyndighetene H570_6_Gamle Fornebu lufthavn omtaler kulturmiljøet mer detaljert. Øvrige merknader tas til orientering. Akershus fylkeskommune vedr. banebidrag v. Wikborg Rein Advokatfirma AS: Wikborg Rein advokat firma AS representerer Akershus fylkeskommune i forhandlinger om grunneierbidrag til Fornebubanen. Denne høringsuttalelsen gjelder kun de temaer som kan ha betydning for banen. Boligtall Fylkeskommunen har i forhandlinger med grunneiere innenfor KDP3-området registrert at samtlige grunneiere ønsker et boligtall på minst boliger. Det er registrert flere signaler om at det banebidrag som diskuteres er avhengig av et slikt omfang på den boligutviklingen det skal åpnes for, og at et lavere boligtall kan stille bidragsevnen til bane i fare. Fylkeskommunen mener på denne isolerte bakgrunn at administrasjonens forslag om å åpne for inntil boliger er positivt. Utbyggingstakt I planbeskrivelsen punkt 4.18 på side 117 er det estimert et årlig utbyggingsvolum på ca. 300 boliger. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at en begrenset årlig utbyggingstakt vil øke behovet for og byrden ved den mellomfinansiering av grunneierbidrag som fylkeskommunen skal besørge. Dette kan isolert sett tale for at det åpnes for en raskere utbyggingstakt i perioder. Rekkefølgekrav vedrørende bane i bestemmelsene 4.1 og 4.2 Punkt 4.1 i forslaget til planbestemmelser oppstiller et rekkefølgekrav om at bane må være "etablert eller sikret" før det bygges videre på Fornebu. Det er viktig at det fremgår entydig av planbestemmelser og planbeskrivelse at rekkefølgekravet først vil være oppfylt når det er inngått forpliktende avtaler om grunneierbidrag til bane for hele planområdet. Fylkeskommunen viser i den forbindelse til Kommunal- og Moderniseringsdepartementets brev av 22. desember 2017 med referanse 17/3316-2, hvor departementet presiserte følgende: KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 43

45 "Avtale om finansiering kan innebære at oppfyllelsen av rekkefølgekrav er sikret. Der rekkefølgekrav kun er delvis finansiert gjennom en avtale vil det imidlertid være behov for dispensasjon fra rekkefølgekravet for å kunne gi byggetillatelse." Enkeltavtaler på områdenivå vil for eksempel ikke være tilstrekkelig til å sikre banen. Først når det er inngått avtaler som fullt ut sikrer den del av finansiering av banen som skal dekkes av grunneierbidrag, kan det fattes vedtak om etablering av banen. Fylkeskommunen mener at dette bør presiseres tydeligere i planbeskrivelsen punkt 4.18 flg. og planbestemmelsene Punkt 4.2 i forslaget til planbestemmelser lyder som følger: "Av hensyn til begrensninger i transportkapasitet/før Fornebubanen er operativ gjelder følgende presisering av rekkefølgebestemmelse/se jf. 4.1: Det kan ikke gis rammetillatelser til mer enn totalt 4000 boliger innenfor planen før endelig vedtak om realisering av Fornebubanen. Det angitte boligtallet inkluderer alle boliger bygget etter ikrafttredelsesdatoen for kommunedelplan 2 for Fornebu." Denne bestemmelsen er etter fylkeskommunens oppfatning tvetydig utformet. Lest antitetisk kan bestemmelsen antyde at det vil være full anledning til å gi rammetillatelser opptil 4000 boliger uten at det på forhånd er fattet vedtak om å bygge Fornebubanen. Fylkeskommunen er av den oppfatning at ingen ytterligere prosjekter kan gis rammetillatelse før det i det minste er blitt inngått avtaler om grunneierbidrag som sikrer finansering av banen fullt ut. Dette er også lagt til grunn i Bærum kommunes dispensasjonsvedtak for område 7.3, se brev fra Bærum kommune av 16. februar Bestemmelsen i nåværende 4.2 er i så fall overflødig, da vedtak om å bygge banen antakelig kan ventes kort tid etter at den private finansieringen er sikret i et slikt avtaleverk. Men dersom kommunen ønsker en bestemmelse som dette opprettholdt, kan fylkeskommunens innspill ivaretas gjennom følgende endring: "Av hensyn til begrensninger i transportkapasitet/før Fornebubanen er operativ, gjelder følgende presisering av rekkefølgebestemmelse jf. 4.1: Det kan ikke gis rammetillatelser før det er inngått bindende avtaler som fullt ut sikrer den del av finansiering av banen som skal dekkes av grunneierbidrag. Det kan heller ikke gis rammetillatelser til mer enn totalt 4000 boliger innenfor planen før endelig vedtak om realisering av Fornebubanen er fattet. Det angitte boligtallet inkluderer alle boliger bygget etter ikrafttredelsesdatoen for kommunedelplan 2 for Fornebu. " Rekkefølgekrav vedrørende bane i planbeskrivelsen punkt 4.18 I planbeskrivelsen punkt heter det at rekkefølgekravene i planbestemmelsene 4.1 "vil kunne være sikret gjennom avtaler om bidrag til bane og utbyggingsavtaler". Fylkeskommunen mener det klart bør fremgå at rekkefølgekravet om bane først vil være sikret når det er inngått bindende avtaler om private grunneierbidrag for hele KDP3-området. Av den grunn foreslås følgende ytterligere avsnitt til planbeskrivelsen: "For at Fornebubanen skal anses sikret, kreves at det blir inngått bindende avtaler om grunneierbidrag/for hele KDP3-området, slik at den del av banens finansiering som skal oppnås ved private grunneierbidrag er fullfinansiert. Det vil ikke bli gitt dispensasjoner for utbygging før banen er sikret. Dette skyldes at vedtak om å bygge banen først vil kunne fattes når blant annet KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 44

46 grunneierbidraget er sikret fullt ut. Dersom man nøyer seg med å akseptere avtaler om grunneierbidrag på enkeltområdenivå, vil man kunne risikere å forsinke banen vesentlig. " Regler om utbyggingsrekkefølge/retningslinjer for utbyggingsetapper Fylkeskommunen har i forhandlinger med grunneiere innenfor KDP3-området registrert at flere grunneiere er opptatt av at de ikke vil inngå avtaler om grunneierbidrag i lang tid forut for sine aktuelle bygge-prosjekter. Reglene om utbyggingsrekkefølge kan gjøre at enkelte grunneiere blir mindre interessert i å inngå avtaler om bidrag til bane. Fylkeskommunen utelukker ikke at dette kan bli en utfordring når det gjelder å sikre avtaler om et fullstendig banebidrag på kort sikt. Fylkeskommunen vil på denne bakgrunn spille inn at eventuelle regler som vedtas om utbyggingsrekkefølge bør behandle grunneiere så likt som mulig, for å unngå at enkeltaktører først får interesser i utvikling av sine prosjekter langt frem i tid. Det vises i den forbindelse både til planbeskrivelsen punkt 4.18 og planbestemmelsene 4.6. I tråd med innkomne merknader har rådmannen presisert 4.1. I følge rekkefølgekravet i 4.1 skal bane være etablert eller sikret, før det kan bygges noe mer på Fornebu. Dette innebærer at det ikke kan gis rammetillatelse til utbygging (uten dispensasjon) før banen er sikret. Ved søknad om dispensasjon fra rekkefølgekravet i 4.1 vedrørende bane, skal Akershus Fylkeskommune uttale seg til søknaden. 4.2 som var et forslag til presisering av rekkefølgebestemmelsene i 4.1, vedrørende Fornebubanen, er tatt ut av bestemmelsene. Se Bestemmelser for ny ordlyd (jp.id 18/245830, dok ). Planbeskrivelsen kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ) oppdateres for å samsvare med bestemmelsene. Angående punktet om utbyggingsrekkefølge og utbyggingsetapper viser rådmannen til at dette punktet er endret og forenklet i fremlegg til 2 gangs behandling. Endringene oppfattes å imøtekomme fylkeskommunens kommentar. Asker og Bærum brannvesen: Brannvesenet Asker og Bærum har innspill vedrørende formål og behov for felt O 7.4 og felt KBA 4.1. Felt O7.4 Hele felt O 7.4 har i tidligere plan (KDP2) vært avsatt til brannstasjon. I høringsforslaget foreslåes det i tillegg å innpasse avfallssuganlegg innenfor feltet. Det har vært lagt ned et arbeid i forbindelse med brannstasjonsstrukturen Bærum, dette ble avsluttet i Her var ny Fornebu brannstasjon tiltenkt å overta en del av de funksjonene som brannvesenet per i dag har på Bekkestua brannstasjon. Dette gjelder blant annet bilverksted for tunge kjøretøy, verksted for røykdykkerutstyr, slangevask, slangeverksted, lager for brannmateriell, lager for sivilforsvarsmateriell samt kontorarealer for dagtidsansatte. I tillegg var ny Fornebu brannstasjon tiltenk å kunne dekke maritime funksjoner og ha lagringsplass for IUA-materiell (oljevernberedskap). Disse funksjonene er arealkrevende og vil trolig ikke kunne ivaretas ved redusert areal til ny Fornebu brannstasjon. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 45

47 Felt KBA 4.1 Brannbåten som dekkes av mannskapene på Fornebu brannstasjon, har i dag kaiplass innenfor felt KBA 4.1. I tillegg er det plassert containere med ferdig tilpassede oljelenser for stenging av alle sundene inn mot de sårbare områdene i Vestfjorden. Dagens plassering av containerne er gunstig ved at det er kjørbar adkomst og at det er tilstrekkelig areal for uttrekking og sammenpakking av oljelensene. Både for beredskapen på brannbåten og for raskest mulig å kunne skjerme Vestfjorden ved oljeutslipp, vil brannvesenet påpeke viktigheten av nåværende plassering. Rådmannen påpeker at det i videre prosess med etablering av brannstasjon og annen teknisk infrastruktur på felt O 7.4 må sees på arealeffektive løsninger for å sikre at funksjonene blir best mulig integrert i en bymessig struktur. Det er spesielt viktig hvordan bebyggelsen forholder seg til omkringliggende gater. Rådmannen imøtekommer viktigheten av både brannbåt og lokalisering av oljelenser innenfor felt KBA 4.1. Detaljregulering for feltet vil gi endelig lokalisering av funksjonene, men innpassing av funksjonene innenfor feltet er sikret i en presisering av 33.3: «I området tillates fritids- og turistformål, herunder tilrettelegging for umotorisert sjøsportaktiviteter, seilsport og kajakkpadling, offentlig og privat tjenesteyting, bevertning og forretning. Sjørelatert attraksjon (for eksempel akvarium) med tilhørende undervisnings- og forskningsfunksjoner, kan tillates. I området skal det etableres kai for hurtigbåtanløp og utrykningsfartøyer, offentlig tilgjengelig bryggekant og kaipromenade, og et seilsportsenter. Eksisterende funksjoner for offentlig samfunnssikkerhet skal ivaretas. Allmennheten skal sikres sammenhengende direkte tilgang til fjorden på en slik måte at allmennhetens interesser, trivsel og bruk av sjøen ivaretas og styrkes.» Bane NOR SF: Utviklingen på Fornebulandet har ingen direkte berøring med jernbanens interesser, og Bane NOR har derfor ingen merknader til planforslaget. Merknaden tas til orientering. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet viser til tidligere tilbakemelding i forbindelse med varsel om planoppstart og høring av forslag til planprogram for revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu, datert Det ble da henvist til karttjenesten der det er registrert informasjon om blant annet fiskeplasser, gyte- og oppvekstområder og marine naturverdier med mer i Bærum kommunes sjøområder. Videre ble det henvist til registreringer av flere viktige bløtbunnsområder i strandsonen i Holtekilen, Storøykilen og Koksa, samt et svært viktig ålegrassamfunn i Storøykilen. Slike grunnvannsområder er viktige beiteområder for fugl og fisk og levested for akvatiske organismer. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av 2 faktorer direkte på de stedene hvor de befinner seg. Ålegras er i mange KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 46

48 sammenhenger unikt som habitat ift å ivareta mangfoldet i plante- og dyrelivet langs kystene. F.eks. er ålegrasengene oppvekstområde for yngel av torsk og andre viktige fiskearter. Lenger ute, i Gåsøyrenna, er det registrert et regionalt viktig gytefelt for torsk, som må ses i sammenheng med ålegrassamfunnet i Storøykilen. Det er videre i strand- og sjøområdene rett utenfor planområdet flere registreringer av viktige fiskeområder (reke-/trålfelt samt garn og linefiske). Vi ber om at det tas hensyn til disse ved en eventuell utvidelse av planområdet, eller ved annet planarbeid der man kan komme i berøring med disse. Fiskeridirektoratet vil i utgangspunktet fraråde ethvert tiltak som kan påvirke bløtbunnsområder og ålegrasenger negativt. Hensynet til å ivareta biologisk mangfold i nærområdet bør vektes sterkt ved vurdering av hvilke nærmere tiltak, og på hvilken måte, som er nødvendig for gjennomføring av ulike planformål. I plankartet kan med fordel bløtbunnsområdet i Holtekilen tegnes inn som naturområde VN, og man kan legge på hensynssone bevaring naturmiljø H560. Når det gjelder bløtbunnsområde og ålegrasengen i Storøykilen er det ikke helt lett å tyde plankartet og se om disse er tegnet inn. Det er i Storøykilen tegnet inn naturområde GN 8, H720_4 og VN2, men det er ikke lett å se om bløtbunnsområdet og ålegrasengen er inkludert i dette. Vi anbefaler at både ålegraseng og bløtbunnsområde tegnes inn med hensynssone bevaring naturmiljø H560. Det kan se ut som om bløtbunnsområdet i Koksa er tegnet inn i plankartet som naturområde VN4. Dersom dette er tilfelle er det noe vi ser på som svært positivt. Merknaden tas til etterretning og bestemmelsene (jp.id 18/245830, dok ) styrkes: 38.1 styrkes til Inngrep i vannflate, vannsøylen og bunn som er negativt for vannkvaliteten og viktige marine naturverdier er ikke tillatt. Biotopforbedrende tiltak tillates. Det legges også inn en bestemmelse for sjøområdene med arealformål VN6: 38.2 Feltet skal fungere som buffersone for Storøykilen og Lilløya naturreservat og sikre ivaretakelse av eksisterende bløtbunnsområde og ålegrassamfunn. Fornebulandet menighetsråd: Menighetsrådet i Fornebulandet menighet (tidligere Lysaker/Snarøya menighet) har siden midten av 90-tallet arbeidet for ny kirke på Fornebulandet. Med stor økning i antall leiligheter som skal bygges innenfor Fornebuområdet mener Fornebulandet menighet at menigheten kan bli en av landets største og mener det haster å få bygget en sambrukskirke. Sambrukskirken med gode møteplasser bør realiseres før den store tilstrømningen av folk bosetter seg på Fornebu. Både tidsaspektet og tomtens egenhet tilsier at kommunen bør velge kirketomten ved Fornebu S som byggetomt for ny kirke. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 47

49 Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Utbyggingstakt Fylkesmannen anser det som svært viktig at boligbyggingen på Fornebu begrenses inntil Fornebubanen er etablert, slik at det ikke etableres et mønster der bil blir det foretrukne fremkomstmiddelet. Det er derfor positivt at det er lagt inn et rekkefølgekrav som sikrer dette. Det er også positivt at veier omarbeides til gater og at det sikres et sammenhengende nett av gang- og sykkelforbindelser. Naturmangfold Det vil være en utfordring å bevare det nasjonalt viktige naturmangfoldet på Fornebu når innbyggertallet øker. Dette gjelder særlig fuglelivet som er sårbart for forstyrrelser. Det er derfor positivt at Bærum kommune ønsker å skjerme verneområdene og at man legger til rette for mer intensiv bruk av friområdene for å «vri» ferdselen over mot disse. Fylkesmannen anser at kommunen i større grad kunne ha innarbeidet de avbøtende tiltakene som er foreslått fra BioFokus i reguleringsbestemmelsene, og er opptatt at disse tiltakene må bli med i videre planprosesser. Informasjon til alle beboerne på Fornebu blir viktig, særlig når det gjelder hold av katt og hund, som er identifisert som en av de viktigste truslene mot fuglelivet. En del av tilretteleggingstiltakene som er foreslått er også tidligere diskutert med Fylkesmannen. Vi jobber nå med et prosjekt i Storøykilen naturreservat der noe av det vi vurderer er tiltak for kanalisering av ferdsel og andre tilretteleggingstiltak for å skjerme de mest sårbare områdene. Vi forutsetter en videre dialog med Bærum om dette. Samlet forvaltningsplan for naturområder I sin behandling av reguleringsplan for Fornebu, område 14 og 15, Lilleøya i 2012 la miljøverndepartementet inn en rekkefølgebestemmelse om at det må foreligge en samlet forvaltnings-/skjøtselsplan for områdene avsatt til spesialområde for grav- og urnelund, spesialområde for urnelund kombinert med spesialområde naturvernområde, turvei (F2, F3 og F4) og park F5, samt eventuelle tiltak i de avsatte naturvernområdene (SN2, SN3, SN4, SN5, SN6, SN7) før det kan gis rammetillatelse for tiltak/opparbeidelse. Det samme gjelder for sjøområdene SN1 og SN8. Fylkesmannen forutsetter at kommunen følger opp denne bestemmelsen. Fremmede arter Det har tidligere vært et problem at det har blitt plantet fremmede arter med høy spredningsevne på Fornebu. I reguleringsplanen 18-1 er det lagt inn en retningslinje om at stedstilpasset vegetasjon bør brukes. Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet i området. Fylkesmannen forutsetter derfor at kommunen omgjør retningslinjen til en bestemmelse som forbyr all planting av fremmede arter med høy spredningsevne innenfor planområdet, og at man ved planting på offentlige arealer og friområder bestreber seg på å benytte stedegne arter. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 48

50 Friluftsøya på Fornebu foran Telenor Det er lagt inn et bestemmelsesområde for planlegging av friluftsøy i Lysakerfjorden. Fylkesmannen viser til vår uttalelse til Bærum kommuneplan datert og vår uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplan for området datert Fylkesmannen mener at tiltaket har et stort forurensningspotensial, og vil kunne få negative effekter på det rike naturmangfoldet og friluftslivet i området. Vi anser at tiltaket er i strid med Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av kystsonen langs sjø. Bestemmelsesområde #5 Innenfor bestemmelsesområde # 5 skal overgangen mellom land og vann avklares og nødvendige tiltak i sjø for realisering av akvarium i felt KBA 4.1 belyses. Fylkesmannen antar at dette punktet også innebærer tiltak i sjø, og ber om at forurensningsfare og hensynet til naturmangfold og friluftsliv vurderes nøye. Støy og luftkvalitet Fylkesmannen viser til reguleringsplanen 26.1 og 27.1 der det vises til Klima- og Miljødepartementets til enhver tids gjeldende retningslinje for henholdsvis luftkvalitet og støy. Intensjonen bak dissebestemmelsen er gode, men for at slike bestemmelser skal være juridisk bindende må de vise til konkret angitte grenser f.eks. grenseverdiene i T tabell 3. Fylkesmannen forutsetter at dette gjøres. Bestemmelsene i 27 anses ellers som dekkende, men Fylkesmannen finner det uheldig at det i 15.2 er satt forbud mot støyskjermer. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold bør tiltak vurderes i den konkrete detaljreguleringsplan, og dersom støyskjermer ikke er tillatt kan man komme i en situasjon der støykravene i reguleringsplanen ikke kan oppfylles. Dersom det i detaljregulering vises vesentlige avvik fra T 1442 kan dette gi grunnlag for innsigelse. Reguleringsplan for Fornebu, område 14 og 15, Lilleøya er fortsatt gjeldende. Retningslinjen til 17.1 sier at det skal gjennomføres tiltak for å fjerne og hindre spredning av fremmede arter med høy spredningsevne ved opparbeidelse av delområder. Bestemmelsen til bestemmelsesområde # 5 styrkes for å imøtekomme merknaden. Ny ordlyd: Innenfor bestemmelsesområde # 5 skal overgangen mellom land og vann, forurensningsfare og hensyn til naturmangfold og friluftsliv avklares og nødvendige tiltak i sjø for realisering av sjørelatert attraksjon e.l. i felt KBA 4.1 belyses. På Fornebu har det vært et gjeldende prinsipp om at støyskjermingstiltak skal integreres i bebyggelsen, ref. Estetiske retningslinjer for Fornebu. Dette prinsippet videreføres. Det ønskes en mer urban bebyggelse der bebyggelsen brukes for å skjerme bakenforliggende uteoppholdsarealer og fasader mot støy. Planforslaget vektlegger også tilrettelegging for grønn mobilitet som vil redusere støy i området. Støy og eventuelle nødvendige tiltak vurderes i hver enkelt detaljregulering. Ordlyden i 14.2 endres likevel i tråd med merknaden for å sikre tilstrekkelig mulighetsrom, men det åpnes ikke for lange strekk med frittliggende støyskjermer. Øvrige merknader tas til orientering. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 49

51 Hafslund nett 2 vedlegg: Notat om restriksjoner sikkerhet regional- og sentralnett og kartutsnitt som viser omtrentlig kablenes plassering i terrenget. Anlegg etablert etter anleggskonsesjon (normalt regionalnett) Hafslund nett (HN) vil gjøre oppmerksom på at det i kommunen er høyspenningsanlegg som er bygget etter anleggskonsesjon gitt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Kraftledninger og kabelanlegg bygget etter anleggskonsesjon er i hovedsak unntatt fra Plan- og bygningsloven, og for disse kan det derfor ikke vedtas planbestemmelser eller vilkår som del av reguleringsplan for andre tema. Eksisterende kabelanlegg Det ligger restriksjoner til eksisterende kabelanlegg ift etablering av tiltak inntil kabelgrøft. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en omtrentlig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. Planbestemmelser HN har utformet et forslag til planbestemmelse om høyspenningsanlegg som kommunen kan bruke i sin helhet eller til veiledning. Nettselskapet ber om at det tas inn følgende bestemmelse til kommunedelplanens arealdel: Høyspenningsanlegg Hensynssone for anlegg etablert iht. anleggskonsesjon (normalt regionalnett): Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor hensynssone for høyspennings luftledninger. Hensynssonen gjelder til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg, sålekant mm). Jordkabler er ikke omfattet av hensynssonen og må hensyntas ved tiltak. Høyspenningsanlegget kan generere elektromagnetiske felt utover hensynssonen. Elektromagnetiske felt: Høyspenningsanlegg generer elektromagnetiske felt. Dersom ny bebyggelse og anlegg som er beregnet for personopphold foreslås plassert nær høyspenningsanlegg som kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla, skal det gjennomføres utredninger som skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, samt forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet, jf. Statens strålevern. Øvrige bestemmelser: Netteier må kontaktes ved tiltak nær hensynssonen for å få opplysninger om spenningsnivå, byggeforbuds- og ryddebelte eller om andre elektriske installasjoner. Det må ikke foretas endringer av terrenget i høyspenningssonen uten at dette er skriftlig godkjent av netteier. Transformatorstasjoner Transformatorstasjoner er «maskineriet» i regionalnettet, og det er derfor viktig med sikker drift av disse stasjonene for at innbyggerne skal få strøm til enhver tid. Støy fra transformatorstasjoner HN gjør også oppmerksom på at Fornebu transformatorstasjon er plassert nær et planlagt nytt boområde, benevnt B11 i plankartet. Erfaringsmessig kan det oppleves noe støy fra slike transformatorstasjoner. Eventuelle ulemper og avbøtende tiltak for planlagt bebyggelse i denne forbindelse er ikke nettselskapet sitt ansvar. Utbygger må ta hensyn til støy fra transformatorstasjonen ved utforming av ny bebyggelse. Dersom nytt høyspenningsanlegg er planlagt i området KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 50

52 Ny regionalnettskabel fra Smedstad til Fornebu er under planlegging. Nærmere informasjon om dette prosjektet vil komme senere. Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg som er under 24 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Distribusjonsnettet består av nettstasjoner, høyspenningsluftledninger og høyspenningskabler. Lavspenningsanlegg (stikkledninger) inngår også i distribusjonsnettet. Nettstasjoner: Nettstasjoner er viktige komponenter i energiforsyningen. Det er derfor viktig at kommuneplanbestemmelsene ikke er til hinder for drift og vedlikeholde av eksisterende nettstasjoner samt etablere nye nettstasjoner når det er nødvendig. Med bakgrunn i det anmoder nettselskapet om at følgende spesifikt ivaretas i kommuneplanbestemmelsene: Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med fremføring av strøm til stedbunden næring i LNFR-område samt i areal regulert til utbyggingsformål. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner har en byggegrense på 5 meter, og avstanden gjelder også til terrasse og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. HN ser at det ofte dessverre ikke blir tatt hensyn til disse avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i planbestemmelsene. Felles for elektriske anlegg Inntegning på plankart: HN gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Nettselskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som brukes til transformatorstasjoner avsettes i kommuneplanen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jf. vedlegg I til kart- og planforskriften. Rådmannen mener en egen bestemmelse om høyspentledning i luft ikke er nødvendig, da den ene eksisterende luftledningen på Fornebu er planlagt lagt i bakken og at bestemmelsene om redegjørelse av eksisterende og planlagt høyspenningsanlegg er tilstrekkelig. Detaljer omkring tiltak ved eksisterende og planlagt ledningsnett og lokalisering og utforming av trafo mv. tas i detaljreguleringsprosesser. Trafoer mv. skal som hovedregel integreres i byggeområdene og integreres i annen bebyggelse. De skal ikke plasseres i felt avsatt til grønnstruktur. Øvrige merknader tas til orientering. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 51

53 Kirkelig fellesråd i Bærum: Lokalisering ny sambrukskirke Kirkelig fellesråd i Bærum mener en ny sambrukskirke må plasseres på kirketomten på Fornebu S. Gjennom samtaler og samarbeid med kommunens politikere har vi de siste to tiårene vært samstemte om at kirken skal ligge der folk er. Kirketomten på Fornebu S gir denne gode og sentrale plasseringen. Kirketomten på Fornebu S er godt egnet for en frittstående sambrukskirke. Bygget vil skape gode møteplasser for hele befolkningen, og sambrukskirken får en sentral plassering med gangavstand til blant annet skole og metro. Videre vil kjøpesenterets parkeringsplasser kunne anvendes. Sambrukskirken blir en del av den sosiale infrastruktur på Fornebulandet, og den vil gi området et godt og mangfoldig møtested som skal favne alle innbyggerne, unge og gamle. Mulighetsstudie Kirkelig fellesråd i Bærum og Fornebu Gjenbruk har sammen fått laget en mulighetsstudie for ny sambrukskirke. Studien er utarbeidet av Professor Einar Dahle Arkitekt MNAL. Mulighetsstudien viser hvordan en løsning med kirke, livssynsåpent rom, bibliotek, kulturaktiviteter og andre møteplasser kan se ut. Det er også tenkt arealer for blant annet Fornebupiloten og Fornebu Gjenbruk i sambrukskirken. Studien er forøvrig basert på kommunens egen byggeplan fra Tomtens størrelse tillater et større program enn det som mulighetsstudien viser. Ingen annen sentral tomt har tilsvarende potensial og kapasitet. Tidsperspektivet Kirkelig fellesråd i Bærum frykter at en eventuell flytting av sambrukskirken til en annen tomt på Fornebulandet vil medføre at byggingen utsettes. Det vil være svært uheldig. Fornebulandet menighet vil, med dagens planlagte utbygging, bli en av landets største med opp mot medlemmer. Da må vi bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort i forbindelse med kirketomten på Fornebu S, og ikke starte på nytt et annet sted. Avslutningsvis minner vi om 21 i Lov om Den norske kirke. Ny kirke skal i kirkerommet ha sitteplass til en tidel av Den norske kirkes medlemmer i soknet. Det kreves likevel minst 200 og ikke mer enn 500 sitteplasser. Kirketomten på Fornebu S gir oss det nødvendige areal for å oppfylle lovens krav. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Kystverket: Kystverket Sørøst har innspill om den vesentlige betydningen navigasjonsinstallasjoner har for å sikre trygg ferdsel i farvannet. Det er etablert navigasjonsinstallasjoner i og i nærheten av planområdet. Kystverket har et KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 52

54 overordnet ansvar for navigasjonsinstallasjoner (herunder lykter, staker, jernstenger mm) i kommunen. Det må ikke planlegges arealbruk som kan være i konflikt med navigasjonsinstallasjoner. Videre er det viktig at det legges til rette for nødvendig vedlikehold, nyetablering, flytting, fjerning mv. av navigasjonsanlegg. Kystverket Sørøst gir faglig råd om at følgende bestemmelse innarbeides i kommunedelplanen: «Det tillates vedlikehold, nyetablering mv. av anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor planområdet, jf. PBL 1-8, 4. ledd og nr. 4.» Videre ber vi om at det gis unntak for plankrav for navigasjonsinstallasjoner. Vi gjør oppmerksom på at etablering av navigasjonsinstallasjoner er unntatt reglene i PBL kap 20-25, jf. SAK andre ledd. Foreslått bestemmelse om tillatelse til vedlikehold og nyetablering av anlegg til navigasjonsmessig bruk mv. innenfor planområdet står i kommuneplanen til Bærum kommune. Rådmannen innarbeider derfor ikke bestemmelsen i KDP3. Øvrige merknader tas til orientering. Mattilsynet: Mattilsynets planfaglige råd: Uttalelsen er gitt for å sikre at ansvarlige i tidlig planfase utvikler området og tar inn gode løsninger for drikkevann, med god kapasitet og med mulighet for at nye abonnenter skal koble seg til. Mattilsynet er ikke kjent med om det er drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Dere må undersøke om det er drikkevannskilder i nærheten f.eks. eldre hytter med private brønner som kan bli påvirket av de nye planene, jf. drikkevannsforskriften 4 som sier følgende «Det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet gjelder all aktivitet, fra vanntilsigsområdet til tappepunktet, som medfører at drikkevannet blir forurenset(...)» Hvis det er eksisterende boliger og eller hyttefelt som ikke er koblet til offentlig vann og avløp så bør det legges til rette for at de i størst mulig grad blir tilknyttet offentlig vann og avløp. Merknaden tas til orientering. Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE viste i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid til at det i NGUs løsmassekart er vist områder med marine avsetninger innenfor planområdet. I alle områder med marine avsetninger kan det finnes kvikkleire. Vi anbefalte at det ble satt krav til geoteknisk utredning for alle områder med marine avsetninger jf. PBL 11-9 og viste til at tilstrekkelig sikkerhet i forhold til kvikkleireskred skal dokumenteres senest på reguleringsplannivå. NVE påpeker at behovet for geoteknisk utreding i forhold til kvikkleire ikke er vurdert i det videre arbeidet med revisjon av kommunedelplanen, men i planbeskrivelsen er det på side 117 tatt inn forslag til tiltak som må vurderes i kommende ROS-analyser. Her er tatt inn at det må KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 53

55 utføres geotekniske undersøkelser i forbindelse med detaljplanlegging i planområdet, der dette tidligere ikke er utført. I forslag til planbestemmelser er det i 3.1 stilt krav om detaljregulering i forbindelse med etablering av tiltak nevnt i PBL For å gi en forutsigbar planlegging og behandling i forbindelse med detaljreguleringen, vil NVE gi faglig råd om at det i kommunedelplanens bestemmelser tas inn krav om at tilstrekkelig sikkerhet i forhold til kvikkleireskred skal dokumenteres på detaljreguleringsplannivå. Dette vil da gjelde hele området som omfattes av kommunedelplanen, men kan avgrenses med hensynssoner i plankartet basert på en vurdering utarbeidet av faglig kvalifisert firma. Viser for øvrig til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplaner, og ber om at denne legges til grunn i den videre behandlingen. Rådmannen viser til at ved regulering og søknad om tiltak i områder med marine avsetninger må det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet jf. TEK (Det vises i denne forbindelse også til NVEs retningslinjer 2/2011 og NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred). Øvrige merknader tas til orientering. Oslo kommune: Vedtak/Oslo kommunes uttalelse: Oslo kommune stiller seg positiv til målsettinger i planforslaget om å; - etablere Fornebu som et nullutslippsområde - legge opp til en mer konsentrert og flerfunksjonell utbygging - legge tyngdepunkt for utbyggingen rundt stasjonene på Fornebubanen - legge til rette for gående, syklende og økt bruk av kollektive reisemiddel Disse målsettingene er i tråd med føringene i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, der det blant annet legges vekt på at Osloregionen skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. I planforslaget legges det opp til betydelig mer boligbygging på Fornebu sammenlignet med gjeldende kommunedelplan 2 fra Oslo kommune er svært tilfreds med at Bærum kommune med det nye planforslaget legger opp til en boligbygging egnet til å avlaste et presset boligmarked i Oslo. Det er samtidig svært viktig for Oslo kommune at befolkningsveksten på Fornebu ikke medfører økt biltrafikk inn og ut av Oslo. Etablering av Fornebubanen gir et stort potensial for at reiser inn og ut av Fornebu gjøres kollektivt. Samtidig vil ny E18 i Bærum dra i motsatt retning der det fysisk tilrettelegges for å reise mer med bil. I planbeskrivelsen foreslås en utbyggingsrekkefølge knyttet til milepeler for realisering av Fornebubanen og Vestre lenke (ny veiforbindelse mot E18 vest). Utbyggingen foreslås delt i 7 etapper hvor det legges opp til at inntil nye boliger kan etableres før Fornebubanen settes i drift (etappe 2 4). Dette utgjør over halvparten av nye boliger planforslaget åpner for. Oslo kommune mener det bør utvises forsiktighet med å tillate mye utbygging før banen i driftsettes, særlig med tanke på å unngå trafikalt kaos og for å unngå at bosatte på Fornebu venner seg til å bruke bil i stedet for kollektivtransport. Det er lettest å etablere gode reisevaner når banetilbudet er etablert før folk flytter inn. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 54

56 Oslo kommune støtter forslaget om en ramme på boliger da det blant annet vil gi et økt passasjergrunnlag til et miljøvennlig og kapasitetssterkt banetilbud. Bussen vil også etter åpning av Fornebubanen spille en viktig rolle i kollektivbetjeningen av Fornebu. Dette ivaretas i planforslaget på en god måte ved å beholde kollektivfelt i begge retninger i Snarøyveien. Til tross for Norconsult klare anbefaling om toveis busstilbud på Forneburingen vest, anbefaler Bærum kommune en enveis ringlinje. En slik ringlinje kan vanskelig integreres med andre busslinjer som betjener Fornebu. Det er fare for at tilbudet kjøres med for lav avgangsfrekvens til at tilbudet blir tilstrekkelig attraktivt. Oslo kommune tilrår derfor Bærum kommune å vurdere dette spørsmålet på nytt og i nært samarbeid med Ruter. Oslo kommune er usikker på om forslaget med et stasjonshus for atkomst til T- banestasjon passer i et mer urbant miljø, da det vil kunne bli en ganske lang og massiv bygning. Når nå Snarøyveien omklassifiseres til en bygate, åpner det seg nye muligheter som Oslo kommune ved Fornebubanen og Bærum kommune i fellesskap bør se nærmere på. Det er også behov for avklaring rundt hvordan Snarøyveien skal se ut ved sideforskyvning og tilbakestilling av veien etter anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging av Flytårnet. Oslo kommune stiller seg positiv til forslag om etablering av fast båtrute mellom Fornebu og Oslo sentrum samt andre aktuelle steder i Oslofjorden, men forutsetter at rutene trafikkeres med elektriske ferger. Oslo kommune mener det er svært viktig at parkeringsdekningen ved nybygging bidrar til lav bilbruk og miljøvennlige reisevaner. Miljøvennlig transport kan fordobles med en mer restriktiv parkeringspolitikk. Det gjelder både for næring og bolig. Oslo kommune mener det er positivt at det i planforslaget legges opp til krav til parkeringsdekning som er mer restriktiv enn i gjeldende kommunedelplan 2 og at grunnkravet til sykkelparkering er satt høyt. Normen det legges opp til har også flere gode strategiske elementer, som samlokalisering av parkeringsanlegg og alternativ som bilkollektiv og fremtidsrettede parkerings- og servicehus. Det er positivt at kravene for kontor, forretning, barnehage og undervisning er lav og med maksgrenser. Normen for bolig har ingen maksgrense og dermed sikrer ikke planforslaget tilstrekkelig lavt bilhold og bilbruk. Det er positivt at det i normen åpnes for at kommunen kan redusere grunnkravet til bilparkering etter gitte kriterier, blant annet dersom boligene er lokalisert mindre enn 350 meter fra T- banestasjon. Men det bør ikke i utgangspunktet tillates like stort omfang på parkering uavhengig av hvor boligen er lokalisert på Fornebu. Alle boligfeltene i Byen er i kort avstand til fremtidige T- banestasjoner. Det samme gjelder deler av feltene i Parken. Tilrettelegging for bildelingsordninger kan kompensere for restriksjoner på privat parkering. Det bør også ses på omfanget av eksisterende parkering i nærområdet. Forslag til nye parkeringsnormer for Oslo ligger nå til politisk behandling i Byrådsavdeling for byutvikling. I forslaget differensieres det mellom sentrum, tett by (indre by, utviklingsområder i ytre by samt 500 meter radius fra t- banestasjoner og enkelte trikkeholdeplasser) og åpen by (resten av byggesonen samt Marka). Grovt sett kan Byen og store deler av Parken på Fornebu KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 55

