Rydde- og skjøtselsplan for skogrydding 132 kv Granvin-Voss

Transkript

1 Rydde- og skjøtselsplan for skogrydding 132 kv Granvin-Voss Jørgen Frønsdal Rådgiving og konsulenttjeneste Sperrevikveien Lysekloster

2 Innledning: BKK Nett skal bygge ny 132kV linje Granvin Voss. Den nye linjen vil delvis følge samme trasé som eksisterende 45kV linje, men på deler av strekningen vil den nye linjen gå i ny trasé. Rydde- og skjøtselsplanen for skogrydding er laget i samarbeid med Jørgen Frønsdal - Rådgiving og konsulenttjeneste og er en del av miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA planen) for prosjektet. BKK Nett har deltatt med informasjon om det planlagte ledningsanlegg og begrensinger som følger av elektriske forskrifter. Det er satt som et vilkår i konsesjonen for linjen at det skal gjennomføres begrenset trasérydding i den grad det er forsvarlig av hensyn til fugl, spesielt i krysningspunkter med vei og merkede turstier, foran og rundt kabelendemaster og der man eventuelt har direkte innsyn fra bebyggelse. Skog og vegetasjon skal, der det er praktisk mulig, bli stående igjen gjentagende ganger gjennom traseen for å redusere synligheten av selve kraftgaten. Utfordringen er høy skog der terrenget er relativt flatt og mastene tilsvarende lave. Mulighetene til å la vegetasjon stå igjen kan derfor være relativt begrenset. Det vises flere steder til Levende skog i dokumentet, adressen dit er Planen er førende for 1.gangshogsten og også for senere drift og vedlikehold av ledningen BKK Nett AS 2

3 Overordnede krav og mål: Skogryddingen skal utføres i tråd med gitte konsesjonsbetingelser for anlegget, aktuelle lover og forskrifter, samt BKK sine HMS krav. Skogryddingen skal utføres slik at elsikkerhetsforskriftene oppfylles så det ikke oppstår overslag fra strømførende ledninger til skog. Skogens eksisterende natur og landskapspreg skal ivaretas på best mulig måte. Ved vurdering om hvorvidt planlagt tiltak kan gjennomføres, skal hensynet til natur, landskap og andre miljøgoder tillegges stor vekt. Det er et mål å dempe visuelle virkninger av kraftlinjen med kamuflasjetiltak. Begrenset skogrydding er ett aktuelt tiltak. Storparten av skog som skal ryddes er gran, men det er også en del som er definert som blandingsskog(lauv/furu). Ideelt sett, fra et skogfaglig og skoghygienisk synspunkt, bør all skog som hugges i linjetraseen fjernes. Unntaket er virket som lar seg raskt nedbryte og absorberes i naturen. Dette gjelder i hovedsak ungskog i hkl. II og yngre hkl. III. Ledning skal kunne strekkes over stående skog slik at minst mulig skog må ryddes. Klausuleringsbelte og skogryddebelte er normalt sammenfallende, 15 meter til hver side for senterledning, totalt 30 meter. I skogområder med tett høyreist granskog må det utføres sikringshogst. Totalt ryddebelte vil da kunne bli om lag 60 meter. Linjehogsten gjennom tette granfelt i hkl. IV og V vil kunne skape ustabile kanter med fare for vindfall og trebrekkasjer. Det må derfor søkes å skape stabile bestandskanter. Noe skogrydding utenfor linje- og sikringshogsten må derfor påregnes. Det er BKK sitt ansvar å påvise behovet for slikt arbeid overfor entreprenør før endelig sluttgodkjenning av ryddearbeidet. Byggherre vil merke opp eventuelle spesielle områder med restriksjoner, samt senterlinje for klausulert belte. Sikringshogst på grunn av skrått terreng og/eller høy skog vil byggherre også merke opp før rydding igangsettes. Areal for sikringshogst er ikke endelig, behovet for ytterlige sikringshogst vurderes under- eller etter linemontasjen. Figur 1. Byggeforbudsbelte og skogryddebelte for de tilfellene der skogen er svært høy, jfr. kulepunkt over. NB figuren viser ikke korrekt mastebilde. 3

