Planid Områderegulering for Hommelvik sentrum. I medhold av i plan- og bygningsloven av 2008 med senere endringer,

Transkript

1 Arkivsaksnr: Dato for siste revisjon: Revisjon 2. gangs behandling Planbeskrivelse Planid Områderegulering for Hommelvik sentrum REGULERINGSVEDTAK I medhold REGULERINGSVEDTAK av i plan- og bygningsloven av 2008 med senere endringer, har i kommunestyremøte den vedtatt reguleringsplan, planident I medhold av i plan- og bygningsloven av 2008 med senere endringer, Planbeskrivelsen har i dette i dokumentet kommunestyremøte er i samsvar den med xx.xx.xxxx vedtak vedtatt i Malvik reguleringsplan, kommunestyre. planident xxxxxx. Planen er tegnet inn på dette kartet i samsvar med vedtak i styre. Ordfører Ordfører Rådmann Rådmann

2 Sentrumsplan Hommelvik 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sentrumsplan Hommelvik Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport til 2. gangs behandling Oppdrag: Sentrumsplan Hommelvik Oppdragsbeskrivelse: Områdereguleringsplan for Hommelvik sentrum Oppdragsleder: Lene Nagelhus Skrevet av: Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus og Sissel Arctander Lisbet Haug

3 Planforslaget er vedtatt i styre (vedtaket markert i kursiv), med følgende endringer: Vedtak i Kommunestyret Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for Hommelvik sentrum på følgende vilkår: Alternativ 2 vedtas. Til reguleringsplanen skal estetisk veileder, datert , fungere som utdypende retningslinjer for bestemmelsene til planforslaget. Rådmannen innarbeider endringer før vedtaket kunngjøres. Oppdatert plankart med SOSI-fil skal leveres kommunen før vedtaket kunngjøres. Godkjent reguleringsplan, digital (SOSI og PDF) skal leveres kommunen før vedtaket kunngjøres. For øvrig vedtas plan og bestemmelser som forelagt, med følgende vedtatte endringer: Vedtatte endringer: 16.7 BKB 18, område øst for Homla. Tomta Stillashuset tas inn i kjerneområdet for sentrumsplan, H.vik. Det tillates bolig, detaljvarehandel og kontor på området. BYA-% fastsettes ved detaljregulering. Før BKB 18 bygges ut skal det foreligge utbyggingsavtale som sikrer tilfredsstillende løsning på alle utfordringer knyttet til trafikksikkerhet i området. Rekkefølgebestemmelser knyttet til utbygging av tomta, slik de framgår i forslag til sentrumsplan, tas i sin helhet ut. Grustaket tomt mellom Rådhuset og Selbuvegen Tomta skal ha status BKB næring/tjenesteyting/bolig. Moanfjæra: Sentrumsplanen for Hommelvik vedtas med aktuelle endringer, men vedtaket omfatter kun planområdet sør for jernbanen. For det øvrige området (nord for Malvikvegen, vest for Homla) fortsetter planarbeidet. Vedtatt sentrumsplan sør for jernbane bør legges til grunn for dette arbeidet. Rådmannen tar initiativ til å opprette en prosjektgruppe som representerer følgende parter: - Administrasjon - Hommelvik Sjøside Moan - Rom Eiendom - Jernbaneverket Ved konstituering av prosjektgruppe møter ordfører/varaordfører. Det forutsettes at prosjektgruppen legger fram en realistisk plan for detaljregulering av området innen juli Prosjektgruppen velger selv prosjektleder og gruppen rapporterer til hovedutvalg ARESAM i Malvik, kvartalsvis.

4 Parkering/korrekte navn Parkeringsbestemmelsene endres tilsvarende kravene for Sandfjæraområdet. Det kan fortsatt løses gjennom frikjøpsordning (offentlig parkeringshus) Navn på bekk/vei omtalt i saksdokumentene som Sandmarkbekken rettes opp til Sandbekken og Havnevegen rettes til Øyavegen.» Trondos/SMN bygget. 1. etasje på BKB9a kan midlertidig benyttes til parkering under forutsetning av at bygget utformes med tanke på at arealet senere kan endres til annen godkjent bruk. Det skal settes høye arkitektoniske krav til fasadeutforming også ved utnytting til parkering Planbestemmelser og plankart er endret i henhold til vedtaket i styre Ved lesing av de øvrige dokumentene som følger reguleringsplanen må det tas hensyn til følgende: Områdene som er vedtatt tatt ut av reguleringsplanen står fortsatt omtalt med sine benevnelser. Det samme gjelder o_bop3, som etter vedtak har fått benevnelsen BKB22. Parkeringsbestemmelsene er ikke oppdatert i planbeskrivelsen. Oversikt områder som er tatt ut av reguleringsplanen, som følge av at Moanområdet er tatt ut av reguleringsplanen: Bebyggelse og anlegg: o_bva3, BUN1, f_blk1, BKB1, BKB2, BKB3, BKB4, BKB19, BKB20 Samferdsel og teknisk infrastruktur: o_skv6, o_sf1, o_sf17,o_sf18, o_sf19, o_svt5, o_svt6, o_sgt1, o_sgs10, o_sgs12, o_sb1, o_sb3, o_sb4, o_spp6, o_spp8, SPH1 Grønnstruktur: o_gf8, o_gf9, o_gf10, o_gf12, o_gf13 Bruk og vern av sjø og vassdrag: o_vfv1, o_vfv2, o_vfe1 Oversikt over deler av områder som er tatt ut, som følge av at Moanområdet er tatt ut av reguleringsplanen: Samferdsel og teknisk infrastruktur: o_skv11, o_sf14, o_svt2. Grønnstruktur: o_gf3. Hensynssone H710 båndlegging for regulering etter PBL reduseres da Moanområdet er tatt ut av reguleringsplanen.

5 Sentrumsplan Hommelvik 2 FORORD har utarbeidet planforslag for Hommelvik sentrum i form av en områdereguleringsplan. Sammen med reguleringsplanen er det utarbeidet en estetisk veileder/gatebruksplan som skal være verktøy for kommunen i den videre gjennomføringen av planen. Reguleringsplanen skal bidra til at Hommelvik utvikler seg til en attraktiv småby med moderne urbane kvaliteter samtidig som det historiske og lokale særpreget ivaretas. Planen skal også bidra til å fremme vekst, utbygging og nye investeringer i Hommelvik sentrum gjennom nedfelling av rammer som gir både fleksibilitet og forutsigbarhet. Arbeidet har vært organisert i en prosjektgruppe og en styringsgruppe med politisk deltakelse for forankring av planarbeidet. Willy Stork har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. har vært konsulent i arbeidet. Astrid Storøy, Sissel Arctander, Jostein Martinussen Breines, Brit Solveig Johnsen, Lisbet Haug, Jenny Persson, Vidar Figenschou, Petter Reinemo, Stein Per Lunde, Torbjørn Bergheim og Joachim Salomonsen har bidratt med faglige innspill til reguleringsplanen innen fagområdene kulturminner og kulturmiljø, plan, stedsutvikling, arkitektur, landskap, renovasjon, tekniske systemer og veg. Lene Nagelhus har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Endringer mellom 1. og 2. gangs behandling av planen: Planforslaget har vært på høring og det er etter høringen gjort endringer i plankart, bestemmelser og øvrig planmateriale. har hatt ansvar for endringer i plankart og bestemmelser. Asplan Viak har justert planbeskrivelsen i henhold til føringer fra. På grunn av begrenset tid, er det lagt vekt på de store trekkene. Illustrasjoner er i hovedsak beholdt uten endringer. Illustrasjonene viser anbefalt løsning for undergang under jernbanen i henhold til det overordnede byplanmessige konseptet for sentrum. Et sentralt element her er rampepark og kryssing under jernbanen til den nye allmenningen ved sjøen. Etter høring er undergangen tatt ut av planen, og konkret løsning for kryssing av jernbanen må avklares i senere planfaser, gjennom detaljreguleringsplan. Det kan finnes andre gode løsninger for kryssing av jernbanen, og i senere planfaser kan plassering og løsning for kryssing av jernbanen løses på en annen måte enn det som er vist på illustrasjonene. Det er viktig at den løsningen som velges for kryssing av jernbanen ikke svekker helhetsgrepet, og framtidig over/ undergang skal gis en god tilknytning til allmenningen nord for jernbanen. Det vil også være viktig at en eventuell broløsning ikke stenger for den viktige aksen i forlengelsen av Johan Nygaardsvolds gate mot sjøen. Det er ikke gjort endringer i bygningsarealer eller parkeringsplasser i tabellene i forhold til høringsforslaget. Trondheim, Lene Nagelhus Oppdragsleder Lisbet Haug Kvalitetssikrer

6 Sentrumsplan Hommelvik 3

7 Sentrumsplan Hommelvik 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Målsettinger Planmaterialet Planprosess Forholdet til overordnede planer og føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Visjonsmodeller Beskrivelse av planforslaget Virkninger av planforslaget Vurdering av virkninger av de to alternativene for renseanlegg Kilder

8 Sentrumsplan Hommelvik 5 1 BAKGRUNN Hommelvik er s administrative tyngdepunkt. Kommunen har i dag en sentrumsplan i form av en kommunedelplan. Bakgrunnen for planarbeidet er vedtak om at sentrumsplanen for Hommelvik fra 2000 skal revideres. Hensikten er å få et bedre styringsverktøy samt å legge til rette for en langsiktig utvikling av et definert sentrum, i form av en områderegulering. Sentrumsområdet skal gis en større detaljeringsgrad enn området planområdet for øvrig. Gjennom planarbeidet har det vært viktig å få fram tanker og innspill rundt utviklingen av Hommelvik. Planforslaget skal ivareta flest mulig interesser og behov som har kommet fram gjennom planarbeidet. 1.1 Erfaringer med sentrumsplanen fra 2000 Gjeldende kommunedelplan for sentrum ble utarbeidet som erstatning for eldre reguleringsplaner og tilsvarer omtrent dagens standard for områdereguleringer. Gjeldende kommunedelplan er en relativt detaljert plan som gir rom for videreutvikling og nybygg i sentrumskjernen. Den har vedtatte bestemmelser om utforming av nybygg, men ikke detaljerte nok til å prosjektere etter. Kommunedelplanen stiller derfor krav om detaljplan, selv for relativt små prosjekter. Erfaringer har vist at det kan være vanskelig å komme i gang med prosjekter når det er et krav om detaljplanlegging før prosjekteringen av bygg kan begynne. Det er derfor et mål at den nye sentrumsplanen utarbeides slik at byggeprosjekter som hovedregel kan gjennomføres uten krav om ytterligere planarbeid. Det vil likevel være enkelte områder der det kreves detaljreguleringsplan også etter områdereguleringen, og kommunen kan fortsatt kreve detaljplan der rammene for reguleringsplanen utfordres, eller i tvilstilfeller. Det er gjennom bruken av bestemmelsene for de gamle trehusområdene også erfart at det er behov for å justere disse. Figur 1: Hommelvik sett fra sør.

9 Sentrumsplan Hommelvik 6 2 MÅLSETTINGER 2.1 Mål for planarbeidet Sentrumsplanen skal legge til rette for en sentrumsutvikling som sikrer at Hommelvik utvikler seg som et levende sentrumsområde med en god kombinasjon av tjenesteyting, næring, handel, møteplasser og boliger. 2.2 Målsetting for planarbeidet I planprogrammet ble det fastsatt en målsetting for planarbeidet, som gjennom planprosessen er utviklet videre for sentrumsplanen: Sentrumsplan for Hommelvik skal sikre en langsiktig utvikling av Hommelvik som legger til rette for en bærekraftig utvikling både miljømessig, økonomisk og sosialt. Planen skal sikre en sentrumsutvikling som: styrker Hommelviks unike kvaliteter langs sjøen, langs elva og bevarer de sentrale historiske, identitetsbærende elementene tilrettelegger for en urban vekst med høyere utnyttelse og funksjonsmiks med fokus på flere boliger, arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet og et godt utbygd servicetilbud skaper et inspirerende, mangfoldig og inkluderende småskala bymiljø med høy arkitektonisk kvalitet i både bebyggelse og uterom tilrettelegger for at Hommelvik skal utvikles til et av de viktigste regionale kollektivknutepunktene i Trondheimsregionen. Figur 2: Hommelvik sett fra vest

10 Sentrumsplan Hommelvik 7 3 PLANMATERIALET Følgende dokumenter utgjør planmaterialet: Plankart datert med senere revisjoner. Reguleringsbestemmelser datert med senere revisjoner. Oversiktskart med planomriss. Planbeskrivelse inkl. sol- skyggediagram og perspektiver. Illustrasjonsplan. Illustrasjonsplan/prinsippskisse for VA. Estetisk veileder/gatebruksplan. ROS-analyse. Vedlegg: 01 a og b Innspill og notat fra åpent møte. 02 Notat vannlinjeberegninger,. 03 Teknisk notat. Skredmassers utløp ved eventuelt kvikkleireskred i området Lia - Skjelbreda (Liavegen). Utarbeidet av NGI, datert Undersøkelser er utført for Hommelvik Sjøside AS i forbindelse med byggeprosjekt for Hommelvik sjøside nord for jernbanelinja (Rapport 11_382_Hommelvik Sjøside evt. Kvikkleireskred_ , Hommelvik Sjøside AS). 04 Rapport Lokalisering av Hommelvik renseanlegg,, a og b Mailer fra til NVE vedrørende tiltak i utløpsområde og på Moan. 06 a og b Brev fra NVE vedrørende tiltak i utløpsområde og på Moan Risiko eller sårbarhet Det er utført en risiko og sårbarhetsanalyse, basert på veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og erfaringer fra ROS-analyser utført for en rekke kommuner. ROS-analysen følger planen. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak og er omtalt i ROS analysen (se også eget kapittel om «Risiko og sårbarhet»). Etter høring av planforslaget er ROS analysen supplert med informasjon vedr jernbane og forurenset grunn, ut fra innkomne innspill. Det er også gjennomført nye geotekniske undersøkelser i området Lia, utført av Rambøll, med tredjepartskontroll av Multiconsult.

11 Sentrumsplan Hommelvik 8 4 PLANPROSESS 4.1 Planprogrammet Planprogrammet danner grunnlaget for planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Reguleringsplanen utarbeides som områderegulering iflg. PBL Planprogrammet klarlegger at planen ikke skal konsekvensutredes. Planprogrammet har vært på høring, med høringsfrist 22. oktober Planprogrammet ble vedtatt Viktige føringer fra planprogrammet: Fra planbeskrivelsen til arealdelen: I eksisterende tettsteder blir det derfor viktig å konsentrere bebyggelsen, både når det gjelder bolig- og næringsaktivitet. Prinsippet om fortetting er derfor svært viktig når kommunen skal se på utbyggingsmulighetene nær eksisterende sentrumsbebyggelse og kollektivårene. Ved å fortette styrkes mulighetene for å redusere bruken av bil både for jobb- og fritidsreiser og sikre kvalitet, kapasitet og sikkerhet i infrastrukturen. Når kommunen velger å legge til grunn prinsippet om fortetting, må det gjennom arealdelen stilles strenge krav til videre detaljering, blant annet til universell utforming, barn og unges rettigheter og behov, kriminalitetsforebygging, samt krav til uteareal og møteplasser. Grunnleggende føringer fra planprogrammet: utvikling med utgangspunkt i områdets egenart barn og unges interesser/rettigheter sjøen som en del av sentrum (fokus på krysningspunkt av jernbanen, frisiktlinjer mot sjøen) fortettet bolig- og sentrumsutvikling, inkludert næringsutvikling det totale transportbehovet i sentrum med bakgrunn i den forventede befolkningsveksten i nærområdet mulighet for flerbruksbygg (bygninger med blandet innhold og funksjon og bebyggelse som planlegges for endring over tid) bevare en overordnet grønnstruktur og synligjøre grønne forbindelser mellom sentrum og marka universell utforming kriminalitetsforebygging folkehelse tettstedet Hommelvik har behov for føringer for hvordan stedet skal se ut, inkludert den fysiske utformingen viktige grunnlagsinformasjon må hentes fra Grøntanalysen fra 2011 og funnene i LEV VEL-undersøkelsen gjennomført vinter/ vår 2012.

12 Sentrumsplan Hommelvik Varsling og avgrensning av planområdet I samsvar med PBL 12-8 ble planprogrammet / oppstart av planarbeid varslet. Planoppstart og varsling til innsigelses-myndighetene m.fl. ble kunngjort første gang den samtidig med at forslaget til planprogram ble lagt ut til høring. Varsling til grunneiere ble gjort med kommunens SMS-varsling ved oppstart av medvirkningsprosessen. Invitasjon til medvirkning i planprosessen ble også annonsert i Malvikbladet og på kommunens hjemmesider. Tekst for SMS-varsling: kunngjør med dette oppstart av planarbeid for områderegulering av Hommelvik sentrum. Det holdes åpent møte om planarbeidet torsdag kl på Rådhuset. For nærmere informasjon se kommunens hjemmeside Frist for innspill er satt til 15. august Figur 3: Avgrensning av planområdet ved kunngjøring av planprogrammet/oppstart av planarbeidet (fra Planprogrammet) til høyre. Annonse i Malvikbladet i forbindelse med oppstart av medvirkningsprosessen til venstre.

13 Sentrumsplan Hommelvik Avgrensning og størrelse på planområdet Gjennom planprosessen har plangrensen blitt justert. Flere områder har nylig godkjente planer og er derfor tatt ut. Det er også gjort mindre justeringer av plangrensen enkelte steder. Planområdet er på ca daa. Planområdet avgrenses slik: - Rampe til E6 og veg til Nygården mot øst. - Plangrense for gjeldende reguleringsplan for Djupvasskaia mot vest. - Grensen i sør følger terrengformene. - I nord avgrenser fjorden området vest for elva og plangrense for gjeldende reguleringsplan for Sandfjæra øst for elva. Figur 4: Kartutsnitt som viser avgrensning av planområdet med sort strek, samt avgrensning av sentrumskjernen med rødt. Skoletomta og idrettsområdet er innlemmet i sentrumskjernen, men er i praksis ikke en del av handelssentrum i Hommelvik.

14 Sentrumsplan Hommelvik 11 I planarbeidet er sentrum av Hommelvik detaljert mest, ut fra at det her er større behov for avklaringer av struktur, trafikale forhold og parkering, adkomst, byggehøyder, arealbruk, byrom med mer. Sentrum avgrenses slik: - Homla i øst til foten av Stavsjøfjellet i vest. - Grensen i sør følger Havneveien og Reidar Jenssens gate, som utgjør et naturlig skille for bebyggelsen. - Fjorden i nord. Avgrensningen av sentrum er begrunnet i historisk identitet, stedlige forhold og ønsket om et konsentrert sentrum for opplevelse, tjenesteyting og publikumsrettet virksomhet/ detaljhandel. Figur 5: Eiendommer i s eie er vist med farge.

15 Sentrumsplan Hommelvik Samråds- og medvirkningsprosess Planprosessen er lagt opp slik at aktuelle ressurspersoner, miljøer og interessenter har fått mulighet til å bli involvert og for å få eierskap til planen. Åpen dag for næringslivet ble gjennomført med møter med mange grunneiere (noen med utbyggingsplaner), og det er gjennomført møter med historielaget og kommunale etater. I tillegg til disse møtene er det gjennomført to folkemøter i Hommelvik, ett i juni 2013 i forbindelse med oppstart og ett i forbindelse med utarbeidet planskisse i februar Notat som oppsummerer innspill finnes i vedlegg nr.1. Det er etablert et samarbeidsforum for planarbeidet, kalt Forum Hommelvik, der Fylkeskommunen, Jernbaneverket og Malvik næringsforening v/hommelvik Sjøside er representert. Sentrale elementer i medvirkningen: Åpent møte og kontordag juni Møte med historielaget høsten Utarbeidelse av mulighetsstudie for veg og jernbane, med aktiv medvirkning fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Møter i Forum Hommelvik (Næringsforening, JBV, STFK). Rom Eiendom og Jernbaneverket, eget møte om Moan. Næringsforeningen i Trondheim møte med presentasjon av planarbeidet. A t B, avklaringsmøte. Dialog med grunneiere om mulighetsstudie og planskisse høst/vinter 2013/14. ARESAM (politisk utvalg for areal- og samfunnsplanlegging). Planskisse lagt fram. Regionalt planforum Åpent møte Møte med ARESAM etter folkemøtet for å gi retning til sluttføring av planarbeidet etter folkemøtet. Utarbeidelse av notat for ny tomt for renseanlegg. Lokalisering av renseanlegg tatt opp i ARESAM mars Figur 6: Gruppearbeid i åpent møte Innkomne uttalelser i forbindelse med varsling av planoppstart/ planprogram og offentlig høring av planforslaget Sammendrag av uttalelser til oppstart/planprogram er sammenstilt av og kommentert i et vedlegg til høringsforslaget og ligger på s innsynsløsning. Planforslaget har vært oppe til 1. gangs politisk behandling og ute til offentlig høring 1. gang i perioden Innkomne merknader er sammenstilt i saksfremlegget til 2. gangs behandling, og det vises til dette.

16 Sentrumsplan Hommelvik 13 5 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 5.1 Nasjonale og regionale mål og føringer Samordnet areal- og transportplanlegging er en føring i all arealplanlegging, gitt i rikspolitisk bestemmelse av 20. august Fortetting og høy utnyttelse nær kollektivknutepunkt er en viktig premiss i samordnet areal- og transportplanlegging. By- og tettstedsutvikling er blant de temaer som nevnes spesielt i Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Homla er et varig vernet vassdrag, noe som vil si at vassdraget har en verdi utover lokal sammenheng. Elva er lakseførende. Videre informasjon om regionale planer i dette avsnittet er utdrag fra TØI rapport 1219/2012, «Senterstruktur og lokalisering av handel og næring i Malvik». Nasjonale og regionale føringer med relevans for (og dette planarbeidet) er godt sammenstilt, og danner grunnlagsinformasjon til sentrumsplanen: Felles fylkesplan legger grunnlaget for handlingsprogram og konkrete tiltak innenfor ulike innsatsområder. Ett viktig kriterium er at det ønskes en balansert utvikling i regionen. Blant annet er det et mål at Trøndelag skal blir en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. ( ) Regional Transportplan Midt-Norge, RTB (RTB) behandlet i Fylkestinget Det pekes på at kortere reisetid på Trønderbanen er et tiltak som har betydning i den sammenhengen. Bedret transportsystem vil påvirke pendlingsomfanget. IKAP er en interkommunal arealplan utarbeidet i samarbeid mellom fylkeskommunen og ti kommuner (Trondheimsregionen). Planen som ble vedtatt i juni 2010, fremhever at regionen skal ha nok næringsarealer til alle typer virksomhet. ABC-prinsippet forutsetter at virksomheter med mye besøk eller mange ansatte legges til eksisterende senterområder i regionen og kommunesentrene. Sentrene forutsettes fortettet ved at arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter samles. I tillegg skal alle kommunene tilrettelegge gode næringsarealer ut fra egne behov og fortrinn. Det foreliggende planforslaget vurderes å være i tråd med nasjonale og regionale mål og føringer. 5.2 Jernbaneverkets planer Utbygging av Trønderbanen - dobbeltspor Jernbaneverkets planprosess for etablering av dobbeltspor er igangsatt. Planprogram ble lagt ut til høring høsten 2013 og vedtatt våren Planarbeidet har en annen framdrift enn sentrumsplanens planprosess og står ikke på Nasjonal transportplan for inneværende periode. I framtiden kan Hommelvik kanskje bli det mest interessante jernbanestopp mellom Trondheim og Stjørdal. Hyppigere togavganger og etablering av dobbeltspor på strekningen vil gjøre Hommelvik enda viktigere som kollektivknutepunkt. I tråd med overordnete føringer, er det viktig å tilrettelegge for mange boliger i tilknytning til kollektivknutepunkt for å tilrettelegge for mer miljøvennlig transport.

17 Sentrumsplan Hommelvik 14 har fremmet ønske om at jernbane og stasjonsområde legges helt under bakken, men Jernbaneverket stiller seg ikke positiv til dette. En slik løsning er det vanskelig å få gjennomslag for også i områder med vesentlig større befolkningsgrunnlag, på grunn av kostnader. Figur 7: Illustrasjon fra Jernbaneverkets planprogram for dobbeltspor Mulighetsstudie for veg og jernbane I forbindelse med det arbeidet med sentrumsplan og Jernbaneverkets planlagte dobbeltspor for strekningen, framkom et konfliktpunkt mellom veg og jernbane ved Thoresenberget/ Stavsjøfjellet i Hommelvik. Tunnelinnslag for jernbane er planlagt i det samme punktet som den planlagte lokalvegen fra Sveberg kommer ut av fjellet. Jernbanetunnel i dette området vil også komme i konflikt med fylkesvegen. Fylkesvegen er en viktig gjennomfartsveg i Hommelvik sentrum. har vært engasjert av for å gjennomføre en mulighetsstudie med fokus på dette konfliktpunktet. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mulighetsstudien viser ulike alternativer som kan være mulige løsninger av punktet, og det er konkludert med at alternativ 1 - veg over jernbane med dagens høyde på spor, vil være den beste løsningen ut fra en helhetlig vurdering. Løsningen implementeres ikke i sentrumsplanen, men det legges inn en båndleggingssone i planforslaget som ivaretar Jernbaneverkets interesser i påvente av planavklaring for dobbeltspor.