57 sammenlignes med tett by. Foreslått norm for bolig innenfor tett by tillates minimum 0,35 og maksimum 0,7 parkeringsplasser per 100 m2 BRA i boligbygg med mer enn 4 boenheter. Som det fremgår av planforslaget er det vanskelig å endre reisevaner og preferansen for bil står sterkt. Uten maksgrense på parkeringskravet, overlates det til utbygger å velge parkeringsdekning for bil i de kommende boligprosjektene. Uten maksgrense vil det dermed kunne bli bygget boligprosjekt med rikelig parkeringsmulighet. Regulering av parkering er et effektivt virkemiddel for å påvirke reisevaner og stimulere til lavere bilhold og høyere kollektivandel. Oslo kommune, så vel som flere andre kommuner, legger nå opp til maksimumsnormer i sine parkeringsnormer for bolig, fordi man ser at parkeringspolitikk ikke primært handler om å dekke etterspørselen etter parkeringsplasser, men om å styre by- og samfunnsutviklingen i riktig retning i tråd med vedtatt regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. På denne bakgrunn forutsetter Oslo kommune at foreslått grunnkrav på 1 bilparkeringsplass pr. 100 m2 settes som et maksimumsnivå og at de foreslåtte reduksjonene som følge av bilpoolordning, nærliggende p-anlegg, avstand T-banestasjon og forpliktende mobilitetsprogram, gjøres bindende for utbygger. Grøntarealene på Fornebu er også viktige for Oslos innbyggere og Oslo kommune er enig i at dagens arealbruksfordeling mellom grøntområder og utbyggingsområder i stor grad videreføres. Økt utbygging på Fornebu og lettere tilgjengelighet på grunn av Fornebubanen, vil føre til økt press på viktige naturområder. Det er derfor viktig med grundige analyser og tiltak for å hindre forstyrrelser av dyrelivet, ikke minst når det gjelder arter som er viktig for naturmangfoldet i hele regionen. Rådmannen deler synet til Oslo kommune i deres kommentar knyttet til å bygge for mye før banen er i drift både av hensyn til trafikk avvikling, og at det er lettere å etablere gode reisevaner når banen er i drift. Det legges opp til at Fornebubanen kan stå ferdig Ved normal boligbygging på ca. 300 pr år, tilsier det at ca. ytterligere 1500 boenheter kan bygges før banen er på plass. Summert sammen med det som er bygd ca. 2600, utgjør dette totalt ca boenheter. Forarbeidene til KDP3 tilsier at dagens veisystem og bussløsninger vil kunne håndtere dette. Det er viktig å legge opp til en jevn utbygging på Fornebu også av hensyn til å finansiere banen. I følge rekkefølgekravet i 4.1 skal bane være etablert eller sikret, før det kan bygges noe mer på Fornebu. Dette innebærer at det ikke kan gis rammetillatelse til noe bygging (uten dispensasjon) før banen er sikret. 4.2 som var et forslag til presisering av rekkefølgebestemmelsene i 4.1, vedrørende Fornebubanen, er tatt ut av bestemmelsene. Se bestemmelser og retningslinjer for ny ordlyd (jp.id 18/245830, dok ). Planbeskrivelsen kap Strategi for etappevis utbygging (jp.id 18/245847, dok ) oppdateres for å samsvare med bestemmelsene. Ang punktet om utbyggingsrekkefølge og utbyggingsetapper viser rådmannen til at dette punktet er justert noe til 2. gangs behandling, men hovedintensjonen er den samme. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 56

58 Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging. Vedrørende parkering så er fokuset på grønn mobilitet gjennomgående i hele planforslaget. Rådmannen utarbeidet en retningslinje for parkeringsnorm som stiller et absoluttkrav om 1 parkeringsplass pr 100 m2 bolig innenfor alle områdene (A, B og C). Videre sier retningslinjen at kravet kan reduseres med inntil x % dersom ulike tiltak (som er spesifisert) gjennomføres. Endelig parkeringsnorm fastsettes i den enkelte detaljreguleringsplan. Øvrige merknader tas til orientering. Oslofjordens friluftsråd: Landskap og blågrønn struktur Det fremgår at eksisterende grøntstruktur ligger fast i planforslaget. Flere boliger skaper større press på grøntarealer og friområder og at mye av grøntstrukturen på Fornebu har potensial for bedre utnyttelse og kan tilrettelegges for økt bruk. På denne måten søker en å dempe aktiviteten og belastningen på mer sårbare områder som bl.a. naturreservatene. Dette foreslås gjort bl.a. ved å videreutvikle parkarmene, dvs. grøntstrukturene som strekker seg ut i fra Nansenparken. Her foreslås tilrettelegging for økt opphold og kvalitetshevinger med tanke på utforming og innhold, noe OF er positiv til. OF har sett nærmere på flere delområder med store friluftslivs- og naturvernverdier og foreslår ulike tiltak; Fornebu strandpark og strandpromenade Omfatter parkområder langs sjøen. Her foreslås en lekepark etablert. Vi ser at dette vil være aktivitetsskapende og positivt tilrettelegging tett opp imot mer «urbane» områder. En kombinasjon av lekeland badepark i dette området som grenser inn til Sjøflyhavna, ville vært svært positivt. Koksabukta OF ser at en ytterligere økt tilrettelegging i Koksabukta fort kan komme i konflikt med verneinteressene i området. Om en går videre med planene her er det viktig å utrede ev. konsekvenser for naturverninteressene og se nærmere på avbøtende tiltak i samråd med fylkesmannen. Storøyodden Storøyodden er et svært populært og flott tilrettelagt friområde. Det er viktig at ev. nye sjøaktiviteter her ikke kommer i konflikter med badeaktiviteter i sjø og naturverninteresser mot Storøykilen naturreservat. Fornebubukta og kystparken Området nordvest for sjøflyhavna kan med fordel og som foreslått, i bedre grad tilrettelegges for bading med stupebrett og badestiger. Mot sjøfuglreservatet Lagmannsholmen i sør anbefales god skilting både på land og på holmen. Rolfstangen friområde Området foreslås ivaretatt som et viktig bade- og rekreasjonsområde. Forslag om badestiger og stupebrett ønskes velkommen. OF anbefaler at forvaltningsplan for friområdet oppdateres og at tiltak innlemmes. OF anbefaler videre at en vurderer Rolfstangen fri-/badeområde som en kandidat for sertifiseringsordningen «Blått flagg». Det er ellers viktig at området rundt sjøaktivitetssenteret er offentlig tilgjengelig. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 57

59 Vi anbefaler at det legges til rette for at det kan oppføres kajakkstativer ved nybygd «sjøaktivitetssenter». Vi viser i denne sammenheng til vårt tidligere innspill i brev datert , der vi skriver: Mange som bor nær sjøen, ofte i leilighet, ønsker å bruke sjøen som aktivitetsarena til fritidsaktiviteter som kajakkpadling og Stand up padling (SUP), men de har ikke plass til å lagre brett og kajakker. OF har en egen ordning som heter «Rett ut» kajakklagring som er svært populær: en løsning vi anbefaler at en ser nærmere på i planområdet. Buffersoner Storøyodden Buffersonene er viktig for å forhindre uønsket aktivitet og støy inn mot de to naturreservatene i Koksa og Storøykilen. Det er viktig med gode informasjonsskilt langs stinettet her. En klatrepark som foreslått, kan generere en del støy og anbefales derfor lagt til en annen del av Storøya, f.eks. innenfor GN6-7. Friluftsøy i Lysakerfjorden OF har tidligere uttalt seg til reguleringsplanarbeid rundt ev. ny friluftsøy i Lysakerfjorden. En ny øy vil være positivt for friluftslivet, men kan være negativt for naturmangfold og verneinteresser samt strømningsforhold i nærområdet, og må derfor utredes nærmere. Storøykilen Miljøet rundt Lilløyplassen naturhus, bl.a. bestående av en rekke biologiforeninger, har som kjent engasjert seg i å restaurere den innerste delen av Storøykilen naturreservat. Dette for å gjøre området mer attraktivt for våtmarksfugl. Området er i dag i ferd med å gro igjen. OF ser verdien av dette og er derfor positiv. Dette er følgelig et arbeid som må involvere forvaltningsmyndigheten, fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det er i denne sammenheng foreslått å legge om en sti som i dag går gjennom området. Dette for redusere graden av forstyrrelser. Ny sti er av biologiforeningene foreslått lagt rundt den innerste delen av kilen/dammer og med tilgang til 2-3 skjul der en kan få innsyn i områdets rike fugleliv, jfr. planforslag nevnt i kap Vi nevner at i Ramsar-området Presterødkilen i Tønsberg er det tilrettelagt med skjul som gir besøkende innsyn i områdets rike fugleliv, dette uten at fuglelivet skal forstyrres. Dette er et tiltak som har stor opplevelsesverdi for besøkende. Med tanke på veksten i antall innbyggere som planen legger opp til i planområdet, ser vi at dette kan være positivt både med tanke på å skjerme et viktig verneområde, samtidig som en tilrettelegger med en ny sti rundt verneområdet (i buffersonen) som gir innsyn i områdets rike fugleliv. Gode informasjonsskilt er i denne sammenheng viktig. OF anbefaler at dette er tiltak som tas inn i planskrivelsen og bestemmelsen. Tiltaket berører så vidt vi kan se GN7 og GN 11. Andre kommentarer: Sjøflyhavna i Lysakerfjorden Som det fremgår i planbeskrivelsens kap , er Sjøflyhavna i Lysakerfjorden det eneste stedet ved sjøen som har potensiale for en bryggekant av urban karakter og mye menneskelig aktivitet. Her ligger bl.a. en populær og mye besøkt restaurant. Ved sjøflyhavna er det i planforslaget åpnet for å legge til rette for ferjeanløp for rutebåter, noe som er positivt. Dette kan også bringe folk i fra Oslo ut til flotte rekreasjonsområder på Fornebu. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 58

60 OF er videre positiv til forslag om sjønære attraksjoner som både sjøbad og et godt stedstilpasset (ikke for eksponert) akvarium. OF understreker viktigheten av at hele sjøfronten i dette området fremover fortsatt blir offentlig tilgjengelig. Stilleområder Vedr. forslag om stilleområde knyttet til den kommende gravplassen ved Lilleøya, omtalt i kap , ser vi at det kan oppstå konflikter med dagens drift av sjøflyplassen på Lilleøya og støy som flytrafikken her generer (90 flybevegelser pr uke). Områder som grenser mot Koksa (GN6) kan derfor være bedre egnet som stilleområde. Rådmannen viser til at eventuelle tiltak i naturvernområder gjøres i samråd med fylkesmannen. For tiltak i sjø, gjelder bestemmelser for naturområder i sjø og vassdrag ( 38), der tiltak ikke tillates hvis det er negativt for marine naturverdier. Rolfstangen fri- og badeområde som kandidat til sertifiseringsordningen «Blått flagg» ligger utenfor KDP3s ansvarsområde og må tas i andre prosesser, tilsvarende gjelder for forvaltningsplaner. Bestemmelsen om allmennhetens tilgang til sjøen ved Sjøflyhavna er styrket, ref Innenfor felt KBA 4.1 (Sjøflyhavnområdet) er det åpnet for tilrettelegging for kajakkpadling. Innenfor dette kan kajakkstativer defineres. Rådmannen viser videre til kommentarer under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Naturbasert lekeaktivitet som klatrepark eller tilsvarende, bør få en mer sentral plassering på Fornebulandet, og med mindre mulighet for å forstyrre naturvernområdene. Foreslått lokalisering i høringsforslaget er tatt ut og endelig lokalisering defineres i senere planprosess. Etablering av tilrettelagt skjul for innsyn i områders fugleliv i Storøykilen, står nå nevnt i planbeskrivelsen under kap Naturmangfold (jp.id 18/245847, dok ). Listen er noe presisert og endret siden 1.gangs behandling, på bakgrunn av merknader. Stille områder er definert i gjeldende kommuneplan for Bærum kommune. Øvrige merknader tas til orientering. Rådmannen viser ellers til kommentarer under pkt Grønnstruktur. Ruter AS: Ruter har følgende innspill til KDP3; Arealutnyttelse Fornebu har allerede i dag et godt kollektivtilbud, med et høyfrekvent busstilbud. Kollektivtilbudet på Fornebu vil bli enda bedre når Fornebubanen åpner. Høy arealutnyttelse nært skinnegående kollektivtilbud og høyfrekvente busstraséer er i tråd med vedtatt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Ruter mener derfor det er gode grunner for å legge til rette for et høyt antall boliger på Fornebu i tilknytning til stasjonene. Ruter støtter det overordnede grepet i KDP 3. Inndeling av Fornebu i tre ulike områdekarakterer med mer bymessig utvikling på deler av Fornebulandet, gater i stedet for veier og tettest utnyttelse rundt fremtidige T-banestasjoner bygger opp om å lokalisere trafikkskapende aktiviteter som boliger og arbeidsplasser til steder med det beste KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 59

61 kollektivtilbudet. Tettest utnyttelse der gangavstanden til høyfrekvent kollektivtransport er kortest, mener Ruter er riktig overordnet grep. Fremkommelighet for buss Det er viktig å sikre god fremkommelighet for lokalbuss på Fornebu. Da trengs det egen kollektivtrasé på Snarøyveien hvor buss kan kjøre uavhengig av privatbil helt frem til kryss, samt muligheten for et busstilbud i begge retninger på Forneburingen. En del av planlagt bebyggelse på Fornebu har lang gangavstand til fremtidige T-banestasjoner. Avstanden er for lang til at T-banen fremstår som et naturlig reisemiddelvalg. Det må suppleres med et busstilbud på Forneburingen. Norconsult har vurdert hvordan dette best kan gjøres, og anbefaler at det etableres et busstilbud i begge retninger på Forneburingen vest. Et alternativ med enveis busstilbud i form av en ringlinje er vurdert, men frarådes av Norconsult da dette vil gi lengre reisetider for mange av brukerne. Til tross for Norconsults klare anbefaling om toveis bussforbindelse heter det i vedtaket om offentlig ettersyn at politikerne anbefaler en enveis ringlinje. Ruter støtter Norconsult og fraråder på det sterkeste en ringbuss i en retning. En slik ringlinje kan vanskelig integreres med andre busslinjer som betjener Fornebu, men må bli et eget tilbud med sin egen driftskostnad. Erfaring fra mange år med ringlinje på Rykkinn er at en ringlinje kun i en retning er en driftsmessig lite gunstig løsning, med til dels høye kostnader og dårlig punktlighet, nettopp fordi en ringlinje ikke har noe naturlig endepunkt hvor sjåføren kan ha pause og bussen kan ta inn forsinkelser. Som Norconsult helt riktig påpeker vil en enveis ringlinje gi lengre reisetider for mange av kundene, enten i den ene eller den andre retningen, når bussens kjøreretning blir motsatt av den retning kundene ønsker å reise. Toveis bussforbindelse på Forneburingen krever en veibredde på 7 meter og at det for øvrig sikres en standard som gjør seg egnet som busstrasé. Det er også viktig at det stilles rekkefølgekrav for utbyggingsområdene langs Forneburingen slik at det sikres at en egen bussvei fra Forneburingen frem til Snarøyveien blir opparbeidet før ny bebyggelse tas i bruk. Behov for bestemmelser som sikrer bussens fremkommelighet Ruter anbefaler at det under bestemmelsene om transport og parkering, 21.1 Kollektivtransport, presiseres at fremkommelighet for kollektivtrafikken sikres på hovedveinettet gjennom egne kollektivfelt/bussveier. Det bør også tydeliggjøres i samme bestemmelse at Forneburingens vestre del tilrettelegges for buss i begge retninger. Det kan også vises til der dette kommer tydeligere frem. Samme paragraf sier at flytårnet skal defineres som et sted ved å smalne inn gatesnittet ved Flytårnet stasjon. Ruter mener det er vesentlig at reduksjonen i gatebredde ikke går på bekostning av buss-fremkommeligheten på samme strekning. Ruter anbefaler at det stilles rekkefølgebestemmelser for at sikre kollektiv- trasé mellom Forneburingens vestre del frem til Snarøyveien. Bussterminal Det følger av 32.3 at det skal etableres bussterminal innenfor felt S4.3/4.4. Ruter ønsker at planen er mer detaljert ved at bussterminalen legges til felt S4.3 slik at terminalen kommer nær T-banestasjonen. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 60

62 Ruter ønsker også at planene for bussterminal forelegges Ruter for uttalelsene før godkjennelse gis. I henhold til 4.1 skal byggeområder inntil Snarøyveien (felt ov4 til ov6) ikke utbygges før transformasjon av Snarøyveien til bygate, er utført eller sikret. Utvikling av feltene ov4 ov6 skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og Det er vesentlig for bussbetjeningen av Fornebu at det foreligger arealer for buss å terminere og regulere på. Dersom ov6 transformeres til bygate må buss arealer for terminering og regulering være opparbeidet innenfor felt S4.3. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep, pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse, pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem og pkt. 3.7 Forneburingen. Rådmannen støtter Ruter i sin anbefaling om toveis bussforbindelse i Forneburingen vest. Rådmannen mener endelig veibredde må avklares nærmere i detaljregulering, og det forutsettes da at det skal tilstrebes å finne gode løsninger for fremkommelighet for buss, gående og syklende. Rådmannen mener veibredden som er illustrert i prinsippsnittet er tilstrekkelig. Rådmannen er ellers opptatt av at eksisterende tosidig trerekker langs Forneburingen i størst mulig grad skal kunne ivaretas, og at det er viktig med gode stedstilpassede løsninger. Bestemmelsenes 20.1 Kollektivtransport spesifiseres for å sikre bussens fremkommelighet. Hovedveinettet inkluderer trasé fra Forneburingens vestre del og til Snarøyveien, ref. illustrasjon 20.2 Gatenett. Vedrørende bussterminal er det overordnet sett viktigst at termineringsområdet blir integrert i bystrukturen. Nærmere detaljer vil avklares i felles plan og detaljregulering. Bestemmelsenes 31.5 og 31.6 spesifiseres slik at bussterminal skal etableres innenfor felt S 4.3_A eller B eller S 4.4_A. Øvrige merknader tas til orientering. Statens vegvesen: Statens vegvesen fremmer innsigelse til kommunedelplan 3 Fornebu hvis ikke planavgrensning og formål endres i tråd med det som framgår av områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes Fornebu. SVV har også innsigelse til reduksjon av vegareal og nedbygging av eksisterende del av Vestre lenke fram til søndre rundkjøring ved Telenor arena og Snarøyveien fra samme rundkjøring til E18. Statens vegvesen støtter planforslagets hensikter for en bymessig utvikling av Fornebu og utbygging av tre lokalsentre ved de framtidige T-banestasjonene ved Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu Sør. Planforslaget berører Snarøyveien som er fylkesvei 166 og framtidig tverrforbindelse Gjønnes Fornebu i E18 korridoren (Vestre lenke). Planavgrensning Plankartets avgrensing nord for Widerøveien berører planavgrensningen til områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes Fornebu, vedtatt Dette gjelder en strekning av ny Vestre lenke nord for rundkjøringen og sidearealet langs av ny Vestre lenke. Disse arealene er avsatt til rigg- og anleggsområder, friområde, fortau, KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 61

63 gang- og sykkelvei, kjørevei og kjørevei på bru i områderegulering E18-korridoren. Statens vegvesen fremmer innsigelse til de deler av planen som er i strid med områderegulering E18-korridoren. For å sikre gjennomføringen av E18-korridoren må områdereguleringens avgrensing og formål vises på plankartet i kommunedelplan 3 Fornebu. Bestemmelser og plankart I forslag til bestemmelser 2.1 «Forholdet mellom kommunedelplan og reguleringsplaner,» er det ikke nevnt noe om kommunedelplanens forhold til områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes Fornebu. I 4.1, avsnitt 2 og 5 står det «Byggeområder inntil Snarøyveien (ov4 til ov6) kan ikke bygges før transformasjon av Snarøyveien til bygate, er utført eller sikret.» og «Byggeområder langs Widerøveien (felt ov3) kan ikke utbygges før ombygging av veien til bygate er utført eller sikret.» SVV registrerer også at det i 4 Rekkefølgekrav, avsnitt 2 og 5 henvises til 20.2 og 39.2 som de ikke finner i bestemmelsene. SVV antar at det beror på skrivefeil som vil bli rettet opp. Det er viktig at det utarbeides en bestemmelse som sier noe om forholdet mellom kommunedelplan for Fornebu og områderegulering E18-korridoren og som sikrer gjennomføringen av E18 prosjektet. For å sikre gjennomføringen E18-korridoren kan ikke Statens vegvesen akseptere at byggeområdene langs Vestre lenke og Snarøyveien igangsettes før E18-korridoren er ferdig bygd. Inntil kommunedelplanen gjennom plankart og bestemmelser sikrer gjennomføringen av E18 prosjektet, må Statens vegvesen fremme innsigelse grunnet manglende ivaretakelse av områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes Fornebu. Snarøyveien, Widerøveien, Vestre lenke Statens vegvesen er i utgangspunktet positive til prinsippet om et bymessig gateutforming av Snarøyveien sør for Telenor Arena-krysset. Når det gjelder prinsippsnittenes detaljer som bredde, antall felt og utforming av disse må det utarbeides en trafikkanalyse som redegjør for fordeler og ulemper for alle trafikantgrupper. Vestre lenke og Snarøyveien nord for Telenor Arena-krysset skal fungere som en gjennomkjøringsvei ved avvikssituasjon, det vil si ved stenging av E18. Statens vegvesen kan ikke akseptere et redusert gatesnitt på denne delen av veisystemet da det er stor sannsynlighet for at det vil ha negative konsekvenser for det overordnet veisystem. Byggegrense Byggegrense skal følge formålsgrensen. Statens vegvesen er enige i prinsippet om at byggegrense sammenfaller med formålsgrensen. Fastsettelse av eksakt formåls- og byggegrense for et bymessig gatenett kan SVV først ta stilling til i detaljreguleringsplan for Snarøyveien. Denne må baseres på teknisk plan som på forhånd er godkjent av Statens vegvesen. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 62

64 Parkering Statens vegvesen synes det er positivt at Bærum kommune følger opp og strammer inn kommuneplanens parkeringsnorm. Men med tanke på den bymessige utviklingen som skal skje på Fornebu slik at Fornebu kan sammenlignes med Oslo indre by og det å få flere over til å ta kollektivt, gå og/eller sykle, er vår anbefaling at Bærum kommune legger Oslo kommune sin parkeringsnorm til grunn for kommunedelplan 3 Fornebu. Rådmannen har vært i dialog med Statens vegvesen med formål om å løse innsigelsen. Rådmannen ønsker å imøtekomme Statens vegvesen ved å - Endre plangrensen til KDP3 så den er i tråd med planavgrensningen til områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Gjønnes-Fornebu, vedtatt Utvide felt GP21 (grønnstruktur park) slik at hele bekkedraget i E18 -reguleringsplanen ligger innenfor dette feltet. - Avsette to nye bestemmelsesområder langs Vestre lenke med tilhørende bestemmelse om at byggeområder innenfor disse bestemmelsesområdene ikke kan igangsettes før E18-tiltaket Lysaker Ramstadsletta er ferdigstilt. - Supplere bestemmelsen 2.1 med at «Bestemmelsesområdene for rigg og anleggsformål (# 5) i Områderegulering E-118 korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelser til Gjønnes Fornebu, planid , gjelder.» - Opprettholde Snarøyveiens nordre del med dagens kjørefelt. Rådmannen presiserer at Snarøyveien i dette området fortsatt skal utvikles til å ha karakter av å være en bygate og utgjøre et sammenbindende element i en fremtidig bystruktur, og foreslår at det langs denne strekningen bygges fortau og separat sykkelanlegg på begge sider. Dette er omtalt nærmere under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. Konsekvenser for justert løsning er vurdert i tilleggsutredning for trafikk fra Norconsult, oktober 2018 (jp.id 18/245864, dok ). Totalt sett vurderte Norconsult AS at det reviderte planforslaget vil medføre noe bedre forhold for biltrafikken og noe dårligere forhold for gående, syklister og kollektivtrafikk. Konsekvensene vurderes imidlertid ikke å være så store at det påvirker planens gjennomførbarhet trafikalt sett. Rådmannen ønsker i størst mulig grad å ivareta det overordnete konseptet slik det forelå til høringen fordi dette sikrer en ønsket bærekraftig byutvikling i tråd med nasjonale føringer. I tillegg bør det være et tungtveiende moment at andre viktige offentlige instanser i høringen har gitt tydelig uttrykk for at de støtter plangrepet. Statens vegvesen er den eneste instansen som har fremmet innsigelse til planforslaget. Rådmannen foreslår videre følgende endringer i 4.1 for å imøtekomme Statens vegvesen: Byggefelt S 1.2_B og S 1.3 A ved Fornebuporten kan ikke utbygges før fortau og separat sykkelanlegg langs Snarøyveiens nordvestside i felt o_v4 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Byggefelt KBA 1.3 ved Fornebuporten kan ikke utbygges før fortau og separat sykkelanlegg langs Widerøeveien nordøstside i felt o_v3 er opparbeidet eller sikret. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 63

65 Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Byggefelt KBA 3.1 kan ikke utbygges før fortau og separat sykkelanlegg langs Snarøyveiens sydøstside i felt o_v4 og ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v5 er opparbeidet, eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20,2 og samferdselsanlegg 39.1 og Byggefelt S 3.2 øst for Flytårnet T-banestasjon kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v5, er opparbeidet, eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Byggefelt O 8.6/8.7_A kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v7 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Byggefelt S 4.3_A, S 4.3_B, S 4.4_ A og S 4.4_B ved Fornebu sør og felt S 8.8/8.9 kan ikke utbygges før ombygging av Snarøyveien til bygate i felt o_v8 er opparbeidet eller sikret. Opparbeidelse skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og samferdselsanlegg Vedrørende parkering så er fokuset på grønn mobilitet gjennomgående i hele planforslaget. Rådmannen utarbeidet en retningslinje for parkeringsnorm som stiller et absoluttkrav om 1 parkeringsplass pr 100 m2 bolig innenfor alle områdene (A, B og C). Videre sier retningslinjen at kravet kan reduseres med inntil x % dersom ulike tiltak (som er spesifisert) gjennomføres. Endelig parkeringsnorm fastsettes i den enkelte detaljreguleringsplan. Øvrige merknader tas til orientering Grunneiere/utbyggere Aker - Fornebuporten Aker Fornebuporten (Aker FP) vurderer de overordnede hovedgrepene som kloke og hensiktsmessige, spesielt byplangrepet, behovet for mer presis arealbruk vha. definerte bygater og plasser og stimuleringen til stor grad av variasjon og mangfold i form og funksjon. Aker FP ønsker en omfordeling av utnyttelsesgrad fra felt B1.1 til felt B1.3 og begrunner dette med nærheten til fremtidig metrostasjon, raskere ferdigstilling av Fornebuporten som sentrumsområde, nedtoning av Telenor Arenas store bygningsvolum og boligers direkte atkomst til grøntaksen. Aker FP ønsker også en omfordeling av bolig- og næringsarealer, uten å øke boligtallet. De ser det som et positivt grep for Aker-torget at det innpasses noen boliger på felt S1.3, og at økt næringsbebyggelse langs Vestre lenke vil fungere som støyskjerm for innen forliggende boliger/barnehage. Aker FP mener at utnyttelsesgraden på felt B1.3 ikke samsvarer med at området er en del av «byen» og under 100 m fra fremtidig T-banestasjon. Utnyttelsesgraden bør økes til 240% tilsvarende øvrige sentrumsområder. Aker FP ønsker en endring i utbyggingsrekkefølgen. De peker på en positiv anleggsavhengighet ved å etablere bebyggelse langs Vestre lenke samtidig med Vestre lenke, pga samme fyllingsfot. De peker på at Fornebuporten er området som er minst avhengig av Fornebubanen og at utbygging her vil føre til lavest belastning på veinettet på Fornebu. Foreslått utbyggingsrekkefølge i KDP3 gjør at man ikke får ferdigstilt Fornebu som et sentrumsområde. Aker FP ønsker en økning i gjennomsnittlige høyder slik at Fornebuporten definert som et KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 64

66 sentrumsområde i KDP3 korresponderer med høydene. Høyere gjennomsnittshøyde gir større mulighet for å bygge tett kvartalsstruktur og med lavere typologier mot grøntdraget, som igjen gir typologisk og demografisk variasjon. Økte høyder vil også kunne dempe Telenor Arenas bygningsvolum og samsvare med høydene på Akerkvartalet. Aker FP ønsker at bestemmelsen om bredde på gårdsrom til mer enn 1,5 ganger gesimshøyden kan gi uønskede og utilsiktede effekter ift manglende urbanitet og finmaskethet i kvartalsstrukturen, og foreslår at kun minimumsbredde på 17 m blir stående. De mener at kvaliteten i byrom ivaretas gjennom pålegg om redegjørelse av bl.a. solforhold og ivaretakelse av menneskelig skala. Aker FP mener at MUA-kravet må korrespondere med definisjon av sentrumsområder. Aker FP påpeker at MUA-kravet gjelder fellesområder, og mener dette bør senkes for å muliggjøre gode private uteoppholdsarealer, i samspill med felles uteoppholdsareal. Fellesarealer er allerede etablert, eller er under etablering, og bør kunne regnes som viktige MUA-ressurser. Ift parkering mener Aker FP at parkeringsnormen for næring bør videreføres. For boliger ønsker Aker FP at parkeringsplasser kan etableres sentralt på området og ikke i direkte tilknytning til hvert kvartal, og at 50% av plassene bør forbeholdes el-biler. Aker FP mener det bør etableres avvikssone for støy langs Oksenøyveien slik det er gjort for Vestre Lenke. Rådmannen imøtekommer ønsket om omfordeling av formål og utnyttelse for å få økt funksjonsblanding og endrer feltnavn fra felt S 1.3 til S 1.3_A og felt B 1.3 til S 1.3_B, se oppdatert tabell i bestemmelser og retningslinjer 35.1 (jp.id 18/245830, dok ). Felt B 1.1 og S 1.3_B er justert på bakgrunn av innsigelsen fra Statens vegvesen. For å gjøre en nødvendig tilpassning av plangrensen for KDP 3, slik at den samsvarer med planavgrensningen for områderegulering E18-korridoren Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Gjønnes- Fornebu, (vedtatt ), gjøres det noen justeringer av tomtestørrelsene for felt B 1.1 og S 1.3_B. Boligtall og utnyttelsen (%BRA) beholdes, men fordelingsnøkkelen mellom bolig og næring endres i disse feltene. Felt S 1.3_B blir et rent boligområde med minimalt med næring, med endret fordeling i bolig/næring fra 90/10 til 98,5/1,5. I og med at feltet er endret til sentrumsformål som skal planlegges i felles plan med felt S 1.3_A (som er et felt med kun næring) kan det gjøres en omrokkering bolig/næring ift. egnet beliggenhet på feltene i neste planfase. For merknader til høyder og romlighetskrav, viser rådmannen til kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Merknader på etappevis utbygging, kommenteres under pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging. Rådmannen har arbeidet med bestemmelsene om høyder og romlighetskrav siden høringsutgaven av KDP3. Se kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 65

67 2. 3. Bestemmelsene om parkering åpner for at parkeringsplasser til boliger kan etableres utenfor eget felt og ikke i tilknytning til boligkvartalet. 50% av bilparkeringsplassene skal ha eget ladepunkt for elbiler. Rådmannen har lagt inn avvikssone støy langs Oksenøyveien. Aker ASA og X-Four 10 Aker er positiv til at KDP3 åpner for plassering av høyhus på felt S1.2B med høy miljøprofil. Aker viser til byggingen av REV, verdens største forskningsskip, og ser Fornebu som et naturlig midtpunkt for etablering av et Ocean Business kluster som inkluderer ledende forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og offentlige og private organisasjoner og bedrifter innenfor havtema. Aker har arbeidet med prosjektet «Verdenshavenes hovedkontor» og mener et slikt kluster bør markeres ved et nasjonalt signalbygg (Norges høyeste tårn). Aker tar sikte på å annonsere det foreslåtte signalbygget forut for politisk behandling av KDP3 i september. Aker påpeker at det er en selvfølge at toppetasjen skal være tilgjengelig og forbeholdt allmennheten. Aker mener det bør etableres et fondbygg på felt S1.3 for å lukke Akertorget inn på en god måte. For å styrke Snarøyveien som bygate, ønsker Aker at det åpnes for utvikling av bygningsmasse på S1.2A mot Snarøyveien. Aker anser at det er riktig å beholde kollen (H550-9) nord på Fornebuporten. På felt S1.2A og S1.2B er det sikringssone med krav om at det ikke tillates arbeid og tiltak som kan være til hinder for bygging av Fornebubanen. Aker påpeker at S1.2A ble ferdigstilt i Ift felt S 1.2B mener Aker at det er en positiv anleggsavhengighet og at det er en stor fordel å etablere byggets underetasjer forut for Fornebubanen. Etableringen av Fornebubanen skal skje sømløst under bakken, og sikring av last og fundamenteringsforutsetninger fra bygg over baneløpet, kan hensyntas i planleggingen av prosjektene. Rådmannen viser til at det i planen tilrettelegges for at høyhus kan vurderes innenfor felt S 1.2_B og felt S 3.2, og understreker at dette må avklares i egen planprosess etter plan- og bygningsloven. For øvrige kommentarer, se under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse og planbeskrivelsen kap. 4.5 Arkitektur og utnyttelse (jp.id 18/245847, dok ). Rådmannen har definert felt S 1.2_A som ferdig utbygd, og utforming av bebyggelse på felt S 1.3 bestemmes i fremtidig reguleringsplan. På grunn av endring i arealformål fra bolig til sentrumsformål for felt B 1.3, gis feltet nytt feltnavn S 1.3_B og felt S 1.3 i høringsutgaven endres til felt S 1.3_A, ref. rådmannens kommentar til Aker - Fornebuporten. Sikringssonen skal kun sikre at det ikke gjøres arbeid og tiltak som kan være til hinder for byggingen av Fornebubanen. For merknader på utbyggingsrekkefølge, vises det til rådmannens kommentar under pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging. I etterkant av høringen har Aker presentert et mulighetsstudie for prosjektet om «Verdenshavenes hus» for kommunestyret. Rådmannen viser til at KDP3 åpner for å vurdere høyhus på felt S 1.2_B, men dette må avklares nærmere i egne planprosesser iht. plan- og bygningsloven. For ytterligere kommentarer vises det til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Aker Fornebuporten bolig: Fornebuporten Bolig (FP Bolig) vurderer hovedgrepene og planprinsippene i KDP3 som kloke, KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 66

68 fremtidsrettede og hensiktsmessige. FP Bolig vurderer plankart alt.2 som det beste, der næringsområdene fungerer som støyskjerm for innenforliggende bebyggelse, henvender seg mot bygater og gir minst skyggebelastning. Videre fraråder FP Bolig at boligtallet senkes. De mener utbyggingstakten ikke bør styres av andre hensyn enn anleggsavhengigheter. De mener det er uhensiktsmessig å fastlegge en utbyggingsrekkefølge som begrenser muligheten for å gjøre Fornebu Sør ferdig som bymessig helhet. Opparbeiding av Sentrumsallmenningen må være et rekkefølgekrav i reguleringsplanene for S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. FP Bolig foreslår at 8.13 erstattes med følgende: «Felles utearealer skal ivaretas innenfor utbyggingsområdene. Avstand mellom fasader i gårdsrom skal være mer enn 17 meter.» FP Bolig mener gjennomsnittlig etasjetall på område S 4.4 bør økes fra 6-8 etasjer. For boligfeltene må økt høyde gjelde med prioritet for bebyggelse nærmest metrostasjonen. Høyere gjennomsnittlig etasjetall gjør at man kan oppnå skalakontrast og høydevariasjon forutsatt i 9.1 c). Det muliggjør også smalere bygg som gir mer lysinnslipp. FP Bolig påpeker at det er stilt langt strengere MUA-krav i KDP3 enn i gjeldende KPA for Bærum kommune og at det foreslåtte MUA-kravet for «Byen» ikke reflekterer intensjonene i KDP3 om urbanitet. FP Bolig stiller seg bak MUA-innspillet fra Selvaag Bolig ASA for Fornebu Sør som innebærer en felles MUA på 20%. Det må fremgå klarere av KDP3 om tilgrensede felt kan medregnes i MUA. Sentrumsallmenningen representerer en umiddelbar ressurs og FP Bolig mener arealet bør medtas i MUA for S4.4. FP Bolig foreslår følgende bestemmelse: «MUA kan reduseres dersom det er gangavstand ( meter fra ytterpunkt til ytterpunkt) til offentlig regulert park- eller friområde.» I forhold til oppstillingsplass for brannbil, foreslås det er følgende setning i 13.1, andre ledd, utgår: «Arealer beslaglagt av brannbils oppstillingsplass teller kun 50% ved MUA-beregning.» FP Bolig anbefaler at parkeringsnormen skal følge bestemmelsene i kommuneplanens arealdel (KPA) gjeldende for A-områder. Minst 50% av parkeringsplassene bør være forbeholdt elbiler. Konvertible P-hus bør sees i sammenheng med næringsbebyggelsen på feltene, ikke boligbygg. FP Bolig påpeker at det er motstrid mellom 32.3 a) og 33.5 vedrørende lokalisering av kirke/livssynsnøytralt seremonibygg og foreslår at 32.3 a) erstattes av følgende: «Innenfor feltene kan det avsettes en tomt til bebyggelse og anlegg for kirke/livssynsnøytralt seremonibygg.» Fornebuporten bolig har ettersendt kommentarer vedrørende Fornebu Sør, se pkt 4.5 Mottatte merkander etter høringsfristen, og Aker i samarbeid med OBOS har ettersendt kommentarer vedr merknadene, se pkt 4.5 Mottatte merknader etter høringsfristen. Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse og pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging. Når det gjelder parkeringsplasser forbeholdt elbiler, spesifiserer bestemmelsenes 22.3 at ved alle utbyggingsprosjekter hvor det er etablert felles parkeringsanlegg skal 50% av bilparkeringsplassene ha eget ladepunkt for elbil, mens byggets el-anlegg skal dimensjoneres for å kunne etablere lademulighet på alle parkeringsplassene. Muligheten for å kunne konvertere parkeringshus til andre funksjoner i fremtiden gjelder både for boligområder og for næringsområder. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 67