4 Generelle krav: Skog og vegetasjonsryddingen skal utføres så skånsomt som mulig. Seint voksende og lavt voksende vegetasjon skal som hovedregel stå igjen. Men enkelttrær som kommer innenfor sikringshøyden på 6 meter i forhold til maksimalt nedheng fra linjen, skal felles. Det er BKK sitt ansvar å påvise behovet for slikt arbeid overfor entreprenør før endelig sluttgodkjenning av ryddearbeidet. Flatehogst skal reduseres til et minimum. Så sant sikkerheten for ledningen ivaretas skal vegetasjon søkes beholdt i overgangssoner mot gjenstående skog, vassdrag, stier, veier og bebyggelse. I spenn hvor det vil være tilstrekkelig høyde mellom linene og skogen under skal linene strekkes over stående skog. Trær med reirfunksjon under sikringshøyde skal stå igjen, alternativt kappes i sikringshøyde så framt dette er forenlig å utføre i henhold til HMS-krav. Hogst/rydding og transport av virke skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget blir så små som mulig. I områder med myr/bæresvak mark skal det tas ekstra hensyn jfr. Levende Skog standard vedr. terrengtransport. Slike hensyn er begrenset kjøring i spesielt nedbørsrike perioder og kontinuerlig skifte av kjøretraseer over tid. Aktuelle områder skal byggherre kartfeste på forhånd. Levende Skog sine standardkrav sier at hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbredes så snart fuktighetsforholdene gjør det praktisk mulig etter avsluttet bruk av kjøretraseen. Under planlegging og utførelse av skogrydding og transport skal både BKK og entreprenør finne løsninger som reduserer negative virkninger på miljøet. BKK skal så langt som mulig avgrense anleggstrafikk og skogrydding i kjente reirområder i hekketiden. Det henvises til MTA-planen. Alt søppel som bensin- og oljekanner skal være fjernet så snart arbeidet er ferdig, jfr. Levende Skog standardkrav. Turstier, bekker, elver, vann og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogsten. Transport i eksisterende turstier skal søkes unngått jfr. Levende Skog standardkrav. Bruk av eksisterende veier, velte- og parkeringsplasser skal avtales med alle rettighetshavere på forhånd gjennom egne avtaler, jfr. de generelle avtaleforutsetningene og skjønn. Bruken av slike områder skal være til minst mulig hinder for allmenn ferdsel. 4

5 Kort beskrivelse av skog- og vegetasjonsbilde i traséen. Skog og vegetasjonsbildet er vekslende i linjetraseen. Det er marginalt med edellauvskog i linjetraseen. Partivis går linjen i fjellandskap med seint voksende furuskog og småvokst kratt/lauvskog. Behovet for annet enn førstegangsrydding i traséen er derfor marginal på disse strekkene. Både i Granvin- og Voss kommune krysser linjen områder med høyreist granskog, samt en del beite og jordbrukslandskap. Sistnevnte landskap finner vi spesielt i Voss. Linjehogst m.v. Linjehogst Her skal hele den klausulerte bredden (30 m) ryddes. Men for en del strekk, anvist i tabell 1 er det kun aktuelt med enkelttrær. Hogst v/mastepunkt I traseens lengderetning: All vegetasjon nærmere enn 15 m fra mastens ytterkanter skal ryddes og fjernes fra mastepunkt. I traseens bredde: All vegetasjon i hele trasébredden skal ved mastepunktene ryddes og fjernes fra mastepunkt. Sikringshogst. Behov for sikringshogst er vurdert ut i fra linjeprofilene. Med sikringshogst menes hogst av enkelttrær/små bestand utenfor normal ryddebredde, som ved vindfall vil medføre fare for overslag. Sikringshøyden er satt til 6 m i forhold til maksimal temperaturkurve i linjeprofilene. Behov for ytterligere sikringshogst må vurderes når det ordinære linjebelte er ferdig ryddet. Områder med sikringshogst og områder med ekstra hogst pga. ustabile kanter vil bli merket opp av byggherre og skal ryddes i tillegg det ordinære linjebelte. Tabellen under viser områder der det skal ryddes i henhold til bestemmelsene i dette dokumentet. Det vises for øvrig til vedlagte kart. Områdeavgrensingene er retningsgivende, og byggherre/skogentreprenør må underveis i hogstarbeidet kvalitetssikre behovet i forhold til angitt område på kartet. 5