18 Sentrumsplan Hommelvik 15 Figur 8: I forbindelse med sentrumsplanarbeidet er det gjennomført en mulighetsstudie for veg og jernbane i Hommelvik. Reguleringsplanforslaget viser en hensynssone over arealer som kan bli berørt av Jernbaneverkets planer ut fra mulighetsstudien. I denne sonen kan tiltak ikke gjennomføres før det er utarbeidet reguleringsplan, i påvente av Jernbaneverkets avklaringer og reguleringsplan knyttet til dobbeltspor Mulig godsterminal i Muruvik Ved planoppstart var framtidig godsterminal i Trøndelag ikke endelig avklart, og det nedlagte jernbanesporet nordøst for sentrum langs sjøen ikke frigitt. Nå er det avklart at logistikknutepunkt skal ligge sør for Trondheim. vil ta over nedlagt spor som skal brukes til friområde, og det har vært dialog med Jernbaneverket om dette Planfri kryssing av jernbanen - stasjonsområdet Gjeldende regulering viser en undergang under jernbanen mellom stasjonsbygningen og Cafe Rampa. Jernbaneverket har gjennomført en prosess for utvikling av stasjonsområdet. Det er utarbeidet et forslag til undergang øst for Cafe Rampa. Jernbaneverket har konkludert med at dette alternativet gir best utvikling for Hommelvik sentrum. Østalternativet anbefales, selv om alternativet er dyrere enn vestalternativet. Selv om alternativet er mer kostbart enn vestalternativet, vil dette være langt rimeligere enn andre løsninger, som senkning av spor og stasjonsområde mm.

19 Sentrumsplan Hommelvik 16 Figur 9: To alternative plasseringer av undergang vist med piler. Det østre alternativet ble lagt til grunn for planforslaget i høringsutkastet, planen tar nå ikke stilling til konkret plassering, dette må løses i detaljplan. (kartgrunnlag fra s planarkiv på nett).

20 Sentrumsplan Hommelvik s strategi for utvikling av ulike sentra i kommunen I TØI rapport 1219/2012, «Senterstruktur og lokalisering av handel og næring i Malvik» står det følgende om anbefalt fremtidsbilde for kommunens videre senterutvikling: hadde behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre beslutninger om sentrumsutvikling og lokalisering av ny næring i kommunen. Transportøkonomisk institutt (TØI) definerte og analyserte fire forskjellige fremtidsbilder: Status Quo, Utvikling av tettstedene til å bli mer like, Hommelvik som levende sentrum i Malvik og Sveberg som sentrum i Malvik. For hvert fremtidsbilde vurderte vi tilgjengelighet med og uten bil til forskjellige funksjoner, attraktivitet for nye framtidige innbyggere og for nye bedrifter, bilavhengighet og klimagassutslipp fra transport samt bedring av folkehelsen. Videre er det vurdert kostnader for kommunen og samfunnet samt om utviklingen er i tråd med nasjonale og regionale føringer eller om man kan forvente innsigelser. I sammenligningen av de fire fremtidsbildene kom Hommelvik som levende sentrum i Malvik best ut. Viktige stikkord for analysen er tettstedsutvikling, tilrettelegging for ulike typer handels- og tjenestetilbud og rett virksomhet på rett plass. Langsiktige prinsipper definert i kommuneplanen ligger til grunn for analysen. Tabell 7 fra rapporten: Variasjonene i de fire fremtidsbildene oppsummert. Hvor nye aktiviteter av ulike slag hovedsakelig lokaliseres i fremtidsbildene (vår utheving med rødt). Handel og service Arealintensive arbeidsplasser Offentlig service og aktiviteter det kun finnes en av Status Quo Mer like Utvikle Hommelvik som sentrum På Sveberg På Vikhammer I Hommelvik og i Hommelvik I Hommelvik I Hommelvik På Vikhammer og på Sveberg På Vikhammer og på Sveberg I Hommelvik I Hommelvik Nytt sentrumsområde på Sveberg I det eksisterende og det nye sentrumsområdet på Sveberg I det eksisterende og det nye sentrumsområdet på Sveberg I det eksisterende og det nye sentrumsområdet på Sveberg, samt i Hommelvik Rapportens beskrivelse av fremtidsbilde Hommelvik som levende sentrum i Malvik: Hovedideen er å utvikle Hommelvik til et levende sentrum og det naturlige samlingspunktet for hele kommunen. Ny detaljhandel, areal- og besøksintensive bedrifter og virksomheter, offentlige fellesfunksjoner og tilbud det kun finnes ett av, styres i hovedsak mot lokalisering i Hommelvik. Sentrum rustes opp som et bysentrum, med opprusting av offentlige gater og plasser, opprydding i gatebildet, tilrettelegging for uteserveringer, (strand)promenade, kulturhus, etc. Dette krever opprydding og fortetting i dagens sentrumsområde. Det vil også kreve restriksjoner mot slik utvikling i Sveberg. På lengre sikt (etter 2021), kan det vurderes om slik utvikling skal lokaliseres til Sveberg dersom kommunen vokser slik at Hommelvik ikke kan romme alle slike funksjoner. I reguleringsplanarbeidet er Fremtidsbilde 3 fra TØI-rapporten lagt til grunn for videre utvikling av Hommelvik.

21 Sentrumsplan Hommelvik Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Hommelvik sentrum Kommuneplanens arealdel (vedtatt ) angir Hommelvik sentrum som område der Kommunedelplan for Hommelvik sentrum fortsatt skal gjelde. TØI rapport 1219/2012, «Senterstruktur og lokalisering av handel og næring i Malvik» sier følgende: Fortetting (i sentrumsområdene) anses derfor å være viktig. Samtidig ønskes utviklingen knyttet til kollektivårene. Dette gir grunnlag for å begrense bilbruken. Sentrumsområdene i de tre tettstedene - de to opprinnelige (Hommelvik og Vikhammer) og det nye (Sveberg) forutsettes å utfylle hverandre. Kommuneplanen tillater bare kjøpesentre innenfor sentrumsområdene. I kommuneplanens samfunnsdel angis det som mål at kommunen skal være et attraktivt sted for etablering av arbeidsplasser. Det heter videre at avstandene i regionen er så korte at kommunen derved også er del av et regionalt arbeidsmarked. Det sies også at tilrettelegging for nye næringsarealer skal gjøres i henhold til den interkommunale arealplanen (IKAP). Figur 10: Kommuneplanens arealdel. Område for kommunedelplan for sentrum er vist med tykk strek.

22 Sentrumsplan Hommelvik 19 Figur 11: Gjeldende kommunedelplan for Hommelvik sentrum. Nord for jernbanen er det utarbeidet flere reguleringsplaner. Planforslaget er i hovedtrekk i overenstemmelse med gjeldende kommuneplan og kommunedelplan for Hommelvik sentrum, vedtatt Avvik fra kommuneplanens arealdel/kommunedelplanen bunner først og fremst i forskjell i detaljnivå i de ulike plandokumentene. I tillegg til en nærmere detaljering, viser reguleringsplanen en noe endret arealbruk og noe høyere utnyttelse, i enkelte områder. Her kan nevnes: Endret plassering av undergang under jernbanen i høringsforslaget, planen definerer nå ikke plassering eller utforming av kryssing i plankartet, men stiller krav om at dette må løses i detaljreguleringsplan. Områdeplanen legger visse føringer for utforming, dersom kryssing skal skje som undergang. Utvidelse av areal til barneskole og dermed endret arealbruk på dagens næringsareal. Parkeringsareal i grustaket avsettes til tjenesteyting (rådhus/ servicebygg) og parkering. Tydeliggjøring av plasser og torgarealer. Kombinert formål langs Malvikvegen i øst (ved Brukesgården) blir rent boligområde. Tomt for tre boliger i sentrum gis høyere arealutnyttelse for kombinert formål. Arealet bak realskolen/gammelskolen gis en definert disponering. Tomt for renseanlegg i areal avsatt til friområde, 2 alternativer. Justert parkeringsnorm for bolig og næring, samt uteromskrav for bolig. Tre nye eiendommer i sentrum legges under bevaringssone (Gnr/bnr 57/4, 57/3 og 57/59). Det reguleres en gangveg mellom Torggata og Øyavegen langs kirkegården over private eiendommer. Selbuvegen, utvidelse i nedre del.

23 Sentrumsplan Hommelvik Reguleringsplaner I bestemmelsene er det angitt hvilke planer som fortsatt skal gjelde, hvilke som erstattes og hvilke som oppheves. Planer som blir særlig berørt av planarbeidet er vist nedenfor. Mindre endring av reguleringsplan for Moan og Sandfjæra Planforslaget medfører at baklandet for stranda bevares i øst, men noe av baklandet mot vest avsettes til byggeområde. Dette er et kompromiss som er kommet fram gjennom planprosessen. Figur 12: Mindre endring av reguleringsplan for Moan og Sandfjæra. PlanID: markert med sort avgrensning. Arealer sør for Malvikvegen - flere planer Figur 13: Planstatus sør for Malvikvegen. Varslet planavgrensning er vist med sort strek. Plan for veg til Selbu til venstre, deler som inngår i planområdet blir innlemmet i planen som den er. Plan for Mogjerdet. Reguleringsplan for Litjmarka.

24 Sentrumsplan Hommelvik 21 Plan for Solbakken Vest Figur 14: Plan for Solbakken Vest. PlanID43. Renseanlegg og industriområde inngår i planen. Arealer langs sjøen er avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Planforslaget ivaretar grøntområde langs sjøen, og renseanlegg iht. reguleringsplan. Figur 15: Ny jernbane i Hommelvik. PlanID69a til venstre Bebyggelsesplan for Hommelvik skole til høyre. Isdammen Figur 16: Plan for Isdammen innlemmes i planen for den delen som ligger innenfor planområdet.

25 Sentrumsplan Hommelvik 22 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 6.1 Kort om Hommelvik Hommelvik ligger i et stort åpent landskapsrom omgitt av sjøen mot nord og skogkledte åser mot sør. Elva Homla går gjennom landskapsrommet og slynger seg ned mot sjøen fra sør til nord. Dagens sentrum ligger vest for elva. Landskapet form og innhold spiller en viktig rolle i bybildet. Hommelvik har i dag en forholdsvis liten sentrumsdannelse langs fylkesvegen. Bebyggelsen danner en lineær struktur langs vegen, og start og slutt på sentrumskjernen oppleves som utydelig. Det er potensiale for en rutenettstruktur i sentrum. Dagens bebyggelsesstruktur skaper flere mulige siktakser ut mot sjøen. Landskapet der hvor sentrum ligger, danner terrasser i landskapet, og hvert nivå har ulik karakter: Arealet nord for jernbanelinjen er relativt flatt. Terrenget ligger på ca. kote 8 langs jernbanen og faller til kote +3-4 mot Havnevegen og sjøen. Terrenget stiger i sørlig retning. Sporområdet og dagens lineære sentrum langs fylkesvegen ligger på en flate. Bakenfor og på et høyere nivå ligger noe sentrumsbebyggelse, bl.a. kirke og rådhus Videre sørover ligger det helhetlige områder med karakteristisk trehusbebyggelse med vesentlige kulturhistoriske og identitetsskapende verdier for Hommelvik. Jernbanen er en viktig ressurs for stedet, men danner også en fysisk barriere mellom dagens sentrum og sjøen. Den visuelle kontakten med sjøen er fortsatt god flere steder. Viktig grønnstruktur i området består av elverommet, idrettsområdet samt kirkegården og arealene ut mot sjøen. Boligeiendommer med hager ligger helt ned til sentrum. Sammen med de skogkledte åsene rundt, bidrar disse områdene til å gi Hommelvik en grønn karakter. Sjøfronten nord for jernbanen på vestsiden av elva har aldri blitt utvidet eller utviklet med bygninger i tråd med den gjeldende reguleringsplanen. Etter at reguleringsplanen for Moan og Sandfjæra ble vedtatt, har transformasjonen fra næring til bolig startet med første byggetrinn av Hommelvik Sjøside. Dette er et tett og moderne boligområde mot sjøen. Området er sentrumsnært, men på grunn av elva og jernbanen er det noe avstand til dagens sentrum.

26 Sentrumsplan Hommelvik Dagens arealbruk og byggehøyder Planområdet er i stor grad i bruk til ulike sentrums- og trafikkformål. Mindre deler av områder består av ubebygde (bygge-) tomter eller transformasjonsområder. I randsonene er det boligområder. Sentrumsområdet kjennetegnes av en kombinasjon av bolig- og næringsbebyggelse med innslag av rene boligområder. Arealbruken er i hovedsak i tråd med gjeldende planer, men potensialet i planene er ikke fullt utnyttet. Idrettsområdet og industri/ lagerområde ved innfartsveg er ikke med i oversikten under. Det er gjort en skjønnsmessig fordeling av arealer i sentrumskjernen ut fra gjeldende planer. Alle tall er ca. arealer: ID Område Tomteareal Utnyttelse (TU) Tillatt/mulig fotavtrykk Etasjer Mulig CA BRA F/B3 Langs riksveg % ,9 O/F/B1 Langs riksveg % F/B2 Langs riksveg % F/B1 Langs riksveg % O/B1 Langs riksveg % O2 Kirka anslått 1500 O1 Rådhustomta % B1 Boligområde O/F/B2 Foran kirka % ,3 O5 Skoletomta og brannstasjonen % F1 Forretningstomt ved elva Maxbo % delsum sørsiden 74837,2 K2 Moan 7419 BYA = 35 % K3 Moan 5743 BYA = 35 % K4 Moan 3124 BYA = 35 % K7 Moan 3957 BYA = 50% delsum nordsiden SUM Gjeldende planer 97747,2 Småhusområder, undervisning og idrettsområde samt industriareal i øst kommer i tillegg til dette. I områder med %BYA vil noe av arealet kunne bli mindre ved løsninger som innebærer bakkeparkering. Arealene i sentrumskjernen antas å fordele seg slik: BRA Næring/ servering/ forretning BRA offentlig/ kontor/ undervisning/ Kultur BRA Bolig Sør for jernbanen Nord for jernbanen

27 Sentrumsplan Hommelvik Byggehøyder Det er gjennomgående lav byggehøyde i Hommelvik. Hommelvik kan inndeles i ulike delområder med ulike karakter når det gjelder byggehøyder. Vest for planområdet finner vi Djupvasskaia, med storskala volumer i 1-2 etasjer. Maksimal byggehøyde i reguleringsplanen er max kote +15, som i dette tilfellet utgjør 4-5 etasjer. I sentrumskjernen har bebyggelsen i dag gjennomgående 2 etasjer, enkeltbygg har 1 og 3 etasjer. Kun en bygning har 4 etasjer i dag, det er en bolig/forretningsgård i Øyavegen 1, øst for bensinstasjonen. På stasjonsområdet har stasjonsbygningen to etasjer, mens Cafe Rampa er en enetasjes bygning. Kirken er den høyeste bygningen i sentrum, med et tårn som rager noe over bebyggelsen, uten at man kan si at kirken dominerer landskapet. Takformen i planområdet er gjennomgående saltak, men det finnes også bygninger med valmtak, flate tak og andre takformer. Barneskolen har flatt tak. Gjeldende planer åpner for en byggehøyde på 4 etasjer langs Malvikvegen (14m) og 3 etasjer på Moan og i området sør for COOP. Den åpne karakteren i sentrum med enkelte utflytende arealer (parkeringsarealer og bensinstasjon) i kombinasjon med lav byggehøyde, gjør at sentrum i dag framstår noe usammenhengende. Figur 17: Byggehøyder dagens regulering. Deler av Mogjerdet (HOBOS), helt i sørvest, har 3 etasjer.

28 Sentrumsplan Hommelvik Boligbebyggelse De planlagte nye boligene i kommunen er for det meste konsentrert rundt Hommelvik og Sveberg. I den oppdaterte boligfeltbasen for, viser et boligpotensial på til sammen 1685 enheter. Boenheter Gjennomføringsperiode Moan Sandfjæra Hommelvik sentrum 100 (anslag) xx Grønberg gård Nygården Sveberg og Brattalia Småhusområdene i planområdet utenfor sentrumskjernen har små tomter og lite potensiale for fortetting. Figur 18: Tyngdepunkt for boligutbygging i Hommelvik sentrum med ca. antall boenheter i gjeldende planer. Antall boliger sør for jernbanen er et anslag, ikke et fast tall i henhold til planer.

29 Sentrumsplan Hommelvik Offentlig og privat tjenesteyting Hommelvik er kommunesenter for service og administrasjon. De fleste av kommunens service- og administrasjonsbygg er lokalisert i Hommelvik og i kommunedelplanen for Hommelvik sentrum er det vedtatt at det skal arbeides for å opprettholde handels- og administrasjonssenteret i Hommelvik. Figur 19: Oversikt over service, kultur, skole, barnehager og helse/institusjoner i Hommelvik. Rådhus/ servicebygg I dag er rådhusfunksjoner spredt på flere bygninger i sentrum. Lokalene er til dels utilfredsstillende. har i en årrekke vurdert ulike løsninger for nytt rådhus/ servicekontor i sentrum, fortrinnsvis løsninger som kan samle virksomhetene. Nå er det fokus på løsninger som kan gjennomføres raskt for å avhjelpe situasjonen. I 2007 nedsatte rådmannen en prosjektgruppe for å vurdere utvidelse av rådhuset. Det ble i prosjektet konkludert med et samlet arealbehov på m2, basert bl.a. på kontorlandskap for 200 personer. har våren 2013 gjennomført en mulighetsstudie for alternative løsninger for servicebygg/ rådhus, og har i ARESAM (politisk utvalg for areal- og samfunnsplanlegging) konkludert med at nytt rådhus/ servicebygg bør lokaliseres på p-plassen i grustaket. Prosjektet er imidlertid stoppet pga. økonomi.

30 Sentrumsplan Hommelvik 27 Biblioteket ligger i rådhus 2 som er planlagt revet. Det er politisk vedtatt at det i forbindelse med ny ungdomsskole skal vurderes om bibliotek kan legges der. Ungdomshuset er definert som midlertidig. Frelsesarmebygget fungerer bra som ungdomshus i dag. Det ønskes et lokale for produksjon av kunst og bilder, kombinert med utstillings og salgslokale. Dette er ikke nødvendigvis kommunal oppgave, men kan defineres som kulturnæring som kommunen ønsker å tilrettelegge for. Ved utbygging av skolene må nye øvingslokaler for kulturskolen vurderes. Politi og brannstasjon har en hensiktsmessig lokalisering sentralt i Hommelvik. Skole Hommelvik skole (barneskole) ligger sentralt i Hommelvik, og nært gode utfartsområder: fjæra, Homla og diverse turstier i skog og mark, samt svømmehallen, idrettsanlegg, og bibliotek. Bebyggelse i 2 etasjer. Via en flott grøntkorridor kan elevene bruke marka sør for motorveien. Skolen har ca. 370 elever fra trinn. Skolens SFO har ca. 160 barn. Den ferske befolkningsprognosen som fikk overlevert i høst, viser at det i Hommelvik skolekrets vil være dobbelt så mange skolebarn i 2040 som det er i dag. Altså en økning til om lag 700 skolebarn i Skolen har i dag et kropps vingsareal på 200 m2 som deles med ungdomsskolen. Arealkravet med dagens elevtall på barneskolen er 350m2, som vil øke til 700m2 kroppsøvingsareal etter prognosene for Hommelvik ungdomsskole har 265 elever og 40 ansatte. Skolen ligger sentralt i Hommelvik, og nært fin natur og gode utfartsmuligheter. Elevene kommer fra to barneskoler, Sveberg og Hommelvik skole. Bebyggelse i 1-2 etasjer. Barnehage Hommelvik barnehage er en 5-avdelings barnehage. Barnehagen tar imot barn i alderen 1-6 år. Utenfor planområdet finnes også flere barnehager i umiddelbar nærhet av sentrum. Det er vedtatt å bygge ny barnehage på Sandfjæra, like øst for Homla, utenfor planområdet. Helse/institusjoner Hommelvik helsetun, tidligere Hommelvik bo- og servicesenter, er et senter med 33 boenheter, fordelt på 26 omsorgsboliger og 7 seniorboliger. Senteret har en egen kafe og andre fellesrom der det foregår aktiviteter både på dag- og kveldstid. De fleste av disse aktivitetene er åpne for alle. Hjemmesykepleien og Helse og aktivitet er lokalisert på bo- og servicesenteret. Det er ellers flere foreninger og lag som har tilhold på senteret. Malvik sykehjem har 3 avdelinger med totalt 67 plasser. I tillegg har sykehjemmet en skjermet avdeling for demente med 13 plasser. Sykehjemmet har eget produksjonskjøkken. Sykehjemmet skal legges ned. Det bygges nytt sykehjem ved HOBOS, Hommelvik helsetun, og VIBOS, Vikhammer helsetun, utenfor planområdet. Kulturhus/ kultur/ kirke Hommelvik kirke ligger sentralt plassert i Hommelvik. Det er ingen planer for endring av kirke eller kirkegård i dag. Det ligger en parkeringsplass i sørvest. Nytt kulturhus med 230 sitteplasser på den gamle tomten for Folkets hus ble åpnet 1. desember Bygget inneholder storsal, liten sal (kan deles i to, med dansegulv og speil), 2 øvingsrom, skuespillergarderober samt selskapslokale og kjøkken.

31 Sentrumsplan Hommelvik Næringsvirksomhet Handelstilbudet i Hommelvik er konsentrert og lokalisert i sentrum, men det er et begrenset tilbud av detaljhandel og personlig tjenesteyting. Hommelvik har et handelstilbud som trolig kan dekke innbyggernes behov knyttet til dagligvarer, men innbyggerne må reise ut av eget tettsted for å foreta innkjøp av utvalgsvarer. Innenfor planområdet er det ulik næringsvirksomhet. Arbeidsplass- og besøksintensive bedrifter (A-bedrifter) er primært lokalisert i det historiske sentrum. Mellomtypen bedrifter (B-bedrifter) som trenger tilgjengelighet både med bil og kollektivtrafikk og som er middels arealintensive (handelsbedrifter for arealkrevende varer som hagesentre, veterinærkontor og håndverksbedrifter), er hovedsakelig lokalisert utenfor sentrumskjernen. Det finnes imidlertid også innslag av slike bedrifter i sentrum i dag (Maxbo, bilverksted mm). Nedenfor gis en oversikt over tilgjengelig næringsareal i gjeldende planer: Næringsareal i Hommelvik Område Grunnareal Tillatt utnyttelse Sandfjæra (N1 og N2) Ca. 25 daa BYA = 50 % Moan (K2,K3,K4,K7) Ca. 20 daa BYA = % Sentrum Ca. 21 daa 2 4 etg Område langs Fv 950 Ca. 37 daa 2 4 etg Område nord for Hommelvik skole Ca. 9 daa 2 4 etg Område vest for Nygårdveien Ca. 35 daa Nå avsatt til LNF i KPA Djupvasskaia næringsområde Område AK1 Ca. 9 daa BYA = 40 % Industriområde i krysset Malvikvegen/ starten av rampe til E6. Ca. 9 daa TU = 40 %, 2 etg Området ligger innenfor utløpsområde for et eventuelt kvikkleireskred i området Lia Skjelbreda. Det er gjort nye geotekniske undersøkelser før 2. gangsbehandlingen. Industriområde nordøst for Hommelvik barneskole (trelast/ verksted) Ca. 6,5 daa TU = 30 % Figur 20: Oversikt over eksisterende og regulerte (planlagt) næringsarealer i Hommelvik. Arealet i øst mot Nygården er regulert til næring, men er i kommuneplanens arealdel avsatt til friluftsformål. Rød prikk = areal berørt av utløpssone for kvikkleireskred. Det er gjort nye geotekniske undersøkelser.