69 ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Innspill som er kommet i etterkant av høringen er samlet til slutt i merknadsnotatet, se pkt. 4.4 Mottatte merknader etter høringsfristen. 4. Euforum holding - Telenor Arena: LOGG arkitekter har sendt inn høringssvar på vegne av Euforum Holding AS, eier av Telenor Arena og tilhørende ubebygd tomt. Euforum Holding uttaler at de gjerne vil bidra til større aktivitet på gateplan og et mer bymessig miljø rundt og mellom T-banestasjonen på Fornebuporten og Flytårnet. Arenaen må integreres i den fremtidige bygningsmasse og fremstå som en naturlig del av den planlagte utbyggingen. Euforum Holding samarbeider med Fornebuporten for å få et helhetlig grep på området. Euforum Holding ønsker å konvertere deler av kontorbebyggelsen på sørsiden til hotell. De ønsker at arenaens eksisterende funksjoner skal kunne benyttes av tilstøtende boligprosjekt og for studenter i eller utenfor arenaen. Euforum Holding påpeker at av sikkerhetsmessige grunner er det ønskelig og behov for å kunne kanalisere publikum inn og ut av arenaen over to plan. Dette må integreres ifm. fremtidig utvikling av Telenor Arena. Euforum Holding ønsker etablert en gangbro over Vestre Lenke til Tårnet for å knytte sammen kulturaktiviteter, fremtidig skole og boliger med arenaen. Euforum Holding er sterkt uenig i at KBA 1.3 vises som ferdigutviklet mens KBA 3.1 på andre siden av Snarøyveien vises til som fremtidig utviklingsområde. Euforum Holding peker på arenaen som et landemerke og potensiale som «storstue» for befolkningen, og som en viktig samfunnsøkonomisk bidragsyter. En positiv utvikling av Telenor Arena vil gi positive ringvirkninger for Fornebu og tilliggende områder. Bymessig utvikling og funksjonsblanding er i tråd med byplangrepet i KDP3. Telenor Arena fremstår i dag som et introvert bygg som gir lite igjen til omkringliggende omgivelser og det mangler nedtrapping til menneskelig skala som gjør det attraktivt å bevege seg langs til fots. Rådmannen mener det er interessant å integrere arenaen i fremtidig bystruktur og få inn flere funksjoner, men det åpnes ikke for boliger. Rådmannen presiserer at en eventuell videre utvikling av felt KBA 1.3 (Telenor Arena) må sees i sammenheng med en fremtidig bystruktur og utvikling av tilstøtende felt. Eventuell ny bebyggelse må forholde seg bymessig til Snarøyveien nord og Widerøeveien og fremtidige muligheter for krysning i plan. Rådmannen åpner ikke for etablering av gangbro over Widerøeveien, men hvordan store menneskemengder ved arrangementer på Telenor arena håndteres, må svares for og fungere i en bystruktur. Koblingen mellom Fornebuporten og Flytårnet er viktig å sikre ved videre utvikling av KBA 1.3. Funksjonsblanding, variasjon, menneskelig skala, byliv, bygulv, bevisst utforming av førsteetasjeløsninger, forbindelser og sosiale ikke-kommersielle møteplasser, er spesielt viktige stikkord for fremtidens byutvikling på Fornebu. Rådmannen innlemmer felt KBA 1.3 i felles plan H810_3 (ved Fornebuporten) for å sikre god utvikling av området med en sammenhengende gate-, park- og byromsstruktur og god forbindelse til Flytårnet ved Gamle Fornebu lufthavn og til Flytårnet t-banestasjon. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 68

70 5. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende Fornebu Park Hotel, felt N2.1A KLP Eiendom påpeker at foreslått bestemmelse 35.1 ikke er dekkende for dagens bruk, eksisterende bebyggelse eller gjeldende regulering. KLP Eiendom mener at arealformål og bestemmelser må reflektere eksisterende bebyggelse og bruk, samt gi nødvendig fleksibilitet. Næringsformålet må minst være det samme som nabofeltet KBA 3.1 hvor bestemmelsen åpner for «hotell, bevertning, kontor, administrasjon, offentlig og privat tjenesteyting.» KLP Eiendom mener 35.1 i tillegg må inkludere bolig. KLP Eiendom foreslår en utnyttelse på 190% over maksimalt 7 etasjer/snitt 6 etasjer. Med bakgrunn i merknaden, har rådmannen presisert bestemmelsen 34, men det åpnes ikke for boliger. Ny ordlyd er: 34.1 Felt N 3.2, N 3.3 og N 4.1: Innenfor feltene tillates undervisning i tillegg til kontor. I mindre utstrekning tillates også bevertning Felt N 2.1_A: Innenfor feltet kan det tillates undervisning i tillegg til hotell. I mindre utstrekning tillates også bevertning Felt N 2.1_B: Innenfor feltet kan det tillates kulturformål i tillegg til kontor. I mindre utstrekning tillates også bevertning. Se bestemmelser og retningslinjer, jp.id 18/245830, dok Eventuell videre utvikling av felt N 2.1_A kan vurderes i en egen planprosess. Rådmannen viser til at det ikke åpnes for økt utnyttelse på eksisterende næringsområder i KDP3. Det er riktig at det åpnes for noe mer utnyttelse på felt KBA 3.1. Bakgrunnen for dette er ønske om at bebyggelsen på felt som grenser til Snarøyveien i større grad skal bidra til å definere Snarøyveien som en bygate i en fremtidig situasjon. 6. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende felt S8.8/8.9 (Fornebu S) KLP Eiendom kommenterer at KDP3 sier Fornebu skal utvikles mot en prioritert by med kompakt bystruktur, samtidig som det legges opp til tre sentrumsområder. KLP erfarer at det er vanskelig å ta ut mer vekst i handelen og at potensialet for å utvikle et attraktivt senter svekkes når handel og service skilles i flere områder. De mener også dette vil generere økt biltrafikk. KLP mener handel og service må samlokaliseres på ett sted, og når dette fungerer og er på plass, kan det utvikles nærmiljøtilbud. KLP mener det må fokuseres på ren boligbygging frem til det er et tilstrekkelig kundegrunnlag på Fornebu til å tilrettelegge for større tilbud spredt utover. KLP påpeker at Fornebu S er definert som et områdesenter i Kommuneplanen og i regionalplan, og at dette ikke følges opp i KDP3. KLP mener det vil være klokt og avklarende om det fremkommer at det er et klart og definert skille mellom sentrumsområdene. KLP vil videre anbefale at det kreves handelsanalyse ved ytterligere etablering av handel og at dette kravet bør gjelde i sin alminnelighet. KLP foreslår at det legges inn følgende, eller tilsvarende, i bestemmelser 24 om lokalisering av handelsareal: «Ved planlegging av handelsareal utenfor felt S8.8/8.9 skal det utarbeides handelsanalyse for KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 69

71 Fornebu. Handelsanalysen skal redegjøre for behov for etablering av handelsfunksjoner. Det skal dokumenteres hvordan etablering av handelsfunksjoner underbyggers i de lokale sentrumene, som tyngdepunkt i bysituasjonen og hvordan ny etablering påvirker etablerte handelsfunksjoner på Fornebu. Etablering av handelsfunksjoner skal ikke skje dersom dette ikke er godt nok begrunnet i et reelt behov lokalt i området som er dokumentert i handelsanalysen, og det kan uansett ikke etableres detaljhandelsenheter på over 200 m3 eller med samlet størrelse innenfor hvert sentrumsområde på mer enn 800 m2 før antall ferdigstilte boliger på Fornebu overstiger 5000.» KLP har lagt ved handelsanalyse som vedlegg til høringsuttalelsen. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt Handel og næringsutvikling. 7. KLP Eiendom Oslo AS, vedrørende felt S4.3 og S4.4/S4.3A og S4.4A (Fornebu sør) KLP Eiendom ber om et sterkere fokus på konsekvenser for eksisterende og nye nærings-, handels og servicevirksomheter på Fornebu i kommende faser. De anbefaler at klart uttalte intensjoner og mål om rollefordeling mellom sentrumsområdene, herunder at Fornebu Sør/Fornebu S skal forbli Fornebus områdesenter og tyngdepunkt for handel, også blir forankret i bestemmelsene. KLP Eiendom ønsker en prosess der KDP3 gir overordnede rammer, mens forhold knyttet til funksjonsinnhold, utforming og utnyttelsesgrad fastsettes i detaljregulering. Arealformål og utnyttelse KLP Eiendom støtter arealformål sentrumsformål, men er ikke enig i underinndelingen som begrenser arealbruken foreslått i tilleggsnotatet. Dette gir område S4.3A og S4.4A en strengere begrensning enn naboeiendommene og øvrige eiendommer langs Snarøyveien. KLP Eiendom foreslår følgende tillegg til 32.1 andre ledd i rådmannens notat: «I felt S4.3A og S4.4A tillates forretning, kontor, administrasjon, kulturtilbud og hotell/overnatting. Det tillates en mindre andel boliger mot tilgrensende boligområder i syd.» KLP Eiendom mener at utnyttelsesgraden for område S4.3A og S4.4A må økes hvis man begrenser arealbruken til kun næring, og mener at foreslått utnyttelsesgrad henger sammen med kvalitetskrav knyttet til bolig, eksempelvis MUA. KLP Eiendom mener det er prematurt å fastlåse grad av utnytting i KDP3 og viser til at andre områder uten bolig ikke er gitt utnyttelsesgrad. De foreslår følgende endring i bestemmelsene, 32.1, andre ledd: «I felt S4.3A og S4.4A tillates forretning, kontor, administrasjon, kulturtilbud og hotell/overnatting. Det tillates en mindre andel boliger mot tilgrensende boligområde i syd. Ved boligutnyttelse skal tilsvarende utnyttelsesgrad som for felt S4.3B og S4.4B legges til grunn.» I tillegg foreslås det at utnyttelsesgraden for felt S4.3A og S4.4A utgår eller økes betydelig i tabellen i Høyder KLP Eiendom mener det er en riktig og viktig oppfølging av planen å angi høyere gjennomsnittlig etasjehøyde for næringsfeltene mot Snarøyveien for å bygge opp om KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 70

72 Snarøyveien som en attraktiv og levende bygate. De foreslår en endring i tabellen i 36.1 at gjennomsnittlig høyde økes fra 6 til 7 etasjer for felt 4.3 A og 4.4 A. KLP Eiendom mener videre at det bør åpnes for høyhus innenfor området, blant annet for å markere Fornebu Sørs viktige rolle på Fornebu i bylandskapet. De foreslår følgende endring i 32.6: «I felt S 4.3A ved rundkjøringen Snarøyveien/Rolfsbuktveien og i felt S4.4A der diagonalen møter Snarøyveien, kan lokalisering av høyhus vurderes for prosjekter som dokumenterer særlig høy arkitektur- og miljøkvalitet og der bygget har spesiell betydning for offentligheten og felleskapet. Øverste etasje skal være åpen for allmennheten.» I tillegg må tabellen i 36.1 endres slik at felt S4.3A og S4.4A blir markert med (Høyhus kan vurderes, men må avklares i egen planprosess.) Rekkefølgebestemmelser KLP Eiendom mener opparbeidingen av Snarøyveien som en hovedferdselsåre, må knyttes til alle utbyggingsfelt på Fornebu, også de i de første utbyggingsetappene. Foreslått løsning kan medføre en uforholdsmessig økonomisk belastning for gjenstående felt langs Snarøyveien. De foreslår 4.1, 2.ledd utelates, ev. omformuleres slik: «Områder avsatt til bebyggelse og anlegg (felt o_v4 til o_v6) kan ikke utbygges før transformasjon av Snarøyveien til bygate er gjennomført eller sikret. Utvikling av feltene o_v4- o_v6 skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 20.2 og 38.1.» Utbyggingsetapper KLP Eiendom understreker behovet for forutsigbarhet for grunneiere og foreslår følgende forenkling av 4.6: «Sentrumsområdene kan utvikles i takt med ferdigstilling av stasjonen på Fornebubanen.» Bussterminal og parkering KLP Eiendom viser til rapport fra Ruter vedr lokalisering av bussterminal og ønsker at 32.3 c) tas ut og at følgende nye bestemmelse tas inn: «Felt S8.8/8.9: Innenfor feltet skal det etableres bussterminal.» KLP Eiendom støtter planens restriktive holdning til antall parkeringsplasser, men anbefaler at bestemmelsene konkret åpner for å etablere parkering for bildeling og bilpoolordninger i sentrumsområdene ved stasjonene. Kirkebygg KLP Eiendom påpeker at det er misforhold mellom 32.3 og 32.5 ift lokalisering av kirke/livssynsnøytral seremonibygg. De mener at plassering av seremonibygg på felt o8.8a er den strategisk beste for en slik viktig funksjon, ev. at lokalisering utredes og fastsettes i etterfølgende reguleringsprosesser. KLP foreslår at 32.3 a endres fra skal til kan. Felles planlegging KLP Eiendom anbefaler at krav til felles planlegging for feltene innenfor Fornebu Sør kan kvitteres ut gjennom felles planprogram. Fornebu Sør med Fornebu S Fornebu S/Fornebu Sør er definert som et områdesenter i kommuneplanenes arealdel, KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 71

73 strategisk arealkart og strategisk næringsplan for Bærum kommune. KLP Eiendom mener bestemmelsene har få eller ingen styringsparametere for etablering av funksjoner i de tre sentrumsområdene og mener det er svært uheldig med tre mer eller mindre likestilte lokalsentre. KLP Eiendom støtter planforslaget i at Fornebu Sør skal bli et urbant byområde med høy tetthet og god funksjonsblanding. De mener planen må opprettholde et klart og formelt skille mellom sentrumsområdene. De mener det er viktig at Fornebu S, som del av sentrumsområdet Fornebu Sør, beholder sin etablerte status som områdesenter- og ikke degraderes til lokalsenter. 8. Rådmannen viser til at merknader knyttet til handel og forholdet mellom kjøpesenteret Fornebu S og fremtidige Flytårnet og Fornebuporten med sentrumsfunksjoner, er svart ut under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt Handel og næringsutvikling. Det åpnes ikke for boliger i eksisterende næringsområder. For merknader vedrørende fordeling av utnyttelse innenfor planområdet som helhet viser rådmannen til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rådmannen har valgt å gå videre med underdelingen som ble foreslått i tilleggsnotatet. Arealbruken innenfor sentrumsområdet må defineres innad i feltene for å sikre en forutsigbarhet for de ulike grunneierne. Rådmannen holder fast ved at det ikke skal tillegges boliger i eksisterende næringsarealer, og kan av den grunn ikke imøtekomme ønske fra KLP om boliger innenfor felt S 4.3_A og felt S 4.4_A. For merknader som går på høyder og høyhus, vises det til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rådmannen finner det hensiktsmessig å dele opp Snarøyveien i flere felt og knytte krav om opparbeidelse av delfeltene til tilliggende felt langs Snarøyveien. For ytterligere kommentarer, se pkt. 3.4 Rekkefølgekrav. Det er gjort flere justeringer i strategien for etappevis utvikling basert på innspillene i merknader, men rådmannen velger samtidig å holde på hovedtanken i den opprinnelig strategien. Rådmannen mener at den viktigste hensikten med strategien er å sikre en utvikling i tråd med overordnet byplangrep og planens målsettinger. For ytterligere kommentarer og detaljer, se pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging. For merknader som omhandler bussterminal, vises det til kommentarer under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. Rådmannen antar at merknad om kirkebygg peker på felt O 8.9_A. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Rådmannen har valgt å ikke definere type felles plan innenfor sone H810_1 ved Fornebu sør, men la dette være opp til neste planfase å definere. Øvrige merknader tas til orientering. Obos Fornebu AS: Hovedgrep/utbyggingsareal/mua/høyder ( 13.1, 36.1 m.fl.) Arealene som fremkommer i «Grad av utnytting» muliggjør en utbygging av boliger på Fornebu. Hvis planrammen blir for eksempel boliger gir dette ca. 25 % færre boliger å dele banebidrag på. OBOS mener at planforslaget viser at boliger er nødvendig for å KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 72

74 oppnå en ønsket utvikling på Fornebu med både byutvikling og et variert boligtilbud rundt Nansenparken. Samtidig er det stor sannsynlighet for at man med boliger iht. KDP3-forslaget blir enig om en avtale som kan sikre banens totale finansiering. OBOS støtter derfor administrasjonens innstilling om boliger. OBOS mener inndelingen i «parken», «landet» og «byen» er et godt grep, men ønsker at område S7.4A settes i kategori «parken» og at «parken» deles inn i en østre og vestre sone med tilhørende egne krav til MUA og høyder. Utnyttelsen som er foreslått på OBOS tomter er i hovedsak i tråd med OBOS forslag. I KDP3 er det i sum avsatt m2 BRA på OBOS tomter, som består av feltene 7.1, 7.2, 9.6, 9.4, 9.3, 9.2, 8.4, 9.1, 7.4A og 7.4B. OBOS foreslår i sum m2 BRA, dvs. kun m2 BRA mer enn det høringsforslaget legger opp til (felt 7.3 fratrukket da det allerede er under utbygging). Obos mener det er viktig å merke seg at de for 7.4A og 7.4B har beregnet utnyttelsen ut i fra et korrigert tomteareal ift det kommunen har gjort, noe som gir et lavere BRA-tall i OBOS forslag. For disse feltene er m2 BRA beregnet ut i % BRA i KDP3-forslaget og areal OBOS faktisk eier. Dvs. at det her forutsettes at det oppgitte utbyggingsarealet iht. OBOS forslag tilfaller OBOS, da OBOS er avhengig av en forutsigbarhet ved beregning av bidrag til sosial infrastruktur og Fornebubane. Arealer OBOS ikke eier på 7.4-feltene består av eksisterende boligeiendom med leilighetsbygg, dvs. at det p.t. ikke er en utviklingstomt. Dersom det foreslåtte utbyggingsarealet iht. KDP3 på 7.4-feltene likevel i sin helhet er tiltenkt på OBOS tomt for å sikre finansiering av Fornebubanen innen rimelig tid, må KDP3 justeres før andregangsbehandling. Dette kan skje ved endret feltinndeling og økt tomteutnyttelse. Boligareal som er redusert på 7.4-feltene oppveies i OBOS forslag dels ved enkelte justeringer i utbyggingsareal mellom OBOS felter og dels ved at det foreslås boligareal i form av rekkehus på felt 7.1. Andelen næring/ «annet» er i sum høyere i forslaget til KDP3 enn i OBOS forslag, men OBOS foreslår en høyere næringsandel bla på felt 9.2 og 9.4 for å bygge opp om «Fornebu Allé». Andelen bolig OBOS foreslår er noe høyere enn i høringsforslaget, med i sum m2 BRA bolig, mot høringsforslagets m2 BRA bolig på OBOS tomter, dvs. en differanse på ca m2 BRA. I utkastet til 36.1 legges det opp til at «endelig tomteutnyttelse fastsettes i reguleringsplan». OBOS forutsetter at oppgitt m2 BRA i KDP3 ligger fast, slik at det er utnyttelsen i prosent som endres ved detaljregulering. Dette gir forutsigbarhet for grunneierne bla ift avtale om sosial infrastruktur og bidrag til Fornebubanen. OBOS foreslår likevel at det også tas inn en formulering om at hvis det blir reduksjon på enkelte felt i utnyttelsen sammenliknet med tabellen, så er kommunens intensjon at det skal gis en tilsvarende økning innenfor et annet område tilhørende den aktuelle grunneieren. Det er viktig at maks % BRA er oppnåelig og muliggjøres gjennom en riktigst mulig volumoppbygging med god kvalitet for fremtidige beboere på Fornebu. En rekke begrensende faktorer umuliggjør i sum en utvikling iht. intensjonene om å utnytte arealet i KDP3 fullt ut. Det er nødvendig at bla snitt etasjehøyder og MUA-krav justeres slik at angitt maks % BRA er realistisk, jf. tabell under kommentar til Etasjekrav må økes med én et. for hvert felt for å sikre fleksibilitet og dermed oppnå ønsket om en variert volumoppbygging. For lave angitte KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 73

75 snitthøyder krever større fotavtrykk for å oppnå angitt utnyttelse (som bidrag baseres på). Dette gir trangere prosjekter med ditto mindre og dårligere uterom. Det påpekes at felt 7.3, som er under utbygging med varierte etasjehøyder, har en snitthøyde på 4.2 etasjer. En snitthøyde for eksempel for felt 9.6 på 3 etasjer, som ligger øst for felt 7.3, er derfor for lavt, og for feltene langs Fornebu Allé/østre del av Forneburingen, må snitthøyden økes fra 4 til 5 etasjer. MUA-kravene isolert vil, slik de nå er definert i forslaget, begrense muligheten til å utvikle de arealer som KDP3 innstiller på. OBOS vil derfor påpeke at det er helt nødvendig at kravene til MUA reduseres. OBOS foreslår følgende reviderte MUA-krav: 20 m2 MUA per 100 m2 i «Byen», 30 m2 MUA per 100 m2 i «Parken øst» og 35 m2 MUA per 100 m2 i «Parken vest». OBOS har ikke merknad til foreslått MUA-krav for «Landet». Utbyggingsrekkefølge ( 4.6) og rekkefølgekrav OBOS mener at det er uheldig med en retningslinje ift utbyggingsrekkefølge. Det er i alles interesse med en jevn utbyggingstakt. Prosjektgjennomføring på flere delfelt i parallell forsterker interessen for Fornebu som et attraktivt boligområde. OBOS mener også at større konkurranse mellom prosjektene vil stimulere til større variasjon, mangfold i uttrykk og kvaliteter samt bidra til priskonkurranse mellom prosjektene. Hvis retningslinjen skal bli stående, foreslår OBOS følgende endringer: Område 6.0 og 7.3 tas ut ettersom disse er igangsatt. S8.4 skyves fra etappe 3 til etappe 4. B9.3 flyttes fra etappe 6 til etappe 3. Område 7.1 avsettes til bolig og flyttes til etappe 2 eller 3. OBOS mener det er uklart hva som menes med «utbygget» i 4.1, 3.avsnitt om byggeområder inntil vei/gate og parkarmer. OBOS mener det må åpnes for unntak fra konsesjonsområde for fjernvarme, for å kunne ta i bruk alternative kilder til energi. Utbyggingsavtaler Kommunen legger i 5.2., bl.a. med henvisning til «områderegulering» og «detaljplaner» tilsynelatende opp til at det kan komme ytterligere rekkefølgekrav som forutsetter nye utbyggingsavtaler med grunneierne i senere planer. Fra OBOS ståsted har det vært en forutsetning at det inngås én avtale med kommunen som omfatter både teknisk og sosial infrastruktur. Dette har også vært ordningen under KDP2. OBOS foreslår følgende endring i 5.2 annet ledd: «Utbyggingsavtalen i tilknytning til kommunedelplan kan også omfatte sosial infrastruktur ( )» Byutforming, arkitektur og uterom 8.6 OBOS mener bestemmelsen må være mer generell, og foreslår bestemmelsen endre til: «Boliger i 1.etasje mot offentlige gater og byrom ha løftet gulvoverflate over gate/fortau/bygulv/terreng, ha forhager eller ved andre tiltak ivareta skillet mellom privatliv og offentlig byrom. Forhager skal utformes med høy kvalitet og være berikende for det offentlige rommet. Boliger skal som hovedregel ha innganger fra offentlig gate." 8.7 Ordlyden oppleves som svært generell og bør være en retningslinje om ordlyden KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 74

76 videreføres vedr avstand mellom fasader. OBOS mener bestemmelsen bør endre til en retningslinje, alternativt foreslås følgende formulering: «Avstand mellom fasader i gårdsrom med motstående blokkbebyggelse skal som hovedregel være mer enn 1,5 ganger gjennomsnittlig gesimshøyde og mer enn 17 meter.» 9.1 a og b vedr kvartalets hjørner skal være sluttet med hjørnebygning. OBOS mener bestemmelsen bør utgå, ev. modereres med «bør» i stedet for «skal». 9.2 a Nedtrapping mot parkarmer og Nansenparken. OBOS mener å åpne opp bebyggelsen mot parken vil enkelte steder være en bedre løsning eller supplement til å trappe ned bebyggelsen mot parken. Dette for å oppnå gode uterom og solforhold også inne i feltene. Det foreslås derfor en oppmykning av bestemmelsen: «bebyggelsen skal trappes ned eller åpnes opp mot parkarmer mot syd og trappes ned mot Nansenparken, for å bidra til visuell åpenhet mot parken.» 9.2 b og 10 Plassering av bebyggelse og teknisk infrastruktur ift park. OBOS mener at bestemmelsen «Bebyggelsen skal ikke ligge i formålsgrensen mot park» er for unyansert og at bestemmelsen bør utgå. Å etablere bebyggelse i formålsgrensen mot nord og øst vil gi færre «restarealer», jf. kritikk av «Piloten delområde 8.5», og et større byggefelt, noe som vil gi åpnere plasser internt på feltene. Mot syd og inn mot Nansenparken vil det uansett være naturlig å trekke tilbake bebyggelsen fra formålsgrensen for å etablere forhage/uteareal for bebyggelsen, jf. vedlagte omtale og illustrasjoner av planlagt utbygging på felt 9.4 og 9.6. Retningslinjen om at det ikke skal kunne etableres tekniske hovedledninger/anlegg i Nansenparken ser OBOS på som svært uheldig da det vanskeliggjør helhetlig planlegging gjennom samhandling mellom de ulike feltene med felles infrastruktur. 9.2 d og 24.1 Fornebu allé og lokalisering av handelsareal. OBOS mener det er feil å begrense utstrekningen av utadrettet virksomhet for nærhandel/service i «Parken» generelt til lokale plasser og hjørnelokaler mot Forneburingen. Slik virksomhet må tillates langs hele gateløpet. OBOS tror det i en levende by er viktig å forsøke å aktivisere hele gateløpet med relevante virksomheter. Det er også litt av tankegangen med å etablere «Punkt»; det gir en mulighet for å bygge et kundegrunnlag tidligere for mindre virksomheter og teste etterspørsel etter ulike konsepter. OBOS savner en oppfølging i KDP3 ift OBOS ambisjon om å etablere Fornebu Allé på østre del av Forneburingen mellom Tårnet og Fornebu senter som en levende og attraktiv bygate. Dette vil være viktig for å bygge opp under urbane kvaliteter som 5-min byen, grønn mobilitet, bærekraft etc OBOS mener det i «byen» bør tillates ensidig orienterte leiligheter mot nord eller nordøst for å unngå svært store leiligheter. De foreslår en endring av bestemmelsen til «I byen skal ensidige orienterte leiligheter mot nord eller nordøst som hovedregel unngås.» 11.3 OBOS ønsker bestemmelsen endret til «Svalgangsløsninger og midtkorridorløsninger bør KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 75

77 unngås.» 13.1 Kvalitetskrav og uteoppholdsareal for bolig (MUA). OBOS påpeker at det er nødvendig å senke MUA, både antall m2 MUA per 100 m2 BRA, men også andelen på bakkeplan. Merknaden må sees i sammenheng med forslag til justeringer av tabell under 36.1 for maks %BRA og høyder. OBOS foreslår følgende: «Byen» - MUA endres til 20 m2 MUA per 100 m2 BRA og min 50% på bakkeplan eller lokk. «Parken øst» endres til 30 m2 MUA per 100 m2 BRA og min 60% på bakkeplan eller lokk over 1.etasje. «Parken vest» endres til 35 m2 MUA per 100 m2 BRA og min 70% på bakkeplan eller lokk i nivå gate/terreng. «Landet» - ingen endringer forutsatt at område 7.4A flyttes fra «Landet» til «Parken vest» OBOS mener det er unødvendig at hele uteoppholdsarealet dimensjoneres for trær, og foreslår 20% av arealet, 10 m3 jord for hvert tre/80cm jordlag OBOS bemerker at første setning er unødvendig da den fanges opp av TEK Uklart hva som menes med variert vegetasjon. Bestemmelsen bør tas ut eller presiseres OBOS foreslår at «nabolagspark» tilføres som et alternativ til boligfelt (områder) med mer enn 500 boligenheter OBOS påpeker at det ikke er hensiktsmessig å integrere eksempelvis nedkast for søppelsug i bebyggelsen, og at plassering av trafo bør vurderes i hver enkelt plansak. Transport og parkering Retningslinje parkering side 21 avgir parkeringsnorm for boliger. OBOS mener det er viktig at vedtatt endring fra «skal» til «kan» videreføres ved planvedtak. Da vil det i «Parkeringsnorm boliger» stå at «I reguleringsplan kan p-kravet reduseres med inntil x% dersom:» Forutsatt at «kan» vedtas er ivaretar foreslått p-norm den fleksibilitet og robusthet som er nødvendig. Dersom «skal» beholdes i planbestemmelsene, mener OBOS at dagens parkeringskrav for Fornebu, jf. Formannskapets vedtak pkt. 8, må legges til grunn. Det er uklart om alle fire reduksjonsmulighetene kan benyttes på samme område, og dermed redusere p-normen med inntil 60%. Retningslinjen «Sykkelparkeringen skal som hovedregel etableres i samme etasje som gateplan» er svært utfordrende. Dette vil medføre at store deler av første etasje må benyttes til sykkelparkering i stedet for bolig. OBOS mener at det som hovedregel må legges opp til parkering under bakken. P-hus over bakken går på bekostning av boligareal, det er ikke egnet til å «skape liv mellom husene» og det vanskeliggjør aktive og attraktive fasader. Det er mulig å få til enkel adkomst med sykkel, også til p-kjeller under bakken OBOS er enig i at vestre del av Forneburingen skal betjenes av buss, men ønsker at østre del blir en lokalgate uten buss. OBOS ønsker Forneburingen øst som en urban gate. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 76

78 21.2 OBOS er enig i at det skal etableres et byrom på område 8.4, men påpeker at endelig plassering og utforming må avklares i detaljregulering OBOS støtter at el-anlegg skal dimensjoneres for å kunne etablere lademulighet for alle parkeringsplasser. Handel og sentrumsstruktur 24.1 OBOS ønsker å legge til rette for en urban struktur på område 8.4 og langs Fornebu Allé. De mener «viktige fasader» må føyes til i 24.1: «Handel og bevertning skal konsentreres ved metrostasjonene og sentrale byrom jf. områder definerte med aktive fasader og viktige fasader» I andre avsnitt må «hjørnelokaler» erstattes mot «Forneburingen». Naturskader, luftforurensing og støy 27.6 OBOS mener avviksområder for støy må vurderes utvidet før vedtak av KDP3. Dette gjelder felt B8.1, B9.1 og B9.2, i tillegg til feltene langs Forneburingen vest hvis busstrafikk fører til økt støy. Bestemmelser og retningslinjer til arealformål 31.1 OBOS mener «gater» bør føyes til i siste setning OBOS ønsker forutsigbarhet og at minst strykes i bestemmelsen om antall barn i fremtidige barnehager innenfor områdene OBOS ønsker muligheten for et høyhus på område 8.4. Et høyhus på område 8.4 vil markere T-banestasjonen med flest antall reisende på T-banenettet utenfor Oslo sentrum iht. Ruters prognose. Tårnet stasjon på område 8.4 vil bli et viktig målpunkt og det er derfor riktig med en markering og «retningsgiver» her. Et bygg i etasjer nordøst i området, med Snarøyveien øst for bygget, vil gi minimalt med skyggevirkning for fremtidige boliger OBOS mener det må åpnes for boliger på område KBA 7.1. OBOS ønsker å utvikle et helhetlig område for barnefamilier. OBOS forutsetter at KDP3 muliggjør rivning av kontorbygget Grad av utnytting. OBOS forutsetter at oppgitt m2 BRA i KDP3 ligger fast, slik at det er utnyttelsen i prosent som endres ved detaljregulering. OBOS foreslår en intern flytting av arealer mellom sine områder. Se oversikt under merknad til KBA7.1 og B7.2 økning for å gi boligpotensial. B7.4A og B7.4B tomtearealet i forslag til KDP3 er større enn det reelle fordi deler er allerede utbygd. %BRA er beholdt, men m2 BRA beregnet ut fra arealet OBOS eier. B9.1, B9.2 og B9.4 økt utnyttelse på bakgrunn av utredninger, studier og pågående prosesser. B1.1 og B1.3 økt utnyttelse og fordeling bolig/annet på 65/35. S8.4 Markeres med stjerne som muliggjør utredning om høyhus. Bestemmelser og retningslinjer for hensynssoner 41.3 OBOS mener område 8.3 og 8.4 kan ha felles reguleringsplan (ikke områdeplan), men KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 77

79 mener det ikke er grunnlag for felles planlegging mellom områdene B8.1, O8.2, S8.3 og S Hensynssone kulturmiljø. OBOS mener kontorbygget på Norske skog må tillates revet. Dersom bygget likevel blir regulert innenfor hensynssone kulturmiljø, er det viktig å sikre nødvendig fleksibilitet til ombygging av bygget. Det må i tillegg åpnes for arealformål bolig, i tillegg til kontor, offentlig og privat tjenesteyting/hotell, undervisning og kultur. OBOS mener også grøntarealene rundt kan bebygges, men lav utnyttelse. Mulighetsstudie Snarøyveien OBOS mener Snarøyveien ikke kan bli en slik handlegate omtalt i mulighetsstudiet, bort sett fra området mellom Koksa og Fornebu senter, samt mellom område 8.4 og Telenor. OBOS mener Fornebu allé har vesentlig bedre forutsetninger enn Snarøyveien til å bli en handlegate. OBOS mener Snarøyveien er og skal videreføres som, en transportåre fra E18 via Vestre leke og ut til Snarøya. OBOS støtter flere fotgjengerkryssinger i plan i Snarøyveien og 40 km/t. Lavere hastighet vil gi positivt utslag på bl.a. støy. Obos har ettersendt kommentarer vedr merknadene, se pkt 4.5 Mottatte merknader etter høringsfristen. Rådmannen viderefører foreslått byplangrep og anbefaling om ca boenheter fra førstegangs behandling av KDP3. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for merknader som går på byplangrep, boligtall, høyhus, mua og høyder. For å bygge opp under byplangrepet og differensiering av utnyttelse og tetthet, opprettholder rådmannen fordelingen av utbyggingsområder i de ulike kategoriene område A «Byen», område B «Parken» og område C «Landet». Obos ønske om Fornebu allé strider med rådmannens byplangrep og merknader som underbygger Obos konsept om Fornebu allé blir ikke tatt til etterretning. Dette gjelder bl.a. fordeling bolig/næring og lokalisering av handel i felt inntil Forneburingen øst. For å bygge opp om de tre fremtidige t- baneområdene med sentrumsfunksjoner og utvikling innenfra og ut, er det avgjørende å lokalisere handel og aktive fasader til konsentrerte og definerte områder. Vedrørende felt 7.4_A og 7.4_B har rådmannens intensjon vært at Kilenstua borettslag skal bestå som et ferdig utbygd område. Rådmannen forstår at plandokumentene til førstegangs behandling var noe utydelige på dette. For å sikre forutsigbarhet for alle parter foreslår rådmannen noen justeringer av feltinndelingen for det aktuelle området. Rådmannen sendte ut forslag til løsning på begrenset høring til den berørte parten, Kilenstua borettslag, (jp.id 18/149953) med mulighet for innspill i perioden Det kom ingen merknader til foreslått løsning. I brevet fra Bærum kommune ble det gjort rede for at feltinndelingen i KDP 3 er planlagt uavhengig av eiendomsgrenser. Kilenstua borettslag ble til 1.gangsbehandling vist som en del av felt B 7.4_A og B 7.4_B, med arealformålet «framtidig boligbebyggelse» i plankartet. OBOS viser i merknaden til at tomtearealet som legges til grunn innenfor feltene i høringsforslaget til KDP 3 er større enn faktisk tomt for utbygging, fordi deler av feltene allerede er bebygget av Kilenstua borettslag. Kilenstua borettslag skilles ut som et ferdig utbygget område, dvs. at KDP3 ikke tilrettelegger for ytterligere utbygging på borettslagets eiendom. Eiendommen får en egen feltavgrensning KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 78

80 som følger nåværende eiendomsgrense, med feltnavn B 7.4_C. Se plankartet, jp.id 18/245833, dok Rådmannen opprettholder utnyttelsesgraden (%BRA) for felt B 7.4_A og B 7.4_B, men tomtestørrelsen reduseres som slår ut i reduksjon av BRA bolig og boligtall. Tomtearealet for felt B 7.4_B og felt B 7.4_A er endret i tabell for grad av utnytting i plandokumentene m2 BRA bolig som følge av overnevnte reduksjon på felt B 7.4_A og B 7.4_B, beholdes i reserve av rådmannen som et utbyggingsvolum som kan fordeles på fremtidige prosjekter som viser fremragende kvaliteter i form av særlig høye ambisjoner innen miljø, arkitektur og landskapsutforming. Utbyggingsvolumet skal fortrinnsvis fordeles innenfor område A «Byen». For merknader på MUA, høyder og romlighetskrav, er disse kommentert under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rådmannen velger å gjøre flere mindre justeringer i strategien for etappevis utvikling basert på innspillene i merknadene, men velger samtidig å holde på hovedtanken i opprinnelig strategien. Rådmannen ser at etappeinndeling ble for detaljert. Rådmannen mener at den viktigste hensikten med strategien er å sikre en utvikling i tråd med overordnet byplangrep og planens målsettinger, der område A «Byen» skal utvikles innenfra og ut på de tre stedene med sentrumsfunksjoner omkring t-banestasjonene, har aller størst betydning for ønsket utvikling. Rådmannen endrer ordlyden i bestemmelsen 5.2 om utbyggingsavtaler for å tydeliggjøre at bidrag til sosial infrastruktur avtales i kommunedelplanprosessen og ikke i senere utbyggingsavtaler tilknyttet senere reguleringsprosesser: Ny 5.2 ( ) Utbyggingsavtalen i tilknytning til denne kommunedelplanen kan også omfatte sosial infrastruktur i henhold til gitte samtykker fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter pbl Med sosial infrastruktur menes skoler, barnehager, bo- og behandlingssenter og annen sosial infrastruktur som er nødvendig for et levende samfunn av denne størrelsen. For ytterligere kommentarer knyttet til utbyggingsrekkefølge og rekkefølgekrav, se under pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging og pkt. 3.4 Rekkefølgekrav. Rådmannen åpner ikke for etablering av nye tekniske hovedledninger/anlegg i Nansenparken eller parkkorridorene, men trasé for supplering av slokkevann kan innpasses i parkkorridor, ref Krav til jorddybde ved planlegging av uteoppholdsarealer over garasjeanlegg, endres til minimum 80 cm i en utstrekning på minimum 10 m2 per tre, ref Ordlyd vedrørende nabolagspark for boligfelt(områder) med mer enn 500 boenheter videreføres. For å sikre en helhetlig planlegging og ryddig lokalisering av tekniske elementer i uterom, skal mindre tekniske anlegg plasseres i byggeområdene, og i hovedsak integreres i annen bebyggelse. Rådmannen opprettholder forslaget fra førstegangs behandlingen vedrørende parkering om at i reguleringsplan kan p-kravet reduseres med inntil x % dersom ulike tiltak gjennomføres, iht Endelig parkeringsnorm fastsettes i den enkelte detaljreguleringsplan. Rådmannen understreker at en reduksjon av parkeringskapasiteten vil gi gående og syklende bedre plass i byrommet og dermed gi torg, plasser og gater økt attraktivitet. Reduksjon av KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 79