6 Mastenummer Skogtype Tiltak Restriksjoner/merknader 2-4 Blandingsskog Mastepunkt/hogst NB hogst enkelttrær enkelttrær 4-5 Gran Linjehogst / noe sikringshogst ved mastepunkt 5-6 Blandingsskog Mastepunkt 7 Blandingsskog Linjehogst/ noe sikringshogst mastepunkt 8-9 Blandingsskog Mastepunkt 9-11 Gran Linjehogst/sikringshogst Blandingsskog Mastepunkt Blandingsskog Mastepunkt /Linjehogst utvidet Utvide hogst på gammel linje Blandingsskog Linjehogst Blandingsskog Diverse mastepunkt Gran Linjehogst/sikringshogst Delvis stor skog langs linjen Blandingsskog Mastepunkt 51 Gran Linjehogst- /sikringshogst 52 Blandingsskog Mastepkt Gran Linjehogst- /sikringshogst 54 Blandingsskog Linjehogst Blandingsskog Mastepunkt Blandingsskog Linjehogst 61 Blandingsskog Mastepunkt + litt linje Gran Linjehogst/sikringshogst syd 65 Blandingsskog Mastepunkt 66 Blandingsskog Linjehogst Gran Linjehogst/sikringshogst syd 69 Blandingsskog Mastepunkt 70 Gran Linjehogst/sikringshogst syd 72 Gran Mastepunkt litt linjehogst Gran Linjehogst/sikringshogst Tabell 1. Viser tiltak og spesielle hensyn. Mye ryddet ved gammel linje En del ryddet gammel linje 6

7 Arbeidsbeskrivelse førstegangsrydding Ryddingen skal foregå innenfor den klausulerte traseen, pluss eventuell sikringshogst/kanthogst jfr. tidligere omtale av hhv. sikringshogst/kanthogst (jfr. Tabell 1) Det skal stubbes så lavt (normalt 10 cm over bakkenivå) at stubbene ikke er til skade for dyr og mennesker. Virke som skal transporteres ut skal kvistes, kappes og sorteres i henhold til leveringsog apteringsbetingelser og hogstavtale. Det skal foretas opprydding i samsvar med hva vanlig god skogskjøtsel tilsier. Veier, stier, bekker, grøfter og gjerder skal holdes fri for kvist og nedfelte trær og ryddes fortløpende etter hogsten. Virke som ikke skal transporteres ut skal gjøres utjenlig ved å slindbarkes* og kappes i kubber. Dette for å forebygge yngleforekomst for angrep av skadedyr. (bla. margborer) *Kan utføres med bruk av motorsag ved at sagen drages over 3 sider av stammen. Transport av virke som byggherre velger å drive ut, skal transporteres ut av traseen etter vei eller kjørespor/transportveier som angitt i MTA-plan og til velteplass som angis av byggherre. Alternativt fraktes virket ut med helikopter. Oppfølging/kontroll, opprydding og etterarbeider: Byggherre følger opp utførelsen av skogryddingen og påser at krav og målsettinger med ryddingen blir nådd. Byggherre skal godkjenne at eventuelle anleggskader i forbindelse med rydding og transport av virke er istandsatt tilfredsstillende. Godkjenning skal foreligge før entreprenørens sluttoppgjør. For kjørespor i transportsoner og traktorveier benyttes Levende Skog standard som rettesnor for når kjørespor skal utbedres. Vedlikeholds rydding: På deler av traseen er det gode boniteter. På områder med eksisterende granskog vil det raskt etablere seg hurtigvoksende lauvskog-bjørk/selje/rogn mv. Det vil derfor være behov for en kontinuerlig kontroll med hensyn til behov av sikringshogst. Syklus År 1 År 2 År 5 År 6 År 8 År 12 År 14 År 18 Aktivitet Hoved rydding inkl. sikringshogst Kontroll. spes.m.h.t. sikringshogst Befaring Mellomrydding Hoved rydding på deler av traseen-som er vegetasjonsrik. Kontroll Mellomrydding Hoved rydding Tabell 2. Syklus for vedlikeholds rydding 7

8 Vedlegg: 1. Rydde- og skjøtselsplan - Kart i M 1:5000 Hogstklasse definisjoner Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging Hogstklasse II: Ungskog. Nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til m. Det kan være aktuelt å utføre ungskogpleie. Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning er aktuelt. Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning. Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog. Lav tilvekst. 8