32 Sentrumsplan Hommelvik 29 Idrettsanlegg Idrettsanlegget på Øya ligger godt lokalisert mellom skoleanlegg og nært grønnstrukturen langs elva Homla. Idrettsanleggene omfatter: Fotballbaner, 3 stk, derav 1 med naturgressbane, 1 med kunstgress og 1 grusbane. Grusbanen har hatt dårlig tilstand, men er oppgradert som flerbruksanlegg. I tillegg to små kunstgressbaner med redusert størrelse. Klubbhus. Samlet areal er i dag på ca. 45 daa, og regnes som det langsiktige behovet. Anlegget er godt belagt i dag, med unntak av grusbanen som er lite brukt på grunn av dårlig tilstand. Grusbanen er i aktiv bruk som skøytebane på vinteren og tilrettelagt for en miks av aktiviteter i barmarkssesongen. Det er behov for en idrettshall som også kan være en ressurs for skolene. 6.3 Naturverdi Det er ikke registrert vernede naturområder innenfor eller i direkte nærhet til planområdet Homlavassdraget Homla har status som vernet vassdrag (NVE) og er gjennom dette vernet mot kraftutbygging. Elva er lakseførende. Verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre typer inngrep som for eksempel vegbygging, kraftlinjer, masseuttak og byggeprosjekter som berører elvekorridoren Vassdragsområder Hommelvikbukta er registrert som lokalt viktig kyst/havstrandsområde med naturtype Sanddyne, med bl.a. sanddynevegetasjon og rynkerose. Lokaliteten er den eneste i kommunen med sanddynevegetasjon, men er sterkt fragmentert. Ellers dominerer tangvoller og forstrandvegetasjon. Rynkerose er den mest uvanlige arten registrert her. Rynkerose er svartelistet og uønsket art. Området er i dag regulert til friområde. Formålet videreføres i områdereguleringsplan for Hommelvik sentrum. Figur 21: Naturtype: Hommelvikbukta. Kilde:Naturbase.no

33 Sentrumsplan Hommelvik Sårbar flora Ved småbåthavna i øst er det registrert et lokalt viktig ålegrassamfunn. Figur 22: Lokalt viktig ålegrassamfunn. Kilde: Naturbase.no Kulturlandskap Karlslyst med bjørkelunden er i Naturbase vist som naturtype beiteskog. Området består av et variert kulturlandskap med beite, hagemark og en bjørkelund. Bjørkelunden er en velutviklet og godt kultivert bjørkeskog på god bonitet, med innslag av høgstauder. Det er registrert hekking av bl.a. grønnspett, flaggspett, perleugle og kattugle. Figur 23: Kulturlandskap: Beiteskog, Karlslyst med bjørkelunden. Kilde:Naturbase.no Kulturlandskapet ligger utenfor kjerneområdet av sentrumsplanen og antas derfor ikke å bli berørt av planforslaget. Artsdatabasen viser for øvrig observasjoner av fugl (gjengitt som punkter i figuren under). Ingen av nevnte naturtypene berøres direkte av planforslaget.

34 Sentrumsplan Hommelvik 31 Figur 24: Utskrift av Naturbase (mars 2014) Rekreasjonsverdi og friluftsliv Det er god tilgang på rekreasjonsarealer, både i og rundt tettstedet. Det ble i forbindelse med utarbeidelsen av Grøntanalysen for Hommelvik sentrum (2011) gjennomført en medvirkningsprosess med barn og unge. Grøntanalysen gir en oversikt over steder som oppleves som viktige for barn og unge og viktige forbindelseslinjer for gående og syklende. Grøntanalysen har vært viktig som grunnlag for sentrumsplanarbeidet og er søkt ivaretatt i planforslaget. Konkrete steder som oppleves som viktige for barn og unge i Hommelvik: - Fjæra og turstiene. - Idrettsanlegget på Øya, samt skolegårdene. - Mange steder langs Homla:Rundberget, Gryta, Krana bru, Hengbrua og Saligberget. - Opparbeidede lekeplasser. - Kirka og Doce Vika ble trukket fram som vakre plasser i Hommelvik. LEV-VEL undersøkelsen i Malvik viser også at tilgjengelighet til friluftsområder er viktig, dette er en viktig faktor for valg av bosted, i tillegg til kvaliteter som utsikt, økonomi, nærhet til venner og solforhold. Tilgang til marka og sjøen, nærhet til by og flyplass, kvaliteter ved kommunen og det sosiale nærmiljøet er forhold som trekkes fram i undersøkelsen. Dagens rekreasjonsmuligheter er summen av en rekke til dels svært forskjellige områder: løyper og turvegnett, parker og lekeplasser, idrettsområder og nærmiljøanlegg, elvedrag og strandsone, badeplasser, grøntanlegg ved offentlige bygg, institusjoner og skoler. Eksisterende kvaliteter er et godt utgangspunkt for å gjøre Hommelvik til et tettsted med et godt og variert rekreasjonstilbud.

35 Sentrumsplan Hommelvik 32 Det er en utfordring at områdene ikke i god nok grad henger sammen, verken visuelt eller funksjonelt. Spesielt gjelder dette koblingen mellom nordsiden og sørsiden av jernbanen, hvor jernbanen danner en langstrakt barriere gjennom hele sentrumsområdet. I sentrum er det behov for å supplere eksisterende møte- og oppholdsplasser, både med hensyn til antall og innhold. Det mangler sammenhenger i turvegnettet internt i tettstedet og ut mot turområdene rundt Hommelvik. Rekreasjonstilbudet kan videreutvikles gjennom opparbeiding av nedslitte områder, samt opparbeiding av nye. Figur 25: Fra Grøntanalysen (Arcideco AS, 2011).

36 Sentrumsplan Hommelvik Kulturminner Nyere tids kulturminner - Gamle Hommelvik Kulturminnene i Hommelvik kan deles inn i to hovedtidsepoker: 1. Den eldste strukturen fra før jernbaneutbyggingen 2. Utviklingen etter jernbaneutbyggingen. Elementene fra jernbanens inntreden er i dag mest synlige og lesbare, mens de eldste strukturene er mer fragmentert og ombygd. Mange av de opprinnelige veglinjene er i bruk den dag i dag. 1. Industristedet Hommelvik: Det er få gjenværende kulturhistoriske spor etter den tidligste industrivirksomheten. De viktigste er: Torggården/ Dalumgården Gammelløfta Brokarene etter Gamle Hommelvik bru. 2. Meråkerbanen ( ) la grunnlaget for vekst og utvikling av Hommelvik som sted gjennom at sentrum ble flyttet fra utløpet av Halstadelva/Sollielva til dagens lokalisering. Det ble oppført nye kjøpmannsgårder, kirke og skole i det nye sentrum sør for jernbanestasjonen. Jernbanen hindret utbygging av sentrum mot sjøen, og gjennom ekspropriasjon ble husmannsplassene på Moan flyttet opp til Stykket (Johan Nygaardsvolls gate), der det ble utparsellert boligtomter på begge sider av vegen. Bebyggelsen langs Selbuvegen ble oppført rundt 1890, omtrent samtidig som at utbyggingen av Stykket startet opp. Da folketallet økte tidlig på 1900-tallet ble Mogjerdet regulert til boligområde i 1905 og utbygd i perioden 1906 til 1920-tallet Automatisk fredede kulturminner Det er ingen kjente automatisk fredede kulturminner innenfor området. Det finnes en gravhaug innenfor området, som før sluttbehandling vil bli avsatt til hensynssone D, dersom det blir verifisert at dette er et automatisk fredet kulturminne Hittil ukjente automatisk fredede kulturminner. Store deler av Hommelvik sentrum er opparbeidet og bebygd. Det er derfor få steder som peker seg ut som prognoseområder for automatisk fredete kulturminner. Det er i dag ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det er kjent en gravhaug på eiendommen Fagratun gnr 57/23, nevnt over. Det er uklart om haugen eksisterer i dag. Sør-Trøndelag fylkeskommune har angitt et større prognoseområde i forbindelse med planoppstart. Omtrentlig plassering av gravhaugen og prognoseområdet er vist i kartet nedenfor. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i planprosessen gjort vurdering av at de fleste prognoseområdene er tenkt som friluftsområde eller fortsatt landbruk, og sjakting i disse områdene er ikke nødvendig. Det samme gjelder arealet sør for ungdomsskolen, som er berørt av nevnte kabler og grøft for ledning. Den omtalte gravhaugen må befares. Er den der fremdeles, må den reguleres inn som hensynssone D (båndlagt etter kulturminneloven).

37 Sentrumsplan Hommelvik 34 Figur 26: Prognoseområder for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner.

38 Sentrumsplan Hommelvik Dagens vegsystem Figur 27: Viktige elementer i vegsystemet, samt jernbane. Fra kommunens innsynsløsning, med opprinnelig varslet planavgrensning Veg og biltrafikk Gjennom og utenfor Hommelvik sentrum går E6, som er en viktig nasjonal og regional transportåre. Vegen har stor trafikk og det er registrert ÅDT (årsdøgntrafikk) kjt år 2012 i NVDB (Nasjonal vegdatabank). Gjennom Hommelvik sentrum går FV950 (Malvikvegen/gamle E6), som også er en viktig lokalveg for interntransport. Vegen er registrert med ÅDT 6000 inne i Hommelvik sentrum. ÅDT vest for sentrum er i NVDB 5400 og øst for sentrum Trafikken på Malvikvegen kan i perioder være stor, fordi vegen fungerer som omkjøringsveg når E6 må stenges midlertidig. Det sannsynlig at gjennomgangstrafikken utgjør en relativt stor andel av den totale trafikken på Malvikvegen i Hommelvik sentrum i dag. Malvikvegen er i dag regulert til 30 km/t, som forutsettes opprettholdt i framtiden. Fra Hommelvik sentrum og sørover går FV963 (Selbuvegen). Vegen går mellom Hommelvik og Selbu og fungerer også som lokalveg og adkomstveg til boliger vest i Hommelvik sentrum. Det er registrert ÅDT 3800 i Selbuvegen inne i Hommelvik. Noen kilometer lengre sør er ÅDT kun Dette betyr at en stor andel av trafikken i Selbuvegen er lokaltrafikk i Hommelvik. I NVDB er det ikke oppgitt antall kjøretøy i de kommunale og private gatene og vegene. opplyser om at det ikke foreligger trafikktall eller registreringer av trafikk i det lokale vegnettet i Hommelvik. Vegsystemet er godt dimensjonert, men trafikkmengdene utfordrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten i enkelte perioder. Veger og gater innenfor områdeplanenes avgrensning har i hovedsak toveiskjørt trafikk. Kirkegata er et unntak. Denne er enveiskjørt fra Malvikvegen og inn mot kirken.

39 Sentrumsplan Hommelvik Kollektivtrafikk Hommelvik sentrum har gode muligheter for en stor andel gang- sykkel og kollektivtrafikk. God tilrettelegging for gang og sykkeltrafikk samt sykkelparkering og innfartsparkering kan, sammen med et godt kollektivtilbud, bidra til mindre bruk av bil og mindre behov for parkeringsplasser i Hommelvik totalt sett. I Reisevaneundersøkelsen RVU 2009 er det gjort undersøkelse på reisevanene til innbyggere i. Med utgangspunkt i dette har TØI påpekt flere steder i utredningen om senterstruktur at det er et potensiale for flere/økt andel kollektivreiser lokalt i. Tilbudet mellom Hommelvik og ut i regionen er bra og det største potensialet til overgang/redusert andel bilturer er på kortere reiser som kan foretas til fots, med sykkel og buss. De foreslår å opprette et lokalbusstilbud i Malvik kommune som betjener tettstedene Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. AtB opplyser om at det er jobbet med et rutetilbud og at dette ligger inne i planene for gjennomføring i fremtiden. Tog Jernbanen benyttes til persontransport til og fra Hommelvik. Ca personer går av eller på toget i Hommelvik hvert år opplyser NSB. Dette tallet viser at Hommelvik er en liten stasjon i jernbanesammenheng. I dag er det avgang med tog både mot nord (Stjørdal - Steinkjer-Bodø), øst (Storlien - Östersund og videre i Sverige) og mot sør til Trondheim (- Oslo). Det er en avgang minst 1 gang per time i hver retning fra Hommelvik stasjon. Jernbaneverket opplyser at regiontog ikke stanser i Hommelvik i dag. Trønderbanen skal elektrifiseres og Jernbaneverket arbeider med langsiktige planer for dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal. Reisetiden inn til Trondheim er i dag opp mot 30 minutter. Buss Det går hyppige avganger med buss mellom Hommelvik og Trondheim. Rute 38 har 2-7 avganger per time på dagtid. Dette er et meget godt tilbud på denne strekningen. Fra Hommelvik i retning Stjørdal har bussrute avganger per time daglig. Reisetiden er mellom min mellom Hommelvik og Trondheim sentrum med tog og buss. Bussen som går på Malvikvegen har mange stopp på vegen mellom Trondheim, Hommelvik og Stjørdal. Regionbuss rute 310 kjører E6 mellom Stjørdal og Trondheim og stopper på Hommelvik bomstasjon og på Sveberg. Denne har avgang hvert 15. minutt på dagtid. I tillegg stopper bussen mellom Trondheim Stjørdal - Selbu (Tydal), rute 330, på de samme stoppene. Bussene har i dag noe reguleringstid inne på stasjonsområdet i Hommelvik. Tidtabellen for buss er ikke samkjørt med togavganger i dag Trafikksikkerhet Myke trafikanter er i stor grad separert fra kjørende i Hommelvik sentrum. Prinsippet er langsgående fortau og gang- og sykkelveger med kryssing av Malvikvegen i opphøyde gangfelt. I gatenettet lengre inn i boligbebyggelsen er gatene i stor grad utformet uten fortau og myke trafikanter ferdes sammen med kjørende. Det er 30 km/t- sone i sentrum og Malvikvegen er utformet som miljøgate gjennom sentrum, med rundkjøringer og opphøyde gangkryssinger som bidrar til lav hastighet. Det er gjennomkjøring forbudt på dagtid utenfor barneskolen (Hommelvik skole). I hovedsak er trafikksikkerheten i sentrum god med unntak for Selbuvegen som har flere svakheter, spesielt med tanke på myke trafikanters sikkerhet. Det er mange som har direkte inn og utkjøring til/fra eiendommen til hovedvegnettet, spesielt på Selbuvegen. Trafikksikkerheten kan oppleves som sviktende siste delen inn mot Malvikvegen. Vegen er smal og bebyggelsen ligger tett inntil vegen. Vegen mangler fortau og sikten er dårlig.

40 Sentrumsplan Hommelvik Parkering Parkering er en sentral problemstilling i sentrumsplanen. Det er ikke gjennomført egen befaring for innhenting av opplysninger om offentlig parkering. Metoden for datainnsamling for dagens situasjon er bruk av flyfoto på sin hjemmeside og Google street view. Dataene er også kontrollert opp mot ansatte i, kommunalteknikk. Det er gjennomført en registrering av parkeringsbruken i Hommelvik av TØI, resultater finnes i TØI-rapport 1367/2014, innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere. Resultater fra denne var ikke tilgjengelig så tidlig at det kunne benyttes som grunnlag for planarbeidet. En sammenstilling av hvor det er parkeringsplasser for bil i dag vises i figuren under. Det er i dag liten eller ingen regulering av hvordan parkeringsplassene kan brukes. Det er kun de private parkeringsplassene ved COOP Ekstra som er tidsregulert og som blir håndhevet (bøtelegges). Det er ikke gjennomført en detaljert undersøkelse på hvor lenge biler står parkert på ulike plasser, men det er rimelig å anta at den parkeringen som er mest hensiktsmessig å bruke, blir brukt uansett om det er kort- eller langtidsparkering. Det oppleves ikke i dag at det er kapasitetsproblemer, dvs. for lite parkering i forhold til etterspørsel til daglig, men noen dager eller tidspunkt kan det være vanskelig å finne parkeringsplass med en gang. En opptelling viser at det totalt er ca. 490 offentlig tilgengelige plasser for bil i Hommelvik sentrum i dag, enkelte av disse håndteres privat med tidsregulering. Figur 28: Oversikt over tilgjengelig bilparkering i Hommelvik i dag. De fleste plassene er offentlige plasser uten tidsregulering, med unntak av plassene ved Coop, som er reservert handlende med en tidsbegrensning. Store arealer i sentrum benyttes til bakkeparkering, i et område der fortetting er ønskelig.

41 Sentrumsplan Hommelvik 38 Parkerings plass nr. Ca antall tilgjengelige p plasser i dag 1 P plass i grustaket 60 2 Del av Plankbærertomta 10 3 Gateparkering ved Malvikvegen vest 15 4 Stasjonsområdet 50 5 Gateparkering ved Malvikvegen ved Coop 10 6 Torget ved rådhus 20 7 Sør for Coop 45 8 Ved gammelskolen, midlertidig p skoletomt 70 9 Ved Coop/ Sparebanken Midt Norge Gateparkering ved Malvikvegen øst sørsøst for kirke mot idrettsområdet Ungdomsskolen Ved politi/ brannstasjon Ved barneskolen Langs Reidar Jensens gate Ved kirke 2 HC 17 Ved klubbhus Moan øst 0 (ikke opparb) Moan vest SUM 0 (ikke opparb) 421 (491 inkl. midlertidig parkering på den gamle skoletomta) 6.6 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur Vann og avløp Vann har vann fra Jonsvannet, felles forsyning med Trondheim kommune. Hovedledning gjennom Hommelvik sentrum skal også forsyne de høyereliggende områdene øst for sentrum, bl.a. Solbakken og Bjørklia. For å oppnå tilstrekkelig trykk for å forsyne disse områdene er vanntrykket gjennom sentrum høyere enn 10 bar. Dette betinger trykkreduksjon ved forsyning av forbrukerne i sentrum. Siden det ikke er noen sentral felles ledning med hensiktsmessig forbrukstrykk medfører dette omfattende bruk av trykkreduksjoner. En annen ulempe ved det høye trykket er at det lettere oppstår lekkasjer og at vanntapet og skadene lett blir større når lekkasje oppstår. Ved utvidelse av nettet, som ved Hommelvik Sjøside, må ledningsnettet bygges med en høyere trykklasse noe som bl.a. betinger sterkere rør og et generelt dyrere anlegg. Vannledningsnettet for øvrig ansees å være av tilfredsstillende kvalitet og har tilstrekkelig kapasitet. For å øke sikkerheten i vannforsyningen planlegger kommunen å bygge et høydebasseng på åsryggen ovenfor Solbakken/Bjørklia, øst for sentrum. Dette er ikke del av dette planarbeidet.

42 Sentrumsplan Hommelvik 39 Avløp Avløpssystemet i Hommelvik er i hovedsak separert, dvs. at spillvann (kloakk) og overvann (rent vann fra nedbør, grunnen og bekker) føres i separate rør. Kun enkelte eiendommer i sentrum, og deler av Solbakken og området langs Selbuvegen har fortsatt fellessystem, dvs. spillvann og overvann i samme ledning. I områder med fellessystem, bortsett fra ved enkelteiendommer, er det bygget regnvannsoverløp. Overvann føres i hovedsak korteste veg til vassdrag, Homla, og sjøen. Vedrørende bekkeinntak, flom og flomveier, se ROS-analyse. Spillvannsystemet anses å være av tilfredsstillende kvalitet og kapasitet. Utformingen er styrt av gatestruktur og fallforhold. Slik som spillvannssystemet er bygget opp er området ovenfor og nedenfor jernbanelinja behandlet som to separate avløpsnett. Via et nett av pumpestasjoner føres avløpet østover. Ved foten av Solbakken/Bjørklia samles avløpet fra de to områdene i en felles pumpestasjon som via enkel rensing fører avløpet til sjøen på østsiden av Hommelvik, nord for sentrum Flom Det er 3 vannveier som krysser planområdet som skal utredes med tanke på flom. Dette er Homla, Mobekken og Sandmarkbekken. Det vises til ROS-analysen vedrørende dette temaet Teknisk infrastruktur Renovasjon Det sorteres på, og samles inn, 4 avfallsfraksjoner i dagens henteordning for husholdningsavfall. restavfall (beholder med grønt lokk) papir/papp/drikkekartonger (beholder med blått lokk) matavfall (/våtorganisk) (beholder med brunt lokk) plastemballasje i plastsekker Ved bruk av bunntømte eller nedgravde løsninger er det krav til 3 stk. containere, en til restavfall, en til papp/papir/drikkekartonger og en til matavfall (våtorganisk). I containeren til papp/papir/drikkekartong legges også sekken med plastemballasje. og ansvarlig renovasjonsselskap ønsker å innføre nedgravd renovasjonssystem for alle boliger i Hommelvik Energiforsyning Det eksisterer pr. i dag ikke et fjernvarmetilbud i Hommelvik. har heller ikke krav om etablering eller tilknytning til slikt anlegg. Det er, jfr innspill fra Trønderenergi, noen høyspentlinjer som skal graves ned i området sør for Hommelvik helsetun på Mogjerdet. Linjen sør for helsetunet blir kablet i løpet av sommeren For bygging nær høyspentlinje er det krav til 6 meter fra loddlinje på ytterfasene. Det må være mulig å komme til kabel med gravemaskin.

43 Sentrumsplan Hommelvik 40 Figur 29: Kartskisse mottatt fra Trønderenergi i planprosessen.

44 Sentrumsplan Hommelvik 41 7 VISJONSMODELLER I planprosessen er det utarbeidet flere visjonsmodeller, som viser mulig utvikling av Hommelvik. Visjonsmodell 1, 2 og 3 kan vurderes som trinn i en langsiktig utvikling. Visjonsmodell 1: Fortetting i tråd med gjeldende planer. Videreføring av dagens planer. Figur 30: Visjonsmodell 1. (llustrasjon av Nordbohus AS Avdeling for plan og Arkitektur v/ Rita Einervoll for Malvik Næringsbygg). Visjonsmodell 2: Moderat fortetting i forhold til gjeldende planer. Fokus på styrking av sentrums kontakt med sjøen. Urban bebyggelse med grønnstruktur på sidene. Bevaring av dagens strandkvaliteter, men utbygging på baklandet til stranden. Figur 31: Visjonsmodell 2. Figur 32: Visjonsmodell 3. Visjonsmodell 3: Ytterligere utvikling ved utfylling i sjø. Ytterligere fokus på styrking av sentrums kontakt med sjøen. Urban bebyggelse med grønnstruktur på sidene. Etablering av ny strand mer vestvendt enn dagens. Utnytting av tunnelmasser i forbindelse med Statens vegvesen og Jernbaneverkets utbygginger ved utfylling i sjø. I planprosessen har det vært jobbet med regulering for visjonsmodell 2. Dette ble lagt fram i åpent møte i februar På bakgrunn av tilbakemeldinger der og i møte med ARESAM (politisk utvalg for areal- og samfunnsplanlegging), er det besluttet å moderere forslaget noe, for å ivareta mer av baklandet til stranden. Det ble også gitt føringer på at byggehøyden på nordsiden av jernbanen bør holdes nede av hensyn til ivaretakelse av kontakten med sjøen. Disse innspillene ligger til grunn for planforslaget.

45 Sentrumsplan Hommelvik 42 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 Hovedstrategier / hovedgrep Kombinere tydelige rammer, forutsigbarhet og fleksibilitet. Definere sentrumskjerne som avgrensning for detaljhandel. Klarlegge en overordnet og fast struktur, som definerer tydelig rammer for bebyggelse og det offentlige rom i sentrumskjernen (gater, plasser m.m.). Forutsigbarhet gjennom dokumenterte krav til de ulike utbyggingsformål og utbyggingsområder med hensyn til f. eks parkering, uterom. Fleksibilitet i hvordan de enkelte områdene i planen kan bygges ut i tid og med ulik miks av bolig og næring. Kommunen arbeider med å innføre en frikjøpsordning for parkering parallelt med planarbeidet. Dette kan på sikt gi en større fleksibilitet i håndtering av hvordan parkeringskrav kan løses. Parkering kan da løses gjennom frikjøp av plasser som kan etableres i felles parkeringsområder. Det er derfor lagt opp til større byggearealer i planen enn parkeringsdekning tilsier innenfor hver enkelt tomt. Den samlede parkeringsdekningen må likevel være ivaretatt innenfor et større område. Det tillates også vesentlig mer offentlig parkering. Figur 33: 3D illustrasjon sett fra nord (arbeidsmodell).

46 Sentrumsplan Hommelvik Avgrensning av sentrumskjernen og hovedelementer i planen Plassering av kollektivknutepunkt med jernbanestasjon og bussholdeplass i sentrum danner et viktig grunnlag for definering og langsiktig utvikling av sentrum. Kollektivknutepunkt i Hommelvik vil, med satsning på Trønderbanen og utvikling av dobbeltspor og hyppigere togavganger mellom Trondheim og Stjørdal, være en viktig katalysator og «motor» for fortetting og sentrumsutvikling i Hommelvik. Det ble tidlig i planarbeidet gjort vurderinger av om kollektivknutepunktet burde/kunne flyttes, for å gi de beste utviklingsmulighetene. Det viste seg at andre lokaliseringer av kollektivknutepunktet var uaktuelle, hovedsakelig av jernbanetekniske årsaker, men også ut fra arealtilgang langs spor og Hommelviks sterke forankring i det historiske tettstedet. Avgrensning av sentrumskjernen er knyttet til det historiske tyngdepunktet i området rundt jernbanestasjon og kirka. Avgrensningen bygger opp rundt viktige identitetsskapende elementer, der også Homla er et viktig element. For å redusere transportbehov er det viktig med høy tetthet rundt kollektivknutepunkt, det vil si i, og rundt det historiske tettstedet. Sentrumskjernen er detaljert noe mer i planforslaget enn omkringliggende områder. Hommelvik sentrum ligger i gang- og sykkelavstand fra en forholdsvis stor og økende andel av kommunens befolkning. Sentrum har også god kollektivtilgjengelighet til andre tettsteder og til nabokommunene. Økt nærings- og handelsutvikling i Hommelvik sentrum vil bidra til å gjøre sentrum mer aktivt og bidra til økt attraktivitet for framtidige innbyggere. En tett og attraktiv sentrumskjerne, sammen med et godt tilbud om næringsarealer for arbeidsplass- og besøksintensive bedrifter (A-bedrifter) i Hommelvik sentrum, vil gjøre mer attraktiv for arealintensive bedrifter og detaljhandel. B-bedrifter bør legges utenfor sentrumskjernen. Figur 34: Avgrensning av sentrumskjernen.