81 9. parkeringsdekning er et av hovedgrepene innen areal og transport for å redusere klimagassutslipp, i tråd med Bærum kommunes Klimastrategi Å tilrettelegge for lett tilgjengelige sykkelparkeringsplasser innendørs, er et sentralt virkemiddel for å øke sykkelandelen. Inngang til sykkelparkering med tilhørende fasiliteter kan være en måte å gi en bygning en «viktig fasade» iht. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur, jp.id 18/245861, dok Avviksområder for støy kan benyttes i sentrumsområder og i kollektivknutepunkt der det er aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til areal- og transportplanlegging. For å underbygge byplangrepet og sikre høy utnyttelse omkring t-banestasjonene, og langs nordsiden av Vestre lenke, foreslår rådmannen enkelte avviksområder for støy. Langs Forneburingen og John Strandrudsvei vurderes ikke som sentrumsområder og rådmannen vil derfor ikke fravike alminnelige støykrav i disse områdene. Av hensyn til kulturmiljøet på Oksenøya bruk, opprettholder rådmannen anbefalingen om at Norske skogs tidligere hovedkontor og den opprinnelige bebyggelsen med utomhusanlegg, felt KBA 7.1, reguleres til bevaring. Det åpnes ikke for boliger innenfor feltet av hensyn til fremtidig bruk av den eksisterende bebyggelse og mulighetsrom for fremtidige nye funksjoner. Rådmannen viser til merknader om felles planlegging ved Flytårnet ved Gamle Fornebu lufthavn, innenfor sone H810_2, og understreker viktigheten av å se feltene i sammenheng. Krav om områderegulering opprettholdes. Rådmannen understreker at det ikke er en intensjon i å gjøre Snarøyveien om til en langstrakt handlegate. Snarøyveien skal derimot være en sammenbindende bygate og hovedåre for gående og syklende i område A «Byen». For øvrige kommentarer vises det til pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. Øvrige merknader tas til orientering. Ettersendte kommentarer er kommentert under pkt 4.5 Mottatte merknader etter høringsfristen. Rema 1000: Rema 1000 ønsker utvikle gnr/bnr 41/876, del av område 8.8/8.9, med næring, kontor og bolig. Rema 1000 reagerer på at området ligger med sentrumsformål, og innenfor definert område «byen», men uten økning av bolig- og næringsareal. Det oppleves også som urimelig og belastende at det er lagt opp til kollektivtrasé/bussterminal innenfor området, som gjør at det er usikkert når eiendommen kan utvikles. Rema 1000 ønsker at det gjøres en ny vurdering av område 8.8/8.9. Rådmannen står fast ved at det ikke legges opp til økt utnyttelse for felt S 8.8/8.9. Feltet er et eksisterende næringsområde med vedtatt reguleringsplan og det åpnes ikke for merutnyttelse. Det er ikke åpnet for flere boliger innenfor feltet, da KDP3 ikke åpner for boliger i eksisterende næringsområder. Det er riktig at felt S 8.8/8.9 ligger innenfor sentrumsformål og er innenfor det definerte område A «Byen». Ønsket utvikling i KDP3 for dette feltet må ses i lys av begrenset BRA til næring og handel for Fornebu som helhet og ønske om byliv og styrking av stedene med sentrumsfunksjoner omkring t-banestasjonene. Feltet kan derfor ikke igangsettes før det foreligger en helhetlig plan over hele Fornebu sør inkludert felt S 8.8/8.9 og har derfor fått KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 80

82 hensynssone krav om felles planlegging jfr. bestemmelse i KDP3. Utvikling av felt S 8.8/8.9 skal styrke torget sør for kjøpesenteret Fornebu S som et viktig byrom og bidra til at kjøpesenteret blir mer utadrettet. Rådmannen velger å tydeliggjøre i reviderte planbestemmelser at bussterminal ikke skal vurderes innpasset i felt S 8.8/8.9, men i felt S 4.3_A, S 4.3_B eller S 4.4_A med vekt på å integrere det mest mulig i gatestrukturen. Viser til ytterligere kommentarer under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. 10. Selvaag bolig: Selvaag Bolig vil først berømme arbeidet kommunen har gjort med KDP3 for Fornebu. Vi mener planforslaget kan bli et godt fundament og et velfungerende verktøy for å utvikle Fornebu som lokal by mot en ny tid basert på internasjonale og nasjonale mål og prinsipper for miljø- og bærekraft. Planen har også en god balanse mellom å gi konkrete rammer og forutsigbarhet for kommende utviklingsarbeid, samtidig som den innehar en nødvendig grad av fleksibilitet for å kunne svare ut morgendagens muligheter og utfordringer. Arbeidet med KDP3 har vært kjennetegnet av et høyt ambisjonsnivå med et særskilt fokus på hvordan Fornebu kan utvikles slik at eksisterende natur- og rekreasjonskvaliteter opprettholdes. Samtidig legges til grunn nye fremtidsrettede prinsipper for byutvikling som gjør at gjennomføringen skjer på en bærekraftig måte. Vi anser det som helt avgjørende å opprettholde dette ambisjonsnivået gjennom hele prosessen for å oppnå de områdekvaliteter planen skisserer. En helhetlig og bærekraftig utvikling av Fornebu forutsetter nabolag og sentrumsområder med et tilstrekkelig antall mennesker; det vi kaller en kritisk masse. Vi anser derfor alternativet med boliger innenfor KDP3 som et minimum av hva den lokale byen på Fornebu trenger i lys av det som allerede er gjort av store investeringer i infrastruktur, park og friområder og som grunnlag for de store investeringene som kommer. Fornebu Sør har en spesiell kompleks fysisk, juridisk og økonomisk kontekst mht. anleggene under terreng samt de høye ambisjonene om å skape en by for alle i samme område hvor det skal bo flere tusen mennesker i et definert nabolag. Selvaag Bolig vil derfor også utarbeide et separat innspill til «Strategi for utvikling av Fornebusamfunnet». KDP3s overordnede prinsippinndeling i henholdsvis «Landet», «Parken» og «Byen» indikerer ikke bare spennet i områdekvaliteter Fornebu skal besitte, men tilbyr også en forutsigbarhet med hensyn til programmering og utvikling av de ulike sonene. Vi støtter en slik identitetsfordeling og mener den gir et godt kommuniserende grunnlag som bør påvirke forståelsen av utnyttelsen og detaljutformingen. Vi stiller der imot et spørsmål om bestemmelsene for de ulike områdetypene står i henhold til de kvaliteter man ønsker å oppnå? Dette gjelder både for områdene i seg selv og som en del av Fornebu i sin helhet. Helt konkret mener vi at beskrivelsene i planforslaget av «Parken» og «Byen» er velfundert, mens differansen mellom dem i faktiske bestemmelser (%-BRA/ MUA/ etc.) ikke er stor nok slik at det samsvarer med muligheten for rendyrkelse av de områdekvalitetene man ønsker å legge KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 81

83 til rette for. Temaet vil bli beskrevet mer detaljert under punkt 1, Formål og utnyttelse, i understående tekst. Fornebu Sør er fra Selvaag Boligs side planlagt som en nærhetsby hvor prinsippene for bærekraftig utvikling er lagt til grunn. Vi opplever at planforslaget støtter opp om disse miljøambisjonene. Vi ønsker i den forbindelse å minne om viktigheten ved å ha en parallell oppmerksomhet på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Dette krever at man opprettholder et fokus på kvalitative mål og ikke blir fristet til å gjøre alle målsettinger kvantitative. Vi opplever at dette er godt ivaretatt i planbeskrivelsen, mens bestemmelsene på enkelte områder er utformet slik at de kommer i veien for og vanskeliggjør de overordnede kvalitative målene. Det er derfor noen punkter i planforslaget vi mener er viktige å få ryddet opp i. Dette berører forhold som vi anser vil gjøre det vanskelig for Selvaag Bolig å gjennomføre en god utvikling av sitt område, og som vi mener ikke er til det beste for utviklingen av Fornebu som helhet. Våre merknader kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Formål og utnyttelse: Det bør være en høyere boligtetthet i lokalsentrene enn det er for boligfeltene i «Parken». 2. MUA og kvartalsbyen: Krav i bestemmelsene som samlet vanskeliggjør variert bymessig kvartalsbebyggelse. 3. Utbyggingsrekkefølge: Unngå en situasjon som kan føre til år med t-baneoppganger på byggeplass. 4. KBA 4.1 og Strandsonen: Manglende avsatte arealer for akvarium med tilhørende fasiliteter i sjø utenfor Rolfsbukta. 5. Krav om felles planlegging: Klargjøre hva som bør behandles felles og unngå en forsinkelse i videre prosess. Punktene vil bli redegjort for og utdypet. Ved siden av disse forhold har vi også enkelte kommentarer og spørsmål vedrørende elementer vi mener det er behov for ytterligere klargjøring eller noe endring. Formål og utnyttelse: Føringene foreslått i KDP3 gir en overordnet styring av fordelingen mellom bolig og næring i de ulike feltene. Selvaag bolig mener at kommunens plangrep som skiller mellom Landet, Parken og Byen er et riktig grep som samsvarer med overordnede nasjonale og regionale mål om fortetting langs kollektivknutepunkter og som vil verne om de naturgitte kvalitetene ellers på Fornebu. Samtidig må en se på hvordan boligfordelingen i KDP3 er fordelt på Fornebu i sin helhet slik at man oppnår de områdekvalitetene som beskrives i planen. All den tid bolig er navet i en bærekraftig og levende byutvikling, stiller Selvaag bolig spørsmål om det er en riktig prioritert boligandel mellom «Parken» og «Byen» i nåværende planforslag. Innad i Fornebu Sør (S4.3 og S4.4) utgjør fordelingen i planforslaget 65 % bolig og 35 % næring. Selvaag bolig mener at fordelingsnøkkelen mellom bolig og næring må gjelde for området samlet sett og at fordelingen innad i de ulike delfelt er stedstilpasset. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 82

84 Selvaag bolig har tatt utgangspunkt i kommunens fordelingstall og undersøkt hvorvidt disse er overførbare til, og hensiktsmessige på Fornebu Sør. Som vi redegjør for i fortsettelsen ser vi på bakgrunn av disse undersøkelsene at den foreslåtte fordelingen gir en for stor overvekt av næring på Fornebu Sør og vårt innspill er derfor at denne fordelingsnøkkelen justeres og at det åpnes for en større andel boliger. Grad av boligutnyttelse Selvaag bolig mener det bør være en høyere boligtetthet i lokalsentrene enn det er for boligfeltene i «Parken». Selvaag Bolig mener det er en manglende sammenheng mellom intensjoner som er fremført i planbeskrivelsen og den faktiske fordelingen og fortettingen av boligbebyggelse som følger av plankart og bestemmelser. I kartet over er det vist at tettheten av boliger er like stor og større i «Parken» enn den er i «Byen» som ligger i umiddelbar nærhet til t-banen. Videre er for eksempel felt 8.1 tilhørende «Byen», men belastes ikke med krav til næringsarealer. Selvaag Bolig er enig i at det skal være en større andel næring, forretning og utadrettede virksomheter i lokalsentrene, men mener at det er naturlig at det samtidig også er en større konsentrasjon av mennesker som bor i nærheten av disse funksjonene. Dette er helt avgjørende for å sikre at «Byen» blir levende over større deler av døgnet og utenfor arbeidstid. Det er også vesentlig for å sikre at Fornebus nabolagskvaliteter er synlige og representerte rundt stasjonsområdene. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 83

85 I tillegg bør det faktum ligge til grunn at det er boligene som skal finansiere store deler av de offentlige rommene på Fornebu. I tillegg til de offentlige regulerte arealene (slik som den overordnede grøntstrukturen) har Fornebu Sør store offentlige og publikumsrettede arealer (eks. Nabolagstorgene) som skal forsyne både beboere, besøkende og innbyggerne på hele Fornebu og Snarøya med tilgjengelige park- og plassrom. Dette setter krav til opparbeidelse og kvalitet i et helt annet omfang enn for boligene i «Parken» som i utgangspunktet kun må forholde seg til egne «private uteareal». Dette må gjenspeiles i boligandelen og det er betimelig at %-BRA til bolig reduseres i Parken for å økes i «Byen». Selvaag boligs anbefalte løsning: Øke boligandelen for hele Fornebu Sør, henholdsvis S4.3 og S4.4 samlet fra 65 % til 70% Oppdatering av tabell for utnyttelse 36.1 som konsekvens av overnevnte. Fordeling og plassering bolig/næring Det er i vår volumstudie vist (gjennom både fysisk modell og illustrasjoner presentert for administrasjonen) en samlet fordeling på ca. 75 % bolig og 25 % næring for hele Fornebu Sør (Felt 4.3 og 4.4). Denne fordelingen er basert på en ide om at næringen skal være med på å bygge opp om byplangrepet. Det er lagt opp til et tett næringsbelte mot Snarøyveien for å beskytte mot støy, og for KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 84

86 tydeligere å skille høyt trafikkerte soner fra de mykere og bilfrie nabolagskvalitetene. Det legges opp til næring i to etasjer med butikker og forretninger langs sentrumsallmenningen for å gi området et tydelig urbant preg. Det legges opp til utadrettede virksomheter og næring i 1. etasje langs nabolagstorgene. Selvaag bolig mener dette viser en hensiktsmessig bruk av feltene S4.3 og S4.4 og opplever at dette er i samsvar med planforslagets anbefalingskart over aktive fasader for Fornebu Sør. Vi mener også at en næringsandel på 35 % for feltene er for høyt og vil gå på bekostning av hovedidéen bak byutviklingen på Fornebu som handler om å skape liv rundt kollektivknutepunktene. Slikt liv krever at en kritisk masse bor og opplever tilhørighet til stedet. Selvaag Bolig har initiert Fornebu Brygge som et i større grad regionalt og stedegent byområde som tilfører viktige næringsarealer som supplement til byen rundt T-banestasjonen på Fornebu Sør. Vi har i den sammenheng gjort en helhetlig betraktning rundt behovet for- og verdien av å spre næringsareal i 1. etasjer. Illustrasjonen over anviser hvor vi mener det er naturlig å etablere aktive fasader og utadrettet program, basert på tanken om et urbant hierarki og stedlige forutsetninger. Det er viktig også å ha med seg at det på Fornebu allerede er bygget ut en vesentlig mengde kontorarealer og næringsarealer. I Technopolis og Statoilbygget, som inngår i Fornebu Sørs naturlige nærområde, er det alene bygget ut ca m2 BRA næring og det er bygget ut ca BRA til handel og tjenesteyting. Dersom det bygges ut den andelen næring som nå er lagt til grunn vil boligandelen for Fornebu Sør, inkludert Technopolis, Statoil og Fornebu S kun utgjøre 39 %. Ved å øke den samlede boligandelen for Fornebu Sør fra 65 % til 70% vil den reelle boligutnyttelsen for Felt S4.3 ligge på ca. 170 %, som fremdeles er lavere enn det høyeste utnyttede feltet utenfor lokalsentrene. Dette forholdet mellom bolig og næring er også det samme man finner for regulert ny bebyggelse i for eksempel Bispevika i Bjørvika. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 85

87 Selvaag boligs anbefalte løsning: 32.3 punkt f): Næring i 2 etasjer langs parkaksen (Sentrumsallmenningen). Størrelse på næringsbelte Del av næringen slik den er vist i alternativet i Notat Tilleggshøring. 8. Fornebu Sør viser et næringsbelte avgrenset av nord/vest-siden av veien i gjeldende regulering. I FORNEBU RAMMER FOR VIDERE UTVIKLING er næringsbeltet vist på sør/østsiden av den regulerte veien. Det er også denne fordelingen som er lagt til grunn for de ulike eiendomstransaksjonene innenfor området. Vi mener avgrensingen skal opprettholdes i endelig plankart. Selvaag boligs anbefalte løsning: Næringsbelte hvor det settes av 100 % næringsbebyggelse langs den støyende Snarøyveien i nord som er avgrenset av regulert vei i sør/øst. MUA og kvartalsbyen: Kvartalsbebyggelse Selvaag bolig viser til at det for Fornebu Sør området er valgt å legge opp til en tett kvartalsbebyggelse, som byens og sentrums typologi. Kvalitetsbegrepet slik det nå tradisjonelt brukes om sol, utsyn, innsynsfrihet mv. vektes etter Selvaag boligs syn for høyt i forslaget til KDP3, til disfavør for mindre målbare urbane kvaliteter som flerfunksjonalitet, tilgjengelighet- og nærhet til kulturliv, forretninger, arbeidsplasser og ikke minst kollektivtransport. En del av forutsettingen for tett kvartalsbebyggelse er at man legger noe mindre vekt på at alle leiligheter og alle bakgårder skal ha en lik beregnet andel sol på visse tidspunkt. De offentlige parkene og plassene hvor mennesker samles bør prioriteres og man bør sørge for at disse ikke bare har solforhold og areal, men en intimitet og aktivitet på bakkeplan. MUA krav KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 86

88 Selvaag bolig viser til at arealkravene som stilles til felles MUA i KDP3 er strengere enn i Kommuneplanen (KPA) og vesentlig høyere en tilsvarende områder i Oslo. I KPA åpnes det i tillegg for at man kan redusere krav til felles MUA dersom det er gangavstand ( meter fra ytterpunkt til ytterpunkt) til offentlig regulert park- eller friområde. På Fornebu er det store arealer som er regulert til offentlig park- og friarealer, og det er ingen byggefelter hvor man er mer enn 400 m fra et slikt areal. Likevel er det valgt, på tvers av retningslinjen i Kommuneplanen, å skjerpe kravene til felles uteoppholdsareal. Selvaag bolig mener at kravene i bestemmelsene samlet vanskeliggjør variert bymessig kvartalsbebyggelse. Det vil være mulig å bygge boliger, men da gjennom mer modernistiske metoder hvor lameller orienteres for å tilfredsstille de nødvendige kravene, noe som vi mener vil gå på bekostning av de overordnede ønskene om bymessighet. Selvaag Bolig ønsker ikke å bygge forstadsbebyggelse på Fornebu Sør. Selvaag bolig har tidligere vist til sammenlignbare områdeutviklinger i Oslo hvor krav til Områdetype 2 fra Utearealsnormene for Oslo kommune er relevant å sammenligne seg med, og benyttes i tilsvarende områder og hvor man har en tett kvartalsbebyggelse. Her er det krav om 16 % felles MUA hvorav 60 % av dette skal være på bakkeplan. Vi mener ikke at det er nødvendig å gå så lavt, men heller se til utkast til bestemmelsene for områdeplan for Hamang hvor det legges opp til 20 % MUA hvorav 80 % skal være felles. Mulighetsstudien som er presentert av Selvaag Bolig, og som har vært lagt til grunn for innspill til kommunens arbeid med KDP3, er basert på denne forutsetningen. Selvaag boligs anbefalte endring til MUA krav (basert på utkast til bestemmelser for områdeplan på Hamang): «MUA omfatter felles uteareal og privat uteareal. Det skal avsettes 20m2 MUA pr. 100m2 bolig. Areal for takterrasser kan medregnes i MUA. Minimum 80% av MUA skal være fellesareal. Felles uteareal: Inntil 50% av felles uteareal for boliger skal være på terreng, 50% av felles uteareal på tak». Retningslinjer MUA lekeplasser: Det vises til Miljø- og kvalitetsprogram for Fornebu Sør, der det fremgår hvor viktig det er å integrere steder for lek for barn i alle aldre inn i de offentlige byrommene. Dersom tall fra retningslinjene i KDP3 skal legges til grunn vil det innenfor felt S4.3 måtte legges til rette for m2 lekeplasser. I tillegg kommer da nærmiljøpark som krav. Den offentlige parken som også skal legges til rette for lek regnes ikke med. Selvaag Bolig og Rodeo arkitekter har i utarbeidelse av mulighetsstudien for Fornebu Sør lagt vekt på å samle livet som genereres på bakkeplan i nabolagstorgene og kunne kombinere lekeplasser, næringsvirksomhet og offentlige møteplasser. Selvaag bolig er bekymret for at krav til dedikerte lekeplasser med strenge arealkrav vil gå på bekostning av denne tilnærmingen. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 87

89 Selvaag bolig anbefaler endring av retningslinjer MUA for A Byen: «Det skal legges til rette for steder for småbarn å leke som ligger i kort avstand fra alle boliger. Innenfor feltene skal det legges til rette for lek for alle aldersgrupper. Lekestedet kan etableres i ordinære byrom som gater, plasser, små og store torg ved å plassere ut elementer for lek. På Fornebu Sør, felt S4.3 skal det etableres en nærmiljøpark som skal medregnes i utearealregnskapet». Formfaktor og krav til bebyggelse I planforslaget er det flere bestemmelser som virker mot hverandre. Dette er bestemmelser som hver for seg har gode intensjoner om økt kvalitet for boligene, men som samlet sett vil gjøre det vanskelig å oppfylle det overordnede målet om bymessige og sluttede kvartaler. Det er blant annet krav til bebyggelse ut mot fortau på gater med støy, forbud mot nord og nord/østvendte leiligheter, krav om stille side for alle leiligheter og forbud mot midtkorridor og svalgangstypologier. Selvaag bolig mener at summen av alle bestemmelsene fort gjør at man kommer i en situasjon der intensjonen om å skape bymessig kvartalsbebyggelse må vike for summen av de andre mer målbare krav. Kvantitative mål slår med andre ord beina under planforslagets kvalitative ambisjoner. Det er også krav om at bredden på gårdsrom skal være 1,5 ganger høyden på tilstøtende bebyggelse. Selvaag bolig har gjort en illustrasjon basert på illustrasjonsprosjektet for Fornebu Sør. Og mener at denne regelen tar bort mye av fleksibiliteten man har for å kunne få til en god og variert bebyggelse, og heller føre til at man blir tvunget til å fordele høyde på bebyggelse på en ugunstig måte. Selvaag bolig mener at krav til sol, krav til størrelse og kvalitet på uterom, sammen med alle kravene til dokumentasjon av kvaliteter i detaljreguleringsfasen er tilstrekkelig for å sikre en god bymessig struktur og at ved å kreve 1,5 ganger høyden vil hindre muligheten for å tilpasse seg disse solkravene. For Fornebu Sør spesifikt vil dette føre til at f.eks. de felles Nabolagtorgene må nedprioriteres og arealene i bakgårdene må økes. Selvaag bolig anmoder at denne bestemmelsen fjernes. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 88

90 Selvaag bolig anbefaler endring av Formfaktor og krav til bebyggelse: 8.13 Felles utearealer skal ivaretas innenfor utbyggingsområdene. Avstand mellom fasader i gårdsrom skal være mer enn 17 meter Det skal tilstrebes å ha færrest mulig ensidig orienterte leiligheter mot nord og nordøst Svalgangsløsninger skal kun utgjøre en mindre del av bygningsmassen. (opprinnelig formulering er også i strid med del av 9.1 Det skal åpnes for ulike typologier( )). Høyder Selvaag bolig viser til foreslått snitthøyde på 6 etasjer i «Byen». Og påpeker at gjennomsnittlig høyder er veiledende og endelige høyder skal avklares i reguleringsplan. Videre mener Selvaag bolig at en gjennomsnittlig høyde på 6 etasjer for «Byen» er en retningslinje som fort kan føre til at man mister handlingsrom i videre planlegging og at den kan virke mot sin hensikt. Volumstudiet som er gjort for Fornebu Sør viser bebyggelse med gjennomsnittlig 7 etasjer, der det er lagt opp til en overvekt av smalere bebyggelse hvor det da er hovedsakelig oppgangsbygg og hvor det er mye gjennomlyste leiligheter. Kvartalene er også brutt opp, både for å skape variasjon mot gatene, men også for å oppnå en grad av gjennomsyn og orientering. Dette vil også bidra til å slippe inn lys i bakgårder, samt bidra til å gi leiligheter lys fra flere sider. Det vil være mulig å løse programmet med en lavere gjennomsnittlig høyde, men det vil medføre en høyere andel av bredere bebyggelse og dypere leiligheter, samt mindre oppbrudd og gjennomsyn i kvartalene. Selvaag Bolig mener derfor at et gjennomsnitt på 7 etasjer bør legges til grunn for Fornebu Sør, et område på Fornebu hvor det i dag allerede eksisterer høyere bygningsstrukturer. Selvaag bolig anbefaler endring av bestemmelsen om høyder: «Snitthøyde for bebyggelsen i byen på 7 etasjer». Utbyggingsrekkefølge: Selvaag bolig mener det er viktig å unngå en situasjon som kan føre til år med t-baneoppganger på byggeplass. Og savner at den trinnvise utviklingen av Fornebu tar innover seg KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 89

91 stasjonsområdene som atkomstporter til Fornebu og som nav i byutviklingen. Fornebu Sør er definert som 4. utbyggingstrinn på Fornebu som kan bety at Fornebubanen blir ferdig utbygget lenge før man får tillatelse til å bygge over bakken. Det er ikke heldig for utviklingen av miljøet på Fornebu dersom områdene rundt t-banestoppene blir byggeplass i mangfoldige år. Nærsentrene i seg selv og det å reise med kollektivt må være opplevelsesmessig positivt så raskt det lar seg gjøre. Det er svært viktig å prioritere at det samtidig med åpning av t-banen er etablert et urbant miljø, som gjør det attraktivt og hyggelig å ta i bruk banen. Selvaag boligs anbefalte endring i utbyggingsrekkefølgen: Det bør i kommunedelplanen ikke legges opp til bestemmelser eller retningslinjer som vanskeliggjør oppstart av ny bebyggelse i feltene rundt T-baneoppgangene så fort som anleggsavhengigheten tillater dette. KBA 4.1 og Strandsonen: Selvaag bolig ønsker fleksibilitet i forhold til arealavsetting for fremtidig Fornebu brygge og marint senter med akvarium, og at man på dette tidspunktet ikke må definere område for mulig bygging i vannet for snevert. Målsetningen er å bygge Fornebus urbane møte med vannet. Selvaag bolig antyder at dette kan være småbebyggelse og intime rom, men at det også trengs et visst volum for å kunne få et slikt sted til å kunne bli levende og økonomisk gjennomførbart. På illustrasjonen side 4 i bestemmelsene er KBA 4.1 definert som landet. Selvaag Bolig mener at med de ambisjonene som ligger i programmering og ønske om byliv i området, bør den defineres som en del av byen Felt KBA 4.1 Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Det tillates kombinert bebyggelse innenfor området, inkludert akvarium med tilhørende undervisnings- og forskningsfunksjoner. Endelig arealformål og utnyttelse fastsettes i samlet reguleringsplan for KBA 4.1 og bestemmelsesområde #5. I området skal det reguleres arealer for kai for hurtigbåtanløp og et seilsportsenter. Allmenheten skal sikres direkte kontakt med fjorden». Krav om felles planlegging: Det er viktig for Selvaag bolig å klargjøre hva som bør behandles felles og unngå en forsinkelse i videre prosess. For sone H810_1 Fornebu Sør inkludert deler av Snarøyveien og Fornebu S er det krav om felles planlegging. Selvaag bolig anbefaler at krav om felles planlegging som beskrevet i 41.2 bør tilfredsstilles ved krav om felles planprogram med VPOR, men mulighet for separate detaljreguleringsplaner. Selvaag bolig og Fornebubanen har startet en koordineringsprosess som skal ta hensyn til grensesnittet mellom driftssentralen og ny bebyggelse over. For å nå ønsket fremdrift for Fornebubanen er det en del beslutninger som bør tas raskt og som bør være forpliktende. Det er ønskelig å sette ned en gruppe med nødvendige beslutningstakere som kan koordinere KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 90

92 fremdriften for prosjektet. I denne gruppen ønskes det en representant for administrasjonen i Bærum kommune som kan representere planmyndigheten. Øvrige innspill til bestemmelser til KDP3: Generelt for lesing av dokumentet er det en del steder både i planbeskrivelse og bestemmelser hvor det refereres innad i dokumentene til feil bestemmelse. Typisk 20.2 når det skal refereres til Rekkefølgekrav til Snarøyveien. Avsnitt 2. Krav om sikring av Snarøyveien som bygate er et overordnet grep for hele Fornebu og bør knyttes til alle byggefelter. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan ikke utbygges før transformasjon av Snarøyveien til bygate, er utført eller sikret. Utvikling av feltene ov4 ov6 skal skje i henhold til bestemmelser om gatenett i 21.2 og 38.1». 8.8 Bebyggelsen skal ha minimum 50 % grønne tak. Selvaag Bolig er bekymret for at man ved denne bestemmelsen låser seg til én løsning på flere problemer som også vil være mulig å løse på andre måter. Grønne tak har estetiske kvaliteter, det er fordrøyende for overvann, bidrar til biodiversitet og demper oppvarming av lokalklima. I moderne byggeri er arealet på takflaten et verdifullt areal. Det kan brukes til private og felles takterrasser, plassering av solcellepaneler, skråtak, og tekniske installasjoner og andre løsninger på andre hertil uspesifiserte utfordringer. Å skulle forplikte seg til 50 % grønne tak i en overordnet plan mener vi er en for stor andel. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Grønne tak skal være en del av overordnet plan for forrøyning, estetikk og for å sikre biodiversitet for ny bebyggelse på Fornebu sør. På takflater som er synlig fra leiligheter eller terrasser, og som ikke er i bruk som terrasse, solceller eller skråtak skal det være grønne tak.» 11.1 Det er ikke tillatt med ensidige orienterte leiligheter mot nord eller nordøst. Vi er enige i at dette ikke alltid er de mest attraktive leilighetene, men vi mener at dette vil være en bestemmelse som går på tvers av 9.1 om sluttede kvartaler. I et sluttet kvartal, er det vanskelig å få til bebyggelse uten noen nord og nordøstvendte leiligheter. Disse vil uansett ikke utgjøre en stor andel av den totale bebyggelsen. Vi mener også at det i en by må være mulig å bygge noen leiligheter som ikke er de mest attraktive, som dermed kan selges for en billigere pris og kan gi tilgang til et attraktivt bomiljø uten å måtte betale for den vestvendte balkongen. Uansett er 11.2, samt krav i Teknisk forskrift der for å sikre kvalitet for boligen. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Ensidig orienterte leiligheter mot nord eller nord/øst skal begrenses» I planer med mer enn 25 boliger skal inntil 20 % være leiligheter inntil 50 m2 BRAS. Ordlyden i bestemmelsen er etter vår mening tvetydig, men vi tolker at dette innebærer at det ikke tillates mer enn 20 % av leiligheter under 50 m2 BRAS. Vi mener dog at en slik generell bestemmelse over hele Fornebu kan virke mot sin hensikt. I en innledende studie utført av KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 91

93 Rodeo arkitekter for å se på hva som ligger bak leilighetsfordelingen i ulike byer i Skandinavia er registreringen at det ligger lite vitenskap bak den type tallfesting og at det vesentlige er å se behovet opp mot en boligkarriere som både kan være av en lokal og en regional karakter. Vi mener derfor at størrelsen på leiligheter må sees som en del av hvordan Fornebu utvikles som en helhet (Byen/ Parken/ Landet) og hvilke behov som oppstår i de ulike områdene over tid. Således bør en slik ramme heller defineres i forbindelse med kommende reguleringsplaner innenfor de ulike utviklingsområdene. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Leilighetsfordeling skal inngå som en del av kommende reguleringsplaner» «Arealer med støynivå over Lden 55 db skal ikke regnes med i uteoppholdsarealet» Deler av konseptet for Fornebu Sør er ønsket om å skape gode urbane koblinger på Fornebu og knytte de ulike «øyene» av byggefelter som nå er adskilt av veier sammen. Dette betyr at man skaper tydelige og brede offentlig passasjer til de omkringliggende områdene. Siden Fornebu Sør er omgitt av Snarøyveien både mot nord og mot vest medfører dette at på de stedene hvor de offentlige rommene krysser Snarøyveien vil støyberegninger vise støynivå over Lden 55dB på deler av arealene. Spesifikt for Selvaag Bolig vil dette påvirke området rundt overgangen mellom nabolagstorgene og Hundsund Grendesenter som vi mener er en av de viktigste stedene å åpne opp bebyggelsen mot Grendesenteret og for de som kommer fra Snarøya. Vi ønsker å hindre at dette blir en «bakside» for bydelen. For Fornebu Sør vil støyutsatt areal utgjøre en liten prosentandel, men det vil likevel ha betydning i MUA-regnskap som nødvendigvis blir presset. Vi anser det ikke som noe godt alternativ, hverken å legge støyskjermende bebyggelse eller støyskjermer ut mot dette punktet. Vi minner også at T-1442/2016 er en strengt teknisk veileder som ikke i seg selv sier noe om kvaliteten på uterommet. Den er også veiledende og ikke juridisk bindende før den tas inn i juridisk bindende planbestemmelser. Kommunen har full anledning til å benytte veilederen med skjønn. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «80% av areal som regnes med i uteoppholdsarealet skal ha støynivå under Lden 55 db» Strandsone. Tankene bak Fornebu Brygge har vært å skape Fornebus urbane møte med vannet. Dette strider mot formuleringen om at: «bebyggelse og tiltak skal lokaliseres minst 30 m fra strandlinjen...» Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Bebyggelse og tiltak skal lokaliseres minst 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved middel høyvann. Naturstranden skal beholdes eller gjenopprettes. Bebyggelse og anlegg skal ikke bryte sammenhengen mellom sjøen og land. Felt KBA 4.1 unntas fra bestemmelsen» Felt S4.3 /S4.4 c) Bussterminal Dersom det er snakk om at man i området mellom Fornebu S og S4.3 i Snarøyveien legger til rette for stopp for busser og gode overganger mellom buss og bane, samt noen fasiliteter tilknyttet bussdrift som pauserom og venterom i en 1. etasje i bebyggelsen kan Selvaag være positive til dette forslaget. Det er en forutsetting at det ikke må legges til rette for en økning av KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 92

94 trafikkarealer innenfor feltet. Det bør være mer enn tilstrekkelig mengde trafikkarealer som allerede er avsatt på Fornebu. Selvaag boligs anbefalte/ønskede endring av bestemmelsen: «Innenfor feltet skal det etableres bussterminal. Det skal ikke avsettes mer areal til veg». Fra notat tilleggshøring datert Opprettholde dagens p-krav. Selvaag bolig støtter forslaget om at gjeldende kommuneplan legges til grunn for videre utvikling på Fornebu. Selvaag bolig er likevel positive til å åpne for at det kan tillates reduksjon basert på tabellen i Bestemmelser og retningslinjer for Kommunedelplan 3 for Fornebu arealdel , Parkeringsnorm boliger, dersom dette formuleres som «kan reduseres» og ikke som «skal reduseres». Selvaag har ettersendt kommentarer vedr merknadene, se pkt 4.5 Mottatte merknader etter høringsfristen. Rådmannen viderefører foreslått byplangrep og anbefaling om ca boenheter fra 1.gangs behandling av KDP3. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for merknader som går på byplangrep, boligtall, høyhus, mua og høyder. For å bygge opp under byplangrepet og differensiering av utnyttelse og tetthet, opprettholder rådmannen fordelingen av utbyggingsområder i de ulike områdekarakterene område A «Byen», område B «Parken» og område C «Landet». Formål og utnyttelse: Rådmannen holder fast ved fordelingen mellom bolig og næring og imøtekommer ikke Selvaag bolig vedrørende forslaget om en ny omfordelingsnøkkel innenfor området, men henviser til krav om felles plan H810_1 og at en eventuell endring kan vurderes i neste planfase. Rådmannen går videre med den alternative inndelingen av Fornebu sør som ble redegjort for i tilleggshøringsnotatet som fulgte 1.gangs behandlingen av KDP3. I alternativet gis område Fornebu sør en mer spesifikk underinndeling i felt med tilhørende bestemmelser. Forslag til fordeling av bolig/næring opprettholdes uendret for området som helhet, med en fordeling på 65% bolig og 35% næring. Se bestemmelsene 35.1 for tabell for grad av utnytting (jp.id 18/245830, dok ). Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) angir kun aktive fasader i bystrengen, lokalisering av næring i en eller to etasjer må avklares i neste planfase. MUA og høyder: Rådmannen har vurdert MUA-kravene etter innkomne merknader og viser til kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Her kommenteres også merknader som omhandler høyder. Formfaktor og krav til bebyggelse Rådmannen viser til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for merknader på forslag om definert krav til avstand mellom bygg. Ordlyden i bestemmelsen om ensidig orienterte leiligheter er omformulert til kun å gjelde mot KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 93

95 nord. Ordlyden ift svalgangsløsninger er endret til at svalgangsløsninger og midtkorridorløsninger skal som hovedregel unngås. Utbyggingsrekkefølge: Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging KBA 4.1 og Strandsonen: Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Bestemmelsesområde #5 er noe utvidet for å imøtekomme merknaden. Krav om felles planlegging: Rådmannen opprettholder at det skal gjennomføres felles plan før detaljregulering, men ønsker ikke definere hvilken planprosess som er best egnet på dette stadiet. Øvrige innspill til bestemmelser til KDP3: 4.1 Rekkefølgekrav til Snarøyveien. Avsnitt 2. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.4 Rekkefølgekrav 8.8 Bebyggelsen skal ha minimum 50 % grønne tak. Rådmannen har bearbeidet bestemmelsen om grønne tak for å sikre intensjonen i bruk av grønne tak, se 8.8. Grønne tak er viktig både for fordrøyning av regnvann, for tilrettelegging for biologisk mangfold og som opplevelse. Det er ønskelig at takflatene også kan brukes til «funksjonsblanding» mellom ulike formål, og gis økt kvalitet enn kun ekstensive grønne tak. Det vises til planbeskrivelsen kap Grønne tak (jp.id 18/245847, dok ) Variert boligsammensetning. Rådmannen viser til ny ordlyd i 12.1 Ved regulering av boligområder skal det være varierte størrelser på boligene innenfor utbyggingsområdet. I planer med mer enn 25 boenheter skal minimum 20 % være leiligheter under 50 m 2 BRA. Alle leiligheter skal ha minst ett soverom «Arealer med støynivå over Lden 55 db skal ikke regnes med i uteoppholdsarealet» Rådmannen endrer ikke ordlyden i 13.1 vedrørende støy på uteoppholdsareal for å sikre god kvalitet på utearealene Strandsone Rådmannen har presisert ordlyden i forhold til 30 meter som byggegrense. Ny ordlyd i 19.1: Bebyggelse og tiltak skal lokaliseres minst 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved middel høyvann. I felt avsatt til bebyggelse og anlegg bestemmes byggegrense mot sjø i reguleringsplan. (..) 32.3 ( i høringsutkastet) Felt S4.3 /S4.4 Vedrørende bussterminal, vises det til rådmannens kommentar under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 94

96 Vedrørende parkering så opprettholder rådmannen forslaget fra 1.gangs behandlingen om at i reguleringsplan kan p-kravet reduseres med inntil x% dersom ulike tiltak gjennomføres, iht. retningslinjene til 22 Parkering. Endelig parkeringsnorm fastsettes i den enkelte detaljreguleringsplan. Rådmannen understreker at en reduksjon av parkeringskapasiteten vil gi gående og syklende bedre plass i byrommet og dermed gi torg, plasser og gater økt attraktivitet. Reduksjon av parkeringsdekning er et av hovedgrepene innen areal og transport for å redusere klimagassutslipp, i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. Å tilrettelegge for lett tilgjengelige sykkelparkeringsplasser innendørs, er et sentralt virkemiddel for å øke sykkelandelen. Inngang til sykkelparkering med tilhørende fasiliteter kan være en måte å gi en bygning en «viktig fasade» iht. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Øvrige merknader tas til orientering. Innspill som er kommet i etterkant av høringen er samlet til slutt i merknadsnotatet, se pkt. 4.4 Mottatte merknader etter høringsfristen. 11. Telenor Eiendom Holding AS: Telenor mener at Forslaget til KDP3 har mange gode ambisjoner og grep, men at disse reflekteres dessverre i liten grad i rammene planen setter for Snarøyveien 30. Eiendommen er strategisk svært viktig for utformingen av fremtidens Fornebu. Dette gjelder både med tanke på utviklingspotensialet og bymessigheten rundt fremtidig Tårnet stasjon, samt for gateutformingen av Snarøyveien 30. Det næringsbeltet øst på Fornebu vil forbli en monofunksjonell kontorpark som vanskelig lar seg fylle med liv om man ikke her åpner for variert bruk, inkludert bolig. Telenor viser til fremtidig byvekstavtaler og i tildelingen av disse understrekes det «Prosjekter som bidrar til å realisere boligbygging, fortetting og transformasjon i prioriterte områder ved eksisterende og nye kollektivtransport - traséer og spesielt rundt holdeplasser/stasjoner. Prosjektene skal samtidig sikre bymessighet med høy grad av urbane kvaliteter og med en arealutnyttelse utover det som er typisk». Telenor påpeker at innslag av bolig er viktig for å gi liv gjennom døgnet og at utnyttelsen langs hele kontaktflaten mot Snarøyveien må økes. Telenor er redd Bærum kommune gjentar feilgrepet fra den første utviklingen av Fornebu. For å unngå dette, foreslår Telenor følgende endringer: Det tilrettelegges for en fremtidig videreutvikling av Snarøyveien 30 i tråd med de overordnede ambisjonene for Fornebu Snarøyveien 30 må avsettes til sentrumsformål som vil besørge en funksjonsblanding med varierte funksjoner, inkludert bolig. Dette er ikke i konflikt med dagens næringsbebyggelse, men snarere et nytt livsgrunnlag for næringen. Utbyggingsmulighetene langs Snarøyveien må økes betraktelig. En transformasjon av Snarøyveien til bygate krever aktive byfasader langs et større sammenhengende strekk. Telenor viser til tidligere innsendte innspill for Snarøyveien 30, som de mener er i tråd med ambisjonene i KDP3. Telenor motsetter seg at del av eiendommen 41/727 nord for bebyggelsen avsettes til park. De KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 95

97 mener at behovet for en park ikke er like fremtredende ettersom deres innspill vedrørende funksjonsblanding for området, herunder boliger, ikke ble lagt ut til offentlig ettersyn. KDP3 holder fast ved overordnet byplangrepet med tre områder med ulike områdekarakterer. Næringsområdene langs Snarøyveien opprettholdes for å bygge opp under et konkurransedyktig, attraktivt og levedyktig næringsliv, også i fremtiden. Snarøyveien 30 og torget er i Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) definert som en hovedplass med viktige fasader. Torget får en forsterket rolle og funksjon ved etablering av t-banen, og med boligbebyggelse på vestsiden av Snarøyveien blir aksen ned mot Lysakerfjorden en viktig gangforbindelse mellom byområdet og grøntområdene. Felt GP8 avsatt til park med hensynssone landskap og er en del av «Flytårnet bypark». Området skal videreutvikles som en sammenhengende grønn park og møteplass integrert i bystrukturen som kobler gamle Fornebu lufthavn Flytårnet, til fjorden. Felt S 3.2 er avsatt med sentrumsformål og bestemmelsene åpner for høyhus innenfor gitte kriterier, men dette må avklares i egen planprosess. Området kan være egnet for høyhus fordi det ligger tett på ny t-banestasjon og fordi ny bebyggelse her kan bidra til å bygge opp under Snarøyveien som en sammenbindende bygate, men dette må vurderes nærmere i en reguleringsprosess. Overordnet prinsipplan for gate-, park og byromsstruktur definerer området til et landemerke, med aktive fasader ut mot Snarøyveien og inn mot torget. Det vises til ytterligere kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse om Høyhus. 12. Teleplan Eiendom AS: Teleplan er positive til hovedintensjonen i planen med tilrettelegging for en bymessig og bærekraftig utvikling på Fornebu. Sentralt i plangrepet for Oksenøyveien nord og Teleplanbyen, er etablering av en urban akse som bindeledd mellom Fornebu og Lysaker. Den urbane aksen skal skape en felles identitet mellom områdene, styrke grønn mobilitet, fungere som viktig bindelegg og styrke byliv og rekreasjon lokalt. Teleplan savner at denne intensjonen er nedfelt i Overordnet prinsipplan for gate-, park og byromsstruktur og foreslår at følgende forankres som viktig planpremiss for utformingen av området sør for Oksenøyveien: - Videreføring av den urbane aksen både visuelt og funksjonelt - Utforming av Oksenøyveien som en bygate - Utforming av den urbane aksen som sammenhengende og attraktivt byrom Det er viktig at planleggingen på begge sider av Oksenøyveien sees i sammenheng. Oksenøyveien ligger utenfor plangrensen til KDP3, men planleggingen av KDP3 og pågående planlegging av Teleplan sees i sammenheng. Oksenøyveien er definert som en lokalgate, og det legges opp til god kobling mellom byrommet på Fornebuporten og den urbane aksen mellom Teleplan, med kryssing i plan over Oksenøyveien. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) er oppdatert med markering av koblingen av allmenningen på begge sider av Oksenøyveien for å synliggjøre viktigheten av denne. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 96

98 4.3 Organisasjoner og foreninger 1. Besøkssenter våtmark Oslo: Besøkssenter våtmark Oslo mener at forslaget til kommunedelplan inneholder mye bra, men planen må legge større vekt på de unike naturverdiene og kulturhistorien som gjør Fornebu til et flott sted å være for både mennesker og dyr. De håper at kommunen vil ivareta dette i større grad, og benytte mulighetene som ligger i utviklingen av Lilløyplassen til dette formålet. Lilløyplassen har en sentral rolle i naturveiledning hele året, og bør fungere som lokalbefolkningens viktigste organ for å tilegne seg kunnskap om alle naturverdiene på Fornebu. Samtidig er Lilløyplassen et viktig kulturminne ettersom det ligger på den siste husmannsplassen som står igjen på Fornebu. Besøkssenter våtmark Oslo er positive til bussforbindelse på Forneburingen, men påpeker viktigheten av også å ha et busstopp i nærheten av Tornsangerveien/Oksenøyveien. Besøkssenter våtmark Oslo etterlyser større vekt på naturkvalitetene Fornebu enda besitter, for å bevare naturmangfoldet, men også fordi dette er kvaliteter som bidrar til trivsel og Fornebus identitet. De er bekymret for økt press på naturområdene som følge av den voldsomme økningen i boligtall. De mener økt befolkningsvekst og slitasje må kompenseres i form av sterkere grad av avbøtende tiltak. Innbyggernes kunnskap om og eierskap til nærnaturen av viktig. Videre følger forslag til endringer (i kursiv) i tiltakene nevnt i kap : - Ved utplanting skal det foretrekkes arter som er stedegne med fokus på rødlistearter - Forslag til «naturvennlig» opparbeidelse av parker og grønne tak. Det skal brukes norske arter, og tar utgangspunkt i stedegne arter og opprinnelig jordsmonn ved opparbeidelse av parker og grønne tak. - God informasjon til reservatbesøkere. Lilløyplassen spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og bidrar med informasjon gjennom utstillinger, aktivitetsdager, undervisning og utdeling av informasjonsmateriell. Besøkssenter våtmark Oslo støtter innspill fra Norsk Ornitologisk Forening og Naturvernforbundet, men vil fremheve følgende: - Sikring av naturvernområdene - Helhetlig og systematisk fjerning av svartelistede arter - Styrking av buffersonen rundt reservatene - Kanalisering av ferdsel og ferdselsforbud i enkelte områder - Skjøtsel av kulturlandskap - Omgjøring av plenareal til blomsterenger med stedegne arter - Offensive tiltak mot løse hunder og katter i naturreservatene - Håndteringen av overvann gjennom åpne løsninger - Begrensning av ferdsel, inkludert kajakk, på sjøen i nærheten av reservatene - Beholde stedegen vegetasjon når urnelunden utformes Besøkssenter våtmark Oslo mener at KDP3 bør fremheve mulighetene som ligger i en utvikling av tilbudet som er ved Lilløyplassen i dag. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 97

99 Rådmannen viser til kommentar under pkt Grønnstruktur. Rådmannen imøtekommer viktigheten av Besøkssenter våtmark Oslo og har oppdatert planbeskrivelsen (jp.id 18/245847, dok ) med ytterligere beskrivelser, både under kap. 2.4 Eksisterende forhold, utfordringer og fortrinn og i kap. 4 Beskrivelsen av planforslaget. Lilløyplassen er også markert som et målpunkt i Overordnet prinsipplan for gate-, park og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). KDP3 er en arealplan og drift og utvikling av naturhuset hører til i andre prosesser. Øvrige merknader tas til orientering. 2. Bærum Misjonskirke: Bærum Misjonskirke påpeker behovet for å allerede nå tenke at det vil være behov for å etablere flere frikirker på Fornebu. De mener det bør avsettes områder til kirker på flere enn ett sted på Fornebu. Det bør også legges til rette for og passes på at det blir enkelt å sambruke ulike bygg som skoler, barnehager osv. Bærum Misjonskirke ønsker å inviteres inn i arbeidet med å bygge Fornebusamfunnet, ref. pkt. 2.8 i Fornebu 2035 Strategi for utvikling av Fornebusamfunnet. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. 3. Bærum Natur- og friluftsråd: Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) viser til uttalelsen fra Fornebulandet Vel som BNF også er medunderskriver på. BNF støtter også uttalelsene til Besøkssenter våtmark Oslo og Naturvernforbundet i Bærum (NiB). BNF understreker bekymringen for nedslitte grøntområder. Det blir viktig å planlegge for et slitesterkt nærfriluftsliv, inkludert et godt turveisystem og drift og vedlikehold av kyststien, samt knytte dette til områdene utenfor Fornebu. BNF støtter NiBs påpekning om at de biologiske forholdene må bli vesentlig bedre ivaretatt i tiden fremover. I motsetning til det som må bli sterkt tilrettelagt, er det viktig at områdene mot vest blir bevart som til en viss grad urørt natur. I dette området er Lilløyplassen helt sentral. BNF mener at med stadig økende belastning på et sårbart landskap, må avgjørelsen om at sjøflyene skal forbli på Fornebu, omgjøres tilbake til den gamle bestemmelsen om at når Fornebu var nedlagt som flyplass, skulle det overhodet ikke være flytrafikk i dette området, sjøfly inkludert. Det må være et mål om at Storøyodden, Lilløyplassen med skogen og beitemarkene samt gravlunden skal være et stilleområde. BNF er også bekymret for kystsonen og bruk av fjorden. Det er svært viktig at kystsonen ikke privatiseres og det oppfordres til kollektive løsninger for ulike båter. Det bør etableres flere steder der mindre båter som kajakker kan settes ut. Hele Bærum har behov for en kystsoneplan. All ferdsel på de indre delene av fjorden må få en betydelig sterkere regulering enn det er i dag, og med et regime for håndheving. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 98

100 Rådmannen viser til kommentar under pkt Grønnstruktur. Rådmannen mener økt fokus på offentlige møteplasser, i både parkområdene og byområdene, er positivt for å ivareta sårbar natur. Videre er tiltakslisten for naturmangfold i planbeskrivelsen (jp.id 18/245847, dok ) noe endret og supplert etter merknadsbehandlingen. Miljøprogrammet er også supplert noe (jp.id 18/245897, dok ). Rådmannen imøtekommer viktigheten av Besøkssenter våtmark Oslo og har oppdatert planbeskrivelsen med ytterligere beskrivelser, både under kap. 2.4 Eksisterende forhold, utfordringer og fortrinn og i kap. 4 Beskrivelsen av planforslaget. Lilløyplassen er også markert som et målpunkt i Overordnet prinsipplan for gate-, park og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Vedrærende sjøflyvirksomheten så gjelder reguleringsplaner vedtatt før kommunedelplanens arealdel så langt de ikke er i strid med KDP3s arealdel, ref. bestemmelse 2.1 (jp.id 18/245830, dok ). KDP3 følger kommuneplanens arealdel og kommunens kartdatabase ift avgrensing av stille områder. Nærheten til vann er sentralt i Fornebus identitet, og tilgang til vannet er en viktig kilde til opplevelser. Ift allmennhetens tilgang og bruk av sjøen ved utvikling av området ved Sjøflyhavna, vises det til kommentar under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. 4. Bærum Seilforening: Bærum Seilforening (BS) forventer at kommunen har et langsiktig perspektiv på arealdisponering/arealbruk og ivaretar arealer til seilsportsenter, ref. gjeldende reguleringsplan for Rolfsbukta nord. De understreker viktigheten av at KDP3 gir tydelige signaler og føringer om at seilsportsenteret må ivaretas i det videre kommunedelplanarbeidet og ved senere eventuelle områdereguleringer! BS mener at arealet til seilsportsenter må økes vesentlig pga økt antall boliger og ber om at etablering av anlegget ikke utsettes. Bestemmelsene for felt KBA (jp.id 18/245830, dok ) ivaretar seilsportsenter, men reguleringsplanen er satt til side i påvente av KDP3. Dette for å kunne se utviklingen av hele området i sammenheng. Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. 5. Bærumssvømmerne: På grunn av mangel på stor pågang fra spesielt skoler, barnehager og foreldre som ønsker å melde barn på svømmekurs, er det i dag et akutt behov for mer svømmeflate i kommunen. BSV står i fare for å måtte legge ned tilbud om svømmeopplæring til barn over bestemte aldersnivå på grunn av mangel på svømmebasseng. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 99

101 25-meters flytende basseng på Fornebu BSV er kjent med planene om et flytende svømmebasseng på Oksenøya, Fornebu. Grunneier OBOS og Lund Hagem arkitekter forbereder reguleringsplanen for området Oksenøen bruk. Prosjektleder Terje Hagen i OBOS har informert Bærumsvømmerne om at det flytende svømmeanlegget vil innlemmes i reguleringsplanen for området (felt 7.1 og 7.2 og i nær tilknytning til 7.3). Vi ser at bassenget allerede ligger inne i illustrasjonsmateriale for kommunedelplanen, og ønsker dette varmt velkommen. Bærumsvømmerne er kjent med at et slikt basseng kan ferdigstilles på fire måneder og at totalkostnadene er rundt 15 millioner (ifølge leverandøren Lite-House i Arendal). Bærumsvømmerne kan selv være villig til å gå inn på finansieringssiden da vi ser at anlegget kan dekke akuttbehovet for bassengkapasitet. Vi ønsker på bakgrunn av dette samtidig å forespørre kommunen om en midlertidig tillatelse for dette flytende bassenget, inntil reguleringsprosessen sikrer den langsiktige løsningen. 25-meters basseng på Fornebu Bærumsvømmerne er kjent med beboeraksjon for flere svømmeanlegg på Fornebu. Denne aksjonen peker på at fremtidige boliger på halvøya må ha tilgang til flere svømmebasseng enn dagens 25-meter på Hundsund. I tillegg til boligmassen planlegges nye skoler og barnehager på Fornebu, noe som gir ytterligere press på idrettsanleggene og svømmehallene. Med nye svømmekrav i skolen og nevnte situasjon med ventelister på svømmekurs er det behov for flere basseng på Fornebu. Bærumsvømmerne er positive til engasjementet rundt dette arbeidet og støtter «oppropet». 50-metersbasseng på Rud Understreker at disse innspillene ikke må komme i konflikt med planene om det nye 50- metersbassenget på Rud. Dette er det mest avgjørende grepet for å bedre situasjonen for organisert klubbsvømming, kursvirksomhet gjennom BSV samtidig som allmenheten får et bedre svømmetilbud enn i dag. Behovet for vannflate er derimot større enn at bassenget på Rud alene løser påtrykket fra barn og unge som ønsker å bli trygg i vann. BSV har derfor disse merknadene til kommunedelplan 3 Fornebu. Rådmannen påpeker at det ikke er formelt igangsatt planarbeid for felt KBA 7.1 og B 7.2. Eventuelle illustrasjoner som finnes for fremtidige planer for områdene, er ikke del av kommunedelplanarbeidet eller andre formelle planprosesser. Områdene er i KDP3 avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål, og bolig. Det vises til pkt. 3.3 Strategi for etappevis utbygging, her er felt B 7.2 definert i etappe 1 og felt KBA 7.1 definert i etappe 3. Etablering av flytende basseng må avklares ifm. oppstart av planarbeidet for feltene. Rådmannen viser til kommentar under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. 6. Dyrevernalliansen: Vil sterkt fraråde å tillate et akvarium på Fornebu fordi det innebærer stor risiko for dårlig dyrevelferd, men også av hensyn til bevaring av tilgjengelighet til strandsonen for befolkningen. Mener at et akvarium strider med kommunedelplanens ambisjoner om bærekraft og KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 100

102 langsiktighet. Fare for at det vil kunne havne på listen over de mange akvarieprosjektene som er skrinlagt de siste årene grunnet liten interesse både i befolkningen og blant investorer. Bevaring av området som det er, eller anleggelse av et sjøbad, som er et alternativt forslag til akvarium i planbeskrivelsen, er langt bedre alternativer enn et akvarium. Stor risiko for dårlig dyrevelferd Angående akvariet som beskrives i Kommunedelplanen er Selvaags plan å lage "Nord-Europas største akvarium," hvor man "(...) ikke [skal] se bort fra at det blir både fisk og havdyr som lever rundt hele Norskekysten og i eksotiske strøk." Utover dette foreligger det ingen planer om hva slags dyr Selvaag ser for seg å holde, eller hvordan de skal sikre at akvariet ikke går på bekostning av dyrenes velferd. Dette er blitt informert i kommunikasjon med utbyggeren høsten 2017, og ble bekreftet av Selvaag å fortsatt være tilfellet under det åpne høringsmøtet angående kommunedelplanen 23. april Fokuset later derimot til å være på å bygge et arkitektonisk flott bygg å se på. Et viktig prinsipp etter dyrevelferdsloven er at dyrs levemiljø skal tilpasses dyrene og ikke omvendt. Med de store ambisjonene som presenteres angående artsmangfold i det planlagte akvariet på Fornebu er det grunn til bekymring for hvordan anlegget som etter planen skal måle kun kvadratmeter skal kunne tilpasses disse ville dyrenes areal- og atferdsbehov, slik også forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr 8 krever; «Dyrene skal ha muligheter for fri bevegelse, mosjon og utøvelse av naturlig atferd ut fra artens og individets behov. Dyrene skal ha tilstrekkelig plass og egnet underlag til både aktivitet og hvile, samt beskyttelse mot støy og ugunstige værforhold.» Det er betraktelige forskjeller mellom dyrearter angående hvor godt de tolererer et liv i fangenskap, og arter som det er vanlig å holde i akvarium egner seg dårlig til å leve i fangenskap, fordi deres medfødte behov er utfordrende å oppfylle. Både norske og eksotiske fugler og havdyr (inkludert fisk) trenger mye plass, og et liv i havet eller luften er langt mer krevende å tilrettelegge for enn et liv på landjorden. Det er derfor vanskelig å tilfredsstille disse dyrenes behov for å utøve naturlig adferd, som vandring, utforskning og jakt over store avstander. I fangenskap plages slike dyr blant annet av høy dødelighet, kronisk sykdom og forstyrret adferd. Vil sterkt fraråde å tilrettelegge for å tillate bygging av et akvarium hvor det ikke er redegjort for hva slags dyr det er tenkt å holde eller hvordan dyrenes velferd skal sikres, slik det nå gjøres i de foreslåtte bestemmelsene, og slik rådmannen er positiv til i saksfremlegget. Strandsonen bør være allment tilgjengelig Et akvarium som legges til vannkanten ved Sjøflyhavna, slik det er skissert i planbeskrivelsen og Selvaags skisser, vil trosse miljøhensyn og innebære ødeleggelse av strandsonen i området, med dens unike geologiske strandprofil. Et slikt verdifullt område bør heller bevares, fremheves og gjøres tilgjengelig for befolkningen. I konsekvensutredningen av kommunedelplanen, frarådes det sterkt å tillate det planlagte akvariet, for å «hindre at strandsonen blir utnyttet til andre formål enn allmenne formål som i hovedtrekk foregår i åpent landskap». En uklok og risikabel satsing Fremvisning av dyr krever mye kapital og vedlikehold av et akvarium medfører høye kostnader. Erfaring fra de seneste årene viser at hverken publikum eller investorer er interessert i noe nytt akvarium eller en ny dyrepark, og etablering av et akvarium på Fornebu har høy risiko for dårlig KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 101

103 inntjening, som igjen gir høyere risiko for dårlig dyrevelferd. De siste ti årene har det vært ideer om akvarium flere steder i landet. Mange av disse ideene har blitt presentert med flotte arkitekttegninger, overdrevne beskrivelser av attraksjonen som en "publikumsmagnet", vage planer for hvilke dyr som skal vises frem og total mangel på planer for hvordan dyrene skal holdes, slik tilfellet er med Selvaags akvarieplaner på Fornebu. Planene har blitt mottatt med manglende interesse fra investorer og publikum, og alle er skrinlagt. Akvarier medfører også høy risiko for negative medieoppslag. Akvariet i Bergen har hatt utfordringer med driften over flere år, og har blant annet mistet medlemskapet sitt i den internasjonale dyreparkorganisasjonen EAZA (European Association of Zoos and Aquaria) fordi de ikke har klart å oppfylle organisasjonens krav til dyrevelferd. Akvariet drives med støtte fra kommunen og regnskapene viser en lav resultatmargin med kostnader som er nesten like høye som inntektene. Ang. forslag fremmet av Nikki Schei, MDG Dersom planene om akvarium på Fornebu får fortsette, på tross av de negative konsekvensene dette vil få for dyrevelferden, naturen og befolkningen på Fornebu, bør det være en selvfølge at det stilles krav om at utbyggeren så fort som mulig sikrer seg oppdatert fagkunnskap om dyrevelferd og behovene til dyrene som er tenkt holdt i akvariet, og tilpasser sine planer etter det. Videre bør det kreves at de som skal drive akvariet sørger for å velge eventuelle dyr som skal holdes der med omhu, for å sikre at disse dyrenes medfødte behov kan bli og blir ivaretatt og oppfylt i akvariet. Det bør også oppfordres til at utstillingene primært tar utgangspunkt i moderne VR-teknologi, slik flere akvarier i utlandet har gjort. Dette vil være en langt mer tidsriktig, bærekraftig og dyrevennlig løsning for et akvarium på Fornebu. KDP3 åpner for sjørelatert attraksjon. Det er avgjørende for utviklingen av området at området vil fungerer godt selv uten denne attraksjonen. KDP3 er en overordnet plan som ikke regulerer forhold som dyrevelferd, men dette er viktige premisser ved videre planlegging av et ev. akvarium. Allmennhetens tilgjengelighet til sjøkanten styrkes gjennom forslag til ny ordlyd i bestemmelsene 33.3 (jp.id 18/245830, dok ). Rådmannen viser for øvrig til kommentar under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. 7. Fornebu Driftsforening: Fornebu Driftsforening (FD) mener det vil være naturlig at kostnader for utvikling av parkstrukturen i hovedtrekk vil belastes nye utbyggingsprosjekter gjennom utbyggingsavtaler. FD er usikker på hva som ligger i presiseringen med arealformål park, mot dagens «Fellesområde felles grøntareal», og spør om kommunen har planer om å overta parken og driften på sikt. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 102

104 Fornebu Driftsforening foreslår at alle aktørene i den videre utbyggingen av Fornebu pålegges pliktig deltakelse i drift av Nansenparken. KDP 3 viser parkene som «Grønnstruktur Park GP» og naturområdene som «Grønnstruktur Naturområde GN». Tidligere arealangivelse var «Fellesområde felles grøntareal». Ny arealangivelsen er iht. nye tegneregler (SOSI). Arealformål «Grønnstruktur» indikerer ikke, eller gir føringer for, eierformen. Grøntområdene eies i hovedsak av de private grunneierne OBOS, Aker, Telenor, m.fl. De parkanleggene som er fellesområder, forvaltes og driftes av Fornebu driftsforening. Forvaltningsmodellen forplikter alle sameiene å betale for drift og vedlikehold av fellesarealene. Hver leilighet på Fornebulandet betaler i overkant av 500 kr/året (2014) for drift av fellesområdene. Kommunen har overtatt eierskap til gang og sykkelveier og vedlikeholder og drifter disse. Kommunen har ikke planer om å overta eierskapet til grøntanleggene eller ansvaret for drift og vedlikehold av arealer kommunen ikke eier. Rådmannen ser behovet for å sikre kvalitetsheving av deler av parkanlegget som følge av forslaget om økt utbygging. I forhandlingene til nye utbyggingsavtaler er dette adressert. Spørsmålet om fremtidig driftsmodell vil ikke bli løst gjennom kommunedelplan 3, men må ev. drøftes i egne prosesser mellom partene. 8. Naturvernforbundet i Bærum: Naturvernforbundet i Bærum (NiB) er bekymret for effekten av den voldsomme økningen i boligtallet, spesielt påvirkningen på naturgrunnlaget. NiB mener slitasjen er stor allerede, og at 9000 boliger får holde. Miljøprogrammet er utmerket hva klimastrategi og blågrønnstruktur angår. NiB støtter fullt ut BioFokus naturfremmende tiltak, men har følgende innspill til miljøprogrammets kap 5.4: - NiB foreslår at flere plenarealer byttes ut med engmark med stedegne blomsterarter - Beiting med kyr er et utmerket tiltak - Det må benyttes norske arter på grønne tak - Svartelistede arter i terrenget må fjernes - På urnelunden må svartelistede arter forbys. Mest mulig av stedegen vegetasjon må beholdes. Urnelunden kan ligge i blomstereng i stedet for plen. Verdien av Lilløyplassen naturhus må komme tydeligere frem til planbeskrivelsen. Urnelunden må ikke plasseres på Lilløyplassens engområde («Sørenga»). NiB gjør oppmerksom på at kollene på Storøya ble hevet med grunnfjellgneis og ikke stedegent kalksteinsfjell, dermed vil ikke åpen, grunnlendt kalkmark komme tilbake med mindre det fylles på nye kalksteinsmasser oppå kollene. NiB bistår gjerne med naturfaglig (geologisk) kvalitetskontroll. NiB støtter Norsk Ornitologisk Forenings ønske om å gjenskape åpent vannspeil innerst i Storøykilen NR og med et fuglekikkerskjul. NiB mener å skjerme verneområdene mot småbåttrafikk er et utmerket forslag, men det er også viktig å skjerme mot kajakkpadling. NiB mener det er uforståelig at det er regulering inn padlebane innenfor reservatet i Koksa NR. NiB etterspør også strammere regelverk ift landing KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 103

105 av sjøfly i Storøykilen. Sjøfuglkolonien på Lagmannsholmen vil forsvinne hvis dagens ferdsel fortsetter. Ferdselstiltak er utmerket og det må med tiden innføres ferdselsforbud i Koksa og Storøykilen for å redusere slitasje på kalksteinsmarken. NiB mener det må hogges bjørkeskog i reservatet hvis fuglekikkertårnet skal ha en funksjon. De mener også at stien gjennom Storøykilen NR må stenges for gjennomgang. NiB anbefaler å forbinde kyststien fra Hundsundpollen med Mortenskogen. NiB gjentar behov for katteforbud på Storøya og håndhevelse av båndtvangsbestemmelsene. Av hensyn til salamandre, bør det etableres amfibietunnel under sykkelveien øst for «Telenordammen». Den lille dammen inne i hotellhagen til Radisson Blu bør reetableres umiddelbart. NiB mener at prinsippet om at overflatevann skal ledes inn mot grøntkorridorene bør videreutvikles og forsterkes. NiB påpeker at sikring av naturområder som natur- og rekreasjonsområde også gjelder kystområdene langsmed Lysakerfjorden. Kystsonen her kan ikke ødelegges med anleggsdrift. Det kan ikke tillates store arrangementer i grøntområdene, og spesielt ikke i fuglenes hekketid. Rådmannen viser til merknadssvar til Besøkssenter våtmark Oslo vedrørende Lilløyplassen naturhus. Reguleringsplanen for Lilleøya gravplass/urnelund er vedtatt. Vedrørende kollene på Storøya ble det i bestillingen beskrevet bruk av stedlige steinmasser av knollekalk/leirskifer. Gjenvinningsanlegget på Fornebu ble brukt og her leveres alle overskuddsmasser fra Fornebu, så noe innslag av grunnfjellsmasser må påregnes. Ansvarlig for arbeidet antar at hoveddelen av steinmassene er leirskifer, som er mindre synlig enn lysere granitt/gneis, men man får ikke svar på dette uten å utføre jordanalyse/geologisk vurdering. Detaljene i dette ligger utenfor ansvaret til KDP3 og må tas i egen prosess. Listen over avbøtende tiltak for naturmangfoldet, planbeskrivelsen under kap Naturmangfold (jp.id 18/245847, dok ), er noe presisert og endret siden 1.gangs behandling, på bakgrunn av merknader, blant annet med blant annet med etablering av tilrettelagt skjul for innsyn i reservatene. Miljøprogrammet (jp.id 18/245897, dok ) er oppdatert etter 1.gangs behandling og flere av innspillene er innarbeidet. Miljøprogrammet er et overordnet program for KDP3, det skal utarbeides miljøprogram i reguleringsplaner som er mer spesifikk for gjeldende område/felt. Reguleringsplan for Fornebu, område 14 og 15, Lilleøya, som omhandler området for sjøfly, er fortsatt gjeldende. Kyststiforbindelse mellom Hundsundpollen og Mortenskogen ligger utenfor planområdet og må tas i andre prosesser. Rådmannen viser til utfyllende kommentar under pkt Grønnstruktur. Rådmannen imøtekommer at kystområdene skal være rekreasjonsområder for allmennheten, og styrker bestemmelsene 33.3 (jp.id 18/245830, dok ) om allmennhetens tilgang ifm. utvikling av område ved Sjøflyhavna, ref. kommentar under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Øvrige merknader tas til orientering. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 104

106 9. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus (NOF) er sterkt kritisk til planene om fortetting og økning av befolkningstilfanget. NOF ønsker at miljøambisjonene fra KDP2 skal økes i takt med befolkningsvekst, samtidig med konkrete tiltak og ressurser. NOF er positiv til at KDP3 omtaler at det er viktig å sikre det eksisterende, og å tilrettelegge for økte naturverdier også utenfor de vernede naturområdene. NOF minner om at grøntarealene inn mot Sentralparken er utformet som viltkorridorer. Denne funksjonen må opprettholdes og forsterkes. NOF er positiv til de gode intensjonene i KDP3, men påpeker at det må følges opp av like god gjennomføring og de håper kommunen i større grad følger ambisjonene fra KDP2 om å involvere kompetente fagpersoner i planlegging og gjennomføring. NOF stiller seg til disposisjon. NOF savner i KDP3 mer konkrete tiltak for å rette opp og reversere feilene som er gjort tidligere. NOF støtter tiltakene foreslått av BioFokus og foreslår også følgende: - Tydeliggjøre ferdselshindrende tiltak knyttet til de mest sårbare områdene - Offensive tiltak for å få bukt med løse hunder og katter i naturreservatene og i grøntområdene på vestsiden av Fornebuhalvøyen - En total og uforbeholden utrensing av svartelistede planter - Indre del av Storøya bør endres for å fremstå i tråd med intensjonene fra KDP2. NOF vil fremheve viktigheten av å ivareta våtmarkene, en av de mest truede naturtypene i landet. NOF savner en mer aktiv holdning fra Bærum kommune til naturreservatene. Våtmarkene må optimaliseres for fugler og biologisk mangfold, dernest gjøres tilgjengelig for Fornebus innbyggere. NOF etterlyser følgende tiltak: - Forvaltningen av naturreservatene og tilstøtende områder må gjøres i større samhandling mellom kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus - De forurensede flyplassmassene i Storøykilen NR må fjernes - Det må drives aktiv opparbeidelse og skjøtsel i naturreservatene - De indre delen av Holtekilen og Hundsundpollen bør vernes - De tilstøtende områdene til naturreservatene må skjøttes i lys av deres funksjon som buffersone og som integrerte deler av naturtilfanget på Fornebu - Overvannshåndteringen bør fortsatt tilstrebes håndtert gjennom åpne løsninger. NOF påpeker at det ikke er noen motsetning mellom å optimalisere disse områdene for fugler og for folk våtmarker med rennende vann, åpne vannspeil og et rikt, biologisk mangfold fremmer bolyst og trivsel for begge parter. NOF kommenterer at økt interesse og forkjærlighet for naturen og fuglelivet er den beste forsikringen for fremtidig ivaretakelse av verdiene. De ønsker derfor ikke totalt ferdselsforbud, men etterlyser bedre kanalisering med enkelte restriksjoner: - Tillate ferdsel, men ikke aktivt legge til rette for det i reservatene. Ferdselsforbud i hekkeperioden. Det samme gjelder for ferdsel i/på sjøen. - Skjermede stier som leder hovedtrafikken rundt og ikke gjennom reservatene. - Anlegge skjermede utsiktspunkter langs turstiene KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 105

107 - Aktiv formidling av naturkvalitetene - Synliggjøre bedre verdien av Lilløyplassen som nasjonalt besøkssenter for våtmark NOF støtter ikke tiltaket med «fugletårnet» som de mener ikke gagner fugler eller folk. De mener dette er et parktiltak, ikke et naturtiltak. NOF ønsker at urnelunden skal få naturlige kvaliteter og ikke bli en steril park. NOF viser til at deres innspill og forslag til tiltak på Fornebu tilfredsstiller de tre utfordringene skissert i KDP3-klimaendringer knyttet til klimagassutslipp, spredning av miljøgifter og reduksjon av biologisk naturmangfold. Rådmannen viser til utfyllende kommentar under pkt Grønnstruktur. KDP3 er en arealplan og mange av merknadene fra NOF går på skjøtsel og drift, og må tas i egne prosesser. Rådmannen er positiv til økt involvering av fagkompetanse, og minner om at forvaltningsansvaret for de grønne områdene på Fornebu er delt mellom kommunen, Fylkesmannen og Fornebu Driftsforening. Indre deler av Holtekilen ligger utenfor plangrensen til KDP3, og er ikke vernet, men eventuelle forbedrende tiltak kan spilles inn i fremtidig planprosess for felt O 1.1_A og B og GP 21. Øvrige merknader tas til orientering Vel og private Anna von Sydow: Det burde vært en paneldiskusjon på høringsmøtet den etter presentasjonen av KDP3. Viktig at innbyggerne får høre hva de andre har å si om saken. Rådmannen tar kommentaren til orientering og tar med seg innspillet til senere høringsmøter. Anne Sofie Halvorsen: Vil ha båten tilbake så fort som mulig. Rådmannens forslag til KDP3 legger til rette for hurtigbåtanløp i Rolfsbukta. Drift av båten styres av Akershus fylkeskommune og Ruter. Anonym: Ønsker at det kuttes flere trær for å skape bedre utsyn mot sjøen. OBOS forteller at det er Bærum kommune som har bestemt at balkongene ikke kan være større. Ligger helt mot sør, ved Norske Skog. KDP3 er en arealplan og regulerer ikke skjøtsel av grøntområdene. Utforming av balkonger sees i sammenheng med hele bebyggelsen og utformingen av hvert enkelt område. Dette gjøres i detaljreguleringsplaner. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 106