47 Sentrumsplan Hommelvik 44 De viktigste hovedgrep i planen er: 1. Tydeliggjøre sentrums avgrensning og tyngdepunkt. 2. Bevaring og tydeliggjøring av historisk bebyggelse gjennom hensynssoner og klare reguleringsbestemmelser for disse. 3. Viktige siktakser er nedfelt i planforslaget, både fra sentrum og ut mot sjøen og øst/vest gjennom tettstedet. 4. Økt boligandel og tilrettelegging for et mer attraktivt og levende sentrum. 5. Tydeliggjøre lokalisering av tjenesteyting i områder sør for jernbanen. Regulere tomt for servicebygg/rådhus på dagens tomt og parkeringsplass i grustaket. 6. Tydeliggjøring av torg, etablere god sammenheng i byromsforløp samt etablering av allmenning mot sjøen. 7. Sikre planfri kryssing på tvers av jernbanen gjennom plankrav om at dette skal løses i detaljplan (det er ikke konkretisert hvordan dette skal løses i denne planen, selv om illustrasjoner viser en mulig løsning). Ny gangveg og gangforbindelser i øst/ vestlig retning. 8. Tilrettelegging for parkeringshus i sentrum, både nord og sør for jernbanen. 9. Tilrettelegging av park/ lekeområde bak Gammelskolen med grønn opparbeidelse. 10. Klare gatebruksprinsipper for gatene i sentrumskjernen, knyttet til konkrete gatetverrsnitt, oppgraderingsplaner og bruksmønstre nedfelt i gatebruksplan, plankart og estetisk veileder. 11. Avklaring av prinsipp som skal gjelde for adkomst til eiendommer langs Malvikvegen. 12. Markering av start på sentrum med mulighet for å etablere ny bru over Homla med mulighet for bredere fortau. 13. Redusert bilbruk i sentrum. Økt tilrettelegging av gangforbindelser og fortau internt i sentrum og gang- og sykkelforbindelser til/fra sentrum. 14. Videre utvikling av kollektivknutepunkt med parkeringsløsninger i gangavstand til togstasjonen og bussholdeplass. 15. Tilrettelegging for ny snumulighet for busser i vegsystemet i øst med reguleringsplasser for buss. Parkering for bussreisende tilrettelegges utenfor sentrumskjernen slik at bussreisende ikke belaster trafikksystemet i sentrum og opptar p-plasser i sentrumskjernen for handlende. Dette avlaster behovet for parkeringsplasser i sentrum. 16. Krav om nedgravd renovasjon i Hommelvik implementeres i planen. 17. Estetisk veileder med gatebruksplan gir utfyllende informasjon og støtte til saksbehandlere i tillegg til reguleringsbestemmelsene.

48 Sentrumsplan Hommelvik Visualisering i 3D av hvordan nye utbyggingsvolumer kan tilpasses områdets karakter og skala. 19. Vannlinjeberegninger for Homla. 20. Fastlegge lokalisering av nytt renseanlegg. 2 alternativer til lokalisering legges fram. 21. Mulighetsstudie for veg og jernbane gir forutsigbarhet for at konfliktpunkt veg og jernbane kan løses. Ved plassering av nye tverrgater og siktlinjer i strukturen er det tatt utgangspunkt i den eksisterende eiendomsstrukturen og avkjørsler på sørsiden av jernbanen. Det er ikke tatt spesielt hensyn til eiendomsgrenser ved plassering av bygningene på nordsiden av jernbanen og langs Malvikvegen. Grunneierne bør samordne seg for å få til best mulig utnyttelse. Dersom det dette ikke er mulig, bør man se hvordan det enkelte prosjekt best mulig kan svare ut intensjonene i planen. Ved enkeltvis utbygging av hver tomt kan det bli vanskelig å få til en god utnyttelse av arealene, da mye areal vil gå bort til renovasjon, nedkjøringsrampe til p-kjeller eller bakkeparkering. Egen adkomst til Djupvasskaia er ikke løst i dette planarbeidet. Det ble gjennom Mulighetsstudie for veg og jernbane laget et forslag til ny adkomst direkte fra fylkesvegen, som kan gjennomføres uavhengig av Jernbaneverkets planer. Denne er av ulike årsaker, bl.a. økonomi, ikke lagt inn i planforslaget. Dersom dobbeltspor for jernbane blir etablert i tråd med mulighetsstudien, kan adkomst til Djupvasskaia etableres direkte fra fylkesvegen med et T-kryss. Det vil være en stor fordel for utvikling av Moan og Sandfjæra å få fjernet tungtrafikken gjennom utviklingsområdene. 8.2 Alternative planforslag - renseanlegg Det er behov for å etablere et nytt renseanlegg i Hommelvik, og det legges frem to alternative planforslag til høring. Forskjellen består i ulik plassering av renseanlegg, Alternativ 1 og 2, vist nedenfor. Figur 35: To alternative forslag til lokalisering av renseanlegg legges fram til behandling.

49 Sentrumsplan Hommelvik 46 Alternativ 1: Anlegget var opprinnelig lokalisert i henhold til gjeldende reguleringsplan for Solbakken vest. Anlegget blir i alternativ 1 liggende på samme sted, i tilknytning friområde langs sjøen, og med adkomst via kjørbar gangveg på nedlagt sportrase. Dette er i tråd med avklaringer gjort med Jernbaneverket. Areal for renseanlegg i alternativ 1: ca 3,2daa. Alternativ 2: Alternativ 2 angir en lokalisering av renseanlegget i tilknytning til småbåthavna. Adkomst kan skje fra dagens adkomst til småbåthavna. Areal for renseanlegg i alternativ 2: ca 3.2 daa I begge alternativene blir det parkering for friområdet i tilknytning til småbåthavna, men plasseringen blir noe ulik, se plankart. Alternativene gir like stort parkeringsareal for friområdet. Pumpestasjon får samme plassering i begge alternativ. Bestemmelser som er forskjellig for de to alternativene er punkt 14.3, 19.3 og Grunnareal og utnyttingsgrad er tilnærmet lik i begge alternativene. I 2012 ble det utarbeidet en utredning for vurdering av en alternativ lokalisering av anlegget ved småbåthavna. Rapporten følger planmaterialet som vedlegg. Oppsummerende tabell med vurderinger av ulike tema for disse to alternativene er vist bakerst i planbeskrivelsen. Øvrige beskrivelser av planforslaget og virkninger er felles for de to alternativene. I tillegg til dette ble det våren 2014 utredet et alternativ 3 som ligger utenfor planområdet, like nordøst for alternativ 1. Dette alternativet er behandlet av ARESAM (politisk utvalg for arealog samfunnsplanlegging). Alternativet inngår ikke som et alternativ planforslag i planmaterialet. Tomtealternativ 3 ligger utenfor varslet planområde og er vurdert som mindre egnet bl.a. ut fra forholdet til framtidig boligområde rett øst for området og økonomi.

50 Sentrumsplan Hommelvik Plandata Tall i tabell er revidert i henhold til justert plankart utarbeidet av. Oversikt over størrelse på arealformål Arealformål Areal - alternativ 1 Areal - alternativ 2 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse m m2 Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse m m2 Offentlig eller privat tjenesteyting m m2 Barnehage 2356 m m2 Undervisning m m2 Kirke/annen religionsutøvelse m m2 Idrettsanlegg m m2 Energianlegg 463 m2 463 m2 Vann- og avløpanlegg 3660 m m2 Renovasjonsanlegg 270 m2 270 m2 Uthus/naust/badehus 1541 m m2 Lekeplass 751 m2 751 m2 Kombinert bebyggelse og anleggsformål m m2 Forretning/tjenesteyting 548 m2 548 m2 Industri/lager 3141 m m2 Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med m m2 andre angitte hovedformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (arealer) Kjøreveg m m2 Fortau m m2 Torg 1351 m m2 Gatetun 3338 m m2 Gang-/sykkelveg m m2 Gangveg/gangareal/gågate 3718 m m2

51 Sentrumsplan Hommelvik 48 Oversikt over størrelse på arealformål Arealformål Areal - alternativ 1 Areal - alternativ 2 Annen veggrunn - tekniske anlegg m m2 Annen veggrunn - grøntareal m m2 Bane (nærmere angitt baneformål) m m2 Kollektivholdeplass 700 m2 700 m2 Parkering 6626 m m2 Parkeringsplasser 1528 m m2 Parkeringshus/-anlegg 1745 m m2 Grønnstruktur Naturområde grønnstruktur Turvei 2318 m m2 Friområde m m2 Park 828 m2 828 m2 Landbruks- natur og friluftsformål LNFR m m2 Ferdsel 7495 m m2 Småbåthavn 2084 m m2 Friluftsområde i sjø og vassdrag m m2

52 Sentrumsplan Hommelvik Planlagte byggeområder Utnyttelsesgrad og høyder Kirka, trehusbebyggelsen og landskapsrommet med Homla og strandsonen er de viktigste elementene som definerer Hommelviks identitet. Ved at ny bebyggelse tar hensyn til eksisterende bebyggelse i skala, proporsjoner og utforming, vil identiteten styrkes og Hommelviks positive særpreg videreutvikles på en god måte. Byggehøyder er viktig for nærog fjernvirkning, både sett fra sjøen og fra hovedatkomsten til sentrum fra øst og vest. Byggehøydene i planforslaget er resultat av en avveiing mellom ønsket om fortetting, høy utnyttelse i sentrumskjernen, hensynet til kulturhistoriske verdier og kontakt med sjøen. Ny bebyggelse med grunnflate over 100 m 2 BRA skal oppføres i minimum to etasjer. Maks. høyde for ny bebyggelse er angitt i tabellen nedenfor. Tabell som viser utnyttelsesgrad og gesimshøyde: Sør for jernbanen: %-BYA varierer etter tomtenes beskaffenhet og hensynet til eksisterende bebyggelse. Felt Maks Maks bygge / Etasjetall Kommentar %BYA mønehøyde o_bop3 65% 14 4 Parkeringsplass i dag o_bop4 60% 11 3 Dagens rådhus ved torget O_GP1 5% 3m Park/ Lekeplass over dekke for offentlig p kjeller Konstruksjoner som del av opparbeidelse tillates BKB5 40% 11 m 3 BKB6 60% 11 m gesims, 3 Flatt tak eller saltak 14 m møne BKB7 35% Som i dag 2,5 BKB8 93% 8 m base, 11 m 3 Tilbaketrukket toppetasje fra Malvikvegen toppetasjer BKB9 a 80% 8 m base, 14 m toppetasjer 4 Fire etasjer mot vest, tre etasjer mot trehusbebyggelsen i øst BKB9 b 41% 8 m gesims 2,5 Saltak. Eksisterende trehus 11 m møne BKB10 a 50% 8 m gesims, 2,5 Trehusebebyggelse i maks 2,5 etasjer 11 m møne BKB10 b 70% 8 m base, 14 m 4 To øverste etasjer tilbaketrukket fra Malvikvegen toppetasjer BKB11 35% 5 m gesims, 2 Eksisterende bolig gesims og mønehøyde 7 m møne BKB12 70% 8 m base, 14 m 4 To øverste etasjer tilbaketrukket fra Malvikvegen toppetasjer BKB13 80% 8 m base, 14 m 4 To øverste etasjer tilbaketrukket fra Malvikvegen toppetasjer BKB14 53% 9 m gesims, 11 m møne 3 mot nord 4 mot sør BKB15 55% 7 og 9 m 3 og 4 Tre etasjer mot sør, fire etasjer mot nord BKB16 100% 9 m 2 mot sør 3 mot nord BKB17 35% 9m 3

53 Sentrumsplan Hommelvik 50 Nord for jernbanen: % BYA ved allmenning er høyere enn for øvrige felt. Området nord for jernbanen har krav om detaljplan. Felt Maks Maks bygge / Etasjetall Kommentar %BYA mønehøyde o_bva3 100% 4m 1 Pumpestasjon og utsiktspunkt BUN1 50% 2,3m gesims, 1 4,5m møne Naust F_BLK1 5% 3m Lekeplass. Konstruksjoner som del av opparbeidelse tillates. BKB1 35% p kjeller. Kjeller har større grunnflate enn %BYA, og stikker en halv etasje over terreng mot nord. Sokkeletasje utnyttes til næring mot allmenning. BKB2 99% 14 4 Sokkeletasje utnyttes med næring ut mot allmenning. Resten av sokkel er avsatt til parkering. BKB3 87% 14 4 Som for BKB1 BKB4 50% 14 4 Som for BKB1 BKB20 70% 9 2 Funksjoner tilknyttet allmenning og friområdet.ikke p kjeller her. Bakkeparkering ikke medregnet i %BYA. BKB19 37% 9 3 Som for BKB1. Bakkeparkering ikke medregnet i %BYA.

54 Sentrumsplan Hommelvik 51 Utnyttelse felt utenfor sentrumskjernen: % BYA varierer etter tomtenes beskaffenhet og hensyn til eksisterende bebyggelse. Felt B1 B7, B9 B10 og B32 B33 B8, B11 B18, B21 B26 Maks %BYA Maks bygge / mønehøyde Etasjetall Kommentar 30% 8,5 m 2,5 Boligområder med hensynssone H570. I området kan det oppføres frittliggende eneboliger. 30% 8,5 m 2,5 Boligområder sørøst for sentrum. I området kan det oppføres frittliggende eneboliger. B19 30% 6 m gesims 9 m møne B20 30% 6 m gesims 9 m møne B27 B31 30% 6 m gesims 9 m møne Boligområde øst for elva 2,5 Bolig ved siden av politistasjonen Boligområder sørvest for sentrum B34 30% 6 m gesims 9 m møne Bolig i hensynssone for båndlegging for regulering etter pbl. B35 30% 6 m gesims 9 m møne Bolig Havnevn., gnr/bnr 54/10 B36 30% 6 m gesims 2,5 9 m møne BKS1 35% 9 m gesims 3 Konsentrert småhusbebyggelse 11 m. møne BKS2 Bestemmelser for Bebyggelsesplan for Brukesgården gjelder som bestemmelse for byggehøyde og utnyttingsgrad for dette feltet o_bop1 30% 9 3 Offentlig tjenesteyting (politi, brannstasjon) o_bop2 30% 12 3 Lager og lignende sørøst i planområdet o_bop5 30% Som 2,5 Offentlig tjenesteyting museum eksisterende høyder o_bbh1 40% 6 m gesims 2 Barnehage 9 m møne o_bu1 40% 12m 3 Hommelvik ungdomsskole o_bu2 50% 12m 3 Hommelvik barneskole. Bakkeparkering inngår ikke i grunnlaget ved beregning av BYA o_br1 10% Som 1 Kirke med gravlund eksisterende høyder o_bia1 15% 10m Idrettsanlegg. Bakkeparkering inngår ikke i grunnlaget ved beregning av BYA o_be1 100% 6m Energianlegg, trafo o_bva1 30% 12,5m Renseanlegg o_bva2 100% 4m Pumpestasjon o_bre1 100% 3m Renovasjon. Containere BKB18 50% 14 m Kontor/ bolig/ forretning. Krav om detaljplan o_baa1 50% 7m Småbåthavn/ industri/ lager BKB21 35% 7mgesims/ 9m møne 2 Området skal sees i sammenheng med område o_bop2. Bakkeparkering inngår ikke i grunnlaget ved beregning av BYA

55 Sentrumsplan Hommelvik 52 Tabellen nedenfor viser ca. BRA i sentrumskjernen med utgangspunkt i 3D modellen. Maks fotavtrykk over terreng, inkl. balkonger, boder og fellesarealer som trapp, heis med mer. Parkeringskjellere helt eller delvis under terreng er ikke medregnet i arealet. Arealer utenfor sentrumskjernen er ikke vist, da det i disse områdene vil bli liten endring. Skole og idrettstomta er ikke inkludert her. Område Ca. BRA (m 2 ) kun veiledende BRA bolig BRA næring/ servering/ forretning BRA kontor/ tjenestyting BKB BKB BKB BKB BKB BKB19 (K7) SUM NORD BKB 5 Lunden BKB BKB 7 267,5 267,5 BKB BKB9a BKB 9b BKB 10a BKB 10b BKB BKB BKB BKB BKB BKB BKB o_bop o_bop o_bop BKS BSK B BR BU SUM SØR 79902, ,5 Sum nordsiden og sørsiden ,5 Arealene i sentrumskjernen antas å fordele seg ca. slik: BRA Bolig BRA Næring/ servering/ forretning BRA offentlig/ kontor/ undervisning/ Kultur Sør for jernbanen Nord for jernbanen

56 Sentrumsplan Hommelvik Bebyggelsens plassering og utforming Bestemmelsene stiller krav om plassering av bebyggelse gjennom at byggelinjer og byggegrenser følger arealbruksformålet mot veg i sentrumskjernen, der ikke annet er vist på plankart. Formålsgrensene danner byggelinje mot Malvikvegen og Ny Havneveg, samt mot tverrgater til disse. Ellers danner formålsgrensene byggegrenser. I småhusområdene skal eksisterende bebyggelse danne utgangspunkt for plassering av ny bebyggelse. I Estetisk veileder er sentrums kvaliteter og egenart nærmere beskrevet, og veilederen inneholder mer detaljerte retningslinjer for utforming av nye byggeprosjekter innenfor definerte delområder. Den estetiske veilederen skal vedtas som utdypende retningslinjer til bestemmelsene i planforslaget. Planforslaget fastholder bl.a. at overgangen vann/land skal vies spesiell oppmerksomhet. Viktige siktakser og bevegelseslinjer forsterkes og det etableres nye, supplerende gangforbindelser. Tilgjengelighet for alle sikres og utformingen skal gi rom for aktivitet og opphold gjennom hele året. Gater, parker, strandområder og elvekorridor skal være attraktive og gi opplevelsesmuligheter knyttet til Hommelvik som bosted, arbeidsplass og for besøkende. Figur 36: 3D illustrasjon sett fra luften, mot sør (arbeidsmodell) Offentlig og privat tjenesteyting Rådhus og servicefunksjoner Dagens rådhus videreføres på samme sted som i dag. Nytt servicebygg/ rådhus reguleres på kommunalt eid parkeringsplass i grustaket. Parkeringskjeller/ parkeringshus kan etableres som del av bebyggelsen. Politi og brannstasjon opprettholdes på samme sted som i dag. Skole/ undervisning Dagens arealer for undervisning videreføres. I tillegg utvides dagens skoleareal nordøstover med et areal på ca m 2. Det åpnes for bebyggelse i inntil 3 etasjer på både barneskolen og ungdomsskolen. Utforming avklares gjennom detaljreguleringsplan.

57 Sentrumsplan Hommelvik 54 Barnehage Hommelvik barnehage videreføres med gjeldende arealbruk og rammer for bebyggelse. Med dette blir det en kapasitetsøkning for barnehage i Hommelvik når Sandfjæra barnehage er bygd. Annet Klubbhus tilhørende idrettsanlegget videreføres. Idrettsanlegget opprettholdes som område for idrett, og det legges til rette for at det kan etableres idrettshall innenfor området. Plassering av idrettshallen vist i illustrasjonsplanen er ikke bindende. Dagens regulerte areal for Hommelvik kirke videreføres. Parkeringsareal i sørøst kan overbygges, og driftsavdeling kan eventuelt etableres over dette dekket. Lokalisering av bibliotek er ikke låst i planen. Bibliotek bør fortrinnsvis lokaliseres i tilknytning til sentralt torg og gangstrøk sør for jernbanen Boligarealer Det legges til rette for boliger i områder med kombinerte formål i sentrumskjernen der ikke annet er angitt i bestemmelsene, samt ved Brukesgården i øst. Det bør legges opp til varierte leilighetstyper og -størrelser for å møte ulike behov og for få en variert befolkningssammensetning. Det forventes at leiligheter i sentrum vil være attraktive for ulike grupper: enslige, unge par, voksne/eldre som flytter fra enebolig og over i leilighet og til en viss grad barnefamilier. Området har god nærhet til alle fasiliteter og samtidig god nærhet til grøntstruktur og idrettsområder. Alle småhusområder utenfor sentrumskjernen videreføres i planforslaget. Avgrensning av feltene følger i hovedsak eiendomsgrenser. Arealene i sentrumskjernen i planbeskrivelsen baserer seg på 3D - modellen, og bør vurderes som et maksimalt bygningsvolum. Det er gjort en vurdering av boligpotensialet i sentrumskjernen i planforslaget. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig leilighetsstørrelse på ca. 70 m2. I tillegg til selve leilighetsarealet kommer fellesarealer, heis, trapper og ute-/inneboder og del av private balkonger, og det er ut fra dette benyttet ca m2 pr boenhet. Antall enheter er avrundet for å gå opp i forhold til de enkelte volumenes størrelse i 3D-modellen. Dersom man benytter 100 m2 som beregningsgrunnlag direkte, eller mindre leilighetsstørrelser, vil det bli noe flere leiligheter enn dette. Boligarealene i planen tilsvarer ca. 220 boenheter på nordsiden av jernbanen og ca boliger på sørsiden. Antall boenheter i planbeskrivelsen er ikke bindende, men det må kunne dokumenteres at parkering og uterom samt øvrige funksjoner er tilfredsstillende løst i hvert prosjekt. Eventuelle boliger på Liavegen 2A (BKB18) kommer i tillegg til dette Forretningsareal Alle områder satt av til BKB (kombinerte formål) i sentrum, samt område BKB1 nord for jernbanen, tillates benyttet til forretningsformål/detaljhandel. Etablering av nye forretningsbygg eller bruksendring til forretningsformål/detaljhandel utenfor disse områdene vil være i strid med de overordnede intensjonene i planen. Det er særlig viktig at publikumsrettet næring etableres inn mot allmenningen og mot nytt gangstrøk mellom torget og kirka. Planen gir imidlertid også åpning for bolig, detaljvarehandel og kontor i BKB18, Liavegen 2A. Området ligger åpent til ved inngangen til Hommelvik og utforming og arealbruk må løses

58 Sentrumsplan Hommelvik 55 gjennom detaljreguleringsplan. Skal prosjektet utformes som innfallsport til Hommelvik må det tilpasses føringer fra estetisk veileder for Hommelvik sentrum. Vareside til prosjektet må bygges inn/kamufleres da dette området er åpent, og med godt innsyn fra alle fire sider. Planen gir åpning for bolig, detaljvarehandel og kontor i BKB18, Liavegen 2A, forutsatt at området først er tilstrekkelig sikret i seg selv og mot kvikkleireskred fra Lia-området. Totalt utbyggingspotensiale til forretningsformål, kontor og eventuell tjenesteyting innenfor disse feltene (forutsatt at kun 1. etasje på ny bebyggelse disponeres til forretning), er på ca m 2, hvorav arealene på sørsiden av jernbanen utgjør det største potensialet med et utbyggingspotensiale på ca m 2. I arealregnskapet er hele første etasje fotavtrykk regnet som næring. Noe areal vil i praksis gå bort i 1. etasje, bl.a. til renovasjonsløsning, nedkjøring til p-kjeller med mer, slik at det reelle tallet for næring blir noe lavere. Grunneiere innenfor hvert kvartal bør derfor samordne sine tiltak, slik at minst mulig areal går bort til dette. Krav til etasjehøyde på 4 m i første etasje gir fleksibilitet. Ved flere etasjer til næring, vil arealet øke. Dagens bensinstasjon kan opprettholdes. Planen legger til rette for at det kan skje en utvikling på eiendommen, men dette er ikke et krav Naust og småbåthavn Områder som er avsatt til naust i gjeldende planer er avsatt til naust i planforslaget. Dagens småbåthavn videreføres i planforslaget Energianlegg Dagens trafo ved Skolegata/Johan Nygaardsvolds gate reguleres med eget formål Vann og avløpsanlegg Plankartet viser arealer som må avsettes til renseanlegg (2 alternative forslag) og pumpestasjoner. Et pumpehus legges i tilknytning til friområdet på nordsiden av jernbanen, og intensjonen er at dette skal ha karakter av utsiktspunkt. Det er utarbeidet en enkel prinsipplan/illustrasjonsplan for vann og avløp, som del av planmaterialet. Løsningene må prosjekteres i senere faser. Det synes ikke å være behov for omfattende tiltak på vann- og avløpsnettet i sentrum. Av økonomiske grunner er det viktig å opprettholde hovedtrekkene i dagens gate- og ledningsstruktur. For de nye utbyggingsområdene mellom jernbanen og sjøen må det imidlertid bygges ut komplett nytt vann- og avløpsnett. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i et tidligere forprosjekt, «Hommelvik Sjøside Forprosjekt VA», datert Renovasjonsanlegg Dagens miljøstasjon videreføres i planforslaget. Det skal etableres nedgravd renovasjonsløsning for alle boliger i Hommelvik. Dette er nedfelt i bestemmelsene til planen. Når reguleringsplanen er vedtatt, ønsker og Innherred Renovasjon snarest å iverksette ny renovasjonsløsning for Hommelvik. Når nedgravde renovasjonspunkt er etablert skal disse benyttes, og vil erstatte eksisterende system.