108 4. Ansatte i Fornebulandet menighet: De ansatte i Fornebulandet menighet ønsker at sambrukskirken skal lokaliseres på «kirketomten», O8.9A. De mener tomten er godt egnet for en frittstående sambrukskirke og at det viktigste argumentet for bruk av tomten er at det muliggjør tidlig bygging. Sambrukskirken vil ha en viktig funksjon som møteplass for lokalbefolkningen og tidlig etablering kan være avgjørende ift forebyggende arbeid blant barn og unge. Rådmannen støtter etablering av kirke/livssynsnøytralt seremonibygg som kan sambrukes, og også dets funksjon som møteplass for barn og unge. Rådmannen viser for øvrig til kommentar under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. 5. Beboeraksjonen for fremtidens Fornebu Beboeraksjonen er opptatt av at det skal være tilstrekkelig kapasitet på anlegg og møtesteder, både inne og ute, for idrett og frivillige organisasjoner. De påpeker at kapasiteten i dag er sprengt. Byggingen av sosial infrastruktur og idrettsanlegg må skje i forkant eller senest samtidig med boligutbyggingen. Beboeraksjonen viser til en meningsmåling utført i mai 2018, som berører KDP3, høyder på bebyggelse, integrering av balkonger og tak som del av MUA, bruk av grøntareal inkl. strandsonen, trafikkavvikling, endringer og dispensasjoner fra vedtatte planer, utbyggers ansvar for å levere de kvaliteter de selger, tiltro til politikerne og tilstrekkelig areal til sport og tilbud innen kultur. Beboeraksjonen ønsker at det avsettes areal til ny svømmehall med tilskuerplass og et utendørs svømmebasseng. Beboeraksjonen støtter høringsuttalelsen fra Bærum Svømmeklubb. Beboeraksjonen mener behovet for flerbrukshaller for ballspill og is, kombinert med areal for friidrett og annen utendørs idrett må utredes. De ønsker ytterligere areal til egne gangstier for sykkel, rulleski mv., og at det blir en norm i bymiljøets gater at vei, gangsti og sykkelvei er tre separate areal. Beboeraksjonen er imot bebyggelse i strandkanten slik at allmennhetens tilgang til sjøen hindres. De ønsker etablering av seil- og vannsportsenter i Rolfsbukta som gjeldende reguleringsplan tilsier og støtter ikke plassering av akvarium i området. Beboeraksjonen anbefaler at dette lokaliseres inne på land, eksempelvis ved Fornebuporten. Beboeraksjonen støtter høringsuttalelsen fra Bærum Seilforening i saken om akvarium. Beboeraksjonen ønsker at alle krysninger av Snarøyveien mellom tunellen og Hundsund skal være planskilte under veien for å øke trafikksikker og lett fremkommelighet for gående og syklende, og bedre trafikksituasjon. Beboeraksjonen ønsker at flerbrukskirken lokaliseres ved Fornebu S slik at byggingen kan starte, og at videregående skolen får tildelt areal og planlagt byggestart. Beboeraksjonen støtter Fornebulandet menighets innspill. Beboeraksjonen påpeker at de neste skolebyggene har avsatt tilstrekkelig areal til lager og tilhørende klasse/øvingsrom for skolekorps og musikkskole. Arealene må være tilgjengelig også utenom vanlig skoletid. Beboeraksjonen advarer sterkt mot å tillate at terrasser og uteareal på tak inngår i MUA og fremhever at det er viktig at grøntarealer i og ved bykjernen planlegges slik at de innbyr til KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 107

109 bruk. De ønsker også at det etableres økt antall badeplasser. For å sikre en balanse i antall boliger, infrastruktur og arealfordeling for øvrig, må ev. boliger i dagens næringsområder medregnes i det totale boligtallet. Beboeraksjonen har lagt ved resultatene fra en spørreundersøkelse utført i 2015 som viser at det er kontinuitet i holdningene. Rådmannen viser til at rekkefølgekrav om etablering av sosial infrastruktur i takt med boligutbyggingen, videreføres. Felt avsatt til sosial infrastruktur er videreført og gitt økt utnyttelse for å svare på behov om økt kapasitet pga flere boliger. Detaljutformingen om innhold og funksjon tas i detaljreguleringsprosesser. Rådmannen viser til utfyllende kommentar under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse vedrørende merknader på areal til fysisk aktivitet. Tilgang til vannet er en viktig kilde til opplevelser. Allmennhetens direkte tilgang til sjøen er et viktig prinsipp og en forutsetning for utvikling av området ved Rolfsbukta. Ordlyden i bestemmelsen 33.3 endres for å styrke dette (jp.id 18/245830, dok ). Detaljutforming av området vil også kunne legge til rette for flere badeplasser. For utfyllende kommentarer, se pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. For merknader knyttet til grønnstruktur og friluftsøyen, vises det til rådmannens kommentar under pkt Grønnstruktur. Bymessig utvikling er et bærende konsept for KDP3, og i dette ligger blant annet å transformere Snarøyveien til bygate med krysningspunkt i plan. For utfyllende kommentarer, se under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse og pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Bestemmelsene om MUA er bearbeidet noe etter innkomne merknader, viser til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse Bjørn Zachrisson: Merknaden er trukket tilbake. Ingen kommentar Camilla Røssaak: Røssaak mener det er behov for flere samlingsplasser på Fornebulandet, og anbefaler en bibliograf etter mønster fra Bagsværd i Danmark, som ivaretar beboeres ulike fritidsønsker. Et sosialt lim. Røssaak foreslår Norske skog som lokalisering for en slik funksjon. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 108

110 8. Innspillene tas med i videre prosesser og utvikling av områdene. Obos er grunneier av felt KBA 7.1 (Norske skog). Catrine Hjørnevik: Hjørnevik støtter forslag om matebuss på Forneburingen, men stiller spørsmålstegn ved at østre del av Forneburingen skal stenges for gjennomkjøring. Hjørnevik mener at hvis trafikken ledes på vestre del av Forneburingen, vil dette føre til økt svevestøv på uteareal til barnehager og skoler, økt støy i områdene definert som «parken» og hun er bekymret for om dette vil påvirke fuglelivet. Hun er også spørrende til om det blir for lang trasé med buss slik at brukere likevel velger bil. Hjørnevik påpeker at hvis hele ringen brukes, unngår man opphopning av kø og man får to veier ut av Fornebu. 9. Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.7 Forneburingen. Cecilie Noren: Sykkelparkering, 1 sykkel mer enn antall soverom du har er altfor lite. Behov for plass til sykkeltraller. 1,5 sykkelparkering pr person på Fornebu. Vill Texas på sykkelparkeringen nå. Tungvint når det er parkering i 2. etasje hvis man har vond rygg osv. Barnehagene bør ha plass til sykkeltraller slik at foreldre kan sette igjen traller når de sykler videre til jobben. Rådmannen viser til at god mobilitet for gående og syklende står sentralt i KDP3. Det skal være enkelt og attraktivt å velge sykkel. Endelig parkeringskrav settes i reguleringsplan, men retningslinjene for parkering definert i KDP3 tilsier 3 parkeringsplasser for sykkel per 100 m2 BRA bolig og min 3 plasser per 100 m2 BRA for kontor, forretning, undervisning og barnehage. Retningslinjene sier videre at sykkelparkeringen skal være tilpasset ulike type sykler, herunder lastesykler og sykkelvogner. Miljøprogrammet er bearbeidet etter høring og areal til sykkelvogner ved skoler/barnehager er innarbeidet her (jp.id 18/245897, dok ). 10. Elisabeth og Fritjof Backer-Grøndahl: Stå på de opprinnelige som var da de kjøpte! Med den voldsomme fortettingen blir Nansen parken ødelagt! Det blir veldig urbanisert. Rådmannen understreker at eksisterende grønnstruktur skal ivaretas og styrkes. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra Kommunestyret vedtok i 2016 at gjeldende kommunedelplan 2 for Fornebu skulle revideres med hensikt å økte utnyttelsen. Planforslaget deler Fornebu inn i tre områder med ulike områdekarakterer; område A «Byen» med høyest tetthet, område C «Landet» med lavest tetthet og område B «Parken» mellom disse. Plangrepet legger opp til å videreføre, sikre og styrke de grønne verdiene og de eksisterende grønne områdene på Fornebu. For øvrige kommentarer se under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt Grønnstruktur. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 109

111 11. FAU ved Storøya skole, Storøya barnehage og Fornebu Idrettsbarnehage: Høringsinnspillet er rettet mot trafikksikkerhet og kultur- og idrettstilbud for skole- og barnehagebarn i skolekretsen. FAU peker på trafikkfarlige situasjoner ved Forneburingen, spesielt mellom Fornebu S og Snarøya skole. De ønsker at KDP3 konkret skal foreslå hvordan krysningspunkt spesielt på Forneburingen og hovedferdselsårer skal løses. FAU ønsker at det vurderes planskilte krysninger i områder der skolebarn ferdes mest. De etterspør også en plan for hvordan trafikksikkerheten for skole- og barnehagebarn skal ivaretas på kort og lang sikt. FAU mener det er uheldig med toveis busstrafikk på Fornebu, og er redd dette vil generere økt trafikk og økt hastighet. FAU støtter Fornebulandet Vel i at matebusser er det beste alternativet for å sikre kollektivløsninger for Fornebulandet vest. FAU foreslår at 40.3 endres til «Forneburingen vest, felt o_v1, skal videreutvikles som lokalgate med økt prioritering av gående og syklende». De støtter også Fornebulandet Vel i at Snarøyveien legges i tunnel fra Hundsund skole og så langt i retning Telenor som mulig. Inntil videre støtter FAU rådmannens forslag til nytt tillegg 38.2 «Snarøyveien beholdes med dagens kapasitet til Fornebubanen er i drift, og de trafikkmessige konsekvenser av økt kollektivdekning er evaluert.» FAU ønsker også at østre del av Forneburingen stenges for gjennomkjøring og foreslår at det også gjøres tiltak på Forneburingen mellom Fornebu S og Snarøya skole for å begrense trafikken. FAU opplever allerede i dag trafikale utfordringer på Forneburingen. FAU mener det må allerede nå foretas ytterligere ROS-analyser for påvirkning av myke trafikanter, og ikke avvente til fremtidige detaljreguleringer. FAU peker på at dagens kapasitet for idrett og kultur er sprengt, og etterlyser ytterligere areal for å dekke dagens og fremtidig behov. Ytterligere tilbud er også nødvendig for å begrense trafikk inn og ut av Fornebu som strider mot Bærum kommunes klimaplan. De savner bibliotek og kino, innendørstilbud for friidrett, klatring/buldring, skatehall mv, samt sjøsportsenter. FAU støtter Fornebulandet vel i behovet for sterkere satsing på kultur- og idrettsanlegg på Fornebu, og at dette eksempelvis kan løses med underjordiske anlegg på S4.3/S4.4, S8.4, O8.2 og O8.9A. Rådmannen viser til at hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en bymessig utvikling i tråd med nasjonale føringer. Veksten i persontransport i de største byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Ved videre utbygging skal det settes fokus på menneskelig skala og det skal etableres et nettverk av gater og forbindelser som sikrer god mobilitet for gående og syklende, ikke bare i parken som i dag, men også innenfor byggeområdene. Mer aktivitet i gatene og færre biler gjør det tryggere og mer attraktivt å gå, slik at mennesker prioriteres høyere enn biler på bakkeplan. Flatt landskap, korte avstander og et allerede robust gang- og sykkelveinett gjør Fornebu ideell for sykling og som forbilde for klimavennlig byutvikling. For å oppnå klimavennlig utvikling, både på Fornebu og i samfunnet for øvrig, er man avhengig av endring i reisevaner hos befolkningen. Rådmannen oppfordrer beboere til å levere/hente barn uten bruk av bil, etablere gode følgegrupper og dermed redusere bilkjøring omkring skoler og barnehager. Dette er det beste tiltaket for å redusere trafikkfarlige situasjoner omkring skoler/barnehager. For å endre reisevaner, er det avgjørende med god tilrettelegging for gående, syklende og kapasitetssterk, effektiv og tilgjengelig kollektivtransport. Rådmannen anbefaler toveis busstrafikk på Forneburingen vest, og at Forneburingen øst videreutvikles som lokalgate med KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 110

112 økt prioritering av gående og syklende. For utfyllende kommentarer vedrørende utformingen av Forneburingen, vises det til kommentarer under pkt. 3.7 Forneburingen. Vedrørende merknad om Snarøyveien, vises det til kommentarer under pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. Rådmannen viser til utfyllende kommentar under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse vedrørende merknader på areal til fysisk aktivitet. 12. Fornebo Vel, Lagåsen: Fornebo vel påpeker at en videre utbygging av nærområdene fører til økt biltrafikk, flere fremmedparkeringer og økt forsøpling. De registrerer at Bjørbekk & Lindheim ut fra en helhetsvurdering anbefaler boliger. Fornebo vel ber kommunen se på ulike løsninger for å bedre situasjonen ved avvikling av store arrangement på Telenor Arena, for å unngå forsøpling og bruk av grøfter og grøntareal som toalett. Vedrørende boenheter, vises det til rådmannens kommentar under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Forhold omkring drift av Telenor arena ligger utenfor mandatet til KDP3 og må tas i andre prosesser, men rådmannen påpeker at en eventuell videreutvikling av felt KBA 1.3 (Telenor arena) må ta hensyn til hvordan store menneskemengder ved arrangementer skal håndteres. 13. Fornebu Panorama sameie 1: Sameiet mener det er feil og mangler i faktagrunnlaget og at KDP3 ikke tar hensyn til lokale beboere og brukeres behov. Sameiet er kritisk til forslag om samkirkebygg på O8.9A og mener et stort bygg her vil ødelegge torget som et samlingspunkt for besøkende og beboere på tvers av generasjoner. Sameiet mener det er tilstrekkelig med Snarøya kirke, og at et livssynsnøytralt seremonibygg kan etableres ved gravlunden. Kulturbygg bør lokaliseres ved Tårnet. De mener også at et samkirkebygg vil ødelegge for kollektivløsninger mellom Snarøyveien og Forneburingen. Sameiet mener visjonen om 2-3 etasjers byggehøyde på «Landet» er misvisende og at den i realiteten er 4 etasjer. Og de påpeker at da blir gjennomsnittlig byggehøyde på «Parken» i realiteten 5 etasjer. Sameiet er kritisk til foreslått utbygging på område B9.4. Sameiet påpeker at det er uheldig å flytte og innskrenke Snarøyveien til bygate samtidig. De mener at dette ikke er godt nok gjennomarbeidet og at man ikke har tatt høyde for reell trafikkbelastning bl.a. elbiler og trafikk til/fra Snarøya. Innsnevring av veien vil forverre eksisterende trafikkforhold. Sameiet aksepterer bymessige kvartaler på Koksa og rundt flytårnet, men ønsker å utvide Snarøyveien med planfrie løsninger og en tunnelløsning i Koksabukta for å håndtere gjennomgangstrafikken. Sameiet mener utvikling av området i Rolfsbukta og rundt Sjøflyhavna må utvikles som havn og marina og tilpasses bruk av selve sjøen, og er motstander av utvikling av et akvarium her. Sameiet er positiv til høyhus på Fornebuporten. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 111

113 eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Når det gjelder byggehøyder, så angir bestemmelsenes 35.1 gjennomsnittlig byggehøyder for et helt felt, men høydene er kun retningsgivende (jp.id 18/245830, dok ). Samtlige byggehøyder utenom for felt KBA 4.1 (Sjøflyhavna) er økt med en etasje. For de ubebygde feltene innenfor område C «Landet» er disse satt til hhv 3 og 4 etasjer. For felt innenfor område B «Parken» er gjennomsnittlig høyde satt til 4 og 5. Det vises til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for utdypende kommentar. Rådmannen opplyser om at planprosessen for felt B 9.4 ikke formelt er igangsatt, og at foreslåtte skisser ikke er i tråd med KDP3. Vedrørende lokalisering av kirke/livssynsnøytralt seremonirom, vises det til rådmannens kommentar under pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Innsnevring av Snarøyveien til bygate er et bærende element i det overordnede byplangrepet i KDP3. Fornebu er planlagt som et forbilde for klimavennlig byutvikling. For å oppnå dette, både på Fornebu og i samfunnet for øvrig, er man avhengig av endring i reisevaner hos befolkningen. Det er også samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å endre gatesnittet i Snarøyveien samtidig med at deler av veien må graves opp i forbindelse med etablering av Fornebubanen. For øvrige kommentarer til utforming av Snarøyveien vises det til kommentarer under pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. Merknader til Rolfsbukta er kommentert under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. 14. Fornebu panorama sameie 2: Fornebu panorama sameie 2 mener at KDP3 bryter med gjeldende regulering av Fornebu på mange vesentlige punkter og at den vil gi eksisterende beboere en forringet bokvalitet. Mener at KDP3 ikke har behandlet følgende forhold på en tilfredsstillende måte og at disse må hensyntas i den videre planbehandlingen: Trafikksikkerhet Med en fortetting som planlagt vil trafikken øke betydelig langs Forneburingen. Fra Fornebu S og sørover er det ikke planfrie underganger. I dette området er det mange skolebarn og den økte trafikken med busser og biler reduserer trafikksikkerheten for disse og for øvrige gående. Krysningene er sammenfattende med stier inn i Nansenparken og ferdselen her en stor. Støy De boliger som er bygget langs Forneburingen er ikke bygget for den trafikkbelastning og støy som økt trafikk gir på Forneburingen. Denne utbyggingen vil medføre at denne bebyggelse som nettopp er etablert ikke lenger tilfredsstiller støyforskriftene og beboerne vil få en forringet bokvalitet. Uteoppholdsarealer Den høye bebyggelsen som er planlagt f. eks. på 9.4 vil gi dårligere kvalitet på samlingsplasser og uteoppholdsarealer. Fornebu Panorama 2 har et veldig begrenset uteoppholdsareal. Dette vil miste solen store deler av året. Det samme gjelder for Plassen foran Fornebu S som er en de viktigste samlingsplassene på Fornebu. Vind Beboerne i sameiet har erfart at det blåser mye på Fornebu. Dominerende vindretning er sør- KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 112

114 sørvest og nord-nordøst. Vinden skaper vindtunneler langs lamellene på Fornebu S, det er derfor viktig at dette hensyn tas ved oppføring av ny bebyggelse på fremtidige utbyggingsfelt. Sameiet forventer at overnevnte punkter blir vektlagt i videre bearbeiding av KDP3 og at boligtallet i KDP3 blir redusert til 2.gangsbehandling av KDP3. Rådmannen viser til kommentar til FAU ved Storøya skole vedrørende trafikksikkerhet i Forneburingen, og til rådmannens kommentar til pkt. 3.7 Forneburingen. Når det gjelder støy og eksisterende boliger, viser vedlagt støyutredning for et fremtidig utbygd Fornebu etter KDP3 at eksisterende boliger langs Forneburingen vil ligge inntil og delvis i gul sone. Det foreligger ikke en støysituasjon for et ferdig utbygd Fornebu etter KDP 2, dvs. med 6300 boenheter og plangrep iht. KDP2. Dette er fordi støysituasjonen belyses i de enkelte detaljreguleringene. I plan- og byggesakene til de utbygde områdene langs Forneburingen, har støy vært et sentralt tema ettersom utbyggingsområdene ligger delvis innenfor gul støysone også når KDP2 legges til grunn. Boliger i «Hagebyen» mot Forneburingen og Dagny Bergers vei er unntatt krav om privat uteareal, tilsvarende er også gjort for fire leiligheter innenfor felt B1 på område 8.9 (gjeldende feltnavn i KDP2). For noen balkonger på område 8.8/8.9 ble det nødvendig med støyskjermingstiltak som tett, lyddempende brystning og lydabsorbenter i taket. Trafikktallene som ligger til grunn for støyberegningen i byggesaken til boligene i «Hagebyen», er beregnet ut fra fullt utbygget situasjon på Fornebu etter KDP2, dvs. ca boenheter, og anslår en ÅDT på for Forneburingen øst. I byggesaken for område 6.0 felt B2.1 vises det til ÅDT på 3000 for Forneburingen (prognoseår 2015), mens det i KDP3 beskrives en ÅDT på 1600 øst for Lomviveien og 3600 vest for Lomviveien. Konsekvensutredningen som følger KDP3 (jp.id 18/18291, dok ), viser at anslått trafikkmengde for foreslått byplangrep, gir 700 ÅDT i Forneburingen øst og ÅDT i Forneburingen vest. Byplangrepet legger til grunn grønn mobilitet og endrede reisevaner som er avgjørende for å oppnå målene om at all vekst i persontransport skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Lavere ÅDT og lavere kjørehastighet vil gi positivt utslag på støy for eksisterende boliger. Ny bebyggelse som legges nærmere gatene, gir også endret støysituasjon. Rådmannen viser til at det ikke er igangsatt formell planprosess for felt B 9.4, og at foreslått løsning er i strid med KDP3. Rådmannen er opptatt av at torget utenfor kjøpesenteret Fornebu S skal sikres som en god møteplass for beboerne på Fornebu. Uteoppholdsareal skal skjermes for fremtredende vindretninger, ref. bestemmelsens 6.3 (jp.id 18/245830, dok ). Rådmannen viser til kommentar under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse vedr. boligtall. 15. Fornebulandet Vel, i samarbeid med Fornebupiloten, Fornebulandet Menighet, Snarøen Vel og Langodden Vel: Konsekvensutredning Fornebulandet Vel m.fl. mener at det er en svakhet i at konsekvensutredningene kun baserer seg på økt utbygging innenfor planområdet, da det er store utbyggingsplaner utenfor planområdet som vil anvende både sosial og offentlig infrastruktur og friområdene innenfor planområdet. Naturterreng, grøntområder og vernesoner KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 113

115 Fornebulandet Vel m.fl. er positive til at hovedtrekkene i grønnstrukturen skal ivaretas, men uttrykker bekymring for nedslitte grøntområder pga stor belastning. De påpeker viktigheten av at landskapet i vest omkring Lilløyplassen ikke blir ytterligere innsnevret for å ivareta en viss grad urørt natur, kulturlandskap og verneområder for fugl, rådyr og en rekke planter. Fornebulandet Vel m.fl. mener maksimalt 9000 bolig er riktig antall boliger i relasjon til tilleggshøringen. Av hensyn til bruken av friområder, bør boligtallet reduseres til under boliger foreslått av Bjørbekk & Lindheim. Næringsområdene på Fornebu kan ikke tillates utbygges siden de ikke er tatt med i konsekvensutredningen. Fornebulandet Vel m.fl. støtter ikke etablering av kunstige øyer eller tilsvarende naturinngrep, men vektlegger behovet for urørt natur/kulturlandskap. De understreker at Naturvernforbundet i Bærum m.fl. må delta i planarbeidet for å sikre naturmangfoldet, før iverksetting av planer. Trafikk, P-norm og bildeling Fornebulandet Vel m.fl. støtter rådmannens forslag til nytt tillegg 38.2; «Snarøyveien beholdes med dagens kapasitet til Fornebubanen er i drift, og de trafikkmessige konsekvenser av økt kollektivdekning er evaluert.» De påpeker viktigheten av en begrensende utbyggingsrekkefølge til t-banen er bygget. De ønsker Snarøyveien i tunnel fra Hundsund skole og så langt i retning Telenor som mulig for å kunne etablere et bilfritt sentrumsområde og realisere bygatekonseptet i Snarøyveien. Det foreslås ny adkomst til næringsbebyggelsen langs Snarøyveien fra krysset ved Bernt Balchens vei. Fornebulandet Vel m.fl. er imot trafikkhindrende tiltak som man pr i dag ikke har grunnlag for og ser ikke grunn til å redusere antall parkeringsplasser. De mener alternativ 2 (enveis matebuss) er det beste for å sikre kollektivløsninger for Fornebu vest, 40.3 bør endres til «Forneburingen vest, felt o_v1, skal videreutvikles som lokalgate med økt prioritering av gående og syklende». Det må avsettes gratis p-plasser for allment tilgjengelige bildelingsordninger og bysykkelordningen må utvides. KDP3 må også sikre etablering av sykkelhotell på bane- og busstopp, samt på Fornebus bedrifter. Fornebulandet Vel m.fl. mener det må etableres pendlerparkering ved t-banens endestasjon, ev. gratis matebuss fra Snarøya og Langodden. Særbestemmelser vedrørende hjemmetjenesten er unødvendig. Innendørs møteplasser Ikke-kommersielle innendørs møteplasser er en stor mangel på Fornebu. Fornebulandet Vel m.fl. er bekymret for den raskt voksende ungdoms- og eldrebølgen og manglende tilbud. De mener 33.5 bør endres til: «Innenfor feltet skal det etableres kulturtilbud og forsamlingslokaler herunder lokale for kristne/livssynsnøytrale seremonier.» De mener bygget her vil skape gode møteplasser for hele befolkningen, er sentralt plassert og muliggjør sambruk av p-plasser på Fornebu S. Sosial infrastruktur inkludert kultur- og idrettsfasiliteter Fornebu har i dag et svært begrenset kultur- og idrettstilbud, det savnes innendørstilbud for friidrett, klatring/buldring, skatehall mv. og det er behov for økt satsing på flerbrukshaller. Fornebulandet Vel m.fl. ønsker dokumentasjon på hvordan en skal sikre tilstrekkelig areal til sosial infrastruktur skoler, barnehager, idrettsanlegg mm. Vellet påpeker at for lav tilgang på fasiliteter fører til økt trafikk inn og ut av Fornebu som strider med kommunens klimaplan. De stiller også spørsmål om det er tilstrekkelig med to sykehjem og etterlyser større satsing på omsorgsboliger for eldre. Fornebulandet Vel m.fl. påpeker at det er viktig at videregående skole etableres raskt. De foreslår at det i 33.3 tas ut muligheten for ungdomsskole, da det er åpent for dette i KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 114

116 Videre er de positive til at det er åpning for etablering av universitet/høyskole innenfor område N3.3. Areal innenfor område S4.3/S4.4 bør heller anvendes til omsorgsboliger enn til kirke/livssynsnøytralt seremonibygg. Privatisering, sjøtilgang og naturområdene Fornebulandet Vel m.fl. mener økt utbygging må bidra til drift og vedlikehold av grøntområdene, og foreslår at dette sikres i De mener Bærum kommune bør overta drift og vedlikehold av kyststinettet. De er opptatt av at sjøfronten i Rolfsbukta skal være allmenn tilgjengelig og at det ikke tillates boligbygging her og støtter innholdet i De er positive til at det legges til rette for areal til SUP-brett, kajakker, småbåter og mindre seilbåter herunder delingsordninger i reguleringsbestemmelsene. Fornebulandet Vel m.fl. mener et akvarium bør være et forskningsbasert akvarium og ikke et rent kommersielt akvarium. Etablering av et akvarium forutsetter god båtforbindelse til Aker brygge og Bjørvika. Risiko og sårbarhet Fornebulandet Vel m.fl. mener sårbarheten for trafikale forhold er undervurdert og mener det i forbindelse med KDP3 må gjennomføres risiko- og sårbarhetsregulerende tiltak i form av adkomst for utrykningsenheter via sjøveien og luftveien. Det må foretas ytterligere ROSanalyser for påvirkningen for myke trafikanter ved overgang fra vei til gate, etableres planfrie gang- og sykkelstioverganger på Forneburingen og andre trafikkerte hovedveier. Bokvalitet Fornebulandet Vel m.fl. mener dages Fornebu er et resultat av en sviktende helhetlig plan i forhold til miljøtenkning, arealbruk, intensjon vs. bruk av Telenor Arena og antall arbeidsplasser. De mener KDP3 legger opp til for høy utnyttelse og stiller spørsmålstegn om nødvendigheten av planlagt tetthet. Vellet mener at eventuelle takareal ikke må medregnes i MUA pga vindforhold, og de mener at hvor stor andel av felles uterom som skal være solbelyst må tallfestes og bør gjelde felles uterom på bakkeplan. De foreslår av avstand mellom fasader i gårdsrom skal være min 1:3 og min 30 m, og at foreslåtte høyder i planen bør opprettholdes for å skape god variasjon og med fornuftige maksimale høyder, Fornebulandet Vel m.fl. mener 9000 boliger vil sikre bedre kvalitet og bomiljø. De er positive til tilleggsutredningen som skal sikre muligheten for boligkarriere på Fornebu og foreslår følgende tillegg under 12.1: «I sameier med mer enn 25 boliger, innenfor områdene «Parken» og «Landet» skal inntil 20% være leiligheter med mer enn 100 m2 BRAS, hvorav 50% av disse skal være over 125 m2 BRAS.» Areal til sosial infrastruktur samsvarer med KDP2, men også disse områdene er gitt økt utnyttelse for å ivareta økt behov. For ytterligere kommentarer ift kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur, vises det til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Områder avsatt til grønnstruktur videreføres og styrkes, for å imøtekomme økt bruk. Reguleringsplanen for Fornebu, område 14 og 15, Lilleøya, er vedtatt. KDP3 legger ikke opp til innsnevring av naturområdet vest for Lilleøya, felt GN9. Etablering av en eventuell friluftsøy er en egen planprosess og behandles ikke i KDP3. For ytterligere kommentarer vises det til kommentar under pkt Grønnstruktur. For merknader knyttet til boligtall, vises det til kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rekkefølgekrav som omhandler antall boenehter før Fornebubanen er bygget, er kommentert under pkt. 3.4 Rekkefølgekrav. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 115

117 For merknader til hovedgatesystemet og Forneburingen, vises det til rådmannens kommentar under pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem og pkt. 3.7 Forneburingen. Her er også merknader om tunnel fra Hundsund skole i retning Telenor kommentert. I Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) er ny atkomst nord for Telenor illustrert. Ny atkomst må håndteres i senere planfase og i sammenheng med utvikling av felt KBA 3.1. Rådmannen opprettholder tilrettelegging for toveis busss i Forneburingen vest for å gi Fornebulandet vest et godt kollektivtilbud. For ytterligere kommentarer, se pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. Parkeringsnormen i KDP3 er retningsgivende og fastsettes endelig i reguleringsplaner. Parkeringsnormen stimulerer til bilpoolordninger. Bærum kommune har gjort vedtak om å være en klimaklok kommune, og planforslagets hovedgrep for areal og transport er i tråd med kommunens klimastrategi. Det legges opp til grønn mobilitet og god kollektivdekning, som skal gjøre det enkelt å velge bort bil. Sykkelparkering ved fremtidige t-banestasjoner ligger inne i vedtatt reguleringsplan for Fornebubanen. Rådmannen har styrket planbeskrivelsen ift ungdom og behovet for ikke-kommersielle møteplasser i tillegg til skole og idrettstilbud. Konkret fremtidig lokalisering av funksjoner, gjøres i mer detaljerte planprosesser enn KDP3, men KDP3 sikrer areal til offentlige funksjoner, herunder skole. Private tjenester som bowling, kino etc., kan etableres innenfor felt avsatt til sentrumsformål. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og dermed blir en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Rådmannen ønsker mulighetene for lokalisering av undervisning innenfor både felt O 8.2 og O 8.6/8.7_A. Lokalisering av videregående skole er kun spesifikt omtalt i bestemmelsen 32.4 som omhandler felt O 8.2 (Flytårnet) (jp.id 18/245830, dok ). Allmennhetens tilgang til sjøen ved Rolfsbukta er styrket i 33.3, for ytterligere kommentarer til Rolfsbukta, se pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Rådmannen har ikke mottatt bekymringer for fremkommelighet for utrykningskjøretøy generelt fra offentlige instanser, annet enn areal til oljevernberedskap og kaiplass til utrykningsfartøyer ved Sjøflyhavna. Dette er nå sikret i omformuleringen av bestemmelsen til området ved Sjøflyhavna 33.3 Felt KBA 4.1 (jp.id 18/245830, dok ). I forhold til eventuelle fremtidige evakueringssituasjoner viser rådmannen til at kapasiteten på veinettet vil bli opprettholdt nord for rundkjøringen ved Telenor arena. Etablering av Vestre lenke gir halvøyen to hoved inn-/utfartsårer som bidrar til en betydelig forbedring i en evakueringssituasjon. Det stilles krav om ROS-analyser i alle reguleringsplaner, her vil påvirkningen av tiltakene for myke trafikanter belyses. Byplangrepet i KDP3 fokuserer på grønn mobilitet som prioriterer fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport. Rådmannen har bearbeidet kravene vedrørende MUA, grønne tak, romlighetskrav og høyder. Gjennomsnittlig etasjehøyde er siden høringen økt med en etasje for samtlige felt utenom felt KBA 4.1 (Sjøflyhavna), men de er kun satt som retningsgivende. Endelige byggehøyder fastsettes i reguleringsplan. Se rådmannens kommentar under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Når det gjelder boligstørrelser vises det til 12 om variert boligsammensetning. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 116

118 12.1 Ved regulering av boligområder skal det være varierte størrelser på boligene innenfor utbyggingsområdet. I planer med mer enn 25 boenheter skal minimum 20 % være leiligheter under 50 m 2 BRA. Alle leiligheter skal ha minst ett soverom Det skal redegjøres for antall boenheter, boligsammensetning i alle planer som inneholder boliger, og beskrives hvordan det tilrettelegges for beboere i ulike livsfaser og med ulike boligpreferanser. Nye boligprosjekter bør komplementere eksisterende boligtilbud. Rådmannen mener med dette at man sikrer variert boligstørrelser. Øvrige merknader tas til orientering. 16. Hagebyen 1 eierseksjonssameie: Trafikksikkerhet En omfattende utbygging i tråd med rammene i KDP3 ( boliger, byggeaktivitet i år), vil medføre betydelig anleggstrafikk på Fornebu og det vil særlig være utfordrende for områder som allerede er utbygd og deres bruk av nærområdet. Positive til at Forneburingen utenfor sameiet reguleres til lokalgate og at fartsgrensen senkes til 30 km/t. Ønsker at dette iverksettes så snart som mulig, mye trafikk i dag kjøring til eiendommer og anleggstrafikk. Det er en betydelig andel barnefamilier i Hagebyen 1, viktig å ivareta mulighetene for trygg vei til skole og til barnehagene. I dag krysser skolebarna enten Forneburingen ved Hagebyen 1 og går gjennom Nansenparken eller følger Forneburingen forbi Fornebu S frem til de krysser over Forneburingen ved Storøya skole. Ber om at det gjennomføres ytterligere trafikksikkerhetstiltak langs skoleveien slik at denne trygt kan benyttes av barna og at utbyggerne pålegges trafikksikkerhetstiltak og begrensninger i anleggstrafikken i periodene barna ferdes til og fra skolen. Det må også utredes om det er behov for trafikksikkerhetstiltak for barnehagebarn utover ovennevnte. Interngate / rute Mellom Hagebyen 1 og Hagebyen 2 viser overordnet prinsipplan at det planlegges en interngate / rute. Hagebyen 1 har allerede betydelig biltrafikk på tre sider av sameiet. Det må sikres i kommunedelplanen at interngaten kun kan benyttes av gående og syklende. Foreslår at interngaten omreguleres til gang- og sykkelvei. Det er videre ønskelig at interngaten får et grønt preg og at det etableres grønnstruktur og områder for lek i tilknytning til gaten. Fotballbaner / lekeområder For barna i Hagebyen 1 og nærområdet for øvrig er det i kommunedelplanen ikke lagt til rette for noen lekeområder hvor de kan oppholde seg utover interne lekearealer. Det er behov for en fotballbane eller ballbinge i nærheten slik at barna slik at det blir enkelt å leke og møtes uten at det krever organisering. I forbindelse med opparbeidelse av Hagebyen 1 fikk utbygger pålegg om å etablere en fotballbane på området O som nå foreslås regulert til tjenesteyting. Utover dette er området ikke opparbeidet og man ser rester etter rullebanen. Området fremstår som uferdig, noe som er uheldig i et område som ellers er ferdig opparbeidet. Fotballbanen er nå delvis fjernet i forbindelse med byggingen av Nansenparken barnehage. Det foreslås at det reguleres inn et areal for fotballbane / ballbinge på området da det er stort KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 117