59 Sentrumsplan Hommelvik 56 har gjort en enkel vurdering av hensiktsmessig plassering av renovasjonspunkt utenfor sentrumskjernen, og punktene er lagt inn med et symbol i planforslaget (ikke eget arealbruksformål). Mindre justering av plassering av punktene kan være aktuelt i senere faser. Punktene er plassert slik at de ligger hensiktsmessig i forhold til naturlig ferdsel ut av boligområdene. I sentrumskjernen er det ikke angitt plassering av renovasjonspunkt med eget symbol/ arealbruksformål renovasjon eller angitt hvem de er felles for. Dette fordi en fastlegging av renovasjonspunkt i områdeplanen lett kan bli for rigid i senere planfaser, med påfølgende behov for dispensasjon. Antall boenheter i et borettslag/sameie, tømmefrekvens og anbefalt gåavstand vil være parametere som påvirker konkret løsning og arealbehov. Renovasjon må derfor plasseres og dimensjoneres innenfor det enkelte byggeområdet i forbindelse med senere detaljreguleringsplan eller søknad om tiltak. Det anbefales at renovasjon innlemmes tidlig i planarbeidet for den enkelte plan/ tiltak. Det er viktig at hensiktsmessige arealer avsettes til renovasjonsløsning, med god tilkomst for brukere og tømmebil. Ved plassering av renovasjonspunkter regnes m å være en akseptabel avstand, og avstanden bør ikke være lenger enn 100 m for at systemet skal fungere godt. Flere byggeområder kan benytte samme renovasjonspunkt hvis det foreligger avtale om dette. På offentlige torg/plasser og i friområder kan det etableres nedgravde punkt, i kombinasjon med avfallsbeholdere. Nedgravde løsninger kan ikke påregnes fullt ut å løse renovasjon i offentlige områder, men vil være viktig å etablere der konsentrasjonen av mennesker er størst. Det vises for øvrig til "Teknisk informasjon for nedgravde containere", Innherred Renovasjon IKS og Namdal Ressurs, samt "Retningslinjer for nedgravde avfallscontainere", Innherred Renovasjon IKS, revidert , som inneholder spesifikke anvisninger. I tillegg til nedgravd renovasjonssystem for boliger, må det også settes av areal til mellomlagring og oppsamling av næringsavfall. Her vil typen næringsvirksomhet som er tenkt inn på arealet ha avgjørende betydning for mengden avfall og typen avfall. Det kan også være til dels store sesongvariasjoner, avhengig av typen næring og organisering i den enkelte (påtenkte) bedrift. Næringsavfall består også av mange flere fraksjoner enn husholdningsavfall og generelt er det krav til utstrakt kildesortering. Fraksjoner som skal samles opp fra et (typisk) kontor-/forretningsbygg er for eksempel restavfall, matavfall, papp/papir/drikkekartong og plastemballasje (kan benytte nedgravd løsning). I tillegg f.eks. EE-avfall, trevirke, kantineavfall (mat/våtorganisk), glass, fett, lyspærer, lysstoffrør, farlig avfall. I felt hvor det søkes etablert nedgravde løsninger/fellesløsninger, hvor avfallet er næringsavfall, eller en andel av avfallet er næringsavfall, kan det for eksempel inngås utbyggingsavtaler med privat utbygger for etablering av ønsket renovasjonsløsning. Dersom grunnforholdene (vann i grunnen) ikke tillater nedgravde løsninger, skal bunntømte overflatecontainere benyttes. Figur 37: Eksempel på nedgravde containere (Kilde: Nedgravde avfallscontainere EN Jet Marketing).

60 Sentrumsplan Hommelvik Byrom og grøntområder Byrom Eksisterende byrom i sentrum videreføres og suppleres med følgende plasser, gangstrøk og park-/lekeområder: Torg ved dagens rådhus/torggården, samt gangstrøk mot kirka gis eget formål. Urban allmenning ut mot sjøen. Sentral lekepark ved Realskolen/Gammelskolen og trapp/ amfi mot nord. Liten park sør for nytt rådhus. Grøntdrag med gangforbindelse bak dagens kommunehus. Det skal utarbeides landskapsplan i forbindelse med etablering av uteområder. Nytt torg i sentrum etableres ved dagens rådhus, der det i dag er parkering. Sentralt plassrom og lekepark ved Realskolen/ Gammelskolen, amfiløsning ned mot 22-juliplassen samt liten park sør på den nye Rådhustomten styrker uteromsstrukturen i dagens sentrum. Urban allmenning etableres ut mot sjøen. Den nye allmenningen gis innhold og kvalitet som inviterer til opphold. Arealet i enden av allmenningen bør utformes til en urban sjøfront, med gode muligheter for opphold. Ny planfri kryssing utgjør en ny forbindelse mellom dagens sentrum og allmenningen til sjøen. I senere planfaser skal denne kryssingen gis en god tilknytning til allmenningen ved sjøen. Figur 38: Viktige torg og gangstrøk, samt parkområder (fra Estetisk veileder).

61 Sentrumsplan Hommelvik 58 Figur 39: Ny allmenning ved sjøen er et viktig element i planforslaget. Varelevering tillates på plassen. Figur 40: Illustrasjonsbilde, viser muligheter for opparbeidelse av Allmenningen (Campus Vestfold, Asplan Viak). Figur 41: Mulig opparbeidelse av gangstrøk mellom torg og kirka sett fra gateplan.

62 Sentrumsplan Hommelvik Friområder og lekearealer Strandsonen og elvekorridoren forsterkes som kvaliteter for sentrum ved at kontakt, innhold og tilgjengelighet bedres. Et belte med grønnstruktur er regulert inn langs Homla. Grønnstrukturen langs fjorden og Homla bevares og videreutvikles. Arealene langs Homlas nedre del er allerede benyttet til veg, jernbane og tettbebyggelse. Elvekorridoren omfatter det som naturlig hører sammen med vassdraget. Bebyggelsen ligger i dag tett inntil elvekorridoren. Innenfor vassdragsbeltet er det ønskelig at vassdraget får utvikle seg på mest mulig naturlig vis, med samtidig mulighet for tilrettelegging for friluftsliv. Regulert friområde ved utløpet av Homla/Saligberget opprettholdes. Den grønne sonen langs sjøen videreutvikles som bynært rekreasjonsareal. Nytt bade- og rekreasjonsareal kan opparbeides ved Nygården. Grøntdraget langs Homla tilrettelegges for lek og opphold på utvalgte steder. Baklandet til strandarealene opprettholdes i øst, men i vest tas 4,5-5 daa av dette til byggeområder. Allmenning skal ha en urban opparbeidelse, og vil bli et nytt tilskudd til byromsstrukturen i Hommelvik. Regulerte lekeplasser sør for jernbanen forutsettes videreført («Sivertsenjalet», Motrøtunet, og regulerte plasser ved Homla/fylkesvegen). Erstatning av dagens isflate er allerede besluttet lagt til Øya idrettsanlegg. I og med ønsket om økt boligandel i sentrum, vil behovet for gode uteareal for lek og opphold også øke. Planforslaget viser derfor en ny lekepark i tilknytning til Realskolen/ Gammelskolen, og dette kan bli en viktig grønn «lunge» for hele sentrum. Figur 42: Park bak Realskolen/Gammelskolen vil gi mulighet for opphold. Parkeringskjeller under arealene må dimensjoneres for grønn opparbeidelse av plassrommet.

63 Sentrumsplan Hommelvik Turforbindelser Strandpromenade forbeholdt myke trafikanter etableres langs sjøkanten nord for sentrumsområdet. Dette blir en viktig del av turvegsystemet internt i Hommelvik og inngår også i en større sammenheng som en bit av en sammenhengende kyststi langs fjorden. Ulike oppholds-/aktivitetssoner kan etableres langs promenaden. Turveinettet langs Homla suppleres med sti bl.a. fra grusbanen ned til Havnevegen og sti fra Gryta og videre oppover langs elva. Universell utforming, variasjon, god materialbruk og tilrettelegging for rekreasjon, lek og naturopplevelse er viktige elementer både langs sjøen og elva. Det legges til rette for forbindelser ut i turområdene rundt Hommelvik, og de som faller innenfor planområdet er ivaretatt. Stier er vist til Nydalsdammen og Svartdalsdammen, samt sørover langs Homla fra Gryta. Det etableres turveg ved Johan Nygaardsvold museum i øst-vestlig retning. Bedre forbindelse til friområde ved elva sikres for allmennheten ved opprettelse av et friområde mellom Nessvegen 38B og 40/42. Kjøring til de nevnte eiendommene vil fortsatt tillates. Spesielt to gangstrøk/uteromsforløp i øst/vestlig retning i sentrum forsterkes. Fra den lille parken sør for nytt rådhus, via nytt torg, forbi amfiet og minnesmerke etter 22. juli, forbi kirka, langs kirkegården og til idrettsanlegget og til skolen. Fra Motrøtunet, mot Svartdalsdammen/Nydalsdammen, via eiendommen til Johan Nygaardsvold museum (ny tursti), videre mot ungdomsskolen og Homla. Figur 43: Prinsippskisse som viser turforbindelser (fra Estetisk veileder).

64 Sentrumsplan Hommelvik Universell utforming Planen sikrer at prinsippet om universell utforming ivaretas i opparbeidings- og utbyggingstiltak. Adkomst til bygninger og hovedtraseer i utearealene skal gis universell utforming. 8.7 Gatebruksplan - overordnet vegnett I henhold til føringer fra planprogram og kommuneplanens arealdel, skal planen legge til rette for god tilgjengelighet til/fra og internt i Hommelvik med alle typer transportformer, samt god framkommelighet og gode krysningspunkt i sentrumsområdet. Planforslaget tar utgangspunkt i en videreføring av vegsystemet i gjeldende kommunedelplan og reguleringsplaner, men med strukturering og oppstramming mot et tydeligere gatehierarki med entydige normalprofiler. Det er videre lagt stor vekt på gode gang- og sykkelforbindelser for å gi tydelig prioritet til myke trafikanters sikkerhet, fremkommelighet og opplevelse Gatehierarki Innenfor sentrumsområdet av Hommelvik er gatene strukturert i et gatehierarki, vist i vedlagt Estetisk veileder/gatebruksplan. Dette hierarkiet er inndelt på bakgrunn av Vegvesenet sin vegnormal definert i Håndbok 017 ut fra vegens funksjon: Hovedveger er overordnet vegnett mellom distrikter, tettsteder og byer. I denne planen gjelder dette Malvikvegen og Selbuvegen. Samleveger er forbindelse mellom boligområder og bindeledd mellom atkomstveger og hovedveger. I denne planen utgjør dette viktige ferdselsårer i sentrum: Maivegen, Reidar Jenssens gate, Johan Nygaardsvolds gate og Øyavegen. Atkomstveger gir atkomst til boligområder, friluftsområder, industriområder og liknende. Dette inkluderer det øvrige vegnettet innenfor sentrumsområdet. Gang- og sykkelveger sikrer trygge og raske forbindelser for myke trafikanter Utenfor sentrumsområdet er det ikke gjennomført annen inndeling av gater enn merking av hovedvegene Malvikvegen og Selbuvegen Gatetverrsnitt Både trafikkmengde og sammensetning av ulike trafikantgrupper innenfor de ulike gruppene i gatehierarkiet er vektlagt ved valg av normalprofil. Hovedveger Ved utarbeiding av planen er det valgt å beholde eksisterende vegbredde og kjørebanekant for hovedvegene. Ved eventuell utbedring skal dimensjoneringsklasse Sa2 fra Håndbok 017 legges til grunn for bestemmelse av normalprofil:

65 Sentrumsplan Hommelvik 62 Figur 44: Fra håndbok 017, Statens vegvesen. Kjørebane: 6 m (inkludert 0,25 m kantsteinsklaring) Fortau: minimum 2,5 m Rabatt/ møbleringssone: minimum 1,5 m Totalbredde: minimum 10,5 m I tillegg kan det, der det er plass, etableres en tilpasningssone inn mot bygninger. Dette profilet er videre satt sammen med dagens situasjon gjennom sentrum, og illustrert med to typiske snitt. Det er her valgt å øke vegbredden fra 6,25 til 6,5 da det ved stenging av E6 er en relativt høy andel store kjøretøy på denne vegen. Tverrsnitt er avklart med Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier.

66 Sentrumsplan Hommelvik 63 Tilpasningssone, varierende bredde Figur 45: Tverrsnitt for Malvikvegens østre del øverst og vestre del nederst.

67 Sentrumsplan Hommelvik 64 Samleveger For alle samleveger innenfor sentrumsområdet er det gjennomført en oppstramming med justering av vegbredder og radius i kryss mot felles normalprofil. Dette profilet er basert på dimensjoneringsklasse Sa1 fra Håndbok 017, og her vist i 3 ulike versjoner med henholdsvis parkering og rabatt. Kjørebane: 6 m Parkering: 2 m Rabatt: 1,5 m Fortau: 3 m Total bredde: 9 11 m Det er gjort ett unntak fra dette normalprofilet og det gjelder Johan Nygaardsvolds gate forbi kirka. Her er kjørebanen redusert til 5,5 m av hensyn til tilgjengelig sideareal. Samlevegene har flere funksjoner i et sentrumsområde. De skal både være forbindelse mellom viktige målpunkter, samle trafikk fra atkomstvegene og gi mulighet for gateparkering. Til forskjell fra hovedvegene vil andelen myke trafikanter være større langs samlevegene, og det er derfor viktig å finne gode felles løsninger for de ulike trafikantgruppene. I gatebruksplanen ligger det til grunn fartsgrense 30 km/t for hele sentrumsområdet, og det er da mulig å blande syklister og kjørende i kjørebanen. Egne sykkelfelt er ikke foreslått, både på bakgrunn av mengden syklende og av hensyn til tilgjengelig areal. Fortauet er dermed forbeholdt gående, og foreslått med 3 m bredde. Figur 46: Gatetverrsnitt

68 Sentrumsplan Hommelvik 65 Atkomstveger Det øvrige vegnettet som går fra samlevegene og inn til boligområder og industriområder er klassifisert som atkomstveger. For en stor del av dette er eksisterende vegbredde og kryssutforming beholdt, men det er gjort enkelte justeringer der det er tilgjengelig areal mot et felles normalprofil. Asfaltert bredde: 4,5 m Grusskulder: 0,25 m Total bredde: 5 m Videre anbefales det at samme normalprofil legges til grunn ved fremtidig prosjektering og renovering av atkomstveger innenfor planområdet. I dette profilet er det ikke avsatt egen plass til gående og syklende, men det forutsettes at både trafikkmengden og hastigheten er såpass lav at alle trafikantgruppene kan benytte kjørearealet.

69 Sentrumsplan Hommelvik 66 Andre gatetverrsnitt Det er foreslått en mindre omstrukturering av Kirkegata, samt opprettelse av to nye tverrgater mellom Malvikvegen og Øyavegen. Tverrgatene berører følgende gnr/ bnr: 57/31 og 57/36 57/36 og 57/87, 107, 116. Den østre gaten får mulighet for parkering. Disse gatene er tilpasset både fremtidig utvikling av bolig og næring, samt behov for gang- og sykkelforbindelser parallelt med Malvikvegen. De får derfor et gateprofil som skiller seg fra det øvrige vegnettet. Gatene skal være envegskjørte i retning sørover. Havnevegen opprettholdes med tovegs kjøring som i dag, men krysset med Malvikvegen og Øyavegen er noe strammet opp. Typiske snitt er også vist i Estetisk veileder. Figur 47: Snitt av tverrgate 1 og tverrgate 2. Figur 48: Kirkegata. Envegskjørt gate med gangtrafikk Gående og syklende I et sentrumsområde er spesielt viktig å legge til rette for gode løsninger for gående og syklende. Dette fordi det her er en stor andel barn og unge som ferdes til og fra skole og fritidsaktiviteter, men også fordi en ønsker å motivere de øvrige trafikantgruppene til å velge andre fremkomstmiddel enn bil på de korte reisene. Gående og syklende er ivaretatt på to måter i planforslaget:

70 Sentrumsplan Hommelvik 67 For samleveger og atkomstveger ferdes gående og syklende langs trafikkert veg med ulike løsninger vist i normalprofilene. Manglende fortau og ganglenker suppleres der det er behov. For Malvikvegen (hovedveg) videreføres dagens løsning med fortau. I tillegg legges det opp til en parallell gang- og sykkelforbindelse både på nord- og sørsiden av jernbanen av hensyn til trafikkmengden. På nordsiden etableres denne som en strandpromenade i traséen til eksisterende Havneveg. På sørsiden av jernbanen er det foreslått å etablere en gang- og sykkelveg langs nordsiden av kirkegården, og ombygging av Kirkegata med fokus på myke trafikanter. Dette vil også gi en bedre forbindelse for gående og syklende fra skole- og idrettsområdet til torget. Dette berører gnr/ bnr 57/3, 57/59, 1355, 57/31, 57/68 og 57/59. I nedre del av Selbuvegen blir det gjort tiltak for bedre tilrettelegging for gående og syklende. Se eget avsnitt. Noen manglende ganglenker/fortau suppleres: Fra Motrøtunet og ned til nytt torg. Østre del av Reidar Jenssens gate. Deler av Nessvegen. Motrøvegen ferdigstilles i forbindelse med Motrøtunet. Fortau etableres langs Malvikvegen i tilknytning til ny bru. Dette er et viktig for å bedre tilgjengeligheten til sentrum for gående og syklende, og spesielt viktig dersom det etableres boliger på BKB18 øst for Homla. Kryssutforming Kryss i sentrumsområdet skal «strammes opp» så mye som mulig. Radius 6 m skal brukes som utgangspunkt for utformingen, noen få kryss kan ha R=8m. Selbuvegen endring av tverrsnitt i nedre del av vegen Gjeldende reguleringsplan for fylkesveg til Selbu, nedre del, er innlemmet i planforslaget. Det er ikke gjort særskilte vurderinger knyttet til denne planen, da det forutsettes at planinnholdet ble utredet før planen ble vedtatt. Vegplanen er innlemmet i sentrumsplanen for å få en helhetlig god løsning i nedre del av Selbuvegen. Planforslaget viser en løsning av trafikkfarlig punkt i nedre del av Selbuvegen. Veg og fortau etableres i full bredde helt ned til sentrum. En slik løsning medfører at trafikken kan gå kontinuerlig. Bevaringsverdig bebyggelse må rives iht. kartskisse, eller flyttes. En midlertidig løsning kan være at vegen innsnevres for å gi plass til et 3m bredt fortau langs østre side av vegen. Løsningen medfører at nedre del av Selbuvegen må signalreguleres, da det er for trangt med to kjørebaner. Trafikk retning opp Selbuvegen bør da prioriteres med grønt signal for å minimere trafikkstøy og redusere faren for oppstuvning i kø ned til Malvikvegen. Løsningen må avklares med Statens vegvesen. Bevaringsverdig bebyggelse i nedre del kan bevares i en midlertidig situasjon.

71 Sentrumsplan Hommelvik 68. Figur 49: Nedre del av Selbuvegen gis en mer trafikksikker utforming med fortau. To bygg innenfor hensynssone bevaring må rives eller flyttes. Bru over Homla nord for jernbanen Hommelvik Sjøside jobber med detaljreguleringsplan for bro over Homla på nordsiden av jernbanen. Forhold rundt bro og konkretisering av løsninger i dette området blir avklart gjennom denne planen. 8.8 Kollektivanlegg, jernbane og buss Kollektivknutepunkt, jernbane og buss Perrong for jernbanestasjonen forblir på samme sted som i dag. På lang sikt, ved etablering av dobbeltspor, blir også perrong ca. på samme sted. Jernbaneverket har ikke meldt inn behov for stasjonsbygning, kun leskur på perrong. Det vil likevel være viktig å legge til rette for god service i tilknytting til kollektivknutepunktet, som også blir et sentralt og viktig område i sentrum. Planforslaget viser samme løsning for bussoppstilling/holdeplass som i dag, som skal ivareta kjøremønster for bussene og en trygg og oversiktlig adkomst for fotgjengere. Taxi, HCparkering og sykkelparkering kan skje i dette området.

72 Sentrumsplan Hommelvik 69 Det er ikke plass for oppstilling av flere busser samtidig på stasjonsområdet. Reguleringstid for busser må derfor skje annet sted. Se punkt nedenfor. Oppholdsarealer ved jernbanestasjonen foreslås videreutviklet ved stasjonen, i forbindelse med ny undergang øst for Cafe Rampa. Det legges også opp til en liten park, som kan benyttes av reisende, like sør for nytt rådhus. Parkering for kollektivknutepunktet foreslås i planforslaget plassert i P-hus på Moan øst (inntil 150 plasser) og på Plankbærertomta (28 plasser). Parkering tillates også i kjeller under Plankbærertomta. Plankbærertomta ligger i umiddelbar nærhet til kollektivknutepunktet og vil erstatte dagens parkering øst for café Rampa. Avstanden fra innfartsparkeringen på Moan til sentrumskjernen og stopp ved stasjonen er innen rimelig gangavstand slik at tilbudet av service er vurdert som tilstrekkelig. På lengre sikt kan det, hvis planene realiseres i tråd med mulighetsstudie for veg og jernbane, etableres parkeringsplasser i tilknytning til stasjonen like sør for fylkesvegen. Da bør Plankbærertomta igjen gis en parkmessig opparbeidelse. Dette inngår ikke i planarbeidet og bør vurderes sammen reguleringsplan for stasjonsområdet Bussholdeplass og reguleringsplasser for buss øst for sentrumskjernen Det kan bli behov for at busser har avganger samkjørt med toget i større grad i fremtiden, men det må ikke legges opp til at busser skal kunne regulere innenfor stasjonsområdet, da dette vil være for plasskrevende i et lite sentrumsområde. Snuing av busser kan, etter forslag fra AtB skje øst for sentrum i tilknytting til krysset Malvikvegen/adkomstvegen til E6. Det legges opp til at bussoppstilling skjer langs vegen i dette området. Dagens busslomme på nordsiden av vegen forlenges, slik at det blir plass for inntil 3 busser samtidig. Dagens busslomme på sørsiden av vegen opprettholdes. I området er det lagt opp til ca. 70 p-plasser, som skal fungere som innfartsparkering. Dette kan avlaste sentrumskjernen for trafikk og belegg på p-plasser. Ved å legge holdeplassen på nordsiden av vegen, berøres ikke jordbruksarealer. Busslommen ligger i tilknytning til eksisterende undergang under Malvikvegen. Det er et viktig prinsipp at dette området ikke skal utvikles med servicefunksjoner for reisende. Dette skal ikke utvikles til å bli noe mer enn en bussholdeplass. NVE har i planprosessen vurdert at parkeringsplass, bussholdeplass og hvilebu kan ligge i dette området, på tross av utløpssone for kvikkleire De geotekniske undersøkelser som er gjort etter høringen har ikke foreløpig noen innvirkning på plankart og bestemmelser. Eventuell endring krever en særskilt geoteknisk vurdering av utløpsområdet Forholdet til jernbane Det er gjort avklaringer med Jernbaneverket i prosessen, som har vært grunnlag for følgende løsninger i planforslaget: For vegen på nordsiden av jernbanen er det tatt utgangspunkt i linje for eksisterende regulert veg, som allerede er vedtatt i gjeldende plan. Byggelinjer for bebyggelsen på nordsiden av jernbanen må trekkes nordover i forhold til gjeldende plan, slik at byggeavstand er satt ut fra til foreløpig linje for dobbeltspor. Areal til jernbaneformål avsettes med et noe større areal enn gjeldende plan, i og med at torg/trafikkarealer på stasjonsområdet nå er innlemmet i jernbaneformålet.

73 Sentrumsplan Hommelvik 70 Båndleggingssone for visse arealer, i påvente av planavklaring for dobbeltspor, inkludert stasjonsbygningen. Disse arealene er utvidet siden høringsforslaget, bl.a. på grunn av at undergang under jernbanen er tatt ut av plankartet, og kryssing av jernbanen må løses konkret i senere planfaser. Ved Nygården kan gangveg legges i nedlagt sportrase, og gangvegen kan benyttes som adkomst til renseanlegget i alternativ 1. Evakueringssone for Gjevingåsentunnelen endres ikke. Dagens busslomme forlenges, og sonen får adkomst fra busslomme. Sikringssone rundt jernbanetunnel inkl kulvert for tunnelportal/ jernbane skal sikre Jernbaneverkets interesser i dette området. Dokumentasjonskrav i reguleringsbestemmelsene vedr geotekniske forhold og erosjon skal sikre at hensynet til jernbanens stabilitet ivaretas. Jernbaneverket har akseptert å overdra gammel trase i planområdet som ikke lenger er i bruk til kommunen Figur 50: Lunden er en av eiendommene som kan bli berørt av Jernbaneverkets planer for dobbeltspor, og som inngår i båndleggingssonen.

74 Sentrumsplan Hommelvik Parkering Prinsipp for parkering Samleveger skal stedvis ha langsgående bilparkering på en side og stedvis rabatter mellom kjørebane og fortau, der hvor plassen tillater det. Det skal tilrettelegges for bilparkering i enkelte gater. Sykkelparkering på offentlige arealer lokaliseres til møbleringssoner. Det avsettes flere områder til etablering av offentlig parkeringsplass- parkeringshus. - P-hus Moan øst, inntil 3 etasjeplan - P-plass Moan vest, 1 etasjeplan - P- kjeller under nytt rådhus, 1-2 etasjeplan - P-kjeller bak Gammelskolen, 1-2 etasjeplan I øvrig skal det avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen plan og skal følge planforslag eller søknad om tiltak. Sykkelparkering kan anlegges i kjeller, på terreng eller i felles bod. Virksomheter skal ha lett tilgjengelige sykkelplasser for besøkende nær inngangspartiet og under tak. Dersom parkeringskravet fravikes, skal det gjøres rede for konsekvensene for omgivelsene og hvilke avbøtende tiltak som gjennomføres. Figur 51: Gule felt markerer områder der planen legger til rette for offentlige parkeringsplasser/p-hus. I nordøst vil det være en parkeringsplass ved bussholdeplass, som kan betjene bussreisende.

75 Sentrumsplan Hommelvik Parkeringsbestemmelser Bestemmelsene omfatter krav til parkering for alle nye funksjoner. I bestemmelsene sikres det at det må foreligge en redegjørelse for hvordan parkeringskravene er tenkt løst for den konkrete eiendommen. Det skal foreligge tinglyst avtale dersom løsning av parkeringsbehov skjer utenfor egen eiendom, der det er aktuelt jfr. bestemmelser til planforslaget. I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med følgende norm: Formål Grunnlag pr Antall parkeringsplasser for bil Bolig 100 m2 BRA og boenheter over 100 m2. 1,2 50 m2 BRA 1 Kontor/ næring 100 m2 BRA 1,5 2 Servering og overnatting 10 seter/ 5 rom 1 2 Antall plasser for sykkel (minimum) 2 2 For annen arealbruk må det utøves et faglig skjønn på bakgrunn av bestemmelsene og retningslinjene. For boliger og kontor/næring er det lagt opp til redusert krav i forhold til gjeldene parkeringsnorm i kommuneplanens arealdel. Reduksjonen er gjort ut fra arealknapphet, nærhet til kollektivtransport, og skal bidra til å stimulere til økt bruk av kollektivtransport og redusert bilbruk Arealkonflikter parkering - uterom Det er ikke ønskelig at alt tilgjengelig uteareal på en eiendom opparbeides som parkeringsareal. Bestemmelsene sikrer at det i boligprosjekter opparbeides tilstrekkelig med uterom på egen eiendom. Ved konflikt skal uterom prioriteres foran parkering. I sentrum er arealene presset. Mindre areal til uterom enn i tettstedets ytterkant kan forsvares av at byrommene har høy kvalitet og at det er mange tilbud både i form av parker og torg, serveringssteder, idrett, museer og lignende. I en konflikt mellom parkering og uterom er uterommene allerede små, samtidig som de har stor betydning for helse og trivsel. Samtidig er kollektivtilbudet så godt i sentrum at man kan klare seg uten bil eller større gangavstand til parkeringsplassen Offentlige plasser- oversikt Parkering er ikke et stort problem i dag, men fortetting i kombinasjon med fjerning av enkelte parkeringsplasser vil kunne skape et press på tilgjengelig parkeringsareal. I gjeldende kommunedelplan og reguleringsplan er det ikke vist parkeringsarealer ut over areal for parkering i grustaket. I dag er det flere arealer som er tilgjengelige for parkering i Hommelvik. I vurdering av parkering er det derfor tatt utgangspunkt i dagens situasjon. Offentlige parkeringsplasser i planforslaget er vist nedenfor. Tabellen viser også sammenstilling av plasser i dag, enkelte av disse håndteres privat med tidsregulering.

76 Sentrumsplan Hommelvik 73 Figur 52: Parkeringsplasser i sentrumskjernen.

77 Sentrumsplan Hommelvik 74 Parkerings plass nr. Ca. antall tilgjengelige p plasser i dag Ca. antall p plasser i planforslaget Kommentar 1 P plass i grustaket Parkering ca. kote 8 ca. 50 ppl Parkering ca. kote 11 ca. 35 ppl 28 Mulig å etablere p kjeller i tillegg med ca Del av Plankbærertomta 10 plasser felles for BKB6, ikke medregnet i oppstillingen. Parkering for kollektivknutepunkt 3 Gateparkering ved Malvikvegen vest 4 Stasjonsområdet Gateparkering ved Malvikvegen ved Coop 6 Torget ved rådhus 20 Mulig å etablere p kjeller ca. 30 plasser for 7 Sør for Coop 45 byggeområder over, erstatning for plass 9 som utgår. Inngår ikke i oppstillingen 8 Ved gammelskolen, 70 midlertidig p skoletomt 9 Ved Coop/ Sparebanken Se kommentar over 14 Midt Norge (privat håndtering) 10 Gateparkering ved Malvikvegen øst 11 sørsøst for kirke mot idrettsområdet 12 Ungdomsskolen evt mer ved utvidelse/ kjeller 13 Ved politi/ brannstasjon evt mer ved utvidelse/ kjeller 14 Ved barneskolen evt mer ved utvidelse/ kjeller 15 Langs Reidar Jensens gate Ved kirke 2 HC 2 HC 17 Ved klubbhus Moan øst 0 (ikke opparb.) 150 Tre plan, kote 3, 6 og 9. Parkering for kollektivknutepunkt Moan vest 0 (ikke opparb.) 29 Moan øst, gateparkering 0 40 Offentlig p hus bak gammelskolen plasser pr plan, ca. kote 8,5 og ca. kote 11,5. Dette gir maks ca. 300 plasser, hvorav ca. 80 er private plasser for byggeområder over. I regnskapet forutsettes to plan hvorav 80 er offentlige plasser Parkering for buss i øst 70 Parkering for bussreisende SUM 421 (491 inkl. midlertidig parkering på den gamle skoletomta) 857 Tabellen viser at det er et vesentlig potensial for offentlig parkering i Hommelvik i planforslaget, spesielt knyttet til p-hus på Moan og p-kjeller bak Realskolen/Gammelskolen. Ved eventuell innføring av frikjøpsordning er dette en fordel. Dersom det også innføres tidsregulering på plassene, vil det blir mer sirkulasjon på bruk av plassene enn det er i dag.

78 Sentrumsplan Hommelvik Private plasser Planforslaget legger opp til ca. bruksareal innenfor planområdet i henhold til tabell i kap Et overslag viser at dette utløser en etterspørsel etter parkeringsarealer på ca. 370 parkeringsplasser på nordsiden og ca. 625 plasser på sørsiden av jernbanen. Undervisning, idrett med mer er ikke med her, forutsettes løst på egen grunn. Det er gjort en enkel studie over mulig maksimal parkering innenfor byggeområdene forutsatt at hele kjelleren i ett plan benyttes til parkering. Tabellen viser plasser fordelt på nordsiden og sørsiden. Antallet kan økes vesentlig hvis p-kjellere etableres i flere plan. Ca Ca Overdekning/ Kommentar parkeringsbehov parkeringsdekning underdekning Sør for jernbanen 625 plasser 480 Antallet kan økes vesentlig hvis p 145 Offentlige p plasser/ p hus vil være en ressurs kjellere etableres i flere plan Nord for jernbanen 370 plasser 390 maks +20 Offentlige p plasser i p hus på Moan og gateparkering er en ekstra ressurs Det er utfordrende å løse parkering innenfor hver tomt, spesielt på sørsiden, men ved samordnede p-kjellere over flere eiendommer og/ eller p-kjellere i flere plan kan det være mulig å løse innenfor hvert felt. Markedet i Hommelvik tilsier at det er vanskelig å finne lønnsomhet i prosjekter med liten tomt og parkeringskjeller. En viss andel av nye parkeringsplasser må derfor påregnes å bli etablert i fellesanlegg ved tinglyst avtale som i dag, eller ved senere frikjøpsordning. Ikke alle prosjekter kan påregne å ha umiddelbar nærhet til parkering. De offentlig p-plasser/ p-husene vil representere ressurser i denne sammenhengen, da spesielt p-hus på Moan og p-kjeller bak Realskolen/ gammelskolen Uterom I samsvar med plan- og bygningslovens 28-7 skal nye boliger i sentrum ha tilfredsstillende utearealer på egen grunn som oppfyller kommunens krav til arealstørrelse og kvalitet. I reguleringsbestemmelsene stilles det følgende minimumskrav til uterom på egen grunn: Minste uteoppholdsareal pr boenhet er 30 m 2, hvorav minimum 15 m 2 skal opparbeides til felles uteareal tilrettelagt for lek, innenfor byggeområdet. Resterende areal kan løses som balkonger. Dette kravet gjelder for områder for konsentrert boligbebyggelse og kombinasjonsområder med innslag av bolig. Uteoppholdsplassene skal gis gode klimatiske forhold og plasseres hensiktsmessig i forhold til innganger. Etablering av lekeplassarealer annet sted med trafikksikker adkomst, kan tillates. Dette forutsetter tinglyst rett til bruk av arealet eller i offentlig regulerte areal. Avstand bør ikke være mer enn 100m. I områder med kombinert formål og konsentrert boligbebyggelse kan det tillates uterom på tak. Uteopphold på tak bør fortrinnsvis plasseres slik at det er visuell kontakt mellom uteoppholdsarealet og boligene (helst ikke på øverste takplan).

79 Sentrumsplan Hommelvik 76 Uterommet skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest. Der hvor den tette bysituasjonen ikke tillater at alt uterom opparbeides på bakken, tillates det at hele eller deler av uterom opparbeides i form av takterrasser eller balkonger, dette gjelder delområde sør og nord. Eiendommer som ligger inntil planlagte parkområder eller turdrag kan søke om å få oppfylt deler av uteromskravet i disse offentlige grøntområdene så fremt det foreligger en underskrevet utbyggingsavtale om eventuell opparbeidelse av disse arealene. Figur 53: Planforslaget legger til rette for at uterom kan løses helt eller delvis på takhager. Figur 54: Takhager kan få gode solkvaliteter og utsikt til sjøen.

80 Sentrumsplan Hommelvik 77 Nord for jernbanen: Område Uterom tilgjengelig Ca. antall boenheter i planforslaget Ca. uterom m2 pr boenhet i planforslaget Kommentar Ca. 100 m2 pr boenhet inkl. balkonger, felles trapp og heis, samt boder Fordeling tilgjengelig uterom (takhager og bakke) BAKKE TAKHAGER BKB ,2 God margin BKB ,8 OK BKB ,6 God margin BKB 4 BKB19 (K7) , ,8 Noe knapt. Takhager kan være mulig i tillegg God margin. Takhager kan være mulig i tillegg Sum Tabellen viser at det er god dekning på utearealer for bolig på nordsiden av jernbanen. Balkonger og areal avsatt for felles lek (BLK1) kommer i tillegg til dette, samt friområder, idrett med mer i Hommelvik sentrum. Det kan nevnes at gjennomsnittlig størrelse på tilgjengelig uteareal på nordsiden tilsvarer arealkrav i ytre sone i Trondheim kommune (50 m2 / boenhet). Sør for jernbanen: Område BKB 5 Lunden Ca. antall boenheter i planforslaget Ca. uterom pr. boenhet i planforslaget Kommentar Ca. 100 m2 pr. boenhet inkl. balkonger, felles trapp og heis, samt boder Fordeling tilgjengelig uterom Uterom tilgjengelig (sum takhager og bakke) BAKKE TAKHAGER båndleggingssone, avklares i senere planprosess Fortrinnsvis næring/ kontor bør etableres her 200 BKB ,0 BKB ,4 Kun takhager BKB9a , BKB 9b , BKB 10a , BKB 10b , BKB , BKB ,7 Fortrinnsvis takhager BKB ,2 Wigum+ Havnegt For lite uteareal i henhold til BKB 14 krav, men umiddelbar nærhet til ,5 offentlig lekeareal i sørvest 1190 BKB , Ikke bolig i gammelskolen. For BKB 17 bolig mot sør er utearealet ca ,7 30m3/boenhet BKS , B20 Ingen endring i forhold til dagens situasjon sum ,4

81 Sentrumsplan Hommelvik 78 Tabellen viser god dekning på utearealer i forhold til kravet på sørsiden av jernbanen. Balkonger og arealer avsatt for park/ lek/ torg, idrett og friområder er uteromsressurser som kommer i tillegg til dette. Også her vil tilgjengelig uteareal være opp mot krav til uteareal i ytre sone i Trondheim (50 m2 / boenhet) Hensynssoner Hensynssoner er vist i plankart med hensyn, basert på informasjon fra ROS-analysen: Båndleggingssone H710 i påvente av regulering for dobbeltspor - Stasjonsområdet og omkringliggende arealer. Hensynssone Faresone utløpssone for Kvikkleire - Øst i planområdet. Hensynssone H320 flom - Langs Homla. Hensynssone H320 flom- flomveg for Sandmarksbekken og Mobekken. Hensynssone H570 Bevaring kulturminner flere områder. Hensynssone H730 Båndlegging etter lov om kulturminner, automatisk fredet kulturminne Hensynssone H370 Energi- høyspentlinjer Hensynssone H190 Sikringssone rundt jernbanetunnel inkl kulvert for tunnelportal Jernbane Hensynssone flom Sentrumsplanen skal tilfredsstille krav til største nominelle årlige sannsynlighet for flom gitt i TEK Sikkerhet mot flom og stormflo. Det innebefatter at ny bebyggelse skal ha tilstrekkelig sikkerhet i forhold til flom i Homla, Mobekken og Sandmarkbekken samt sikkerhet mot stormflo og bølger. Homla sin utbredelse ved flom kan gi føringer for arealbruken. Homlavassdraget er et verna vassdrag og skal ivaretas i tråd med «Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag». Dette gjelder både selve elvestrengen og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av vassdraget. Det henvises til NVE sin uttalelse vedrørende varsel om igangsett arbeid med områderegulering for Hommelvik sentrum. For å kartlegge Homla sin utbredelse ved flom er det gjennomført en flom- og vannlinjeberegning av Homla for et 200- års tilfelle. Det representerer sikkerhetsklasse F2 i TEK10. Vannlinjeberegningen gir føringer for flomsikre nivåer langs Homla. Det henvises til rapporten «Flom- og vannlinjeberegning av Homla»(Asplan Viak, 2014) for beskrivelse og resultater av beregningene. På bakgrunn av vannlinjeberegningen er det laget en hensynssone (H320) til planforslaget som representerer sikkerhetsklasse F2 mot flom. Ved utbygging av områder innenfor hensynssonen og områder under anbefalt kotehøye for nye bygg (gitt av flom-rapporten) må det gjennomføres flomforebyggende tiltak. Forebyggende tiltak kan være i form av flomvoll eller økt planeringshøyde for nye bygg. Flomveiene fra Mobekken og Sandmarkbekken må opprettholdes. Dette er spesielt viktig ettersom det tidligere har oppstått stor oppstuving ved begge inntakene som har ført til at flomvann har rent over inntakskonstruksjonene. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene og ved hensynssone flomfare (H320) i plankartet. H320 for Sandmarkbekken og Mobekken viser ikke nøyaktig beregnede flomveger, men er avgrenset av i kartet ut fra lokalkunnskap, i forbindelse med 2. gangs behandling av planen. Asplan Viak har ikke vært involvert i vurdering av hensynssonene. Beregninger for flomvegen må gjennomføres før nye tiltak tillates innenfor disse hensynssonene. Også tiltak inn mot disse hensynssonene må vurderes i forhold til flomfare.

82 Sentrumsplan Hommelvik 79 I forhold til lavtliggende arealer og arealer som grenser til sjøen, skal bebyggelse ligge på sikker høyde med tanke på havnivåstigning og stormfloverdier med bølgepåvirkning. Rambøll utarbeidet en rapport i 2008 med navn «Hommelvik sjøside, geotekniske vurderinger som grunnlag for bebyggelse». Her er kotehøyder for Hommelvik sjøside satt på bakgrunn av estimerte stormfloverdier og bølgepåvirkning, høydene er vurdert av NVE. Forutsetningene i Rambøll-rapporten er lagt til grunn for planforslaget Bevaring kulturminner Følgende bygninger innenfor planområdet skal bevares: Torggården/Dalumgården Rampa Gammelskolen Hommelvik kirke Brukesgården (administrasjonsbygningen) Hommelvik kirke er listeført. Listeførte kirker skal behandles i henhold til det såkalte kirkerundskrivet, Rundskriv, Nr. T-3/00 ( Endringer som gjelder kirkens omgivelser, planarbeid eller tiltak innenfor 60-meterssonen, skal behandles av fylkeskommunen. Dette gjøres i tilknytning at planen sendes ut på første gangs høring. Kirken er lokalisert i sentrum med bebyggelse ca. 30 meter unna. Slik har det vært siden bebyggelsen ble oppført i takt med jernbaneutbyggingen. Ny bebyggelse i planforslaget plasseres på eiendommer det det tidligere har stått bebyggelse. Kirken er i planforslaget gitt et formelt vern etter plan- og bygningsloven ved markering av bygningen og gjennom en hensynssone som omfatter også de kulturhistorisk, mest verdifulle kulturminnene som omgir kirken. De tre eldre boligområdene Stykket, Selbuvegen og Mogjerdet skal bevares. Områdene avsettes til hensynssone og er slik sikret juridisk vern etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsene fastholder at ny bebyggelse må tilpasse seg de kulturhistoriske elementene på en slik måte at verdien ikke forringes eller forsvinner. Planforslaget medfører riving eller flytting av to bevaringsverdige bygninger innenfor hensynssone i nedre del av Selbuvegen Gjennomføring Hommelvik har ikke stort utbyggingspress, men som ellers i samfunnet er det også her et økt fokus på nye sentrumsnære prosjekter. Det er viktig og ønskelig å ha gjort langsiktige avklaringer og ha en arealreserve i sentrumsområdet gjennom planprosessen. Det er pr. dags dato ukjent hvilke deler av sentrum vil utvikles først, da dette er avhengig av private grunneiere. Økt aktivitet i sentrum gir større attraktivitet for nye investorer. Samtidig gir økt aktivitet også behov for å videreutvikle de offentlige arealer og uterom i sentrum. Helhetlig videreutvikling og transformasjon av et område som i dag er i aktiv bruk som bysentrum, bolig- og næringsområde kan være utfordrende. I forbindelse med gjennomføring vil det være viktig å ha fokus på følgende forhold: Kvalitet og attraktivitet i området

83 Sentrumsplan Hommelvik 80 Opparbeidelse av offentlige arealer Fleksibel håndtering av fordeling av ulike funksjoner innenfor kombinerte formål i forhold til varierte behov i markedet Fokus på en god helhetlig utvikling av området ved behandling av enkeltsaker Bomiljø

84 Sentrumsplan Hommelvik 81 9 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Virkninger av planforslaget er vurdert i forhold til gjeldende planer. Det vurderes generelt at planforslaget ivaretar føringene fra planprogrammet og intensjonene med planarbeidet. 9.1 Stedets karakter, estetikk og arkitektonisk kvalitet Planen sikrer at verneverdige bygg og bygningsmiljø bevares. Gjennom regulering av siktlinjer mot fjorden sikres utsynet fra sentrum selv om det tillates mye bebyggelse. Ny bebyggelse nord og sør for jernbanesporene foreslås med toppetasjer formet som lameller i nord-sørretning. Selv om man ikke opplever siktrommet mellom disse lamellene fra gatenivået, er de med på å understreke kontakten mellom dalen og fjorden. Det skaper også en rytme og helhet i gatebildet langs Malvikvegen og Havnevegen. Enkel 3D modell er benyttet for å visualisere utnyttingsgrad og høyder innenfor det enkelte felt, samt intensjoner i planforslaget. Planforslaget og den estetiske veilederen stiller krav til fasadeutforming og at nye bygg skal bidra til helheten. Til sammen sikrer dette at særpreget ivaretas og at det som bygges nytt får gode nok kvaliteter. Figur 55: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra sør (arbeidsmodell).

85 Sentrumsplan Hommelvik Topografi og landskap Utbyggingen vil ikke medføre vesentlige terrenginngrep eller endring av landskapets hovedformer. Området vil utvikle seg videre til et mer tett bebygget sentrumsområde med urbane kvaliteter. Det vil bli noe terrengmessige bearbeidelser i forbindelse med undergang og allmenning, samt noe heving av terreng i forbindelse med etablering av bebyggelse på Moan. Disse forholdene, samt overgang mellom bebyggelse og friområdet må gis en god detaljutforming i senere planfaser, gjennom senere detaljreguleringsplan og prosjekteringsfase. Planen legger opp til at nye byggeprosjekter kan bidra til å rette opp uheldige sår i terrenget. Dette gjelder bl.a. det gamle grustaket som blir rådhus/park og parkeringsarealet ved det sørøstre hjørnet av kirkegården, der det kan etableres parkeringsdekke over dagens p-plass (ikke lagt inn i 3D illustrasjonene, da dette må detaljutformes i senere faser). Figur 56: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra vest (arbeidsmodell). Figur 57: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra sørvest (arbeidsmodell)

86 Sentrumsplan Hommelvik Solforhold, synlighet og utsikt Planområdet er i begrenset grad synlig i en større landskapsmessig sammenheng (fjernvirkning), men ny bebyggelse vil ligge eksponert mot sjøen. Flere av boligene får gode utsiktsforhold mot sjøen. Solforholdene vist i sol/skyggediagrammer. Figur 58:Solforhold 21. juni kl. 12. Figur 59:Solforhold 21. juni. kl 15.

87 Sentrumsplan Hommelvik 84 Figur 60: Solforhold 21. juni kl. 18. Figur 61:Solforhold 20. mars kl. 12.

88 Sentrumsplan Hommelvik 85 Figur 62: Solforhold 20. mars kl Bebyggelse, byggehøyder og utnyttingsgrad Ny bebyggelse i planområdet vil danne en tettere bystruktur. For flere områder stilles det krav om detaljreguleringsplan. Det legges opp til noe høyere bebyggelse på nordsiden av jernbanen sammenlignet med gjeldende planer. Byggehøyder på sørsiden økes ikke i forhold til gjeldende planer. Siktlinjer ivaretas, og skal bidra til åpenhet mot sjøen. Dette har også vært en intensjon i gjeldende planer, men siktaksene er plassert tydeligere i planforslaget enn i gjeldende planer. Det legges til rette for utvidelse/utbygging av ny barneskole og nytt servicebygg/rådhus, samt et mer konsentrert sentrum. Virkningene av den økte byggehøyden og utnyttelsen er vist i 3D modell. De viste byggearealene gir en økning av utbyggingspotensialet på nordsiden av jernbanen, som resultat av byggehøyden er økt fra 3 til 4 etasjer øst for allmenningen, samt at noe av baklandet til stranda benyttes til allmenning og byggeområder. På sørsiden er det ikke vesentlig endring i den maksimale byggehøyden, men også her er utnyttelsen noe økt i forhold til gjeldende planer. Dette er gjort på en måte som ivaretar Hommelviks skala og hensynet til trehusbebyggelsen. Virkning for kulturminner er angitt under kapittel Risiko og sårbarhet.

89 Sentrumsplan Hommelvik 86 Figur 63: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra nord (arbeidsmodell). Figur 64: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra nord (arbeidsmodell).

90 Sentrumsplan Hommelvik Møteplasser grønt og blått. Barn og unges oppvekstvilkår, herunder eventuelle erstatningsareal for lekeområder Byrom og grøntområder i sentrum gis bedre sammenheng, bedre funksjon og høyere kvalitet enn i dag og uteromsforløpene framstår tydeligere enn i gjeldende planer. Det etableres varierte og funksjonelle oppholdssoner. En høyere andel av byrommene i sentrum forbeholdes myke trafikanter. Fortetting og økt andel parkering i parkeringskjellere vil legge til rette for dette. Et sammenhengende forløp i sentrum av torg, gangstrøk, allmenning, leke- og parkarealer, vil styrke byromsstrukturen i Hommelvik og bidra til å skape flere og bedre tilrettelagte treffpunkter i tettstedet. I og med at eksakt plassering og utforming av forbindelse på tvers av jernbanen skal avklares i senere faser, vil det være en usikkerhet knyttet til hvordan en slik forbindelse konkret vil fungere i sammenheng med øvrige byrom. Idrettsområdet videreføres, og kan med fordel opparbeides slik at det gir opplevelsesmuligheter utover idrett og sport. Vegetasjon kan gi bedret lokalklima på idrettsarealet. To leke- og aktivitetsområder i sentrum forsvinner som konsekvens av planforslaget. Ingen av dem er i dag sikret reguleringsmessig. Dette gjelder en småbarnslekeplass av eldre dato ved Gammelskolen (øst for Millers veg) og skateparken nord for Reidar Jensens gate (vis a vis Hommelvik barnehage). Med ønsket fortetting med boliger i sentrum, vil behovet for gode uteareal for lek og opphold også øke. Ny park i tilknytning til Realskolen/ Gammelskolen blir et viktig tilskudd her. Skateaktivitet anbefales på sikt integrert i uteanlegg tilknyttet ungdomsskolen, idrettsanlegget eller langs Homla (for eksempel ved Gryta). Erstatningsareal for eksisterende, ikke regulerte områder for lek og opphold er dermed ivaretatt i planforslaget. Figur 65: Illustrasjon av nytt, sentralt oppholdsareal ved Gammelskolen.