119 behov for dette og at kommunen sørger for at denne opparbeides så snart som mulig. Det er videre ønskelig at resterende del av området dekkes med jordmasser og beplantes/tilsåes i påvente av avklaring av hva arealene skal brukes til. Eter det vi har skjønt er det høyst uavklart av hva området skal benyttes til og når dette vil skje. Rådmannen viser til vedtatt reguleringsplan for område 8.6/8.7 (planid ) der det er regulert inn atkomstvei for felt O1 og obhg. Interngate/rute som vist i Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) er ikke en gjennomgående kjørevei, men ment som en prinsippiel illustrasjon på en fremtidig gangforbindelse som må hensyntas i detaljregulering av felt O 8.6/8.7_A (felt O1 i gjeldende regulering). Felt O 8.6/8.7_A er i KDP3 avsatt til offentlig tjenesteyting, og 33.4 åpner for at det kan etableres skole. Reguleringsplan for område 8.6/8.7 er fortsatt gjeldende, dermed står rekkefølgekravet om oppføring av strøkslekeplass til sambruk mellom elever og beboere på felt B 8.6/8.7 fortsatt (omtalt som område 8.6/8.7 i reguleringsplan). 17. Hans F. Gjersøe: Fornebubanen med 3 holdeplasser, traseen ble valgt da det var snakk om boliger og nå er det snakk om og det er veldig mange som kommer til å bo for langt unna traseen hvor bussen går. Anbefaler at det bygges minst 2 holdeplasser til, Oksenøya osv. Det blir for langt. Rådmannen viser til at områderegulering for t-bane er vedtatt, og at det i KDP3 legges opp til toveis busstrasé i Forneburingen vest for å gi Fornebulandet vest også god kollektivdekning. Det legges opp til økt tilrettelegging for gående og syklende, generelt og til og fra stasjoner. Det skal blant annet etableres godt med sykkelparkeringsplasser ved t-banestasjonene. Vises til ytterligere kommentarer under pkt 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. 18. Hundsund 9 boligsameie: På informasjonsmøtet på Scandic hotell på Fornebu ble det gjort kjent at Rolfsbuktveien er planlagt stengt ved Sjøflyhavna som en del av kommunedelplan 3 for Fornebu. Dette medfører at all trafikk til/fra Snarøya og Rolfsbukta vil følge Snarøyveien til rundkjøringen sydvest for kjøpesenteret og videre i hovedløpet derfra, og medfører en vesentlig endring fra dagens trafikkmønster. Ulempene ved dette er større sårbarhet og ingen alternativ vei til/fra Snarøya og Rolfsbukta ved uhell eller andre beredskaps situasjoner, til forskjell fra i dag hvor trafikken kan kanaliseres enten inn/ut Rolfsbuktveien, Snarøyveien eller begge deler. Sårbarheten viste seg tydelig da det nå i mai var brann i to russebusser og all trafikk ble rutet langs Snarøyveien (slik planen foreslår). Det var kø i flere timer og ingen muligheter å snu eller forsere raskt ved en krisesituasjon (f. eks raskt til sykehus). Trafikkbelastningen forbi boområdene i Rusegropa og Lillerutsvei femdobles med forslaget til Fornebu KDP 3 til et anslag på biler i døgnet. Foreslår å lage en kulvert i Rolfsbuktveien ved Sjøflyhavna og på den måten beholde dagens trafikkløp samtidig som planene for "byen" opprettholdes med en gangkorridor helt frem til Sjøflyhavna. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 118

120 Rådmannen henviser til kommentar under pkt. 3.5 Rolfsbuktveien. 19. Ingebrigt A. Økland: Synes det er en veldig gjennomtenkt og helhetlig plan som han som beboer ser fram til realiseringen av. Liker spesielt tanken på Fjordbyen og den åpne linjen fra Fornebu S, gjennom den nye byen og ned til sjøen ved Sjøflyhavna. For miljøet i byen og opplevelsen av den, tror Økland det er veldig viktig at byen kobles direkte til fjorden, slik det er foreslått. Da er det helt avgjørende at Rolfsbuktveien stenges, slik at barn og voksne ikke må krysse vei for å komme ned til vannet. Økland bor selv i Rolfsbuktveien 18 og vil få stor glede av redusert støy hvis veien stenges, men uavhengig av det mener han at planen er meget god. Opplever at flere har sterke innvendinger mot stenging av veien. Det blir garantert en kamp. Det var argumenter fra sikkerhet, behov for mer enn en adkomstvei ut til Snarøya og at det vil bli alt for mye trafikk og støy i Snarøyveien ved rundkjøringen før Lillerutsvei. Forstår at berørte reagerer slik, men håper i en helhetsvurdering at Rådmannen holder fast på ideen om en gate som forbinder byen direkte til fjorden, og at t-banen vil gi redusert biltrafikk. Alternativt foreslår Økland at Rådmannen vurderer om samme effekt kan oppnås ved at strekningen fra hotellet til Rolfstangveien senkes ned i bakken og under lokk. Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.5 Rolfsbuktveien. Øvrige merknader tas til orientering. 20. Jan Gunnar Breivik: 1. Nærkontakten med sjøen savnes i utviklingen av Fornebu - "Fornebu Brygge" bør utvikles uavhengig av Akvarium. I dag har beboerne kun nærkontakt med sjøen i sosiale sammenhenger på en flott badeplass, på Sjøflyhavna og Fardal Café. Dette er alt for lite på et område som skal bygge kanskje boliger og kalle seg en by som ligger ved sjøen. Breivik mener det trengs sosiale møteplasser og flere boliger som ligger i sjøkanten som en naturlig del av et område med sjø på alle kanter på linje med populære Rolfsbukta, Tjuvholmen, Aker Brygge, Sørenga og Bjørvika. 2. Det planlegges bygget for høyt og tett og for mange boliger får for lite lys og sol - bruk heller friområder som nesten ikke brukes av befolkningen på Fornebu. Det er god grunn til å anta at Fornebu tåler boliger, men det bygges for høyt og for tett i de foreliggende planene til utbyggere. Det er bare trist at man allerede nå er blitt nærmest religiøst opptatt av ikke å redusere friområder ved utbyggingen. Den største kritikken fra folk flest ved utbyggingen av Fornebu var de flotte tomteområdene som gikk til næringsbygg, Telenor, Aker, Statoil etc. mot øst og nord. De enorme friområdene nedenfor brukes nesten ikke av befolkningen (med unntak av sykkel- og gangstiene). Disse store områdene burde brukes til å utvikle et levende liv ved å legge aktiviteter som et seil- og vannsportsenter, gjestebrygger (finnes nesten ikke på Fornebu), cafeer, restauranter og lav KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 119

121 og spredt boligbygging helt nede til vannkanten. Tenk "Fornebu Brygge-konseptet" på deler av sjøstrekningen fra Sjøflyhavna til SAS-hotell. La folket få tilbake områdene mot sjøen fra Telenor, Statoil etc. De enorme byggene vil også derved synes mindre fra sjøsiden. På denne måten kan man tillate boliger uten å bygge for høyt og tett på resten av Fornebu. Slik kan Fornebu bli en naturlig fortsettelse av, og knyttes nærmere, området Lagåsen, Polhøgda og Lysaker. Rådmannen tar merknaden til orientering og viser til kommentarer under pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Det åpnes for videreutvikling av grøntområdene og spesielt områdene nedenfor næringsbeltet i øst, felt GP8 (del av «Flytårnet bypark», GN1, GP23 og GP24 («Fornebu strandpark og strandpromenade», se kommentar under pkt Grønnstruktur. 21. Jan Sunde: Sunde etterspør om det er foretatt en grundig undersøkelse av artsmangfoldet i område B1.1 i KDP3? Her finner man siste rest av den autentiske vegetasjonen i området, og dette ligger altså i forlengelsen av Holtekilen - hvor det finnes en rekke sjeldne og truede arter. Og hva med område GP21, hvorfor vurderes vegetasjonen her som mer verdifull enn den i område B1.1? Det er nok av parkarealer rundt eksisterende næringsbygg på Fornebu, men Sunde ser at også her er det planlagt næringsbygg som omringer hele parkområdet (GP21). Hvorfor ikke heller omgjør den østlige delen av B1.1 til park slik at man får et sammenhengende grøntareal fra krysset Oksenøyveien/Arnstein Arnebergs vei og videre ned til Holtekilen? Så kan arealet som blir park her heller erstattes av området mellom Oksenøyveien og B1.1 i nordvest, som ikke omfattes av KDP3. Da kan man både bevare den verdifulle vegetasjonen i deler av B1.1,samtidig som man åpner opp grøntområdene i større grad. Det arbeidet med KDP3 er det ikke foretatt undersøkelser av artsmangfoldet i felt B 1.1. Feltet KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 120

122 er videreført som boligområde fra KDP2. Krav om registrering av artsmangfold kommer i mer detaljerte planprosesser. Felt GP21 er del av en viktig grøntforbindelse fra Holtekilen til Fornebuporten under Vestre lenke. Område avsatt til grønnstruktur er utvidet fra KDP2. Feltet er ikke vurdert opp mot felt B 1.1 fordi hensikten med felt GP21 er lokal overvannshåndtering med etablering av bekkedrag, og å etablere en god kobling mellom sjøen med områdene nord for Vestre lenke og mot Fornebuporten og videre mot Lysaker. Området utenfor plangrensen nord for felt B 1.1 er avsatt til veianlegg og næringsvirksomhet, i tillegg til riggområde, i områdereguleringen for E18 Korridoren Lysaker-Ramstadsletta med tverrforbindelsen Gjønnes-Fornebu. 22. Jean Jordan: Jordan ønsker en presisering i KDP3 som understreker at nybygg skal planlegges på en slik måte at byggehøyden tar hensyn til eksisterende bebyggelse når det gjelder solforhold, skyggevirkninger og utsikt. Jordan ønsker videre å få klarhet i Bærum kommunes holdning til følgende: a) Vil kommunen tillate nye bygg som vil påvirke eksisterende bebyggelse i større grad enn det som var planlagt iht. KDP2 (som beboerne ble forespeilet ved kjøp av leilighetene)? b) Eventuelt hvor store avvik i byggehøyde vil kommunen akseptere ift KDP2 og i hvilken grad vil man tillate at øket byggehøyde vil påvirke eksisterende bebyggelse? c) Vil kommunen sørge for at nye høybygg i størst mulig grad konsentreres i områder der de ikke påvirker eksisterende bebyggelse? Ny utbygging skal detaljreguleres og vil i den prosessen måtte forholde seg til og ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Dette kan eksempelvis gjøres ved å sikre avstander mellom bebyggelse, avpasse høyder, sikre variasjon i materialbruk, legge inn krav om forhager, tilrettelegge for gode offentlige møteplasser mv. Planbeskrivelsen er bearbeidet siden høringen, se kap. 4.6 Boligbebyggelse (jp.id 18/245847, dok ). Ny bebyggelse vil alltid påvirke eksisterende bebyggelse og planer for store utbyggingsområder kan endre seg over tid. Alle utbyggingsområder på Fornebu skal detaljreguleres, også iht. KDP2, og konkret utforming er dermed ikke kjent. Endelige høyder avklares i reguleringsplan. KDP3 er en overordnet plan som skal ivareta hovedtrekkene i fremtidig utbygging, og har spesielt rettet fokuset på gate-, park- og byromsstruktur, se Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstuktur (jp.id 18/245861, dok ). KDP3 gir også tydelige føringer for byforming, arkitektur og uterom. Rådmannen åpner i planen for at høyhus kan vurderes innenfor felt S 1.2_B (Fornebuporten nord) og S 3.2 (mellom Telenor og Snarøyveien). Utover dette åpnes det ikke for flere felt med mulighet for høyhus i KDP3. Eventuell utvikling av høyhus må gjennom reguleringsprosess etter plan- og bygningsloven. Rådmannen viser til ytterligere kommentarer under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. 23. Jens og Kirsti Kollenborg: Gjeldende reguleringsplan er boliger, det var de ble forespeilet da de kjøpte. Vil ende opp på et helt annet sted enn det. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 121

123 Rådmannen viser til kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep. 24. Jørgen Halvorsen: Stiller seg sterkt i mot en økning av antall boenheter. Flere innbyggere har kjøpt boliger under eksisterende reguleringsplan, hvor det er forespeilet nesten halvparten av dagens boliger. Spesielt kritisk stiller han seg til økning av boliger innenfor Forneburingen ( ). Reguleringsplanen snakker om områder som "park" og "landlig". Definisjonen av parker og landlige områder er mye åpent rom og grønne områder. Her må kommunen påse at dette forblir landlig og park områder. Nansenparken er i dag imøtekommende, og godt brukt, nettopp fordi den er åpen. En vegg av boliger langs innfartsårene til senter av parken vil føre til at den reelle størrelsen, blir vesentlig redusert til kun å være indre parkområdet. Det foreslås derfor å redusere byggehøyden og BRA utnyttelsen til; 3 etasjer ytterst langs ringen, og 1 etasje innerst, med en maks utnyttelse på ca. 90 %. Rådmannen viser til at det overordnede plangrepet fra KDP2 og fordeling av områder avsatt til utbygging og områder avsatt til grønnstruktur ligger fast. Selv med utbygging innenfor rammene av KDP2 vil opplevelsen av Nansenparken og Fornebu generelt endres vesentlig fra dagens situasjon. Rådmannen viser til kommentarer vedr boligtall, utnyttelse og høyder mv., se pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. 25. Kari Helen Solstad: Solstad sier hun vil flytte hvis Røkke får lov til å sette opp sin høye tårn rett foran der hvor hun bor. Verdien av leilighetene i Arnstein Arnebergs have vil synke i verdi. Norwegian har planlagt å sette oppe et næringsbygg, Solstad lurer på om dette er avslått. Arneberg have beboerne er mektig redde og har protestert ettersom området var regulert til grøntområde da de flyttet inn. Solstad kommenterer at det er hørt at Fornebubanen skal sponses av Norwegian hvis de får bygge. Solstad mener det er korrupsjon og at Bærum kommune har rykte på seg for at det er penga som rår. Solstad heier på akvariet og båtforbindelse gjerne til Drøbak Oslo. KDP3 åpner for vurdering av høyhus på felt S 1.2_B (Fornebuporten nord). Rådmannen presiserer at feltet skal detaljreguleres og at høyhus vil bli vurdert i egen planprosess etter plan- og bygningsloven. For utfyllende kommentarer om høyhus, se pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. KDP3 sikrer at det skal etableres kai for hurtigbåtanløp i felt KBA 4.1 ved Sjøflyhavna, men drift av båt ligger under Akershus fylkeskommune og Ruter og bestemmes ikke av KDP3. Det åpnes for etablering av sjørelatert attraksjon. For utfyllende kommentarer, se pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. 26. Kirsti Davami: KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 122

124 Det er en sak på gang blant sameiere rundt Rolfsbukta vedrørende båtplasser som ble feilaktig solgt til de første 7-8 sameiere. Disse båtplassene skulle være åpne for gjester o.l. Nå ønsker OBOS å tilfredsstille sameierne ved å søke om 8 nye båtplasser i bukta og legge de rett ut for der vi bader fra brygga! Dette er for mange av oss helt galt da vi ikke ønsker en marina her, vi bader og koser oss på brygga. Dobbelt så mange båter vil forurense denne lille bukta og en brygge ut fra brygga vil gjøre vannet mer skittent. Kommunen har allerede laget en stor stygg brygge ved Sjøflyhavna for Transportbåt. Davami håper at kommunen ikke godtar flere båtplasser i lille Rolfsbukta. Davami ønsker at de som ved feil fikk kjøpe båtplasser beholder dem, så det ikke kommer flere båter inn og ut. For Lille Rolfstangen badestrand ønsker Davami et par ekstra benker, et sykkelstativ og et skilt for ingen fisking på odden rundt den lille stranden. Rådmannen har ikke konkrete planer om flere båtplasser i Rolfsbukta. 27. Kirsti Hansson: Innskrenkingen av Snarøyveien: ble utvidet i Håper at utvidelsen kommer til å vare. Man må kunne komme av Fornebu-området også med bil. Sier at de skal strupe bilene. Det må være en tilgjengelighet for biler og busser her. Det er lenge til vi kan bruke bare bane. Vi må også kunne bruke biler. Snarøyveien ble utvidet i 2015 med kollektivfelt i nordgående retning for å bedre forholdene for kollektivreisende. Økt kapasitet på kollektivtilbudet er i tråd med det nasjonale målet om nullvekst i persontransport med bil. For å nå målet kreves endring i dagens reisevaner. Byplangrepet i KDP3 legger til grunn etablering av et finmasket og attraktivt nettverk av forbindelser som skal gjøre det enkelt å velge gange, sykkel eller kollektivt i stedet for bil. For ytterligere kommentarer, se pkt. 3.1 Overordnet byplangrep, pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange, og pkt. 3.6 Snarøyveien og hovedgatesystem. 28. Lene Schmidt: Schmidt stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen for økt antall boliger på Fornebu, rådmannens forventning til nye innbyggere til Bærum, et tall som er langt høyere enn SSBs anslag. For å nå målene om fornebuerklæringen og mål om gode bomiljø og helsebringende byutvikling, må kravene om tetthet og tomteutnyttelse justeres ned. Schmidt er bekymret for det endelige boligtallet, og for at en ikke har inkludert boliger i tilstøtende områder, og i næringsbeltet øst for Snarøyveien, som også er brukere av teknisk og sosial infrastruktur. Schmidt er også bekymret for økt press på grøntområdene og det biologiske mangfoldet. Hun viser til at det var hensyn til nødvendig friareal som ble lagt til grunn for det opprinnelige boligtallet. Schmidt viser til drøftingen i planrådgruppens anbefaling om problemer knyttet til utbyggerbidrag som påvirker den offentlige planleggingen Variert boligsammensetning, bør presiseres og det bør utarbeides en minstestandard mht. boligstørrelse/boligkvalitet. Schmidt anbefaler at livsløpsboligen legges til grunn som KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 123

125 minstestandard i alle boligprosjekt (unntatt studentboliger ol). Det er ikke byggekostnadene som styrer boligprisene, men boligmarkedet Uteoppholdsareal for boliger. Schmidt på peker at avstand mellom fasader i gårdsrom på 1,5 ganger gesimshøyden og ikke mindre enn 17 meter, er en betydelig endring fra anbefalingene i KDP2 og hun stiller spørsmålstegn ved behovet for så høy tetthet. Schmidt anbefaler en avstand mellom fasader i gårdsrom på min 1:3 og min 30 m, i tråd med anbefalinger fra Bjørn Linn. Ift krav til MUA, er foreslått krav en halvering av kravet i KDP2 og Schmidt stiller spørsmålstegn ved hvordan en kan sikre gode uterom og gode sol- og lysforhold. Det er også viktig med tilfredsstillende sol- og dagslysforhold i de nederste boligene. Krav om 5 timer sol bør gjelde felles uterom på bakkeplan. Areal på tak kan ikke erstatte areal på bakkeplan Strandsonen. Schmidt forutsetter at grensen på 30 m gjelder for bebygde områder og ikke i naturområder, der 100 meters grensen bør gjelde og 33.5 Sentrumsformål. Schmidt mener tomt for kirke/livssynsnøytralt seremonibygg bør opprettholdes på regulert tomt ved Fornebu S. Det er viktig å få etablert denne funksjonen inkl. bibliotek som et møtested nå og 32.5 Høyhus. Det bør ikke åpnes for høyhus Grad av utnytting. Schmidt stiller spørsmål ved den høye tomteutnyttelsen. Schmidt stiller spørsmål om den foreslåtte tomteutnyttelsen sikrer formålet med planen slik det er definert i sammendraget: «Planforslaget gir bestemmelser som sikrer gode uteareal på bakkeplan og tilstrekkelig sollys på disse». Hun påpeker at %BRA gjelder for hele området og at utnyttelsen for delfelt dermed kan bli høyere. Er det riktig å bygge Fornebu like tett som Oslo? Innspill til planbeskrivelsen Schmidt er positiv til at man ønsker variert befolkningssammensetning. Hun er bekymret for et vertikalt klasseskille pga høy tomteutnyttelse kombinert med små boliger. Hun mener det bør bygges boliger med ulike eieformer og at det bør satses mer på nye boligløsninger for eldre og folk flest. Schmidt ønsker gjerne mer konkrete forslag til hvordan og i hvilken grad Bærum kommune og utbyggere vil følge opp dette. Hun påpeker at beboere etterlyser større boliger slik at barnefamilier kan bli boende på Fornebu. Schmidt etterlyser bedre dokumentasjon på forventet behov for omsorgsboliger på Fornebu. Schmidt stiller spørsmål med hvordan man i praksis skal beregne gjennomsnittshøyder. Og mener hvor stor andel av felles uterom som skal være solbelyst må tallfestes og at kravet bør gjelde felles uterom på bakkeplan. Det bør stilles krav til vegetasjon og tilstrekkelig jordsmonn. Schmidt mener det med fordel kan legges til rette for gjennomgang i kvartaler også i «byen», ref. boligbebyggelse s 76. Det bidrar til opplevelse av det grønne også i byen for beboere og besøkende. Hun anbefaler videre at biblioteket lokaliseres som en del av kirke/kulturhus ved den opprinnelige tomten på o8.9a. Biblioteket bør ligge der folk flest ferdes. Schmidt mener det er bekymringsfullt at planforslaget ikke nevner behovet for elementære møtesteder og byfunksjoner som kino, teater og konsertlokaler. I et samfunnshus bør det også etableres andre tilbud som musikkøverom, møtelokaler, festsal for utleie til private selskap mv. Schmidt etterlyser bedre dokumentasjon på hvordan planen sikrer nødvendig areal inkludert gode utearealer for skoler og barnehager. Det påpekes også at det er behov for sterkere satsing på idrettsanlegg, da Asker og Bærum har dårligere dekning på idrettsanlegg og svømmehaller enn andre kommuner i Akershus. Schmidt etterlyser tiltak som kan sikre en «vesentlig endring av reisevaner» og vurderinger av KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 124

126 konsekvensene av økt trafikk i forbindelse med det foreslåtte akvariet. Schmidt mener det vil være behov for flere tiltak som sikrer tilgjengeligheten for utrykningskjøretøy. Rådmannen mener byplangrepet som har et sterkt fokus på mennesket i byen, tilrettelegging for gående og syklende og et finmasket nett av attraktive bygater, byrom, parker og gang- og sykkelforbindelser er med på å forsterke Fornebuerklæringen og sikrer gode bomiljø og helsebringende byutvikling. Det vises til ytterlige kommentarer under pkt. 3.1 Overordnet byplangrep og pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Her omtales også høyhus, utnyttelsesgrad, høyder og beregning av gjennomsnittshøyde. Vedrørende merknad om begrunnelsen for en forventning om nye innbyggere til Bærum, viser rådmannen til Handlingsplanen (HP) , hvor befolkningsprognoser er omtalt. Prognosene er basert på analyseverktøyet KOMPAS. Behovet for teknisk og sosial infrastruktur er belyst i forarbeidene til KDP3. Behov for sosial infrastruktur som følge av boligbygging i nærliggendeområder må primært løses ved at det etableres sosial infrastruktur i tilknytning til disse områdene. Dette gjelder barnehagekapasitet og vil, avhengig av omfang på boligutbyggingen, også være aktuelt i forhold til skolekapasitet og heldøgnsomsorg. Rådmannen mener økt fokus på offentlige møteplasser, i både parkområdene og byområdene, er positivt for å redusere belastningen på sårbar natur. For ytterligere kommentarer vedrørende grønnstrukturen, vises det til rådmannens kommentar under pkt Grønnstruktur. KDP3 har mer detaljerte bestemmelser for uteareal enn vanlig på dette plannivået, for å sikre gode uteareal i neste planfase.rådmannen har bearbeidet bestemmelsene for MUA, se under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse og bestemmelsene 13 (jp.id 18/245830, dok ). Ordlyden i 13.5 om jordsmonn er endret at vekstjordlaget skal være minimum 80 cm i en utstrekning på minimum 10 m2 per tre. KDP3 avsetter areal til fremtidige skoler og offentlige barnehager. Det er definert innenfor hvilke felt det skal etableres private barnehager. Alle felt avsatt til utbygging skal detaljreguleres og uteareal til skoler og barnehager sikres i neste planfase. Bærum kommune har nylig utarbeidet en veileder for utomhusanlegg som også omhandler uteareal til skoler og barnehager, se Veileder for utomhusanlegg i Bærum kommune (KST 065/18). I forhold til byggegrensen i strandsonen, følger rådmannen kommuneplanen. Felt KBA 4.1 er avsatt som fremtidig utbyggingsområde og byggegrense mot sjø settes i reguleringsplan, se bestemmelsene 19.1 (jp.id 18/245830, dok ). Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 125

127 ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Her kommenteres også merknader til fremtidig bibliotek og andre ikke-kommersielle møteplasser som kino, samfunnshus etc., og merknader til idrettsanlegg og svømmehall. Rådmannen mener byplangrepet samlet vil stimulere til endrede reisevaner. Ved å gjøre Fornebu enda mer attraktiv for gående og syklende og gjennom utbygging sikre attraktive og aktive fasader som reduserer opplevd avstand gjør det hyggelig å bevege seg til sitt målpunkt. Fremtidig t-bane vil sikre et effektivt kollektivtilbud mot Oslo, og etablering av kollektivtilbud i Forneburingen og etablering av Vestre lenke gjør at koblingen med buss til øvrige Bærum blir bedre. Reduksjon av parkeringsplasser, økt fremkommelighet og synliggjøring av gående og syklende og Snarøyveien transformert til en bygate er andre virkemidler for å endre reisevaner. Trafikale konsekvenser ved eventuell etablering av en sjørelatert attraksjon ved Sjøflyhavna, må vurderes i neste planfase for felt KBA 4.1. Rådmannen har ikke mottatt bekymringer for fremkommelighet for utrykningskjøretøy generelt fra offentlige instanser, annet enn areal til oljevernberedskap og kaiplass til utrykningsfartøyer ved Sjøflyhavna. Dette er nå sikret i omformuleringen av bestemmelsen til området ved Sjøflyhavna 33.3 Felt KBA 4.1 (jp.id 18/245830, dok ). 29. Liv Inger Lund: Lund ønsker at sambrukskirken bør lokaliseres ved Fornebu S og ikke på Koksa. Rådmannen anbefaler å lokalisere kirke/livssynsnøytralt seremonibygg innenfor felt S 4.3_B eller S 4.4_B ved Fornebu sør. Rådmannen mener funksjonen bør lokaliseres sentralt i bybildet, ut mot bystrengen og utvikles til en møteplass for alle uavhengig av livssyn. For ytterligere kommentarer se pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. 30. Maja Basioli: Fornebu skal være grønn og luftig. Vi har aldri ønsket oss et bymessig område! Trenden med å bo i by går ut på dato. Alle skal kunne bo på Fornebu kan man ikke kjøre bil kan ikke hjemmehjelpene komme seg rundt. Større evakuering kan ikke skje på smale veier Bærum kommune tar et stort ansvar hvis de avgrenser veien og gjør det umulig for innbyggerne på Fornebu å rømme området. Kommuneplan har et meget svakt punkt; det gjelder innsnevring av Snarøyveien. Hver by har en aveny og Fornebu trenger en aveny, ikke en smal bygate. Snarøyveien i dag er bred og fin og det har kostet mye av samfunnets midler til å få denne hovedveien i dagens stand. Det ville være direkte uforsvarlig av Bærum kommune å bruke enda mer penger til å innsnevre en vel fungerende vei! Dessuten må man ta i betraktning at det er en stor risiko å innsnevre en vei som også må fungere som en fluktmulighet fra halvøya i tilfelle større evakueringer. Man må ikke glemme at Fornebu er en halvøy. Skjer det en trusselsituasjon fra havet, må folk klare å evakuere fra Fornebo raskt. Det ville ikke fungere med en smal Snarøyveien. Bærum kommune pådrar seg en stor risiko og mulig erstatningsansvar hvis en løsning med vesentlig smalere bygate blir valgt. En stor befolkningsvekst krever en god infrastruktur med gode og effektive veier. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 126

128 For merknader vedrørende boligtall og byutvikling, vises det til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rådmannen har ikke mottatt bekymringer for fremkommelighet for utrykningskjøretøy generelt fra offentlige instanser, annet enn areal til oljevernberedskap og kaiplass til utrykningsfartøyer ved Sjøflyhavna. Dette er nå sikret i omformuleringen av bestemmelsen til området ved Sjøflyhavna 33.3 Felt KBA 4.1 (jp.id 18/245830, dok ). I forhold til eventuelle fremtidige evakueringssituasjoner viser Rådmannen til at kapasiteten på veinettet vil bli opprettholdt nord for rundkjøringen ved Telenor arena. Etablering av Vestre lenke gir halvøya to hoved inn-/utfartsårer som bidrar til en betydelig forbedring i en evakueringssituasjon. I en eventuell unntakssituasjon vil man kunne benytte kollektivfelt/alle kjørbare veier for å evakuere området. 31. Marianne Furru: Mener KDP3 tar for lite hensyn til aktiviteter for barn og unge og eldre. Det må settes av plass til aktiviteter. Det bør ikke bygges form mange høyhus. Arkitektonisk: harmoni mellom bygningene, det er ikke struktur og sammenheng. Det burde vært lagt vekt på estetisk penere bygg, eks. Barcode. I KDP3 er det vektlagt å utvikle et finmasket nett av gate-, park- og byromsstruktur for å fremme blant annet uformelle ikke-kommersielle møteplasser for alle, se Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Areal avsatt til sosial infrastruktur, herunder idrettsfasiliteter, gis økt utnyttelse ift KDP2 for å møte fremtidig behov. For ytterligere kommentarer vises det til pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Det er utarbeidet flere bestemmelser og retningslinjer som går på arkitektonisk utforming for å sikre god kvalitet i fremtidige prosjekter. For flere detaljer, se bestemmelsenes 7 Arkitektonisk kvalitet (jp.id 18/245830, dok ). 32. Nils Evald Loftesnes: I kommuneplan 3 for Fornebu er det foreslått å stenge Rolfsbuktveien. Biltrafikken til Snarøya er i dag fordelt på Rolfsbuktveien og Snarøyveien. Stenging av veien vil medføre en sterk økning av trafikken forbi deler av boligområdene B5.2, B8.6, B8.7 og B13. Også biltrafikken og avkjøringene til Fornebu S vil bli negativt påvirket. Området benyttes mye av barn som går og sykler til skole og fritidsaktiviteter på Hundsund. Økt trafikk vil kunne medføre økt støy og uheldige trafikksituasjoner også for disse. Det er lite sannsynlig at biltrafikken til Snarøya vil bli redusert som følge av Fornebubanen. Med bakgrunn i ovennevnte må Rolfsbuktveien holdes åpen for biltrafikk. Det hadde uten tvil vært mest fordelaktig for Fornebu å legge trafikken til Snarøya i kulvert under den fremtidige bebyggelsen på S4.3 og S4.4, som vist med blå strek på vedlagte skisse. Dette kan gjøres ifm. utbyggingen av området, som et rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Det er nå man har mulighet til å gjøre slike grep. Når bebyggelsen er på plass vil ev. trafikktiltak bli både vanskeligere og dyrere. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 127

129 Rådmannen ser at det kan ha oppstått misforståelser knyttet til Rolfsbuktveiens funksjon i fremtiden. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B (Fornebu sør). Rådmannen vektlegger at koblingen mellom Fornebu sør og Rolfsbukta er viktig og at utformingen må gjøres ut i fra de gåenes premisser. For ytterligere kommentarer se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). 33. Nina Kittelsen: Kittelsen vil ha båten tilbake. Rådmannens forslag til KDP3 legger til rette for hurtigbåtanløp i Rolfsbukta. Drift av båten styres av Akershus fylkeskommune og Ruter. 34. Oddbjørn Westeng Hansen: Det blir for mange boliger med De har allerede i dag problemer med trafikkavvikling, spesielt i rushtiden. Det er jo da folk trenger å dra på jobb og til barnehager. Det blir for stort trykk, selv når Fornebubanen kommer på plass. Og den ligger etter planen syv år frem i tid, Sosial infrastruktur: skoler, barnehager lages. Men hva med en svømmehall til, en som er større. Hvis man er bekymret for areal kan man legge en svømmehall i en kjeller eller under bakken. Ungdomsmøteplasser generelt. Vi vil få mange inn, det vil være problemer for de unge å gjøre noe. Vi ser hvordan det går i Oslo når de unge ikke har steder å møtes. Da får vi problemer. Kollektivtrafikk internt på Fornebu, bør tenke på flere løsninger enn OBOS sine selvkjørende busser. Vi trenger ikke mer privattrafikk. Frykter flere og alvorlige ulykker. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra 2013 og økt utnyttelse er i tråd med overordnede føringer, ref. planbeskrivelsens kap.6 Føringer i planarbeidet (jp.id 18/245847, dok ). For ytterligere kommentarer om boligtall, se under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse i dette dokumentet. Til kommunestyresaken i 2016 «Fornebu rammer for videre utvikling» (KST 036/16, jp.id 16/27885) ble det gjort beregninger på behovet for sosial infrastruktur, herunder idrettstilbud. Det er ikke avsatt område for ytterligere svømmehall. Rådmannen er bevisst utfordringen med manglende ungdomstilbud og dette står sentralt i videre utvikling av Fornebu og spesielt området ved gamle Fornebu lufthavn Flytårnet. For ytterligere kommentarer vises det til pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. Fornebusamfunnet «Fornebu 2035 Strategi for utvikling av Fornebusamfunnet» fremmes til politisk behandling omtrent samtidig med KDP3. For også å gi Fornebu vest god kollektivdekning, legger KDP3 opp til toveis bussbetjening i Forneburingen. Viser til ytterligere kommentarer under pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. 35. Ole Jørgen Hansen: KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 128

130 Boligtall på blir for mye. Alt for lite areal per innbygger alt for tett. Stor ulempe at det ikke er satt av plass til ny svømmehall. Burde vært svømmehall i en av de nye skolene. Man kan ikke stenge Rolfsbuktveien. Da vil all trafikk gå via én vei. Rolfsbuktveien bør legges i en kulvert under den grønne armen mot Sjøflyhavna (Fornebu brygge) Da kan folk som kommer fra Snarøya kjøre enten den ene eller den andre veien. Det er total mangel på ting å gjøre for de som ikke driver med idrett. Burde hatt fritidsklubb. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra 2013 og økt utnyttelse er i tråd med overordnede føringer, ref. planbeskrivelsens kap.6 Føringer i planarbeidet. For ytterligere kommentarer om boligtall, se pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Til kommunestyresaken i 2016 «Fornebu rammer for videre utvikling» (KST 036/16, jp.id 16/27885) ble det gjort beregninger på behovet for sosial infrastruktur, herunder idrettstilbud. Det er ikke avsatt område for ytterligere svømmehall. Rådmannen er bevisst utfordringen med manglende ungdomstilbud og dette står sentralt i videre utvikling av Fornebu og spesielt området ved gamle Fornebu lufthavn Flytårnet. For ytterligere kommentarer vises det til pkt Nærmiljø, kultur og folkehelse. «Fornebu 2035 Strategi for utvikling av Fornebusamfunnet» fremmes til politisk behandling omtrent samtidig som KDP3. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. Rådmannen vektlegger at koblingen mellom Fornebu sør og Rolfsbukta er viktig og at utformingen må gjøres ut i fra de gåenes premisser. For ytterligere kommentarer se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). 36. Ole Thomas Bjerknes: Bjerknes savner omtale av overgangene til de nærliggende etablerte boligområdene, og mener at dette bør fremkomme på samme måte ift. nedtrappende byggehøyder. Bjerknes mened man bør følge samme prinsipp for nedtrappende høyder slik som mellom Byen - Parken - Landet for villaområdet ved Haldenskogveien og Skogenbuen i området øst for Koksa. Det bør omtales eksplisitt i planen at det forutsettes at det innføres strengere parkeringsregulering i de etablerte nærliggende boligområdene for å sikre at den strenge reguleringen på Fornebu ikke overføres til nærområdene utenfor reguleringsområdet. Dette ble sagt i 2000 ift. KDP2, men er ikke fulgt opp. F.eks. parkerer arbeidere som i dag jobber på gamle Koksaområdet i Haldenskogveien, som igjen medfører trafikkfarlige situasjoner for beboere og skolebarn. Bjerknes påpeker at det bør reguleres inn to nye hundeluftegårder på lik linje som den på Storøya. En bør legges i Parken og en på sjøsiden nedenfor Telenor/Statoil byggene der det er store grøntområder. Kapasitet og ikke minst den strenge båndtvangen som er innført bør tilsi muligheter for et bedre hundeliv enn å være i band og aldri leke med andre hunder. Bjerknes mener det er vanskelig å tyde ut fra kart, men tolker det dithen at det er foreslått at Rolfsbuktveien skal stenges/reguleres på en eller annen måte ved svingen der grøntkorridoren fra Koksa til Sjøflyhavna krysser veien. Han mener det ser ut på tegningene som at all trafikk fra Rolfsbuktområdet skal tvinges via rundkjøring på Hundsund og ut Snarøyveien. Bjerknes mener dette virker som et merkelig tiltak, at de må kjøre ca. 1 km lengre for å komme seg ut av Fornebu og vil gjøre at korken i rundkjøringen Propellen vil bli vesentlig større enn i dag. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 129

131 Rolfsbukttrafikken bør gå via Scandic og det bør heller settes en bom mellom Pelvikveien og Haldenskogveien som hindrer at all Snarøyatrafikk går via Rolfsbuktveien i stedet for via Snarøyveien. Ny utbygging skal detaljreguleres og vil i den prosessen måtte forholde seg til og ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Dette kan eksempelvis gjøres ved å sikre avstander mellom bebyggelse, avpasse høyder, sikre variasjon i materialbruk, legge inn krav om forhager, tilrettelegge for gode offentlige møteplasser mv. Planbeskrivelsen er oppdatert siden høringen, se kap. 4.6 Boligbebyggelse (jp.id 18/245847, dok ). Foreslått parkeringsnorm i KDP3 har ikke tilbakevirkende kraft på gjeldende reguleringer, og allerede utbygde boligområder. KDP3 legger opp til økt tilrettelegging for gående og syklende og at bebyggelse, grønnstruktur og offentlige torg og møteplasser skal gjøre det mer attraktivt å ferdes til fots eller med sykkel. Sammen med etablering av en kapasitetssterk t-bane og økt busstilrettelegging på Forneburingen vest, flere bildelingsordninger og stadig fokus på behov for å endre reisevaner, er målet at det vil bli mindre behov for parkeringsplasser både i etablerte og nye bolig- og næringsområder. I KDP3 arealfestes ikke hundeluftegårder, dette kommer ev. i senere planprosesser. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. Rådmannen vektlegger at koblingen mellom Fornebu sør og Rolfsbukta er viktig og at utformingen må gjøres ut i fra de gåenes premisser. For ytterligere kommentarer se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). 37. Oslofjord varme AS: Oslofjord varme gratulerer kommunen med en godt gjennomarbeidet kommunedelplan for Fornebu. De støtter bestemmelser om tilknytning til fjernvarmenettet og anbefalingen om at nye bygg bør knytte seg til fjernkjølenettet. Oslofjord varme støtter også anbefalingen om å benytte fjernvarme i byggefasen. De mener målsetningen om Fornebu som en nullutslippsområde i 2027 er helt riktig. Oslofjord varme gjør kommunen oppmerksom på at det ligger mye teknisk infrastruktur i arealene på siden av Snarøyveien, infrastruktur som er krevende å flytte både tidsmessig og med hensyn til kostnader. Eventuell flytting vil også gi konsekvenser for kundene som benytter infrastrukturen. Rådmannen tar kommentaren til orientering. 38. Pål Alme: Alme mener hørings- og informasjonsmøtet var et fantastisk initiativ, det gledet ham at vi engasjerte så mange. Rådmannen tar kommentaren til orientering. 39. Ragnhild Lindemann: KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 130