91 Sentrumsplan Hommelvik 88 Planforslaget viser flere nye uteoppholdsarealer med rekkefølgekrav om opparbeidelse knyttet til de ulike byggeområdene. Uteromsnormen som er nedfelt i planbestemmelsene skal sikre at det vil være tilstrekkelig med uterom tilknyttet nye boligprosjekter. Uterom kan også etableres som takhager, noe som gir en tett bystruktur og varierte kvaliteter for uteopphold. Figur 66: 3D-illustrasjon av planforslaget, Hommelvik sentrum sett fra nord. Sentral allmenning ut mot sjøen (arbeidsmodell). 9.3 Universell utforming Planforslaget sikrer at universell utforming ivaretas uterom og adkomster til bygninger. 9.4 Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder En av intensjonene som er nedfelt i reguleringsplanen, bl.a. knyttet til parkering for kollektivknutepunktet er å få flere til å velge miljø- (og helse-)vennlige transportmidler på vei til og fra sentrumsområdet. Hommelvik sentrum har en beliggenhet med grønne omgivelser, som kan gjøre det enkelt for innbyggerne å velge en sunn livsstil. Det er viktig å ha sammenhengende gangmuligheter som forenkler tilkomst til attraktive målpunkt og gjør turmulighetene til interessante «runder». Planforslaget legger til rette for flere turforbindelser som forbedrer tilgjengeligheten til turområdene. Den utbygde strukturen legger til rette for rundturer i og gjennom sentrum på nord- /og sørsiden i større grad enn i dag. Det avsettes større arealer til friområder enn i gjeldende planer. Ca. 4,5-5 daa av friområdet som danner bakland til stranda i dag blir regulert til allmenning og byggeområder. Noe av byggearealet er rettet mot allmennheten. Sammenhengen i stisystemet og tilgjengeligheten til friområdene bedres ved at nye arealer avsettes til turveger i forhold til dagens planer:

92 Sentrumsplan Hommelvik 89 - turveg forbi Johan Nygaardsvolds museum - turveg ned mot stien langs vestsiden av Homla vis a vis Rundberget Nedlagt jernbanelinje som turveg mot øst er avtalt med Jernbaneverket etter 1. gangs behandlingen og ligger som en premiss i planen. Andre turvegforbindelser kan opparbeides innenfor angitte formål (sti fra grusbanen ned til Havnevegen og sti fra Gryta og oppover langs Homla). Jernbanelinje som turveg mot vest til Vikhammer kan bli en realitet når jernbanen bygges ut til dobbeltspor, men planen kan ikke legge til rette for dette nå. Det bør være en målsetting når sporområdet blir er nedlagt. 9.5 Veg og trafikk Planforslaget legger opp til en fortetting av sentrumskjernen med bymessig bebyggelse med en kombinasjon av boligbebyggelse, kombinert med ikke-plasskrevende forretningsvirksomhet og kontorer. Bilbasert virksomhet ønskes lokalisert mer perifert, til Sandfjæra, Sveberg og Muruvik. Planen legger gjennom dette til rette for økt bruk av kollektivtransport og mindre bilkjøring. Frisiktlinjer er ivaretatt i planforslaget, slik at sikkerhet ved av- og påkjøring til hovedvegene ivaretas. Planforslaget legger opp til en tydeliggjøring og oppstramming av veg- og gateutforming som er positivt for alle trafikanter Gang- og sykkelvegnett/ turveger Planforslaget ivaretar gang- og sykkelvegen langs Malvikvegen som i dag og suppleres med parallelle gang/ sykkelveger både på nordsiden av jernbanen (strandpromenade) og sør for Malvikvegen (forbi kirken). Planforslaget ivaretar forbindelser til viktige turveger i området i ulike retninger, og tilrettelegger for like mange krysningspunkt for gående og syklende på tvers av jernbanen. Planforslaget legger opp til en sikrere ferdsel for de gående og syklende i Selbuvegen med breddeutvidelse slik at det blir plass til fortau. Trafikksikkerhet omtales under risiko og sårbarhet Beregnet økt biltrafikk som følge av fortetting i Hommelvik sentrum og vegsystem De trafikale konsekvensene av planen er beregnet med utgangspunkt i Håndbok 146, Statens Vegvesen. Trafikk er beregnet slik: Med en bilturproduksjon på 3.5 bilturer per bolig vil 510 nye boliger (i gjennomsnitt 100 kvm per bolig) generere 1800 bilturer pr. døgn. Det er planlagt noe større andel boliger sør for Jernbanen slik at en kan forvente 950 bilturer som kjører inn/ut av sentrumsgatene mot sør og 850 mot nord.

93 Sentrumsplan Hommelvik 90 Det er lagt inn ca kvm næringsareal i planen, i hovedsak sør for Jernbanen. Med en forutsetning om 45 bilturer per 100 kvm gir dette bilturer per døgn. Hovedparten av turene kan forventes å bli generert inn og ut fra lokalveger med adkomst fra sør mot Malvikvegen, det vil si ca turer til/fra sør og turer til/fra nord. Det er lagt inn arealer med formål tjenesteyting tilsvarende kvm som er beregnet å gi 2400 bilturer per døgn med 8 bilturer per 100 kvm. Disse er planlagt sør for Jernbanen. Dette gir en samlet trafikkvekst, sammenlignet med dagens situasjon på bilturer som kan tenkes å bli fordelt til/fra sør og 2500 til/fra nord. Trafikktallene er ikke justert mellom 1. og 2. gangs behandling, det vil si at trafikktall for bolig/ kontor/ forretning på BKB18 Liavegen 2A ikke er vurdert. BKB18 var i høringsforslaget avsatt til Forretning/ industri/ lager (trelast). Trafikk bør vurderes spesielt i forbindelse med detaljplan for dette området. Sammenlignet med gjeldende planer gir planforslaget en tilnærmet lik trafikkgenerering eller en liten reduksjon samlet sett for hele planområdet. Det er beregnet tilnærmet samme trafikken nord og syd for Jernbanen med noe økt trafikk nord og noe mindre trafikk syd sammenlignet med gjeldene planer. Grunnen til at trafikken ikke er beregnet å øke er at mer areal er fordelt på offentlig/kontor/kultur og mindre på næring/servering/forretning og den siste kategorien er mer trafikkintensivt. Biltrafikk til og fra ny idrettshall kommer i tillegg til dette. Det er knyttet usikkerhet til type hall, størrelse og dermed hvor mye trafikk dette vil generere. Dette må avklares gjennom mer detaljert programmering og prosjektering av hallen. I forhold til kapasitet og fremkommelighet i kryss kan man forvente at trafikk til hallen i stor grad kommer i helger og på kveldstid, det vil si i en periode hvor det er mindre næringstrafikk. Antallet nye bilturer kan virke høyt sammenlignet med ÅDT på vegnettet i dag. Trafikken vil fordele seg på vegnettet i adkomster og videre ut i samleveger og i hovedveisystemet. Trafikkøkningen i vegnettet vil bli størst der turer blir generert. Utviklingen av boligformål skjer først og fremst i sentrumskjernen og på nordsiden av jernbanen slik at en kan forvente at trafikkøkning fordeles i gater og veger i disse områdene samt i kryss inn mot Malvikvegen. Utviklingen av næring og tjenesteyting er planlagt i størst grad sør for Jernbanen og trafikken vil kunne fordele seg ut mot Malvikvegen i flere adkomster uten stor belastning på internt vegnett i sentrumskjernen. Endringene/ utbyggingen i sentrum forventes å skje gradvis i et langsiktig perspektiv slik at effektene av trafikken og endringene vil kunne skje over lang tid. Nyskapt trafikk, som følge av fortetting i Hommelvik sentrum, er ikke videre fordelt ut på vegnettet. Rambøll har gjort transportmodellering av fremtidig trafikksituasjon i Hommelvik med ny veg til Sveberg og i den forbindelse er det vist hvor stor trafikken er beregnet å bli i hovedvegnettet. Vegnettet vurderes å ha kapasitet til videreutvikling av arealer iht. planforslaget. Det foreslås en utvidelse av Selbuvegen slik at det blir plass til fortau. I en midlertidig periode, før dette lar seg gjennomføre, foreslås signalregulering med kun ett kjørefelt på en kortere strekning. Dette gir muligheter for bedre fremkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter. I denne perioden blir fremkommeligheten noe redusert for biltrafikken men trafikkmengdene er relativt lav i dette punktet slikt at tiltaket er vurdert å gi tilstrekkelig kapasitet uten store forsinkelser. Løsningen må avklares med Statens vegvesen. Det legges opp til at det kan etableres idrettshall i tilknytning til idrettsanlegget. Aktiviteter i idrettshall genererer trafikk og det er lagt til rette for gode gang- og sykkelforbindelser til og fra anlegget samt løsning for bilparkering. Behovet for parkering vil mest sannsynlig være størst på kveld og helger og det forutsettes sambruk av parkering med andre formål i

94 Sentrumsplan Hommelvik 91 Hommelvik sentrum. Noe parkering finnes i direkte tilknytning til idrettshall og skole, på lengre sikt fortrinnsvis under bakken. Det ble gjennom Mulighetsstudie for veg og jernbane utarbeidet et forslag til ny adkomst direkte fra fylkesvegen. Denne er av ulike årsaker, bl.a. økonomi, ikke lagt inn i planforslaget. Dersom dobbeltspor for jernbane blir etablert i tråd med mulighetsstudien, kan direkte adkomst til Djupvasskaia etableres direkte fra fylkesvegen. Ny adkomst vil kunne redusere trafikken langs med Jernbanen på nordsiden og gi korte forbindelse ut til Malvikvegen, noe som være en stor fordel for utvikling av Moan og Sandfjæra samt stor avlastning i vegnettet Regulering av parkering i Hommelvik sentrum Parkering i Hommelvik er i dag ikke avgiftsbelagt. Det i er imidlertid et problem at parkeringsplassene i sentrum i stor grad blir brukt som arbeidsplassparkering og parkering for dagpendlere, noe som medfører at kundene/ besøkende til sentrum får et dårligere parkeringstilbud. Dette kan i verste fall medføre at næringsvirksomheten i sentrum mister konkurransekraft i forhold til andre, mer tilgengelige områder, f.eks. Sveberg, Stjørdal og Trondheim. For å unngå slike negative konsekvenser anbefales det at det innføres tidsbegrenset parkering i sentrumsområdet, slik at arbeidsplassparkeringen kan henvises til parkeringsplasser utenfor de meste sentrale deler av Hommelvik, fortrinnsvis på nordsiden av jernbanen og på parkering ved busslomme i øst. Det vurderes å være god parkeringsdekning for offentlig parkering i Hommelvik sentrum i planforslaget. Innfartsparkering vurderes å være godt ivaretatt med Plankbærertomta og p- hus på Moan, samt bussparkering i øst. Det er noe knapphet på private plasser, men frikjøpsordning kan bidra positivt. Dette er under arbeid. Redusert tilgang på parkeringsplasser kan bidra til at korte turer gjøres med sykkel eller til fots, noe som er positivt for miljø og helse. Det kan på lengre sikt bidra til mer miljøvennlig transportformer og en mer bærekraftig utvikling, og dette er i tråd med målsettingene for planarbeidet. Parkeringsstrategi: For å kunne bevare og videreutvikle Hommelvik sentrum som et levende og attraktiv bysentrum bør kommunen innføre en aktiv parkeringsstrategi, bl.a. med tidsbegrensning. Parkeringsadgangen i offentlige gater skal reguleres for å sikre tilgjengeligheten for prioriterte grupper som besøkende og forflytningshemmede Kollektivtrafikk Kollektivtilbud og knutepunkt (buss og tog med park&ride) er ivaretatt i planforslaget. Videre utvikling av stasjonsområdet vil inngå i Jernbaneverkets planer for dobbeltspor. Planforslaget medfører at antall beboere øker i Hommelvik som gir grunnlag for at kollektivtrafikken kan øke i området. Planforslaget påvirker ikke direkte rutetilbudet, men vil kunne medføre at frekvensen kan økes som følge av økt etterspørsel. Det er ivaretatt at frekvensen av buss kan øke i Hommelvik sammenlignet med i dag samt tilrettelegging for at busser kan snu/regulere på Solbakken/Hommelvik sjøside. Behovet for antall parkeringsplasser for kollektivanlegget er vanskelig å forutse og er avhengig av flere faktorer. Det er per i dag kjent at reisende til Trondheim fra Stjørdal parkerer i Hommelvik pga. tilgang på parkering og gjeldene takstsystem. Behovet er i realiteten derfor egentlig mindre lokalt, men det er vanskelig å styre hvor folk velger å parkere. Endringer av takster kan påvirke dagens praksis (endret behov). Frekvensen er også høyere fra Hommelvik (rute 38) enn fra Stjørdal. Økt frekvens fra Nord-Trøndelag til

95 Sentrumsplan Hommelvik 92 Trondheim og økning i antallet parkeringsplasser på innfartsparkeringer vil kunne påvirke behovet for innfartsparkering i Hommelvik. Anlegget som planlegges på Moan-Sandfjæra (maks.150 plasser) og ved krysset Malvikvegen/rampe til E6 (ca. 70 plasser) i øst vil være et godt tilbud for de som velger bussen. Avstanden kan virke lang sammenlignet med i dag for de som skal med toget og som dagpendler, men noen minutters gange vil fremme folkehelse. Et nærmere tilbud er parkeringsplassen på Plankbærertomta med 28 plasser. Planforslaget legger til rette for god kapasitet på innfartsparkeringen. Hvor stor kapasitet som faktisk bygges ut avhenger av størrelsen på P-huset på Moan. P-huset bør bygges ut i byggetrinn tilpasset det faktiske behovet. Parkering i utkanten av sentrum vil også bety at unødvendig biltrafikk unngås i sentrumskjernen, noe som er positivt Virkning for jernbane Planforslaget vurderes å være i tråd med avklaringer gjort i prosessen, og tar hensyn til de foreløpige planer som foreligger for dobbeltspor. Det er gjennom prosessen med mulighetsstudie for veg og jernbane avklart mulige framtidige løsninger for veg og jernbane i Hommelvik sentrum. Konkret hvordan kryssing over/ under spor skal skje i forbindelse med stasjonsområdet er mer uavklart i planforslaget enn i gjeldende reguleringsplan for Moan og Sandfjæra. Gjeldende Reguleringsplan for Moan og Sandfjæra viser en helt konkret løsning mellom stasjonsområdet og Cafe Rampa. Planforslaget for områderegulering Hommelvik sentrum åpner for en fortsatt mulighet til å vurdere ulike løsninger for kryssing, og gir mulighet for å se på dette i forbindelse med en helhetlig utvikling av stasjonsområdet i Hommelvik. Jernbanetraseen gjennom planområdet ligger på sandavsetninger og delvis fyllmasser. Eventuelle utbyggingsprosjekter kan medføre endringer i grunnvannsnivå, som sammen med økt overvannsavrenning kan gi økt erosjonsfare og dermed endrede stabilitetsforhold. Dokumentasjonskrav i reguleringsbestemmelsene vedrørende geotekniske forhold og erosjon skal sikre at hensynet til jernbanens stabilitet ivaretas. Sikringssone rundt jernbanetunnel inkludert kulvert for tunnelportal/ jernbane skal sikre Jernbaneverkets interesser i dette området. 9.6 Tjenesteyting, inkl. skole og barnehagekapasitet Helse Den planlagte utbyggingen av Hommelvik- og Vikhammer helsetun er ment å dekke behovet for sykehjemsplasser fram til Det er estimert et behov for 45 nye sykehjemsplasser i perioden s enhet for helse og omsorg har ikke meldt inn noe behov inn i sentrumsplanarbeidet utover det som allerede ligger I HOBOS. Det vil være uhensiktsmessig å spre sykehjemsarealer på flere steder i Hommelvik. Hvis kapasiteten skal økes, bør dette samles på/i tilknytning til eksisterende anlegg (HOBOS). Omsorgsboliger bør etableres i tilknytning til dette. HOBOS utbyggingen ligger utenfor planområdet, og det legges ikke opp til ytterligere arealer for omsorgsboliger eller sykehjem i planforslaget.

96 Sentrumsplan Hommelvik 93 Eksisterende helseformål og omsorgsboliger utenfor planområdet forutsettes videreført. Planforslaget tilrettelegger ikke for ytterligere areal til helseformål, men det åpnes opp for etablering av større og mindre boenheter i sentrum, som kan være egnet for denne gruppen. Skole Også antall innbyggere i grunnskolealder vil øke mye de kommende årene. Fram til år 2030 vil antall barneskoleelever øke med ca. 250 elever, som tilsvarer en ny barneskole. Dette gjelder imidlertid for som helhet. Antall ungdomsskoleelever i kommunen vil øke med ca. 37 elever. Antall barn i barnehagealder er antatt å øke med ca. 150 fram til år Folks preferanser styrer tilflytting og fraflytting. Det vil derfor være vanskelig å forutsi hvilke områder som vil få økt press på ulike tjenester, både innenfor kommunen og innenfor de ulike deler av planområdet. Det kan antas at beboere i småhusområdene sør for sentrum vil ønske å flytte over til leiligheter i sentrum, og at det kan komme barnefamilier i småhusområdene. Tilrettelegging for mange boliger i sentrum vil sannsynligvis medføre en økning av antall skolebarn i sentrum. Arealet for skoleutvidelse utgjør en naturlig utvidelse av skoleområdet og har god kontakt med overordnet grønnstruktur. Arealet er i tillegg godt plassert med hensyn til trafikk og støy og tilgjengelighet til friområder. Det ligger til rette for at friområder og idrettsarealer kan sees i sammenheng med bruken av uteområdene, og løsningen vurderes som tilstrekkelig. Det skal bygges ny ungdomsskole innenfor dagens regulerte skoleareal (Hommelvik ungdomsskole). Planen ivaretar dette med at dagens undervisningsformål videreføres i planforslaget. Skolekontoret har meldt at de greier seg innenfor areal som fra før er avsatt til ungdomsskole for en ny ungdomsskole. Det er ut fra denne tilbakemeldingen ikke vurdert nærmere behov for andre arealer. Det kreves detaljplan for utvidelse av skolen. Det må i senere faser avklares om det går an å få innpasset ny eller midlertidig ungdomsskole på eksisterende skoletomt mens den eksisterende skolen står. Detaljer rundt dette og plan for ulike byggetrinn blir en del av prosjekteringsarbeidet knyttet til utbygging av skolen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har angitt deler av skoletomta til prognoseområde for hittil ukjente automatisk fredede kulturminner, men mener at potensialet for funn er lite. De aktuelle arealene bør opprettholdes som grøntområder for skolen og som buffer mot boligbebyggelsen bak. Adkomst bør skje fra øst og vest i nordre del av området. Det kan være aktuelt å finne annen lokalisering for skolevirksomheten i byggeperioden, fortrinnsvis i sentrumsområdet. Dette har ikke vært del av dette planarbeidet. Ytterligere utvidelser av undervisningsformålet utover disse to områdene er ikke ansett som nødvendig. Barnehage Befolkningsprognoser tilsier en stor økning av barn i barnehagealder. Flere boliger i sentrum tilsier også flere barnehageplasser. Det er tidligere skissert at når ny barnehage på Sandfjæra bygges ut, kan Hommelvik barnehage legges ned. Ut fra kommunens vurderinger vil barnehagekapasiteten være tilstrekkelig. har konkludert med at ny planlagt barnehage på Sandfjæra og eksisterende Hommelvik barnehage (5 avdelinger) i Reidar Jenssen gate 9 skal videreføres, og at disse to videreføres i planforslaget. Det tilrettelegges ikke for nye arealer til barnehage innenfor planområdet. Planforslaget ivaretar opprettholdelse av kapasitet for Hommelvik barnehage.

97 Sentrumsplan Hommelvik 94 Rådhus/ servicebygg Rådhus og servicebygg får en synlig og attraktiv lokalisering nær torget, kollektivknutepunkt og offentlige parkeringsplasser. Nytt servicebygg lokaliseres på nabotomten til eksisterende rådhus, nær øvrige offentlige tjenester. Lokaliseringen gir god nærhet mellom funksjonene, og god tilgjengelighet for brukere av tjenestene. Ved denne lokaliseringen kan øvrige felt som er avsatt til offentlig service frigis til andre formål, f. eks bolig og næring. Kulturhus og idrett Nytt kulturhus på Mogjerdet ble åpnet 1. des. 2014,. Idrettshall kan bygges inne på arealer som allerede disponeres til idrett. Dette kompletterer idrettsanlegget med en funksjon som er etterlyst. Beliggenheten er sentral, og umiddelbar nærhet til skolene kan gi idrettshallen en god bruksfrekvens gjennom døgnet. Annet Det må, både ut fra befolkningsprognosene og tilrettelegging for økt boligbygging i sentrumskjernen i planforslaget, forventes et økt press på ulike tjenester og tilbud i kommunen. Økningen vil skje gradvis og over tid, og dette gir kommunen mulighet til å innrette og tilpasse tilbudene fortløpende etter etterspørselen. 9.7 Virkning for boligbygging Befolkningsprognoser for, viser at befolkningen vil øke med ca innbyggere hvert 5. år fram mot Det er antatt at det vil komme en «eldrebølge» etter Fra 2020 til 2030 vil antall innbyggere over 80 år øke med ca. 320 personer, og videre en økning på 239 personer fram til Også antall innbyggere i grunnskolealder vil øke mye de kommende årene. Fram til 2030 vil antall barneskoleelever øke med 253. Antall ungdomsskoleelever vil øke med 37. Antall barn i barnehagealder vil øke med 148 fram til år Sammen forteller dette om et nåtidig og framtidig behov for varierte boliger. Først og fremst vil det være behov for større boenheter for barnefamilier og mindre boenheter (tilgjengelig boenhet) til den eldre generasjon. Boligarealene i planen tilsvarer ca. 220 boenheter på nordsiden og ca boliger på sørsiden av jernbanen, antallet er avhengig av leilighetsstørrelser. Dette vil si en økning på ca boenheter på nordsiden av jernbanen og ca på sørsiden av jernbanen ut fra tidligere planer og anslag. Det ligger en fleksibilitet i planen, som gjør at fordelingen mellom boliger og andre formål i kombinertområdene kan bli annerledes. Dersom andelen forretninger og kontor øker, vil boligandelen gå tilsvarende ned. Planforslaget tilrettelegger for en økt boligandel i sentrum og at det skal være et godt og variert tilbud av boliger i Hommelvik, noe som er i tråd med målsettingene for planarbeidet og ønsket om Hommelvik som et levende tettsted. 9.8 Virkning for næringsareal For å unngå at handelsvirksomheten flytter ut av sentrum er det ønskelig å ha tilgjengelig handelsareal i sentrumsområdet som både i størrelse og kvalitet tilfredsstiller etterspørselen etter handelsareal. Dette gir også arbeidsplasser lokalt, som mange ønsker seg jfr LEV-VEL raporten.

98 Sentrumsplan Hommelvik 95 Planforslaget viser en ca. tilsvarende arealtilgang for næring som i gjeldende planer. Det blir en marginal reduksjon på ca m2 på sørsiden og en økning på ca m2 på nordsiden til sammen ca m2 reduksjon av handelsareal i sentrumskjernen, dersom kun 1. etasje benyttes til næring. Reduksjonen kommer til fordel for flere boliger, sammenlignet med antatt fordeling i gjeldende planer. Det blir også en reduksjon av arealer til kultur/ idrett og kontor/ tjenesteyting i sentrumskjernen, hovedsakelig på grunn av at 7700 m2 areal til idrett og kultur på nordsiden omdisponeres til bolig. Dette kan gjøres da det er bestemt bygget kulturhus på Mogjerdet utenfor planområdet, og idrettshall etableres innenfor areal avsatt til idrettsformål (inngår ikke i arealoversikt for sentrumskjernen, da det ligger utenfor planområdet). Den reelle tilgangen på næringsarealer og arealer for kontor og tjenesteyting vil ikke gå ned i planforslaget. Bestemmelsene legger opp til en stor fleksibilitet i andelen næring/ forretning innenfor hvert felt, men det er et krav at minimum 1. etasje skal være utadrettede funksjoner. Det er dette minimumsanslaget som er lagt til grunn i arealregnskapet. Bestemmelsene er utformet slik at det er stor fleksibilitet i fordeling, derfor kan andelen næring økes vesentlig, dersom det er behov for det, ved at flere etasjer benyttes til næring. Boligandelen vil da gå ned. Det er primært vektlagt å tilby publikumsrettet handelsareal i sentrum, men det er også anledning til å etablere kontorer og tjenesteyting innenfor kombinertområdene i sentrumskjernen i planforslaget. Etablering av flere boliger i sentrum vil øke etterspørselen etter varer og tjenester. Nye torgarealer med kvalitet i sentrumsområdene, god tilgjengelighet og etablering av offentlige parkeringsplasser nært handelsområdene vil også være et pluss for næringslivet. Planforslaget tilrettelegger for at en næringsutvikling i Hommelvik som er i tråd med målsettingene for planarbeidet og ønsket om Hommelvik som et levende tettsted. På grunn av den lave etterspørselen etter nytt handelsareal er det en reell fare for at etablering av nye butikker utenfor de meste sentrale deler av Hommelvik sentrum vil føre til tomme butikklokaler i sentrum. Planen legger til rette for en videreføring og tydeliggjøring av det grepet som opprinnelig ble gjort da man ikke la til rette for plasskrevende handel i sentrum (kdp), og ikke å tillate publikumsrettet forretning/ dagligvarehandel på Sandfjæra (reguleringsplan). Det anbefales å styre konsekvent etter dette prinsippet framover, for å få rett type virksomhet til rett sted i Hommelvik sentrum, for at Hommelvik skal utvikle seg til et levende sentrum. Det bør nevnes at planen åpner for etablering av detaljhandel/ dagligvareforretning på Liavegen 2A BKB18, noe som ikke er i tråd med dette hovedprinsippet. Detaljhandel i dette området kan føre til en todeling av sentrum og dermed mindre interesse for å etablere bedrifter i det gamle handelssenteret. Handelsområdet vil få en utstrekning på omtrent 1,1 km og med dette kan bilbruk og belastning på parkeringsplasser øke. Liavegen 2A kan innenfor egen tomt gi handelsaktivitet nok til å bidra til todeling av sentrum. Etablering av detaljhandel og andre kunde- og arbeidsplassintensive bedrifter på Liavegen 2A, kan bidra til å dra aktivitet ut fra det historiske sentrumsområdet. Det vil likevel ligge mer sentralt til i tilknytning til det historiske sentrum enn om ny virksomhet ble lokalisert til handelsområdet på Sveberg. Liavegen 2A kan også gi plass for butikker som krever større arealer enn det som er mulig inne i den tette strukturen inne i sentrumskjernen. Slik sett er det en bedre for utviklingen av Hommelvik som levende sentrum i Malvik at det etableres mer virksomhet i og i nær tilknytning til Hommelvik sentrum enn på Sveberg. Ved å åpne for bolig- og detaljhandelsfunksjoner på BKB18, medfører det at relokalisering av trelastforretning ved skolen ikke inngår naturlig i dette arealet, og trelasthandel må dermed relokaliseres utenfor planområdet ved videre utvikling av barneskolen.

99 Sentrumsplan Hommelvik 9.9 Teknisk infrastruktur Vann og avløp 96 Figur 67: Illustrasjonsplan for VA, denne følger også som vedlegg. Vann Hovedledning gjennom utbyggingsområdet kobles til eksisterende hovedledning ved Malvikvegen vest for sentrum, i pkt. A. I motsatt ende kobles ledningen til vannledningsnettet for Hommelvik Sjøside, i pkt. F. Gjennom utbyggingsområdet følger vannledningen gangvegene mellom bygningene og sjøen. Det foreligger ikke spesielle ønsker om tiltak på vannledningsnettet i sentrum. Imidlertid, i følge planforslaget, skal det legges en bred gangkulvert under jernbanelinja som forbinder sentrum med de nye utbyggingsområdene. Dette åpner for enkelt å kunne koble vannledningsnettet i sentrum til den nye hovedvannledningen gjennom utbyggingsområdet, strekning C - O. Dette vil på en relativt enkel og rimelig måte bidra til både å øke forsyningssikkerheten og kapasiteten. Hovedvannledningen gjennom Hommelvik sentrum er også overføringsledning til høyereliggende forsyningsområder øst for sentrum. For å unngå trykkøkning med pumpestasjon, for forsyning av disse områder, føres vannet med høyt trykk gjennom sentrum, høyer enn PN10. Fordelingsnettet i sentrum er koblet til denne ledningen uten trykkreduksjon. Følgelig er det relativt høyt trykk på hele ledningsnettet i sentrum. Det vil alltid være noe lekkasjer på et vannledningsnett. Med det høye trykket vil vanntapet ved

100 Sentrumsplan Hommelvik 97 lekkasjer bli høyere enn ved et normalt trykk. En må også påregne at lekkasjer lettere oppstår når trykket er stort og at en lekkasje kan raskere forverre seg. Det høye trykket vil også føre til mer omfattende bruk av reduksjonsventiler hos forbrukerne. Det synes derfor ønskelig å kunne redusere trykket i sentrum. Vannforsyningen til de nye byggeområdene mellom jernbanen og sjøen vil skje via vannledning som forbinder eksisterende hovedvannledning vest for sentrum, pkt. A, med hovedledningen til Hommelvik Sjøside, pkt. F. Ut over å forsyne de nye byggeområdene kan ovennevnte ledning også vurderes benyttet som høytrykks overføringsledning mellom vest og øst. Fra denne ledningen foretas tilkobling til det øvrige vannledningsnettet i 2 til 4 punkter, via reduksjonsventiler. Monteres i tillegg reduksjonsventiler i eksisterende hovedvannledning vest og øst for sentrum, vil forsyningsnettet i Hommelvik sentrum kunne få normale trykkforhold. I de nye utbyggingsområdene må en legge med en lavtrykks fordelingsledning sammen med høytrykksledningen. Hvis ikke hovedledningen til Hommelvik Sjøside er egnet for formålet, kan den nye ledningen forlenges og tilkobles eksisterende hovedvannledning i pkt. I. Avløp Det er ikke signalisert behov for vesentlige tiltak på avløpsnettet i sentrum. Imidlertid kan det på grunn av fortetting få øket areal med tette flater. Det vil igjen bevirke økt belastning på overvannsledningene. Som hovedprinsipp tenkes dette løst ved infiltrasjon og/eller fordrøyning på egen grunn. Imidlertid kan det i enkelte tilfeller bli vanskelig å finne arealer til slike formål når det skjer en fortetting. Arealer benyttet til fordrøyningsanlegg får gjerne redusert bruksverdi da de normalt ikke kan bebygges. Fordrøyningsanlegg er også relativt kostbare og vil kreve både drift og vedlikehold. Imidlertid er en i Hommelvik sentrum så heldig at det er kort veg til resipientene, Homla og sjøen. Må en iverksette tiltak for å ta hånd om økte overvannsmengder er det viktig også å vurdere økning i ledningskapasiteten og holde dette opp mot kostnader og ulemper med bygging og bruk av fordrøyningsanlegg. Det kan være aktuelt å gjennomføre ett konkret tiltak i sentrum, i forbindelse med bygging av ny skole. Lengst sør på skoletomta ligger en Ø 1200 mm overvannskulvert, strekning P Q. Byggearbeidene kan betinge at denne legges om, midlertidig eller permanent. Hva som blir den endelige løsningen vil være avhengig av skolens bruk av arealet. I de nye utbyggingsområdene mellom jernbanen og sjøen legges spill- og overvannsledninger sammen med vannledningen i gangvegene mellom bygningene og sjøen, strekning B E. Overvannet føres til sjøen ved pkt. M. Spillvannet må pumpes ut av området. Spillvannspumpestasjon ved pkt. D. Det legges spillvannspumpeledning sammen med de øvrige ledningene og vannledning fram til ledningsnettet for Hommelvik Sjøside i pkt. F. To eksisterende fellesledninger fører under jernbanelinjene til sjøen, strekninger S T og U V. Disse ledningene omklassifiseres til overvannsledninger og kobles til overvannsledning i gangvegen, pkt. R. På nordsiden av jernbanen kommer disse i konflikt med ny bebyggelse. Ledningene må derfor omlegges til nye traseer på strekningene R- S og R U. I forbindelse med fortetting av bebyggelsen i sentrum på sørsiden av jernbanen/miljøgata må en forvente en økning i overvannsmengdene. Det kan derfor bli behov for større kapasitet på overvannssystemet, ved fordrøyning eller på annen måte. Ved utbygging nord for jernbanen forutsettes det bygget en bred gangkulvert under jernbanelinjene. Som for vannledningen, nevnt ovenfor, åpner dette for en kort og enkel forbindelse til sjøen med en overvannsledning, strekning N C M.

101 Sentrumsplan Hommelvik 98 De nye byggeområdene ved sjøen betinger bygging av ny spillvannspumpestasjon, pkt. D. Via den brede gangkulverten under jernbanelinje vil det være enkelt å forbinde eksisterende spillvannspumpestasjon, pkt. N, med den nye pumpestasjonen via en selvfallsledning, N-C- D. Dvs. at eksisterende spillvannspumpestasjon kan nedlegges. Dette må påregnes å gi følgende fordeler: Redusert energiforbruk ved kortere og enklere pumpeledning Redusert drift og vedlikehold ved å få en pumpestasjon mindre å drifte Eksisterende stasjon har muligens en ugunstig plassering ved den framtidige gangkulverten Bli kvitt eventuelle andre ulemper med eksisterende pumpestasjon Spillvannet forutsettes ført via spillvannssystemet i Hommelvik Sjøside. Om dette systemet ikke har tilstrekkelig kapasitet kan en vurdere legge ny pumpeledning fram til pkt. G og pumpe inn på trykkledning fra eksisterende spillvannspumpestasjon K, eller forlenge ny pumpeledning til selvfallsledning i H. Har heller ikke selvfallsledningen H-J tilstrekkelig kapasitet kan en også vurdere å legge ny ledning på denne strekningen. På strekningen F I kan ny spillvannsledning legges i felles grøft med eventuell ny høytrykks vannledning nevnt ovenfor. Spillvannsrenseanlegg plasseres nordøst for Hommelvik sentrum (2 alternativer) Renovasjon Planen legger til rette for innføring av nedgravd renovasjonssystem i Hommelvik, og gir føringer for dette Energikilder Krav til energiforsyningen i nye bygg reguleres av byggeforskriftene TEK10. TEK10 gjelder også ved hovedombygging eller utskifting av hele eller en vesentlig del av varmesystemet. Videre sier Klimaforliket (2012) at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Det tilbys relativt stor investeringsstøtte til utbygging av eller omlegging til fornybare energikilder gjennom Enova. De aller fleste husene i planområdet har utelukkende elektrisk varme/ ved/ olje og kostnadene ved omlegging til annet system vil være betydelige. I reguleringsbestemmelsene stilles det ut fra dette ikke krav til etablering av vannbåren varmesystem ved oppføring av nye bygg, men det bør oppfordres og legges mest mulig til rette for vannbåren varme i og med at dette gir de mest fleksible løsninger med hensyn til oppvarming. Nedenfor er det listet opp aktuelle alternative energiløsninger til elektrisitet hvor det er tatt hensyn til geografiske og geologiske forhold i planområdet, samt andre planer for utbygging av infrastruktur, som kan vurderes i senere faser.

102 Sentrumsplan Hommelvik 99 Varmepumpeløsninger: o Sjøvann. Med en beliggenhet ut mot fjorden er sjøvann en aktuell energikilde. o o o o Avløpsvann fra kloakkrenseanlegget. Energimengdene fra avløpsvannet er usikre, men kan beregnes fra temperaturmålinger på avløpsvannet gjennom fyringssesongen. Grunnvarme direkte bruk med varmeveksling av oppumpet grunnvann: Store deler av planområdet ligger på Homlas delta ut mot fjorden. Her er det kartlagt opptil 20 m sand og grus hvor det kan være muligheter for betydelige uttak av grunnvann, men dette må eventuelt kartlegges nærmere med hydrogeologiske undersøkelser. Grunnvarme fjellbrønner med lukket kollektor: Dette er mulig i hele planområdet, men sentralt i planområdet kan stor løsmassemektighet gi økte investeringskostnader for energibrønner i fjell. Hommelvik helsetun er i ferd med å bygge et grunnvarmeanlegg basert på denne løsningen. Luft: Generelt for luftbaserte varmepumper er lavere virkningsgrad enn tilsvarende vann-vann varmepumper der varmekilden har høyere temperatur gjennom fyringssesongen. Lavere investeringskostnader gjør løsningen aktuell, særlig luft til luft varmepumper for boliger uten vannbåren varme. Luft-vann varmepumper omfatter i tillegg til romoppvarming, oppvarming av tappevann. Muligheter knyttet til bioenergi er enten et biobrenselanlegg eller et biogassanlegg tilknyttet det nye kloakkrenseanlegget. Begge løsningene må eventuelt utredes videre. Bruk av solfangere er en løsning for alle typer bygg, og gjerne bygg med høyt varmtvannsbehov. Solvarme i kombinasjon med grunnvarme en mulig kombinasjonsløsning. Det er ikke fjernvarme eller planer om fjernvarme innen planområdet i dag. Flere av de foreslåtte energiløsningene kan benyttes ved en eventuell utbygging av fjernvarme. Dette gjelder særlig varmepumpeløsninger basert på sjøvann, avløpsvann eller grunnvarme, samt bioenergi. Det kan senere gjennomføres en egen energiutredning for Hommelvik der de aktuelle energiløsningene utredes nærmere. Dette vil være et fremtidsrettet tiltak som vil bidra til økt bruk av miljøvennlige energikilder og riktig valg av energikilder ut fra infrastruktur og naturgitte forutsetninger.

103 Sentrumsplan Hommelvik Risiko og sårbarhet Planforslaget medfører ikke særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til følgende forhold, som omtales i de påfølgende kapitler: Grunnforhold Kvikkleire Forurenset grunn Naturvern og vassdragsområder Nyere tids kulturminner/miljø Støy- og luftforurensning Høyspenning Trafikk og trafikksikkerhet Havnivåstigning og flom Stormflo Grunnforhold Det er ikke utført geotekniske vurderinger av områdestabiliteten i Hommelvik sentrum som del av planarbeidet. Det er imidlertid utført flere grunnundersøkelser innenfor deler av planområdet tidligere. har sammenstilt et notat som er benyttet som grunnlagsinformasjon for ROS-analysen. Tidligere undersøkelser gir ingen indikasjon på forekomst av kvikkleire innenfor planområdet, men det er påtruffet kvikkleire i forbindelse med graving like utenfor planområdet, bl.a ved boring av energibrønner til HOBOS. De utførte vurderinger er av generell karakter og det vil i forbindelse med framtidige byggetiltak være behov for ytterligere vurderinger. Reguleringsbestemmelsene skal sikre at slik vurdering er utført før igangsettingstillatelse kan gis innenfor hele planområdet. Av rapporten skal det også framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging, sikring og/ eller behov for tiltak i byggeperioden. Det er gjennom gravearbeider og geotekniske undersøkelser avdekket et kvikkleireområde utenfor selve planområdet (nordøst for Korntrøberget). Et eventuelt utløpsområde for kvikkleireskred vil berøre deler av planområdet. For å signalisere at spesielle hensyn må tas i forbindelse med framtidig arealbruk og tiltak innenfor sonen ble derfor det aktuelle arealet regulert som faresone på plankartet som ble lagt ut til 1. gangs behandling og høring. Det er etter høringsperioden gjennomført nye geotekniske undersøkelser av kvikkleiresonen opp mot Lia øst i Hommelvik (Rambøll 2015). Undersøkelsene konkluderte med middels faregradsklasse og risikoklasse 3 (lav risiko) og en sikkerhetsfaktor mot utrasing på over 1,4 som er over kravet gitt av NVE. Det er ikke gjort nye vurderinger av utløpssonen i rapporten. Vi anbefaler derfor å beholde hensynssone H310 for Ras- og skredfare. En omgjøring av bestemmelsene for sonen vil kreve en særskilt geoteknisk vurdering av utløpssonen for mulig kvikkleireskred. I «skrednett» er det ikke kartlagt områder innenfor planområdet med fare for jord/flomskred eller steinsprang. Dette utelukker ikke at slike hendelser kan inntreffe. Mange steder innenfor planområdet ligger like under bratte fjellskrenter og skråninger med løsmasser. Før utbygging i slike områder må faren for slike typer skred vurderes nærmere og om nødvendig kartlegges i detalj av geotekniker. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene.

104 Sentrumsplan Hommelvik Forurenset grunn har registrert forurenset grunn innenfor planområdet. På området Nygården og omegn er det gjenværende forurensede masser. Det er gjennomført miljøtekniske undersøkelser av grunnen, og i 2011 ble det gjennomført miljøsanering hvor de mest forurensede massene ble fjernet. I kart over gjenværende masser nedenfor, er det vist forurensningstilstand i gjenværende masser under topplaget. Topplaget på området består av rene masser i en tykkelse som varierer mellom 0,2 1 meter på ulike deler av området. I etterkant av oppryddingen er det satt krav om overvåkning av spredning av forurensning fra området. Forurenset grunn kan påtreffes innenfor planområdet da området har vært i aktiv bruk som sentrums- og næringsområde gjennom mange år, også i områder der det tidligere ikke er påvist forurenset grunn. Der det er sannsynlig å anta at det er forurenset grunn, skal det kreves undersøkelser før det kan gis igangsettingstillatelse, for graving eller disponering av masse. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten. Foreløpig vet man at Moan-området ikke er tilstrekkelig undersøkt i forhold til grunnforurensning. Dette bør gjøres med tanke på den virksomhet/aktivitet som har pågått i området. har vurdert at det ikke er behov for kartlegging i forbindelse med denne reguleringsplanprosessen. Dersom slike masser likevel påtreffes, må disse behandles i henhold til Forurensningsforskriften. Det anbefales at det utarbeides en Tiltaksplan for behandling av forurensede masser i detaljfasen. Nødvendige miljøtekniske undersøkelser med hensyn til eventuelt forurenset grunn forventes å bli fulgt opp i tråd med bestemmelser for områdeplanen og i det videre arbeidet med prosjektering, byggesøknader, og utbygging. Figur 68: kart, oversikt gjenliggende masser på Nygården.

105 Sentrumsplan Hommelvik Naturvern og vassdragsområder I arbeidet med områdereguleringen har man forholdt seg til informasjonen i Naturbase. Planarbeidet er så langt det er kjent basert på den best tilgjengelige kunnskap om naturmangfoldet i området. Planforslaget anses ikke å få vesentlige negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml 4 og 5). Den samlede belastningen for økosystemet vil ikke øke nevneverdig (nml 10) som følge av planforslaget, sammenlignet med gjeldende planer. Homlavassdraget, vassdragsplaner og sårbar fauna Planforslaget får ingen nevneverdige konsekvenser for Homlavassdraget sammenlignet med gjeldende planer, men det kan bli noe mer ferdsel i naturområdene. Vassdragsområder, Sårbar fauna, Naturtyper Hommelvikbukta er registrert som lokalt viktig kyst/havstrandsområde med naturtype Sanddyne. Naturtypen er vurdert i forbindelse med tidligere planarbeid for Hommelvik sjøside og hører i dag inn under regulert friområde. Formålet videreføres i områdereguleringsplan for Hommelvik sentrum. Eventuelle byggetiltak skal vurderes i forhold til naturmangfoldlovens (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jf. 7. Planforslaget gir ikke direkte innvirkning på forekomstene av ålegras ved småbåthavna eller naturtype sanddyne ved stranda, men inngrep kan bli aktuelt ved detaljering av løsninger i senere faser. I hvor stor grad sanddyne ved stranden faktisk blir berørt er avhengig av detaljutforming i dette området, som må avklares i senere prosjektfaser i forbindelse med sikring av byggeområdene mot flo og bølgepåvirkning. Området framstår fragmentert og har kun lokal verdi. Det kan bli noe mer slitasje på naturområdene på grunn av økt ferdsel. Skoleutvidelse for barneskolen legges i område langs Homla, innenfor allerede utbygde områder for trelasthandel og verksted. Det vurderes at skoleformål med tilhørende grønne uteområder noe bedre ivaretar hensynet til elvekorridoren og naturverdier her, enn dagens arealbruk med forretning/ lager og verksted. Hensynet til naturmangfoldet og kravene om dette i naturmangfoldloven anses med dette å være i tilstrekkelig grad ivaretatt i planarbeidet. Planforslaget anses å ha små natur- og miljømessige konsekvenser. Ved detaljutforming av tiltak bør disse utformes slik at ålegras og sanddyner i strandsonen i størst mulig grad kan bevares Kulturminner og kulturmiljø Hommelvik har et særpreg som er søkt ivaretatt og videreutviklet i planforslaget. De viktigste kulturmiljøene er markert med hensynssone på plankart og har fått særskilte reguleringsbestemmelser slik at verneformålet ivaretas. To hus ved Malvikvegen har fått hensynssone, som ikke har det i gjeldende planer. Kulturminneverdiene som finnes innenfor det store planområdet har i hovedsak lokal verdi. Gammelløfta som vegfar videreføres. Brokarene etter gamle Hommelvik bru bevares som del av elvekorridoren. Planen fastholder gjennom bestemmelser og med støtte i estetisk veileder at ny bebyggelse må tilpasses de kulturhistoriske elementene på en slik måte at verdien ikke forringes eller forsvinner. Høyder, gesimslinje, variasjon, rytme og tilstrekkelig avstand er de viktigste faktorene her. Dette er tydeligere vektlagt i planforslaget enn i gjeldende planer.

106 Sentrumsplan Hommelvik 103 Kulturhistoriske verdier vest for sentrum er ikke omfattet av hensynssone i planen. Bebyggelsen ved Hallstadelva/Sollielva er et område som kan bli berørt av Jernbaneverkets planer for dobbeltspor og/ eller ny vegforbindelse til Sveberg. Virkningen for dette området vil avhenge av tiltakenes omfang, men er ikke del av dette planforslaget. Områdeplanen gir generelt positive virkninger for bevaring, og dermed bedre sikring, av kulturminner og kulturmiljøer sammenlignet med gjeldende plan. Kulturminnene anses som godt ivaretatt i fremtidig utvikling. I og med at eksakt plassering og utforming av forbindelse på tvers av jernbanen skal avklares i senere faser, må det i senere planfaser vurderes hvordan en slik forbindelse konkret vil påvirke kulturmiljøet i Hommelvik. Figur 69: Nytt torg ved rådhuset og gangstrøk fra torget mot kirka er et viktig element i planforslaget. Strukturen sikrer at kirka fortsatt får en sentral plass i sentrum, og bebyggelsens skala er tilpasset kulturmiljøet. Riving av to bygninger i Selbuveien vil imidlertid ha stor negativ virkning for det verdifulle kulturmiljøet langs Selbuveien (stor lokal verdi).

107 Sentrumsplan Hommelvik 104 Figur 70: Blå markering viser to bygg som må rives eller flyttes innenfor hensynssone bevaring. Flytting av bygningene til annet sted er et avbøtende tiltak som bør vurderes i videre prosess. Mulige automatisk fredete kulturminner og byggeavstand mot Hommelvik kirke må avklares som del av den videre planbehandlingen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har bl.a. angitt deler av ungdomsskoletomta og en gravhaug til prognoseområde for hittil ukjente automatisk fredede kulturminner. De fleste prognoseområdene er tenkt som friluftsområde eller fortsatt landbruk. Sør- Trøndelag fylkeskommune har gitt tilbakemelding om at de derfor avstår fra sjakting i disse områdene. Det samme gjelder arealet sør for ungdomsskolen, som er berørt av kabler og grøft for ledning. Det som gjenstår er å undersøke om den omtalte gravhaugen eksisterer. Hvis den er der fremdeles, må den reguleres inn som hensynssone D (båndlagt etter kulturminneloven). Illustrasjonene viser at ny bebyggelse i liten grad vil være fremtredende sett fra trehusbebyggelsen bak. Avbøtende tiltak kulturminner Avbøtende tiltak kan være at bygningene i Selbuvegen flyttes til annet sted på tomten, eller til annet sted i Hommelvik. Flytting av trehus er en tradisjon i Norge. En annen mulig løsning er at innsnevring og lysregulering gjøres permanent for å ta hensyn til kulturminnene. Dette vil redusere framkommeligheten noe.

108 Sentrumsplan Hommelvik 105 Figur 71: 3D illustrasjon Hommelvik kirke sett fra Johan Nygaardsvolds gate i sør (arbeidsmodell). Figur 72: 3D illustrasjon Hommelvik kirke sett fra Johan Nygaardsvolds gate/ Reidar Jenssens gate i sør (arbeidsmodell).

109 Sentrumsplan Hommelvik 106 Figur 73: 3D illustrasjon sett fra trehusbebyggelse i Maivegen sørøst for nytt rådhus (arbeidsmodell). Figur 74: 3D illustrasjon sett fra trehusbebyggelse i Movegen sørvest for nytt rådhus (arbeidsmodell).