132 Lindemann mener plasseringen av bedriftene ligger som mastodonter som blokkerer for bebyggelsen. Lindemann lurer på hvor lenge skal det bygges ut her og påpeker det er støv fra pukkverket. Utbyggingen må intensiveres slik at det ikke er så krevende, det er ikke noe morsomt å bo på en byggeplass. Da hun flyttet hit gikk bussen helt til statuen. Nå må alle gå av ved senteret, det er av hensyn til kommersielle behov og ikke til beboerne. Det er kun et halvt minutt mellom de to siste holdeplassene, hva er vitsen med det? Lindemann mener holdeplassproblematikken er utspekulert alle må gå av der med dårlig fysikk, rygg og knær. KDP3 har perspektiv mot 2035, det tar tid å bygge ut et så stort område som Fornebu, og utbyggingen er avhengig av at teknisk- og sosial infrastruktur bygges i takt med boligutbyggingen. Rådmannen klargjør at KDP3 ikke regulerer busstransport og bruk av holdeplasser, ansvaret for dette ligger hos Akershus fylkeskommune og Ruter. 40. Rolf H Kirkvik: Kirkvik mener det er en stor svakhet med planen om å innsnevre dagens vei fra to bilfelter til ett; Det gjelder daglig trafikk for (økt) befolkning, Snarøya inkl., men viktigst ved evakuering. Det er bare å studere evakuering fra Hurricane i USA, ev. terrortrusler. Spørsmål: Hvor mange ekstra ofre synes Bærums politikere er akseptabelt i kaoset som oppstår? I forhold til eventuelle fremtidige evakueringssituasjoner viser rådmannen til at kapasiteten på veinettet vil bli opprettholdt nord for rundkjøringen ved Telenor arena. Etablering av Vestre lenke gir halvøyen to hoved inn-/utfartsårer som bidrar til en betydelig forbedring i en evakueringssituasjon. I en eventuell unntakssituasjon vil man kunne benytte kollektivfelt/alle kjørbare veier for å evakuere området. 41. Rolf Inge Winsnes Damsleth: Damsleth bosatte seg på Fornebu i 2012 og da var det lovet et tak på 6300 boliger. Det var da allerede økt fra opprinnelig 5000 boliger. Damsleth er sterk motstander av en foreslått økning til totalt 9-11 tusen boliger og mener Bærum kommune lar seg presse av Obos, Aker og Selvaag som ser jo store gevinster i dette. Utbyggerne "truer" med å gi mindre bidrag til ev. t-bane dersom de ikke får utnyttet tomtene maksimalt. Damsleth foreslår at t-banen droppes og at man benytter fjorden til transport. Han ber om at politikerne viser at de er VÅRE folkevalgte og ikke i lomma på utbyggerne! Damsleth påpeker at man snakker om fremtiden til våre barn og barnebarn som skal vokse opp på Fornebu Rådmannen har basert arbeidet med kommunedelplan 3 på politisk vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig, og at denne utviklingen skal være både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig i tråd med kommunens overordnede visjon. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra 2013 og økt utnyttelse er i tråd med overordnede føringer, ref. planbeskrivelsens kap.6 Føringer i planarbeidet. For ytterligere KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 131

133 kommentarer vedrørende boligtall, se under pkt.3.2 Bymessig arealutnyttelse i dette dokumentet. Etablering av t-bane er en forutsetning for videre utbygging, og reguleringsplanen for denne er vedtatt. 42. Rolfsbuktveien Sameie: Sameiet synes det var nyttig med et bredt informasjonsmøte i april. De synes det er mye positivt i de visjoner og tanker som er nedfelt i forslag til KDP3, men vil fremholde at det videre arbeidet gjøres med respekt for de overordnete føringer som er nedfelt i gjeldende KDP2: - Nye bygg bør være maks 5 etasjer - Stort behov for service- og pleietilbud for eldre - Positivt at planforslaget bevarer eksisterende grøntområder - Sameiet ber om at gjeldende reguleringsplan for Rolfsbukta nord (vedtatt desember 2016) i hovedsak legges til grunn. Grøntområdet GP1 må beholdes. Barnehagen på Scandic er et positivt innslag. - Den kommunale gang/sykkelveien må beholdes. - Eventuell etablering av akvarium må ikke ta av grøntområdene. Hovedatkomst via ferge. - Meget positiv til forslag om å stenge Rolfsbuktveien, alternativt foreslås tunnel. - Korridor mellom Fornebu S og Rolfsbukta må ivaretas som rekreasjonsområde - Anleggsvirksomhet må tilrettelegges/reguleres på en miljømessig klok måte med minimal belastning for beboerne. Rådmannen viser til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for kommentarer vedrørende høyder. Behovet for offentlige funksjoner for eldre, er kartlagt og lokaliseres enten innenfor offentlige områder eller integreres i fremtidige steder med sentrumsfunksjoner, se planbeskrivelsen kap. 4.8 Offentlige funksjoner (jp.id 18/245847, dok ). Reguleringsplan for Rolfsbukta nord er satt til side for å kunne planlegge området helhetlig og sikre god kobling fra Fornebu sør og ned til sjøen. For ytterligere kommentarer, se pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna. Gang- og sykkelveiforbindelse gjennom området ligger inne i Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ). Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. Rådmannen vektlegger at koblingen mellom Fornebu sør og Rolfsbukta er viktig og at utformingen må gjøres ut i fra de gåenes premisser. For ytterligere kommentarer se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). KDP3 regulerer ikke anleggsvirksomhet, det håndteres i senere plan- og byggeprosesser. 43. Rune Flengsli: Flengsli viser til planer om å stenge Rolfsbuktveien ved Sjøflyhavna som en del av kommunedelplan 3 for Fornebu. Dette medfører at all trafikk til/fra Snarøya og Rolfsbukta vil følge Snarøyveien til rundkjøringen sydvest for kjøpesenteret og videre i hovedløpet derfra, og medføre en vesentlig endring fra dagens trafikkmønster. Ulempene ved dette er større sårbarhet og ingen alternativ vei til/fra Snarøya og Rolfsbukta ved uhell eller andre KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 132

134 beredskapssituasjoner, til forskjell fra i dag hvor trafikken kan kanaliseres enten inn/ut Rolfsbuktveien, Snarøyveien eller begge deler. Trafikkbelastningen forbi boområdene i Rusegropa og Lillerutsvei femdobles til et anslag på biler i døgnet. Flengsli foreslår å lage en kulvert i Rolfsbuktveien ved Sjøflyhavna og på den måten beholde dagens trafikkløp samtidig som planene for "byen" opprettholdes med en gangkorridor helt frem til Sjøflyhavna. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. Rådmannen vektlegger at koblingen mellom Fornebu sør og Rolfsbukta er viktig og at utformingen må gjøres ut i fra de gåenes premisser. For ytterligere kommentarer se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). Rådmannen har ikke mottatt bekymringer for fremkommelighet for utrykningskjøretøy generelt fra offentlige instanser, annet enn areal til oljevernberedskap og kaiplass til utrykningsfartøyer ved Sjøflyhavna. Dette er nå sikret i omformuleringen av bestemmelsen til området ved Sjøflyhavna 33.3 Felt KBA 4.1 (jp.id 18/245830, dok ). 44. Stig Holst: Holst er i mot at tårnet til Røkke settes opp. KDP3 åpner for vurdering av høyhus på felt S 1.2_B i en egen planprosess. For ytterligere kommentarer vises det til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse under Høyhus. 45. Terje Lunder: Lunder viser til tidligere innsendte planer for Rolfsbukta, som inneholder bl.a. akvarium, parkeringsanlegg og moloanlegg for småbåthavn. Lunder påpeker at garasjeanlegg må bygges da gangavstand på 10 minutter fra T-banestasjonen er for stor. Lunder mener også at tomtevalget for gravlund er uheldig og at det må etableres eventyrgolfanlegg på område GP13. Rådmannen viser til pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna for kommentarer vedrørende Fornebu Brygge, Rolfsbukta og Sjøflyhavna. Vedrørende parkering i tilknytning til en eventuell sjørelatert attraksjon, fastsettes dette i detaljregulering. Rådmannen har i arbeidet med kommunedelplan 3 lagt til grunn at vedtatt klimastrategi med Fornebu som nullutslippsområde er styrende for videre utvikling. I dette ligger blant annet at miljøvennlige transportformer er førstevalget. Fornebubanens endestasjon etableres på Fornebu sør. Det vil i detaljreguleringsprosessen også være naturlig å se til eksisterende parkeringskapasitet i nærliggende næringsbygg. Reguleringsplan for gravlund er vedtatt. Innspill om eventyrgolf tas med til vurdering i videre utvikling av grøntområdene generelt. 46. Terne Tun boligsameie: Vedrørende Kommunedelplan 3 Fornebu og de tiltak som skal gjøres med Forneburingen for å KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 133

135 imøtekomme økt trafikk. Med Forneburingen som nærmeste nabo har vi mange beboere som ser store utfordringer hvis det legges opp til å fase mer trafikk inn i Forneburingen sør. Vi kjenner godt de trafikale problemene som allerede eksisterer i dag hvor kødannelse ved barnehager og skole daglig skaper farlige situasjoner. Vi ønsker at dere tar hensyn til dette i KDP3 ved å utrede de utfordringer som allerede eksisterer, hvordan nye tiltak vil påvirke dagens situasjon samt involvere oss og andre sameier som har Forneburingen som nabo i videre arbeid. Av alternativene som foreligger stiller vi oss bak alternativ 2 "matebuss til T-banestasjonene". Forneburingen deles i østre og vestre del. For vestre del opprettholdes to kjørefelt som i dagens situasjon, og det etableres et busstilbud i begge retninger. Holdeplassene blir kantstopp i veibanen, dette er for å holde biltrafikken og fart nede. Fartsgrensen settes til 40 km/t. Busstilrettelegging på Forneburingen vest er avgjørende for en bymessig utvikling og håndtering av fremtidig trafikkbelastning. Syklende og gående får egne gang og sykkelfelt som anlegges på begge sider av veien adskilt fra veibanen med trerabatt. Østre del av Forneburingen blir i større grad en lokalgate og stenges for gjennomkjøring. Fartsgrensen vil være 30 km/t. Sykling vil foregå i blandet trafikk. For ytterligere kommentarer, vises det til pkt. 3.5 Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange og pkt. 3.7 Forneburingen. Rådmannen holder fast på anbefalingen om toveis bussløsning på Forneburingen som er en del av et overordnet kollektivnett med effektive forbindelser både mot Oslo og øvrige deler av Bærum. I vurderingen av de ulike alternativene til høringen, ble det vurdert som usikkert om alternativ 2 «Matebuss» var gjennomførbart og med klare ulemper som behov for egne typer busser, et rutesystem helt separat fra resten av kollektivsystemet, usikkerhet knyttet til lønnsomhet og at alle reisende fra Fornebu vest må bytte reisemiddel hvis de skal ut fra Fornebu. 47. Tom Fredrik Valbrek: Valbrek påpeker at hurtigbåten bør komme tilbake som en forutsetning for KDP3 og andre KDP er. Båten bør få 15 min intervaller og kobles mot Vollen og Nesodden. Valbrek foreslår at ny Oslo-tunell og Fornebubanen bør fremskyndes og slås sammen til en utbygging, med lokaltog under bakken til Fornebu. Valbrek mener at boliger er flere tusen boliger for mange og ikke positivt for verken beboere eller miljøet på Fornebu. Valbrek lurer på hvordan «alt innenfor 5 minutters gange» skal løses i praksis. Han lurer på om det er vurdert å tildele barnehageplasser med adresse som 1.prioritering for å få barnehage nærmest mulig bosted. Rådmannens forslag til KDP3 legger til rette for hurtigbåtanløp i Rolfsbukta. Drift av båten styres av Akershus fylkeskommune og Ruter. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 134

136 Rådmannen har basert arbeidet med kommunedelplan 3 på politisk vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig, og at denne utviklingen skal være både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig i tråd med kommunens overordnede visjon. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra 2013 og økt utnyttelse er i tråd med overordnede føringer, ref. planbeskrivelsens kap.6 Føringer i planarbeidet. For ytterligere kommentarer vedrørende boligtall, se under pkt.3.2 Bymessig arealutnyttelse i dette dokumentet. I februar 2018 vedtok Bærum kommune også en ny klimastrategi der et av hovedmålene er at Fornebu i 2027 skal være etablert som nullutslippsområde. Rådmannen har i arbeidet med kommunedelplan 3 lagt til grunn at dette er styrende for videre utvikling av Fornebu. For å oppnå en bærekraftig og klimavennlig bymessig utvikling kreves en bymessig tetthet med nok folk, nok funksjoner, god kollektivbetjening og en bystruktur med et finmasket nettverk av attraktive bygater, byrom, parker og gang- og sykkelanlegg. Reisevanene må endres slik at miljøvennlige transportformer er førstevalget. Det tilrettelegges for lokalsenterfunksjoner ved alle de tre t banestasjonene for at flere skal kunne betjene hverdagsfunksjoner bilfritt. Erfaringstall viser at de som bor innen 5 minutter fra et lokalsenter, handler 75 % her, mens de som bor innen 10 min fra et lokalsenter, handler 25 % her. Etablering av Fornebubanen og bussbetjening av Forneburingen vest vil gi flesteparten av de som bor eller arbeider på Fornebu under 5 minutters gangavstand til en holdeplass med høyfrekvent kollektivtilbud (hvert 7. minutt). Vedrørende tildeling av barnehageplasser er opptakskretsen for de kommunale barnehagene hele Bærum kommune. De private barnehagene har egne definerte opptakskretser som vanligvis er i området barnehagen ligger i. De fleste søker barnehageplass nær hjemmet, og barnehagekontoret prøver i hovedopptaket å finne plass i andre barnehager i nærheten, hvis ønsket barnehage ikke kan tilby plass. Det er pr i dag ikke vurdert å endre vedtektene til de kommunale barnehagene. 48. Tone Børresen: Børresen påpeker at det er viktig å ta hensyn til det rike fuglelivet på Fornebu. Hun ønsker ikke høyere bygg enn 6 etasjer og ikke at kommunen skal påvirkes av Obos. Hun viser til København der det er lave blokker. Hun mener kommunen ikke skal la Obos eller andre utbyggere presse opp boligtallet høyere enn det som først var bestemt. Børresen lurer på om det er mulig å gjøre byggene til Telenor, Evry og andre firmaer om til leiligheter, ettersom de har den flotteste utsikten. Hun foreslår en seniorbolig/aldershjem. Børresen mener det bør stilles krav til Ruter om å sette i gang fergetrafikken igjen. Hun ønsker også etablering av innfartsparkering ved Lysaker og Sandvika, og la selvkjørende busser frakte ansatte til og fra Fornebu. Børresen gir skryt til Bærum, i samarbeid med Oslo, om etablering av bysykler. KDP3 legger veiledende gjennomsnittshøyder til grunn. Gjennomsnittlig etasjehøyde er siden høringen økt med en etasje for samtlige felt utenom felt KBA 4.1 (Sjøflyhavna), men de er kun satt som retningsgivende. Andre viktige faktorer for bebyggelsens utforming som sol/skygge, mua, plassering av bebyggelse i forhold til offentlige plasser og rom, eksisterende bebyggelse, omkringliggende landskap mm. må ses i sammenheng med veiledende gjennomsnittshøyder. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 135

137 Endelige høyder avklares ved detaljregulering. For ytterligere kommentarer om høyder, se pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. Rådmannen har basert arbeidet med kommunedelplan 3 på politisk vedtak om at Fornebu skal utvikles bymessig, og at denne utviklingen skal være både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig i tråd med kommunens overordnede visjon. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra 2013 og økt utnyttelse er i tråd med overordnede føringer, ref. planbeskrivelsens kap.6 Føringer i planarbeidet. For ytterligere kommentarer vedrørende boligtall, se under pkt.3.2 Bymessig arealutnyttelse i dette dokumentet. Rådmannen åpner ikke for konvertering av næringsbygg til boliger for å ivareta Fornebu som et attraktivt område for næringslivet. Behov for seniorbolig/aldershjem er kartlagt i forarbeidene til KDP3 og løses innenfor felt avsatt til sosial infrastruktur og/eller innenfor felt avsatt til sentrumsformål. Det tilrettelegges for fergeanløp ved Sjøflyhavna. Drift av hurtigbåten er utenfor KDP3 sitt mandat og styres av Akershus fylkeskommune og Ruter. I februar 2018 vedtok Bærum kommune en ny klimastrategi der et av hovedmålene er at Fornebu i 2027 skal være etablert som nullutslippsområde. Rådmannen har i arbeidet med kommunedelplan 3 lagt til grunn at dette er styrende for videre utvikling av Fornebu. For å oppnå en bærekraftig og klimavennlig bymessig utvikling må reisevanene endres slik at miljøvennlige transportformer er førstevalget. Etablering av Fornebubanen vil gi et kapasitetssterkt kollektivtilbud til/fra Fornebu. KDP3 har ikke anledning til å styre etablering av innfartsparkering utenfor planområdet, dette innspillet må sendes ifm andre planprosesser, evt. ved revisjon av kommuneplanens arealdel. 49. Tore Haga: Haga mener visjonen om nullutslipp bør være gjeldende fra det tidspunktet planen vedtas. Han etterspør et CO2-regnskap som viser effekten fra å gå fra dagens KDP2 til KDP3. Haga mener at de nødvendige drastiske tiltakene for å redusere biltrafikken inn og ut fra Fornebu, må nevnes spesifikt i KDP3 slik at fremtidige politikere forpliktes. Han kommenterer at det er høy betalingsvillighet blant beboere på Fornebu og Snarøya, så grad av ulempe må økes betraktelig. Haga mener det er uoverensstemmelse mellom plankart og hva som faktisk er bygget, og at eksisterende boligområder som Hagebyen 1 og 2 og Piloten må beskrives slik de faktisk er bygget, dvs. ikke som «Byen». Han mener det ikke er realistisk med tre bysentre, og mener det er et koordinert spill mellom de tre store utbyggerne som ønsker hvert sitt senterområde. Han mener det ikke kommer til å kunne bli en 3 km lang by fra Koksa til Fornebuporten. Haga er også spørrende til påstanden om at det er nødvendig med boliger for å holde liv i de tre bysentrene, mens 9000 boliger kun er tilstrekkelig for ett bysenter. Haga er kritisk til det han mener er utviklingen av drabantbyer fra alle utbyggere på Fornebu. Han mener man må tvinge utbyggerne til å bygge lavere, og viser bl.a. til Hundsund, Hagebyen, Storøya og Arnebergs hage. Her er det liv mellom blokkene, ikke byliv, men den virkelige livskvaliteten av barn som leker, og voksne som slapper av. Haga anbefaler maks 5 (helst 4) etasjer i «Parken» og på «Landet». Han påpeker også at 9000 enheter ikke medfører økonomisk ruin for utbyggerne og ikke dyrere leiligheter for kjøperne. Økningen av antall boliger skjer på bekostning av bomiljøet og de langsiktige kommunale økonomien. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 136

138 Haga mener at det bør fremgå klarere i KDP3 at den bakenforliggende profilen av terrenget er viktigere enn høyden på byggene. Han er spørrende til hvordan man beregner snitthøyde innenfor et boligområde og mener man bør unngå bygg på over 5 etasjer inn mot parken. Det må fremgå klart i KDP3 hva som blir atkomstveien til Hundsund, Langodden og Snarøya. Rådmannen viser til Bærum kommunes klimastrategi 2030 hvor et av hovedmålene er at Fornebu skal være etablert som et nullutslippsområde i KDP3 legger arealmessige føringer som underbygger dette, som eksempelvis økt tilrettelegging for gående og syklende, redusert bilkapasiteten på Snarøyveien ved å transformere Snarøyveien fra vei til bygate, tilrettelegging for kollektivdekning på Forneburingen vest. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur (jp.id 18/245861, dok ) skal sammen med økt fokus på bykvalitet gjøre det mer attraktivt og trygt å ferdes til fots og med sykkel. Utslipp fra transport er en av hovedutfordringene for å nå mål om Fornebu som et nullutslippsområde. Revidert miljøprogram for Fornebu stiller krav om Co2-regnskap. Rådmannen har ikke et Co2- regnskap for dagens Fornebu. Rådmannen viser til at kartet som viser områdene «Byen», «Parken» og «Landet» kun er en illustrasjon og at eksisterende boligområder har arealformål nåværende boligbebyggelse i plankartet. For merknader til sentrumsutvikling, vises det til pkt. 3.1 Overordnet byplangrep. Her er det også oversikt over de største utbyggernes merknader til sentrumsutviklingen. KDP3 legger ikke opp til en langstrakt byetablering, men at det innenfor område A «Byen» etableres tre steder med sentrumsfunksjoner med ulike identitet i tilknytning til de tre fremtidige t- banestasjonene. Det legges til rette for at områdene rundt t-banestasjonene kan ekspandere og utvikle seg over tid innenfra og ut. Her konsentreres handel, servering og andre publikumsrettede funksjoner i utadrettede førsteetasjer. Dette grepet begrunnes med at innbyggerne skal betjene sine hverdagsfunksjoner lokalt innen ca. 5 min gangavstand, noe som vil redusere behovet for bilkjøring. Ved å tilrettelegge for kompakte bysentrum med utadrettet handel og service på gateplan fyller menneskene byrommene og det sikres stedsutvikling i menneskelig skala med trygg og attraktiv atmosfære. Fornebu er utpekt som prioritert utbyggingsområde i Bærum kommunes arealstrategi fra Opptil nye innbyggere forventes i Bærum innen Kommunestyret vedtok i 2016 at gjeldende kommunedelplan (KDP2) for Fornebu skulle revideres med hensikt å øke utnyttelsen. På Fornebu ligger det spesielt godt til rette for å håndtere en økt befolkningsvekst fordi området i ca får et effektivt og høyfrekvent kollektivtilbud med en ny t-bane som er koblet til t-banesystemet i Oslo. For merknader om boligtall, vises det til rådmannens kommentar under pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. KDP3 legge veiledende gjennomsnittshøyder til grunn. Gjennomsnittlig etasjehøyde er siden høringen økt med en etasje for samtlige felt utenom felt KBA 4.1 (Sjøflyhavna), men de er kun satt som retningsgivende. Andre viktige faktorer for bebyggelsens utforming som sol/skygge, mua, plassering av bebyggelse i forhold til offentlige plasser og rom, eksisterende bebyggelse, omkringliggende landskap mm. må ses i sammenheng med veiledende gjennomsnittshøyder. Endelige høyder avklares ved detaljregulering. For omtale av beregning av gjennomsnittshøyde og for ytterligere kommentarer om høyder, se pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 137

139 Rådmannen ser at det kan ha oppstått misforståelser knyttet til Rolfsbuktveiens funksjon i fremtiden. Det gjøres i KDP3 ikke endringer som gjør at Hundsund, Langodden og Snarøya får andre atkomstveier enn i dag. Endelig løsning for Rolfsbuktveien skal avklares i krav om felles planlegging for sone H810_1, felt S 4.3_A og B, S 4.4_A og B og felt S 8.8/8.9. For ytterligere kommentarer vedrørende Rolfsbuktveien, se pkt. 3.8 Rolfsbuktveien. Planbeskrivelsen er også oppdatert med beskrivelse av Rolfsbuktveien, se kap Rolfsbuktveien (jp.id 18/245847, dok ). Øvrige merknader tas til orientering. 50. Viggo Gjerde: Gjerde påpeker det er mye rot og møkk som ikke er ryddet ved den nye barnehagen. Han har sendt mail til Bærum kommune. Barnehagen ligger på Punkt. Lastebiler merket med «Kåre Mortensrud» bruker plassen til lager, tønner med farlig innhold. Områdene i mellom der trærne står, Forneburingen. Da de flyttet inn var det spesielle planter overalt, plantene er borte, klippet og ødelagt. Alt er ødelagt pga anleggstrafikken. Det er ikke vasket granitten, 4 kantete steiner som er flyttet på og ødelagt. Det er ikke bra vedlikehold på kommunalt område. Rådmannen orienterer om at kommunedelplan 3 er en overordnet arealplan og regulerer ikke driftsmessige forhold. 51. Øystein Carlson Bleie: Bleie synes at hele planen virker meget solid, grundig og spennende. Her har man tenkt på det meste og evnet å se muligheter. Han håper den blir en realitet snarest. Bleie mener forslag om akvarium er storslagent og håper virkelig det blir en realitet, og gjerne raskt. Også Verdenshavenes hovedkontor mener Bleie er et fantastisk initiativ og spennende utforming, noe som fortjener å gjennomføres raskt. Bleie mener alt sammen vil plassere Fornebu, Bærum kommune og Norge på kartet på en meget positiv måte i mange sammenhenger og gi et stort løft til hele området. Bleie presiserer noen forutsetninger, som t-banen, båtrute og ikke minst storslagen og vakker arkitektur. Han mener alt dette er ivaretatt i forslag som foreligger. Rådmannen tar merknaden til orientering Mottatte merknader etter høringsfristen Selvaag Bolig Fornebu brygge Selvaag bolig har sendt inn en presentasjon av «Fornebu brygge». De ønsker å utvikle et urbant møte med fjorden med marint senter og akvarium. I videre planprosesser vil det utarbeides en konsekvensutredning som belyser ulike alternativer og konsekvensene for blant annet miljø og samfunn. Selvaag ønsker at KDP3 gir føringer og sikrer tilstrekkelig handlingsrom i videre prosess. Innspillet til Selvaag belyser fire hovedtema; Dyrevelferd, attraktive tilbud på Fornebu, allmennhetens tilgjengelighet og stedlige masser. Dette gjøres med bakgrunn i innsendte merknader til KDP3. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 138

140 Selvaag ønsker med bakgrunn i merknadene å endre innfallsvinkel fra et akvarium til et internasjonalt marint senter, et læringssenter, et utstillingsvindu for fiskerinæringen, for havbruk og en arena for miljø og bærekraft. Selvaag ønsker spredning av attraktive tilbud på Fornebu og foreslår at seilsportsenter kan lokaliseres som del av Fornebu strandpark og strandpromenade i nord. Selvaag påpeker at allmennhetens tilgjengelighet skal sikres i KDP3. Ift. stedlige masser peker Selvaag på at Fornebu har historie for å omplassere stedlige masser, og mener dermed at masser fra Fornebubanen bør kunne vurderes brukt som del av utfylling/øy i sjø. Selvaag mener at Fornebu brygge kan bli stedet hvor byen, naturen og fjorden møtes og egenskapene ved Fornebu kombineres. De mener videre at Fornebu brygge med marint senter og akvarium må være økonomisk bærekraftig i seg selv og at det må ligge en realisme i rammene for gjennomførbarhet. Utnyttelse og endelig arealformål må tas som del av KU og fastsettes i reguleringsplan. Selvaag ønsker tilstrekkelig handlingsrom for å vurdere alternative plasseringer i neste planfase og foreslår utvidelse av bestemmelsesområde i sjø. Rådmannen synes intensjon om å utvikle et urbant møte med fjorden er interessant. Videre planprosess må definere hvilke funksjoner som skal inn på området. Gjeldende reguleringsplan er satt til side, men rådmannen opprettholder at regulerte funksjoner som seilsportsenter skal etableres innenfor felt KBA 4.1 og ikke i grøntområdene. Ift. ønske om omplassering av stedlige masser, er det riktig at det historisk har vært tilstrebet en praksis for lokal massehåndtering innad på Fornebu. Men det har tidligere ikke vært utført omplassering av masser i sjø. Når det gjelder muligheten for å bruke masser fra Fornebubanen som del av utfylling til øy i sjø må dette vurderes i videre planprosess med tilhørende konsekvensutredning (KU). Bestemmelsesområde er noe utvidet for å imøtekomme merknaden, men rådmannen vektlegger at ved eventuell bebyggelse i sjø vil undersøkelsesområdet kunne være større for å belyse konsekvenser av eventuelle tiltak. 2. For øvrige kommentarer, se pkt. 3.9 Utvikling av området ved Sjøflyhavna Selvaag bolig MUA-studie Selvaag bolig ved Rodeo arkitekter, har utarbeidet et MUA-studie. Studiet viser et velfungerende sentrum og eksempler på krav fra nyere utbyggingsprosjekter i Oslo-regionen. Bakgrunnen for studie er Selvaags bekymring for at en del kvantitative forutsetninger for utformingen av Fornebu Sør, definert i KDP3, er for strenge til å oppnå ambisjonen med å skape et urbant sentrum. Selvaag har gjort et komparativt studie av Fornebu Sør vs. sentrale Grünerløkka. Grünerløkka ble valgt fordi Selvaag mener området på en god måte klarer å kombinere et urbant byliv med en stor andel boliger. MUA-kravene er noe endret etter innsendte merknader. Viser til pkt. 3.2 Bymessig arealutnyttelse for ytterligere kommentarer. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 139

141 3. Arne Fredly i samarbeid med KLP Eiendom Oslo AS/Fornebu Park Hotell AS KLP viser til innsendt merknad til felt N 2.1A (SAS-hotellet) der de mener at området burde vært utnyttet til boligformål. KLP er nå i dialog med Fredly som er eier av Munkebakken. Munkebakken ligger utenfor KDP3, avsatt til bolig i Kommuneplanens arealdel. Fredly åpner for at den delen av Munkebakken som grenser til KLPs eiendom, og som ikke er underlagt kulturminnevern, kan åpnes for skånsom boligutvikling i felleskap med felt N2.1A og KLP. KLP/Fredly mener området bestående av eventuell utskilt del av Munkebakken og felt N2.1A fremstår som et naturlig sammenhengende område og at dette bør ligge utenfor KDP3 med en egen regulering. 4. Rådmannen mener SAS-bygget bygger opp under Fornebus historie som landets første hovedflyplass. Bygget ligger flott til i parkomgivelser nær Fornebubukta. Parken reguleres til hensynssone landskap og rådmannen mener området ikke er egnet til bolig også av hensyn til Fornebubukta og fare for privatisering. Munkebakken ligger utenfor planområdet til KDP3. Ved eventuell fremtidig regulering, er det viktig å se områdene i sammenheng uavhengig av plangrensen til KDP3. Fornebuporten bolig ettersendte kommentarer Lund Hagem Arkitekter AS, på vegne av Fornebuporten Bolig, understreker viktigheten av boligformål innenfor del av felt S 4.4 på Fornebu Sør. Fornebuporten Bolig er medeier i selskapet som eier en større del av felt S4.4 på Fornebu Sør, en mindre del av felt S 4.3, samt området som utgjør Sentrumsallmenningen. Lund Hagem har ettersendt kommentarer som reaksjon på Selvaags merknadssvar der Selvaag skisserer mulighetene for etablering av næring på felt S 4.4_B og del av felt S 4.3_B der Fornebuporten er grunneier. Lund Hagem understreker viktigheten av å opprettholde boligandelen innenfor feltene, både som en strategi for å oppnå gode bokvaliteter, men også for å oppnå variasjon og mangfold i form og funksjon. Området nordøst for felt S4.4B er dominert av store og etablerte næringsstrukturer, og nærområdene trenger boliger som kan bidra til aktivitet til ulike tider av døgnet. En stor boligandel på felt S4.4B vil sikre at en andel av boligene kan ligge på bakkenivå og derigjennom legge grunnlaget for den sosiale bærekraft som ligger i etablering av kantsoner og private uteoppholdsarealer tilknyttet felles og offentlige uteoppholdsarealer. En reduksjon av boligandelen i forhold til andre formål vil medføre at tilnærmet alt areal i 1.etasje, og til en viss grad også 2.etasje, vil måtte disponeres til andre formål enn bolig. Resultatet av dette er at boligene mister kontakten til bakken og uteoppholdsarealene i gårdsrommene. Dette vil redusere bokvalitet og gjøre området mindre attraktivt for alle som ønsker å bruke uteoppholdsarealene, i særdeleshet barnefamilier. Lund Hagem reagerer på en ny forbindelseslinje presentert i Selvaags høringsuttalelse fra mai 2018 med næringsetablering gjennom FP Bolig sitt felt, S4.4B, markert med rødt under. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 140

142 Lund Hagem mener denne synes planmessig ubegrunnet og uhensiktsmessig. Gateløpenes relevans og plassering må komme som et resultat av naturlige forbindelseslinjer og behovet for en underdeling som gir hensiktsmessige kvartalsstørrelser. I illustrasjon ender gateløpet blindt mot nordøst og splitter felt S4.4B i kvartalsstørrelser som er uegnet for boligstrukturer og tilhørende uteoppholdsareal. Etter Lund Hagem sitt syn ville det være mer naturlig å knytte et slikt gateløp opp mot næringsbeltet i nordvest. Felt S 4.4_B har en begrenset størrelse og stor grad av underdeling gir utfordringer både i forhold til dagslys, sol i uteoppholdsarealer og ikke minst knyttet til et stort antall hjørner hvor det er utfordrende å få til gode boligplaner. Lund Hagem mener forslaget om lokalisering av utadrettede funksjoner sentralt inne i felt S4.4B vil undergrave etableringer ved nabolagstorg og langs Sentrumsallmenningen. Lund Hagem mener det er vanskelig å forstå viktigheten av dette gateløpet, annet enn motivert utfra et ønske om å omfordele boligareal fra felt S4.4B til Selvaags eget felt S4.3B. Lund Hagem mener tyngdepunktet av utadrettede funksjoner bør lokaliseres i forbindelse med det sentrale torget og oppgangene til T-banen og langs fasadene mot nabolagstorgene og Sentrumsallmenningen. Lund Hagem viser til at Selvaag foreslår en omfordeling av arealformål som innebærer at en større andel bolig forflyttes til felt S 4.3B fra felt S 4.4B og byggeområder i «Parken». Dette representerer en økning av andel bolig på Selvaags tomt på ca m2bra bolig og en reduksjon på ca m2 BRA bolig hos FP Bolig. I følge Lund Hagem vil denne omfordelingen ikke stimulere til funksjonsblanding og variasjon, men gi mer monofunksjonelle soner. Merknaden tas til orientering. Rådmannen viser til krav om felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B (Fornebu sør) og S 8.8/8.9 (Fornebu S). 5. Selvaag bolig ettersendte kommentarer Selvaag bolig har sendt inn et revidert innspill til KDP3. Ift. opprinnelig høringsinnspill har Selvaag bolig kun endret tekst mht. argumenter for å øke boligutnyttelsen i område A «Byen» samt konsentrert innspillet sitt vedrørende bolig/næringsfordeling (arealer) til kun egen tomt. Selvaag bolig mener dermed ingenting offisielt om arealbruk utenfor egne eiendommer. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 141

143 Vedlagt skisse der Selvaag ikke kommenterer arealformål innenfor felt S 4.4_A og B. Merknaden tas til orientering. Rådmannen viser til krav om felles plan for felt S 4.3_A og B og S 4.4_A og B. 6. Aker og OBOS ettersendte kommentarer Aker og OBOS viser til høringsutkastet fra Selvaag der Selvvag foreslår å flytte ca m2 bolig fra felt S 4.4_B og OBOS tomter til eget felt S 4.3_B uten at det er godt faglig begrunnet. Aker og OBOS mener det overordnede grepet der område A «Byen» får høyest utnyttelse, i kombinasjon med næring og bolig, er det som legger til rette for varierte og levende sentrumsområder på Fornebu. Aker og OBOS minner om at feltene tilhørende OBOS i område B «Parken» allerede i KDP2 var avsatt til boligformål, mens daværende område 4.3/4.4 primært var tekst som næring med mindre andel bolig. Aker og OBOS påpeker at Selvaags foreslåtte omfordeling av boligareal mellom S 4.4_B til S 4.3_B ikke stimulerer til funksjonsblanding og variasjon som bidrar til et levende byliv. Aker og OBOS mener man må planlegge i forhold til intensonen i KDP3 om urbanitet, variasjon og en levende by og kan kommunens opprinnelige planforslag fra tilleggshøringen blir stående. Aker og Obos mener Selvaags forslag om ny forbindelseslinje med næringsetablering gjennom Fornebuporten Bolig sitt felt S 4.4_B er planmessig ubegrunnet og uhensiktsmessig. Gateløpenes relevans og plassering må komme som et resultat av naturlige forbindelseslinjer og behovet for en underdeling som gir hensiktsmessige kvartalsstørrelser. I deres illustrasjoner ender gateløpet blindt mot nordøst og splitter felt S4.4B i kvartalsstørrelser som er uegnet for boligstrukturer og tilhørende uteoppholdsareal. Etter Aker og OBOS sitt syn ville det være mer naturlig å knytte et slikt gateløp opp mot næringsbeltet i nordvest. Felt S 4.4_B har en begrenset størrelse og stor grad av underdeling gir utfordringer både i forhold til dagslys, sol i uteoppholdsarealer og ikke minst knyttet til et stort antall hjørner hvor det er utfordrende å få til gode boligplaner. Videre mener de forslaget om lokalisering av utadrettede funksjoner sentralt inne i felt S4.4B vil undergrave etableringer ved nabolagstorg og langs Sentrumsallmenningen. Aker og OBOS mener det er vanskelig å forstå viktigheten av dette gateløpet, annet enn motivert utfra et ønske om å omfordele boligareal fra felt S4.4B til Selvaags eget felt S4.3B. KDP3 merknader til høringen med sammendrag og kommentarer, jp.id 18/245931, dok.nr side 142